London-skole med snuoperasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "London-skole med snuoperasjon"

Transkript

1 Nr. 1 Januar 2012 Fagblad for skoleledelse London-skole med snuoperasjon Lærerne yrkesstatus alles anliggende Gutter og gjennomføring i Hedmark Direktør for den nye utdanningsavdelingen i KS

2 Burlington Danes Academy i London se reportasje side 20 Da jeg startet på Burlington Danes, var det 78 elever som hadde alvorlige disiplinære forseelser. Den andre dagen jeg var der sendte jeg alle sammen hjem med beskjed om at de ikke fikk komme tilbake til skolen uten at de hadde med seg foreldrene! I løpet av fire år har skolen hatt en enorm forbedring av sine resultater: Det var i % ev elevene som klarte sin eksamen (GCSE). Nå er det 75 %. Rektor Sally Coates 2 Skolelederen 1-12

3 Skolelederen fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: Skolelederforbundet er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Merkur-Trykk er godkjent som svane merket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Vi tar kvalitet på alvor! Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2012 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder... 4 Tegneserie Dette likar eg...5 Kort og uhøgtideleg intervju med ein skoleleiar Den gode skoleeier...6 Alle ønsker et best mulig utdanningssystem, men det er mulig vi har litt for etablerte forestillinger om hvordan det skal realiseres. Vi kan bli bedre. Jeg er for eksempel glad for ungdomstrinnsmeldinga som setter et sterkt søkelys på gjennomføring, sier Jan Sivert Jøsendal, direktør for utdanning i KS. Gutter som slutter...8 Hedmark Fylkeskommune har inngått et samarbeid med professor Thomas Nordahl og Høgskolen i Hedmark i forhold til å legge bedre til rette for gjennomføring særlig med henblikk på guttene. Vi spør fylkesråd Aasa Gjestvang om hva som skjer. Høy kompetanse og god ressursbruk...10 Alle skolene klarer ikke alltid å dekke alle områder innenfor spesialpedagogikk godt nok selv, derfor er det både god økonomi og praktisk å samle funksjoner i en kompetanse-enhet som raskt kan rykke ut ved behov, forklarer rektor Loraas ved SPT i Skien. Lærernes yrkesstatus...12 Rektor og sentralstyremedlem i Skolelederforbundet, Atle Myking, gir her sitt bidrag til debatten om lærernes yrkesstatus. Skremt av Sverige?...14 Daniel Suhonen er redaktør for det svenske sosialdemokratiske tidsskriftet Tiden. Han er blant annet kjent for sine kritiske analyser av, og utspill om, privatisering. Rett til pc i opplæringen...15 Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunens økonomi. Mangeårig mangfolds-arbeid sikret seieren for Malakoff videregående...16 Skolen fikk Dronning Sonjas skolepris. Nærhet er viktig...18 Jeg er opptatt av viktigheten av TID for planlegging av undervisningen. Vi må tilrettelegge det slik at andre møter ikke tar så lang tid. Lærerne må få tid til å planlegge i samarbeid, og teamene må få rom til å utvikle seg, sier rektor Umit Kalak på Rasta skole. Burlington Danes Academy...20 Når du overtar som leder på en skole som sliter med både disiplin og resultater, må du raskt gjøre noen drastiske og dyptgripende endringer, sier Sally Coates rektor på utfordrende skole i London. Spørrespalten...23 Antisipert tjenestetid og tidspunkt for pappapermisjon er temaer for Spørrespalten denne gangen. Skolelederen

4 Forbunds L EDEREN Ikke mange dager ut i det nye året behandlet Stortinget Ungdomstrinnsmeldingen. I forarbeidet har departementet gitt mulighet for alle interesserte til å påvirke innholdet. Spesielt nøye har Kristin Halvorsen sagt at hun lyttet til råd og synspunkt som fremkom gjennom samtaler med elever i Kristins time. At det har knyttet seg stor interesse til stortingsmeldingen er ingen overdrivelse. De aller fleste som har gitt innspill har vært tydelige i budskapet om behov for et ungdoms trinn som i større grad tar aldersgruppen på alvor og tilbyr et opplæringstilbud som møter de unges ulike forutsetninger, behov og forventninger. Noe av det som preger meldingen er vesentlig trykk på utvikling av et ungdomstrinn som tilbyr mer relevant, praktisk, variert og utfordrende undervisning, slik KUFkomiteen uttrykker det i sin innstilling. Innføring av ulike valgfag er ett av svarene på dette, og i disse dager er forslag til valgfag ute på høring. Det er en klar intensjon at ambisjonsnivået ikke skal senkes. I møte med Kristin Halvorsen ga de unge selv klart uttrykk for at de ikke ønsker seg en slappere skole, men tydelige krav og utfordringer gjennom bedre og mer motiverende undervisning. Regjeringen følger opp dette gjennom vektlegging av sentrale områder som økt valgfrihet og fleksibilitet, god klasseledelse for å styrke læring og læringsmiljø, samt bedre opplæring i lesing og regning. Stortingsdebatten i forbindelse med behandling av meldingen preges av stor grad av enighet om tiltak og målsetninger. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer underveis i prosessen støtter også i store trekk det som nå er vedtatt. Men vi har gjennom prosessen vært tydelige på noen områder vi ser som avgjørende for å sikre god implementering av endringene og gode resultater i praksis. Kunnskapsministeren har tatt på alvor signaler om at arbeidet ikke er gjort selv om en stortingsmelding får tilslutning i Stortinget. I håp om at ord skal omsettes i handling og gi de ønskete resultater, har partene i GNIST påtatt seg å bidra i en gjennomføringsstrategi. Mange ulike tiltak skal iverksettes på ulike nivåer og områder. Det er likevel liten tvil om at skoleeiere og skoleledere er helt sentrale i å sikre forståelse og forankring på skolenivå og omsette gode intensjoner og målsetninger til praktisk handling og resultatforbedring. Et viktig område i KUF-komiteens innstilling er skolen som organisasjon og god skoleledelse. Vi tar som tegn på at vi har nådd frem med våre innspill at også komiteen peker på at redusert skolefaglig kompetanse på kommunenivå, kombinert med mer omfattende oppgaver delegert til skolelederne uten at skolen er tilført ressurser, ikke er noen vellykket kombinasjon. Det påpekes derfor behov for å styrke skolens administrasjon med annen fagkompetanse for å sikre skoleledelsen tid til pedagogisk utviklingsarbeid og oppfølging av ansatte. Komiteen støtter også Skolelederforbundets syn på behov for å tilsette annen fagkompetanse som kan støtte opp om skolens arbeid med å ivareta elevene og bidra til godt læringsmiljø. I forhandlinger om endret arbeidstidsavtale for pedagogisk personale er reell styrking av ressurs til administrativ og pedagogisk ledelse vårt hovedkrav. Og komiteens støtte er en god oppmuntring. Men støtteerklæringer på papiret er dessverre ikke nok; ressursøkning må til om lederne skal kunne innfri de krav og forventninger de stilles overfor! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 1-12

5 Kva er din viktigaste eigenskap som skoleleiar? Kunnskap om og interesse for skulen, evne til å prioritere mellom viktige og uviktige styringssignal, og smidigheit og audmjukheit overfor det viktigaste og vanskelegaste yrket som finst; læraryrket. Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar? Ver gjerne litt strengare og meir strukturert enn det du synest er nødvendig det er lettare å slakke på enn å stramme inn! Men gi samtidig av deg sjølv i møte med elevane invester i sosiale relasjonar. Kva for eigenskapar har din favorittlærar? Raus, humørfylt, fagleg kompetent, interessert i faget og elevane, og med interesse og omsorg for kollegene sine inkludert evne til lojalitet, smidigheit og samarbeid om pedagogiske idear og tankar. Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut? Det ville nok truleg vere ein spennande matematikkdag, inkludert ein samfunnsfagtime med litt utviklande Dette likar eg Namn: Bjørnar Midtbust Stilling: Rektor - i tillegg ansvar for kulturskulen og vaksen - opplæringa i kommunen Skule: Stordal skule. Grunnskule med 160 elevar politisk debatt og ikkje minst ein musikktime med mykje song! Viss du skulle anbefale en perfekt ferietur kor ville den gå?: Må det verkeleg berre vere ein? Ein ferietur må tilpassast reisefølgjet Kanskje ei veke på hytta med fjellturar i den fantastiske sunnmørsnaturen, eller ein kosetur med barnebarn til den idylliske, bilfrie øya Lopud utanfor Dubrovnik, eller ein kulturell og romantisk storbyferie til Roma eller Berlin saman med kona... Kva for ei bok er du glad for å ha lese? Eg har ikkje noko bestemt favorittbok, er nok generelt glad i krim og historiske romanar eller biografiar... Hadde m.a. veldig stor glede av å lese Gunnar Staalesen sin krimtrilogi om Bergen på 1900-talet. Kva for ein cd må du berre lytte til når du er i godt humør? Er veldig glad i musikk og er altetande i så måte... Høyrer gjerne på ein god opera; Tosca og La Traviata er absolutt verdt å bruke tid og øyre på. Men eg blir ofte i godt humør av Vamp eller Hellbillies også... Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode venner på besøk? Eg er kvardagskokk, så det er nok kona som får æra av å lage middag i festlege samvære. Av alt det gode ho får til, trur eg nok at ein smakfull baccalaorett er favoritten gjerne med ein kraftig spansk rødvin til. BILDET Fotografens kommentar: Bildet er tatt ved Langsætrane i Stordal på Sunnmøre. I eit spennande og variert turområde både sommar og vinter. Populært utfartsområde for folk frå området rundt Ålesund, eit av dei mest attraktive hytteområda i distriktet. Vi kan sjå fram til mange slike fine vinterdagar i månadane som kjem! (Foto: Bjørnar Midtbust) Skolelederen

6 Den gode skoleeier Vi må utvikle kunnskapsgrunnlaget om skoleeierrollen, sier direktør for utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal. Intervju: Tormod Smedstad Det kan være en fordel å ha sett utdanningsområdet fra flere perspektiver, sier avdelingsdirektør for utdanning Jan Sivert Jøsendal i KS. Da han ble ansatt i KS i desember 2010, kom han fra PwC. Han har også undervist ved Utdanningsledelse på Universitetet i Oslo ved siden at han har skoleerfaring som lærer og skoleleder. Da jeg intervjuet Jøsendal hadde han tittelen Fagleder for Utdanning i KS. KS har fra 2012 oppgradert utdanningsfeltet med en egen avdeling innenfor interessepolitisk område. Jøsendal er nå direktør for den nye utdanningsavdelingen. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! KS har fra 2012 oppgradert utdanningsfeltet med egen avdeling og med Jan Sivert Jøsendal som avdelingsdirektør. Kommer kommunen/fylkeskommunen i en skvis mellom statlig styring og arbeidsgiveransvaret? Alle ønsker et best mulig utdanningssystem, men det er mulig vi har litt for etablerte forestillinger om hvordan det skal realiseres. Vi kan bli bedre. Jeg er for eksempel glad for ungdomstrinnsmeldinga som setter et sterkt søkelys på gjennomføring. Det å bygge endringskapasitet og ha en omforent målforståelse er viktig. I et system hvor staten styrer sterkt, er det behov for å tydeliggjøre kommunen og fylkeskommunens rolle. Staten har sterk tro på lovregulering og tilsyn, men dette kan være et dårlig styringsinstrument for endring og forbedring. Vi må rette sterkere oppmerksomhet på skoleeiernivået og Skole Barnehage Pleie og omsorg tydeliggjøre hvilken rolle dette nivået skal spille. Vi må bygge kapasitet sammen, og rollene må klargjøres slik at vi får til en best mulig utdanning. Jøsendal er også opptatt av å få til et bedre samarbeid mellom lærerutdanningen og kommunene/arbeidsgiverne og heve statusen til skolene som den viktigste arenaen for profesjonalisering. Det er viktig at lærerutdanningene er gode kvalifiserere i form av en god grunn utdanning, men det er enda mer viktig å drive profesjonsutvikling på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne må være tydelig på hva de forventer av lærerutdanningsinstitusjonene og bli bedre bestillere. 6 Skolelederen 1-12

7 Hvilken rolle kan KS sentralt spille? Det er viktig for KS å utvikle kunnskaps grunnlaget om skoleeierrollen. Jeg har tatt initiativet til ei bok om skoleeierskap som er redigert av undertegnede, Knut Roald og Gjert Langfeldt. Hva gjør dyktige skoleeiere? Vi trenger mer handlingsrelevant litteratur om styring av skolen. I tett samarbeid med dyktige skoleeiere og anerkjente forskere fra inn- og utland ønsker vi å fronte eierskap og skolestyring. Det er ingen tvil om at utdanningssektoren er komplisert, men det er mye kunnskap å hente blant de beste utdanningssystemene. Jeg var for eksempel med i en gruppe som be- søkte Ontario i Canada. Der hadde de greid å få til en dramatisk forbedring av gjennomføring i skolen fra 68 % til 81 %. Det er også viktig for KS å støtte skoleledere og lærere slik at vi fremmer elevenes læring. Skal vi lykkes, må vi fokusere på håndverket å være lærer hver eneste dag. Hvilke spesielle kjennetegn er det på et godt lærerhåndverk? Skolelederne må bidra til å styrke lærernes læring. KS må også videreutvikle eierrollen av barnehager, og sikre at fagopplæringen får gode vilkår. Kommunen må for øvrig ha rammevilkår som gir samme handlingsrom som staten. Det er jo for eksempel slik at staten gir seg selv dispensasjon fra opplæringsloven for å drive intensivopplæring på 10. trinn (NY GIV), mens flere kommuner ikke kan gjennomføre en slik opplæring innenfor dagens lovverk. Om kommunene gjennomfører intensivopplæring som i NY GIV er tilsynsmyndighetene raskt på pletten, utdeler avvik og kaller intensivopplæring i egen gruppe for «drastisk organisatoriske tiltak». Hvordan kan KS bidra til å kvalifisere skolelederne? KS må ha et søkelys på kvalifisering innenfor lederområdet, og det må være en kvalifisering hvor lederne kan an vende det de lærer inn i egen organisasjon. Den må gi innsikt i arbeidsgiverperspektivet og løfte fram juridiske problemstillinger. Den må også ha et helhetlig perspektiv hvor skolelederne ser sin plass i den lokale styringen med politikere og administrasjon. Politikerne må spilles gode og få innsikt i utdanningssektorens virksomhet. Det foregår mye god lederopplæring i regi av kommunene, og KS bidrar med innspill overfor Utdanningsdirektoratet og Rektorskolen. Vi samarbeider nært med flere tilbydere av Rektorskolen, og KS er opptatt av at rektorutdanningen gir en god grunnkvalifisering til et viktig yrke. Den viktigste profesjonaliseringen skjer på arbeidsplassen. Hvordan kan man fremme en sterkere vekt på pedagogisk ledelse? En god pedagogisk leder må også være en god administrator. Lederen må skape et handlingsrom og aktivere alle ledelsesressursene på skolen og dermed frigjøre seg fra bare å gjøre administrative oppgaver. Skoleledere må ha et reelt handlingsrom. Dette er et tosidig ansvar det påhviler også kommunen/ fylkes kommunen et ansvar for å gi hand lingsrom. Tid vil uansett være en mangelvare, og det vet alle ledere uavhengig av bransjetilhørighet. Hva er viktig for å lykkes som skoleeier? Gode skoleeiere må VILLE noe, men styringen må utøves med klokskap og innsikt. Staten må i større grad enn i dag anerkjenne kommunene og fylkeskommunene som et helt sentralt eiernivå for å utvikle skolene som viktige kunnskapsorganisasjoner. Det er viktigere å bygge endringsvilje, endringskapasitet og endringsevne der hvor nasjonal utdanningspolitikk skal realiseres fremfor å stramme til styringen med enda flere lover, forskrifter, veiledninger og kalde tilsyn. Gode skoleeiere tenker og handler langsiktig, er ambisiøse og er opptatt av elevenes læring, og disse eierne klarer også å finne en nødvendig balanse mellom å stille krav og gi oppfølging og støtte. Skoleeiere bør også være opptatt av håndverket som utøves av lærere og skoleledere, men primært indirekte gjennom strategier, målformuleringer, analyse, vurdering og dialog om måloppnåelse/resultater og ikke minst utfordringer i de ulike skoleorganisasjonene. «One size fits all» er ikke god medisin verken på nasjonalt eller lokalt nivå. n Petter Puls et praktisk og engasjerende undervisningsmateriell om kropp og helse. Tema Hjertet Lungene Blodet Kretsløpet Fysisk aktivitet Sunn mat Røykfrihet Undervisningspakke trinn Pakke med 30 elevhefter, kr. 1060,- Pakke med 15 elevhefter, kr 860,- (+porto og eks.gebyr) Undervisningspakken inneholder Elevhefter til hver elev Lærerveiledning Plakat over kretsløpet (83 x 119 cm) Aktivitetsheftet Full kræsj Petter Puls vannplakat (42 x 89 cm) Undervisnings-DVD Slengtau og frisbee Kokeklubb, trinn oppskriftshefte Rock n roll fiskeboll 30 kr. per stk. Petter Puls gåmerke trinn Gåmerkekort, 5 kr. per stk. Gåmerker, 25 kr. per stk. Bestilling Nasjonalforeningen for folkehelsen Pb Majorstuen, 0307 Oslo E-post: nasjonalforeningen.no tlf: , faks: Skolelederen

8 Aasa Gjestvang er fylkesråd i Hedmark. Gutter som slutter Det er jo ikke gutta det er noe gæli med, sier fylkesråd i Hedmark, Aasa Gjestvang. Tekst og foto: Tormod Smedstad I Hedmark fylkeskommune er det stor vilje blant politikerne til å gjøre noe i forhold til gjennomføringen i videregående skole særlig i forhold til guttene. I Hedmark har de parlamentarisk styringssystem, og øverste ansvarlig for kompetanse og videregående skole er fylkesråd Aasa Gjestvang. Gjestvang viser til tallenes tale: Guttene har et gjennomsnitt på 36,9, og jentene har 41,0 når det gjelder grunnskolepoeng. Jentene er på høyde med landsgjennomsnittet, mens guttene ligger under. Når det gjelder fullføring av videregående skole på normert tid, ser det ut som tendensen forsterkes. Jentene ligger på 63 %, og guttene på 42 %. Gjestvang er klar på at det ikke nytter å skylde på guttene det må være noe annet. Vi må se på tilrettelegginga, sier hun. Og politikerne skjønner at det koster penger å satse. Det er satt av 20 millioner av regnskapsoverskuddet til ulike prosjekter. Tydelige rammer Den gode lærer og den gode læringssituasjon ser ut til å ha større betydning for guttene. Gutta taper på ansvar for egen læring. De må ha tydelige rammer og tett oppfølging: har du gjort leksene dine i dag? På yrkesfag er det mange gutter, bortsett fra på Helse- og sosialfag. Her forsterkes guttekulturen; det gir ikke noe prestisjetap ikke å gjøre lekser eller å skulke. Snarere tvert i mot? Praksisretting av teorifag må få et stort fokus. Guttene sier selv de trenger en mer konkret tilknytning i fagene. Vi har valgt ut pilotskoler på enkelte fag som skal ha et ekstra overordnet ansvar for praksisretting på sitt fagfelt, opplyser Gjestvang. Og føyer til med glimt i øyet: 8 Skolelederen 1-12

9 Hedemarkinga er praktisk anlagt! Hedmark er faktisk det fylket med lavest andel av befolkningen med høyere utdanning i forhold til innbyggertall. Det er likevel store forskjeller internt i fylket. Nord-Østerdalen ligger høyt både når det gjelder gjennomføring og grunnskolepoeng. Samlet satsing Hedmark Fylkeskommune har inngått et samarbeid med professor Thomas Nordahl og Høgskolen i Hedmark i forhold til å legge bedre til rette for gjennomføring særlig med henblikk på guttene. Dette har blant annet resultert i et prosjekt når det gjelder klasseledelse. Tydelig klasseledelse er et viktig moment i forhold til denne problematikken sammen med det å bygge gode relasjoner. Prosjektet startet for fire år siden. 600 lærere har til nå gjennomført. Det er best når hele skolen får gjøre noe sammen. En og en lærer på kurs er ikke så effektivt. Skal vi få til en kulturendring må vi satse bredt. Det er likevel ingen quick fix. Vi har fått tilbakemeldinger på at denne satsingen har inspirert til mer pedagogisk diskusjon og erfaringsutveksling. Skolelederne har en viktig rolle for å forankre prosjektet og være pådrivere i utviklingen, sier Gjestvang. Hun har selv vært skoleleder, og det er nok ingen ulempe å ha god innsikt i feltet hun er valgt til å lede. Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! Vi må rydde i jungelen av prosjekter og være med i noen store. Mye av det vi gjør kan vi henge på Ny GIV, for eksempel klasseledelseprosjektet. I Ny GIV finner vi for øvrig en metodikk som mange har blitt inspirert av. Det settes av ekstra ressurser til frikjøp for å spre den kunnskapen som noen lærere får gjennom Ny GIV-deltakelsen. I Hedmark var de tidlig ute med sommerskole, fjorten dager med tett oppfølging. Det er et vellykket tiltak. 11. skoleår? Gjestvang opplyser at de sysler med tanken om å søke om en forsøksordning med et 11. skoleår i noen kommuner i Hedmark. I Danmark har de med hell prøvd dette. Det faglige innholdet konsentreres om basisfag samt at elevene skal oppleve å mestre og lykkes. Det ser ut til at guttene modnes seinere enn jentene og derfor kan trenge dette. Det betyr at man også må åpne for muligheten til å ta opp igjen fag fra ungdomsskolen og forbedre vitnemålet. Utfordringer Det finnes selvfølgelig store utfordringer. En av dem er rekruttering av skoleledere. Skoleledere må være de som har ansvaret for en god læringskultur og ha et pedagogisk engasjement. De må være drivkraften. Det er bare det at det er høy gjennomsnittsalder på de som er ledere og veldig få søkere til rektorstillinger. Det er tegn til bedring av gjennomføringen i Hedmark, men det er for tidlig å legge fram konkrete tall på dette. Politikerne har satt som mål at den skal ligge på 73 % i 2015 mot 65 % i dag. Politikerne i Fylkestinget har fått en helt annen oppmerksomhet og kunnskap om skole, forteller Gjestvang. n NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER Skolelederen 1-12 OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! 9 Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks:

10 Høy kompetanse og god ressursbruk Vi vil inngå som en viktig samarbeidspartner for skolene, både når det gjelder arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning, sier rektor Tom Erik Loraas. Intervju: Tormod Smedstad Spesialpedagogiske tjenester (SPT) er en egen enhet innenfor skoleavdelingen i Skien kommune. Her er det samlet kompetanse innenfor mange spesialpedagogiske felt. Rektor Tom Erik Loraas legger stor vekt på at enheten skal bidra både med kompetanse og ressurser på det spesialpedagogiske området overfor skolene og være aktivt tilstede der det er behov, også før det eventuelt er behov for spesialundervisning. Det er 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien. Det er klart at skolene kan ha skiftende behov for spesial pedagogisk kompetanse. Alle skolene klarer ikke alltid å dekke alle områder godt nok selv, derfor er det både god økonomi og praktisk å samle funksjoner i en kompetanseenhet som raskt kan rykke ut ved behov, forklarer Loraas. Han legger til at SPT har utviklet en positiv og fleksibel kultur noe som er helt nødvendig. Vi driver opplæring, og opplæring er mer enn fag på dette feltet. Det dreier seg også om utvikling av sosial kompetanse. Hvis elevene mangler dette, mister en fundamentet i forhold til læring av fag. Det er viktig at vi har høy kvalitet på tjenestene våre, slår Loraas fast. Avdelinger Det er en mangfoldig virksomhet rektor Loraas er leder for. Her er det spesialpedagoger med forskjellige typer spesialisering, lærere, førskolelærere, barnevernspedagoger og barne- og ungdoms arbeidere. SPT har organisert virksomheten i fire forskjellige av delinger: tospråklærere, sykehusundervisning, spe sial pedagoger og skoleprosjekter. SPT har selvsagt nært samarbeid med bl.a foresatte, lærere, PPT, barnevern, helsesøster og 2. linjetjenesten. Spesialpedagogene Avdelingen med spesialpedagogene Et konsulentfirma som hadde en gjennomgang av Oppvekstsektoren for å vurdere bl.a ressursbruken, konkluderte med at Spesialpedagogiske tjenester hadde høy kompetanse og god ressursbruk, forteller rektor Tom Erik Loraas. (foto: T. Smedstad) består av spesialpedagoger innenfor fagområdene språkvansker/logopedi, lese/ skrive/matematikkvansker og atferd. I tillegg er det en liten IKT-avdeling. Når skolen vurderer å sende oppmelding av en elev til PP-tjenesten, kreves det at skolen har gjennomført diverse kartlegginger og prøvd ut ulike tiltak. Mange av skolene er blitt gode på mye av dette, men det er ikke alltid skolene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre det som kreves. Her kan SPT komme inn med vår spesialkompetanse. I samarbeid med skolen hjelper vi til med kartlegging, tiltak og vurdering. Noen ganger er det nok, andre ganger meldes eleven videre for vurdering i PPT. I disse prosessene tilfører vi også skolen nyttig kompetanse, understreker Loraas. Spesialpedagog Kristin Kaarstein underviser 2 elever. (foto: Egil Moldskred) Atferdsproblemer kan være så mangt. Atferdsteamet i SPT jobber med enkeltelever og grupper av elever og klasser. De jobber med læringsmiljø/ klassemiljø og mobbeproblematikk alt 10 Skolelederen 1-12

11 en del av sin stilling knyttet til Skoleprosjektene. Samarbeidet med PPtjenesten fungerer godt. Her lager elever sittebenker etter bestilling fra skoler i Skien. (foto: Egil Moldskred) etter henvendelse fra skolene. Modellering av undervisning, veiledning og kurs for elever, foresatte og ansatte (f.eks klasseledelse) er aktuelle tiltak. Det er helt vesentlig at skolelederne er delaktige i disse prosessene, framholder Loraas. Tospråklærerne SPT har ansatt 31 tospråklærere som dekker 21 forskjellige språk. Somali, kurdisk, albansk, arabisk og kosovoalbansk er de største språkgruppene. SPT står for ressurstildeling til skolene etter søknad, og tospråklærerne er ansatt i SPT. Mange av tospråklærerne reiser rundt på mange forskjellige skoler og underviser elever i løpet av en uke. Personaloppfølging og kompetanseutvikling får de gjennom SPT. Hver tredje uke har ledelsen i SPT fellesmøter med tospråklærerne. Skoleprosjektene SPT driver også noen alternative skoleenheter (Skoleprosjekter). Det er 6 skoleprosjekter, 4 primært for ungdomstrinnet, 1 primært for barnetrinnet ( trinn), samt 1 som er fullfinansiert av Telemark Fylkeskommune. 8 elevplasser kjøpes nemlig av fylkeskommunen for ungdom ved barne verns - institusjoner i kommunen. I skoleprosjektene i Skien går elever som er tatt ut av ordinær undervisning for kortere eller lengre perioder. Det er pr dato 50 elever som får opplæring her, og over halvparten av disse elevene kombinerer dette tilbudet med opplæring på sin SPT har søkt om prosjektmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet til å drive et arbeidstreningstiltak i tilknytning til skoleprosjektene. Det har bl.a vært som en forberedelse til innsøkning til videregående skole noe Loraas betegner som en knallsuksess! Aktivitetene som drives der er sveisekurs, vedproduksjon, snekker/tømreraktiviteter og cross/atv-kjøring og vedlikehold. SPT har utarbeidet egne læreplaner til alle aktivitetene. Nå tilbys også disse praktiske opplæringsarenaene til elever som ikke er tilknyttet skoleprosjektene. Her har det vært svært gode tilbakemeldinger fra både elever, foresatte og skoler. Ledelse Det er ikke vanskelig å få Loraas til å fortelle om virksomheten det går unna i høyt tempo og med stor glød og engasjement! Han medgir at det byr på store utfordringer å lede en virksomhet som SPT, men han sier det er utrolig spennende. Jeg liker å være tett på praksis, men får ikke vært det så mye som jeg Sykehusundervisningen Det er fylkeskommunen som har opplæringsansvar for barn og unge som er innlagt på sykehus, men i Skien kjøper de disse tjenestene av SPT. Det gjelder både undervisning på skolestua ved barneavdelingen ved Sykehuset Telemark, Familieklinikken og Ungdomspsykiatrisk senter (UPS). Loraas sier at denne undervisningen skaper et godt nettverk, nyttige kontakter, samt viktig kompetanse for Skien kommune. Her holder sveiser Knut Harald Bakken sveisekurs. (foto: Egil Moldskred) hjemme skole. Ofte er ansatte i skoleprosjektene med elevene på hjemmeskolene i forbindelse med tilbakeføring. Hvis det oppstår et prekært behov, kan vi ta inn en elev fra en dag til en annen i disse skoleprosjektene, sier Loraas. Vi samarbeider da selvsagt nært med PP-tjenesten. Det er en egen PP-rådgiver som har ønsker. Jeg blir ofte dratt i forskjellige retninger og tiden strekker ikke alltid helt til. Det er givende å komme inn på så mange fagområder og jobbe med så mange dyktige, kreative og nysgjerrige mennesker. Og selvsagt er det også en stor glede å se at så mange får hjelp av SPTs tjenester. n Skolelederen

12 DEBATT om læreryrkets status Lærernes yrkesstatus - et alles anliggende avhengig av hvordan allmennheten til enhver tid oppfatter yrkesgruppens profesjonsutøvelse. Hvordan skolen og lærerne skal klare å fylle sitt enorme samfunnsmandat, er avhengig av hvordan det legges til rette for at de skal klare denne jobben. Fine ord må følges opp med handling og ressurser sentralt og lokalt. Av: Atle Myking, rektor Søreide skole og SENTRALstyremedlem i Skolelederforbundet I dagens samfunn er det en generell oppfatning at læreren er en svært viktig yrkesgruppe. Noen vil også med rette hevde at lærerne er vår tids viktigste yrkesutøvere. Det er skolen og lærerne som i svært stor grad avgjør hvordan morgendagens samfunn vil bli. Kunnskap (teoretisk og praktisk) blir viktigere og viktigere i fremtiden, og dette legger et stort press og ansvar på lærerne som kunnskapsarbeidere. Et stadig tilbakevendende tema i den allmenne skoledebatten er lærernes yrkesstatus. I tidligere tider var det presten, legen, lensmannen og læreren som yrkesmessig raget høyest i samfunnet. Læreren i likhet med de andre nevnte yrkesgrupper hadde denne høye status som en direkte følge av sin utdannelse. I vår moderne tid er det ikke lenger bare disse som har høy utdannelse. Lærerne må i dag konkurrere om å trone på statuspallen med en lang rekke andre yrkesgrupper. Plassering på denne anseelsesrangstigen er, i tillegg til formell utdannelse, også Skoleforskning viser at elevenes læringsutbytte avhenger i svært stor grad av læreren. Professor Hatties (Auckland University) femtenårige studie, som rangerer 138 aspekter ved undervisning, viser at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren for elevenes læringsresultat. Studien viser med all tydelighet at mer fokus må rettes mot lærerne. Denne viten om lærernes viktige betydning for elevenes lærings utbytte, må få følger for hvordan vi prioriterer og satser på lærerne. Skolen har behov for mange og gode lærere. Søkningen til lærerutdanningsinstitusjonene og utdanningskapasiteten hos disse, må økes både for å få nok lærere og for å sikre kvaliteten på lærerstudentene. Ungdommens utdanningsvalg påvirkes av mange faktorer. Ikke bare lønn og arbeidsforhold er avgjørende ved yrkesvalg. Like viktig er hvordan allmennheten vurderer yrket. For læreryrkets fremtid blir derfor lærernes yrkesstatus viktig. Lærerutdanningen er for tiden i endring. Den gamle allmennlærerutdanningen er i ferd med å bli erstattet av en ny grunnskolelærerutdanning, en utdanning som kun kvalifiserer for deler av grunnskolen. Samtidig har den faglige delen av studiet fått sterkere fokus. I dag skal «alle» ha Master. Om dette er rett vei å gå, er det ulike meninger om. Hatties forskning gir ingen holdepunkter på at en faglig dyktig lærer nødvendigvis er en god lærer. Lærerens relasjonsegenskaper er etter Hatties mening av langt større betydning for elevens læringsresultater enn lærerens studiepoeng i de ulike fag. Mange skoleledere opplever at nyutdannete lærere har mangler i sin utdanning. Spesielt savnes en mer omfattende praksis og sterkere vektlegging av innsikt i lærerprofesjonen i utdanningen. NOKUT rapporten om lærerutdanningen pekte også på dette. Høgskolen i Bergen, i samarbeid med Søreide og Skranevatnet skoler i Bergen, avslutter i år et treårig prosjekt (SALU skolebasert allmennlærerutdanning) som på en del områder skiller 12 Skolelederen 1-12

13 Tidligere innlegg i debatten: Bjørge S. Hansen nr. 7 og Marianne Aasen,nr. 8, Erna Solberg nr. 9 seg fra den tradisjonelle lærerutdanningen. Studentene er knyttet til de to skolene i de tre første årene av studietiden. Praksisdelen av studiet er doblet i forhold til den tradisjonelle lærerutdanningen. Viktigste forskjellen mellom SALU og den tradisjonelle lærerutdanningen er likevel profesjonsfaget. Dette faget er utviklet lokalt av Høgskolen i Bergen og de to skolene. Faget omfatter emner som er sentrale for «den gode relasjonslærer» som f.eks klasseledelse, lærersamarbeid, foreldresamarbeid og tilpasset opplæring. I stor grad er det lærere og ledere ved de to skolens om underviser i dette faget.(mer om SALU i Skolelederen nov 2009). Sett i lys av Hatties forskning inneholder profesjonsfaget helt sentrale områder i utdanningen av «den gode lærer». En god lærerutdanning er langt i fra tilstrekkelig for å bli en god lærer, kun et viktig fundament som må bygges videre på. En god sjåfør blir du først når du har kjørt bil en stund. Skolene, skolelederne og kanskje spesielt skoleeierne har et stort ansvar for å gi lærerne muligheter til å få utvikle seg som profesjonsutøvere. Det er et stort paradoks at skolene som kunnskapsbedrifter ikke satser mer på etter- og videreutdanning av sine ansatte. Ansvaret hviler her på skoleeierne som i langt større grad må legge til rette for at skolene kan prioritere sine ansatte på dette feltet. Etter- og videreutdanning i skolen har tradisjonelt vært et privat anliggende. For å få faglig påfyll har lærerne enten tatt permisjon fra sin jobb, eller benyttet kvelder, helger og ferier for å få kompetanseheving. En slik personalpolitikk signaliserer ikke satsing på skolen og er definitivt ikke med på å heve lærernes anseelse i befolkningen. Mens læreren i tidligere tider i stor grad kun var kunnskapsformidlere, er lærerne i dag også ofte like mye omsorgsarbeidere. Nye oppgaver legges på skolen. Samfunnsoppgaver der felles nevneren er barn og unge søkes i stor grad lagt til skolen og læreren. Det blir som om buss-sjåføren eller flykapteinen skulle løse alle passasjerenes problemer. Siden skolen og lærerne daglig i de tusen hjem og i media måles på hva de får til, er det viktig at skolen får et klart mandat. Hva er skolens oppgave og hva skal/kan andre ta seg av? Videre er det helt påkrevd at skolen har den nødvendige kompetanse til å løse sine oppgaver. Skal skolen ha andre oppgaver enn kunnskapsformidling og opplæring, må det vurderes om skolen også må ha andre yrkesgrupper enn bare læreren. Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark uttalte i forskning.no at vi må øke lærernes status samfunnet. Han tror mange norske politikere har vært lite gjennomtenkt i måten de omtaler skole på, noe som ikke er et særlig godt signal for å lokke ungdom til å bli lærere. Lærere må omtales med respekt i den norske debatten, og det bør også betydningen av skole og utdanning gjøres, sier Nordahl. n Konferanse om vurdering for læring! Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. På denne konferansen kan du lære mer om vurdering for læring og høre andres erfaringer med å videreutvikle vurderingspraksis. Er du skoleleder og vil lære mer om hvordan drive utviklingsprosesser i underveisvurdering? Meld deg på! Trondheim: Rica Nideleven hotell februar. Tromsø: Rica Ishavshotel mars Bergen: Radisson Blu Hotel Norge mars. Oslo: Radisson Blu Hotel Scandinavia mars For mer informasjon og påmelding Skolelederen

14 Skremt Illustrasjonsfoto av Sverige? Svensk skole har nesten utviklet seg til å bli et skrekkeksempel for Norge, mener svensk redaktør. Tekst: Modolf Moen Utdanningspolitisk forum og Oslo Arbeiderparti arrangerte 1. desember et seminar, kalt Se til söta bror, der svenske skolens nåværende utfordringer ble belyst. Det store trekkplasteret var den høyprofilerte sjefredaktør for det svenske, sosialdemokratiske tidsskriftet Tiden, Daniel Suhonen. Redaktøren er Høvelbenk i bjørk! Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: Faks: Snartemo epost: ark kjent for sine kritiske analyser av, og utspill om, privatisering. Problematisk privatisering Suhonen understreket at han under foredraget tok på seg hatten som redaktør og samfunnsobservatør, og særlig ville konsentrere seg om historikken bak privatskolefremveksten, og utfordringene som den utstrakte privatiseringen av svenskeskolen har ført med seg. De faglige resultatene på PISA-prøvene har gått kraftig tilbake for Sverige, og Suhonen ser dette i sammenheng med økningen i friskoler og tilbakegangen i det offentlige tilbudet. Redaktøren tror at Sveriges sviktende fagresultater og en fremvekst av private skoler her i Norge, kan skremme skoleengasjerte nordmenn. Det var ikke før på 80-tallet at opprettelsen av friskoler tok av. I samme tiår raste det en debatt om folkeskolens organisering, som førte til at kommunene overtok styringen av skolene, og ikke staten. Dette mener jeg primært var en måte å spare penger på, fortsatte Suhonen. Kuttet til beinet Da Carl Bildt kom til makten i 1991, ble det under hans styre særlig gjennomført to store skolepolitiske omveltninger. Det ble vedtatt å innføre et prinsipp om at pengene fulgte eleven gjennom systemet. Dernest ble loven om privatskoler myket opp betydelig. I dag er det fritt frem for enhver aktør å opprette friskoler i Sverige uavhengig av pedagogisk retning, formål eller ideologisk grunnlag. Dette ble så etterfulgt av massive nedskjæringer, hele ansatte i svenske skolen ble over en kort periode gjort arbeidsløse, sier Suhonen. Inneffektivitet I følge Suhonen kom disse nedskjæringene som en følge av en lang tids debatt rundt et inneffektivt og byråkratisk skolesystem. Konsekvensen av nedskjæringene ble ugjenkallelig en svekking av kvalitet på læringstilbudet. Folkpartiet i Sverige gikk i bresjen for friskolene mest av alle, og innførte blant annet forsøkskarakterer i Stockholm, egentlig i strid med svensk skolelov, uten at dette ble sanksjonert, sa Suhonen. Men det var en annen episode Suhonen tror kan ha snudd opinionen mer i retning av å mistro den offentlige skolen en berømt mobbesak som fikk stor oppmerksomhet. 14 Skolelederen 1-12

15 En gutt som likte ballettdans ble mobbet voldsomt av de andre guttene i klassen sin. Blant annet hengte de ham ut av vinduet fra femte etasje. Det gjensto ingen annen mulighet for skolen enn å få skilt gutten fra plageåndene, og episoden nådde mediene der den utløste voldsom debatt. Det friskolevennlige Folkpartiet tok til orde for at det var mobberne som moralsk sett måtte bytte skole, ikke denne gutten, mens Socialdemokraterna forfektet at folkeskolen av lovmessige hensyn ikke kunne gjøre dette, men holde på prinsippet om å være en skole for alle. Denne debatten tapte Socialdemokraterna på, hevder Suhonen. Ond sirkel Likevel var det først i 2006, da Fredrik Reinfeld tiltrådte som statsminister, at Sverige ble Nordens Mekka for privatskoler. I dag driver særlig ti store internasjonale skolekonsern privatskoler i Sverige med en omsetning på flerfoldige millioner. Den største aktøren er storselskapet Academedia som igjen er eid av amerikanske risikokapitalforvaltere. Academedia driver 204 enheter med til sammen skoleelever. Ifølge Suhonen tilbakefører ikke eierne noen verdier til det svenske samfunnet, men benytter verdiene til egen vinning. Den offentlige skolen har blitt tappet for store elevtall, og følgen blir at kvaliteten på den offentlige skolen synker. Slik blir flukten av elever fra den offentlige skolen til privatskolene et selvforsterkende mønster, eller ond sirkel, slik Suhonen ser det. Slik jeg ser det er det store problemet med friskoler ganske enkelt at den type utdanning koster så mye og at det er de med mest ressurser fra før som kan dra nytte av den. De mest ressurssterke får slik en overkompensasjon, som gjør at de sosiale forskjellene i samfunnet bevares eller forsterkes, hevder Suhonen. Etter Daniel Suhonens fremlegg snakket Arbeiderpartiets nestleder Helga Peder sen om skolepolitiske spørsmål. Arrangementet trakk nær 140 besøkende. n Rett til PC i opplæringen Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunen eller fylkeskommunens økonomi. Som skoleeier er kommunen og fylkeskommunen pliktig til å stille læremidlene som trengs til rådighet. Foreldre og foresatte kan klage til fylkesmannen dersom de mener at skoleeier ikke følger loven. Folketrygdens tilskuddsordning til ordinært datautstyr ble avviklet fra og med 1.juli I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet presisert at opplæringslovens bestemmelser om elevenes rettigheter til nødvendig ut styr i opplæringen ikke er endret. Hvis innkjøp av PC er nødvendig som følge av hvordan opplæringen ved en grunnskole er lagt opp, kan utgiften til dette innkjøpet ikke kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger som tidligere på kommunen som skoleeier. Det er imidlertid tillatt å kreve egenandel fra elever i videregående opplæring dersom fylkes kommunen organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene har en bærbar PC. Elever som gjennom vedtak om spesialundervisning har behov for datautstyr til bruk i opplæringen har fortsatt rett til slikt utstyr Det er viktig at forholdene legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker får den opplæringen de har krav på. En elev kan også ha rett til PC eller særskilt tilpasset datautstyr selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Dette følger av opplæringslovens bestemmelse om at alle elever har rett til en tilpasset arbeidsplass. Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Som skoleeier er kommunen og fylkeskommunen pliktig til å stille læremidlene som trengs til rådighet. Foreldre og foresatte kan klage til fylkesmannen dersom de mener at skoleeier ikke følger loven. n Skolelederen

16 Dronning Sonjas skolepris: Mangeårig mangfoldsarbeid sikret Foran en vegg med fargerike håndavtrykk står en stolt rektor. Om to timer skal Bente Lis Larsen ved Malakoff videregående skole i Moss motta Dronning Sonjas skolepris. Skolelederen fikk bli med henne på de siste forberedelsene. SAMMEN: Dette kunstverket skal uttrykke verdiene vi står for her på Malakoff videregående skole, sier rektor Bente Lis Larsen. ALT I ORDEN? Første post i Dronningens skoleomvisning skal være biblioteket, og rektor forhører seg med bibliotekar Lone Johansen om opplegget som venter Dronningen der. Tekst og foto: Modolf Moen Kunstverket som rektor står foran, heter Sammen og består av håndavtrykk i forskjellige farger fra elever, og symboliserer mangfoldet av elever og nasjonaliteter her ved skolen, ifølge rektor Bente Lis Larsen. Gule, røde, blå og lilla lanker er trykket mot murpussen i et tiltalende mønster. Er dette kunstverkets budskap typisk for skolen deres? Ja, det tror jeg nok du kan si, smiler den erfarne rektoren. Vi har jobbet systematisk med skolemiljøet både holdningsmessig og med mange konkrete tiltak. Når resultatet er blitt så bra, mener jeg det henger sammen med en langsiktig satsning og at disse svært mange ulike tiltakene har virket sammen. I følge juryen stakk Malakoff skole av med seieren fordi de har lyktes med å ha «utviklet et omfattende opp lærings- og støtteprogram for en mangfoldig ungdomsgruppe». Skolen har 1000 elever med 33 ulike morsmål representert. Larsen legger ikke skjul på sin begeistring for at prisen gikk til Malakoff i år. Jeg synes dette var utrolig hyggelig og meget kjærkomment bevis på at vi har lykkes med arbeidet vårt. Dronning skal få se skolen i aksjon Dronning Sonjas skolepris deles nemlig hvert år ut til en skole som merker seg ut med et inkluderende skolemiljø i år er det Malakoffs og Larsens tur. Klokken nærmer seg ti, og etter å ha presentert det betegnende elevkunstverket haster den pent kledde kvinnen videre i korridorene. Som naturlig er, skal mye stemme til punkt og prikke før den skoleinteresserte majesteten gjester gangene. Hun følger ruten som Dronningen skal bli geleidet etter under den offisielle omvisningen. Vi skal forsøke å vise dronningen en tilnærmet normalsituasjon her på skolen, slik at hun kan få innblikk i hvordan vi jobber, og hvordan elevene har det, forklarer Larsen. Føler oss faglig anerkjente Rektoren spaserer videre gjennom den luftige foajeen, inn på skolebiblioteket der hun avklarer noe praktisk med biblio tekar Lone Johansen. En VG2- klasse har blitt forflyttet inn på biblioteket, der de skal fungere som levende og lærende kulisser under Dronningens rundtur. Dessuten er det helt i tråd med hvordan de ligger an med det norrøne stoffet de nå holder på med, så dette er vanlig læringsarbeid for dem også, sier bibliotekar Johansen. I følge henne er det både spennende og faglig anerkjennende å jobbe ved en prisbelønt skole. Det har også rektor Larsen lagt merke til. Ansatte og elever har oppfattet prisen som en inspirasjon til videre arbeid for inkludering og likeverd, og det er spesielt gledelig. Bentes Lis Larsen tar oss med videre til en fløy av biblioteket som har fått navnet Oasen. Stedet er et åpent areal der flere sosialpedagogiske tiltak settes inn mot elever som behøver det, og der blant annet innføringsklassen gis morsmålsundervisning. Fotovante ambulansespirer Videre går turen til lokalene der ambu- 16 Skolelederen 1-12

17 seieren for Malakoff videregående lansefag holder hus. I klasserommet hersker god stemning, og så snart det ble mulighet til å bli avbildet, stiller hele klassen øyeblikkelig opp i stram positur foran ambulansen de har stående bakerst i klasserommet. Lærerne her på ambulansefag er veldig flinke, dette er høykompetente arbeidere som har alle vært i redningstjenesten selv tidigere, forklarer rektor Larsen. For Bente Lis Larsen er det å satse på læring viktig, når man skal bygge en god skolekultur. Tett dialog Det er viktig at vi som en videregående skole først og fremst har fokus på læring. Dette har vi uttrykt tydelig de siste årene, blant annet i husreglene våre. Læringstrykk er noe vi er opptatt av i ledergruppen, og med en ledelsesstruktur med forholdsvis lite lederspenn, hver leder ansvar for ca 15 elever, er muligheten større for å holde læringstrykket oppe. Klokka har blitt 10, sistesjekken nærmer seg slutten, men Bente Lis Larsen tar en siste runde oppom gymsalen, der festforestillingen skal finne sted. Etter å ha hørt to unge artister synge, spille og danse seg gjennom He Ain t Heavy, he s my brother, applauderer hun, og forsikrer Skolelederen om at forberedelsene er i rute. Alle håndtrykkene og dialogene med de Rektor Bente Lis Larsens tiltak for utvikling av en god skolekultur: Holdningsskapende tiltak i hele kollegiet Utarbeidelse av felles verdiplattform Vekt på holdninger og verdier på flere personalseminarer Ansettelse av miljøarbeider i full stilling Tett oppfølging fra kontaktlærer mht fravær og adferd Tilpasset opplæring som bygger på elevenes forutsetninger Sosialpedagogiske tiltak som for eksempel Oasen. BREDT TILBUD: Ambulansefag er et av tilbudene ved Malakoff videregående skole. En fotogen og fotovant klasse stiller gjerne opp ved ambulansen for alle som vil svinge innom dem. mange ansatte underveis, viser tydelig at Larsen er opptatt av å pleie nær kontakt med sine ansatte. Hva består din ledelsesfilosofi av? Som leder av en så stor skole er det min oppgave å lede gjennom andre, og nå felles mål gjennom å legge til rette for en samkjørt og tydelig ledelse. Larsen forklarer at en del av strategien hennes består i å rekruttere de riktige medarbeiderne. Hun er derfor selv med i alle rekrutteringsprosesser. Hun anerkjenner at denne prioriteringen tar tid, men mener klart at den betaler seg hvis de finner de ansatte med de riktige holdningene og som ellers passer inn i vårt skolemiljø. Jeg har stor tro på mine medarbeidere og er ikke redd for å delegere oppgaver. Tillit er et begrep jeg liker, og det meste av arbeidet på Malakoff er basert på tillit, sier Bente Lis Larsen. Fullt fortjent Så blir klokka 11, og ut fra en langstrakt sort bil kommer Dronning Sonja med sitt følge av livvakter og rådgivere. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og Fylkesmann i Østfold, Anne Enger, ankommer også arrangementet. Minutter senere entrer Kunnskapsministeren scenen i gymsalen, og utbringer en hilsen til de oppmøtte elevene i salen. Jeg kan se på dere alle sammen, og skjønne at dere har fortjent prisen. Å kunne mange gloser, regne riktig og gjøre det godt i de forskjellige fagene er viktig. Men aller viktigst er det å lære seg å utvikle gode vennskap, og å holde på dem. Slikt er dere dyktige på her på Malakoff, sa kunnskapsministeren fra talestolen. Vennskap er viktigst Hun ble støttet av Dronningen selv, som ved siden av å snakke mye om verdien av vennskap og mangfold, trakk fram elevuttalelsene som var en del av Malakoffs nominasjonspapirer i forbindelse med prisen. Noen av dere skrev at dere ville redde verden, og det rørte meg virkelig. Og så var det en som skrev at vedkommende skulle studere og utdanne seg, for deretter å bli rektor ved Malakoff videregående skole, sa Dronning Sonja til latter fra salen. Og rektor selv satte selv et verdig punktum for seremonien. Det er med stor glede og ærefrykt jeg mottar denne prisen, som nok er den viktigste utmerkelsen en skole kan bli tildelt. For det er flott med gode fagresultater, men enda viktigere for en skole er det å bygge troen på at alle kan utvikle seg. n Skolelederen

18 Nærhet er viktig Jeg har ikke forsket på om jeg er Norges første rektor med innvandrerbakgrunn, men jeg har blitt fortalt det, sier Umit Kalak. Tekst og foto: Tormod Smedstad Umit Kalak kom fra Tyrkia da han var 8 år og vokste opp på Ammerud i Oslo. Her hadde han et godt nærmiljø med mange norske venner. Han mener imidlertid det var feil å samle alle tyrkiskspråklige elever i en klasse, slik det skjedde med han. Han bodde på Ammerud og måtte reise til Kampen skole. Det var ingen språklæring i dette. Jeg snakket tyrkisk. Jeg lærte først norsk da jeg begynte i normal klasse. Kalak legger til at det å ha norske venner i lokalmiljøet er vel så viktig for språkinnlæringen. Fritids arenaene er viktig. Man lærer gjennom å gjøre det de norske gjør og får erfaring gjennom å delta i norske tradisjoner. Jeg blir litt lei meg når elever fra språklige minoriteter ikke går på SFO og prøver å motivere foreldrene til å søke barna inn der, forteller Kalak. Jeg spør om hans bakgrunn gjør at han har en annen tilnærming til elever fra språklige minoriteter? Som rektor ønsker jeg ikke å ha fokus på hvor elevene kommer fra og hvilken bakgrunn de har. Vi må tilnærme oss alle på lik linje. Vi må ha ambisjoner på alles vegne. Det hender at jeg får spørsmål fra foreldre om hvor stor andel elever vi har fra språklige minoriteter. Da svarer jeg at rektor er i hvert fall 100 prosent fremmedspråklig... Uten at det er tegn til det når Kalak snakker. Han snakker perfekt norsk. Umit Kalak har hatt en relativt rask karriere fra lærer til skoleleder. Han ble oppfordret til å søke inspektørstilling i Osloskolen etter fem år som lærer. Han hadde vært aktiv i plangruppa og markert sin interesse for pedagogisk utviklingsarbeid. Siden ble han assisterende rektor ved en annen Oslo-skole. Nå er Kalak rektor på Rasta skole i Lørenskog. Det er en 1 7-skole med ca 450 elever. Her har han vært siden skolestart På veien har han også fulgt masterprogram i Skoleledelse på BI. Tid Jeg er opptatt av viktigheten av TID for planlegging av undervisningen. Vi må tilrettelegge det slik at andre møter LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Oppvekstforetak KF Ledig fast stilling som rektor ved Longyearbyen skole Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema finnes på vår nettside For nærmere informasjon kan du også kontakte daglig leder Anne Ellingsen tlf , mobiltlf eller e-post Søknadsfrist er ikke tar så lang tid. Lærerne må få tid til å planlegge i samarbeid, og teamene må få rom til å utvikle seg. Læreren må ha frihet til å velge metoder, sier Kalak. Så er han veldig opptatt av nærhet: til foreldre, elever og ansatte. Han vil være synlig og tilstede i klasserommet og bestreber seg på å være en pedagogisk leder. Han er ofte på besøk i timene og ønsker at det skal være en naturlig del av skoledagen at han er tilstede. Disse besøkene kan danne utgangspunkt for refleksjon over undervisningen sammen med lærerne. Er satsingsområdene tydelige? Er klassereglene synlige? Pedagogisk ledelse tar tid. Kalak sier at det er snakk om prioritering, men understreker at han har et velfungerende lederteam som spiller på samme lag. De har fordelt ansvarsoppgaver og blant annet ryddet bort vikarinnkallingen fra ledergruppa. Den var en tidstyv. Åpen dør Jeg vil lytte til hva omgivelsene tenker, for vi må jo bli bedre sammen. Vi må bruke den kunnskapen som finnes i vårt nærmiljø. Gode relasjoner er viktig. Jeg praktiserer åpen dør og setter pris på uformelle møtearenaer. Det er viktig at ideer kommer fra personalet, gjennom for eksempel plangruppa, og blir diskutert. Så blir det min oppgave å spisse retningen og styre prosessene. Jeg er også fornøyd med at skoleeier er aktiv og synlig og en viktig medspiller for rektor. Jeg skal ikke kunne alt, men jeg skal vite hvem jeg kan spørre, sier han. Trivsel og læring Det kan se ut til at Kalak har lykkes i å sette trivsel på dags orden: medarbeiderundersøkelser og elevundersøkelser viser høy trivsel. Skolen har to 18 Skolelederen mm x 2 sp

19 Hvordan øke den digitale kompetansen? Det å øke og dokumentere digital kompetanse er en utfordring i skolen. Mange kommuner har konkrete planer og har investert både tid og penger, men ikke alle opplever at resultatene svarer til forventningene. Et nytt moment er at planene bør revideres fordi IKT har gått fra å være et eget fag til å bli inkludert i alle fag. Austevoll kommune ønsket en konkret satsing, og har etablert et utvidet samarbeid med itslearning. En styringsgruppe ble satt ned for å utarbeide en IKTplan der det ble lagt vekt på å sikre lokal forankring og realistiske mål og tiltak. - Prosjektet har klart å avdekke de konkrete behovene. Nå vet vi hvilke områder vi trenger å jobbe på, sier IKTrettleiar Kjersti Storebø i Austevoll kommune. For å få et riktig utgangspunkt, har Austevoll kommune valgt å starte med å måle kompetansen til elevene ved å innføre en digital kompetanseprøve etter 4. årstrinn. Deretter følges dette opp med et utviklingsprosjekt med konkrete tiltak der opplæring og veiledning blir tilpasset de enkelte skolene og nivåene. Prosjektet begynte i januar 2011 og skal gå over minimum 3 år. Som rektor ønsker jeg ikke å ha fokus på hvor elevene kommer fra og hvilken bakgrunn de har. Vi må tilnærme oss alle på lik linje. Vi må ha ambisjoner på alles vegne, sier rektor Umit Kalak. bein. Ved siden av trivsel og trygghet må vi skape en god arena for læring. Fokusområde nummer én på Rasta er lesing. Vi arbeider med SOL. Jeg er tilhenger av å fokusere på noen få, tydelige områder som alle er kjent med, sier rektor. Skolen skårer også veldig godt på nasjonale prøver. Dersom noen henger etter i lesing, blir tiltak satt i gang umiddelbart med intensive lesekurs. Når elevene når målet og kurset avsluttes, er det feiring med kake og rektor på besøk. Helhet Som leder må du være med på å skape helhet. På Rasta har de to langdager i uka. Siste del av det ukentlige fellesmøtet brukes til å drøfte tinge en er opptatt av i virksomhetsplanen, for eksempel elevsamtaler og foreldresamarbeid. Det er viktig å innarbeide felles rutiner og tradisjoner. Som mange andre er Kalak opptatt av at det ikke skal være forskjell for elevene om de går i den ene eller den andre klassen. Vi må stadig være i utvikling og bli bedre. Stoppe opp. Evaluere. Vi må gjøre møtet mellom elever og lærer best mulig. - God forankring hos skoleeier har vært helt avgjørende, sier Bjarte Berntsen i itslearning. Min rolle har vært å være rådgiver i prosessen og bidra med en mal og et opplegg for IKT-plan arbeidet, samt gjennomføring av de digitale prøvene og påfølgende tilpasset opplæring. Bjarte Berntsen er pedagogisk rådgiver i itslearning og har 13 års undervisningserfaring fra skoleverket. I sitt arbeid har han blant annet utarbeidet digitale kompetanseprøver i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Disse har vært gjennomført i en rekke kommuner. Vi har møtt en engasjert og tydeligvis fornøyd rektor. Jeg er heldig som får være rektor på denne skolen, avslutter Kalak. n Skolelederen

20 Burlington Danes Academy Burlington Danes Academy har elever fra 11 til 17 år. Elevene i aldersgruppen 11 til 15 tilhører Secondary School. De to siste årene utgjør 6th form og kan vel sammenlignes med videregående skole i Norge. At skolen kalles et Academy betyr at de får sine bevilgninger sentralt fra og dermed er fristilt fra de lokale myndighetene. De har også en større frihet når det gjelder å følge egen læreplan. Når du overtar som leder på en skole som sliter med både disiplin og resultater, må du raskt gjøre noen drastiske og dyptgripende endringer, sier Sally Coates rektor på utfordrende skole i London. Tekst og foto: Tormod Smedstad Tror du en person kan forandre en hel skole? Ja, svarer rektor Sally Coates på Burlington Danes Academy uten å nøle. Hun er leder på en av Londons såkalte inner city schools med elever i aldersspennet 11 til 17 år. Det har hun vært i snart fire år. Hun overtok en skole som hadde hatt hyppige skifte av rektorer, hvor det var store disiplinproblemer og hvor resultatene var dårlige. Bare 37 % av elevene klarte avsluttende eksamen (GCSE) når de var 15 år. Etter fire år med henne som leder er det over 75 % som består til eksamen! Det er en omfattende ledergruppe ved skolen. Her ser vi noen av dem: Janina Aitken er Director of Learning for Year 11, Alison Downey, Vice Principal (vise-rektor) som har ansvaret for rekruttering og for at personalet til stadighet er i profesjonell utvikling. Så er det Michael Ribton som er Senior Vice Principal (nestleder) som tar over når rektor er borte. Han har også ansvaret for skolens publikasjoner, strategi og utlysning av nye stillinger. Burlington Danes Academy har noe over 80 lærere og 30 assistenter. Helt til høyre star rektor Sally Coates. Den dagen bildet ble tatt var det såkalt kappedag lærerne tok med sin akademiske kapper for å vise elevene betydningen av utdanning. Sally Coates understreker at det også er av stor betydning at skolen skaper sine egne tradisjoner. 20 Skolelederen 1-12

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Info foresatte Straumen skole - juni 2014

Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Straumen den, 19. jun. 14 Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Renovering av skolen nærmer seg slutten I skrivende stund er vi ennå ikke flyttet over til hovedbygg. Når vi tar skoleferie håper vi

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer