Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag til eksamen i INF2270"

Transkript

1 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Philipp Häfliger (oppgave 1, 2 og 3) Dag Langmyhr (oppgave 4 og 5) 10. juni

2 1 Boolsk Algebra Det fins 5 forskjellige funksjoner blant disse Boolske uttrykene. De blir nevnt gruppe A,B,C,D,E i det følgende. Gruppe A sannhetstabell: a b ā 0 X 1 1 X 0 inneholder uttryket: 6. ā (b ā) Gruppe B sannhetstabell: a b ā b inneholder uttrykene: 8. ā b 9. b ā b b ā b Gruppe C sannhetstabell: a b c a b 0 0 X X X X 0 inneholder uttrykkene: 1. ā b c a b ā b c (merk at uttryket blir uavhengig av c!) 3. (a b) (ā b) 5. a b 7. a b a ā ā b 13. a b (a ā b) (ā ā b) 1

3 Gruppe D sannhetstabell: a b c a b c inneholder uttrykene: 2. a b c 4. ((ā b) c) 11. ((a b) c) 12. (a c) ( b c) Gruppe E sannhetstabell: a b c a b (ā b c) inneholder uttryket: 10. a b (ā b c) 2 Sekvensiell Logikk Den (komplette) karakteristiske tabellen ser ut som følger. * merker linjene som følger fra overgangsbetingelsene, - merker linjene som følger fra kravet at en tilstand skal vedlikeholdes hvis ikke overgangsbetingelsen er møt, og. merker linjene som tilbakefører en mulig feil tilstand til 0,0 tilstanden. 2

4 s 0 s 1 x 0 x 1 s 0 s 1 * * * * s 0 blir eller forblir 1 under 3 betingelser: s 0 = s 0 s 1 x 0 x 1 s 1 blir eller forblir 1 under 5 betingelser: s 1 = s 0 s 1 x 0 x 1 3

5 Uten noe som helst forenkling vil kretsen se sånt ut: 4

6 De kan forenkles littegrann (Det er ikke nødvendig for at løsningen blir korrekt men gir litt ekstra poeng). For eksempel med Karnaugh diagram: s 0 : Med bruk av 1 erne blir det: x 0x 1 \ s0s Eller 0 erne: s 1 : Med 1 erne: Med 0 erne: s 0 = s 1 x 0 x 1 s 0 = s 1 x 0 x 1 x 0 x 1 s 0 s 1 x 0 (eller s 0 s 1 x 1 ) x 0x 1 \ s0s s 1 = s 0 s 1 x 0 x 1 s 0 s 1 x 0 s 0 s 1 x 1 s 1 = s 0 s 1 s 0 s 1 x 0 x 1 s 1 x 0 x 1 (eller s 0 x 0 x 1 ) 5

7 Kretsen med bruk av 1 erne ville da se sånt ut: 6

8 Mere vidrekommede uten å stole bare på Karnaugh kan s 1 uttrykket skrives enda enklere, men det er helt klart ikke noe som forventes under eksamen: s 1 = s 0 s 1 (x 0 x 1 ) s 0 s 1 (x 0 x 1 ) Tilsvarende fins det også alternativer for s 0, som ikke nødvendigvis fører til midre porter sammenlignet med resultatet fra Karnaugh diagram forenklingen. For eksempel: Kretsen blir da: s 0 = s 0 s 1 x 0 x 1 s 0 s 1 (x 0 x 1 ) 7

9 eller Kretsen blir da: s 0 = (s 0 s 1 ) (x 0 x 1 ) 8

10 3 Kunskap i Dataarkitektur (flervalgsoppgaver) 3.1 Bare et av følgende utsagn er riktig 1. *** Problemet med resource hazard -er en del redusert i en Harvard arkitektur sammenlignet med en von Neumann arkitektur. *** 2. I at det fins en felles hovedminne til både data og instruksjoner i von Neumann modellen blir den veldig robust og sikker mot datavirus. 3. Look aside arkitektur av en cache tillater samtidig aksess av andre enheter til hovedminnen mens CPUen bruker cache-en. 4. Stale data betyr at data i hovedminnen ikke er oppdatert. 5. En 8 bit full adder kan ikke lages med 7 1-bit full adders og én half adder. 3.2 Bare et av følgende utsagn er riktig 1. CISC data maskiner har som regel et mindre instruksjonsset enn RISC data maskiner 2. En pipelined arkitektur med 4 pipelining stages vil eksekvere et program 4 ganger fortere enn en tilsvarende arkitektur uten pipelining. 3. *** Teoretisk kan en superskalar datamaskin med et skreddersyd program få en speedup som er større enn antall trinn i pipelinen. *** 4. Uten jump prediction vil eksekvering med pipelining av et program alltid være like langsom som uten pipelining. 5. Resource hazard -er skjer utelukkende når to instruksjoner i pipelinen vil ha tilgang til hovedminnen samtidig. 3.3 Bare et av følgende utsagn er riktig er i 8bit two s complement -koding 2. *** -123 er i sign and magnitude -koding. *** 3. I two s comlement -koding er det inverse av i sign and magnitude -kodering er likt i two s complement - koding 5. Tallet -245 kan kodes med 8 bit i two s comlement -kodingen 9

11 3.4 Bare et av følgende utsagn er riktig 1. En Mealy maskin implementasjon kan alltid gjøres med mindre antall states enn en Moore machine som løser samme oppgaven. 2. Alle tall vil være kodet med et annet bitmønster i two s complement enn i sign and magnitude. 3. Write back strategien forhindrer at data i cache er dirty for lengre enn eksekveringstiden til én instruksjon. 4. Konstruksjon av en CPU med hjelp av mikro-arkitektur bruker som regel færre logiske porter enn en direkte hardwired implementasjon. 5. *** Direct memory access (DMA) er en metode som gir som regel fort transfer av inngangs- og utgangsdata *** 3.5 Bare et av følgende utsagn er riktig 1. Dynamisk minne har som regel kortere aksesstider en statisk minne. 2. En synkron teller består av ferre porter enn en ripple teller. 3. *** En T-flipflop kan lages med hjelp av en JK-flipflop uten noen ekstra logiske porter. *** 4. (Full-)associative cache brukes foretruket for store caches. 5. Direct mapped cache vil alltid ha en minst like stor eller større hitrate enn set-associative cache. 10

12 Oppgave 4: Programmering.globl utf8check # Name: utf8check. # Synopsis: Checks whether a UTF-8 text is legal. # C-signature: int utf8check (unsigned char *s) # Registers: %al - current byte in s # %ah - current byte in s # %edx - address s (increased during run) utf8check: # Standard pushl %ebp # function movl %esp,%ebp # start. movl 8(%ebp),%edx # Initialise EDX with address s. u8c_l: movb (%edx),%al # Fetch *s incl %edx # ++. cmpb $0,%al # If zero, je u8c_ok # we are done. testb $0x80,%al # If a 0xxxxxxx byte, je u8c_t0 # no more bytes to check in character. movb %al,%ah # If a 110xxxxx byte, andb $0xe0,%ah # there is one more cmpb $0xc0,%ah # byte to check je u8c_t1 # in character. movb %al,%ah # If a 1110xxxx byte, andb $0xf0,%ah # there are two more cmpb $0xe0,%ah # bytes to check je u8c_t2 # in character. movb %al,%ah # If a 11110xxx byte, andb $0xf8,%ah # there are three more cmpb $0xf0,%ah # bytes to check je u8c_t3 # in character. jmp u8c_no # Any other byte is an error! u8c_t3: movb (%edx),%al # Check the first of incl %edx # three bytes: andb $0xc0,%al # If not a 10xxxxxx byte cmpb $0x80,%al # we have an error! jne u8c_no # u8c_t2: movb (%edx),%al # Check the first of incl %edx # two bytes (or second of three): andb $0xc0,%al # If not a 10xxxxxx byte cmpb $0x80,%al # we have an error! jne u8c_no # u8c_t1: movb (%edx),%al # Check final incl %edx # extension byte: andb $0xc0,%al # If not a 10xxxxxx byte cmpb $0x80,%al # we have an error! jne u8c_no # u8c_t0: # No more bytes to check, so jmp u8c_l # everything is still OK; continue. 3

13 u8c_no: movl $0,%eax # We have found an error; jmp u8c_x # exit with result 0. u8c_ok: movl $1,%eax # No error was found; exit with 1. u8c_x: popl %ebp # ret # Standard exit. Oppgave 5: Hva skjer? 5a De to første parametrene adderes ( = 29) og deles på 2 (ved å skiftes mot høyre); svaret blir 14, dvs alternativ 2. 5b Første parameter (som er 100) xor-es to ganger med samme maske; uansett hva masken er, blir resultatet uendret, dvs 100 som er alternativ 4. 5c Register EDX får først adressen til første parameter og deretter andre parameter (som er 4 mer enn første parameter), tredje parameter osv. Med andre ord: EDX går gjennom parameterlisten. Register ECX inneholder vekselvis 1 og 1. Det brukes til å skifte fortegn på annenhver parameter siden alle parametrene multipliseres med ECX. Konklusjonen er at funksjonen går gjennom parameterlisten til den finner en parameter med verdi 0. Den summerer parametrene, men snur fortegnet på annenhver parameter. Resultatet er da 2 + ( 3) ( 1) + ( 2) + ( 7) + 10 = 12, nemlig alternativ 4. 5d Funksjonen nuller (med en andl-instruksjon) eksponentfeltet i en float-variabel og setter det (med en orl-instruksjon) deretter til bin = 127 som betyr at eksponenten blir 0 (siden den lagres med tillegg 127). Parameteren er 16 = ; når eksponenten settes til 0, blir svaret = 1 så svaret er alternativ 3. 4

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 12 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00

Detaljer

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver En oppsummering Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Pensum Pensum Læreboken Forelesningene De obligatoriske oppgavene Ukeoppgavene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Intro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon

Intro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon Dagens tema Dagens tema Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når er eksekveringshastighet

Detaljer

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når

Detaljer

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og retur Frie og opptatte registre Dokumentasjon

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere

Detaljer

Å løse eksamensoppgaver

Å løse eksamensoppgaver Å løse eksamensoppgaver Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Prøveeksamen Eksamen Hva er hensikten med oppgavene? Programmeringsoppgaver Vil typisk være å skrive en funksjon eller oversette en funksjon

Detaljer

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270 Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Dagens tema CPU-ene går ikke

Detaljer

Intro Digital eksamen Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon

Intro Digital eksamen Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon Dagens tema Dagens tema Digital eksamen Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Hva skjer ved

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86 Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver

Detaljer

Intro Evaluering Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode

Intro Evaluering Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Dagens tema Dagens tema Studentevalueringen 20.4.2009 Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man det? Blanding av C og assemblerkode Studentevalueringen 20.4.2009

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 29. november 2011 Tid for eksamen: Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er på

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF103

Løsningsforslag til eksamen i INF103 Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 4 og 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3). desember 2003 Sigbjørn Næss (oppgave og 6) Boolsk algebra Sannhetsverditabellen er vist i tabell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er

Detaljer

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er Dagens tema: Minnet Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er 0xfffffffc Variable Stakk Lister Noen nyttige

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og

Detaljer

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

Løsningsforslag INF1400 H04

Løsningsforslag INF1400 H04 Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd

Detaljer

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 16. desember 2002 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. ! agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

IN1020. Minnehierarki

IN1020. Minnehierarki IN1020 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

Dagens tema. Programmering av x86 INF2270. Minnestrukturen i en prosess. Flytting av data Endring av størrelse. Aritmeriske operasjoner Flagg

Dagens tema. Programmering av x86 INF2270. Minnestrukturen i en prosess. Flytting av data Endring av størrelse. Aritmeriske operasjoner Flagg Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Eksamen INF2270 våren 2018

Eksamen INF2270 våren 2018 Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;

Detaljer

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro: Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014 Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................

Detaljer

INF1400. Karnaughdiagram

INF1400. Karnaughdiagram INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider

Detaljer

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar

Detaljer

Notater: INF2270 Assembler

Notater: INF2270 Assembler Notater: INF2270 Assembler Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 11. juni 2014 Innhold 1 Registere 2 2 Assembler-programmering 2 2.1 Instruksjoner........................... 3 2.2 Variabler..............................

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Programmering av x86 [REB&DRO H ]

Programmering av x86 [REB&DRO H ] Programmering av x86 [REB&DRO H 3.2 3.7] Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL

Detaljer

INF3340. Tilstandsmaskiner

INF3340. Tilstandsmaskiner INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5 Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5 1) Sette opp tilstandsdiagram Tradisjonell konstruksjonsmetode 2) Sette opp tilstandstabell ut fra tilstandsdiagrammet Nåværende tilstand (PS) og input Neste tilstand

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del-0

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200 Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 3.12.2014 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater "ikke-kommuniserende" kalkulator

Detaljer

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012 NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 30.05.2018 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater. HIØ-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Datateknikk (deleksamen 1) Eksamenstid: 3

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270 Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende

Detaljer

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3

Detaljer

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) bruksområder og oppbygging ROM bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser Typer, Typer, Cache (repetisjon)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Lærebok: Computer organization and architecture/w. Stallings. Avsatt ca 24 timers tid til forelesning. Lærestoffet bygger på begrepsapparat

Detaljer

Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema Feilsøking gdb vise innholdet av variable, vise hvilke funksjoner som er kalt, kjøre programmet

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges

Detaljer

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM 1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 13 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen

Detaljer

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene

Detaljer

1. del av Del - EKSAMEN

1. del av Del - EKSAMEN 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer