Ås kirke befaring i tårn og på loft

Transkript

1 Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Austigard Telefon dir.: E-post: Høyer Finseth AS v/ Victoria Rygh Nordhagen Engebrets vei Oslo Dato: 3. juli 2015 Vår ref: Deres ref: Ås kirke befaring i tårn og på loft Vi har fått opplyst at det planlegges større vedlikeholdsarbeider på tak og fasade i Ås kirke i løpet av Høyer Finseth AS er i gang med en tilstandsvurdering, og i den anledning kontaktet Victoria Rygh Nordhagen Mycoteam for å få gjort en vurdering av råtesoppskader i tårn og takfot på loft. Mari Sand Austigard utførte en befaring i tårn og hovedloft 26. juni sammen med Victoria Rygh Nordhagen. 1. Observasjoner og resultater Hovedloft Takkonstruksjonen består av takåser holdt oppe av solide hovedsperreopplegg med lang avstand mellom. Det er loftsgulv i tre, og det ligger sagflis, mineralullmatter og sydde isolasjonsmatter på loftsgulvet (foto 2). Foto 1. Ås kirke, hovedloft. Åstak med hovedsperreopplegg. Foto 2. Det ligger tre lag med isolasjon på loftet; sagflis, mineralullmatter og sydde matter. Gulvet skrår bratt ned mot et lavere nivå ved takfot (foto 3). Her er det blåst inn et tykt lag med mineralullisolasjon. Taksperrene er ført ned på stikkbjelker som ligger delvis innmurt. Stikkbjelkene er ikke tilgjengelige for kontroll fra loftet (foto 4). Mycoteam as Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Nettadresse: Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Foretaksregisteret: NO IBAN: NO

2 Mycoteam as Prosjektnr.: /4 Foto 3. De sydde mattene er brettet ned fra det øvre nivået på loftsgulvet ned til det lavere nivået langs takfoten. Langs takfoten er det blåst inn mineralullisolasjon. Foto 4. Et av hovedsperreoppleggene ble gravd fram fra isolasjonen. Taksperren går ned på en stikkbjelke som er svært vanskelig tilgjengelig fra loftet. Innmurte deler av takkonstruksjonen kan ikke kontrolleres tilfredsstillende fra innvendig side. Tårn Tårnet er åttekantet. Det er mye saltutslag og flassende puss på teglveggene i klokkerommet, opp mot murkronen. Det ligger en innmurt svill opp mot toppen av murkronen på alle vegger unntatt de mot sør, sørvest og vest. Alle innmurte toppsviller er kontrollert med kniv. Det ble funnet råtesoppskader i svill mot nordvest, nord og sørøst. I svillen mot nordvest er det gamle skader, der skadegjører ikke lar seg bestemme ut over at ekte hussopp kan utelukkes (tabell 1, prøve 1). I svillen mot sørvest er det mye soppvev i trematerialene, og det kan ikke utelukkes at skaden er forårsaket av ekte hussopp (tabell 1, prøve 2). Stikkbjelken i hjørnet mellom veggen mot sørøst og øst har også råtesoppskader. Foto 5. Tårn, vegg mot nordvest. Innmurt toppsvill ble kontrollert. Foto 6. Råtesoppskade i toppsvill mot nordvest. Det er et intakt skall mot rommet med ca 0,5-1 cm tykkelse.

3 Mycoteam as Prosjektnr.: /4 Foto 7. Bjelke inn mot muren mellom vegger mot sørvest og vest, kun kontrollert på avstand. Trolig råtesoppskade i endeveden inn mot veggen. Foto 8. Innmurt svill mot sørøst. Råtesoppskade som kan være forårsaket av ekte hussopp. Det er mye fuktmerker på undertaket i spiret. Taket er ikke kontrollert annet enn på avstand, men det er observert tegn til soppvekst på deler av undertaket. Analyseresultater Tabell 1. Resultater av materialprøveanalyse, Prøvenr Prøvested Prøvemateriale Resultater 1 (103505:141035) 2 (103506:141036) Tårnrom, innmurt toppsvill nordvest, Vegg (yttervegg) Tårnrom, innmurt toppsvill sørøst, Vegg (yttervegg) Tremateriale Tremateriale Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Gamle råtesoppskader (uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Gråråte Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Gamle råtesoppskader (uidentifisert). Ekte hussopp kan ikke utelukkes. Se vedlagte faktaark om ekte hussopp, gråråte og råteborebille for nærmere beskrivelse av skadegjørere. Med begrepet gamle råtesoppskader mener man skader som har utviklet seg over mange år og hvor skadegjører ikke har vært mulig å bestemme ved mikroskopering. Årsaken til dette er at råtesoppskaden ikke har vært i aktiv vekst i senere år og at sopphyfene (sopptrådene) er så nedbrutt at det ikke lenger er karakteristiske detaljer igjen for å kunne utføre en sikker analyse. I de fleste tilfeller vil man likevel kunne utelukke at skadene er forårsaket av ekte hussopp. Dette skal fremkomme i analysetabellen. Utskiftning av råtesoppskadete trematerialer med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske trematerialer er nødvendig. 2. Vurdering og tiltak Hovedloft Høyer Finseth har påvist nedbøying i taket langs langvegg mot sør. Dette tilsier at takkonstruksjonen må kontrolleres for mulige råtesoppskader. Dette må gjøres fra utsiden ved at taket åpnes langs takfoten når tekkingen er fjernet. Det er ikke observert tegn til muggsoppvekst på undertaket eller andre tegn til fuktproblemer på hovedloftet. Dersom det skal gjøres endringer som kan ha innvirkning på temperatur- og

4 Mycoteam as Prosjektnr.: /4 fuktforholdene på loftet anbefaler vi at det gjøres logging av trefuktighet, luftfuktighet og temperatur på loftet i forkant. Tårn Teglveggene i klokketårnet er i dårlig forfatning. Bærebjelker og stolper er for det meste uten råtesoppskader, med unntak av to av stikkbjelkene. Tre av fem innmurte toppsviller har råtesoppskader, og det kan ikke utelukkes at det foreligger skader i bakkant i flere av svillene. Alle svillene må kontrolleres grundig når det er etablert stillas på veggene i tårnet. Svillen mot sørøst må kontrolleres nærmere for å bringe på det rene om skaden er forårsaket av ekte hussopp. Hvis så er tilfelle må skaden avdekkes i hele omfanget og saneres i henhold til anbefalinger for skader forårsaket av ekte hussopp, se vedlegg. Vennligst kontakt Mari Sand Austigard (tlf: ) for oppfølging eller dersom det er spørsmål til rapporten. Med vennlig hilsen Mycoteam as Hege Bull Jenssen Avdelingsleder råte og konstruksjon Mari Sand Austigard Seniorrådgiver Vedlegg: Faktaark om ekte hussopp, gråråte og råteborebille

5 Ekte hussopp (Serpula lacrymans) Sporepulver fra fruktlegemer av ekte hussopp farger omgivelsene rustbrune. Ekte hussopp danner et hvitt, kraftig soppmycel som kan dekke store flater, gjerne kombinert med pannekakeliknende, brune fruktlegemer som produserer rødbrune sporer. Typisk er også et kraftig strengmycel. Eldre strenger blir karakteristisk sprø. Soppmycel og strenger kan ofte vokse på og over uorganiske materialer. Angrepne trematerialer får ofte store sprekkeklosser. Ekte hussopp er den mest fryktede skadesoppen i hus. Dette fordi soppen meget raskt gir en kraftig brunråte, den har stor utbredelsesevne, og saneringstiltak er ofte omfattende og kostbare. Ekte hussopp er vanligst i eldre bygninger, men forekommer også i nyere bygg. Del av knebukk på bygårdloft med kraftig angrep av ekte hussopp. Soppen sees på bildet i form av hvitt overflatemycel og som lyse mycelstrenger. Ekte hussopp angriper trematerialer med en fuktighet mellom 20-50%. Den kraftigste veksten finner sted ved en trefuktighet mellom 20-30% og samtidig en temperatur på C. Ved temperaturer over 28 C stopper veksten, og soppen dør ved lengre tids oppvarming over 40 C. Tre som er angrepet får først en gråbrun farge. Etterhvert blir veden mer rødbrun og går over i en karakteristisk brunråte. Veden får dype skrumperevner, og det dannes store sprekkeklosser. Ved nedbrytningen frigis vann, noe som ofte kan sees på soppens overflate i form av væskedråper. Råteskade i gulvbjelke forårsaket av ekte hussopp. Det rødbrune fruktlegemet sitter under bjelken. Typisk er at det dannes store sprekkeklosser i det angrepne trematerialet. Tlf: Fax: e-post: mycoteam@mycoteam.no Besøksadr.: Forskningsveien 3 B Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO IBAN: NO Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: side: 1/2

6 Bemerkninger Ekte hussopp finnes kun på trematerialer som er i forbindelse med basisk materiale. Det kan være gammel kalkholdig mørtel i en teglvegg, stubbeloftsleire eller kalkpuss på trematerialer. Ekte hussopp er vanligst å finne i gulvkonstruksjoner i bygninger. Ekte hussopp kan forveksles med flere nærstående hussopparter. Falsk hussopp (Serpula pinastri) er tynnere enn ekte hussopp og fruktlegemet har en mer tannet overflate enn ekte hussopp. Tømmernettsopp (Serpula himantioides) er derimot tynn og skorpeformet. Disse og andre arter kan være like aggressive som ekte hussopp, men trenger høyere fuktighet enn ekte hussopp for å utvikle seg. Disse soppene får sjelden gunstige vilkår, og de vil derfor oftest være mindre alvorlige skadegjørere. Dette faktabladet er utarbeidet av Mycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etterhvert som ny kunnskap kommer til. Ved kopiering fra dette faktabladet skal Mycoteam oppgis som kilde. Vann og næringsstoffer kan fraktes over lengre avstander ved hjelp av soppens strengmycel. Disse strengene kan bli opp til én cm tykke og er i stand til å vokse gjennom murfuger, bak murpuss og over metall og andre uorganiske materialer. Ekte hussopp sprer seg derfor lett til friskt trevirke og andre steder i bygningen. Soppen kan også vokse gjennom gavlvegger og inn i naboeiendommer. Til disse nye stedene fraktes vann og nærings-stoffer gjennom strengmycelet. Vannet kan fraktes over avstander på opptil 10 meter. Strengene er karakteristisk sprø i tørr tilstand. Soppen kan overleve uttørring i en dvaletilstand i flere år. Unge angrep av ekte hussopp i god vekst har et kraftig, hvitt overflatemycel. Dette får ofte gule og rødlige flekker og blir etterhvert mer grålig. Fruktlegemet blir opp til 1 cm tykt og har brune folder og rynker på overflaten. Her produseres soppens sporer. Sporene kan man ofte se som et fint brunt støv i hus hvor det finnes fruktlegemer av hussopp. Behandling Det er meget viktig å stoppe et angrep av ekte hussopp tidligst mulig slik at soppen ikke får tid til å spre seg. Bekjempelse av et hussopp angrep innebærer at: All fukttilgang må stanses. Alt angrepet materiale må fjernes. Da det ofte er sopptråder i tilstøtende materialer, fjernes også dette med en sikkerhetssone på en meter der materialet ligger inn mot murverk, f.eks. bjelkehoder, spikerslag, o.l. Ellers er en sikkerhetssone på 50 cm påkrevd. Nye materialer skal være trykkimpregnert. Dette er spesielt viktig der materialene legges på tidligere angrepne teglvegger o.l. Kappflater som legges inn i slike områder skal behandles med et soppdrepende middel. Soppen vokser ofte på og gjennom murverk. Av den grunn må fuger i teglvegger krasses, samt at teglveggene eventuelt må hullbores, for så å impregneres med soppdrepende middel. Murverk behandles med en sikkerhetssone på en meter fra sist synlig registrert angrep. Alle synlige rester av ekte hussopp fjernes. Mycoteam as Versjon ND 0405 Faktablad fra Mycoteam as Ekte hussopp (Serpula lacrymans) Vers. ND 0405 e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 2/2

7 Chaetomium-artene Chaetomium-artene kjennetegnes ved at de danner små (< 1 mm), svartbrune kuler med lange, bølgete, pigmenterte hår. I kulene dannes mikroskopisk små sporer som kan spres ut i luften med luftbevegelser. Gråråte/Softrot Gråråte er vednedbrytning forårsaket av mikrosopp. Celleveggene i vedcellene angripes slik at det dannes en rekke hulrom. Gråråte forårsaker at veden mørner, slites lett i stykker og får en karakteristisk grå farge. Angrep av sopp som gir gråråte i treverk kan være vanskelig å oppdage siden veden ikke krymper før den tørker. Skader av gråråte på treverk oppstår som følge av at trematerialer har vært utsatt for høy fuktighet over lengre tid. Trematerialer i fuktige miljøer er spesielt utsatt for angrep av gråråte. Dette gjelder for eksempel telefonstolper, trematerialer i gruver, og trematerialer både i ferskvann og saltvann. Sopp som forårsaker gråråte er mindre aggressive vednedbrytere enn de vi normalt omtaler som råtesopp (som f.eks. ekte hussopp og kjellersopp). Likevel kan gråråtedannerne gi alvorlig nedbrytning av trematerialer ved optimale forhold. Gråråtedannere angriper løv- og bartrevirke, både uimpregnerte og trykkimpregnerte materialer. Trematerialer som er i kontakt med jord er særlig utsatt. Gråråteskader forekommer både på materialer utendørs og innendørs. Det er blant annet sopp fra slekten Chaetomium som forårsaker gråråte. Arter fra slekten Chaetomium kan angripe alle typer materialer basert på papir og treprodukter, slik som tapet, gipsplater, sponplater m.m. Soppene bryter ned cellulosen i materialene, og kan gi en særegen stikkende lukt. Det er vanlig at skader forårsaket av Chaetomium opptrer når materialer har vært utsatt for jevn, høy fuktighet over flere uker. Kraftige gråråteskader i telefonstolpe. Tlf: Fax: e-post: mycoteam@mycoteam.no Besøksadr.: Forskningsveien 3 B Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO IBAN: NO Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: side: 1/2

8 Behandling Trematerialer som er angrepet av gråråte må fjernes lokalt. Dette er nødvendig fordi styrken i trematerialene svekkes. Om mulig må forholdene endres slik at ny oppfukting av nye materialer unngås. Chaetomium-artene har relativt god evne til å bryte ned cellulose, noe som kan føre til lokale, men kraftige skader på sponplater o. l. Angrep av Chaetomium medfører fare for spredning av store mengder sporer til inneluften. Spredning av sporene kan påvirke innemiljøet negativt, og det er uheldig å puste inn store mengder med muggsoppsporer. Personer med astma-/allergilidelser kan oppleve helsemessige reaksjoner ved eksponering ovenfor Chaetomium. Porøse materialer (papir, gipsplater, sponplater) som er angrepet av Chaetomium må fjernes. Under utbedring og fjerning av infiserte materialer må man sørge for at det ikke spres byggestøv ut i øvrige deler av boligen. På denne måten unngår man å spre sporene fra soppen til inneluften. Årsaken til skadene (fuktkilden) må klarlegges og stanses. Dette faktabladet er utarbeidet av Mycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etterhvert som ny kunnskap kommer til. Vekst av Chaetomium på baksiden av papirtapet. Tapetet hadde vært utsatt for høy fuktighet over lengre tid. Det kan være vanskelig å oppdage forekomst av Chaetomium på tapeter fordi den ofte trives best på baksiden inn mot veggen eller veggkonstruksjonen. Ved kopiering fra dette faktabladet skal Mycoteam oppgis som kilde. Mycoteam as Versjon ND 0405 Faktablad fra Mycoteam as Gråråte Vers. ND 0405 e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 2/2

9 Behandling Det er ikke behov for å benytte kjemikalier for å fjerne råteborebiller. Hvis det oppdages hull i trevirke er det viktig å undersøke om det er råtesoppskader i trevirket og hvilken råtesopp som er skadegjører (skadegjører må avgjøres av fagpersonell). Skader av råteborebiller vil bli fjernet i forbindelse med utbedring av råtesoppskadene. Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Angrep av råteborebille oppstår bare i råtesoppskadet trevirke (sekundær skadegjører). Råteborebiller kan registreres ved at det oppstår sirkelrunde flyvehull. Utvokste biller er matte, svarte og ca 4-6 mm lange (noe større enn stripet borebille). Larvene er 6-7 mm lange, gulvhvite med gulbrunt hode. Det er larvene som gnager i råtesoppskadet trevirke og de har en utviklingstid på ca 2-3 år. Råteborebille blir også kalt munkehette og stivnakke. I trematerialer som er angrepet av råteborebille vil det oppstå en kombinasjon mellom flyvehull og gangsystemer. Flyvehullene er 2-3 mm i diameter, men gangene er en del større. Over tid vil angrepet trematerialer gå nesten i oppløsning, og bare den harde høstveden står igjen. Råteborebillen finnes over hele landet, men arten kan betraktes å være mer vanlig langs kysten i og med generelt fuktigere og varmere klima med påfølgende høyere risiko for at det oppstår råteskader i trevirket. Dette faktabladet er utarbeidet av Mycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etterhvert som ny kunnskap kommer til. Ved kopiering fra dette faktabladet skal Mycoteam oppgis som kilde. Mycoteam as Versjon ND 0405 Råtesoppskader i bjelke i kjeller. Det sees ganger etter råteborebille i underkant av bjelken. Råteborebilleangrep i allerede råtesoppskadet treverk. Trevirket er mye nedbrutt. Tlf: Fax: e-post: mycoteam@mycoteam.no Besøksadr.: Forskningsveien 3 B Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO IBAN: NO Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: side: 1/1