Forskerperspektiver på det sosiale og det estetiske (foredrag, startseminar prosjektet Religionens estetisering, 7. januar, 2010)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskerperspektiver på det sosiale og det estetiske (foredrag, startseminar prosjektet Religionens estetisering, 7. januar, 2010)"

Transkript

1 1 Forskerperspektiver på det sosiale og det estetiske (foredrag, startseminar prosjektet Religionens estetisering, 7. januar, 2010) Innledning Jeg er fortsatt ganske usikker på om jeg er rett man på rett plass, her jeg nå står. Dere skal starte opp et nytt stort prosjekt om religionens estetisering, og jeg gratulerer med det. Men jeg har jo i grunnen ikke noe greie verken på religion eller estetisering. Riktignok har jeg forsket en god del om strukturer og prosesser på kunstfeltet. Men man kan jo spørre seg om den kunsten som i dag høster størst anerkjennelse, er noe særlig opptatt av estetikk, altså av læren om det skjønne. Jeg tenker da særlig på samtidsbilledkunsten. Den synes å være mer preget av et radikalt krav om stadig fornyelse om ikke sensasjonell provokasjon enn av estetiske kriterier. Rent personlig savner jeg estetiske kvaliteter i mye av samtidas billedkunst. Jeg finner oftere slike kvaliteter utenfor kunstinstitusjonen, for eksempel i arkitekturen, i designen, i gode avistegninger og tidvis også i reklamen. Og jeg finner definitivt oftere slike kvaliteter i eldre billedkunst. Det hjelper å gå bare år tilbake i tid. Spørsmålet er om estetikken og kunsten har skilt lag innenfor samtidsbilledkunsten. I så fall er det nå fullt mulig å drive med kunstsosiologisk forskning uten å befatte seg noe særlig med estetikk. Religion har jeg enda mindre greie på. Men i kultursosiologisk og kulturpolitisk litteratur møter man ofte religionen som en motsats til kunst. Mange forskere har fremhevet de strengt puritanske miljøenes skepsis mot å hengi seg til kulturelle forlystelser som kunne lede tanken vekk fra det ene fornødne. Den største skillelinjen mellom vestlige land når det gjelder kulturpolitisk organisering, forklares gjerne ut ifra slike religiøst-moralske faktorer: Det har seg jo slik at viljen til å yte offentlig støtte til kunst og kultur særlig til de store og kostbare utøvende kunstinstitusjonene er langt større i landene i det kontinentale Vest-Europa og i Norden enn i den angloamerikanske verden. I Frankrike, Tyskland, Østerrike og Skandinavia er institusjonsteatre og symfoniorkestre nesten fullt offentlig finansierte. I Storbritannia er det offentlige støttenivået til slike institusjoner mye lavere. Særlig lav er den offentlige støtten i USA, samtidig som viljen til å yte private donasjoner er langt større der enn hos oss. Disse kulturpolitiske og kulturøkonomiske strukturforskjellene har dype historisk-kulturelle røtter. Kulturøkonomen Montias (1986:293) forklarer det slik: The lack of royal patronage combined with a strong Puritan tradition helps to explain the almost total absence of government support for the performing arts in the eighteenth- and early nineteenth-century America. New England and Dutch Calvinists, the Quakers, and other religious groups strongly disapproved of the theatre, which, according to a widely shared view, encouraged shiftlessness, idleness, and immorality. As late as 1774, the

2 2 Continental Congress issued a resolution calling for the suspension of horseracing, gambling, cockfighting, exhibition of shows, plays and other expensive diversions and entertainments. Men her og nå er mine kunnskaper om religion og estetikk nærmest uttømt. Jeg må i stedet prøve å snakke om noe jeg har litt mer greie på. Jeg har forstått Pål slik at det kan være interesse for at jeg gir en mer generell kunst- og kultursosiologisk oversikt, med bakgrunn i den forskningen vi har drevet med i mitt forskningsmiljø de seinere åra. Mange norske forskningsmiljøer driver jo med kulturforskning, men det er få som har satset systematisk og langsiktig på empirisk, samfunnsvitenskapelig forskning om strukturer og prosesser på kunstfeltet. De aktive forsknings- og utredningsmiljøene står dessuten for noe forskjellige grunnholdninger: Mens kulturforskere ved BI og Agderforskning nokså begeistret feirer at skillelinjene mellom kunstfeltet og andre sosiale felt, særlig mellom kunst og næring, er i ferd med å bryte sammen, er forskere i mitt miljø tilbøyelige til å advare mot å overdrive disse tendensene. Og mens kultursosiologen og Boltanski-fortolkeren Ove Skarpenes ved Universitet i Bergen hevder at skillet mellom høy- og lavkultur ikke er særlig skarpt i dagens Norge, er Arild Danielsen ved Høgskolen i Vestfold og de fleste i mitt forskningsmiljø tilbøyelige til å si at skillelinjene mellom høy- og lavkultur reproduseres med omtrent samme tyngde som før, om enn på litt andre måter. I det følgende skal jeg først diskutere spørsmålet om skillet mellom kunsten og andre samfunnssektorer er i ferd med å oppløses. Jeg skal altså drøfte ulike aspekter ved den generelle de-differensieringstesen. Deretter skal jeg diskutere hvordan skillet mellom høy og lav i kulturlivet endrer seg, herunder om dette skillet er i ferd med å bryte sammen altså forestillingen om at det skjer en tiltakende pluralisering eller demokratisering av folks kulturkonsum. Kunstens autonomi Men la meg først minne om noe dere kanskje oppfatter som kulturhistorisk barnelærdom: De konvensjonelle fortellingene om kunstens sosiale historie beskriver en institusjonell differensieringprosess under den tidlige moderniteten, der kunsten ble skilt ut som et autonomt sosialt felt (Hauser 1951/77). Kunsten ble institusjonelt differensiert fra andre sosiale institusjoner, særskilt fra kirken og hoffet. Ragnhild Reinton (1996/2003:384) beskriver det slik i en lærebok: I middelalderen var kunst og litteratur integrert i det sosiale og religiøse liv, og inngikk som en viktig del av håndverk, dagligliv og gudsdyrkelse. I renessansen løsrives kunsten

3 3 delvis fra den religiøse kulten. Det er på denne tiden at malerkunsten flyttes ut av kirkene, og man begynner f. eks. å lage portretter av enkeltmennesker, i første omgang av rike medlemmer av italienske handels- og fyrstefamilier. Det representerte et første skritt mot kunstens autonomi. Men det er først i det 18. århundre, med framveksten av det borgerlige samfunn, at kunsten gradvis skilles ut som et eget område for erfaring. Denne institusjonelle differensieringsprosessen avhang sterkt av framveksten av en borgerklasse, et kommersielt kunstmarked og følgelig av utviklingen av et borgerlig publikum (Habermas 1971). Om denne utviklingen primært skjedde i det 17., 18. eller 19. århundret varierer fra den ene kunstformen til den andre og fra det ene landet til det andre. Utviklingen innebar at det ble etablert særskilte institusjoner for produksjon og formidling av kunst, og at en ny, friere kunstnertype kom til syne. Charles Baudelaire og Ludwig van Beethoven framheves ofte som slike frie og moderne kunstnertyper, hver på sitt felt. Den moderne autonome kunsten skulle følge sine egne regler; den skulle ikke underlegges interessene og logikken til andre sosiale felt (for eksempel det økonomiske eller politiske feltet). Kunsten skulle ikke styres av samfunnsmessige nyttehensyn; idealet om l art pour l art kunst for kunstens egen skyld skulle stå i høysetet. Den historiske etableringen av et autonomt kunstfelt innebar imidlertid ikke absolutt kunstnerisk autonomi. Ifølge Bourdieu er det moderne kunstfeltet i stedet typisk kjennetegnet av en relativ autonomi (Bourdieu/Wacquant 1993). Autonomien kan være svak eller sterk; hvor sterk avhenger av forholdet mellom kunstfeltet og andre sosiale felt. De mest autonome delene av kunstfeltet vil likevel søke å følge sine egne regler. Særlig vil de prøve å unngå å underkaste seg en økonomisk markedslogikk. Bourdieu la stor vekt på at det fins en grunnleggende motsetning mellom kunstneriske og økonomiske verdsettinger på kunstfeltet. Den autonome polen av kunstfeltet er preget av en antiøkonomisk økonomi, av en tilbøyelighet til å fornekte økonomien, hevdet han. I kunstens verden, som altså er en økonomisk verden snudd på hodet, er de mest anti-økonomiske og ville innfall i en viss forstand fornuftige, fordi det interessefrie ved dem anerkjennes og belønnes, skriver Bourdieu for eksempel i artikkelen De symbolske goders økonomi (1996:99). På kunstfeltet rår dermed et intellektuelt fornektelsesideal, en form for asketisme i forhold til penger. Her er det i bunn og grunn bare den kunstneriske anerkjennelsen som teller. Den kunstneriske anerkjennelsen er feltets spesifikke kapital. Derfor betraktes fortsatt kommersielle suksessforfattere som Jon Nesbø og Anne B. Ragde med mistro blant kunstfeltets sentrale portvoktere, mens smalere forfattere som Hans Herbjørnsrud og Kjell Askildsen blir

4 4 kanoniserte. For Bourdieu var for øvrig kunstfeltet bare ett av flere sosiale felt hvor man var tilbøyelig til å fornekte ofte gjennom eufemisering de økonomiske sidene av virksomheten. Han analyserte lignende eksempler på fornektelse eller tilsløring av de økonomiske aspektene ved bytteforhold innenfor tradisjonelle hushold og innenfor kirken. Her rår gaveøkonomien ; her er åpen profittmaksimering forbudt, selv om man har med klart økonomiske bytterelasjoner å gjøre: En kirketjener er en homo economicus som fortrenger at han er det i større eller mindre grad: Han vet at å pynte alteret med blomster tar en halvtime, og at i henhold til en rengjøringsassistents tariff er det verdt så [og] så mye. Men samtidig slutter han seg til det religiøse spillet, og nekter å sammenligne sitt religiøse arbeid med rengjøringsassistentens, skriver Bourdieu (1996:100). Den hollandske kulturøkonomen og billedkunstneren Hans Abbing (2002) er blant dem som på mest spennende vis har fulgt opp teorien om kunstfeltets fornektelse av økonomien. En av hans teser lyder slik: In order to maintain their high status the arts reject commercial values and deny economy. Men han tilføyer at: Antimarket behaviour can be profitable (underforstått på lang sikt). I vårt miljø i Bø har vi gjennomført flere empiriske prosjekter der vi undersøker i hvilken grad fornektelsen av økonomien fortsatt gjør seg gjeldende innenfor kunstfeltet. Vår forskning på feltet står i kritisk dialog med mange av de optimistiske teoriene som har fått et slags diskursivt herredømme innenfor politikk, forvaltning og oppdragsforskning i mange land de seinere åra, der stikkordene er kultur og næring, kulturelt entreprenørskap, opplevelsesøkonomi og cultural economy og der folk som Richard Florida og Paul du Gay er de store heltene. Bak disse kultur- og næringsdiskursene ligger det en forestilling om at epoken med autonom kunst er i ferd med å avsluttes, det vil si at vi er på vei over i en grunnleggende de-differensiering mellom kunsten og andre samfunnsområder. De store forandringene Det er særlig postmoderne teoretikere som med styrke har hevdet at epoken med en autonom kunst er over, og at den er blitt erstattet av en radikal de-differensieringsprosess de siste åra (Lash 1991, Gran/De Paoli 2005). De hevder at skillet mellom forskjellige verdisfærer blir visket ut på grunn av denne de-differensieringsprosessen. Kunstinstitusjonene har åpnet sine dører for målsetninger, interesser og verdier fra andre sosiale felt; estetiske verdier og diskurser har brutt seg ut fra kunstinstitusjonene og invadert dagliglivet; unge kunstnere nøler

5 5 ikke med å tilby sine tjenester til næringslivet; og grensene mellom kunst og kulturindustri viskes ut (Caves 2001). Dette er typiske påstander innenfor postmoderne teori og innenfor cultural studies. Ifølge Featherstone (1991:65) representerer postmodernismen på kunstfeltet the effacement of the boundery between high art and mass/popular culture, a general stylistic promiscuity and playfull mixing of codes. Den representerer også en equalisation and levelling out of symbolic hierarchies, og en generell tendens mot declassification. Kunsten er død, og dagliglivet estetiseres. Scott Lash er blant dem som beskriver tendensen til de-differensiering, altså at den institusjonelle differensieringsprosessen som kjennetegnet moderniseringsprosessen, nå er i ferd med å reverseres. Flere forskere har også spådd en radikal endring av kunstnerrollen. De hevder at den karismatiske forestillingen om den utvalgte og gudbenådede kunstneren er i ferd med å bli erstattet av et mangfold av mer verdsliggjorte kunstnerroller: Kunstnerhåndverkeren, kunstnerforskeren, mediekunstneren og kulturentreprenøren stiger fram på arenaen. Ifølge de postmoderne fortellingene om de store forandringene skjer det i tillegg en radikal individualisering av forbruk, inkludert kulturforbruk: Today there is no fashion: there are only fashions, No rules, only choices. Everyone can be anyone, siterer Featherstone (1991:83). Det må også innebære at klassebakgrunn ikke lenger har avgjørende innvirkning på kulturkonsumet. Skillet mellom høy og lav bryter sammen. Kunstens autonomi og instrumentell kulturpolitikk Diskusjonen om kunstfeltets svekkede autonomi avspeiler seg direkte i den kulturpolitiske debatten: Kunstfeltets frontkjempere klager ofte over at stat og marked i økende grad invaderer kunstfeltet. Økt statlig målstyring og tiltakende kommersialisering truer etter dette kunsten fra ulike kanter. Innenfor kulturpolitikken har man knesatt prinsippet om en armlengdes avstand mellom kunst og politikk for å sikre kunstens autonomi mot politisk misbruk. Men flere mener at Kulturdepartementet prøver å begrense denne avstanden, både gjennom økt målstyring og innskrenking av Kulturrådets uavhengighet. Forskere av habermasiansk tapning synger med i bekymringskoret. De frykter en stadig mer stats- og markedsstyrt kunst og ser med skepsis på en instrumentell kulturpolitikk. Forskere og utredere med sikrere nese for hvor samtidsvindene blåser, vil heller feire de forannevnte dedifferensieringstendensene. De ser optimistisk på at kunsten blir sterkere koplet til andre sektorer; de proklamerer villig at satsing på kunst gir økonomiske ringvirkninger; de vil gjerne tro at mer kultur gir bedre helse; de tror sikkert at kunst i skolen gir økt læringsutbytte; de ivrer for kulturelt entreprenørskap for mer nyskaping i næringslivet og er ganske sikre på

6 6 at økt satsing på kultur kan skape mange lokale arbeidsplasser. Kort sagt: De kan gjerne tenke seg et solid utredningsprosjekt finansiert av Cultiva. Motstand mot de-differensiering Men hvor sterk empirisk dekning er det for de ulike variantene av dedifferensieringshypotesen? Mange tradisjonelle kulturforskere vil som de kultiverte personene de ofte er støtte de kretsene i kunst- og kulturlivet som motsetter seg en instrumentalisering av kulturpolitikken. Jeg er skeptisk av mer metodiske grunner. Etter mitt syn er det svak empirisk-metodisk dekning for mange av de optimistiske påstandene om kunstens helende og stimulerende virkninger på ulike samfunnsområder. Jeg har for eksempel vansker med å se at Richard Florida har gitt noen overbevisende argumentasjon for at (X) en sterk konsentrasjon av bohemer (les: kunstnere) forårsaker (Y) økonomisk vekst. Og jeg syns det er enda mer usikkert om man finner slike sammenhenger i mindre byer og lokalsamfunn i Norge, for eksempel i Kristiansand. Jeg avviser på den andre siden ikke at det kan være slike årsakssammenhenger mellom kultursatsing og økonomisk vekst, men de mange såkalte impact-studiene av slike forhold som hittil er gjennomført, lider av store metodiske svakheter. Undersøkelsene tjener primært til å legitimere krav om økt offentlig støtte. Det er også grunn til å spørre hvor sterk empirisk dekning det er for de mer pessimistiske variantene av de-differensieringshypotesen, nemlig forestillinger om at kunsten koloniseres av politiske og økonomiske interesser og logikker. Våre empiriske studier tyder på at kunstfeltet yter mer robust motstand mot ekstern påvirkning enn postmoderne teorier hevder. Det er riktignok ingen tvil om at utøvende kunstinstitusjoner, som teatre og orkestre, de seinere åra er blitt en del påvirket av nye business management- og lederskapsideologier inspirert fra næringslivet. Det er heller ingen tvil om at innføringen av en ny statlig målstyringspolitikk har påvirket de interne diskursene i institusjonene. Det ser også ut til at det har skjedd en viss diversifisering av kunstnerroller, slik at skillet mellom kunstner, mediearbeider, designer og kulturentreprenør er blitt mindre skarpt enn før (Mangset 2004). Men samtidig tyder våre empiriske studier på at disse de-differensieringstendensene er relativt begrenset: Vi finner slett ikke at økonomiske og politiske verdsettinger og diskurser fullstendig invaderer de utøvende kunstinstitusjonene. I sin doktorgradsstudie fra Det Norske Teatret fant Sigrid Røyseng (2007) tvert om nokså skarpe diskursive grenser både mellom kunst og økonomi og mellom kunst og byråkrati. Det var en rådende tankegang ved teateret at scenekunsten ikke må tilsmusses av de kommersielle kreftene eller de teknologiske

7 7 virkemidlene som forbindes med massemediene og populærkulturen. Scenekunsten må holdes atskilt fra krefter som degenererer kulturen. Og i diskursene omkring ledelsen og administrasjonen av et teater oppfattes kunst som et område hvor økonomiske og administrative vurderinger i utgangspunktet ikke har noen hjemstavnsrett, skriver Røyseng (2007:227). Hun finner at scenekunsten fortsatt har noen særegne magiske og sakrale kjennetegn. I en annen helt fersk undersøkelse vi har gjort av et annet norsk institusjonsteater, finner vi heller ikke at informantene kjenner seg særlig plaget, verken av sterke markedskrav eller av overdreven statlig styring. Vi konkluderer med at: Statlige føringer og signaler fra markedet tillegges liten vekt. Det lyttes mer til stemmene på kulturfeltet. Det plagsomme ytre presset kommer snarere fra pressen, de intellektuelle og kunstlivet selv. Langt på vei handler det om interne stridigheter innenfor kunstfeltet. Våre undersøkelser av kunstnerroller tyder heller ikke på noen vidtgående allminneliggjøring av den karismatiske kunstnerrollen som vokste fram under moderniteten (Mangset 2004, Røyseng/Mangset/Borgen 2007). Vi fant i stedet at den tradisjonelle forestillingen om kunstneren som kallet, utvalgt og inspirert står relativt sterkt også blant dagens unge kunstnere. De fleste kunstnerne vi intervjuet, trakk klare grenser mellom rollen som kunstner og andre yrkesroller: Som kunstner har man en særskilt misjon; man må holde sin kunstneriske sti ren. Mange avviste derfor å prostituere seg gjennom kommersielle oppdrag av lav kunstnerisk kvalitet. Det betyr ikke nødvendigvis at våre kunstnerinformanter fulgte kunstens rene sti i praksis. Kunstnere skal jo også leve. Flere deltok nok derfor både i såpeserier og reklameoppdrag. Men samtidig var de stadig opptatt av å drive aktiv grenseforvaltning mellom det de oppfattet som kunstnerisk høyverdige og mindre verdifulle aktiviteter. Alt i alt gir våre empiriske studier begrenset støtte til en radikal postmoderne dedifferensieringstese. Kunstens egne regler synes fortsatt i høy grad å gjelde innenfor en relativt autonom kunstinstitusjon. Høy og lav Mitt andre hovedspørsmål er som nevnt innledningsvis om skillet mellom høy- og lavkultur er i ferd med å gå i oppløsning i vår seinmoderne eller postmoderne epoke. Spørsmål knyttet til temaet høy og lav kultur har vært drøftet av mange forskere ut ifra ulike perspektiver. Hovedskillet går kanskje mellom a) en deskriptiv og analytisk tilnærming

8 8 (for eksempel representert ved Max Weber, Pierre Bourdieu og Michèle Lamont) og b) en mer verdiorientert og kulturpolitisk synsvinkel (for eksempel representert ved Theodor Adorno og Raymond Williams). Det er også verdt å minne om at diskusjoner om høy og lav kultur gjerne reflekterer en mer allmenn debatt om klassestrukturer og klassekulturer. Jeg hopper friskt og freidig over de fleste interessante historiske bidragene til denne debatten, der Immanuel Kant, David Hume, Torstein Veblen, Matthew Arnold, Max Weber, Karl Marx, Georg Simmel, Raymond Williams, Theodor Adorno, Robert Escarpit og Basil Bernstein alle er sentrale navn. Jeg går også ut ifra at Pierre Bourdieus teorier om et hierarkisk sosialt rom strukturert ut ifra volumet av a) kulturell, b) økonomisk og c) sosial kapital er rimelig velkjente. Hans bilde av et samfunn der de kulturelle klasseskillene er forholdsvis stabile og stort sett reproduseres og der de etablerte høykulturelle institusjonene fortsatt representerer den legitime kulturen er jo også utprøvd og forsvart i en norsk kontekst av Bourdieus norske våpendragere, for eksempel Lennart Rosenlund, Johs Hjellbrekke og Jan Fredrik Hovden. Lennart Rosenlund (1998, 2000), som mer eller mindre sammenhengende har studert klasser og kulturkonsum i Stavanger i et Bourdieu-perspektiv gjennom de siste 35 år, finner at det klassedelte kulturkonsumet reproduseres og forsterkes, selv om det har oppstått et klarere skille mellom økonomiske og kulturelle hierarkier. Gripsrud og Hovden (2000) finner også klassedelte kulturell smaks- og adferdshierarkier blant studenter ved Universitetet i Bergen. Det må også være riktig å si at Arild Danielsens grundige undersøkelser av kunst- og kulturpublikum fra 2006 gir støtte til forestillingen om at sosiale skillelinjer når det gjelder kulturkonsum, i høy grad reproduseres. Kulturrelativisme, kulturelt mangfold Andre forskere både tidligere og dagsaktuelle bidragsytere har imidlertid stilt spørsmålstegn ved det hierarkiske bildet av skillet mellom høy- og lavkultur og av forestillingen om skarpe klasseskiller når det gjelder kulturkonsum. En tidlig bidragsyter var den amerikanske sosiologen Herbert Gans. Han gikk i boka Popular Culture and High Culture (1974) ut mot den kulturelle elitismen og til forsvar for populærkulturen. Gans kritiserte kulturekspertene for deres arroganse og massekulturkritikerne for deres nedlatende holdning til populærkulturen. Populærkulturen var ikke påtvunget folket ovenfra; den var snarere skapt av folk selv. Gans framsto dermed som en kulturrelativist eller en estetisk relativist. Han påpekte at det fantes ulike smakskulturer med basis i ulike smakspublikum. De ulike smakskulturene bygde på forskjellige verdier og estetiske standarder i forskjellige publikumsgrupper. Det var imidlertid ingen grunn til å stemple den ene smakskulturen som

9 9 høy og den andre som lav. I sin konkrete kategorisering av smakskulturer kom imidlertid Gans ut med en hierarkisk inndeling som ikke var noe særlig forskjellig fra andre kultursosiologers inndeling, for eksempel Bourdieus hierarkiske inndeling i det sosiale rommet. Forskjellen ble mer at han tok et verdistandpunkt for populærkulturen. Den typen kulturrelativistisk eller kulturdemokratisk tankegang som Gans står for, har hatt klare kulturpolitiske nedslag ikke minst i nordisk kulturpolitikk. Den svenske kulturdebattanten Bengt Nerman og den norske journalisten og forfatteren Finn Jor gjorde seg begge til talsmenn for et lignende kulturrelativistisk og kulturdemokratisk syn i debattbøker og -artikler på og 70-tallet. Slike ideer slo også sterkt inn i de første kulturmeldingene på 1970-tallet, jf. særlig ideen om utvidet kulturbegrep og kulturelt demokrati. Det kulturelle dannelseshovmodet skulle legges til side. Folks egen kultur skulle oppvurderes. Postmodernisme Som før nevnt representerer postmodernismen et annet og nyere alternativ til forestillingen om et entydig hierarkisk kunst- og smakshierarki. Det handler om oppløsning av grensene, både mellom høy og lav kunst og mellom kunst og ikke-kunst. Når de estetiske grensene går i oppløsning, blir det ikke lenger noe prinsipielt estetisk skille mellom samtidsdans og såpeopera. Men det postmoderne standpunktet til estetiske skillelinjer har vært fullt av tvetydigheter. Jeg leste for eksempel en artikkel av Jean Baudrillard ( ) i avisen le Monde for noen år siden. Her kom han med et kraftig angrep på den overflatiske festivalkulturen. Artikkelen var snarere preget av elitært dannelseshovmod enn av kulturdemokratisk aksept av massekulturen. Mer generelt er det ofte vanskelig å fastslå om de postmodernistiske kunstnerne bare er a) ivrige talsfolk for kryssing og nedbryting av grensene mellom høy og lav, kunst og ikke-kunst, som en kunstnerisk strategi, eller om de også mener b) at disse skillene er i oppløsning ute i den sosiologiske virkeligheten. Og når det gjelder de postmoderne teoretikerne kan det være vanskelig som Erling Bjurstrøm (2008:206) skriver å bestemme om det var forskernes perspektiv eller den virkeligheten som de studerte eller uttalte seg om, som hadde forandret seg. For en annen av de mest framtredende postmoderne teoretikerne, Fredric Jameson (f. 1934), dreier det seg imidlertid utvilsomt om det siste. Ifølge ham bidro den postmoderne eller senkapitalistiske kulturen til å viske ut grensen mellom høy kultur og massekultur, fordi den var gjennomsyret av en estetikk som var knyttet til den kulturindustrien som hadde blitt fordømt av modernismens representanter og majoriteten av alle kulturteoretikere i den foregående delen av 1900-tallet, fortsatt ifølge

10 10 Bjurstrøm (2008:206-07). Et allment problem med postmoderne teoretikere er imidlertid at de i liten grad bygger opp under sine teorier med grundige empiriske analyser. Omnivore En mer empirisk basert teori om høy og lav kultur går ut på at overklassen etter hvert har endret kulturell smak fra bare å interessere seg for høykulturen til å bli kulturelt altetende (omnivore 1 ). Den amerikanske sosiologen Richard A. Peterson er en forgrunnsfigur for denne typen teori. På 1990-tallet publiserte han flere arbeider om de sosiale skillelinjene blant kulturpublikum, blant annet artikkelen Changing Highbrow Taste: From Snob to Omnivore (sammen med Roger Kern) i the American Sociological Review (1996/61/5). Her framsetter forfatterne teorien om at overklassens smak etter hvert har endret seg fra å være snobbete til å bli altetende (omnivore): Not only are high-status Americans far more likely than others to consume the fine arts but ( ) they are also more likely to be involved in a range of low-status activities, skrev Peterson og Kern (1996:900). De to forfatterne pekte også på at deres funn bekrefter funnene til to andre sentrale kultur- og samfunnsforskere, nemlig Paul DiMaggio (1987) og Michèle Lamont (1992), men at de samtidig står i skarp motsetning til years of historical research showing that high-status persons shun [unngår, holder seg unna] cultural expressions that are not seen as elevated Den moderne overklassen kan således både tenkes å elske klassisk musikk og sette pris på countrymusikk, ifølge dette synet. Det betyr ikke at de liker absolutt alt uansett, men at de er åpne for å like alt. Det er også noen norske sosiologer som har gjort seg til talsmenn for omnivore-teorien, for eksempel Svein Bjørkås i en artikkel fra Mens dannelsesborgerskapet før var kulturelt homogene, er det nå mer heterogene i sine kulturelle preferanser, ifølge Bjørkås. Arild Danielsen (2006:107) kan også i noen grad tas til inntekt for omnivore-teorien når han skriver: Et nytt ideal for kulturell kompetanse går ut på å være fortrolig med tradisjonelt høykulturelle former, men også å ha oversikt over og innsikt i såkalt populærkultur. En motforestilling mot omnivore-teorien kan imidlertid være at den opererer med et for firkantet skille mellom høykultur og populærkultur, det vil si at den ikke tar høyde for viktige historiske endringer innenfor de forskjellige kunst- og kulturytringene. Det er nemlig 1 Egentlig altetende dyr.

11 11 flere tegn på at det skjer nye hierarkiseringer innad i de ulike kunst- og kulturytringene, også innenfor det som tradisjonelt har vært karakterisert som populærkultur. Det er for eksempel åpenbart at tidligere populærkulturelle ytringer som jazz og film nå i stadig høyere grad utvikler seg til å bli høyverdige kunstneriske uttrykk og dels deler seg i mer eller mindre høykunstneriske og populærkulturelle ytringsformer. En tilsvarende utvikling skjer innenfor tegneseriefeltet, noe Sigrid Røyseng viser i en artikkel i vår ferske felles bok om kulturelt entreprenørskap (2009). Det empirisk interessante spørsmålet er imidlertid om overklassen eller de høyt utdannete virkelig er altetende, eller om de først og fremst konsumerer de mer sofistikerte uttrykksformene innenfor den såkalte populærkulturen (jf. Jason og progressiv symph rock). I så fall har vi primært å gjøre med en pluralisering eller diversifisering av hierarkier, ikke en nedbygging av skillet mellom høy og lav kultur. Den norske middelklassen og den legitime kulturen Den mest hardtslående kritikken av Bourdieus teori om kulturelle distinksjoner de seinere åra har imidlertid kommet fra Luc Boltanski og Laurent Thévenot (1991). Bergens-sosiologene Ove Skarpenes og Rune Sakslien er norske representanter for denne teorien. Skarpenes hevder blant annet i en omdiskutert artikkel i TSF 2007: 1) Den norske middelklassen skiller seg mye fra den franske; Bourdieus teori om legitim og illegitim kultur kan ikke overføres til norske forhold. 2) En kan vanskelig snakke om noen legitim kultur knyttet til høykulturelle ytringer i Norge. Dannelseskulturens betydning som maktmiddel og identitetsskaper for den norske middelklassen er svært begrenset (Skarpenes 2007). Hvis det fins noen legitim kultur som kan brukes i en distinksjonsstrategi i Norge, må det snarere være den lettere underholdningskulturen, ifølge Skarpenes. 3) Det er typisk for norske kulturkonsumenter at de foretrekker underholdningskultur, ikke høykultur. Her er for så vidt Skarpenes på linje med Danielsen (jf. Behaget i kulturen 2006). Men sistnevnte mener vel noe litt annet, nemlig at folk flest også eliten har et underholdningsorientert forhold til kulturkonsum, også til konsum av tradisjonell høykultur. 4) I Norge er de moralske distinksjonene overordnet de kulturelle, også når vi har å gjøre med kulturkonsum. Kulturelle vurderinger må i Norge vaskes i moral, ifølge Skarpenes.

12 12 Skarpenes bygger her på flere utsagn fra sine informanter, der de uttrykker moralsk indignasjon mot å rangere seriøse forfattere som Dag Solstad eller Kjartan Fløgstad høyere enn populærforfattere som Margit Sandemo eller Anne Holt: Hvis de fleste liker popmusikk, er det fordi smaken er der. Da skal man respektere det. [..] Hvis leser Margit Sandemo, så kan man ikke rakke ned på de som leser Sandemo, sier for eksempel en av Skarpenes informanter (2007:547-48). Skarpenes (og prosjektleder Sakslind) møtte sterke protester fra mer Bourdieu-orienterte sosiologer etter publiseringen av artikkelen i TSF. Den viktigste kritikken går kanskje på det metodiske. Innenfor Boltanski-tradisjonen er det et uttrykt ideal å ta informantenes utsagn for face value, det vil si ikke å utsette dem for mistenksomme fortolkninger. Hvis man gjør det, risikerer man å legge sine egne (ofte Bourdieu-inspirerte) fortolknings- og klassifikasjonsskjema inn i tolkningen, altså å påtvinge feltet en hierarkisering som det ikke er dekning for blant informantene, mener de. Jeg oppfatter imidlertid dette som en urimelig ensporet og fantasiløs fortolkningsstrategi. Min erfaring er at det er mye tvetydighet i kvalitativt intervjumateriale. Og tvetydigheten må tas med og fortolkes i analysen. Det kan for eksempel åpenbart være slik at selv om flere informanter reagerer med moralsk indignasjon på vegne av folket på forskerens antydning av at Dag Solstad kanskje er en bedre forfatter enn Margit Sandemo, så kan de likevel i andre sammenhenger i intervjuet bekrefte at de godt vet at Solstad rangerer høyere enn Sandemo innenfor kunstfeltets hierarkier og dessuten bekrefte at de selv aldri kunne tenkt seg å lese Sandemo, enn si ha en bok av henne inn i bokhylla. Dermed kan de godt både benekte og bekrefte kulturelle hierarkier i samme intervju. Vi kan ikke være så redde for å påtvinge intervjumaterialet våre egne kategoriseringer og verdier at vi går glipp av slike skillelinjer og mønstre i materialet. Symbolske grensedragninger i USA og Frankrike Det er likevel grunn til å feste seg ved minst to aspekter ved Skarpenes analyse: Man bør ikke ta det for gitt at Bourdieus analyse av kulturelle skillelinjer i Frankrike på 1960-tallet treffer de kulturelle skillelinjene i Norge på 2000-tallet særlig godt. En bør altså være åpen for at sosiale, kulturelle og andre grensemarkeringer er forskjellige mellom ulike land og i ulike perioder. Dessuten har antakelig Skarpenes fått grep om et viktig særtrekk ved norsk samfunns- og kulturliv: Symbolske grensedragninger basert på moral spiller større rolle i protestantiske Norge enn i katolske Frankrike. Og moralske skillelinjer overskygger kanskje de kulturelle hierarkiene, uten at de kulturelle hierarkiene dermed forsvinner.

13 13 Skarpenes funn samsvarer her bra med funnene til Michèle Lamont i boka Money, Moral & Manners. The Culture of the French and the American Upper-Middle Class (1992). Lamont er altså opptatt av symbolske grensedragninger mer generelt, ikke bare de kulturelle. Med symbolske grenser tenker hun på slike kriterier som folk bruker for å definere og skille mellom folk de oppfatter som mye eller lite verdt, altså måten de kategoriserer folk på. Symbolske grenser består bare hvis de stadig blir forsvart av sentrale gruppemedlemmer, ifølge Lamont. Hun skiller mellom tre typer symbolsk grensedragning, nemlig mellom a) moralske grenser, b) sosioøkonomiske grenser og c) kulturelle grenser. Hun bygger analysen sin på et omfattende kvalitativt intervjumateriale med medlemmer av den amerikanske og den franske øvre middelklassen. Lamont mener at tidligere studier generelt har lagt for stor vekt på de kulturelle grensedragningene. Ifølge henne undervurderte Bourdieu klart de moralske symbolske grensene, samtidig som han overvurderte de kulturelle og de sosioøkonomiske. Hun fant selv at den franske øvre middelklassen trekker grenser nesten like hyppig på basis av moralske og sosioøkonomiske kriterier, som på basis av kulturelle kriterier. Men blant franskmennene er likevel de kulturelle grensene svakt viktigere en de sosioøkonomiske og moralske, noe som kan tolkes som en delvis støtte til Bourdieu. Den amerikanske øvre middelklassen legger derimot mer vekt på sosioøkonomiske og moralske grenser enn på kulturelle grenser. Sosioøkonomiske grenser får økt betydning i begge land, mens de kulturelle grensene taper betydning. Avslutning Min overordnete konklusjon blir at empirisk kultursosiologisk forskning gir begrenset støtte til de postmoderne teoriene om kulturell de-differensiering og nedbygging av sosiale skiller når det gjelder kulturkonsum. Men jeg bøyer meg kanskje hvis dere på overbevisende måte kan vise at det egentlig handler om en gammel manns motvilje mot å erkjenne at en ny tid er i emning.

14 14 Referanser: (Til orientering, inspirasjon og evt. oppfølging) - Abbing, H. (2002): Why are artists poor? The exceptional economy of the arts. Amsterdam University Press. - Becker, H.S. (1982): Art worlds. University of California Press. - Bourdieu, P. (1996): De symbolske goders økonomi. I: Bourdieu, P.: Symbolsk makt, PAX, Oslo. - Bjørkås, S. (2004): Et Timbuktu for moderne mellomlag. Om kunstfestivalene og den utdannede middelklassens kulturelle prosjekt. I: Røyseng, S. og Solhjell, D. (red.): Kultur, politikk og forskning. Festskrift til Per Mangset på 60-årsdagen. Bø: Telemarksforsking-Bø. - Boltanski, L/Thévenot, L (1991): De la justification. Les économies de la grandeur. Gallimard (engelsk utgave: On Justification, 2006). - Boltanski, L./Chiapello, È. (1999): Le Nouvel Esprit du Capitalisme, Gallimard (engelsk utgave: The New Spirit of Capitalism). - Bourdieu, P. (1979): La Distinction critique sociale du jugement. Minuit. (Britisk utgave 1984, forkortede norske utgaver, 1995 og 2002). - Bourdieu, P/Wacquant, J.D. (1995): Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Samlaget. - Brunborg, L. (2005): Livsprosjekt og levebrød. Om klesdesignere som kulturentreprenører. Masteroppgave i kulturstudier, HiT. - Caves, R. (2001): Creative Industries. Contracts between Art and Commerce. Harvard U.P. - Danielsen, A. (2006): Behaget i kulturen. En studie av kunst- og kulturpublikum. Norsk kulturråd/fagbokforlaget. - Elias, N. (1991): Mozart - genialitet og samfunn. Oslo: Aschehoug kursiv. - Featherstone, M. (1992): Consumer Culture & Postmodernism. Sage. - Florida, R. (2002): The Rise of the Creative Class. And How It s Transforming Work, Leisure, Community and Everyday Life. Basis Books. - Gans, H. (1974): Popular Culture and High Culture. An Analysis and Evaluation of Taste. Basis Books. - Gay, P. du/pryke, M. (2002): Cultural economy. Cultural analysis and commercial life. London: Sage. - Gran, A-B./De Paoli, D. (2005): Kunst og kapital. Nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv, PAX. - Gripsrud, J./Hovden, J.Fr. (2000): (Re)Producing a Cultural Elite? A Report on the Social Backgrounds and Cultural Tastes of University Students in Bergen, Norway. I: Gripsrud, J. (red.): Sociology and Aesthetics, Høyskoleforlaget. - Habermas, J. (1971): Borgerlig offentlighet. Dens framvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn. Gyldendal. - Hauser, A. (1951/77): The Social History of Art. Volume Three. Rococo, Classicism and Romanticism. Routledge & Kegan Paul. - Lamont, M. (1992): Money, Morals & Manners. The Culture of the French and the American Upper-Middle Class. The University of Chicago Press. - Lash, Scott (1991): Sociology of Postmodernism. London/New York: Routledge. - Lorentzen, A. (2009): Fra "syngedame" til produsent. Performativitet og musikalsk forfatterskap i det personlige prosjektstudioet, PhD-avhandling, UiO/HiT, Acta humaniora nr. 380.

15 15 - Montias, J. (1986): Public Support for the Performing Arts in Europe and the United States. I: DiMaggio, P. J. (red.): Nonprofit Enterprise in the Arts. Studies in Mission & Constraint, Oxford University Press. - Mangset, P. (2004): Mange er kalt, men få er utvalgt. Kunstnerroller i endring. Telemarksforsking, rapport nr Mangset, P/Røyseng, S. (red.) (2009): Kulturelt entreprenørskap. Fagbokforlaget. - Moulin, R. (1992): L artiste, l institution et le marché. Flammarion. - Peterson, R./Kern, R. (1996): Changing Highbrow Taste: From Snob to Omnivore. I: the American Sociological Review, 1996/61/5. - Reinton, R.E. (1996/2003): Charles Baudelaire og den litterære modernismen. Kapittel 15, i Krogh, T.: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og forståelsesmåter. Gyldendal. - Rosenlund, L. (1998): Sosiale strukturer og sosiale metamorfoser. I: Sosiologisk tidsskrift, nr ½, Rosenlund, L. (2000): Social Structures and Change: Applying Pierre Bourdieu s Approach and Analytical Framework. Dr-avhandling, Høgskolen i Stavanger. - Røyseng, S. (2007): Den gode, hellige og disiplinerte kunsten. Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse. PhD-avhandling, UiB, Telemarksforsking, rapport. - Røyseng, S./Mangset, P./Borgen, J. (2007): Young artists and the charismatic - myth. I: The International Journal of Cultural Policy, Vol. 13, No. 1, Skarpenes, O. (2007): Den legitime kulturens moralske forankring. I: Tidsskrift for samfunnsforskning, 4/2007. Påfølgende debattartikler i TSF, 2/2008 og 3/ Stavrum, H.(2004): Syngedamer" eller jazzmusikere? Fortellinger om jenter og jazz. Hovedoppgave kulturstudier, HiT. - Sørensen, A.S./Høystad, O.M./Bjurstrøm, E./Vike, H. (2008). Nye kulturstudier. En innføring. Spartacus.

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Høy og lav om demokratisering av kulturen i idéhistorie og kulturpolitikk

Høy og lav om demokratisering av kulturen i idéhistorie og kulturpolitikk 1 Skal alle med? Foredrag på fylkeskulturkonferanse, Buskerud, Drammen, 30.01.14, av Per Mangset, professor ved Høgskolen i Telemark og seniorforsker ved Telemarksforsking. Innledning «Alle skal med» er

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Hydro, kunst og kapitalismens ånd

Hydro, kunst og kapitalismens ånd Hydro, kunst og kapitalismens ånd Espen Svalastog Matheussen UNIVERSITETET I BERGEN Sosiologisk Institutt Masteroppgave Høsten 2008 2 Forord Det er mange som har vært med på å gjøre denne oppgaven mulig.

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og -deltakelse PER MANGSET

Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og -deltakelse PER MANGSET Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og -deltakelse PER MANGSET TF-notat nr. 7/2012 Tittel: Demokratisering av kulturen Undertittel: Om sosial ulikhet i kulturbruk og -deltakelse

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

BARNS MØTER MED KUNSTINSTITUSJONEN

BARNS MØTER MED KUNSTINSTITUSJONEN BARNS MØTER MED KUNSTINSTITUSJONEN Sosialantropologisk feltarbeid 3.trinn v/bydelsskole i Bergen Forskningsinnsats 1 Barns møter med kunst og kultur. Hvordan barn fra en bydelsskole i Bergen møter Den

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn.

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn. Kjøpestopp versus elbil: En ideologisk kamp på bekostning av miljø? --------------------------------------------------------- Presentasjon ved lanseringen av boken Forbruk og det grønne skiftet, Litteraturhuset,

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli

Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli Selvransakelse i min kunst- og kapital vei Desillusjonert siviløkonom med doktorgrad fra NHH i baklomma starter med program

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Ad fontes akademi for musikk og liturgi

Ad fontes akademi for musikk og liturgi 1.april 2015 Ad fontes akademi for musikk og liturgi I løpet av de siste 40 år er det blitt nedlagt et stort arbeid innfor liturgi og gudstjenestefornyelse. Liturgi- og salmebokreformer har nærmest kommet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Maren Aurebekk. Det lille huset midt i mellom. Mastergradsoppgave

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Maren Aurebekk. Det lille huset midt i mellom. Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Maren Aurebekk Det lille huset midt i mellom En komparativ case-studie av Telemark Kunstnersenter og Agder Kunstnersenter Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Innhold DEL I FØR OLJEALDEREN KLASSE, HIERARKI OG MENTALITET I DET GAMLE STAVANGER

Innhold DEL I FØR OLJEALDEREN KLASSE, HIERARKI OG MENTALITET I DET GAMLE STAVANGER Innhold Kapittel 1 Stavanger som prisme for utviklingen i Norge de siste 40 årene... 15 Nils Asle Bergsgard, International og Anders Vassenden, International Opptakt... 15 Merkedatoer og hovedstadsformasjoner...

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Venner for harde livet

Venner for harde livet Birgitte Lange og Marit Slagsvold Venner for harde livet Skråblikk på moderne vennskap Om boken: Venner og vennskap betyr mye for oss. Gjennom bøker, tv, film og reklame blir vi fortalt at venner er veien

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Kunst, kultur og kvalitet

Kunst, kultur og kvalitet Kunst, kultur og kvalitet et forskningsprogram fra Norsk kulturråd «Kunst, kultur og kvalitet» er et forskningsprogram fra Norsk kulturråd som skal bidra til kunnskapsdannelse og refleksjon over kvalitet,

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

Hvor realistisk er den sosialdemokratiske kulturpolitikken?

Hvor realistisk er den sosialdemokratiske kulturpolitikken? Elise Redse Bratfos Cathrine Rolfsen Bacheloroppgave ved Handelshøyskolen BI Hvor realistisk er den sosialdemokratiske kulturpolitikken? Studium: Kultur og ledelse Innleveringsdato: 09.06.2011 Studiested:

Detaljer

Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele

Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele 2 The worlds knowledge no longer fits onto a library shelf Jens Thorhauge, IFLA satellite meeting aug 2014 3 Frøken Pedersen trener på å gå på Deichman

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer