Møteinnkalling. NB: Oppmøte: Skodje Samdrift (fellesfjøsen på Reitane) kl Orientering og omvisning ved Skodje Samdrift DA. (Ca.

Transkript

1 SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset / Skodje Samdrift Møtedato: Tid: NB: Oppmøte: Skodje Samdrift (fellesfjøsen på Reitane) kl Orientering og omvisning ved Skodje Samdrift DA. (Ca. 1 time) Oppstart på rådhuset kl Eventuelt forfall kan meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 24/13 13/296 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE /13 13/182 GNR. 16 BNR. 1 - KNUT SKAAR-OLSEN - NYDYRKING 26/13 13/67 KULTURMINNEPLAN FOR SKODJE KOMMUNE - VEDTAK OM OPPSTART AV PLANARBEID 27/13 13/94 ÅRSREKNESKAP OG ÅRSMELDING 2012 Skodje, 30. april 2013 Terje Vadset ordførar

2 Skodje kommune Formannskapet Sak 24/13 Sak nr.: Utval Møtedato 24/13 Formannskapet Arkivsak nr.:13/296 Arkiv: PERM formannskapet Sakshandsamar: Knut Berg GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Protokollen frå møte vert samrøystes godkjent.

3 Skodje kommune Formannskapet Sak 25/13 Sak nr.: Utval Møtedato 25/13 Formannskapet Arkivsak nr.:13/182 Arkiv: BGNR 16/001 Sakshandsamar: Frode Græsdal GNR. 16 BNR. 1 - KNUT SKAAR-OLSEN - NYDYRKING SAKSDOKUMENT: 1. Søknad om godkjenning av plan for nydyrking, skjema M-0160B 2. Oversiktskart gnr 16 bnr 1, M 1: Detaljkart dyrkingsområdet M 1: Kart som viser planlagt drenering 5. Tilleggsopplysningar frå søker Ikkje vedlagt: Boniteringskart M 1: 2129 Brev til Møre og Romsdal Fylke om evt. merknader til dyrkingsplanen Svar frå same v/kulturavdelinga ingen merknader (fornminne) Brev til fylkesmannen i Møre og Romsdal om evt. merknader Svar frå same v/ landbruksavdelinga ingen merknader Brev til Skodje kommune om evt. merknader til dyrkingsplanen Svar ikkje mottatt. SAKSOPPLYSNINGAR: Knut Skaar-Olsen har overtatt gnr 16 bnr 1 frå Leif Abelvik. Bruket har 140 daa dyrka jord og i underkant av 700 daa skog. Det er med i samdrift med melkeproduksjon. På eige bruk er det ikkje lenger melkeproduksjon, men blir halde om lag 70 ungdyr. Både til fòr og til areal for å spreie gjødsel har eigedomen for lite dyrka areal. Det blir søkt om løyve til å dyrke om lag 35 daa tidlegare udyrka jord fram til fulldyrka. Avgrensing av aktuelt område går fram av kart (vedlegg 2 og 3). Planlagt felt grenser i nord og vest mot fulldyrka jord. I sør mot nabogrense (myr) og i aust mot myr/ lavbonitets skog. Den sørlege delen av dyrkingsfeltet er vesentleg myrjord og i bonitetskart oppgitt å vere dyrkbar jord. Den nord - og nordaustlege delen av feltet er skrinn og grunnlendt med spreidd furuskog. For å få mest mulig plant område er det planlagt sprengt vekk ein del. Detaljplan for dette manglar. Søkaren er ein av 5 medlemar i samdrift med mjølkeproduksjon. I tillegg til kyr og kalvar som er plassert i fellesfjøs, er dyr plassert på nokre av medlemsbruka. På søkarbruket er det tale om ca 70 ungdyr av storfe. Samdriftsforma gjer at ein ikkje kan vurdere søkarbruket åleine m.o.t. trongen for tilleggsjord, men det blir oppgitt at bruket har for lite spreieareal i forhold til mengda av dyr frå samdrifta som er plassert på bruket. Det blir òg oppgitt at eigedomen ikkje har nok arealgrunnlag i forhold til melkekvota. Mangelen på areal er ikkje talfesta. Det blir i søknaden oppgitt at det ikkje er natur- eller kulturlandskapsverdiar i aktuelt område.

4 Sak 25/13 Det er i vedlegg til søknaden oppgitt at delar av aktuelt område er grunnlendt og at det difor er planar om å køyre til jordmassar frå byggetomter og vegtrasear i Skodje sentrum. Vidare at stein og røter er tenkt brukt for å fylle opp eit steinbrot. Kva omfang av tilkøyrde massar det er tale om er ikkje oppgitt. Det er lagt ved ein grov plan over korleis feltet er tenkt drenert. Det er eit krav at planar om nydyrking blir sendt på høyring til aktuelle statlege og regionale instansar. I dette tilfellet er søknaden sendt fylkesmannen og fylkeskommunen i tillegg til Skodje kommune. Frå fylkesmannen er det ikkje merknader til dyrkingsplanen, fylkeskommunen ved kulturavdelinga har heller ikkje merknader (fornminne). Frå Skodje kommune har vi ikkje fått svar. VURDERING: Oppdyrking av tidlegare udyrka areal kan utløyse søknadsplikt/ krav om avklaring i forhold til fleire lovverk. Landbruksforvaltninga har hand om det som ligg under jordlova. Det finst eiga forskrift om nydyrking. Den regulerer saksgangen og gir rammer for kva det kan bli gitt løyve til. I vurderinga skal kultur- og miljøverdiar slik som mellom anna landskapsbildet, kulturlandskap og viktige miljøverdiar settast opp mot det brukaren kan vinne ved å få dyrka opp arealet. Det er eit krav at dyrkinga blir vurdert opp mot naturmangfaldslova og dette må gå fram av vedtaket jf naturmangfaldslova 7. Dyrkingsfeltet er sjekka mot naturbase og går ikkje inn under kategoriar der som talar mot oppdyrking. I riksantikvaren sin kulturminnebase er det ikkje objekt i dette område. Fylkeskommunen, kulturavdelinga har ikkje merknader til oppdyrking slik det er søkt om. I forskrift om nydyrking er det lista opp som eit krav at søknaden blir vurdert etter naturmangfaldslova 7. Denne slår fast at vurdering etter lova sin 8 til 12 må skje før vedtak blir gjort. 8 tek for seg kunnskapsgrunnlaget i naturbase er det ikkje registrert spesielle miljøverdiar, heller ikkje frå fylkesmannen/ fylkeskommunen har det kome tilbakemelding om registrerte verdiar. 9 tek for seg føre var prinsippet Oppdyrking vil endre miljøet, men det er ikkje tale om nokon ny type inngrep. Dyrkinga vil skje inn til allereie oppdyrka område. 10 går på å vurdere den verknaden tiltaket vil ha på økosystemet. Det er tale om utviding av det allereie dyrka arealet i området. Den auka belastninga på økosystemet blir lita. 11 slår fast at kostnaden med å hindre eller avgrense miljøforringelse skal berast av tiltakshaver ( mulighet for unnatak ved urimelege utslag). 12 slår fast at for å unngå og avgrense skade på naturmangfald, skal det bli tatt utgangspunkt i driftsmåtar og teknikk som gir best samfunnsmessig resultat. Det dyrka arealet vil bli drive i samsvar med tilrådd driftsmåte for eng til slått og beite. Bruket er med i samdrift. Samdrifta har mykje leigejord. På søkarbruket er det plassert om lag 70 ungdyr. Det vil vere ei god løysing å få hauste mest mulig for og ha tilgang på jord for gjødselspreiing så nært bruket som mulig. Når bruket er med i ei samdrift er det ikkje så lett å talfeste den positive effekten av dyrkinga, men det er ikkje tvil om at den vil vere positiv. Berre det at behovet for transport av fòr og gjødsel etter offentleg veg blir redusert har i seg sjølv stor verdi. Press på dyrkajorda i Skodje kommune, nedbygging i sentrum og den korte avstanden mellom bruket og planlagt oppdyrka er moment som talar for løyve til frådeling. Det er ikkje laga detaljplan for grøftinga av di den vil avhenge av kva grunnforhold ein finn. I utgangspunktet er det tenkt å bruke steingrøfter. I utkanten av feltet mot aust og sør vil det bli laga open kanal. Det blir opplyst at stein og røter skal nyttast som fyllmasse i steinbrot. Røter bør ikkje brukast i slik fylling av di råtninga vil føre til stadige settingar i overflata i mange år framover.

5 Sak 25/13 I søknaden er det nemnt at det kan bli behov for noko sprenging. Det er ikkje lagt fram opplysningar om omfanget. Uansett vil det som angår sprenging falle utanfor denne saka. Søknad om sprenging er å rekne som vesentleg terrenginngrep, og må såleis handsamast etter bestemmelsane i plan- og bygningslova. Heimel for vedtaket er forskrift om nydyrking jf. jordlova. Søkaren er sjølv ansvarleg for å avklare om tiltaket krev løyve etter andre lover. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje formannskap gir med dette løyve til å fulldyrke opp om lag 35 daa tidlegare udyrka mark. Arealet si plassering er vist på kart (datert ) som følgjer saka. Søknaden er vurdert i forhold til naturmangfalslova 8-12 og det er ikkje funne tilhøve som talar mot løyve slik det er søkt. Søknad om vesentleg terrenginngrep skal handsamast i høve til plan- og bygningslova. Dette vedtaket kan påklagast til fylkesmannen i Møre og Romsdal innan 3 veker frå meldinga om vedtaket er motteke i samsvar med Forvaltningslova 28. Eventuell klage bør grunngjevast, og skal sendast Skodje kommune, 6260 Skodje, til førebuande handsaming. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL: Knut Skaar-Olsen, Kjenneveien 69, 1470 Lørenskog

6

7

8

9

10

11

12 Skodje kommune Formannskapet Sak 26/13 Arkivsak nr.:13/67 Arkiv: 122 C5 Sakshandsamar: Magne P. Fylling Sak nr.: Utval Møtedato 26/13 Formannskapet KULTURMINNEPLAN FOR SKODJE KOMMUNE - VEDTAK OM OPPSTART AV PLANARBEID SAKSDOKUMENT: Forslag til planprogram for Kulturminneplan i Skodje St.meld. nr. 26 ( ): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Kap.7: Bevaring og bruk av kulturminner. Invitasjon/oppfordring frå riksantikvaren til å utarbeide kulturminneplanar. Vedtak i sak 83/12 i Skodje kommunestyre om utarbeiding av kulturminneplan for Skodje. SAKSOPPLYSNINGAR: Føringar for planarbeidet. Miljøverndepartementet ser kulturminne, kulturlandskap og andre kulturmiljø som eitt av fem hovudområde for den kommunale satsinga på miljøarbeid. I St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner blei det dokumentert at uerstattelege kulturminneverdiar er i ferd med å gå tapt. Dei heilskapelege historiske miljøa begynner å bli eit knappheitsgode. Dette er verdiar som ikkje kan gjenskapast. Videre blei det dokumentert at vi ikkje tar godt nok i bruk dei muligheitene som ligg i kulturarven. Vi har ikkje vore flinke nok til å sjå verdiane den har. Ofte har kulturminnevern blitt sett på som ei avgrensing. Regjeringa har starta gjennomføringa av ein handlingsplan for sikring, istandsetting og vedlikehald av freda og fredningverdige kulturminne. I handlingsplanen legg regjeringa også opp til tiltak for at kulturminna skal vere aktive element i lokalsamfunna, både med omsyn til trivsel og verdiskaping, og at det skal vere naturleg og enklast mogleg å kombinere bruk og sikring. Kommunane har ansvar for den lokale kulturminneforvaltninga gjennom handheving av Plan- og bygningslova (Pbl), Riksantikvaren oppfordrar alle kommunar til å utarbeide kulturminneplanar. I sak 83/12 gjorde Skodje kommunestyre tys slikt samrøystes vedtak: 1. Skodje kommunestyre vedtek å lage ein kulturminneplan og at registreringsarbeidet vert starta opp (att) og fullført i Planen vert utarbeidd samstundes med kommuneplanen, anten som eigen plan eller som del av kommuneplanen.

13 Sak 26/13 VURDERING: Målet med kulturminneplanen er å auke kunnskapen om og bevisstgjeringa av lokale kulturminne i Skodje, og etablere grunnlag for god kulturminneforvaltning. Det er ikkje krav om planprogram ved utarbeiding av temaplanar. Rådmannen meiner likevel det er føremålstenleg, då det gir det politiske nivået høve til påverknad og styring av korleis planprosessen er tenkt. Forslag til planprogram er bygt opp slik: 1. Prosjektskildring 2. Bakgrunn for planarbeidet 3. Føremål 4. Rammer for arbeidet 5. Plantype og avgrensingar 6. Organisering 7. Informasjon og medverknad 8. Framdriftsplan 9. Problemstillingar og avklaringar 10. Registrering og systematisering Målsetting for framdrift Tid Kva Ansvar Vår 2013 Utarbeiding av planprogram Arbeidsgruppe Førebuing av registreringsarbeid / Vedtak om oppstart F.skap/k.styre Før 1. juni Møte i ressursgruppe Arbeidsgruppe Før 15. juni Opplæring av registreringsmedarbeidarar Arbeidsgruppe Frå juni 2013 Registrering i felt Prosjektleiar/frivillige Jan 2014 Avslutte registrering Jan-mars 2014 Utarbeiding av plandokument Arbeidsgruppe Våren 2014 Plan til høyring og godkjenning F.skap Våren 2014 Fullført plan vedtatt Kommunestyre RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje kommunestyre vedtek å starte arbeidet med Kulturminneplan for Skodje slik det går fram av Planprogram for Kulturminneplan i Skodje kommune dat MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

14 Planprogram for Kulturminneplan i Skodje kommune «Kulturarven er vegviseren på vegen mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Uten slike rettesnorer blir samfunnet svekket og smuldrer opp.» Wangari Maathai, vinner av Nobels fredspris 2004 Fagerheim, Skodje. Fekk Godt vern-prisen i Datert

15 1. Prosjektskildring 1.1 Tittel Kulturminneplan 1.2 Føremål Målet med kulturminneplanen er å auka kunnskapen om og bevisstgjeringa av lokale kulturminne i Skodje, og etablere grunnlag for god kulturminneforvaltning. 1.3 Plantype Kulturminneplanen skal ha status som temaplan, og omfatte kulturminne i heile kommunen. For å sikre kulturminne og kulturmiljø etter plan- og bygningslova, må desse følgjast opp i reguleringsplanar, og takast med i kommuneplanen sin arealdel. Arbeidet med kulturminne strukturerer vi førebels slik: Automatisk freda kulturminne Vedtaksfreda kulturminne SEFRAK-registreringar i Skodje kommune. Nyregistreringar av kulturminne i Skodje kommune 1.4 Oppbygging av planen Temadel og historisk oversikt Plandel med omtale av utvalde kulturminne/kulturmiljø; mål, strategiar og tiltak. Oppslagsdel/register: oversikt over alle registrerte kulturminne/kulturmiljø. Kartfesting. 1.5 Framdrift Arbeidet med å førebu planen starta etter vedtak i kommunestyret i desember Registreringsarbeid og planprosess vil gå parallelt, og ambisjonen er å kunne legge kulturminneplanen fram for politisk handsaming 1. halvpart av Medverknad Planen skal utarbeidast i samarbeid med kulturminneavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Kommunen sine innbyggjarar og frivillige lag og organisasjonar blir viktige aktørar i arbeidet. 1.7 Organisering Det faste planutvalet er politisk styringsgruppe for arbeidet. Det er oppnemnt ei administrativ arbeidsgruppe som skal følgje planarbeidet i prosjektperioden. Frivillige organisasjonar og engasjerte privatpersonar vil òg vere viktige bidragsytarar og fungere som referanse-/ressursgruppe. 2. Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet ser kulturminne, kulturlandskap og andre kulturmiljø som eitt av fem hovudområde for den kommunale satsinga på miljøarbeid. Kommunane har ansvar for den lokale kulturminneforvaltninga gjennom handheving av Plan- og bygningslova (Pbl), Riksantikvaren oppfordrar alle kommunar til å utarbeide kulturminneplanar.

16 3. Føremål 3.1 Hovudmål Målet med kulturminneplanen er å auke kunnskapen om og bevisstgjeringa av lokale kulturminne i Skodje, og etablere grunnlag for god kulturminneforvaltning. Dette skal oppnåast ved å: - Gjennomføre registrering av faste kulturminne. - Foreta verdivurdering av registrerte objekt. - Utarbeid forvaltningsplan/handlingsplan for lokale kulturminne. 3.2 Delmål - Synleggjere verdien av lokale kulturminne, og auke kunnskapen om korleis dei kan forvaltast, både av det offentlege og av private. - Ta vare på viktige kulturhistoriske verdiar og sjå dei som ein ressurs. - Leggje til rette for vern gjennom bruk. - Etablere samarbeid med fylkeskommune og stat for forvaltning av kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi. Gamle Vågsbru må restaurerast eller rivast. 4. Rammer for arbeidet 4.1 Lovverk Kulturminnelova Plan- og bygningslova Lov om naturvern av 19. juni 1970

17 4.2 Overordna målsetjingar: Den overordna kulturminneforvaltninga i Norge er lagt til Miljøverndepartementet. St.mld 16 ( ): Nasjonale mål på kulturminneområdet: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Nasjonale planar som omfattar kulturminnevern: NOU 2002: Fortid former framtid Utfordringar i ein ny kulturminnepolitikk. St.meld.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. 16 ( ) Leve med kulturminner. 4.4 Regionale planar som omfattar kulturminnevern: Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal : Handlingsprogram for kultur Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte 1 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte 2 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte Kommunale planar som omfattar kulturminnevern: Kommuneplan for Skodje Arealdelen og samfunnsdel Kommunedelplan for fysisk aktivitet Andre viktige dokument og kjelder: SEFRAK-registeret for Skodje BARK Bevaringsprogram for utvalde arkeologiske kulturminne Askeladden: Den offisielle databasen over alle freda kulturminne og kulturmiljø i Norge. 4.7 Ressursar Det er vanskeleg å seie på førehand kor mykje tid vi vil trenge for å få gjennomført planarbeidet. Vonleg får vi tildelt kr ,- i eksterne tilskot. Desse midlane ser vi for oss må brukast til innleige av fagfolk der kompetansebehovet er størst: oppdatering av arkeologiske kulturminne og gjennomgang av SEFRAK-registeret. Det kan også vere aktuelt å leige inn personar til å arbeide med andre delar av planen. For anna kulturminneregistrering vil vi invitere interesserte privatpersonar, representantar for frivillege lag (f.eks sogelaget) og skulane i kommunen. Elles blir det å nytte eksisterande administrativ ressurs til å fullføre planarbeidet.

18 5. Plantype og avgrensingar Planen skal ta føre seg kulturminne og kulturmiljø frå eldre og nyare tid. Tida før reformasjonen (1537) blir rekna som eldre tid, medan kulturminne yngre enn dette blir omtala som nyare tids kulturminne. Planen skal i hovudsak omfatte faste, materielle kulturminne. Immaterielle og lause kulturminne vil i mindre grad bli nemnde i planen. Arbeidet vil gå føre seg i to etappar: Første del blir oppdatering av automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne og nyregistrering av kulturminne med gjennomgang av SEFRAK-registeret. Andre del blir utarbeiding av sjølve planen, med tematisk gjennomgang av dei registrerte kulturminna, verdivurdering og plan for vidare forvaltning. Kulturminneplanen skal vere ein tematisk plan som omfattar heile kommunen. For å sikre kulturminne og kulturmiljø etter plan- og bygningslova, må desse følgjast opp i reguleringsplanar, og takast med i kommuneplanen sin arealdel. Planen skal takast omsyn til i all byggjesaks- og planhandsaming i kommunen. 6. Organisering Gruppe Styringsgruppe Arbeidsgruppe Ressurs- referansegruppe D e l t a k a r a r Formannskapet Varaordførar Kultursjef Biblioteksjef Privatpersonar med interesse for kulturminnevern Lokale lag og organisasjonar Politisk/adm. leiing Fylkeskulturavdelinga 7. Informasjon og medverknad Kommunen er ansvarleg for varsling, offentleg høyring og ettersyn av plansaker. I den nye Plan- og bygningslova er det lagt større vekt på medverknad for å få med fleire interessentar i planarbeidet. Vi vil involvere innbyggjarane mellom anna ved å nytte frivillige i registreringsarbeidet, og til å kome med innspel og tilbakemeldingar undervegs i planarbeidet. Informasjon om planarbeidet vil bli tilgjengeleg på heimesidene til kommunen. Vi vil òg prøve å nå ut med informasjon om arbeidet gjennom pressa.

19 8. Framdriftsplan Det vil truleg gå omlag 1 år frå planprogrammet er fastsett til planen er ferdig. Tid Kva Ansvar Vår 2013 Utarbeiding av planprogram Førebuing av registreringsarbeid Arbeidsgruppe / Vedtak om oppstart F.skap/k.styre Før 1. juni Møte i ressursgruppe Arbeidsgruppe Før 15. juni Opplæring av registreringsmedarbeidarar Arbeidsgruppe Frå juni 2013 Registrering i felt Prosjektleiar/frivillige Jan 2014 Avslutte registrering Jan-mars 2014 Utarbeiding av plandokument Arbeidsgruppe Våren 2014 Plan til høyring og godkjenning F.skap Våren 2014 Fullført plan vedtatt Kommunestyre Sætrestølar er kulturmiljø. 9. Problemstillingar og avklaringar 9.1 Temadel Denne delen må innehalde ei kortfatta oversikt over utviklinga i kommunen, og slik setje kulturminna inn i ein historisk samanheng.

20 9.2 Plandel Plandel med oversikt over viktige kulturminne/kulturmiljø og plan for vidare forvaltning. Kort omtale av kvart kulturminne/-miljø med mål, strategiar og tiltak. Rullering skal skje ved ein årleg gjennomgang i samband med økonomiplanen. Langsiktig del som gjeld heile kommuneplanperioden med liste over uprioriterte kulturminne/- miljø. 9.3 Oppslagsdel Oppslagsdelen vil innehalde den fullstendige oversikta over registrerte kulturminne og status for Sefrak-registeret. 10. Registrering og systematisering Arbeidet med kulturminneplanen startar med ei omfattande registrering. Det blir først gjort ein gjennomgang av den informasjonen kommunen har tilgjengeleg i m.a. Sefrak-registeret. I tillegg må det nyttast lokale kjelder for å få ein oversikt over aktuelle kulturmiljø som ikkje er bygningar. Det er behov for ei avgrensing av kva som skal registrerast, og kva som skal utelatast. Dette materialet vil danne grunnlaget for prioriteringa av kulturminne i planen, og for framtidige omsynssoner for kulturmiljø i kommuneplanen. I samband med dette arbeidet må det definerast kva kriterium som skal nyttast. Det inneber òg ei avgrensing av kva som har kulturverdi som einskildobjekt (td. bygningar), og kva som har verdi i kraft av å vera del av eit heilt kulturmiljø Kvalitetssikring av eksisterande register Mange kulturminne er alt registrerte i regionale og statlege register. Ein viktig del av registreringsarbeidet blir å kvalitetssikre desse: Askeladden Den offisielle databasen over alle freda kulturminne og kulturmiljø i Norge. Basen inneheld data frå tidlegare fornminneregister, fredingsregister og kyrkjeregister. Databasen er tilgjengeleg via internett for offentleg forvaltning og forskingsinstitusjonar. Kulturminnesøk Dette er ein utvida publikumsversjon av databasen Askeladden, og er tilgjengeleg for alle på internett. I Kulturminnesøk er det samla informasjon frå fleire databasar, og alle kan bidra med informasjon om kulturminne. SEFRAK Sefrak (forkorting for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne) er eit landsdekkande register over alle bygningar og restar etter bygningar frå før år I samband med denne registreringa blei det gjort feltarbeid i alle kommunar i åra Dette er eit generelt kulturhistorisk register der det ikkje er gjort nokon vurderingar av verneverdi for dei einskilde objekta. Det er behov for ein statistisk gjennomgang av status for dei objekta som blei registrerte.

21 I den nye registreringa må ein leggja vekt på å vurdere kulturminne og kulturmiljø bygd etter 1900, for å sikre eit representativt utval for ettertida Tematisk inndeling Det vil bli laga ei historisk oversikt over dei ulike kategoriane av kulturminne i Skodje. Lista under gjev ei oversikt over aktuelle kategoriar, men kan bli endra undervegs i arbeidet. Bygningar Samferdsle og kommunikasjon Sætremiljø Bygdemiljø Næring Naustmiljø Utvida gardstun 10.3 Kulturminne som ikkje er omfatta av denne planen: Lause kulturminne og gjenstandar Immaterielle kulturminne I tillegg til den tematiske inndelinga vil planen ha ein geografisk oversikt med kartutsnitt som viser kulturminne og kulturmiljø. Det er eit mål at planen skal vere enkel og oversiktleg å bruke. Skodje Arbeidsgruppa v/magne P. Fylling, kultursjef

22 St.meld. nr. 26 ( ) 1 Miljøpolitiske hovedutfordringer Vi må sikre kulturminnene og sørge for at de brukes til beste for samfunnet I St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner ble det dokumentert at uerstattelige kulturminneverdier er i ferd med å gå tapt. De helhetlige historiske miljøene begynner å bli et knapphetsgode. Dette er verdier som ikke kan gjenskapes. Videre ble det dokumentert at vi ikke tar godt nok i bruk de mulighetene som ligger i kulturarven. Vi har ikke vært flinke nok til å se verdiene den rommer. Ofte har kulturminnevern blitt sett på som en begrensning. Regjeringen har startet gjennomføringen av en handlingsplan for sikring, istandsetting og vedlikehold av fredete og fredningverdige kulturminner. I handlingsplanen legger regjeringen også opp til tiltak for at kulturminnene skal være et aktive elementer i lokalsamfunnene, både med hensyn til trivsel og verdiskaping, og at det skal være naturlig og enklest mulig å kombinere bruk og sikring. 7 Bevaring og bruk av kulturminner «det kulturelle mangfoldet er like viktig for menneskeheten som det biologiske mangfoldet er for naturen.» «...menneskehetens felles arvmå erkjennes og sikres til beste for dagens og morgendagens generasjoner.» UNESCO (2001). Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Disse verdiene og mulighetene må forvaltes med respekt for dem som har levd før oss, med ydmykhet for kommende generasjoner og til glede og nytte for oss som lever i dag. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I St.meld. nr.16 ( ) Leve med kulturminner ble det dokumentert at uerstattelige kulturminner var i ferd med å gå tapt. De helhetlige historiske miljøene begynner å bli et knapphetsgode. Dette er verdier som ikke kan gjenskapes. Det ble også dokumentert at de mulighetene som ligger i denne type kulturarv ikke tas godt nok i bruk i dag. Ofte blir kulturminner sett på som en begrensning og ikke som den ressursen de i realiteten kan være. Regjeringen vil videreutvikle kulturminnepolitikken ved å: Synliggjøre arbeidet med å sette i stand fredete kulturminner gjennom ti bevaringsprogrammer. Invitere regionene til å utvikle «geografiske pakker» der kulturarvens betydning for regioner og lokalsamfunn står i sentrum. Legge opp til at satsingene i hovedsak er gjennomført innen 2020, med milepæler for arbeidet i 2009, som skal være kulturminneår, og i 2014, som er 200-års jubileet for Grunnloven av 1814.

23 I tillegg vil regjeringen videreføre arbeidet med verdiskapingsprogrammet og kulturminnefondet og stimulere til at arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer blir integrert i kommuner og lokalsamfunn, blant annet gjennom Kulturminneåret 2009 og programmet Livskraftige kommuner, jf. kapitlene 3.4 og 5.1. Boks 7.1 Kulturminner og verdier Kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse. Historiske bygninger, bymiljøer, landskap og arkeologiske spor er kilder til historien om samfunnets utvikling, om enkeltmenneskers liv og om hvordan mennesker har brukt og forholdt seg til naturen og samfunnet gjennom tidene. Kulturminner kan bidra til selvforståelse, selvutvikling, trivsel og tilhørighet. Kulturminner kan tilføre viktig kunnskap og perspektiver i arbeidet for et bedre og mer bærekraftig samfunn. Bygningsmassen utgjør store deler av landets nasjonalformue. Gjenbruk i stedet for riving og nybygging vil redusere energiforbruk, utslipp og avfallsmengde og bidra til et mangfoldig nærmiljø. Eksempler viser at lokalsamfunn som tar i bruk kulturarven skaper en rekke muligheter for befolkningen. Kulturarv kan være et konkurransefortrinn ved etablering av virksomheter, ved valg av bosted og ved utvikling av reiseliv, kunst og produkter som for eksempel håndverk, klær og matvarer. I mange land bidrar kulturminner positivt til den lokale økonomien. Med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer kan det bli skapt sosiale, kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier. 7.1 Mål for bevaring og bruk av kulturminner Mål for bevaring og bruk av kulturminner går fram av boks 7.2. Boks 7.2 Mål for Bevaring og bruk av kulturminner Strategisk mål: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv. Nasjonale resultatmål: 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig. 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen Nasjonale mål og satsinger Ved behandlingen av St.meld. nr 16 ( ) Leve med kulturminner sluttet et samlet storting seg til nasjonale mål for kulturminnepolitikken fram mot Målet er at viktige fredete og fredningverdige kulturminner skal være sikret og satt i stand innen Innen samme periode skal tapet av verneverdige kulturminner ned til et minimum. Politikken som er nedfelt i stortingsmeldingen har seks satsingsområder: Bedre rammebetingelser for private eiere og fornyet fredningspolitikk. Staten tar ansvar for egne kulturhistoriske eiendommer.

24 Kulturminner og kulturmiljøer skal gi grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. Økt kunnskap til alle. Utvikling av offentlig forvaltning og styrket samarbeid med frivillige organisasjoner. Internasjonalt samarbeid. En behovsanalyse utført av Riksantikvaren viser at for å nå de nasjonale målene, må de årlige rammene for å sikre, sette i stand og vedlikeholde fredete og fredningverdige kulturminner økes med 175 mill. kr årlig sammenlignet med nivået for Det mest optimale vil være en opptrapping over fire år, jf. St.meld. nr 16 ( ) Leve med kulturminner. Uten en rask opptrapping vil behovet for istandsetting akselerere og gi betydelig økte kostnader. Beregninger som ligger inne i behovsanalysen viser at ved en manglende opptrapping må en vurdere å endre de nasjonale resultatmålene for kulturminner og kulturmiljøer allerede i Med utgangspunkt i de forpliktelsene som følger av kulturminneloven og internasjonale avtaler, vil det neppe være mulig å opprettholde fredningene på dagens nivå. Konsekvensene er at store kulturhistoriske verdier går tapt. Gjennom stortingsmeldingen ble det også fastlagt at grunnkapitalen i kulturminnefondet gradvis skal økes, og at det skal etableres et verdiskapingsprogram som skal stimulere til at kulturminner blir tatt mer i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Programmet må ha en størrelse som gir en målbar og merkbar effekt på verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. Verdiskapingsprogrammet startet opp i Tilstand og måloppnåelse Situasjonen for kulturminner og kulturmiljøer er fortsatt preget av stort forfall, skader og ødeleggelser. Utfordringene er som i 2005, da St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner ble behandlet, men en snuoperasjon er satt i gang og har gitt positive resultater. I 2006 tok regjeringen de første steg for å få på plass nødvendige rammebetingelser for en kulturminnesatsing: Rammene for å sikre og sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner er økt med 50 mill. kr årlig. Midlene gjør det mulig å starte systematisk arbeid med blant annet kulturminner i privat eie, stavkirker og teknisk industrielle kulturminner. Et rundskriv som omhandler dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak trådte i kraft 1. mars Hensikten med rundskrivet er å skape større forutsigbarhet for tiltakshavere og legge til rette for en forvaltningspraksis som fører til at flere arkeologiske funn blir innrapportert til forvaltningen. Budsjettrammen for dekning av utgifter som følger av arkeologiske arbeider ved mindre private tiltak er økt med 5,5 mill. kroner årlig. Ordningen med rett til fradrag for vedlikehold av våningshus på gårdsbruk og en valgfri ordning med regnskapslikning for fredete og bevaringsregulerte boliger, ble avviklet fra og med inntektsåret Konsekvensene av disse endringene og behovet for erstatningsregler i kulturminneloven blir nå utredet i samsvar med Stortingets vedtak (jf. Innst. S. nr. 227 ( )). Det er satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, se omtale kapitlene og Programmet skal få fram og spre kunnskap om hvordan kulturarven kan utvikle lokalsamfunnet og stimulere til bedre samarbeidsformer mellom privat, offentlig og frivillig sektor, samtidig som det også skal avdekke flaskehalser for utviklingsarbeidet. Elleve pilotprosjekter og tre temaprosjekter er plukket ut, nasjonale nettverk er etablert og en evaluering er i gang for å følge prosessene. I 2007 har programmet en ramme på om lag 20 mill. kroner, samt 1,5 mill. kroner til evaluering. Programmet utløser årlig tilsvarende økonomisk innsats fra regionale og lokale aktører. Hovedandelen av midlene går til å sikre, sette i stand og formidle kulturminner og til tiltak for å bruke kulturminnene i utviklingen av attraktive steder og næringsliv.

25 Kulturminnefondet,som ble opprettet i 2002, er pr. mars 2007 økt til 1 mrd. kroner. I perioden er ca. 41,9 mill. kroner fordelt. I alt 245 prosjekter med beregnede prosjektkostnader på vel 166 mill. kroner har fått tilskudd. Kulturminnefondets bidrag til disse prosjektene er gjennomsnittlig 25 prosent av totalkostnaden i det enkelte prosjekt. Fra 2007 vil midlene til fordeling øke betydelig. Fondet er et viktig supplement til de statlige bevilgningene over Riksantikvarens budsjett og bidrar særlig til at kulturminner og kulturmiljøer av stor lokal og regional verdi blir satt i stand. 7.3 Virkemiddelbruk og tiltak Regjeringen vil følge opp intensjonene i St. meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, og med dette sikre at forpliktelsene etter kulturminneloven blir ivaretatt og at Norge følger opp internasjonale konvensjoner. I arbeidet med å sikre og sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner vil det bli lagt vekt på synlige resultater. Kulturarvens betydning for regioner og lokalsamfunn vil stå i sentrum Programmer for sikring av kulturminner Riksantikvarens arbeid med å sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner, vil bli gjennomført i ti bevaringsprogrammer. Dette er kulturminner som både har nasjonal og lokal verdi. Programmene vil omfatte gjennomgang av kulturminnenes tilstand og status og tiltak for sikring, istandsetting og vedlikehold. Med utgangpunkt i programmene vil inntil seks regioner bli invitert til samarbeid om å gjennomføre geografiske kulturminnepakker. De ti programmene omfatter: 1.Fredede kulturminner i privat eie Regjeringen vil legge til rette for å at private eiere av fredede kulturminner får bedre betingelser. Både økonomien og dialogen mellom eierne og kulturminnemyndighetene skal bli bedre. Det er et mål at alle fredete bygninger i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen Det er også et mål å få i gang en «istandsettingsaksjon» i åtte fylker. 2. Samiske kulturminner Regjeringen vil utarbeide en plan for å følge opp Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv. Denne delen av kulturarven vil få større oppmerksomhet for å hindre at den forfaller og at verdier går tapt. Det er et mål at tilstanden på den fredete bygningsmassen skal være kartlagt og at det skal foreligge en plan for sikring og standsetting innen Kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning av samiske bygninger som er eldre enn 100 år, reiser viktige utfordringer. Dette gjelder både hvilke bygninger som faller inn under lovens virkeområde og hvordan disse skal prioriteres. 3. Stavkirkene Riksantikvarens stavkirkeprogram ble satt i gang i 2001 og skal gå fram til Målet er at alle de 28 stavkirkene da er satt i stand, 16 av dem innen Verdensarven Norge har nå til sammen syv steder på UNESCOs verdensarvliste. Norge arbeider med en revisjon av verdensarvlisten og tar sikte på å fremme en revidert liste i løpet av første halvår Verdensarven får økende oppmerksomhet internasjonalt. Vestnorsk fjordlandskap ble i 2006 kåret til verdens beste reisemål blant verdensarvstedene av National Geographic Traveler

26 Magazine, en rangering som henger høyt. Statusen som verdensarvområde stiller høye krav til forvaltningen av natur- og kulturverdiene. Regjeringen vil at de norske verdensarvlokalitetene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Denne praksisen skal være godt kjent og skape forbilder for kommuner og lokalsamfunn over hele landet. For Bryggen i Bergen er det langsiktige målet å sette i stand bygningsmiljøet til et ordinært vedlikeholdsnivå. Det er blant annet et mål å få kontroll med overvann og grunnvannsheving. Bergkunsten i Alta er spredt over et stort område med flere lokaliteter, og området trenger nye sikringstiltak. Målet er at det innen 2009 skal lages en samlet plan for sikring og formidling. Det er et siktemål å utvide Røros verdensarvområde i løpet av to til fire år. Til nå er det bare bergstaden Røros som har vært innlemmet i verdensarven. Det utvidete området omfatter også gruveanleggene, infrastrukturen og jordbruksområder, og gir en ny mulighet for å forstå helheten og eksistensgrunnlaget for gruvesamfunnet. Arbeidet med å sette i stand gamle uthus som er viktige for bymiljøet fortsetter. I 2006 ble dette uthusprosjektet utvidet til Småsætran-området. Urnes stavkirke skal restaureres og vil bli tilrettelagt som åpen byggeplass for besøkende. Istandsettingsarbeid har stor pedagogisk verdi og vil kunne bli en attraksjon. Det er et mål at Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyani 2009 skal ha helhetlige og lokalt forankrete forvaltningsplaner for natur- og kulturverdiene i områdene og en strategi for gjennomføring av tiltak. Boks 7.3 Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner I 1994 la Riksantikvaren fram «Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner». Planen omfattet 31 industrianlegg og industrimiljøer. Av disse blir nå ti anlegg prioritert for istandsetting: 3. Fetsund lenser, Fetsund 4. Skjølingstad Uldvarefabrik, Lindesnes 5. Klevfoss Cellulose- & og papirfabrikk, Løten 6. Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand 7. Norges Vassdrags- og industristadmuseum, Tyssedal 8. Norsk Fiskeriindustrimuseum/Neptun sildoljefabrikk, Melbu 9. Spillum Dampsag & Høvleri, Namsos 10. Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter, Salhus, Bergen 11. Folldal gruver, Folldal 12. Kistefoss-Museet, Jevnaker Deler av Struvemeridianens anlegg skal i 2009 være tilgjengelig og tilrettelagt for publikum. 5. Tekniske og industrielle kulturminner Målet er å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene (se boks 7.3) til normalt vedlikeholdsnivå innen 2011, slik at den industrihistorien de forteller, kan formidles. Arbeidet med å sette disse kulturminnene i stand er i gang ved alle anleggene. Mange av anleggene har detaljerte tilstandsanalyser og tiltaksplaner som grunnlag for istandsettingen. Kraftstasjonsbygningen i Tyssedal er fullført og Klevfoss Cellulose- & papirfabrikk nærmer seg ordinær vedlikeholdsstandard. I 2009 vil Skjølingstad ha kommet langt i prosessen. 6. Brannsikring av historisk trebebyggelse Målet med programmet er å videreføre og styrke arbeidet med forebyggende brannsikring av tette trehusmiljøer i samsvar med målsettingen i St. meld. nr 41 ( ) Brann og eksplosjonsvern. Kommunene har ansvaret for brannforebyggende arbeid og beredskap og skal ha oversikt over historiske bygninger og områder av spesiell verdi i kommunen. Eiere og brukere

27 av kulturminnene har ansvaret for å sikre og bruke de enkelte bygningene i henhold til forskriftene. Riksantikvaren bidrar gjennom å delta i utvikling av tiltak og metoder for brannsikring. Stavkirkene skal ha høyt sikkerhetsnivå. Brannsikkerheten i inntil 50 tette trehusmiljøer skal økes, og enkle brannsikringstiltak i fredete bygninger skal gjennomføres. 7. Fartøy Ca. 190 fartøy har en eller annen form for avtale om vern. 86 fartøy har status som verneverdige skip i skipsregistret. Målet med fartøyprogrammet er å sette i stand fartøy som kulturminner og finne en bærekraftig bruk, blant annet til undervisning. Fartøyene Skibladner og Skånevik er fredet i dag. Det utarbeides en nasjonal fartøyverneplan med forslag til hvilke fartøy som bør fredes. Fartøyvernet og aktivitetene knyttet til fartøyvernsentrene utløser et betydelig engasjement og stor frivillig innsats. Programmet for fartøy, aktiviteter knyttet til fartøyvernsentrene, verdiskapingsprogrammet, handlingsplanen for kystkultur og kulturminnefondet inngår i en satsing for å styrke kystkulturen. 8. Ruiner Norge har ca. 90 ruiner etter middelalderbygninger. 45 av disse inngår i ruinprosjektet som skal gjennomføres i perioden De største anleggene vil bli prioritert. Det samme vil ruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Målet med programmet er å sikre, konservere og skjøtte ruinene og legge dem til rette for besøkende. Det skal legges opp til en bærekraftig bruk av ruinene, blant annet til undervisning, rekreasjon og som reisemål. Det er et mål at alle anleggene i ruinprosjektet skal sikres ordinært vedlikeholdsnivå og at systematisk tilsyn og vedlikehold etableres. Ti ruinanlegg er under arbeid, herunder Steinvikholm borgruin i Stjørdal kommune (se figur 7.2) og vesttårnet i St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg kommune. 9. Bergkunst Gjennom Bergkunstprosjektet er det dokumentert 482 bergkunstlokaliteter (989 felt) i Norge. Bergkunsten er truet av naturlig og menneskeskapt nedbryting, og det er registrert skader på 95 prosent av lokalitetene. Målet med det videre arbeidet er å utnytte utviklet kompetanse til å begrense eller forsinke skadene og å gjøre mer av bergkunsten bedre tilgjengelig. Dette skal gjøres gjennom dokumentasjon, konservering, skjøtsel og tilrettelegging. 10. Utvalgte arkeologiske kulturminner Arkeologiske kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Statusrapporter og beregninger viser at bestanden reduseres med omkring én prosent hvert år. Målet med programmet er å sørge for at et representativt utvalg av arkeologiske kulturminner fra ulike tidsepoker med deres egenart og variasjon blir sikret. I 2009 vil et program for skjøtsel av arkeologiske kulturminner settes i gang. Kulturminner som det knytter seg stor lokal interesse til, vil bli prioritert. Riksantikvaren utarbeider videre en plan for marinarkeologiske kulturminner. Planen tar opp blant annet forvaltningsstatus, forskningsstatus, oversikt over kulturminner og skipsvrak som grunnlag for å prioritere tiltak og sikring. Det er viktig å se tiltakene på det marinarkeologiske området i sammenheng med plan for kystkultur, jf. kap Gjennomføringen av bevaringsprogrammene vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

28 7.3.2 Geografiske kulturminnepakker Regjeringens mål er at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som verdier lokalt. Dette krever samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor på tvers av forvaltningsnivåene og gjennom en samordnet bruk av virkemidler. Regional forvaltning skal være sentral i arbeidet, både som utviklingsaktør og som regional myndighet etter kulturminneloven. I kraft av å være planleggings- og reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven og som lokal landbruksmyndighet, har kommunene en nøkkelrolle når det gjelder bruk og sikring av kulturminner og kulturmiljøer. For å få til en samlet innsats som kan gi størst mulig effekt for kulturminnene, for eierne og for samfunnet, vil regjeringen legge til rette for godt samspill mellom bevaringsprogrammene, verdiskapingsprogrammet og andre statlige virkemidler som er relevante for en bærekraftig utvikling. Inntil seks regioner vil bli invitert til å samarbeide om å gjennomføre geografiske kulturminnepakker. Hensikten er å få fram områder som går foran med å sikre sine fredete kulturminner, som gjør en innsats for kulturminner av lokal eller regional verdi og tar i bruk kulturarven til utvikling av lokalsamfunnet. Regjeringen vil komme med invitasjon til regionene om dette Kirkene Etter kirkeloven er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene. Det er konstatert at mange kirker er preget av dårlig vedlikehold. Regjeringen følger nå opp Soria Moria-erklæringen og Stortingets behandling av St. meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner og utarbeider en strategi for å bidra til at kulturhistorisk kirker blir satt i stand. I 2005 ble det innført en ordning med rentekompensasjon for utgifter til å sette i stand kirker, herunder verneverdige kirker. For å bidra til å sette de eldste kirkene i forsvarlig stand, vurderer regjeringen å gi investeringstilskudd fra staten til kommunene i et omfang på inntil 30 prosent av det det koster å sette kirkene i stand, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med revidert budsjett for Riksantikvaren har et spesielt ansvar for å ta vare på stavkirkene, se omtale av bevaringsprogrammene i kap Samlet vil disse ordningene gi et bedre økonomisk grunnlag for å kunne ta vare på de kulturhistoriske verdiene som kirkene representerer. De ulike ordningene skal forvaltes og finansieres i henhold til sektoransvaret Statens kulturhistoriske eiendommer Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement og Miljøverndepartementet tok i 2001 initiativ til et forprosjekt for å sikre en bedre forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjektet er videreført i et hovedprosjekt ledet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hovedprosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) innebærer blant annet at samtlige sektorer skal utarbeide sektorvise verneplaner for sine kulturhistoriske eiendommer. Regjeringen besluttet høsten 2006 å forlenge prosjektperioden til ut Det foreligger nå syv landsverneplaner: «Landsverneplan for Forsvaret» «Vegvalg nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner» «Historiske linjer verneplan for Telenors bygninger og installasjoner» «Norske fyr nasjonal verneplan for fyrstasjoner» «Neste stasjon verneplan for NSBs bygninger» «Kulturminner i norsk kraftproduksjon» «Praktisk og praktfullt Postens bygninger gjennom tidene». Ved utgangen av 2006 var ytterligere ti landsverneplaner er under arbeid, herunder planer for Toll og avgift (Finansdepartementet), Bioforsk (Landbruks- og matdepartementet), Teatrene

29 (Kultur- og kirkedepartementet), Arkivene (Kultur- og kirkedepartementet), Statsskog (Landbruks- og matdepartementet) og Avinor (Samferdselsdepartementet). Kystverket (Fiskeriog kystdepartementet) videreutvikler verneplanen for fyrstasjoner til Landverneplan for maritim infrastruktur. Flere landsverneplaner er startet opp og vil være ferdige før Landsverneplanene vil bidra til ny kunnskap om sektorenes kulturminner og utviklingshistorie. Riksantikvaren vil gå igjennom planene og ta stilling til hvilke bygg og anlegg som bør fredes. Regjeringen vil komme tilbake til rutiner for sektorenes oppfølging og rullering av de sektorvise verneplanene Kulturminnefondet Kulturminnefondet skal videreutvikles med utgangspunkt i de erfaringer som er framkommet gjennom arbeidet og i evalueringen av fondet i februar Fondet skal være en viktig samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammet Verdiskapingsprogrammet Verdiskapingsprogrammet skal videreutvikles. Første fase av programmet går ut På bakgrunn av erfaringene fra første fase vil det bli tatt stilling til videre omfang og innhold i programmet. Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingsprogrammet skal skape synergieffekter i samspill med andre statlige virkemidler, blant annet knyttet til småsamfunnssatsingen, omstilling av næringer, tiltak for sårbare kystsamfunn, fjellpolitikk og utvikling av attraktive steder. Dette vil skje blant annet gjennom et samarbeid mellom de aktuelle departementene, Innovasjon Norge og pilotprosjektene. Natur- og kulturarven kan være med som et viktig grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping. En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på natur- og kulturarven, er at aktiviteten er bærekraftig slik at den ikke kommer i konflikt med verdiene som ligger i denne arven. De elleve pilotprosjektene i verdiskapingsprogrammet, og som er vist i fig. 7.3, er: A Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg i Finnmark nytt liv i bygningsmassen, kulturbasert reisemål og stor trivsel både blant beboere og tilreisende. B Den verdifulle kystkulturen i Nordland der en rekke kulturmiljøer i Vega og Lofoten er satt i stand med stort engasjement fra lokalbefolkningen. Dette har skapt ringvirkninger for lokalsamfunnene og næringslivet i kommunene. Nordland har utviklet en modell for hvordan man kan få til et regionalt kulturminneløft. C Norsk tradisjonsfisk utvikler og profilerer fiskeprodukter nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i kulturarven. D Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund stedsutvikling med rot i kulturarven. E Nærøyfjorden verdsarvpark lokalsamfunnets utfordringer og erfaringer med å være kåret til verdens beste reisemål blant verdensarvområdene. F Oddaprosessen.no pioner innen satsingen på industrihistoriske kulturminner som grunnlag for reiseliv og stedsutvikling. G Perler i Nordsjøløypa kulturarven gjøres levende gjennom kunst. H Porto Franco Kristiansands kulturelle frihavn som drivkraft i bylivet og inspirasjon til en levende kystkultur. I Hammerdalen i Larvik gjenbruk av historiske bygninger og samarbeid mellom næringsliv, et høgskolemiljø og kulturminneforvaltningen. J Oppland med Valdres og Nord-Gudbrandsdalen kulturarven er en viktig del av et livskraftig landbruk. Istandsetting av historiske bygninger og attraksjoner for hele regionen. K Pilgrimsledentil Nidaros markedsføres på linje med de andre store ledene i Europa. Merking, overnattingssteder og økt attraksjonsverdi står sentralt. Stadig flere mennesker vandrer langs leden.