Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen"

Transkript

1 Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen For det tilfellet at noen skulle ha interesse av å lese utdypende betraktninger og analyser, viser jeg i hakeparentes til relevante sider i min bok, Berikelseskrav. Vederlagskrav og vinningsavståelseskrav ved urettmessig utnyttelse av ting og rettighet, Cappelen Terminologi: berikelseskrav og erstatningskrav som samlebetegnelser Berikelseskrav som samlebetegnelse for to kravstyper, nemlig vederlagskrav og vinningsavståelseskrav. Hensiktsmessig samlebetegnelse fordi vederlagskrav og vinningsavståelseskrav i utmålingsmessig henseende relaterer til økonomiske fordeler på krenkerens hånd. o Vederlagskrav relaterer til økonomiske fordeler i objektiv forstand; vanlig markedspris for den urettmessige utnyttelsen, uten hensyn til om krenkede har lidt økonomisk tap. o Vinningsavståelseskrav relaterer til økonomiske fordeler i subjektiv forstand; den nettofortjeneste krenkeren har oppebåret ved rettsbruddet. Rognstad og Stenvik benytter termen berikelseskrav om slik avståelse av fortjeneste. o [S. 46 flg.] Berikelseskrav er noe annet enn erstatningskrav. o I tråd med tradisjonell begrepsbruk kan erstatningskrav forstås som relatert til reparasjon av faktiske negative effekter økonomisk tap og visse former for ikke-økonomisk skade på krenkedes hånd. Mens erstatningskrav omfatter krav på tapserstatning, oppreisningskrav og menerstatningskrav, omfatter berikelseskrav vederlagskrav og vinningsavståelseskrav. Dette begrepsmessige skillet mellom berikelseskrav og erstatningskrav bør følges opp med et rettssystematisk skille. o Viktig implikasjon: Berikelseskrav må analyseres utenfor det erstatningsrettslige paradigmet. I dette ligger bl.a. at spørsmålet knyttet til hjemmel for berikelseskrav, ikke dreier seg om hvorvidt det er grunnlag for å gjøre unntak fra erstatningsrettens tapsvilkår. Analysen starter ikke i en erstatningsrettslig motbakke. o [S. 106 flg.]

2 Vederlagskrav Hjemmel Patentl. 58, vml. 38 og designl. 40. o [S. 189 flg.] Problemstilling: Kan åvl. 55 suppleres med en ulovfestet regel om vederlagskrav? o Ikke noe klart prejudikat, men se Arkitekttegningsdommen i Rt s. 48. o Underrettspraksis; se f.eks. RG 2000 s (Oslo) og RG 2006 s (Borgarting). Problemstilling: Kan foretaksnavneloven 6-2 suppleres med en ulovfestet regel om vederlagskrav? o Lite rettspraksis. o Prevensjonshensyn. o Konsekvenshensyn. Rettstekniske hensyn; i praksis kan det være veldig vanskelig å trekke grensen mellom inngrep i varemerkerett og inngrep i foretaksnavnerett. Problemstilling: Eksisterer det en ulovfestet regel om vederlagskrav ved overtredelse av regler i markedsføringsloven til vern av immaterielle verdier? o Markedsføringsloven og dens forarbeider er taus om spørsmålet. o Ikke noe klart prejudikat. Arkitekttegningsdommen i Rt s. 48 kan tas til inntekt for at det eksisterer hjemmel for vederlagskrav. I nyere rettspraksis finner man en interessant mindretallsuttalelse i Findexa-dommen i Rt s Mindretallet fant her at Firma-Katalogen AS hadde overtrådt forbudet i mfl. 8a jf. 1, og slo deretter kort fast at firmaet måtte pålegges å betale et vederlag for utnyttelsen. Mindretallet fant det tilsynelatende helt uproblematisk å tilkjenne vederlagskrav i et slikt tilfelle. o Underrettspraksis spriker: I en dom fra 1994 (Oslo byrett) ble det tilkjent vederlagskrav i et tilfelle hvor Adelsten hadde solgt en genser i strid med etterlikningsforbudet. På den annen side ble det i en dom fra Strømmen herredsrett fra 1989 nektet tilkjent vederlagskrav, under henvisning til erstatningsrettens tapsvilkår. o I juridisk teori har både Ingvild Mestad og Lasse Simonsen tatt til orde for en slik ulovfestet regel. Det samme har jeg. Annerledes Sejersted og Midelfart. [S. 196 flg.: nærmere om reelle hensyn. S. 205 flg.: nærmere om harmoniseringen av rettskildebidrag.]

3 Utmåling Overordnet vurderingstema ved utmålingen av vederlagskrav er, uten hensyn til om man er på lovfestet eller ulovfestet område, hva som utgjør rimelig vederlag for den aktuelle utnyttelsen. o Ikke tale om å utmåle et vederlag som er rimelig, alle forhold tatt i betraktning. o I motivene til vml. 38 fremgår at vederlaget skal settes til det som ville være rimelig etter vanlig bransjeoppfatning for den bruk som er gjort, og at vederlaget skal settes slik man tenker seg at partene ville ha avtalt dersom (krenkede) hadde samtykket i bruken. I dette ligger en henvisning til vanlig markedspris. [S ] I utgangspunktet må man bygge utmålingen på konkrete forhold som gir grunnlag for å slutte hva som utgjør vanlig markedspris for bruken. o En praktisk skillelinje går mellom tilfeller hvor det foreligger objektive holdepunkter for hva som utgjør vanlig markedspris, og tilfeller hvor slike holdepunkter mangler. I mangel av objektive holdepunkter må utmålingen bero på en konkret skjønnsmessig vurdering av slike forhold som rettighetsposisjonens verdi uttrykt gjennom renommé og goodwill, og brukens økonomiske konsekvenser for partene. [S. 273 flg.] Hvis det foreligger objektive holdepunkter for utmålingen i form av dokumentert lisensieringspraksis, vil utmålingen ofte bli enklere. Illustrasjon Osram-dommen i RG 2000 s. 1355: Her var det tale om vederlagskrav for urettmessig bruk av varemerket Osram. Lagmannsretten konstaterte at det ikke forelå klare bransjeoppfatninger eller praksis for lisensavtaler for varemerker, for deretter å foreta en helt konkret skjønnsmessig beregning av vederlagskravets omfang. Særlig om lisensieringspraksis. o Utfordringene knyttet til lisensieringspraksis omfatter for det første dokumentasjonsproblemer det kan være vanskelig å dokumentere eksistensen av en praksis. Dette er et bevisspørsmål. o Interessante rettslige spørsmål er knyttet til relevans og vekt av dokumentert praksis. I enkelte tilfeller kan lisensieringspraksis være avgjørende i den forstand at praksisen gir uttrykk for hva som er vanlig markedspris for aktuell bruk. Dette kan kanskje særlig tenkes dersom det er krenkedes egen praksis som har blitt dokumentert, og den aktuelle bruken er så å si lik den bruken som krenkede tidligere har gitt sitt samtykke til.

4 I andre tilfeller fungerer praksisen først og fremst som et objektivt holdepunkt på den måten at utmålingen ikke utelukkende beror på en anvendelse av praksisen det må i tillegg foretas en konkret tilpasning basert på forskjeller mellom aktuell bruk og slik bruk som er knyttet til lisensieringspraksisen. Illustrasjon Rt s. 664: Beregning av tvangslisensvederlag. Ved utmålingen tok retten utgangspunkt i en lisenstakers posisjon, men gjorde dessuten enkelte konkrete tilpasninger. Det ble tatt hensyn til at en tvangslisenshaver, til forskjell fra en leieprodusent som produserer etter patenthaverens anvisninger, selv må bekoste den kliniske utprøvingen av sitt preparat. Lisensieringspraksis som objektivt holdepunkt vil legge sterke føringer for utmålingen. De konkrete tilpasningen vil typisk ikke utgjøre store beløp. Et prinsipielt sett viktig spørsmål, er derfor om den dokumenterte praksisen er relevant. På dette punktet må det skje en sammenlikning mellom den faktiske bruken som ligger til grunn for praksisen, og den faktiske bruken som det er spørsmål om å verdsette. Jeg har formulert følgende relevans-test: Foreligger det ikke ubetydelige likheter? o Hvis det bare foreligger ubetydelige likheter / betydelige forskjeller, men praksisen likevel blir ansett som relevant, kan man komme til å utmåle vederlag for en annen type bruk enn den som faktisk har funnet sted. o Dette blir illustrert på en god måte i en engelsk dom Irvine v. Talksport. [S ] Siktemålet vanlig markedspris er dårlig egnet i et preventivt perspektiv. Et helt enkelt resonnement tilsier at det ut fra preventive hensyn bør koste mer å opptre i strid med loven enn det koster å opptre i samsvar med den. Problemstilling: Kan det gis et skjønnsmessig, preventivt motivert påslag på beregnet vanlig markedspris? o Lov og forarbeider er tause. o Heller ingenting eksplisitt om spørsmålet i Høyesteretts praksis. o I underrettspraksis har det blitt gitt påslag: MOCS-dommen i RG 1999 s. 330 (Borgarting): Ved utmålingen ble det tatt hensyn til at erstatningen ikke skal dekke et avtalt vederlag, men en opphavsrettslig krenkelse. Preventive hensyn taler for at det skal koste mer å krenke loven, enn å følge den. Elling-dommen i RG 2003 s. 868 (Oslo): erstatningen bør vera høgare enn han kunne ha fått ved avtale på førehand fordi bruken har vore ulovleg dette for å motverka spekulasjon i eventuelle liknande saker i framtida.

5 [S. 313 flg.: nærmere om tilgrensende positiv rett. S. 319 flg.: nærmere om reelle hensyn. S. 325 flg.: nærmere om harmoniseringen av rettskildebidrag.]

6 Vinningsavståelseskrav Hjemmel I immaterialrettslovgivningen finnes kun én hjemmel for vinningsavståelseskrav, nemlig regelen i åvl. 55 annet ledd om avståelse av nettofortjeneste på objektivt grunnlag, dvs. uten hensyn til om krenkeren har utvist skyld. Hvis man også inkluderer forskriftshjemler, finner man hjemmel for vinningsavståelse på subjektivt grunnlag i 27a i forskrift om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser mv. på landbruksbaserte næringsmidler. For øvrig er immaterialrettslovgivningen taus om vinningsavståelseskrav. o [S. 360 flg.] Heller ikke Høyesterett har tatt stilling til dette hjemmelsspørsmålet. I et videre perspektiv kan det også vises til selskapsloven 2-23 annet ledd om vinningsavståelse ved overtredelse av selskapsdeltakeres konkurranseforbud. o [S. 366 flg.: nærmere om tilgrensende positiv rett.] Problemstilling: Må tausheten i lovgivningen forstås som et lovgiveruttrykk for at det ikke er hjemmel for vinningsavståelseskrav ved patentinngrep, varemerkeinngrep osv.? o Lovgiver har utelukkende befattet seg med vinningsavståelse på objektivt grunnlag. o Slik sett kan tausheten i lovgivningen gjerne forstås som et negativt standpunkt til spørsmålet om vinningsavståelse på objektivt grunnlag. Dette er også et godt standpunkt, særlig fordi vinningsavståelse på objektivt grunnlag kan virke altfor strengt. [S. 403 flg.] o Det er imidlertid ikke en eneste analyse i forarbeidene som vedrører spørsmålet om vinningsavståelse på subjektivt grunnlag. Det må derfor konkluderes med at tausheten i lovgivningen ikke innebærer et negativt standpunkt til slikt vinningsavståelseskrav lovgivningen er et nøytralt argument i så måte. Tilsvarende ble lagt til grunn i Borgarting lagmannsretts dom 5. mars 2007 (LB ), som gjaldt urettmessig bruk av patentbeskyttet trålanordning. o Dermed står ikke lovgivningen i veien for såkalt regeldanning på lovtomt område. [S. 362 flg.] Problemstilling: Gir relevant positivt rettsstoff og reelle hensyn tilstrekkelig grunnlag for å danne en regel om vinningsavståelse på subjektivt grunnlag? o Positivt rettsstoff Enkelte sider av hjemmelsspørsmålet ble omtalt i Rt s. 817, uten at Høyesterett tok stilling. Retten avviste ikke vinningsavståelseskrav på prinsipielt grunnlag, men fant at det ikke var grunnlag for slikt krav i den aktuelle saken.

7 Bakgrunnen for dette var at krenkeren hadde utvist simpel uaktsomhet, noe som etter rettens oppfatning under enhver omstendighet ikke var tilstrekkelig for å tilkjenne vinningsavståelseskrav i det aktuelle tilfellet. o Under henvisning til Rt s. 817 ble det i dom av 18. juni fra Borgarting lagmannsrett, lagt til grunn at vinningsavståelseskrav ved overtredelse av ulovfestet lojalitetsplikt, var betinget av kvalifisert skyld. o Jeg er uenig i at det må gjelde et kvalifisert skyldkrav. Begrunnelsen for dette er bl.a. at et slikt krav vil redusere den preventive effekten av vinningsavståelseskrav. Dessuten er det ikke behov for et kvalifisert skyldkrav for å beskytte krenkerens økonomiske situasjon, fordi det må være adgang til å lempe på vinningsavståelsesplikten. [S. 419 flg.] Trål-dommen, 5. mars 2007 (LB ). Sammen med lagmannsrettens avgjørelse i Rt s. 817, viser Trål-dommen at Borgarting er mer villig enn Høyesterett til å utvikle retten i retning av anerkjennelse av vinningsavståelseskrav på immaterialrettens område. Saken gjaldt urettmessig bruk av patentbeskyttet trålanordning. Erstatningsmessig tap ble ikke ansett godtgjort. Tilkjent et vinningsavståelseskrav på i underkant av 12 millioner kroner. o På basis av preventive hensyn og under henvisning til juridisk teori, bygget lagmannsretten på en regel hvoretter krenkeren måtte avstå den netto fortjeneste selskapet hadde oppnådd ved patentinngrepet. o I dette ligger at patentl. 58 ble supplert med en ulovfestet regel om vinningsavståelse, eller som lagmannsretten uttrykte det: bestemmelsen i patentloven 58 må suppleres med ulovfestede prinsipper om fraleggelse av berikelse. Anke over dommen har blitt nektet fremmed. Vi har dermed ingen avklarende høyesterettspraksis. Vi har en rettskraftig lagmannsrettsdom som anerkjenner vinningsavståelseskrav på ulovfestet grunnlag ved patentinngrep. I tillegg må det vises til Rt s Saken gjaldt overtredelse av karensklausul gjennom formidling av certeparti. Krenkede krevde avståelse av kommisjonen for certepartiet, og fikk medhold.

8 Høyesterett fant det uten betydning om krenkede ville ha fått formidlet certepartiet dersom rettsbruddet ble tenkt borte. o Følgelig ble det ikke tillagt betydning om krenkede hadde lidt et økonomisk tap. Derimot fant retten det avgjørende at krenkede hadde overtrådt en karensklausul og på den måten oppnådd en kommisjon, som han etter rettens mening måtte avstå til krenkede. Etter min mening er det ikke tvilsomt at denne dommen i realiteten gjelder vinningsavståelseskrav, selv om retten ikke uttaler dette eksplisitt. o [S. 371 flg.] Antagelig har denne oppfatningen fått en slags tilslutning i Rt s. 871, hvor Høyesterett uttalte at Rt s. 305 gir en viss støtte for en lære om vinningsavståelseskrav. o Høyesterett har dermed anerkjent at Høyesterett tidligere har tilkjent vinningsavståelseskrav på ulovfestet grunnlag, og Høyesterett har også gitt uttrykk for at dommen vil kunne gi et rettskildemessig bidrag ved dannelsen av en regel om vinningsavståelseskrav. Positivt rettsstoff oppsummering: En forskriftshjemmel fra tilgrensende rettsområde. En lovhjemmel fra tilgrensende rettsområde; selsl rammer ulovlig konkurranse. En rettskraftig lagmannsrettsdom. En noe eldre høyesterettsdom som anerkjenner vinningsavståelseskrav på ulovfestet grunnlag. o [S ] o Reelle hensyn Prevensjonshensyn I juridisk teori har Rognstad og Stenvik tatt til orde for en ulovfestet regel om vinningsavståelseskrav, og de baserer denne slutningen i stor grad på preventive hensyn. Det samme gjør jeg i min bok. o [S. 396 flg.] Reparasjonshensyn I juridisk teori har det i liten grad blitt stilt spørsmål ved den reparative funksjonen av vinningsavståelseskrav. o Dette er etter min mening litt uheldig, fordi identifisering av reparativ funksjon er egnet dels til å få frem det privatrettslige elementet, til forskjell fra det offentligrettslige elementet (inndragning), og dels til å peke på viktige rimelighetsbetraktninger.

9 I norsk rett er det lett å gå ut fra at reparasjonshensynet er uløselig knyttet til reparasjon av faktiske negative effekter - økonomisk tap og ikke-økonomisk skade. o Dette er imidlertid ikke korrekt. o Reparasjonshensynet har utspring i et grunnleggende prinsipp om korreksjonsrettferdighet: Prinsippets innhold: En part som har krenket en annen, er forpliktet til å foreta noe positivt som kan gjenopprette likevekten. (Eckhoff) Prinsippet dreier seg om korrigering av en likevektsforstyrrelse. Et rettsbrudd innebærer en likevektsforstyrrelse. I immaterialretten foreligger rettsbrudd og likevektsforstyrrelse ved urettmessig utnyttelse av rettighet, uten hensyn til tap eller skade. Spørsmålet er dermed hvilke positive handlinger fra krenkerens side som er egnet til å gjenopprette likevektsforstyrrelsen og tilfredsstille prinsippet om korreksjonsrettferdighet. Det såkalte belønningshensynet er gjennomgående en del av begrunnelsen for immaterialrettigheter. Dette hensynet har i alle fall to sider: o Det er rettferdig at rettighetshaver får høste fordelene av egen innsats. o Det er urettferdig om andre tillates å dra fordel av rettighetshavers innsats. Likevektsforstyrrelsen ligger like mye i krenkerens rettsstridige utnyttelse til egen fordel, som i eventuell skadeforvoldelse. o Det siste peker hen på erstatningsretten, mens det første peker hen på en ugrunnet berikelse-tankegang. o Både erstatning og vinningsavståelse fremstår som egnede reaksjoner for å gjenopprette likevektsforstyrrelsen. [S. 116 flg.] o Etter min mening kan både prevensjons- og reparasjonshensyn anføres til fordel for anerkjennelse av vinningsavståelseskrav. Antagelig må prevensjonshensynet tillegges større vekt enn hva som er vanlig i erstatningsretten.

10 Dette er i tilfelle legitimt, slik jeg ser det, ettersom monetære sanksjoner er mye bedre egnet til å virke preventivt i forhold til ikke-integritetskrenkelser, enn hva de er på området for integritetskrenkelser. [S. 403 flg.: nærmere om harmonisering av rettskildebidrag.]

11 Utmåling Det er tale om avståelse av vinning som er oppebåret ved rettsbruddet. o Det må med andre ord være årsakssammenheng mellom rettsbruddet og den vinningen som kreves avstått. Ofte vil vinningen relatere til salgsinntekter, og årsaksbildet vil ofte bestå av rettsbruddet og andre samvirkende årsaksfaktorer, f.eks. krenkerens arbeidsinnsats og markedsføring. Problemstilling: Er det tilstrekkelig å dokumentere at rettsbruddet utgjør en av flere samvirkende årsaksfaktor, eller må rettsbruddet utgjøre en mer eller mindre viktig årsaksfaktor sammenliknet med andre faktorer? o På dette punktet har jeg tatt til orde for et prinsipp om at rettsbruddet må ha vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å oppstille vinningsavståelsesplikt. [S. 442 flg., særlig s ] o Et tilsvarende årsakskrav gjelder innenfor erstatningsretten - uvesentlighetslæren. o En ikke uvesentlig årsaksfaktor vil innenfor erstatningsretten dra med seg ansvar for hele skaden. Det skjer ingen fordeling ut fra bidrag til totalskaden, i alle fall ikke vanligvis. o Spørsmålet er om tilsvarende må gjelde i relasjon til vinningsavståelseskrav, eller om man her skal foreta en slags fordeling. Dette spørsmålet kan i stor grad formuleres som et spørsmål om det kan innrømmes fradrag i brutto salgsinntekter for arbeid og kapital som krenkeren har forbrukt i forbindelse med inntjeningen av salgsinntektene. Brutto- eller nettoprinsipp? Her har jeg tatt til orde for et nettoprinsipp. At det gjelder et nettoprinsipp etter åvl. 55 annet ledd er ikke avgjørende, fordi denne bestemmelsen gjelder vinningsavståelse uten hensyn til skyld. Dersom det ikke blir gjort fradrag for arbeid og kapital på krenkerens side som har bidradd til inntjeningen, vil vinningsavståelsesplikten i realiteten medføre at krenkede blir beriket på krenkerens bekostning. Vinningsavståelsesplikten er ikke ment som et verktøy for å skape ugrunnet berikelse på krenkedes hånd. Vinningsavståelsesplikt uten fradrag for arbeid og kapital vil dessuten kunne føles som et ganske sterkt onde for krenkeren. Dette gjelder særlig dersom han ikke får fradrag for kostnader som han ikke ville ha hatt dersom rettsbruddet tenkes borte. Et bruttoprinsipp kan dermed føre til at prevensjonshensynet blir strukket ganske langt i pønal retning. o [S. 428 flg.]

12 I et årsaksperspektiv er spørsmålet om betydningen av krenkerens kapital og arbeid praktisk viktig. Et minst like praktisk viktig spørsmål er om utmålingen skal skje på basis av en differansevurdering: Kan man avgrense vinningsavståelsesplikten til å gjelde differansen mellom vinning oppebåret ved rettsbruddet og vinning som krenkeren sannsynligvis ville ha oppebåret ved å gjennomføre alternativ, rettmessig aktivitet? o Det kan f.eks. dreie seg om tilsvarende salg som det som har funnet sted, men uten bruk av etterliknende kjennetegn. o Etter min mening bør det ikke opereres med et differanseprinsipp. Et differanseprinsipp kan i stor grad svekke den preventive effekten av vinningsavståelseskrav. Dessuten kan det vises til en symmetribetraktning. [S. 433 flg.] Vinningsavståelseskrav kan utmåles på skjønnsmessig grunnlag. o Dette er et praktisk viktig prinsipp. Hvis rettsanvenderen har oversikt over sentrale utmålingsprinsipper og lar disse ligge i bunnen av en skjønnsmessig utmåling, kan det vise seg at det tross alt ikke er så veldig vanskelig å gjøre en regel om vinningsavståelseskrav operativ. o En slik regel fungerer i utenlandsk rett, f.eks. engelsk, tysk og amerikansk rett. Hvorfor skal den ikke kunne fungere i norsk rett?

Innhold DEL 1 INNLEDNING... 19

Innhold DEL 1 INNLEDNING... 19 Innhold DEL 1 INNLEDNING......................................... 19 1 INTRODUKSJON.................................... 21 1.1 Hovedproblemstilling.......................... 21 1.2 Utdyping av hovedproblemstillingen...............

Detaljer

Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Justis- og politidepartementet Lovavdelingen (lovavdelingen@jd.dep.no) Sendes kun som e-post Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Erik Monsen. Uberettiget berikelse (obehörig vinst) som grunnlag for betalingskrav

Erik Monsen. Uberettiget berikelse (obehörig vinst) som grunnlag for betalingskrav Erik Monsen Uberettiget berikelse (obehörig vinst) som grunnlag for betalingskrav Uberettiget berigelse (obehörig vinst) som grundlag for betalingskrav Førsteamanuensis dr. juris Erik Monsen, Norge Fremstillingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Advokat Harald Fosse Oslo, 16. april 2009 Emnet 1. Kan anbudsinnbyder vektlegge rabatt knyttet til tildeling av annen kontrakt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. juni 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. juni 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Bergsjø i HR-2012-01329-U, (sak nr. 2012/948), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

ERSTATNING VED BRUDD PÅ MARKEDSFØRINGSLOVENS 25, 28,29 OG 30

ERSTATNING VED BRUDD PÅ MARKEDSFØRINGSLOVENS 25, 28,29 OG 30 ERSTATNING VED BRUDD PÅ MARKEDSFØRINGSLOVENS 25, 28,29 OG 30 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 516 Leveringsfrist: 26.04.2011 ( * regelverk for masteroppgave på: www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur5030/reglement/vedlegg_emnebeskrivelse_masteroppgave

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00301-A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT I e Avsagt: Saksnr.: Dommere: 25.05.2012 i Borgarting lagmannsrett 11-054289ASD-BORG/01 LagdommerRagnar Vik LagdommerIver Huitfeldt LagdommerHedda Remen Ankende part Baard Lunde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett XXIX NIR-møtet 26 august 2008 Advokat Arne Ringnes www.thommessen.no Lovgivningen Foretaksnavneloven av 21. juni 1985 nr. 79 regulerer

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Erstatningsrett. Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

ANSVARSGJENNOMBRUDD 10. mars 2017 Thomas Aanmoen

ANSVARSGJENNOMBRUDD 10. mars 2017 Thomas Aanmoen 10. mars 2017 Thomas Aanmoen ANSVARSGJENNOMBRUDD INNLEDNING Fundamentalt selskapsrettslig spørsmål AS/ASA ansvarsbegrensning i as/aasl 1-2 Problemstilling definisjon. Begrepsavklaring Hvorfor av praktisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING

REGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING REGJERINGSADVOKATEN EKSPROPRIASJONSRETT HØST 2011 HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING 2.1 Alminnelig del (for alle skjønnssaker) - 1. kapittel

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 25.02.2010 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 06.03.2009 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01087-A, (sak nr. 2008/804), straffesak, anke over dom, (advokat Bjørn Stordrange) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01087-A, (sak nr. 2008/804), straffesak, anke over dom, (advokat Bjørn Stordrange) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01087-A, (sak nr. 2008/804), straffesak, anke over dom, A (advokat Bjørn Stordrange) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/90 MAB VEMA 546.5 Dato: 08.07.2011 Vedtak V2011-13 Multiconsult AS Industriplan AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01341-A, (sak nr. 2012/34), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) mot B v/verge C v/verge II. B v/verge

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd

En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 671 Leveringsfrist: 25. november 2011

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, Codan Forsikring (advokat Jørgen Brendryen til prøve) mot A (advokat Faruk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff) NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, A (advokat Annette Rygg til prøve) mot B (advokat Trygve Staff) S T E M M

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012 NOTAT Til Fra Fallrettsforumets medlemmer Advokatfirmaet Thommessen Dato 12. oktober 2012 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012 1 INNLEDNING

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Forelesninger i obligasjonsrett V2017, 10. februar 2017 Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Litt om andre kravsgrunnlag «Bygging» av (mer eller

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08. Dommer: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk bilde

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08. Dommer: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk bilde OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08 Tingrettsdommer Torjus Gard Saken gjelder: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, A (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) mot Staten v/samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR 2000/28 Saken gjelder: Oppdraget til Sundal Collier & Co ASA vedrørende

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer