LiT. Lokalmatkontoret i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LiT. Lokalmatkontoret i Telemark"

Transkript

1 LiT Lokalmatkontoret i Telemark

2 Tittel: Beskrivelse: Prosjekt: LiT Lokalmatkontoret i Telemark Prosjektrapport Forprosjekt Revisjonsnr: Forfattar: Arbeidsgruppe: Prosjektansvarleg: Prosjekteigar: Kjelder, referansar: Knut Inge B. Skoland, Ass. dagleg leiar, Dyrsku n Arrangement AS Lars Haukvik, Telemark fylkeskommune Geir Helge Espedalen, Dyrsku`n Arrangement AS Margit N. Aasan, Dyrsku`n Arrangement AS Knut Inge B. Skoland, Dyrsku n Arrangement AS Geir Helge Espedalen, Dagleg leiar, Dyrsku`n Arrangement AS Telemark fylkeskommune Dyrsku n Arrangement AS Sjå siste side Spørsmål vedrørande denne prosjektrapporten rettast til: Dyrsku`n Arrangement AS Prosjektleiar, Knut Inge B. Skoland Nordbygdivegen Seljord Tlf: E-post: Side 2 av 35

3 Grunnlag Landbruks- og matmelding for Telemark beskriv status og utviklingstrekk for landbruks- og matproduksjonen i Telemark og den peikar på konkrete tiltak som kan gje auka rekruttering til landbruket og auka verdiskaping for landbruks- og matnæringa. Landbruks- og matmelding skal legge til rette for a styrke landbruksbasert næringsutvikling i Telemark gjennom a identifisere fylkets fortrinn og angje retning for utviklingstiltak og prosjekter knytt til landbruks- og matnæringa i fylket. Eit felles ma l for dei aller fleste er a kunne leggje til rette for at matprodukt fra Telemark blir meir tilgjengeleg og betre synlege ba de innanfor og utanfor eige fylke til kundane. Prosjektrapporten gjev eit kunnskapsgrunnlag og ein retning for eit vidare arbeid med ein heilskapleg utvikling av mat- drikke og matrelatera spesialitetar frå Telemark. Rapporten legg vekt på kva som finnast av produksjon, sals- og marknadsapparat og distribusjonsløysingar i dag og kva framtidsbehov og moglegheiter som vert skildra frå fleire involvera. Det er samla inn informasjon av både kvalitative og kvantitative data om emnet så langt prosjektliinga har sett som behov i denne fasen av prosjektet. Rapporten visar at det er både potensiale og utfordringar knytt til ei auka satsing på samhandling og felles utvikling i fylket. Side 3 av 35

4 1 SAMANDRAG 1.1 Forord s Definisjon s Bakgrunn s Konklusjon s. 8 2 PROSJETKOMTALE 2.1 Føremålet s Målgruppa s Prosjektmål s Effektmål s Resultatmål s Forprosjektets resultatmål s Omfang og avgrensing s Avgjerdspunkt s Tids- og ressursplanar s Framdriftsplan s UTGREIING, KARTLEGGING OG OMTALER 3.1 Innleiing s Metodikk s Interessent analyse s Aktørar og kontaktpersonar s Kartlegging hjå produsentar s Omtale, problemstillingar og vurdering s VISJON, STRATEGI OG MÅL OG PROSJEKTPLAN HOVUDPROSJEKT 4.1 Visjon, strategi og mål s Prosjektplan hovudprosjekt s RISIKOANALYSE, FORANKRING OG KVALITETSIKRING 5.1 Risikofaktorar s Kritiske suksessfaktorar s Kvalitetsikring s Forankring og informasjonsbehov s PROSJEKTORGANISERING 6.1 Prosjekteigar s Organisering s KJELDER OG REFERANSAR 7.0 Kjelder, referansar s. 35 Side 4 av 35

5 1 Samandrag 1.1 Forord Lokale matspesialitetar er eit satsingsomra de for Landbruks- og Matdepartementet (LMD), der målsettinga er at 20 % av matprodukta som ein tilbyr forbrukarane skal vera matspesialitetar innan a r Denne satsinga har fleire av daglegvarekjedane teke til seg og har klare målsetnadar om vekst kvart år frametter innan dette segmentet. Samstundes ser ein også at fleire regionar, attraksjonar og opplevingar satsar på og ynskjer å tilby turistar og besøkande lokal og kortreist mat. Dette er eit svært godt grunnlag for ein større satsing og vekstpotensiale blant lokalmatprodusentar i heile landet, ogsa her i Telemark. Noreg har råvarer i verdsklasse og ein spanande matkultur og maten er ein viktig kulturberar. Mat og måltid er sentrale element i lokal tradisjon og lokal identitet, og mat med lokal identitet er ein viktig del av norsk bygdenæring. Telemark er i sa måte ikkje noko unntak. Lokalmatsatsinga i Telemark starta i 1997 i regi av Fylkesmannen i Telemark ved tilsetting av ein næringsmedelkandidat. Sidan byrjinga av 2000-tallet har det vore jobba med ulike matprosjekt i Telemark innan produksjon, foredling, nettverksbygging og samarbeid. Mattradisjonar, tradisjonsmat, økologisk, lokal- og regional mat og matkultur er trendar i tida. Kunnskapsformidling om lokal mattradisjon, matkultur og matproduksjon er eit aukande interessefelt for mange grupper, særskilt ser ein ei auke hjå personar med høgare utdanning og god inntekt. Stadig fleire fylker og regionar setter seg mål om a bli meir synlege og skaffe seg ein tydeleg plass pa det nasjonale «matkartet». Telemark har markert seg som matfylke, særleg takka vera dyktige produsentar med gode kvalitetsprodukt, men det er potensiale for a styrkje fokuset pa bruk av lokal og regional mat og ikkje minst arbeide betre og meir saman og med dette kunne skape ei felles og sterkare merkevare. Ytterlegare marknadsmoglegheiter kan utnyttast og gje synergieffektar innan reiseliv og fritidsmarknaden, gjennom overnattingstilbod, servering og opplevingstilbod. For å nå desse måla må det vere samsvar mellom politiske ambisjonar, disponible ressursar og vilje til satsing og samarbeid hjå produsentar. Side 5 av 35

6 1.2 Definisjon Det er per i dag svært mange omgrep bruka om lokalmat. Me kan nemne nisjemat, småskala, kortreist mat, mat med lokal identitet, terroir, gardsmat og handverksmat. For å «rydde» litt i dette mylderet og søkje å finne ein definisjon så tok Landbruks- og Matdepartementet og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet saman med Stiftelsen Matmerk, Nielsen Daglegvareregister, Norgesgruppen, Ica, Coop, Rema1000 og eitt utval med kokkar initiativ til å utarbeide ein definisjon på lokalmat som mellom anna skal kunne nyttast til å måle vekst og endringar innan dette segmentet. Det er føreslege tre nivå på definisjonen: 1. Kortversjonen: Lokalmat 2. Utfyllande definsjon: Mat og drikke med lokal identitet 3. Fullstendig definisjon: Mat- og drikkeprodukt med lokal identitet eller særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knytt til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie. 1.3 Bakgrunn Landbruks- og matmeldinga for Telemark skal legge til rette for å styrke landbruksbasera næeingsutvikling i Telemark gjennom å identifisere dei fortrinna fylket har, knytt til framtidig landbruks- og matproduksjon. Meldinga skal óg peike ut ei retning for utviklingstiltak og prosjekt knytt til landbruks- og matnæringa i fylket og den inneheld forslag til tiltak som kan gje auka rekruttering og auka verdiskaping i Telemark. Prosjektet Lokalmatkontor i Telemark er eit av svara på tiltaka som er føreslege i meldinga og forprosjektet er eit resultat av eit godt samarbeid mellom Telemark fylkeskommune som utviklingsaktør og Dyrsku`n Arrangement AS som ein nasjonal aktør for fremjing av mat- landbruk og landbruksrelatera verksemder. Utvikling, nettverksbygging, synleggjering Fleire stader i fylket er det satt i gang ulike prosjekt, samarbeid og nettverk. I Skien ser dei pa om det er moglegheit for a etablere eigen mathall, mens det i Porsgrunn jobbast med eit kvartal med fokus pa mat og matopplevingar. Drangedal har produsentsamarbeidet Smaken av Drangedal og i fjellregionen driv nettverket Budeieveven i grenselandet mat og reiseliv med lokal foredling og kulturformidling. Husdyrprodusentar samarbeider om produksjon av kjøt av telemarksfe som ra vare og dei kjempar samstundes ein hard kamp for å bevare ein utryddingstruga rase. Telemarkskua er eit symbol for Telemark og ein identitet som må bevarast. Dei matrelatera festivalane har formalisera sitt samarbeid gjennom nettverket Kom og smak pa Telemark og har kopla seg opp mot det øvrige reiselivet gjennom Visit Telemark. Ulike matnettverk som Regional Matkultur, Bondens Marknad og Hanen tilbyr og samarbeid. Desse nettverka er viktige for lokal og regionalt utviklingsarbeid, både innafor det enkelte nettverk og nettverka imellom. Fleire kompetanseinstitusjonar har matproduksjon, matkultur, tradisjonar, utvikling og foredling pa dagsorden; Dyrsku n mat og kompetansesenter, Nome vidaregåande skule på Ulefoss og Vest- Telemark vidaregåande skule i Seljord. Eit lokalmatkontor for Telemark kan sjåast på som eit nettverksprosjekt, bedriftsnettverk eller jamvel eit samvirkeforetak. Det er fordi den felles interessa og den felles innsatsen er heilt essensiell for å lukkast. Vi har erfart frå andre nettverksprosjekt at det er krevjande å etablere seg og det krev dedikera ressursar som nettverksfasalitatorar og/eller prosjektleiar, og eit sterkt engasjement og god forankring hjå verksemdene. I tillegg krev det både økonomisk kapital og humankapital i ein oppstartfase. Side 6 av 35

7 Telemark og matkulturen Mat og matkultur bidrar til omdømmebygging. Det er tendens til aukande bruk av tradisjonelle, kulturelle symbol i merkevarebygging av ba de mat og destinasjon og i nærings- og stadutvikling. Lokal mat, matkultur og natur- og kulturlandskap er mange stader kopla til turisme og reiseliv og til kulturbasera næringsutvikling. I Telemark kan vi peike pa telemarkskua spesielt som eit lokalt kultursymbol. Lokale og regionale produkt og mattradisjonar er synlege og tilgjengelege i butikkar, gardsutsal og spisestadar. Distribusjon og logistikk Gode moglegheiter for distribusjon er viktig for omsetning og formidling av lokale råvarer og produkt. I Telemark er det behov for styrking og utvikling av distribusjonsapparatet og eit enklare kontaktpunkt mellom produsentledd/lokalmaten og marknaden representera ved dagligvarehandelen og hotellrestaurantmarknaden. Det er peika pa eit behov for eit lokalt «matkontor» som kan ta hand om sal og koordinering. Eit slikt kontor skal vere produsentanes reiskap og eit bindeledd mellom produsenten og kjøparane. Ein slik innretning skal jobbe for a betre og leggje til rette slik at produkt fra Telemark blir meir tilgjengeleg for forbrukaren i både daglegvarehandelen og i andre salsorganisasjonar som til dømes storhushaldning og på festivalar, ba de innanfor og utanfor eige fylke. Mat og matkultur hos barn og unge Grunnlaget for interesse og kunnskap leggjast i tidlig alder. Mat og matkultur skapar grunnlag for læring om lokale forhold innan fleire fagområde som historie, geografi, biologi og språk. I tillegg til a halde fokus pa mat og matopplevingar i barnehagar, er mat og helsefaget i grunnskulane viktig for kunnskap, utvikling av talent og ikkje minst for a skape glede og nysgjerrighet. Tilgang til gode råvarer er viktig. Fleire fagområde i den vidaregåande skulen er sentrale og kan fokusera pa lokal produksjon og foredling av mat. Som t.d landbruksutdanning, restaurant- og matfaga, industrifag, helse og omsorg. Elevkonkurransar er ein velprøvd ma te for a skape interesse og engasjement for lokal og økologisk mat. Ungt entreprenørskap er ogsa eit verkty for samarbeid og utvikling hos barn og unge, både innan enkelte fagområde og pa tvers av områda. Lærlingplassar der det er mogleg med rullering mellom fleire bedrifter som jobbar med lokalmat kan være eit viktig tilbod og er tidlegare etterspurd. Mange mindre bedrifter har ikkje anledning til sjølv a ta inn lærlingar pa full tid, mens eit samarbeid kan gje eit breiare og meir spanande tilbod. Ein slik lærlingordning kan innebere for eksempel kombinasjon av plass i ein større hotellbedrift, ein periode i ein spesialisera restaurant og ei tid hos ein foredlingsbedrift. Det er viktig a stimulere til samarbeid med mellom anna frivillig sektor i arbeidet for auka mat- og matkultur hja born. 4H er ein av fleire organisasjonar som rettar innsatsen mot barn og unge, mellom anna gjennom ny satsing pa matskule for barn som t.d vert arrangera på Dyrskuplassen sumaren Side 7 av 35

8 1.3 Konklusjon Prosjektrapporten gjev eit kunnskapsgrunnlag og ein retning for eit vidare arbeid med ein heilskapleg utvikling av mat- drikke og matrelatera spesialitetar frå Telemark. Rapporten legg vekt på kva som finnast av produksjon, sals- og marknadsapparat og distribusjonsløysingar i dag og kva framtidsbehov og moglegheiter som vert skildra frå fleire involvera. Det er samla inn informasjon av både kvalitative og kvantitative data om emnet så langt prosjektleiinga har sett som behov i denne fasen av prosjektet. Fokuset i forprosjektet har i all hovudsak vore på kartlegging av dagens løysingar og framtidige behov hjå produsentane innanfor kategoriane merkevarebygging, sal- og distribusjon og kompetanseheving. Vidare har ei kartlegging av behov og framtidige krav hjå naturlege samarbeidspartnerar som daglegvarebransjen og hotell- og restaurantnæringa vore arbeidd med for å sikre samsvar mellom problemstillingane og vera betre førebudd på framtida. Forprosjektet har kartlagt fleire forhold i verdikjeda som kan bidraga til å utvikle «mat Telemark»: Merkevarebygging; felles merkevare som styrkar fylket og bevarer eigen identitet. Sal- og distribusjon; salsapparat med spisskompetanse, grossistfunksjon, felles logistikk og sentralt lager, berekraftig transportkostnad og felles ressurs for kvalitetssikring og registrering av varer/epd og matmerking. Kompetanseheving; produkt- og forretningsutvikling, marknadsføring, matmerking og internkontroll. Ut i frå arbeidet som er gjort i forprosjektet meiner arbeidsgruppa at det både er eit klart behov for betre koordinering av «mat Telemark» og eit stort potensiale for auka verdiskaping gjennom etablering av eit lokalmatkontor eller tilsvarande samanslutning. Med auka verdiskaping meiner ein her i form av auka omsetnad og betre lønsemd hjå kvar produsent, auke i antal arbeidsplassar og fleire og større ringverknadar hjå tilhøyrande og annan indirekte næringsverksemd. På landsbasis reknar ein at ein arbeidsplass i landbruket generar seks til sju arbeidsplassar innanfor tilhøyrande næringsverksemd. Samstundes finn ein klare utfordringar knytt til ei auka satsing på samhandling og felles utvikling av mat i fylket som det må takast omsyn til. Eit hovudprosjekt vil i stor grad kunne vera det verktøyet ein no treng for å løyse mange av utfordringane som omhandlar samarbeid og heilskapleg tenking mellom produsentar og mellom aktuelle samarbeidspartnerar og produsentar. Gjennom god forankring og informasjon, bevisstgjering og involvering ved aktiv deltaking vil mange av problemstillingane som har kome opp i arbeidet med forprosjektet kunne løysast og heller gje moglegheiter i staden for hindringar. Arbeidsgruppa meiner at forprosjektet gjev svar på dei problemstillingar prosjektet skulle kartlegge og utgreie i høve til vedteken prosjektplan. Med bakgrunn i eit relativt avgrensa prosjekt så har ikkje forprosjektet lukkast med å inngå forpliktande avtaler til neste fase med produsentar og aktuelle samarbeidspartnerar. Dette skuldast i all hovudsak det er behov for ytterlegare konkretisering av innhaldet til eit lokalmatkontor og meir informasjon om kva dette vil innebera for den som skal forplikte seg i ei avtale. Side 8 av 35

9 Forprosjektet tilrår at eit hovudprosjekt vert etablera og gjennomført. Eit hovudprosjekt bør arbeide vidare med fleire sentrale utviklingsområder og fokusere på fylgjande: Overordna koordinering; Det er mange ulike grupperingar, samanslutningar, forum og organisasjonar som arbeider i stor grad med den same målsetnad, å fremje mat og matspesialitetar frå Telemark. Dette skapar uoversiktlege løysingar, lite slagkraft og dobbelt arbeid. Det bør difor einast om ein felles overordna verksemd som koordinerer innsatsen og skapar gode møteplassar. Merkevarebygging; Det finnast i dag for mange merkevarenamn innan matsegmentet som innehar Telemark i namnet og som bidreg til forvirring ovanfor forbrukar. Produsentar og matmiljøet bør samle seg og einast om ei felles merkevare som alle tilslutta nyttar etter gitte retningsliner, gjerne saman med eigen merkevare og identitet. Sal- grossist- og distribusjonsløysing; Marknaden ynskjer vekst innan lokalmat og gode salskanalar er difor viktig. Fleire kundar vegrar seg for å ringe til ti ulike leverandørar og ynskjer ein felles aktør og mange produsentar ynskjer seg ei felles distribusjonsløysing. Det vert stadig strengare krav til vareregistrering- og merking både frå det offentlege og daglegvarebransjen og denne kompetansen kan ikkje alle einskilde inneha. Dette kan løysast gjennom ein felles verksemd som utøver behova for produsent og leverar kvalitet til kunde. Kompetanseheving; Produsentane treng fagleg påfyll og kompetansehevande tiltak innanfor mange kategoriar. Dette kan ein felles verksemd dels koordinere gjennom samarbeidspartnerar og dels utøve sjølv dersom rett kompetanse er tilsett og tilgjengeleg. Eit hovudprosjekt bør organiserast vidare etter PLP metoden som forprosjektet, med klare milepælar og avgjerdspunkt i tidsplanen. Det bør opprettast ei styringsgruppa med god forankring hjå produsentane. Før eit hovudprosjektet vert i gangsett må det inngåast forpliktande avtaler med ei kritisk masse på minimum fem til seks aktørar, der minst tre til fire av desse er produsentar og avtalene må omhandle ressursar i form av økonomisk kapital og/eller humankapital. Side 9 av 35

10 2 Prosjektomtale 2.1 Føremålet Føremålet med eit Lokalmatkontor i Telemark er å styrke lokalmatprodusentane sine posisjon i marknaden for å sikre ei berekraftig og god utvikling. Dette skal ein oppnå ved å utvikle eit godt sals- og marknadsapparat og ein god distribusjon for omsetning og formidling av lokale ra varer og produkt, styrke og vidareutvikle kontakten mellom produsentleddet og marknaden representera ved dagligvarehandelen, hotell- og restaurant, festivalar og opplevingar saman med øvrig reiseliv. Eit lokalmatkontor skal vere produsentanes reiskap og bindeledd mellom produsent og kjøpar, slik at produkt fra Telemark blir meir tilgjengeleg, ba de innanfor og utanfor eige fylke. I denne samanheng kan eit lokalmatkontor også vera både ein rådgjevar og eit kvalitetssikringsledd i høve prissetting og økonomiske avtaler mellom partane. Lokalmatkontoret bør òg sørgje for at lokale råvarer frå Telemark vert presentera under ein ny og felles merkevare, der det er fokusera på tilhøyrighet og identitet. Det er viktig å byggje felles merkevare for å styrke vekstevnen og internasjonaliseringsgraden til produsentane og mat fra Telemark. Lokalmatkontoret skal utvikle seg til eit naturleg fellesskap innan matproduksjon- og matfaget og styrke kompetanseutvikling for produsentane tufta på lokale tradisjonar. 2.2 Målgruppe Alle som produserer, foredlar, sel og serverar lokalmat i Telemark er i ma lgruppa og potensielle brukarar og samarbeidspartnarar til eit lokalmatkontor. Herunder også daglegvarebransjen og hotell- og restaurantnæringa, samt festivalar og marknadar saman med øvrig reiseliv. 2.3 Prosjektmål Etablere eit lokalmatkontor i nært samarbeid med næringa, med målsetting om at drift og vidare utvikling skal vere i regi av næringa sjølv. Lokalmatkontoret skal synleggjera og auke tilgjengelegheitene av lokal mat og matspesialitetar frå heile fylket. Forprosjektet skal avklare kven som naturleg er-/bør vera med i prosjektet vidare. Det skal utarbeidast forpliktande avtaler mellom partane, der det tydeleggjerast korleis ein skal organisere hovudprosjektet og kva for hovudmål det er naturlig å ha på kort og lang sikt, samt å utvikle ein vekststrategi. Side 10 av 35

11 2.3.1 Effektmål frå etablering av eit lokalmatkontor Auka omsetnad i bedriftene i nettverket Auka sysselsetting i bedriftene i nettverket Auka mangfald av produkt og produsentar Auka synlegheit hjå daglegvaren i Telemark av mat frå bedriftene i nettverket. Mat fra Telemark som kjent merkevare Desse effektmåla skal konkretiserast i forprosjektet og realiserast i hovudprosjektet Resultatmål frå etablering av eit lokalmatkontor Etablera fast og kontinuerleg sals- og distribusjonskanal for lokalprodusera mat i fylket Etablera felles marknadsprofil for lokale råvarer og mattradisjonar frå Telemark Etablera distribusjonsnett for nasjonal og internasjonal marknad. Desse resultatmåla skal konkretiserast nærmare i forprosjektet og detaljerast i hovudprosjektet med konkrete måltall for kvar kategori Forprosjektet sine resultatmål Kartlagde behov og interesser for eit lokalmatkontor ute hjå produsentane. Inngåing av forpliktande avtaler med samarbeidspartar og aktuelle aktørar til eit hovudprosjekt. Arrangera ei samling/workshop der produsentane og daglegvarebransjen møtast for informasjon og erfaringsutveksling av dagens løysingar. Utarbeida prosjektplan for hovudprosjektet med finansieringsplan. Side 11 av 35

12 2.4 Omfang og avgrensing Forprosjektet skal kartlegge og avdekke aktuelle utfordringar knytt til oppretting av eit lokalmatkontor. Kartlegge behov og konkretisere satsingsområde og inngå forpliktande avtaler mellom sentrale aktørar som eit lokalmatkontor vil vera avhengige av for å lukkast. Forprosjektet skal : 1. Gjennomføre kartlegging av dagens distribusjonsbehov i marknaden Forprosjektet vil beskrive og innhente naudsynte data om tilgjengelege tenestar. Spørsmål forprosjektet skal søkje finne svar på er til dømes: - Driv dagens lokalamatprodusentar distribusjon sjølv, kven og i kva for omfang? - Kva er/finnast det kapasitet til utviding og er det ynskjeleg? - Kva krev t.d matvarekjedane og andre mottakarar? - Kva for behov har produsentane? 2. Avklare overordna forretningsmoglegheiter og deltakarar Forprosjektet skal svare på om dette er eit område som dei ulike aktørane har behov for og ynskjer, gjennom dialog og samling for potensielle deltakarar. Spørsmål forprosjektet skal søkje finne svar på er til dømes: - Er dagens produsentar nøgd med omsetnad, økonomiske rammer og inntening? - Kva er og kvar finnast vekstpotensiale hjå eksisterande produsentar? - Kva for utfordringar og behov treng produsentane hjelp til i høve forretningsutvikling? - Kven ynskjer hjelp av- og kven ser potensiale i eit koordineringskontor? 3. Utvikling av visjon, misjon og mål samt ein prosjektplan for neste fase, hovudprosjektet. Herunder utvikle skisser for vidareutvikling og varig drift. Forprosjektet skal søkje å etablere ein felles visjon, misjon og eit framtidsmål som femnar alle aktørane som ynskjer seg eit koordineringskontor og som vil satse på vekst og utvikling i framtida. 2.5 Avgjerdspunkt, oppfølging og milepælar Tids- og ressursplanar Forprosjektet er planlagt å vare i 6. månadar, frå og med 1. oktober 2014 tom. 30. mars 2014 Forprosjektet skal gjennomførast innanfor ei økonomisk ramme på kr , Framdriftsplan Forprosjekt fram til 28. februar 2015 Sept Okt Nov Des Jan Feb 1 Etablering av forprosjekt, inkl finansiering 2 Kartlegging og analyse (produsentar) 3 Avklare behov frå daglegvarebransjen 4 Arrangere samling/workshop 4 Plan for neste fase, sluttrapport m.m Side 12 av 35

13 3 Utgreiing, kartlegging og omtaler 3.1 Innleiing Telemark er eit utbreitt matfylke i ordets rette forstand. Det er mange som på ulike vis arbeider med mat, både innanfor produksjon, sal og marknad og svært mange forbinder Telemark med gode mattradisjonar. Daglegvarekjedane i fylket har ei bevisst satsing på mat- og lokalprodusera spesialitetar, der moglegvis Norgesgruppen sine kjedar Meny og Spar er mest synlege og ambisiøse per no. Fleire av fylkets hotell- og restaurantar satsar på lokale produkt til sine gjester og det er i tråd med kva internasjonale undersøkingar hjå turistar visar, der matopplevingar er ein viktig del av reisa og val av destinasjon og aktivitet. Det som ein raskt kan seie er kjenneteiknet på Telemark som matfylke er at det er «liten grad av koordinering» og manglande felles visjonar, strategi og mål. Det arbeidast i stor grad på eigne vegne og via eigne organisasjonar, noko som i seg sjølv ikkje er negativt og fleire verksemder gjer det svært godt innanfor sine segment, men for å lyfte Telemark som nasjonal og internasjonal «matmerkevare» treng ein felles plattformer og tiltak. Noko også fleire aktørar etterspør og er interessera i. 3.2 Metodikk For å skaffe til vege naudsynt grunnlags- og informasjonsmateriell til forprosjektet så har ein nytta seg arbeidsmetodar som felles møtearenaer, enkeltvise møter, deltaking på studietur og konferansar og spørjeundersøking hjå produsentar. Det er innhenta bakgrunnsinformasjon via prosjekteigarar, nettverk som ein er ein del av, erfaringar frå samarbeidande aktørar og tilgjengeleg informasjon for ålmenta. Det er gjennomført felles møtearena med produsentar frå Telemark og matfestivalnettverket «Kom og Smak på Telemark» og prosjektleiar har delteke på studietur til Røros saman med ein stor delegasjon i regi av Telemark fylkeskommune og prosjektet verdsarvsøknad for Tinn og Notodden. Det er gjennomført fleire møter med enkeltvise aktørar som til dømes Norgesgruppen ASA, Rørosmat SA, Norsk Landbruksformidling, Spesialgrossisten Telemark/Vestfold og Smaken av Telemark v/sauro. Og det er avhalde fleire uformelle samtaler med produsentar i ulike samanhengar. I tillegg er det sendt ut ein elektronisk questback undersøking til 60 produsentar i Telemark for å tileigna seg ein konkret kunnskap om mellom anna kva produsentar meinar fungerar, kva for utfordingar dei har og kva for moglegheiter det kan finnast. Side 13 av 35

14 3.3 Interessent analyse Interessent Suksesskriterier Bidrag til prosjektet - Produsentar - Felles merkevare - Kompetanse og - Sals- og erfaringsoverføring distribusjonsapparat - Etablera lokale - Kompetanseheving merkevarer - Økonomisk og human kapital - Daglegvare - Tilgang på gode lokale råvarer - Kvalitetsikring og EPD registrera produkt - Forutsigbar produksjon og leveranse - Hotell/restaurant og øvrig reiseliv - Etablera grossist og distribusjonskanalar - Nettverk og samarbeid - Fylkesmann, fylkeskommune og kommunar - Tilgang på gode lokale råvarer - Eit felles logistikkapparat - Forutsigbar produksjon og leveranse - Tilgang til ny kundemasse - Betre utnytting av etablera logistikk - Auka fokus på matog matrelatera verksemder/medlems masse - Tilgang på ressursar - Utvikling og vekst i heile fylket og i den einskilde kommune - Oppfylging av vedtekne planar - Kompetanse og erfaringsoverføring - Informasjon og rådgjeving - Økonomisk og human kapital - Tilgang til ein stor marknad - Kompetanse og erfaringsoverføring - Tilgang til turistog matinteressera marknad - Kompetanse og erfaringsoverføring - Tilgang til allereie etablera logistikk - Tilgang til etablera kvalitetssytem - Tilgang til verksemder/ medlemsmasse - Møteplassar - Marknadsføring og informasjon - Premissgjevar gjennom regionale utviklingsplanar - Økonomisk bidrag - Human kapital Side 14 av 35

15 3.4 Aktørar og kontaktpersonar Produsentane sjølv er dei viktigaste aktørane i dette prosjektet og for på kunne lukkast med ei satsing på eit «felles mat Telemark». Desse vert omtala i samband med kartlegginga i punkt 3.5 Men ein treng også gode samarbeidspartnerar med kunnskap og kompetanse. Forprosjektet har sett på aktuelle aktørar som kan vera både viktige og potensielle samarbeidspartnerar for vidare utvikling og som kan bidra med kompetanse knytt til sal, marknadsføring, distribusjon og ikkje minst merking av produkt. Noko som vil vera svært viktige suksessfaktorar framover. Det vil vera naturleg at eit hovudprosjekt konkretiserer nærmare kva aktuelle samarbeidspartnerar skal bidra med og kva ulike samarbeidsavtaler eventuelt skal innehalde. Fleire aktørar kan og knytast til seg etter behov dersom dette tener utviklinga og prosjektet framover. Lista her er ikkje uttømmande og som nemnd over vil det vera naturleg for eit hovudprosjekt å vurdere omfanget og eventuelt knytte til seg fleire ved behov Rørosmat SA Rørosmat SA vart allereie stifta i 1998, då under namnet Mat frå Fjellregionen BA og var landets fyrste regionale matmerke og er nok den mest kjende merkevara innan lokalmat fram til no. I den spede starten var det Røros kommune og seks produsentar som drog dette i gang med eit mål om å få synergiar ut av eit nettverksamarbeid og ei felles merkevare. Rørosmat SA som i 2015 bestend av 31 andelseigarar og 31 produsentar har 7 tilsette fordela på 6 årsverk og har no oppretta eige salskontor i Trondheim. I 2014 hadde dei ein omsetnad på om lag 30 millionar kroner. I dag dekker Rørosmat SA ein stor region med 14 kommunar i både Sør- Trøndelag og Hedmark og det er merkevara «Røros Mat frå Rørostraktene» som vert nytta og som har eit klart mål om å vera Noregs tydlegaste merkevare innan lokalmat. For dette arbeidet har Rørosmat SA motteke fleire prisar, som til dømes Årets bygdeutviklarar i Noreg 2014, utdela av Innovasjon Noreg og Bondevettsprisen 2014 frå Noregs Bondelag. Dei har og lukkast med å bli ei internasjonal merkevare retta mot turistmarknaden og var i 2015 med som Landbruks- og Mat Departementet sine gjester på ei av verdas største mat- og reiselivsmesser Grüne Woche. Dagleg leiar i Rørosmat SA, Kristin Bendixvold, hadde ei orientering om verksemda for heile delegasjonen frå Telemark då det var studietur dit og i tillegg hadde prosjektleiar eige møte der ein fekk ein svært god og innhaldsrik presentasjon av verksemda og korleis dei arbeidde. Kristein og Rørosmat SA delar gjerne sin kunnskap og erfaring med andre matnettverk og samanslutningar. Kontaktopplysningar: Dagleg leiar, Kristin Bendixvold Tlf, E-post, Side 15 av 35

16 Regional Matkultur Agder Telemark SA Regional Matkultur er eit europeisk konsept. I dag er det 32 regionar med i nettverket. Alle regionar har ein felles ambisjon om å tilby turistar og kunder sin regionale mat og mattradisjon. Samtlige medlemmar nyttar seg av same logo, eit sklit med kokkehatt. Logoen skal mellom anna vera ein vegvisar og eit kvalitetsstempel for turistar på sin reise gjennom Europa. Regional Matkultur Agder Telemark er et nettverk av matprodusenter og foredlarar, små og store restauranter og kafear og utsalsstadar. Alle med det til felles at dei har ei interesse for lokal og regional mat, matkultur og matopplevingar og nettverket tel om lag 35 medlemmar per i dag. Kontaktopplysingar: Prosjektleiar/koordinator, Synne Wahl Rogn Tlf, E-post, Norsk Landbruksrådgjeving Norsk Landbruksrådgjeving Østafjells (NLRØ) tilbyr landbruksfaglig ra dgjeving og skal skape møteplasser og bidra til utvikling og nyskaping innanfor dei landbruks og bygderelaterte fagfelt. Organisasjonen er medlemsbasera og er eit resultat av ein samanslutning av dei fem forsøksringane Buskerud, Hallingdal, Numedal, Telemark og FABIO. NLRØ har tilsette på Gjennesstad, Skien, Gvarv, Åmot, Atrå, Gol og Rollag. Driv no eit 3- årig rekrutteringsprosjekt innanfor frukt og bær, med fokus på å få bønder til å starte opp produksjon. NLRØ gjennomfører ein rådgjevingsprosess og har ei mentorordning i dette prosjektet. Prosjektet samarbeider også med Fruktbygda på Gvarv om kompetanse og kunnskapsdeling. Kontaktperson: Prosjektleiar, Stanislav Strbac Tlf, E-post, Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen er ein pådrivar for verdiskaping og utvikling innan matproduksjon. Matproduksjon skal ivareta forbrukaranes ynskje om trygg mat, kvalitet, mangfald og miljøvenleg produksjon. Fylkesmannen forvaltar tilskotsordningar for både produksjon, distribusjon, marknadsføring og sal. I Telemark har fylkesmannen vore ein svært godt synleg aktør for å fremje lokalmat og mattradisjonar. Dei har bidrege med midlar til mange prosjekt opp gjennom åra, som til dømes Matkoordinator, Regional Matkultur og Inkubator for naturbasera næring. Fylkesmannen er og initiativtakar og koordinator for nettverket Matforum Telemark. Kontaktperson: Matkontakt/overingeniør, Bob Gottschal Tlf, E-post, Side 16 av 35

17 Smak av Telemark Smak av Telemark er eit privat initiativ for å fremje lokalmat og lokale mattradisjonar og er drive av gründer Asbjørn Sauro frå Hovin i Tinn. Smak av Telemark starta opprinneleg som ei merkevare på raudvin, importera og distribuera av Sauro. Dette har i seinare tid blive utvida til å gjelde fleire varegrupper og han har i dag samarbeid med produsentar som til dømes Aasmundsen Bakeri i Seljord og Telemarkskjøtt på Notodden. Smak av Telemark er synleg på brød baka av Aasmundsen og wienerpølser produsera av Telemarkskjøtt. På Odd stadion serverar dei produkt levera av Smak av Telemark. I tillegg har Smak av Telemark arrangera møteplassar for produsentar og kundar, der nettverksbygging og historieforteljing har vore viktig innhald. Sist vart dette arrangera på Skinnarbu Høgfjellshotel. Kontaktperson: Dagleg leiar, Asbjørn Sauro Tlf, E-post, Kom og Smak på Telemark Kom og Smak på Telemark er eit nettverk av matfestivalar i fylket beståande av Mersmak, Dyrsku`n, Eplefesten og Langesund sjømat og fiskefestival. Gjennom samarbeid skal matfestivalane styrke frambod, profilering og sal av lokalmat. Dei skal vidareutvikle matfestivalane til attraktive møtestadar for matprodusentar, mataktørar og forbrukarar.eit anna mål med nettverket er å nytte matfestivalane til bevisstgjering og kunnskapsformidling om mat ovanfor forbrukarane. Erfaringsutveksling og kompetanseheving er ein viktig del av nettverket, for saman kunne drive konseptutvikling og rasjonalisering. Merkevarebygging og felles profilering har vore eit sentralt tema i nettverket og saman med Visit Telemark har dei oppretta ei eiga side om matfestivalane på Kontaktperson: Prosjektleiar, Margit Nordstoga Aasan Tlf, E-post, NorgesGruppen ASA NorgesGruppen er ein av dei største daglegvareaktørane landet og i Telemark har dei satsa stort på lokalmat særskilt i kjedane Meny og Spar. NorgesGruppen har klare målsetnadar om vekst innan lokalmatsegmentet. Kontaktperson: Produktvaresjef lokalmat, Eivind Haalien E-post, Side 17 av 35

18 Spesialgrossisten Telemark/Vestfold Spesialgrossisten AS er ein sals- og distribusjonskanal som opererar nesten over heile landet. Dei marknadsfører seg som eit supplement til kjedenes eigne store grossitsar og tilbyr lokalmatprodusentane ei løysing som dekker heile kjeda frå kvalitetsikring, registrering (EPD), sal og distribusjon. For å kunne vera nær landsdekkande har dei knytt til seg samarbeidande grossistverksemder og i dag tel dei 12 partnerar i kjeden. I Telemark så er det "Top Quality food AS" i Langesund som opererar på vegne av Spesialgrossisten og dekker i dag Telemark/Vestfold. Kontaktperson: Dagleg leiar, Sondre Stahlsberg Tlf, E-post, 3.5 Kartlegging hjå produsentar Den elektronisk questback undersøking vart sendt ut til 60 produsentar i Telemark. Det kom inn 32 svar, noko som gjev ein svarrate på over 50% og det er svært bra. Ein har i undersøkinga lagt vekt på dagens situasjon, framtidige behov og interessa for deltaking i vidare utvikling. Sjølv om ein har ikkje lukkast med å få tilbakemelding frå alle verksemder så har ein likevel tileigna seg ein god kunnskap om kva produsentar meiner fungerer, kva for utfordingar dei har og kva for moglegheiter det kan finnast i framtida. Under visast eit utdrag av svara frå undersøkinga med omtale i høve kvart spørsmål. Eit element som i fleire samanhengar har vore omtala som ei utfordring, særskilt økonomisk sett, er distribusjon. Me stilte difor spørsmål om dette. Driv du som produsent distribusjon i eigen regi? Heile 74% svara JA, me driv distribusjon i eiga regi. Side 18 av 35

19 Og for å fylgje opp den økonomiske delen i det å drive eigen distribusjon så spurte me om fylgjande: Korleis vurderar du økonomien i høve eigen distribusjon? 16% meinar det er forsvarleg i høve volum og hyppighet og 16% meinar det er forsvarleg i høve eigen produksjon. Dersom ein ser samanlagt på dei som ikkje har rekna på kostnaden, som meiner det ikkje er framtidsretta eller som ikkje har alternativ pga beliggenheiten, så er det om lag 23% som vurderar det til lite eller utfordrande økonomisk å drive eigen distribusjon. Som oppfølging på dette spørsmålet så vart det spurt om kva ein vil legge vekt på dersom ein skal endre dagens løysing: her svara 26% pris, 20% tilgjengeleghet og 20% svara anna. I svaret anna er det mange faktorar som spelar inn, men eit viktig element er kontakt med kunde og sal av produkta og det å kunne få møte til dømes ferskvaresjefane i daglevarekjedane personleg. Side 19 av 35

20 Ein annan faktor som har vore nemnd i ulike samanhengar og som fleire aktørar meinar er ein suksessfaktor for auka sal og effektiv distribusjon er bruk av grossist. Me spurte om det var mange som nytta seg av grossist i dag? Nær 52% nyttar seg ikkje av grossist i dag og det er det fleire årsakar til, ein av dei er til dømes pris og ein annan er til dømes volum av produksjonen. Samstundes oppfattar eller trur mange det er ein omfattande prosess å koma inn med sine produkt til ein grossist. Sal og marknadsføring er ein viktig del av arbeidet. Me spurte produsentane korleis dei driv sal av sine produkt i dag? Side 20 av 35

21 Heile 71% driv sal frå eigen produksjonstad og nær 55% driv sal ved å delta på messer og marknadar. Dette kan illustrere fleire faktorar og ein av dei er storleiken på verksemda. Mange av produsentane i Telemark er av ein slik storleik der kombinasjon av produksjon, sal og oppsøkjande verksemd vert utført av ein eller eit fåtal personar innanfor verksemda. Det betyr igjen ein krevjande arbeidssituasjon der mange roller skal dekkast, men samstundes kjem kundane tett på produsenten sjølv og den gode historia knytt til produktet. Eit anna tema som er sett på agendaen i høve det å gjera Telemark kjent som eit matfylke er ei felles merkevare for lokalprodusera produkter og matspesialitetar frå fylket. Me spurte produsentane om kva de meinar vil vera viktig for ei felles merkevare? Heile 61% er positive og meinar Telemark må fremjast. Kun 13% ser ikkje det store behovet for noko felles merkevare. Dersom ein bygger opp ein felles merkevare og identitet så er fleirtalet svært opptatt av at eigen merkevare også vert ivareteken. Som eit oppfylgingspørsmål til dette spurte me mellom anna om produsentane ville nytte felles merkevarenamn på eigne produkt og det svara 42% ja til. Og 45% vil nytte det på sals- og marknadsmateriell Side 21 av 35

22 Til slutt stilte me fylgjande spørsmål om kva produsentane ser for seg at eit lokalmatkontor eller tilsvarande kan bidra med og om det er interesse for å binde seg eller forplikte seg til det vidare arbeidet. Kva behov ser du at eit lokalmatkontor kunne hjelpe deg med? Resultatet av dette spørsmålet visar at det bør vera eit godt grunnlag for å kunne opprette eit lokalmatkontor eller tilsvarande i høve til oppgåvene produsentane har behov for bistand til. Nær 50% av dei som har svara ynskjer hjelp til marknadasføring og om lag 35% ynskjer hjelp kompetanseheving og ei løysing på både distribusjon og grossistfunksjon. Side 22 av 35

23 Dersom det vert konkludera i forprosjektet at det er grunnlag for eit vidare arbeid med å etablere eit lokalmatkontor, vil du binde deg til fylgjande? Det har vore mange prosjekt i Telemark opp gjennom åra for å legge til rette for lokalmat og lokalprodusera produkter. Sjølv om fleire av prosjekta har bidratt i til utvikling og positiv vekst så er kjenneteiknet på fleire av prosjekta at når den offentlege bidragsytinga er avslutta så vert det sjeldan ein overgang ordinær drift. Det er difor svært viktig at produsentane sjølv ynskjer tiltaket og vil satse på det. Det inneber forpliktingar og at det vert inngått bindande avtaler som vil sikre ein god oppstart og ordinær drift. Med bakgrunn i svara så ser me ein tydeleg interesse for det vidare arbeidet, og fleire som vil bidra med sin kompetanse. Dessverre så er det eit fåtal som allereie no vil binde seg til økonomiske forpliktingar, men det kan ha fleire årsakar. For utifrå den positive interessa så kan dette skuldast for lite informasjon og kunnskap om prosjektet og kva det inneber å binde seg. Side 23 av 35

24 3.6 Omtaler, problemstillingar og vurderingar I tråd med prosjekplanen skal forprosjektet kartlegge og vurdere ulike problemstillingar som mellom anna krav frå daglegvarekjedane og behov frå produsentar i høve koordinering, distribusjon og forretningsutvikling. I tillegg til oppsummering av svara i spørjeundersøkinga hjå produsentane i punkt 3.5 er ein del av problemstillingane belyst grundigare i dette avsnittet. Nasjonale samanslutningar og foretak Det finnast i dag fleire godt etablera samanslutningar både innanfor fylkesgrenser og regionar og mange har sikkert høyrd om Mat frå Valdres, Gudbrandsdalsmat, Hallingkost og Rørosmat. Dette er merkevarer som produsentane sjølv har bygd opp gjennom fleire år og som bidreg til auka lønsemd og betre synlegheit ute i marknaden både mot andre salsledd som daglegvarekjedane og sluttforbrukar. Rørosmat SA er nok den produsentsamanslutningen som fram til i dag har lukkast best med sitt arbeid og dette har dei klara gjennom høge visjonar, strategisk arbeid og gode målsetnadar. I Telemark møter me mange av dei utfordringane Rørosmat har vore gjennom og som dei har handtera gjennom ulike prosessar. Eit nært samarbeid med denne verksemda, der erfaringsutveklsing og kompetanseoverføring vert sett i system ville vore svært tenleg for Telemark sin vidare satsing. Daglegvarebransjen Daglegvarebransjen er i dag dominera av tre store grupperingar, Rema 1000, NorgesGruppen og Coop. Fram til og med 2014 var det fire store, der Ica med Rimi var tilstades, men desse vart kjøpt opp av Coop. Årleg så omset daglegvarebransjen for mange milliardar kroner og dei sysselset over personar aleine og dersom ein legg til engrosverksemda så sysselset denne bransjen over personar. Daglegvarehandelen i Noreg omsett netto for over 153 MRD kroner i Side 24 av 35

25 Statistisk så er daglevarebransjen i Noreg dela inn i seks ulike regionar, der Vestre Østland er regionen som Telemark er ein del. I denne regionen vart det i 2013 omsett daglegvare for over 30 MRD kroner, fordela på 723 butikkar. Kjelde: Nielsen Daglegvareregister Side 25 av 35

26 Daglegvarekjedane i Noreg har i dei seinare åra hatt eit auka fokus på lokalmat og matspesialitetar som det også ofte vert omtala som. Sidan 2010 og til og med 2014 så har utviklinga av segmentet lokalmat auka frå ein omsetnad på 2,3 MRD kroner til 3,5 MRD kroner. I 2014 så hadde segmentet lokalmat ei auke på 16,5%, medan total vekst av mat og drikke var på 5,5%. Årlig omst.vekst (Tota mat/drikke) Omst. lokalmat ,5% (5,5%) 3,5 mrd ,4% (3,6%) 3,0 mrd ,7% (5,0%) 2,8 mrd ,0% (4,0%) 2,6 mrd ,3 % (3,5%) 2,3 mrd Kjelde: Nielsen Scan Track, 52 rullerende uker, per uke Ein spørjeundersøking på web spør kvart år eit landsrepresentativt utval på 1000 personar i alderen 15 år og oppover om kva for kjeder som er gode på lokale mat- og daglegvarer kortreiste matspesialitetar. I 2014 finn ein Ultra, Meny, Coop Mega blant dei tre på topp og ser ein på framgang så har Ultra, Rema 1000 og Coop Extra og Kiwi auka mest. NorgesGruppen NorgesGruppen ASA har gjennom fleire år arbeidd målretta med lokalmat i sine butikkar i dei ulike kjedane og det er særleg Meny og Spar som har fått det største fokuset, saman med supermarknadene Jacobs og Ultra. Hausten 2014 køyrde Meny store kampanjar i ulike mediakanalar, både avis og TV og eigne flygeblad med temaet «Matskattar frå der du bur». NorgesGruppen sin klare målsetnad om vekst innan dette segmentet gjenspeglar seg i ressursane som vert lagt ned på kampanjar og materiell. I Meny og Sparbutikkane så har dei valt to ulike strategiar for korleis lokalmat skal presenterast og vera synlege. I Meny butikkar så ligg alle lokalmatprodukt og matspesialitetar saman med øvrige varer i same kategori. Dette er gjort med bakgrunn i at kunden skal oppleve mangfald og kunne velja breitt i kvart produktsegment. I Spar butikkar deriomot så har dei valt eigne reolar og hyller til lokalmatprodukt og matspesialitetar, der dei vert ekstra synlege og godt merka. På denne måten kan kjedene måle forskjellane på korleis dette påverkar forbrukaren sine val og endre seg og gjera tiltak etter som omsetnaden gjeng opp eller ned. Side 26 av 35

27 Krav frå daglegvarekjedane til lokalmatprodusentane. Alle daglegvarekjedane i Noreg, både Rema 1000, NorgesGruppen og Coop (også Rimi og Ica fram til og med 2015) har saman etablera eit organ som heiter Trade Solution der alle tilgjengelege varer vert registrera og tildela sitt unike nummer. Dette er ei felles plattform som gjer det enklare for kvar enkelt å hente ut produktopplysingar som til dømes innhald, allergener, vekt pr kvanta, volum og liknande og ikkje minst for å kunne kjøre analyser over kva ein faktisk sel av dei ulike produkta. Dette er også ein svært viktig database for grossistleddet og logistikken i høve til haldbarheit, kjøle og frysevarer med meir. Men det aller viktigaste med dette systemet er for å ha ein god tryggleik og ein god beredskap dersom noko skjer eller noko er feil med eit produkt eller varegruppe. Som eit godt døme for å illustrere den beredskapsmessige effektiviteten i dette systemet var når det i februar i år kom ut eit parti med krydder frå ein leverandør som inneheldt nøtter og på varedeklarasjonen var ikkje nøtter oppført eller åtvara mot. Dette produktet måtte då takast ut av alle butikkane sine hyller og gjennom Trade Solution sitt system og kjedene sin eigen beredskap for handtering av slike tilfelle var alle varane ute av hyllene innan to timar i heile landet. Beredskap og risikostyring er noko kjedene er svært opptekne av og i den samanheng vert det etter kvart strengare krav til alle varer som skal ut i butikk, også for den minste produsenten som bare bakar kling til jollehøgtida. På nettstaden som er Standardiseringsutvalget for Norsk Daglegvarebransje, finn ein nær all informasjon ein treng dersom ein er lokalmatprodusent og ynskjer seg inn på daglegvaren sine arenaer. Stand har utvikla 12 standardarar og der i blant eigen standard for lansering av nye produkt og gangen i dette, STAND011 Effektive lanseringar med fristar. Side 27 av 35

LiT. Lokalmatkontoret i Telemark

LiT. Lokalmatkontoret i Telemark LiT Lokalmatkontoret i Telemark Tittel: Beskrivelse: Prosjekt: LiT Lokalmatkontoret i Telemark Prosjektrapport Forprosjekt Revisjonsnr: 1-2015 Forfattar: Arbeidsgruppe: Prosjektansvarleg: Prosjekteigar:

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2010-2012. Bygdelivsmeklaren i Vest-Telemark

PROSJEKTPLAN 2010-2012. Bygdelivsmeklaren i Vest-Telemark PROSJEKTPLAN 2010-2012 Bygdelivsmeklaren i Vest-Telemark På bakgrunn av erfaringar gjort i prosjektet fleire folk til Vest- - og bydeutviklingsprosjekt, ynskjer vi å fortsette satsinga på å skape bulyst

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

47 medlemmer - Produsentar - Stølsnettverk - Reisemålsselskap - Restaurantar, hotell. Stille periode med mobilisering og nettverksbygging

47 medlemmer - Produsentar - Stølsnettverk - Reisemålsselskap - Restaurantar, hotell. Stille periode med mobilisering og nettverksbygging Stille periode med mobilisering og nettverksbygging Samordnande rolle for produsentane Marknadsføring og merkevarebygging Kobling mellom Hallingkost og reiselivet - «Det magiske jernet» - Hallingkostbuffeer

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Kommunestrukturen i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Oppdatert 21. oktober 2015. Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing...

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Velkomne til fellessamling for prosjektet. "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Velkomne til fellessamling for prosjektet. Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Velkomne til fellessamling for prosjektet "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane 2 Jan Program (1) Kveld 18.april Tema 19.30-19.45 Fordrink og velkomen til samling v/jan Heggheim 19.45-20.15

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast 24.10.2012 Bilde: Trond Haavik, Segel AS, prefabrikerte element kan brukast både på små og store bygg, så vel nye som ved rehabilitering. Her eksemplifisert

Detaljer

AGROGASTRONOMI PLAN FORPROSJEKT 2013-14 UTVIKLING AV FAGSKULE INNAN MATKULTUR PÅ HJELTNES

AGROGASTRONOMI PLAN FORPROSJEKT 2013-14 UTVIKLING AV FAGSKULE INNAN MATKULTUR PÅ HJELTNES AGROGASTRONOMI PLAN FORPROSJEKT 2013-14 UTVIKLING AV FAGSKULE INNAN MATKULTUR PÅ HJELTNES FIGUR 1: ME SKJÆRER TIL BEINET FOR Å FÅ ETABLERT FAGSKULEN AGROGASTRONOMI 1 INNLEIING Mat er næring, oppleving

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund.

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2013 9849/2013 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2013 Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra -

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014 Pressekonferanse Utne Hotel 25. Juni 2014 Prosjekt DyrkSmart Hovudmål: Sikra framtida til fruktnæringa i Hardanger gjennom aktivitetar som skal auka produksjonen av kvalitetsfrukt, hindra at gode fruktareal

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. KS omdøme. Sluttrapport

Ein tydeleg medspelar. KS omdøme. Sluttrapport Ein tydeleg medspelar KS omdøme Sluttrapport Innhald Samandrag Samandrag 3 Bakgrunn 4 Gjennomføring 5 Mål 7 Kva har vi gjort? 8 Har vi nådd måla? 10 Aktivitet i gruppa 12 Sluttkommentar 13 I 2010 var Møre

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer

Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal

Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal 1. Bakgrunn for prosjektet Hallingdalskommunane er med i Inn på tunet løftet. Dette er ei nasjonal satsing for kommunane til å sjå mogelegheiter i lokale

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer