Høringssvar Forslag til endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi

Transkript

1 GENERALSEKRETÆR Henning Jensen Helgerødgt Moss Tlf.: J/ P/ Fax: Vår ref.: HJ Dato: Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep OSLO Høringssvar Forslag til endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi PFF er fornøyd med at Helse- og omsorgsdepartementet har endret prosessen med fastsettelse av forskriften om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi slik at også medlemmer av andre organisasjoner enn NFF blir hørt. PFF har forståelse for at det ikke gjøres endringer i strukturen i takstsystemet i denne omgang, og at det ved nærværende justering ikke blir noen nevneverdig økning av honorartakstene. PFF vil likevel påpeke at etter hvert som det kommer flere med spesialistkompetanse vil den økte bruken av takst A2k medføre en uthuling av tidstakstene dersom ikke økninger i frekvensen av takst A2k dekkes inn med friske penger. Det samme vil være tilfellet med antall utøvere med A8 og A9 kompetanse. PFF vil derfor foreslå at en økning i takstfrekvens for A2k, A8 og A9 betales med økte bevilgninger, og ikke går på bekostning av øvrige takster. PFF har for øvrig følgende kommentarer til forslaget: Sykdomslisten PFF har bare kommentar til et punkt på sykdomslisten. Det gjelder B. Kirurgi merknad til punkt 4 1 3, som gjengis: «Ved behov for behandling i mer enn en måned. Begrenset til 6 måneder fra det tidspunkt behandlingen ble påbegynt.» PFF vil bemerke følgende: Det er nærmest umulig ved oppstart av et behandlingsopplegg å forutsi hvor lang varighet dette vil få. Dette avhenger av mange faktorer. Det er også uklart hvordan en situasjon der et behandlingsopplegg med forventet varighet skal håndteres, dersom det viser seg at behandlingstiden blir kortere enn en måned. Utøveren har i et slikt tilfelle sendt refusjonskrav til HELFO med utgangspunkt i honorartakst, og har ikke belastet pasienten med egenandel. Det blir da vanskelig i ettertid å omgjøre dette til refusjonstakst og tilbakebetal differansen til HELFO, for deretter å belaste pasienten med den tilsvarende egenandelen. Dette vil resultere i et betydelig ekstraarbeid, og vil virke nokså forvirrende for pasienten. Det kan også hende at det i løpet av den første tiden etter en operasjon tilkommer komplikasjoner som bevirker at behandlingen må avbrytes slik at behandlingstiden blir kortere enn 1 måned. Dette kan eksempelvis være infeksjon, at pasienten blir innlagt av samme eller andre årsaker, at tilstanden

2 forverres, m.v. Varigheten av behandlingsopplegget vil også i et slikt tilfelle bli kortere enn en måned. PFF mener at denne bestemmelsen er for vanskelig å administrere for utøverne, og heller ikke enkel å kontrollere av HELFO. PFF foreslår derfor at betingelsen om at behandlingsbehovet skal være til stede i over 1 måned strykes. Takst A2k Det heter i beskrivelsen av takst A2k blant annet: «Kompetansetillegg for fysioterapeut med godkjent spesialitet i henhold til Norsk Fysioterapeutforbunds spesialistordning eller med tilsvarende kompetanse. Søknad om å få godkjent kompetanse behandles og avgjøres av Norsk Fysioterapeutforbund. Fysioterapeut må dokumentere sin godkjenning for bruk av taksten overfor Helseøkonomiforvaltningen. Taksten krever samtidig bruk av enten A2a, A2b, A2c, A2e eller A2f «Takst A2k ble innført PFF ønsker ikke at slike ordninger knyttes opp mot organer og/eller funksjoner i et fagforbund. PFF ønsker en ordning som er styrt av en offentlig myndighet, eksempelvis Helsedirektoratet. PFF mener således at det er en offentlig myndighet som skal spesifisere kompetansekrav til bruk av takst A2k (og andre takster med kompetansekrav utover grunnutdanningen), og at det samme organet skal sørge for at dette vedlikeholdes i fremtiden. PFF mener at dette organet skal være godkjenningsinstans for etterutdanninger som utdanningsinstitusjoner eller organisasjoner organiserer, slik at utøvere som gjennomfører disse etterutdanningene og kan dokumentere dette, dermed oppnår takstkompetanse. En slik ordning vil også sikre at alle relevante leverandører av kompetanse skal ha mulighet til å påvirke de prosessene som skal finne sted ved fastsettelse av krav til etter- og videreutdanning nå og i fremtiden. Slik dette er organisert i dag er det alene Norsk Fysioterapeutforbund som fastsetter krav til utdanningen og godkjenner utøvere. Andre leverandører av utdanninger er utelukket fra enhver påvirkning av nåværende og fremtidige krav til utdanning og godkjenning. At en kompetanserelatert takst knyttes opp mot spesialistordningen hos NFF er en favorisering av dette forbundets medlemmer i forhold til utøvere som har tatt etterutdanning i andre forbunds etterutdanningsopplegg. En slik organisering setter også NFF i en særstilling i forhold til andre forbund, idet NFF sin spesialistordning automatisk blir godtatt som norm, slik at de utøvere som har fulgt denne ordningen automatisk fyller kompetansekravet for bruk av eksempelvis takst A2k. At NFF har blitt delegert myndighet til å godkjenne takstkompetanse for alle som søker dette finner PFF urimelig og lite hensiktsmessig. PFF mener at det kan overlates til de enkelte organisasjoner eller utdanningsinstitusjonene som tilbyr slik kompetansehevende undervisning å godkjenne de som har tatt og bestått etterutdanning som er forhåndsgodkjent som takstkompetansegivende av en offentlig myndighet. Dette vil likestille alle utøvere. PFF vil også bemerke at tildeling av takstkompetanse medfører en økt utbetaling av midler fra Staten ved HELFO til de som tildeles takstkompetanse. I og med at den potten disse midlene tas fra har en endelig størrelse, vil enhver tildeling av takstkompetanse A2k resultere i redusert utbetaling av midler til fordeling på de øvrige takstene ved senere endringer i forskrift om stønad til fysioterapi. Dette betyr at NFF på denne måten blir forvalter av offentlige midler, og at det derfor er tvilsomt om et fagforbund kan ha en slik rolle. Videre har NFF på landsmøte i 2010 besluttet at det fra kun er mastergradsutdanning sammen med veiledet praksis som skal gi kompetanse for å benytte takst A2k. PFF mener at det bør være ett mellomnivå av kompetanse mellom grunnutdanning og mastergradsnivå. Dette vil gi mange etablerte utøvere noe å strekke seg etter. Er minstekravet for økning av kompetanse som gir takstuttelling for høyt og tidsmessig krevende vil mange som jobber i

3 en travel hverdag med lange ventelister ikke ha kapasitet til dette. Man må også innse at arbeid i privat praksis med driftsavtale ikke er enkelt å kombinere med mye fravær grunnet videreutdanning. Taksten A2k gjelder tross alt bare utøvere med driftsavtale med en kommune. NFF organiserer fysioterapeuter ansatt på offentlige institusjoner i stat, helseforetak og kommuner og i privat praksis enten denne er avtalebasert eller ikke. De etterutdanningene NFF tilbyr tilpasses naturligvis arbeidsfeltene til sine medlemmer slik at så mange som mulig skal kunne dra nytte av å ta en etterutdanning. PFF organiserer bare fysioterapeuter som jobber i privat praksis. PFF tilpasser etterutdanningene sine bare til dette segmentet, og det betyr at en etterutdanning i PFF-regi vil være mindre omfattende i bredden men kunne spisses mer i dybden. PFF mener videre at takst A2k bare skal kunne utløses når fysioterapeuten behandler pasienter som faller innenfor hans/hennes spesialistfelt. En spesialist i kvinnehelse er ikke nødvendigvis mer kompetent til å behandle en slagpasient, enn en fysioterapeut som har jobbet mye med og kurset seg innen denne pasientkategorien. Det er heller ikke gitt at en fysioterapeut med spesialistkompetanse innen onkologi er bedre rustet til å behandle en akillessenetendinopathi enn en fysioterapeut uten spesialistkompetanse i onkologi. PFF mener således at det ikke er noen god begrunnelse for at spesialister som behandler pasienter utenfor sitt spesialfelt skal belaste trygden i større grad enn fysioterapeuter som har tilegnet seg god spesialkompetanse innen et eller flere felt, dog uten å inneha en spesialisttittel. Konkluderende mener PFF at fastsettelse av kompetansekrav for å utløse spesielle takster innen takstforskriften er myndighetenes ansvar, og at fysioterapiorganisasjonene skal tilpasse sine etterutdanninger i forhold til dette. PFF mener det er lite hensiktsmessig at en fagorganisasjon alene fastsetter kompetansekrav og godkjenner utøvere. Dette mener PFF kan være i strid med blant annet forvaltningsloven på grunn av de økonomiske konsekvensene dette har for både den enkelte utøver som får tildelt takstkompetanse, men også for fordelingen av midler til øvrige utøvere som bruker takstsystemet. En slik ordning kan også lett misbrukes av denne organisasjonen til å skaffe seg fortrinn med henblikk på å verve medlemmer fra andre organisasjoner og å sementere en ledende posisjon i ulik konkurranse med andre. Med dette in mente, kan det også tenkes at de disposisjonene en ledende organisasjon foretar i kraft av sine delegerte oppgaver til en viss grad styres av slike hensyn. PFF ønsker derfor at nåværende ordning med fastsettelse av krav og godkjenning av takstkompetanse A2k revurderes og endres slik at den blir organisasjonsuavhengig og lik for alle utøvere uansett organisasjonstilhørighet. Takst G Vedr. takst G er det anført følgende i forskriften: G. Tillegg for ubekvem arbeidstid Ved behandling av cystisk fibrose, artogryfose, congenit, myopati, mrb duchenne og spinal muskelatrofi ytes det et tillegg til takstene når pasienten har behov for øyeblikkelig hjelp på ubekvem arbeidstid. Tillegget kan også ytes når det foreligger en varig lidelse eller følgetilstand som anfallsmessig/ periodevis kan medføre livstruende åndedrettsbesvær der fysioterapi anses å være adekvat behandlingstiltak. Tillegget settes til 75 prosent av summen av honorartakst og eventuelt reisetillegg og hjemmebehandlingstillegg. Med ubekvem arbeidstid menes tidsrommet mellom klokken 1800 og klokken 0800, eller mellom klokken 0000 lørdag og klokken 2400 søndag og mellom klokken 0000 og 2400 på helge- og høytidsdager, samt mellom klokken 1200 og 2400 på jul- og nyttårsaften.

4 Dersom fysioterapeuten har henlagt sin vanlige arbeidstid til disse tidspunktene, ytes ikke tillegget. Fremheving foretatt av meg. Det ses av ovenstående at en betingelse for utløsning av takst G at pasienten har en sykdom som gir behov for øyeblikkelig hjelp utenom normal arbeidstid og i tidsrommet etter kl og før kl Det fremgår av TBU 2012/13 at taksten er utløst 54 ganger, med en økonomisk belastning på kr ,-. Det er imidlertid slik at om en pasient innen de kategoriene som er nevnt i regelverket får et slikt akutt behov i den vanlige arbeidstiden (08 00 til 18 00) så må fysioterapeuten avlyse andre pasientavtaler og evt. forlate instituttet i de fleste tilfellene for å håndtere det akutte tilfellet. Dette fører til en økonomisk ulempe for fysioterapeuten, som i mange tilfeller må tilby de pasientene som har fått avlyst timene sine time på et senere tidspunkt utenfor den normale arbeidstiden. Dette gir imidlertid ikke noen økonomisk kompensasjon fordi disse pasientene ikke har diagnoser som kan utløse bruk av takst G. PFF foreslår derfor at takst G skal utløses når fysioterapeuten skal håndtere et akutt tilfelle med diagnoser som nevnt i takstbeskrivelsen, enten dette er oppstått i vanlig arbeidstid eller utenom denne. Kapittel V Tilskott til fellesformål for fysioterapeuter Folketrygden yter i perioden 1. juli juni ,2 mill. kroner til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Dette fondet administreres av et styre som er valgt av NFFs landsmøte og med et medlem som er utnevnt av myndighetene, (som for øvrig er tidligere medlem av NFF). Det er i hht. Fondets vedtekter NFF som fremmer forslag til og vedtar endrede vedtekter, og for øvrig administrerer fondets virksomhet. Endringer skal godkjennes av helsedirektoratet. PFF mener at den virksomheten dette fondet skal ha er etter- og videreutdanning av fysioterapeuter som primært jobber innen privat praksis, kvalitetsutvikling i sektoren av privatpraktiserende, og til dokumentasjon av behandlingsmetoder som er relevante i den kliniske hverdagen for privatpraktiserende fysioterapeuter. Dette på bakgrunn av at fondet er hjemlet i folketrygdlovens 5-8 som gjelder privat praksis, jf. bestemmelsens annet ledd. Da kan det ikke i med hjemmel i denne paragrafen eller i forskriften bestemmes at det skal ytes støtte til andre formål enn innen privat praksis. Det fremgår ikke direkte av forskriften hva midlene skal kunne nyttes til, men her må det foretas en innskjerping,slik at fondsmidlene blir brukt til den virksomheten som faller inn under folketrygdlovens 5-8. Det viser seg at mange prosjekter, videre- og etterutdanninger det gis støtte til foregår ved offentlige institusjoner og er lite relevante for privatpraktiserende fysioterapeuter. Det gis også støtte til mange fysioterapeuter til etter- og videreutdanning som jobber som ansatte i offentlige institusjoner. PFF mener at etter- og videreutdanning av fysioterapeuter i ansettelsesforhold er arbeidsgivers ansvar, og at forskningsprosjekter som utføres av fysioterapeuter ansatt i offentlige institusjoner skal finansieres av arbeidsgiver. Videre mener PFF at forskning som foregår ved utdanningssteder som høyskoler og universiteter skal finansieres av de respektive utdanningsstedene. Kvalitetsutvikling, forskning og etter- og videreutdanning er en stor utfordring for næringsdrivende fysioterapeuter. Disse arbeider i små enheter og har liten mulighet til å koordinere formål av felles interesse. Derfor mener PFF at midlene som gis i tilskott til fellesformål for fysioterapeuter, og som er

5 relatert til refusjonsutbetalingene i størst mulig grad skal komme privatpraktiserende fysioterapeuter til gode. Fondet bevilger også støtte til NFF sitt etter- og videreutdannings program. PFF har tidligere søkt om slik støtte men fått avsalg. Dette betyr at alle medlemmer av NFF som går på kurs organisert av NFF nyter godt av fondsmidlene. Dette gjelder så vel ansatte i offentlige og private institusjoner som privatpraktiserende fysioterapeuter. Dette i seg selv betyr at mange fysioterapeuter som ikke jobber med takster hjemlet i forskriften til folketrygdlovens 5-8 tilgodeses med midler fra fondet. Kurs som NFF organiserer er også tilgjengelige for fysioterapeuter som ikke er medlemmer, men til en betydelig høyere pris. På denne måten blir privatpraktiserende fysioterapeuter som ikke er medlemmer av NFF avskåret fra å få del i fondsmidlene via kursdeltakelse. Siden fondets virksomhet er hjemlet i Folketrygdlovens 5-8 skal disse midlene anvendes innen denne paragrafens virkeområde. Dagens praksis er et brudd på denne forutsetningen. PFF mener at fondets vedtekter må endres slik at fondsmidlene som administreres som hovedregel må anvendes innen sektoren av privatpraktiserende fysioterapeuter, og at alle privatpraktiserende fysioterapeuter får lik mulighet til å få del i midlene uansett organisasjonstilhørighet. Siden fondet administrerer offentlige midler mener PFF at dets virksomhet faller inn under forvaltningslovens rammer, og at dets organisering og administrasjon må endres i tråd med dette. PFF mener ikke at fondets historiske herkomst har relevans i dag, da forholdene nå er vesentlig forskjellige fra det som var tilfellet i Justering av takstene PFF er fornøyd med at takstene er justert slik at det gir uttelling for de fleste praksisprofilene. Imidlertid synes justeringen ikke å tilgodese praksisprofiler med overveiende andel av gruppebehandling. Dette er behandlingsformer som er spesielt kostnadskrevende, f. eks. gruppebehandling i basseng. PFF foreslår at det gis et tillegg til takst C31c. Dette kan flyttes fra det tillegget som er gitt til takst B22. PFF vil også foreslå at tidstakstene A2(a-f) gjøres proporsjonale med en liten overvekt til takst A2a og A2b. Dette fordi en behandlingstime medfører administrative tiltak som i hovedsak er like enten det er snakk om en lang eller kort behandlingstid. Det er således mer arbeidskrevende å behandle 3 pasienter á 20 min. enn en pasient i 60 minutter. 3 behandlingstimer krever mer for- og etterarbeid med journalskriving, oppgjør med pasient og HELFO og praktiske gjøremål som rydding av behandlingsrom, drosjebestilling m.v. PFF henleder oppmerksomheten på at arbeidsgruppen som leverte rapport til HOD i februar 2011 vedr. takstsystemet, i sitt forslag C som ble anbefalt av alle deltakende instanser, har foreslått proporsjonale tidstakster. Jeg viser i den forbindelsen til brev fra HOD Deres ref: /KRG av , og den nevnte rapporten. Flytting av bestemmelser i Statsavtalen ASA 4303 PFF stiller seg positiv til at bestemmelsen om driftstilskudd flyttes fra Statsavtalen til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. PFF stiller seg også positiv til forslaget om at nedre grense for størrelsen av tilskudd som kan utlyses økes fra 2/5 til 1/2. PFF er imidlertid bekymret for at dette vil få uheldige konsekvenser for mange utøvere med avtaler mindre enn 50 % som slutter, og dermed ikke får overdratt hjemmelen sin, og dermed heller ikke får noe oppgjør for goodwill, inventar og utstyr. Dette er et problem vi allerede har registrert i dag der nedre grense er 2/5 hjemmel. I mange tilfeller blir hjemler mindre enn minst utlysbare hjemmel satt på vent i kommunene inkl. Oslo kommune, og slått sammen med andre små hjemler som blir ledige. Når det da er på vent mer eller lik en full hjemmel utlyses denne. På denne måten oppstår det uklarhet i oppgjør mellom overtakende og

6 overdragende fysioterapeuter, som i regelen ender med at overtakende fysioterapeut ikke vil betale noe til overdragende fysioterapeuter fordi det har gått lang tid siden den tilsvarende praksisen er opphørt, praksisstedet er endret, og pasientene har funnet andre utøvere. Dette er et spesielt stort problem i Oslo kommune, da det i den avtalemalen Oslo kommune bruker i dag ikke finnes bestemmelser for kompensasjon ved inndragning av hjemmel. PFF mener at kommunenes ansvar i denne sammenhengen er for utydelig i gjeldende regelverk. PFF foreslår derfor at det i forbindelse med at ny nedre grense for utlysbar driftshjemmel fastsettes, innføres en forpliktelse for kommunene til enten å oppgradere eksisterende hjemler mindre enn 50 % til dette nivået, eller at kommunene forpliktes til etter krav fra de aktuelle fysioterapeutene å innløse hjemler som settes vakante, slik at kommunene må foreta oppgjør med hjemmelsinnehaveren. PFF etterlyser klare regler for kommunenes ansvar i en slik sammenheng. Med hilsen Henning Jensen, generalsekretær PFF