Ina Strømstad. s SLIK HÅNDTERTE DOMMERNE 22.JULI-SAKEN, s Norge har flest lekdommere i Europa, s. 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ina Strømstad. s.23-25. SLIK HÅNDTERTE DOMMERNE 22.JULI-SAKEN, s. 8-11. Norge har flest lekdommere i Europa, s. 4"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet Ina Strømstad s SLIK HÅNDTERTE DOMMERNE 22.JULI-SAKEN, s Norge har flest lekdommere i Europa, s. 4

2 LEDER EN ORDFØRER I RETTEN er i overkant av det domstolen er vant med. Men de har løst det godt. INNHOLD De siste ukene har det vært umulig å skjerme seg mot til dels detaljerte beskrivelser av en Men det er selvsagt et spørsmål om det er nødvendig med så mange mediefolk og så bred dekning. Det spørsmålet er det ikke opp til domstolene å svare på. Mediebedriftene kjen- 4-5 LEKDOMMERE 6 Ny meddommerportal 7 Endelig kurs for driftskoordinatorene ordførers sex-fan- ner markedet så godt at de vet hva som sel- tasier og underliv. Formidlet i alle ger. Ikke minst hva det klikkes på nettavisene. Mitt inntrykk er at mediene ikke har gått over JULI-SAKEN kanaler fra en rettsal på Lillehammer. Til og med angivelige elskerinner krydrer streken i Øygard-saken, i mange tilfeller har de fortløpende referatene på vg.no og dagbladet.no inneholdt formuleringen Vi bringer ikke detaljer fra denne forklaringen. 22.JULI-SAKEN 12 SEND-seminar 13 Barnedomstoler avisforsidene. Er Selv om flere av oss reagerer på åpenheten gått for langt? både omfang og detaljer i det som bringes videre fra rettsalen på Lillehammer må NYTT INTRANETT Det mener vi godta at det er pressen som redigerer i hvert fall redaktør Sven Egil Omdal. I en kommentarartikkel skriver han: pressen. Domstolene og Domstoladministrasjonen må bidra til at også pressen har DOMSTOLER NORGE RUNDT Jæren tingrett Det er selvfølgelig ikke samfunnsoppdraget og folkeopplysningstanken som har drevet en betydelig andel av Norsk Journalistlags medlemmer til Gudbrandsdalen, de er der for å utøve stedfortredende voyeurisme. Dagbladets kommentator Andreas Wiese forsvarer, kanskje ikke overraskende, den store mediedekningen: Noen ganger må det private bli offentlig. For å sikre rettferdige forhold for den svakeste part. For Sør-Gudbrandsdal tingrett har Øygard-saken representert store utfordringer. Det store medieoppbudet på femti/seksti journalister og flere daglige direktesendinger muligheter til å gjøre jobben sin. Hvordan de gjør den må de ta ansvar for selv. Befolkningen har lite kunnskap om domstoler. Vi som arbeider innenfor feltet tror at alle vet hva som er meddommernes rolle. Slik er det ikke. En positiv bieffekt av mye fokus på rettssaker, også av den typen saker jeg har vist til her, er at det er en viss mulighet for at også kunnskapsnivået blant befolkningen øker. 9. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. NYTT INTRANETT PORTRETTET: INA STRØMSTAD 22 Domstolenes nettsider får nytt design PORTRETTET Ina Strømstad UTSYN Europeisk reformvind Norske domstoler Jordskifterettslederne DOMSTOLADMINISTRASJONEN 10 ÅR Kronikk: Sikker i sin sak av Grethe Nordhelle S TAT I S T I K K Antallet tvangssalg for domstolene 1.halvår Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud UTSYN: EUROPEISK REFORMVIND 36 Bra for barn med barnehus 37 På den sikre siden Med lov skal landet Dommernes og kontoristenes arbeidsforhold fra eldre tid til 1920-tallet 40 Nytt om navn 41 Direktøren om barnedomstoler Tvangssalg fast eiendom Tvangssalg borettsandeler Antallet tvangsalg av fast eiendom har økt kraftig i senere år. Ved tvangssalg av en eiendom er det domstolen ved bruk av advokat eller eiendomsmegler som medhjelper, og ikke eieren, som står for salget av boligen. Grunnen til at salget foregår ved tvang er at eieren ikke har klart å betjene gjelden sin. Eiendommen selges etter begjæring fra en eller flere kreditorer med eksempelvis pant i eiendommen fordi eieren har misligholdt pantegjelden. Layout: Scanpartner AS Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Bilder av Ina Strømstad er tatt av Svein Brimi RETT PÅ: JAN HAVSÅS 42 RETT PÅ Jan Havsås 43 ANBEFALINGEN 2 3

3 LEKDOMME R E Norge har flest lekdommere Norge er i særklasse i Europa når det gjelder andel av befolkningen som har verv som lekdommere. Selv om det kun er ca. en prosent av innbyggerne som har et slikt verv her, er det ca. 50 prosent flere enn i Danmark og ti ganger flere per innbygger enn i Sverige. Av: Iwar Arnstad med en full stilling heter det i Ot.prp nr 22 ( ). Samtidig er det et ønske at de som gjør tjeneste ikke er ukjent med vervet. I flere europeiske land, som Irland, Litauen og Nederland, brukes ikke lekdommere i det hele tatt. Figur: Antall dommere som ikke er fagdommere per innbyggere i 2010 (Q49) Nå er det valgt ca lekdommere for en ny fireårsperiode. Ca av disse skal tjenestegjøre i tingrettene, ca i lagmannsrettene og ca i jordskiftedomstolene. Disse skal begynne sin tjeneste fra 1. januar. Norge skiller seg ut gjennom å ha veldig mange flere lekdommere enn andre land, og at de tjenestegjør mer sjelden. De danske lekdommerne kalles inn til ca. fire saker i året og de finske og svenske nämndemännen tjenestegjør ca. en gång per måned. I Norge fastsettes antallet utvalgsmedlemmer med utgangspunkt i at det enkelte medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Argumentasjonen som er brukt i Norge er blant annet at det ikke skal være for belastende å være lekdommer slik at de søker fritak. Vervet skal kunne kombineres Debatt om lekdommere i Sverige Mange i Sverige ønsker å helt avskaffe lekdommernes (nämndemän) rolle i domstolene. Bakgrunnen er en rekke saker der rettssaker er blitt gjenopptatt fordi noen lekdommere har vært inhabile. Av: Iwar Arnstad Senest nå i oktober ble det klart at to meget profilerte rettssaker må kanskje startes på ny. Noen få dager før en ankesak om organisert kriminalitet i Södertälje skulle starte ble det klart at en av de fire lekdommerne var inhabil. Dette var en av de mest omfattende kriminalsakene i Sverige noen gang. 17 menn var tiltalt for blant annet tre mord, utpressing og trusler. Saken må nå starte på ny og kostnaden beregnes til 206 millioner kroner. Parallelt med dette er samme problemstilling kommet fram i forbindelse med rettssaken mot Peter Mangs, tiltalt for seriemord i Malmø. I begge disse sakene viser det seg at en lekdommer har deltatt i Montenegro Latvia Italia UK-Skottland Bosnia and Herzegovina Spania Belgia Sveits Serbia Ungarn Frankrike UK-England og Wales Polen Tsjekkia Finland Sverige Makedonia Tyskland Slovenia Monaco Danmark Polisnämnder der de har, eller kan ha fått, informasjon om den konkrete saken på et tidligere stadium. Gjennomsnitt: 125 dommere per innbyggere Median: 47 dommere per innbyggere Norge 0,1 1,0 10,0 100,0 1000,0 I 2008 var det en annen meget profilert rettsak om barnmord i Arboga. Her gikk to lekdommere ut i media med taushetsbelagt informasjon. Et annet forhold om har utløst kritikk til systemet med nämndemän er at det sterkt innvandrerkritiske partiet Sverigedemokratene ved siste valg fikk betydelig oppslutning og derfor også mange nämndemän. Dette er noen eksempler som har påvirket tilliten til lekdommersystemet i Sverige. En utredning ser nå over ordningen, men det gjelder kun rekruttering, godtgjørelse og utdanning. Selve systemet med lekdommere er ikke formål for utredningen. En rekke dommere gikk tidligere i år ut mot ordningen. SVT utførte i vinter en undersøkelse blant svenske dommere som viste at kun 19 prosent ønsket å beholde ordningen slik den er i dag. 28 prosent av dommerne mente at det ikke burde være lekdommere i det hele tatt, mens ca. halvparten sier at de i mindre grad bør være politisk valgte. Arkivbilde: Juryen i Nokas-saken Rekruttering av lekdommere krever planlegging Oslo er kommunen som velger klart flest lekdommere, De føler at det ikke har vært vanskeligere enn tidligere å rekruttere lekdommere. Kommunene står fritt i rekrutteringen og det brukes mange metoder fra stands på kjøpesenter og orienteringer i borettslag til personlige nettverk og bruk av Folkeregisteret. Av: Iwar Arnstad - Å velge lekdommer er en viktig oppgave som krever planlegging og satsing. Bystyresekretariat arbeider blant annet for å få oppmerksomhet i mediene om oppgaven. For å få innbyggerne interesserte i å bli lekdommere er det viktig at de har hørt om hva det innebærer, sier Ingvild Åsgård som er informasjonsrådgiver i Bystyrets sekretariat i Oslo kommune. Rettede tiltak - Det er likevel i bydelene den viktige rekrutteringen skjer, og der må de ha honnør for å ha gjort en god jobb. Folk fra bydelene er ute i lag, organisasjoner, med stand på kjøpesenter eller i kontakt med borettslag for å verve lekdommere. Det gjøres rettede tiltak mot kvinner, menn og i flerkulturelle miljøer. Åsgård forteller at de i Oslo ikke bare er opptatt av å få like mange menn og kvinner, men også fordelt på alder. Meddommerutvalgene skal speile befolkningen og derfor har de delt opp de som skal velges i alderskategorier. Innenfor hver alderskategori etterstrebes også jevn kjønnsfordeling. De som er vanskeligst å få med er unge menn. - Det er mye arbeid med hele denne rekrutteringsprosessen, men det har gått veldig greit. Vi kan ikke si at det har vært vanskelige enn tidligere år. Mange tar gjenvalg og vi får meldinger om at det oppleves som positivt å gjøre noe viktig for rettssystemet og samfunnet. - Prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn ligger fast. Derfor er det en viktig samfunnsplikt og vi er glade for at folk er villige til å ta oppgaven, sier Åsgård. Mange forskjellige metoder Kommunene bruker mange forskjellige metoder for å rekruttere lekdommere. En vanlig modell ser ut til å være å spørre de som har vært i utvalget fra før. I Oslo sier ca. 60 prosent ja til gjenvalg. Noen steder er det en valgnemnd med folkevalgte som nominerer kandidater og mange kommuner oppfordrer allmennheten til å melde seg. Det vanligste ser ut til å være en kombinasjon av tidligere lekdommere, personlig nettverk og de som melder seg selv. I Lørenskog kommune tar de derimot ut personer fra manntallet etter kjønn og alder og spør dem. Nesodden kommune har tidligere prøvd ut dette, men har negativ erfaring da mange ber seg fritatt eller er negative til å bli foreslått. 4 5

4 Ny meddommerportal - Interessant og samfunnsnyttig I forbindelse med årets valg av lekdommere ble et nytt verktøy, Meddommerportalen, tatt i bruk. Portalen er i første hånd til for samhandlingen mellom domstoler og kommuner, ikke for meddommerne. Av: Iwar Arnstad Når domstolene har bestemt hvor mange lekdommere de trenger legges antallet inn i Meddommerportalen. Kommunene får beskjed om antall og hvordan de skal rapportere inn via portalen. I meddommerportalen skal kommunene registrere inn navn, fødselsnummer, telefonnummer, yrke/stilling for hver enkelt lekdommer. Adressene hentes ut direkte fra Folkeregisteret. I tillegg er det mulig å legge inn arbeidsted og ekstra informasjon om særlige kyndige. Det er også et felt for epostadresse som kan legges inn. Informasjonen blir overført til saksbehandlingssystemet Lovisa hvorfra de trekkes tilfeldig til den enkelte sak. Mats Berg i Domstoladministrasjonen sier at det har fungert, men med innkjøringsproblemer. - Det var tekniske problemer for mange kommuner når de skulle logge seg på via Direktoratet for Forvaltning og IKTs ID-portal. Et annet problem er at ca. ti prosent av kommunene ikke hadde rapportert inn i tide eller at det er blitt noen feil med filformatet. Noen kommuner har ikke fylt i riktig, for eksempel er det obligatorisk å fylle i yrke/stilling, men en del kommuner har da skrivet X eller ukjent når de ikke hadde informasjonen lett tilgjengelig. - Det er mange som skal rapportere og mye informasjon som skal inn. Både portalen og kommunenes rapportering kan bli bedre. Løsningen vil bli nå bli utviklet for å håndtere suppleringsvalg, sier Berg. Interessant, samfunnsnyttig og lærerikt. Det er grunnen til at disse to stiller som lekdommere i perioden som kommer. Navn: Toril Søfteland Alder: 52 Stilling: Administrasjonssjef i Det Norske Veritas Bosted: Bergen Lekdommer for: Gulating lagmannsrett Hvorfor stiller du som meddommer? - Jeg kom med midt i forrige valgperiode når det behøvdes flere lekdommere. Da Toril Søfteland, såg jeg en annonse i avisen og tenkte; lekdommer hvorfor ikke, og meldte meg. Nå sa jeg ja til å stille på ny. En erfaren lekdommer sa til meg at det er mer som i bokklubber. Har du en gang meldt deg på så blir du varende som medlem. - I tillegg har jeg en arbeidsgiver som legger til rette for at vi skal kunne ha denne type oppdrag og det legger heller ikke beslag på så mye tid. Har du noen spesielle forventninger til oppdraget? - Når jeg meldte meg på var det en nysjerrighet på domstolen og ønske om å bidra til noe samfunnsnyttig. Jeg oppfatter det som at vi gjør en viktig jobb. I vårt rettssystem er det nødvendig med lekdommere. I tillegg er det interessant og jeg har lært en masse de ganger jeg har tjenestegjort. Har du fått noen informasjon om hva oppdraget innebærer? - Jeg har fått lite informasjon fra domstolen og stilte ganske blank første gangen. Så har jeg møtt folk som har vært med lenge og fått noe informasjon fra dem. Sonja Hovland og Trude Hell var på samling i Trondheim for å lære mer om domstolenes IKT-løsninger. Endelig kurs for driftskoordinatorene Driftskoordinatorene (DK) er Domstoladministrasjonens forlengede arm inn i domstolene på IKT-feltet. De skal veilede brukerne, vedlikeholde systemer og varsle DA om feil på svært mange områder. Hele 10 år etter at siste kurs ble holdt, ble driftskoordinatorene endelig samlet igjen. Av Tage Borøchstein Foto: DA Fortsatt er det slik at hvis noen flytter, eller det er andre endringer, skal det gå direkte informasjon fra kommunen til domstolene som manuelt må slette den enkelte lekdommer. Nytt er også at alle nå gjennom Meddommerportalen kan gå inn å se hvem som er meddommere i en kommune, hvilket år de er født og hva som er oppgitt som yrke/stilling. Denne informasjonen finnes på https://www.meddommerutvalg.no Navn: Nils Nordbotn Alder: 37 Stilling: Eiendomsmegler Bosted: Stjørdal Lekdommer for: Inntrøndelag tingrett. Hvorfor stiller du som meddommer? - Jeg var på valglisten til kommunestyret, men ble egentlig ikke forespurt om å bli Nils Nordbotn, meddommer. Beskjeden om det fikk jeg lekdommer først etter kommunestyret hadde gjort sitt valg. - Hvis jeg hadde blitt spurt hadde jeg likevel sagt ja. Jeg synes det virker å være en interessant oppgave for oss som er samfunnsinteresserte. Domstolene er en verden som jeg ikke har tatt del i tidligere. Har du noen spesielle forventninger til oppdraget? - Ikke direkte, men det skal bli interessent å se hvordan rettsvesenet fungerer. Vi er alle veldig opptatt av lov, straff og forbrytelse. Etter 22.juli-saken tror jeg interessen er blitt enda større hos allmennheten. Har du fått noen informasjon om hva oppdraget innebærer? - Nei, ikke foreløpig. Men jeg har en viss formening om hvordan det kommer til å foregå. - Vi har lenge visst at DK-rollen har vært forsømt, dette kom tydelig frem under oppgraderingen til ny terminalserver. Derfor var det høyst nødvendig å få gjennomført regionvise samlinger i Trondheim denne høsten. Det sier Reidar Bruli i DA. Han viser til at det er ti år siden siste kurs for de over 100 ansatte som er driftskoordinator. På den tiden har både teknologien og domstolenes tekniske løsninger utviklet seg veldig. - Vi på DAs brukersenter er avhengig av DK`ene for å gjøre en god jobb. Kursene skal gjøre dem bedre i stand til å hjelpe både brukerne og brukersenteret. Tema som ble tatt opp var brukerrettigheter, typiske feilsituasjoner, ny funksjonalitet og mye mer. Bruli understreker at samlingene blir en del av et kontinuerlig arbeid, og at dette ikke var et engangstilfelle. - Målet er at brukerne skal få raskere og bedre hjelp,gjennom mer kompetente DKer, sier han. Etterlengtet tilbud Sonja Hovland og Trude Hell, driftskoordinatorer i henholdsvis Sarpsborg tingrett og Jæren tingrett, deltok på en av samlingene. De er begge glade for at et tilbud nå kom. - Helst skulle det ha kommet mye tidligere, sier Hell. Hun mener det er et stort kompetanseproblem knyttet til dk-rollen. Det har oppståt fordi denne rollen er noe man går inn i etter hvert, det er ikke en kompetanse man søker etter ved nye stillinger.- Da blir det naturligvis også forskjellig kompetanse på de som sitter med denne rollen, mens det jo egentlig skulle vært en ingeniørfaglig kompetanse i bunn, sier hun. Begge framhever at den største utfordringen de har er å få tiden til å strekke til i DK-rollen. - Vi har jo andre oppgaver også, for meg er det satt av 25 % til dette, sier Hell. Og når tiden ikke strekker til, tar de andre i domstolen heller kontakt med brukersenteret. - Da fungerer vi ikke som det mellomleddet vi skal være, sier Hell. Fått god kunnskap Sonja Hovland framhever gjerne at det er en positiv del av jobben å være driftskoordinator. Jeg har alltid har vært ut over det vanlige interessert i data og har tidligere vært regional instruktør og brukerstøtte i Forsvaret. Hun opplever at de fleste spørsmålene fra brukerne i Sarpsborg tingrett går til henne.- Jeg spør brukersenteret i de tilfellene jeg ikke selv kan løse problemet. Over tid har jeg opparbeidet meg god kunnskap om hvordan systemene fungerer og kan bidra med hjelp hvor det trengs, sier Hovland. Hun vil også fremheve at det er god hjelp å få fra brukersenteret. - De yter god service og svarer utdypende når jeg ber om det, sier hun. 6 7

5 - Slik håndterte vi 22. juli-saken Å tenke praktisk og annerledes. At flere dommere jobbet med saken. Tett dialog med aktørene. Ikke å være redd for uenighet. Å ha god kommunikasjon med mediene. Det er 22. juli-dommernes erfaringer. 22. JULI-SAKEN Foto: Foto: Oslo Oslo tingrett tingrett Av: Elisabeth Breien Ellingsen 22. juli 2011: En 950 kilos bilbombe gikk av i Regjeringskvartalet i Oslo. 8 ble drept og mange skadd. På Utøya ble 69 drept og et stort antall skadd i en massakre som sjokkerte en hel verden. Oslo tingretts målsettinger En ryddig, verdig og åpen domstolsbehandling. Større brukerfokus. En proaktiv arbeidsform. Stor grad av åpenhet. Og at domstolsbehandlingen skulle gi økt tillit til domstolene. 23. juli 2011: Arbeidet med saken begynte i Oslo tingrett. Domstolen sto overfor en sak med 2000 berørte med juridiske rettigheter. En sak som skulle bli fulgt tett av medier fra hele verden. 16. april 2012: Hovedforhandlingen startet i sal 250 i Oslo tinghus. Saken ble gjennomført på den planlagte tiden: Ti uker. 24. august 2012: Dommen ble avsagt. Hva er dommernes viktigste erfaringer fra saken? Fem dommere hadde hovedansvaret for å forberede og gjennomføre rettssaken: - Tingrettsdommer Anne Margrethe Lund og tingrettsdommer Nina Opsahl startet saksforberedelsene allerede 25. juli. De hadde blant annet ansvaret for oppnevning av bistandsadvokater, enkelte spørsmål når det gjaldt behandlingen av sivile krav, planlegging av overføringsdomstoler, helseberedskap, tilrettelegging for vitner, etterlatte og fornærmede, oppnevning av de første sakkyndige, beramming av hovedforhandling og oppnevning av forsvarere. Utnevnelser av bistandsadvokater 175 bistandsadvokater ble oppnevnt for 718 personer under etterforskningen. Til hovedforhandlingen var det 165 bistandsadvokater som representerte 782 personer. Allerede 25. juli 2011 startet arbeidet med å oppnevne bistandsadvokater. For å sikre likebehandling var det nødvendig å konsentrere arbeidet på noen få dommere og saksbehandlere. Antall etterlatte og fornærmede var så stort at Lovisa ikke kunne gi nødvendig oversikt, og det ble derfor laget oversikt over sakene i Excel-ark der alle relevante opplysninger ble ført. Alle dokumenter ble scannet inn og lagret elektronisk slik at man kunne avgjøre begjæringene uten å ha papirdokumentene tilgjengelig, og uavhengig av hvor man befant seg, noe som var viktig særlig i ferietiden. Allerede 25. juli 2011 startet arbeidet med å oppnevne bistandsadvokater. Fra venstre: Arne Lyng, Ina Strømstad, Wenche Elisabeth Arntzen, Nina Opsahl, og Anne Margrethe Lund - Tingrettsdommer Ina Strømstad hadde ansvaret for utgiftsdekning til fornærmede og etterlatte, salærer til bistandsadvokater og forsvarer, oppfølging av overføringsdomstolene. I tillegg hadde hun hovedansvar for å uttale seg til mediene om juridiske spørsmål før og underveis i saken. - Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen og tingrettsdommer Arne Lyng var hovedforhandlingsdommere sammen med tre lekdommere: Rådgiver Ernst Henning Eielsen, lærer Diana Patricia Fynbo og pensjonist Anne Elisabeth Wisløff. Wenche Elizabeth Arntzen tok over som saksforberedende dommer 1. januar 2012 og var rettens administrator. Saken var så omfattende at det for å avlaste hovedforhandlingsdommerne var nødvendig at flere bisto med forberedelsene også etter dette tidspunktet. Lund, Opsahl og Strømstad fortsatte derfor å ha ansvaret for saksforberedelser som ikke hadde direkte med det som skulle skje under hovedforhandlingen å gjøre. Punktene under er en sammenfatning av intervjuer gjort med de fem tingrettsdommerne. De understreker at arbeidet var delt mellom dem, og at hovedforhandlingsdommerne selvsagt ikke deltok på for eksempel møtene med etterlatte og fornærmede. Disse møtene ble håndtert av de andre dommerne. Oppnevnelsene ble på vanlig måte begrenset frem til tiltale var tatt ut. Når bistandsadvokatene til hovedforhandlingen skulle oppnevnes, laget tingretten en veiledning om praksis som ble sendt ut. Dette for å unngå unødige begjæringer. I tillegg opplyste vi for eksempel om at alle som hadde vært på Utøya da skytingen pågikk ville få oppnevnt bistandsadvokat. Dermed slapp de å innhente ny dokumentasjon for skader. For å begrense kostnadene oppfordret vi bistandsadvokatene til å lage turnusordninger slik at de kunne dele på å være tilstede under hovedforhandlingen. Slike turnusordninger ble etablert flere steder i landet. Koordinerende bistandsadvokater Det store antallet bistandsadvokater gjorde at det var nødvendig å effektivisere og koordinere kontakten med denne gruppen. Siv Hallgren, Frode Elgesem og Mette Yvonne Larsen ble derfor tidlig i saken oppnevnt som koordinerende bistandsadvokater. Tingretten hadde egne møter med de koordinerende bistandsadvokatene for bedre å kunne planlegge tilretteleggingen for de etterlatte og fornærmede. De deltok også på aktørmøtene. Vi brukte også de koordinerende bistandsadvokatene til å innhente og samle informasjon om synspunkter blant bistandsadvokatene om forskjellige spørsmål. Under hovedforhandlingen stilte de tre koordinerende bistandsadvokatene spørsmål på vegne av bistandsadvokatene. Hallgren og Larsen hadde egne klienter i tillegg til den koordinerende rollen, noe tingretten har gode erfaringer med. Før hovedforsamlingen arrangerte de tre koordinerende bistandsadvokatene stormøter for alle bistandsadvokatene hvor Oslo tingrett deltok. Det er behov for et mer presist regelverk som gir en større mulighet til å kontrollere salæroppgavene. Salær til forsvarer og bistandsadvokater Tingretten laget et nytt salærskjema for denne saken for å lette behandlingen av kravene og få relevant informasjon. Det skjemaet som vanligvis brukes er ikke spesielt tilpasset straffesaker, men omfatter alle typer rettshjelp. Oslo tingrett samlet arbeidet på fire dommere for å sikre mest mulig likebehandling av kravene. Dommerne behandlet kravene utenfor Lovisa, hvilket var veldig arbeidsbesparende. Tingretten har også erfart at det er vanskelig å foreta reell prøving hva som er som er «rimelig og nødvendig» arbeid med saken. Det er behov for et mer presist regelverk som gir en større mulighet til å kontrollere salæroppgavene. Det skulle også vært mulighet til å begrense oppnevningen, for eksempel til en spesifikk del av saken. Utgiftsdekning til vitner og fornærmede/etterlatte På grunn av det store antallet personer som hadde rett til å være til stede, laget tingretten egne skjemaer og rutiner for behandlingen. Det ble etablert en ordning hvor folk kunne bestille via domstolenes reisebyrå. Reisebyrået sendte regning direkte til tingretten. Det var praktisk både for dem det gjaldt og for domstolen. Overføringsdomstoler 2000 personer hadde rett til å være til stede under hovedforhandlingen. Derfor ble det opprettet lyd- og bildeoverføring til 17 andre domstoler. Dermed fikk mange tilbud om å følge saken nærmere hjemsted, familie og skole. I overføringssalene var det samme regler som i sal 250 i Oslo tinghus. Bistandsadvokatene hadde på seg kapper og alle reiste seg når dommerne kom inn. Tilbakemeldingene har vært veldig gode på løsningen med overføringsdomstoler. Overføringssalene var 8 9

6 22. JULI -SAKEN primært for fornærmede, pårørende og etterlatte, men ble tidvis åpnet for publikum og presse. Tilbakemeldingene er at mange syntes det var bedre å sitte i en overføringsdomstol enn å sitte i selve rettssalen. Overføringsdomstolene gjorde en veldig god jobb. Rett til å følge saken i sal 250 Etterlatte fikk mulighet til å være til stede i sal 250 i Oslo tinghus under gjennomgangen av obduksjonsrapporten til deres nærstående. I tillegg fikk de mulighet til å være i rettssalen minst to ganger til. Fornærmede fikk mulighet til å være til stede i sal 250 minst to ganger. Vitner fikk ha med seg støttepersoner. Avklaringer tidlig Hovedforhandlingen ble berammet lenge før tiltalen forelå. Tingretten ba statsadvokaten om å sende inn en anmodning om beramming. Retten ba også advokat Geir Lippestad om å avklare hvem Anders Behring Breivik ønsket som forsvarere, og fikk en skriftlig erklæring fra Breivik om dette. Det var viktig å avklare disse tingene slik at forsvarerne og bistandsadvokatene kunne starte arbeidet med å forberede hovedforhandlingen i tide, og for unngå at spørsmålet om utsettelse av hovedforhandling ble et tema ved et eventuelt advokatbytte. Kontakt med helsemyndighetene Tingretten hadde tidlig tett kontakt med helsemyndighetene for å sørge for helseberedskap i Oslo tinghus og hos overføringsdomstolene. Vi deltok også på samlinger for etterlatte og fornærmede i regi av Helsedirektoratet hvor vi orienterte om den kommende rettssaken. diskusjonene før dommen ble forkynt i retten. Fagdommerne ønsker å gi ros til meddommerne. De fem dommerne var et team med èn stemme hver. Det kan være lett å glemme hvor store krav som stilles til helt tilfeldig utplukkede personer. I 22. juli-saken gjorde meddommerne en stor og viktig innsats. To sakkyndigerklæringer Tingretten oppnevnte 28. juli 2011 to sakkyndige for å utrede tiltaltes tilregnelighet. Retten fant at det etter en helhetsvurdering var påkrevd å oppnevne to nye sakkyndige for å vurdere siktedes tilregnelighet. Retten mente at sakens helt spesielle og særdeles alvorlige karakter tilsa at tilregnelighetsspørsmålet skulle utredes nærmere. To nye sakkyndige ble utnevnt. De to erklæringene hadde ulike konklusjoner. Det er høyst uvanlig å oppnevne nye sakkyndige, men loven gir adgang til det. I den offentlige debatt ble det fra ulikt faglig hold reist kritikk mot den første rapporten, og retten ville blant annet av den grunn gjerne ha en «second opinion». Retten besluttet også tvungen observasjon. En erfaring som kan dras av dette er at man kan være mer oppmerksom på problemstillingen ved antall sakkyndige ved første gangs oppnevning. Man må nøye vurdere behovet for flere sakkyndige på tidlige stadier av saken. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere om to sakkyndige skal avgi separate erklæringer. At folk ser ulikt på en sak er noe domstolene ser hele tiden. Uenighet fører til at spørsmålene blir grundigere belyst. Foto: DA Vitnene Den enorme medieinteressen samtidig som det var mange unge, til dels sterkt skadde vitner, gjorde det nødvendig med en særlig tilrettelegging for de som skulle vitne i saken. På forhånd fikk vitnene to brev hvor tingretten spurte om behov for tolk, skjerming inn og ut fra rettssalen og tinghuset, og andre behov for bistand. Hver uke det var vitneførsel ble det holdt møter med politiet og den ansvarlige for helseberedskapen i tingretten for å forberede tilretteleggingen for de som skulle vitne uken etter. De som ønsket det, kunne bli møtt utenfor tinghuset. Meddommerne Før hovedforhandlingen ble det holdt flere møter både separat og samlet - med meddommerne og varaene. På møtene gikk man gjennom flere forhold som kunne føre til inhabilitet. Det ble satt opp protokoll fra møtene. På fellesmøtene ble det snakket om medier og sosiale medier. Det ble også holdt et møte om helse. I en slik sak kan det komme reaksjoner hos dommerne, så det ble etablert et tilbud om samtaler med psykolog underveis. Bedriftshelsetjenesten ble brukt til dette. Tingrettens dommere har også vært i kontakt med meddommerne i etterkant av saken. I 22.juli-saken gjorde meddommerne en stor og viktig innsats. Under saken la fagdommerne vekt på å ha en god kommunikasjon med meddommerne. Det var viktig at ingen utenom de fem visste hva som ble diskutert under domskonferansene - eller hva som var utfallet av Den rettsmedisinske kommisjon Dommerne tror aktørene kommer til å se aktive dommere fremover i saker hvor det oppnevnes sakkyndige. Det er viktig at Den rettsmedisinske kommisjon videreformidler eventuelle vesentlige mangler ved en rapport slik at retten skal kunne treffe sin avgjørelse på riktig grunnlag. Uenighet fører til at spørsmålene blir grundigere belyst. Kringkasting fra retten Tingretten tillot kringkasting også av deler av bevisførselen, i tillegg til de profesjonelle aktørenes innledning og avslutning. Det som ble tillatt kringkastet var de privatengasjerte og de rettsoppnevnte sakkyndiges vitnemål. Dette var resultatet av en avveining av hensynet til den offentlige interesse og balanse i kringkastingen. Blant annet omgjorde retten en tidligere avgjørelse om at enkelte profesjonelle vitner skulle kringkastes, fordi Breiviks kommentarer ikke ble tillatt kringkastet. Hovedforhandlingsdommerne hadde hver morgen kontakt med NRK som sto for sendingen, både de delene som ble tillatt kringkastet og de delene som bare ble overført til overføringssalene. Da gikk de gjennom det som skulle skje den dagen. Aktørmøter Både før og underveis i rettssaken var det flere møter mellom aktørene og dommerne. Alle de profesjonelle aktørene var til stede på møtene, der praktiske spørsmål ble drøftet. Alle aktørene bidro Fagdommere, meddommere, og psykiatrisk sakkyndige i retten i 22.juli-saken. konstruktivt til gjennomføringen av saken. Dette var resultatet av en avveining av hensynet til den offentlige interesse og balanse i kringkastingen. Tidsplanen Rettssaken ble gjennomført på planlagt tid. Aktoratet hadde laget en fremdriftsplan. Denne ble gjort litt om underveis, slik at man blant annet fikk flere vitner noen av dagene. Også planlagte rettsfrie dagene ble brukt. Partene viste fleksibilitet underveis. Mediearbeidet Pressen hadde tre pressekontakter i sal 250. Pressekontaktene fikk anledning til å uttale seg før avgjørelser om åpenhet og offentlighet ble truffet. Mediene fikk tilbud om å snakke med egne «mediedommere» fra tingretten. Disse dommerne fokuserte på å drive med samfunnsopplysning. Målet var å orientere og informere. Dommerne gikk ikke inn i debatter, de kommenterte ikke og de vurderte ikke. Erfaringene er at det er viktig med dialog med pressen. Avsluttende bemerkninger fra etterlatte Noen av kommentatorene var overrasket over at representanter for de etterlatte fikk komme med sluttbemerkninger. Dette er noe de etterlatte har rett til i alle rettssaker. Den følelsesmessige dimensjonen hører også hjemme i en rettssak og de etterlatte har rett til å forklare seg om hvordan forbrytelsen har påvirket dem. Den følelsesmessige dimensjonen hører også hjemme i en rettssak

7 S E N D - SEMINAR Teknologi og samarbeid berger store straffesaker Håndtering av store straffesaker var tema for årets SEND-seminar for tingrettsdommere. Seminaret etterlot liten tvil om at det en moderne straffesak kan være veldig omfattende, men at teknologi og rutiner bringer sakene vel i havn. Av Tage Borøchstein Helsingfors lagmannsrett behandlet i 2010 tiltalen mot en hutu fra Rwanda tiltalt for syv drap, propagandavirksomhet, brannstifting og ledelse av flere angrep mot tutsier. Saken skulle foregå i Finland etter at mannen ble nektet utlevert til Rwanda i 2008 samtidig som FNs straffedomstol for krigsforbrytelsene i Rwanda ikke hadde kapasitet til å føre saken. - Det spesielle med rettssaken var at deler av den ble gjennomført i Rwanda og Tanzania. - Tanzania kom til fordi vi aldri fikk formelt svar på rettsanmodningen til Zambia. Det sa Elisabeth Bygglin fra Helsingfors lagmannsrett. Rettsforhandlingene i Afrika varte begge i ca. en måned. De reiste mange spørsmål rundt alt fra immunitet for vitner til en rekke praktiske utfordringer rundt identifisering, tolking, reiser, visum, oppmøte og sikkerhet. - Her gjorde forsvarerne i saken en stor jobb for at alt skulle komme på. Videokonferansene mot Finland gikk også bra takket være en stor innsats fra politiet sin side, sa Bygglin. En rekke sakkyndige i saken deltok også på video fra blant annet Sveits, Belgia og USA. Forbereder seg underveis Danske dommere har en kort frist til å skrive kjennelse om skyldspørsmålet i meddomsrettssaker, det gir vansker i store saker. Dommer Jacob Scherfig ved byretten i København viste til at man i Danmark har én dag på seg til å skrive kjennelse etter at prosedyrene om skyldspørsmålet er avsluttet. Den skal inneholde alle rettens premisser om spørsmålet. Derfor må kjennelsen forberedes underveis. Det krever at dommerne på forhånd har en klar arbeidsfordeling for å unngå dobbeltarbeid og at ingenting blir glemt, sa Scherfig. Han viste til to store saker, Rocker-saken (sak om mc-kriminalitet med 16 tiltalte) og Amagermand-saken (tiltale på blant annet drap og flere voldtekter over fra 1987 til 2010), hvor dette var løst ved at dommerne på skift skrev utkast basert på protokollen i saken. Så gikk de i fellesskap gjennom enkelte vitneforklaringer. Gjennomgang av tekniske beviser kan også tas fortløpende og dommerne kan avtale oppbygningen av premissene, slik at disse blir like helt fra begynnelsen av, sa Scherfig. Kjennelsen i Rocker-saken ble på 62 sider, mens kjennelsen i Amagermand-saken endte på 21 sider. Utstrakt bruk av videokonferanse Susanne Hård fra Sundsvall tingrett eksemplifiserte gjennom det såkalte Dopningmålet at begrepet overføringsdomstoler er kommet for å bli. Saken gjaldt omfattende smugling av dopingmiddel og varte i syv måneder i 2010/2011. Den omfattet 70 tiltalte fra ulike deler av Sverige. Med alle partene inkludert måtte man ha hatt en sal som rommet ca. Alle tema ble avsluttet med en spørsmålsrunde og felles oppsummering. Her styrer seminarleder Fredrik von Arnold (Uppsala tingrett) ordet mellom (fra høyre) Jacob Scherfig (København byrett), Elisabeth Bygglin (Helsingfors lagmannsrett) og Susanne Hård (Sundsvall tingrett). Deltakerne besøkte også Fløyen under det tre dager lange oppholdet i Bergen. Send-seminarene: Nordiske dommerseminarer har vært arrangert årlig siden Seminarene skal dele erfaringer og knytte nettverk. Det er 8 10 deltakere fra hvert land. Årets seminar for tingrettsdommere samlet ca. 40 dommere i Bergen september. 160 personer, noe man ikke har i Sverige. Derfor tok man etter tur for seg grupper av tiltalte som deltok fra domstolene i Karlstad, Gøteborg, Malmø, Ørebro og Sundsvall. Advokatene ble forespurt på forhånd og var enige i at opplegget ga fordeler ved å redusere reisetid, ivareta sikkerhet og spare utgifter. Alle vitner i saken deltok også per videokonferanse. Til slutt kjørte man en oppsamlingsdel med spørsmål som gjaldt alle tiltalte, da var alle domstoler med. Erfaringene fra så utstrakt bruk av videokonferanse var gode og aktørene var komfortable med denne møteformen. Det ble også kjørt muntlige forberedelser til saken over videokonferanse hvor man gikk gjennom gjennomføringen. - For dommerne i en slik omfattende sak var det en kjempefordel at vi kunne orientere og gi avklaringer til alle partene muntlig i videomøter. Det ble naturligvis en hel rekke prosessuelle og praktiske spørsmål som i løpet av saken ble tatt opp av enkelforsvarere, og da slapp vi å kommunisere dette skriftlig med de andre partene, sa Hård. 57 av de tiltalte ble dømt, mens 13 gikk fri. DAs styre: Nei til barnedomstoler Styret i Domstoladministrasjonen (DA) sier nei til å opprette spesialiserte domstoler for saker etter barneloven. Saken er behandlet etter at Barnedomstoler med ujevne mellomrom løftes fram som en mulig løsning for å behandle for eksempel omsorgstvister og barnevernssaker. Barneombud Anne Lindboe er bekymret over at ikke alt fungerer som det skal, men er ikke så opptatt av om forbedringer skjer i dagens, eller i nye, domstoler. Av Iwar Arnstad Tingrettene behandler årlig rundt saker etter barneloven. Rundt 550 av disse sakene går til doms. DAs styre behandlet nå i oktober spørsmålet om egne domstoler for barnelovssaker, etter at i tidligere møter hatt diskusjoner på temaet. I vedtaket legger styret vekt på flere forhold som taler for dagens ordning: At dommere har sin styrke i en bred erfaring med konfliktløsning på en rekke livsområder. At dommere erverver god kompetanse når det gjelder å benytte sakkyndige, herunder i å avhøre sakkyndige og til å ha en kritisk holdning til sakkyndige erklæringer. At det i dag oppnevnes sakkyndige i rundt 80 prosent av sakene viser at retten benytter seg av god barnefaglig kompetanse i tråd med intensjonene om en god behandling av saken til beste for barnet. At det store antallet saker etter barneloven innebærer at dommere får betydelig erfaring på dette området. Ikke bedre med egne domstoler DAs styre konkluderer med at egne domstoler for barnelovsaker ikke vil medføre at disse sakene behandles bedre enn i dag. De peker derimot på at det løpende må arbeides med å utvikle kompetansen hos så vel dommere som sakkyndige. Vedtaket var et av de tema som ble diskutert når DA i oktober møtte det nye Barneombudet, Anne Lindboe. Hun var ikke så opptatt av organiseringen som av innholdet: - Jeg har ingen sterk oppfatning av hvordan domstolene skal organiseres. Utfra barnas beste har jeg derimot en bekymring over at alt ikke fungerer som det skal i domstolene og i Fylkesnemndene. Det handler blant annet om kommunikasjonen med barna og om bruken av sakkyndige. Har erfaring fra retten Anne Lindboe er selv lege og synes spesialisering er naturlig. - Av egen erfaring som sakkyndig har jeg også sett hvordan dommere mange ganger er for lite selvstendige, men gjør seg avhengige av de sakkyndige. Jeg har ingen ønsker om at dommere skal være barnepsykologer, men forstår heller ikke helt hvorfor spesialisering ikke er viktig for dommere. Det hjelper lite at dommere håndterer mange saker, hvis man ikke gjør det på en god måte. Barneombud Anne Lindboe var nylig på møte med Domstoladministra- sjonen for å diskutere hvordan barns rettssikkerhet kan trygges. - Jeg har sett eksempler på at dommere ikke vet hvordan barn kommuniserer og forklarer seg. Dette kan for eksempel forsvareren utnytte gjennom å gripe inn for å påvirke forklaringen, sier Lindboe. For dårlig oversikt Barneombudet er også opptatt av kvaliteten på sakkyndiglistene. - Dagens oversikt over sakkyndige er dårlig fordi den forteller for lite om hva den enkelte faktisk kan. Dette er et system som burde ligge utenfor domstolene og som Justisdepartementet burde ta ansvar for, sier hun. I møtet med Barneombudet deltok også sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen. Hun viste til at dommere er veldig opptatt av å være kompetente i saker med barn. - Kompetansen om barn og om relasjoner til foreldre opptar dommere. Vi har i egen domstol faglig oppdatering på dette. DA har hatt også hatt flere kompetansetiltak. Færre saker bør komme til domstolene Isteden spør Kolbjørnsen om så stor andel av omsorgstvister skal gå før domstolene? - Dagens modell, med sterk involvering av sakkyndige, er meget god. Men er det riktig ressursbruk? Nå kan partene sitte med dommer, kostbare advokater og sakkyndige for å diskutere hvilke ukedager barnet skal være hvor. Kanskje de ressursene kunne brukes et annet sted enn i domstolen? Timetallet til familievernkontoret burde økes. Mange kompetansetiltak Nestleder i DA, Willy Nesset, ønsker å se hvordan barnelovssaker kan behandles enda bedre innenfor domstolene: - Det er viktig å fortsette satsingen på kompetansetiltak om kommunikasjon med barn, om forhold mellom barn og foreldre samt om megling og sakkyndigrelasjon generelt. Ikke bare gjennom kurs og seminar, men også gjennom kollegaveiledning og spredning av god praksis. Nesset er enig i at fordelingen mellom domstoler og familievernkontorer kan bli noe annerledes: - Å øke bruken av familievernkontorene er viktig slik at færre, men riktige saker, kommer til domstolene. Det vil også være viktig å arbeide med kvalitetssikring av sakkyndigregister. Foto: DA DA 12 13

8 NYTT Y T T INTRANETT E T T NYTT I INTRANETT N T T Intranett: Fra informasjon til kommunikasjon Foto: DA Domstolenes medarbeidere har talt. Dagens intranett er ikke brukervennlig nok. Det som skal være den viktigste kilden for intern informasjon internt og mellom landets domstoler gir ikke den merverdien de ansatte ønsker. Av: Åste R. Ruud kolleger, og ha tilgang til intranett på mobil Gjennom møter, workshop, intervju og en og lesebrett. større brukerundersøkelse har domstolenes En høy prosentandel av respondenter ga medarbeidere fortalt, ikke bare hva som fungerer dårlig med dagens intranett, men uttrykk for at bruken av slike funksjoner var ukjent for dem og/eller at det ikke viket Olav Berg Aasen hva som skal til for at intranettet skal bli et nyttig arbeidsverktøy for dem. Kommunikasjon Med nytt intranett på ny plattform kommer også ny funksjonalitet. Funksjoner som gjør det mulig å dele og kommunisere med kolleger internt og i andre domstoler. Brukerne har svart på hvor nyttig eller unyttig det vil være å kunne kommunisere f.eks. via chatt, dele dokumenter, benytte prosjektrom og selv kunne påvirke innholdet. særlig aktuelt å kommunisere på intranett. Mange mente imidlertid at mulighetene kunne være interessante dersom man gjennom opplæring så at dette var nyttig. Ulike brukergrupper Svarene varierer mellom administrative stillinger og dommerstanden. Mens administrative ledere i større grad ser for seg blant annet mulighet for å dele, benytte prosjektrom og bruke intranett fra mobil og leserbrett, viser svarene fra dommerne at deres behov er begrensede ut fra arbeid i Intranett og organisasjonskultur - Intranettet speiler den rådende kulturen i virksomheten. Ønsker vi for eksempel å legge til rette for deling og samarbeid eller synes vi ikke det er relevant i vår organisasjon? spør avdelingsdirektør Olav Berg Aasen, Domstoladministrasjonen (DA). kunne dele dokumenter, informasjon og erfaringer. Vi skal også kunne samarbeide gjennom meldinger, bemerkninger, notater og ha nettmøter. Jeg mener også det må være et mål å få redusert bruken av e-post internt, og å få å tenke på dette når vi sier ja til en funksjon og nei til en annen. Ønsker vi for eksempel å legge til rette for deling og samarbeid eller synes vi ikke det er relevant for vår type virksomhet og kultur? spør Aasen. Viktige suksessfaktorer Nye arbeidsmåter i domstolene - Ser vi et par år fram i tid bør intranettet utvikles til bli foretrukket arbeidsflate, hvor jeg som bruker finner den informasjonen jeg trenger i det daglige. Den er selvfølgelig tilpasset mine behov, de programmene og verktøyene jeg bruker i arbeidet, og de Svarene er fordelt på en skala fra 1-6, der 1 var svært lite nyttig og 6 svært nyttig. 73 og 81 prosent svarte 4-6 på nytten av å ha henholdsvis tilgang til sine mest brukte sider, programmer på åpningssiden og på nytten av å finne og dele faglig informasjon. Halvparten av brukerne ser nytten av å benytte prosjektrom og å dele og utarbeide dokumenter i fellesskap. 53 og 56 prosent svarer 1-3 og finner det lite nyttig å henholdsvis chatte med rettssalen og når dom skal skrives. 924 av domstolenes 1915 ansatte svarte på brukerundersøkelsen. Det viktigste for domstolenes medarbeidere er at oppdatert informasjon er enkel å finne i en god struktur, at søkefunksjonen er god og at brukeren selv kan gjøre personlige tilpasninger. Av: Åste R. Ruud - Når det gjelder intranettet sin rolle, tenker jeg først og fremst på intranettet som den viktigste interne informasjonskanalen vi har felles i domstolene, sier Berg Aasen. Arena for deling og samhandling - Det er mulig vi ikke har lyktes helt med dagens intranett, men vi må komme dit at intranettet er alle medarbeideres primære kilde til intern informasjon. Dernest ser jeg på intranettet som løsning og arena for deling og samarbeid. Et sted der vi skal bort at dokumenter lagres flere steder og i ulike utgaver. E-post er lite hensiktsmessig til deling og samarbeid, og er heller ikke egnet i saksbehandling. I tillegg til å fylle postkassene og kreve stor lagringskapasitet, er e-postkommunikasjon ofte tidkrevende. Speiler kulturen vår - Intranett speiler både type virksomhet og organisasjonens kultur. Domstolenes intranett framstår selvfølgelig annerledes enn en virksomhet som arbeider med media, kommunikasjon, salg eller en avis for den del. Men, intranettet speiler også den rådende kulturen i virksomheten. Jeg tror det er verdt - Jeg forventer at prosjektet leverer ny innside-intranett i versjon 1.0, ferdig utviklet og kvalitetssikret. Dernest skal oppfølging, bruken av intranettet, og den videre utviklingen av løsningen og av innholdet, følges opp i linja som del av forvaltningsarbeidet, sier Aasen. Prosjektet kan heller ikke bare fokuserer på løsning, men også på hvordan brukerne skal oppleve det nye intranettet, inklusive opplæring i publisering og insitamenter til bruk for alle grupper brukere. Nettopp at det nye intranettet tas godt i mot og blir brukt i det daglige arbeidet, ser jeg på som avgjørende for om vi har lykkes. delings- og samarbeidsverktøyene jeg bruker. De samme verktøyene må kunne benyttes uavhengig om vi bruker PC, nettbrett eller mobiltelefon. Dette hører inn under overskriften nye arbeidsmåter i domstolene som vil være et høyaktuelt tema i tiden som kommer, avslutter Olav Berg Aasen

9 N Y T T I N T R A N E T T Fire om Nytt intranett Vi har spurt konsulent Linn Marie Randem Lein, Follo tingrett, sorenskriver Svein Eikrem, Romsdal tingrett og ingeniør Helge Grut, Nord-Trøndelag jordskifterett og avdelingsdirektør Anne Torill Koland, Kristiansand tingrett noen spørsmål om nytt intranett: Av: Åste R. Ruud Svein Eikrem Hva er dine forventninger til nytt intranett? - At intranettet blir den nye hovedsiden som alltid står fremme, at intranettet er oppdatert om hva som skjer i dag både lokalt i domstolen og i DA og at hver bruker kan tilpasse sin egen intranettside. Linn Marie Randem Lein Hva er dine forventninger til nytt intranett? - At det har en logisk oppbygging, med enkelt brukersnitt. Og at informasjonen som finnes der er oppdatert, søkbar og til å stole på. Jeg vil gjerne kunne google-it på intranett. Hva skal til for at intranett blir et nyttig verktøy for deg? - Føringsveiledere, erfaringsbank og rutinebeskrivelser må være tilgjengelig. Jeg må kunne finne ulike skjemaer i forbindelse med sykdom, refusjon etc. og oversikt over rettigheter og avtaler som gjelder meg som ansatt. I tillegg ville en oversikt over ansatte, med fagområde/saksfelt vært nyttig, og en mulighet til enkelt å for eksempel chatte med dem. Linn Marie Randem Lein (til venstre) under deltakelse på workshop for domstolansatte i september. A K T U E L L Navn: Siri Vigmostad Født: 55 Aktuell: Ny sorenskiver i Larvik Tingrettsdommer Siri Vigmostad overtar som ny sorenskriver ved Larvik tingrett.dette blir ingen ny rolle for Vigmostad, hun har tidligere vært sorenskriver i Alta i ti år. Siden 2001 har hun vært tingrettsdommer ved domstolen som nå heter Nedre Telemark tingrett. Foto: DA Hva skal til for at intranett blir et nyttig verktøy for deg? - I lederrollen ønsker jeg at intranettet kan brukes til intern innhenting og utveksling av informasjon. Og at søkefunksjon for å finne lederverktøy, erfaringsbase og veiledninger blir bedre. Som dommer ønsker jeg at intranettet blir mer brukervennlig med en arbeidsflate med lenker som kobles automatisk til Lovisa og andre nettsider som brukes daglig, for eksempel lovdata. Kan intranett bidra positivt til organisasjonskulturen vår? I så fall hvordan? - Ja, gjennom bedre informasjon til alle medarbeidere og mulighet for mer aktiv deltakelse i beslutningsprosesser. Helge Grut Hva er dine forventninger til nytt intranett? - At det er utformet slik at jeg blir glad i starten på hver arbeidsdag når intranettet åpner seg på skjermen. De prosjektansvarlige har informert om at åpningssiden på intranettet kan ha et personlig preg ved at man kan velge innholdet i deler av skjermen. Denne muligheten må utnyttes fordi vi har forskjellige måter å tilnærme oss våre arbeidsoppgaver på. Et eget skjermbilde vil knytte oss til intranettet og man kan bli mere motivert for å ta i bruk de mulighetene som ligger der. Hva skal til for at intranett blir et nyttig verktøy for deg? - At jeg vet at informasjonen er riktig og oppdatert, men informasjonen må også være lett tilgjengelig og det betyr færrest mulig tastetrykk fram til målet. Samtidig må den enkelte ta ansvar for egen læring og ferdigheter som er nødvendig for å utnytte dette digitale verktøyet. Kan intranett bidra positivt til organisasjonskulturen vår? I så fall hvordan? - Etter at det nye intranettet er på plass vil dens suksess være avhengig av at mange nok tar ansvar for innholdsproduksjon, kvalitetssikring og ajourhold. Et felles eierskap til intranettet vil gi oss en samlet identitet som kan motivere til samhandling. Det er en kjent sak at mange kvier seg for å publisere innhold av fri vilje. Innholdsproduksjon bør derfor være forankret i ledelsen og beskrevet som en oppgave på lik linje med de andre etablerte arbeidsoppgavene. Da kan det etter hvert bygge seg opp en positiv holdning til de oppgaver som knytter seg til intranettets innhold og vår organisasjons felles bruk av det. Kan intranett bidra positivt til organisasjonskulturen vår? I så fall hvordan? - Vi gjør den samme jobben over hele landet, og da syns jeg det er naturlig og nyttig å kunne dele erfaringer. Jeg tror også embetet jeg jobber i vil kunne ha nytte av å benytte seg av den lokale delen av intranett til fellesinformasjon, referater osv. Vi bruker ikke intranett lokalt i dag, på grunn av manglende opplæring. Anne Torill Koland Hva er dine forventninger til nytt intranett? - Jeg ser frem til et nytt intranett som er mer stabilt, strukturert, brukervennlig og oppdatert enn dagens løsning. Det forventes også at brukerterskelen i nytt intranett blir lavere, slik at intranettet kan være et sentralt og interaktivt verktøy og en inngangsport til systemer og oppgaver. Jeg og mange med meg ønsker også sterkt en felles pålogging til de programmer og applikasjoner som jeg har behov for og tilgang til. Hva skal til for at intranett blir et nyttig verktøy for deg? - Intranettet bør ha en oversiktlig og ryddig layout, med mulighet for personlig tilpasning for best mulig tilgang til det som er sentralt for den enkelte. Det må samtidig være raskt og enkelt å legge opp en slik personlig profil. Lav brukerterskel er også et viktig kriterium for blant annet aktiv bruk av intranettet i kommunikasjon med andre, både internt og i andre domstoler/da. Det må være enkelt å publisere, redigere og kommunisere. Informasjon, rutiner, retningslinjer, skjema, oversikt over ulike utvalg, avtaler mv må til enhver tid være oppdatert, ryddig organisert og gjenfinnbart. Søkemulighetene må også være gode, bl.a. bør det være mulighet til å søke i dokumenter. Kan intranett bidra positivt til organisasjonskulturen vår? I så fall hvordan? - Jeg tror særlig at muligheten til nye og mer aktive måter å informere og kommunisere på via intranettet vil kunne bidra til enda bedre fellesskapsfølelse både internt og mellom ulike domstoler. Uformell erfaringsdeling, for eksempel ved kommunikasjon via chat, kan bli et godt bidrag til å videreutvikle den positive delingskulturen som jeg opplever, både i egen domstol og i min kontakt med andre domstoler og DA. Et positivt element med et mer interaktivt intranett, vil være at alle vil få større mulighet til å bli deltakere i stedet for passive mottakere av kunnskapsdeling. Helge Grut. Anne Torill Koland. Svein Eikrem. Av Erling Moe Siri Vigmostad har på to områder gitt vesentlige bidrag også til domstolenes utvikling, utover sin daglige dommergjerning. Hun deltar aktivt i arbeidet med Lovisa, og er frikjøpt i en stillingsandel for å bidra til utvikling av saksbehandlingssystemet. Hun arbeider med å utvikle/forbedre saksflytene og tekstlige endringer i ulike maler, eventuelt med nye maler. Hun ser også på nye lover/lovendringer og vurderer behov for endringer i Lovisa. Hun deltar også i testingen av Lovisa, og holder kurs sammen med andre fagansvarlige. Siri Vigmostad er også med i Dommernes mediegruppe. Som medlem av gruppen svarer hun på henvendelser fra pressen om blant annet hva som er vanlig praksis ved ulike typer saker, og hvordan domstolene arbeider. Dommerne i mediegruppen deltar i medietrening, og informerer hverandre om henvendelser de får. Siri Vigmostad overtar etter Jens Kristian Elstad som blir pensjonist. Hun får gleden av å komme til et nytt flott tinghus, som vi for øvrig presenterte i forrige nummer av Rett på Sak. Larvik tingrett var opprinnelig en del av Stortingets strukturvedtak fra 2001, der det var besluttet å slå domstolen sammen med Sandefjord tingrett. Etter at det ble for store problemer knyttet til bygging av nytt tinghus i Sandefjord ba Domstoladministrasjonen om at Stortinget gjorde om beslutningen. Det skjedde i forbindelse med en budsjettproposisjon fra Justisdepartementet for et par år siden. Selv om det er kort vei mellom tinghusene i Vestfold kommer altså Vigmostad til det eneste embetet i landet der Stortinget har reversert en nedlegging. Larvik tingrett får en erfaren sorenskriver som har vært dommer siden Hun har også arbeidet i politiet og drevet egen advokatpraksis. I januar er hun på plass i det nye tinghuset i Larvik

10 DOMSTOLER NORGE RUNDT DENNE GANG: JÆREN TINGRETT EN SIKKER DOMSTOL Alle foto: DA I Jæren tingrett har de tilrettelagt for at domstolen skal være sikker; de har godt med teknisk utstyr, kan kommunisere mellom rettssaler og ekspedisjonen og har plan for hva de ansatte skal gjøre dersom en truende situasjon oppstår. Dette bidrar til en trygg arbeidsplass. Av: Åste R. Ruud Det viktigste styringsredskapet for ledelsen i tingretten er porteføljene og månedlige målinger av beholdningene i forhold til egne måltall. Hekta på tall - På denne måten finner vi ut hvor små beholdningene bør være for å oppfylle kravene til saksbehandlingstid, forklarer sorenskriver Geir Tonning. - Små beholdninger gir kort saksbehandlingstid og ved å styre etter beholdningene kan vi sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Hvis vi derimot styrer etter saksbehandlingstidene for avsluttede saker som vi finner i Lovisa, vil vi være i etterkant. Jeg er hekta på tall og vi har fått god kontroll med saksbehandlingen. Rapporten er et godt styringsinstrument som vi bruker aktivt. - I vår har vi hatt godt med dommerressurser og har redusert beholdningen på alle sakstyper. Vi har også hatt en ressursdommer som har ytt en god innsats. Beholdningen av tvistesaker har aldri vært så lav og beholdningen av straffesaker er på et komfortabelt nivå, sier han. Dette er viktigste arbeidet vi har foretatt i forhold til sikkerheten og det føles godt å ha gode kriseplaner. Sikkerhet står sterkt Tingretten har jobbet mye med sikkerhet. Både teoretisk og praktisk. - Vi har foretatt ROS-analyse på de mest aktuelle hendelsene som kan skje og har 15 ulike analyser. Alle ansatte har deltatt i arbeidet, forteller fungerende administrasjonssjef Elin Kro. - Dette er det viktigste arbeidet vi har foretatt i forhold til sikkerheten og det føles godt å ha gode kriseplaner. Planene går vi gjennom en for en på ukentlig lunsjmøter. De ansatte er engasjert og kommer med forslag til ytterligere forbedringer. - Vi har også muligheter for å videoovervåke en sal dersom det skulle skje truende situasjoner. Dersom alarmknapp trykkes inn i en rettssal får vi overført lyd og bilde til ekspedisjonen. Den som blir utsatt for en ubehagelig situasjon kan gi dette til kjenne. Ved å ha tilgang til det som skjer i rettssalen kan vi tilkalle politiet eller sette i verk andre tiltak hvis situasjonen krever det. Teknikk krever innsats Saksbehandler og driftskoordinator Trude Hell får mange oppgaver knyttet til data, teknisk utstyr og annet som ikke virker. - Videokonferanseutstyret brukes flittig. Tolkerommet kan kobles opp til flere saler via lydsystemet og gir mulighet for simultantolking. Lydsystemet i salene gjør det mulig med telefonavhør, forteller Hell. Tingretten har også mobile teleslynger for dem med nedsatt hørsel. Tingretten gjennomfører videokonferanser av fengslinger og mottar forespørsler fra andre og utenlandske tingretter som ønsker video med vitne i straffesaker. Hell opplever at kravet til teknisk kompetanse er stadig økende. - Feilsøking og enkle reparasjoner gjøres sammen med leverandør. Per telefon kan jeg løse mye med ulike leverandører uten å ha spesialkompetanse, forteller Hell. Ønsker eksperter Tingretten nærmer seg slutten på arbeidet med egen kompetanseplan. - Kartlegging av organisasjonens behov og hver enkelt medarbeiders kompetanse gir oss et bilde av hva vi trenger av opplæring, forteller Kro. Vi ønsker oss flere eksperter innen de ulike saksbehandlingsområdene. Derfor er vi bevisste på at et riktig kompetanseløp er viktig. - For ledelse, er også bevisstgjøring av egen kompetanse viktig. Vi ønsker at kompetanseløpet utvikler dommerne og gir kompetansen både personer og domstolen har behov for over tid. Kartlegging av organisasjonens behov og hver enkelt medarbeiders kompetanse gir oss et bilde av hva vi trenger av opplæring. Sammenslåing I 2006 ble Sandnes tingrett og Gamle Jæren tingrett slått sammen til Jæren tingrett. Tingrettene hadde samarbeidet noe tidligere, men under sammenslåingen viste det seg at det var to nokså ulike kulturer som møttes. De ansatte ved Jæren tingrett

11 DOMSTOLER NORGE RUNDT DENNE GANG: JÆREN TINGRETT - I dag ser vi lite til forskjellene, men kulturforskjellene var en stor utfordring i starten, forteller Tonning. - Det å være leder, ha ansvaret for sammenslåingen og samtidig lede prosessen med nytt tinghus var virkelig en stor og krevende prosess. Det gikk bra, men den travle tiden ser jeg ikke for meg igjen. Arbeidsmiljø Sorenskriver og administrasjonssjef er aktivt sammen for å skape et godt arbeidsmiljø. - Jeg håper og tror arbeidsmiljøet er bra, sier Tonning. Vi har dyktige administrasjonssjefer, både Kari Bente Nesvik som har permisjon og Elin Kro som er midlertidig. - Vi er opptatt av å ha en tett dialog internt, og det er viktig alle opplever å bli sett og hørt, forteller Kro. - Seksjonsledere har ansvaret i seksjonene og det overordnede miljøet og helheten ser vi på sammen, legger administrasjonssjefen til. Vi er opptatt av å ha en tett dialog internt, og det er viktig alle opplever å bli sett og hørt. De fikk orientering fra DA om domstolenes økonomiske rammer og et innslag om arbeidet med ny intranettløsning. Fast og viktig hvert år er temaet Aktuelle dommerspørsmål der det er separate møter for embetsdommere og dommerfullmektiger. Mange kvinner - få menn Da Rett på sak besøkte tingretten hadde de 2 menn. - Som i de fleste domstoler, er alle saksbehandlerne kvinner. Når det gjelder dommerne, var vi etter sammenslåingen halvparten kvinner og halvparten menn, forteller Tonning. - De senere årene har kvinnene blitt i flertall. Det er gode søkere til stillingene og det er slik at kvinnene som søker er svært dyktige. Allikevel hadde nok domstolen hatt godt av en noe jevnere fordeling, tror Tonning. - Det er sunt og godt med et blandet arbeidsmiljø. Rettsservice Hver dag kl sitter saksbehandler Anne Marie Boganes for å ta imot rettens aktører utenfor rettssalene i femte etasje. Boganes jobber på seksjon for fellestjenester. Hun sørger for det praktiske i forbindelse med rettssakene og har hovedansvar for kontakt med dommerne under oppstart av møtene. Egeland jobber på seksjon for sivile tvistesaker og skiftesaker og er medhjelper denne dagen. - De som skal i rettsmøte kommer hit og får den informasjonen de trenger om rettssaken. Vi opplever at dette både gir god service og en oversikt over hvem som har kommet, sier de to. Seniorpolitikk til glede og noe besvær Tonning er godt for nøyd med domstolenes seniorpolitikk. Ekstra feriedager betyr mye, forteller han. - Likevel representerer det en utfordring når vi skal avvikle saker. Hos oss er tre av dommerne født i Ressursfordelingsmodellen har lagt inn tall som tar hensyn til arbeidstakers alder, med bare med gjennomsnittstall for alle domstoler under ett. Man burde lagt inn de reelle tallene. I år slår det ekstra hardt ut for vår domstol, siden vi får inndratt stillinger på grunn av stillingsstopp. Flytter på loftet - Jeg har lest meg opp på retningslinjer for sorenskrivere; jeg har Sporty gjeng Dagny Egeland som er saksbehandler og verneombud forteller om en sprek arbeidsplass. - Vi har deltatt på Holmenkollstafetten sammen med Stavanger tingrett. Da stiller de to tingrettene felles lag og har fellestreninger. Vi er rundt 15 personer og det er en fin måte å bli kjent med kolleger i Stavanger. Alle slike arrangement virker også positivt inn på arbeidsmiljøet, opplever Egeland. Til trening i arbeidstiden mener Kro og Egeland at det er viktig å komme seg ut, selv om det kan være vanskelig å ta seg tid. - Det er godt å få dagslys spesielt i mørketida, sier de to. De ansatte samles rundt det store lunsjbordet både for mat og interne møter. Onsdager er dagen da fat med ferdig oppdelt frukt og grønt sendes rundt. passert 62 år og vært sorenskriver i over 10 år. Nå overlater jeg lederansvaret til ny leder, forteller Tonning. Jeg ser frem til å flytte på loftet når ny sorenskriver er på plass 1. november. Det er nok av arbeidsoppgaver å gripe fatt i og Jæren tingrett er en god arbeidsplass, avslutter Tonning. Det er et godt samarbeid mellom sorenskriver Geir Tonning og fungerende administrasjonssjef Elin Kro. FAKTA Mange ansatte sykler eller går til og fra jobb. Arbeidsplassen har tilrettelagt med at syklene kan stå inne, de ansatte kan dusje og det er tørkeskap for våte klær. Jæren tingrett har 29 ansatte: Sorenskriver, administrasjonssjef, syv dommere, tre dommerfullmektiger, 15 saksbehandlere og to renholdsbetjenter. Organisering Tingretten er organisert i tre seksjoner, samt administrasjon. - Vi ønsker å ha nokså jevnbyrdige seksjoner, dermed er antall ansatte i hver av disse nokså like. Målsetting for hver seksjon er at alle saksbehandlerne som jobber i full stilling skal opparbeide kompetanse som spesialist innen to områder. Vi mangler saksbehandlerkapasitet, så det er tungt å prioritere den interne opplæringen slik vi kunne hatt lyst til, sier Elin Kro. Foruten daglige arbeidsoppgaver kan Anne Marie Boganes og Sonja Nielsen følge med og orientere ledelsen om det oppstår en truende situasjon i en av rettssalene. Organisatorisk inndeling: Seksjon for straff, tvangs- og gjeldssaker, Seksjon for sivile tvistesaker og skiftesaker, og Seksjon for fellestjenester og administrasjon. Saksbehandlingstid i Jæren tingrett (mnd) Dommere og saksbehandlere har egne lunsjmøter. Der blir rutiner diskutert og spørsmål stilt. For dommernes del brukes de ukentlige møtene også til å drøfte faglige spørsmål Dommermøtet Domstolene i Rogaland har en årlig dommersamling. Med innledere 2 kom det i år ca 35 dommere og dommerfullmektiger fra tingrettene Jæren, Stavanger, Haugaland og Dalane. Hovedtemaet var Ny domstollov v/representanter fra Arbeidsretten og Justisdepartementet. Driftskoordinator Trude Hell opplever at kravet til teknisk kompetanse øker. Anne Marie Aarrestad gleder seg til å ta fatt på sorenskriverembetet i Jæren tingrett 1.november Tvistesaker Meddommersaker Enedommersaker 20 21

12 Domstolenes nettsider får nytt design PORTRETTET: INA STRØMSTAD Foto: Svein Brimi Innen året er omme vil alle domstolenes nettsteder under portalen domstol.no endres. Endringene skal sikre ivareta behovene til brukere med synshemninger og lese- og skrivevansker. Dessuten vil en ny struktur for menyvalgene gi alle brukere en enklere inngang til informasjonen de er ute etter. Av Tage Borøchstein Domstoladministrasjonen (DA) skal sammen med en kontaktperson i hver domstol gå gjennom alle nettstedene for å avklare hvilket innhold som skal med og hvor det skal plasseres. Nettstedene vil også få en versjon tilpasset mobil og nettbrett. Internett er i dag den mest brukte kanalen for å skaffe informasjon. Da er det viktig at domstolene er tilgjengelige med oversiktlig og korrekt informasjon til brukerne. Det sier Erling Moe, avdelingsdirektør for informasjon og samfunnskontakt i DA. Med den nye løsningen blir det lettere å vedlikeholde informasjon og å gi et komplett tilbud for hvor alle sider av domstolenes virksomhet presenteres på hvert enkelt domstolnettsted. Tekstene er gjennomgått for bli lettere forstått av brukerne, i tillegg til at man informerer om flere saksområder enn før. Domstoler som Oslo byfogd og Sør-Trøndelag tingrett har gjort mye godt arbeid på dette feltet, noe flere domstoler nå kan dra nytte av. Administrasjonssjef Vibeke Hafstad Wennevold i Fjordane tingrett synes det nye forslaget til design og innhold virker lovende. Jeg har fått en kort innføring og tror så langt at dette kan bli et løft. Samtidig er det viktig å understreke at forventningene i domstolene nok også er høye. Det er viktig at vi i får nettsteder som virker tidsriktige både når det gjelder brukervennlighet, funksjonalitet og innhold. Det er nok en forventning som domstolen også deler med sine brukere, sier hun. Mer informasjon om arbeidet ligger på domstolenes intranett. Foto: Foto: DA DA Portalen domstol.no Portal for nettstedene til de fleste alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. I tillegg kommer nettstedene til Innstillingsrådet, Tilsynsutvalget og Finnmarkskommisjonen samt domstol.no, jordskifte.no og domstoladministrasjonen.no. Totalt ca sidevisninger daglig Mobiltelefoner/nettbrett står for ca. 15 % av trafikken. Pressesidene er mest besøkt. Nettsiden for 22.juli-saken hadde sidevisninger fordelt på besøkende. Vibeke Hafstad Wennevold i Fjordane tingrett kombinerte Lovisakurs i Trondheim med en innføring i nye domstol.no Mediedommerens ilddåp 22 23

13 P O RTRE T T ET: I NA STRØMS TA D Medieoppmerksomheten i 22.juli-saken var på forhånd ventet å bli stor. Nytt var det også at domstolene selv hadde en synlig rolle i å forklare hva som skjedde. Helt sentral i mediestormen ble Ina Strømstad, avdelingsleder i Oslo tingrett. Av Tage Borøchstein I tiden fram mot rettssaken ble hun i tillegg til sorenskriver Geir Engebretsen i økende grad spurt om å være intervjuobjekt. Snart var hun på mange måter domstolens ansikt ut mot mediene når det gjaldt å forklare saken for publikum. Hun stilte opp i sammenhenger vi ikke er bortskjemte med å se dommere. Blant annet deltok hun i paneldebatt i Aktuelt på NRK og nyhetssendinger for barn på NRK Super. - Det ble mange intervjuer, men dette var også noe vi i tingretten synes det var viktig å stille opp på. Samtidig var jeg nøye med å forklare min rolle. Som medlem i Dommernes mediegruppe skal jeg forklare reglene, ikke kommentere eller vurdere det som har skjedd i retten. Stort sett holdt media seg til dette, også de utenlandske. Det var ikke mange forsøk på å lure meg ut på glattisen. Det tror jeg er fordi det var uvant for dem å ha en dommer til disposisjon, da ønsket de ikke å tråkke over noen grenser, sier hun. Følte stort ansvar Strømstad sier hun hadde et godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i tingretten. De diskuterte hvilke medieoppdrag hun skulle stille opp i og hva budskapet skulle være. - Et eksempel er oppstyret rundt meddommeren som måtte fratre den første dagen. Her var det avgjørende å få fram at rettssaken ville fortsette som planlagt, selv om meddommeren var inhabil. I andre tilfeller sa vi nei, hvis temaet tilsa det. Det er greit å ha den valgfriheten, ulikt for eksempel en statsråd må vi jo ikke i ilden uansett, sier hun. Hun innrømmer glatt at hun var utenfor komfortsonen under de første tv-intervjuene. - Jeg tenkte at her representerer jeg ikke meg selv. Tabber jeg meg ut nå, så tabber jeg ut domstolene. Samtidig var jeg trygg på hva min rolle som mediedommer var, at jeg kun skulle forklare. Heldigvis har jeg en tendens til å snakke sakte og tydelig når jeg er nervøs. Ingen av delene er en ulempe når man skal forklare ting på tv, sier hun og ler. Det var også en fordel at Dommernes mediegruppe tidligere hadde fått øvd på intervjusituasjoner. Folkeopplysning sentralt Hvem så du for deg som publikum i intervjusituasjonene, hvermannsen eller den kritiske kollegaen som leter etter feil? - Helt klart Hvermannsen, det var også strategien vår. I så måte var spesielt NRK Super-innslagene lærerike, det var flere innslag som forklarte rettssaken i forkant, underveis og etter at dommen falt. Under innspillingen ga journalistene beskjed når ord ble vanskelige og setninger lange. Vedkommende og forsett var typiske ord som ikke kunne brukes. Dermed var det om å gjøre å trekke ut det viktigste og forklare dette på en enkel måte, sier Strømstad. Hun synes media gjorde en god jobb i 22. juli-saken, de kom opp med spennende problemstillinger.- Blant annet hvilke regler som gjelder ved stemmegivning når en meddommer må fratre, sier hun. Trives som avdelingsleder Hun har vært avdelingsleder i en av Oslo tingretts åtte avdelinger siden våren Hun trives i rollen og sier det gir et annet perspektiv på domstolens virksomhet. Hva gjør egentlig en avdelingsleder? Det er et godt spørsmål, sier hun og smiler. - Noen ansvarsområder var åpenbare, men det er ingen fast stillingsinstruks. En viktig oppgave er å sørge for fornuftige rutiner i avdelingen. Andre oppgaver er å sikre lik arbeidsbelastning, dekke opp ved sykdom og ha personalansvar. På et overordnet plan jobber lederne sammen ut fra tingrettens prinsipper om helhet, omdømme, lagånd, utvikling og tillit. Dette sørger vi for at gjenspeiles i avdelingene gjennom ulike tiltak, sier hun. Strømstad synes det er spennende og givende å påvirke tingrettens fremtid og livet i avdelingen. - Jeg føler et ansvar for at alle skal ha det bra på jobb, at sakene avvikles til rett tid og at tingretten skal ha kommet et steg videre om noen år. Jeg ønsker å se den enkelte ansatte og vise tillit til at jobben de gjør er bra. På avdelingen er vi flinke til å trå til når en av oss får travle dager. Et godt arbeidsmiljø er et gode i seg selv, men bidrar også til å få mest ut av ressursene, påpeker hun. Vil utvikle Hun har særlig tatt til seg at tingrettens prinsipper vektlegger utvikling. - Jeg er djevelsk opptatt av gode rutiner og vil derfor særlig sørge for best mulig flyt i saksbehandlingen, sier hun. Avdelingene i Oslo tingrett har forskjellige rutiner på flere felt, og nå skal domstolen se nærmere på hvorfor det er slik. - Vi er tre relativt ferske ledere som stusset over at avdelingene har mange ulike rutiner. Et eksempel er berammingen. Det varierer hvilke brev som sendes ut og kontakten med advokatene før saken er også forskjellig. Vi kartlegger nå forskjellene, hvorfor det er sånn og om det er hensiktsmessig. Strømstad mener man ikke bør sitte for lenge i stillingen som avdelingsleder. -Det er naturlig med jevnlig utskiftning og friske krefter. Jeg har lovet meg selv og avdelingen at jeg innen fem år skal vurdere situasjonen. Hva har overrasket deg som leder? Jeg involverer meg på en måte jeg ellers ikke ville ha gjort. Ellers har jeg nok stusset mest over omfanget av lederoppgavene. - Det er sant som en kollega sa, lønna går litt opp, men timebetalingen går drastisk ned, sier hun og smiler. Enklere salærkrav I 22.juli-saken hadde Strømstad også ansvar for å lede arbeidet med salærer. Vi så raskt at dette ble en stor og løpende oppgave. Mange advokater jobbet mye med saken over en lang periode. Da trengtes en plan for når og i hvilken form kravene skulle komme. Behandlingen av salærkravene ble utført av fire dommere for å sikre så ensartet praksis som mulig. Vi endret også på salærskjemaet i straffesaker, så kravene ble lettere å kontrollere. I dag utgjør salærskjemaet seks sider, der mye informasjon er irrelevant. Vi har oppfordret Justisdepartementet til å endre på standardskjemaet, sier Strømstad. Et annet grep var å la vitner, fornærmede og pårørende få bestille reisene sine via et reisebyrå. Da slapp de å måtte forskuttere utgifter til fly og hotell, som kunne være på flere tusen kroner. Dette mener hun det bør legges opp til også i andre saker. Vitne til juss Strømstad startet sin karriere som advokatfullmektig, senere som dommerfullmektig i Nedre Romerike og Oslo tingrett. Deretter 5 år i advokatfirmaet Hjort, før hun kom tilbake til Oslo tingrett som dommer i Det at hun endte opp i jussen var mer eller mindre tilfeldig. - Jeg startet studietiden med psykologi grunnfag. Faget fenget særlig da jeg kom inn på juridiske tema som vitnepsykologi. Så jeg startet med jusstudier etter å ha skrevet hovedoppgave i psykologi, sier hun. Hun ser ofte at tema fra psykologien henger sammen med jussen. - Ett eksempel er gruppepsykologi, det faget har avdekket mekanismer som lett blir et argument mot juryordningen. Man vet at samhandling i en gruppe på 10 personer sjelden er det optimale. Noen blir usynlige og andre dominerende. Det er veldig vanskelig å skape en motkraft til de meningene som etableres innledningsvis, sier hun. Hennes tema i hovedoppgaven kalles sosial attribusjonsteori. - Kort fortalt går teorien ut på at vi har en tendens til å tilskrive årsaken til egen positiv adferd med egenskaper i oss selv, mens negativ adferd tilskrives ytre omstendigheter. På samme måte har vi en tendens til å tilskrive årsaken til andres negative adferd med egenskaper hos dem, ikke de ytre omstendighetene. Sannheten er ofte mer nyansert og ligger mellom disse motpolene, noe vi dommere kunne gjort mer for å avdekke. Dessuten må vi være bevisste på hvilke mulige feilkilder vitneobservasjoner kan inneholde. Rent intellektuelt er vi kanskje klar over problemet, teoriene er jo kjent, men i praksis er vi kanskje ikke flinke nok til å kontrollere hva f.eks. et vitne bygger sin observasjon på. Til det trengs det bevissthet og kompetanse om hvordan man stiller de riktige spørsmålene for å avdekke mangler i forklaringene, sier Strømstad. Navn: Ina Strømstad Alder: 45 Bor: Bærum Familie: Gift, ett barn Aktuell: Mediedommer i Oslo tingrett under 22.juli-saken Mer krevende medier Etter at støvet fra 22. juli-saken har lagt seg i tingretten, er Strømstad glad for at hun turte å ta utfordringen med mediehåndteringen. Så er jeg fornøyd med at jeg ikke satte tingretten i forlegenhet, men andre får vurdere det derfra. Nå er det naturlig at Dommernes mediegruppe evaluerer innsatsen til alle dommerne som var i media i denne saken for å se hva vi kan lære. Like viktig er det å vurdere hva som kan forventes framover, sier hun. Dommeren tror at 22. juli-saken på mange måter var et paradigmeskifte for domstolens mediehåndtering. I denne saken var det nytt at vi stilte vi opp i den grad media ønsket det. Det var de fornøyd med. I framtiden vil det komme andre saker og andre tema, da vil media etterspørre samme service og sikkert også skyve på grensene. Da vil vi også måtte stille opp, og vi vil sikkert i økende grad bli stilt til veggs, sier hun. Strømstad ser spesielt for seg at media vil være mer personfokusert. De vil etterspørre bakgrunnsinfo, intervjuer og uttalelser fra dommeren i en sak. - Da er det viktig, som jeg har lært av informasjonsavdelingen vår, å ha et klart formål med å stille opp. Det skal tjene domstolen og være folkeopplysning. Er man i tvil, så kan man si nei eller henvise til mediegruppen. En mer konfronterende presse gir også andre utfordringer for oss som er mediedommere, sier hun. Hun peker på at utgangspunktet for mediedommerne var å være tilgjengelig for bakgrunnsinformasjon om juridiske spørsmål. En utvidet rolle og tilgjengelighet krever mer kompetanse. - Når du står i intervjusituasjonen er det for sent, vi må øves i dette på forhånd og være forberedt. Dette er avgjørende for tilliten til domstolene, en tillit som det er avgjørende at vi innehar og som ikke tåler mange feilskjær, avslutter Strømstad. Foto: Svein Brimi 24 25

14 UTSYN: EUROPEISK REFORMVIND Foto: Rune Lium hvis dette skal gjennomføres må det skje for å oppnå bedre kvalitet og bedre bruk av tilgjengelige ressurser. Domstolsvesenet må se nøye på hvilke besparelser sammenslåinger faktisk gir og være klar over at det kan ta mange år før innsparingene kan nås. Ved sammenslåinger må bedre utnyttelse av IKT tas i bruk for å redusere behovet av fysisk frammøte i domstolene. IKT må også brukes for å øke synligheten av rettsprosesser. domstolsvesenet. Budsjettene til domstolene må gjøre det mulig å avvikle sakene på en skikkelig måte. Når finansieringen bygger på mål for produksjon og saksbehandlingstider må slike målsystemer være enkle og resultatene må brukes forsiktig for å verne om uavhengigheten. For eksempel bør ikke saksavviklingsmål automatisk overføres til hvordan den enkelte sak skal gjennomføres. Færre saker inn Når det gjennomføres reformer for å redusere antall saker som skal behandles, eller rettsgebyrer økes, må det ikke gå ut over retten til en rettferdig rettergang som er nedfelt i artikkel 6 i EMK. Tiltak som reduserer antallet unødvendige rettssaker er likevel nyttig, heter det i rapporten. Når rettsgebyrer økes må det tas høyde for parters finansielle situasjon, enten gjennom å differensiere gebyrene eller gjennom fri rettshjelp. Budsjettene til domstolene må gjøre det mulig å avvikle sakene på en skikkelig måte. For å sikre og styrke maktfordelingen bør domstolsvesenet være tett involvert på alle plan i budsjettprosessen og selv ha ansvaret for budsjettet til den enkelte domstol. De skal også selv kunne styre fordelingen innenfor tildelt budsjett. Wiggo Storhaug Larsen Reformvinder over europeiske domstoler Finanskrisen som rammet Europa 2008 har medført kraftige reduksjoner i budsjettene til de fleste lands domstoler som for øvrig del av offentlig sektor. I mange land er det krav til domstolene om kostnadsreduksjon på over 20 prosent. En tilsvarende lønnsreduksjon har blitt hverdag for dommere og saksbehandlere over nesten hele Europa. Av Iwar Arnstad Innsparingsprogram og reformer preger derfor domstolene i Europa på en helt annen måte enn i Norge. En prosjektgruppe i European Network of Councils for the Judiciary har i den forbindelse laget en rapport for hvordan reformer bør gjennomføres for å sikre at endringer blir vellykket uten at de går ut over domstolens uavhengighet. Lagdommer Wiggo Storhaug Larsen har vært Norges medlem i prosjektgruppen: - I rapporten peker vi på at domstolene selv enten gjennom domstolsråd eller gjennom andre styringsorganer må spille en helt sentral rolle ved alt reformarbeid som følge av de endrede økonomiske rammevilkår i mange land. IKT og utredere Storhaug Larssen mener at Norge har iverksatt mange av de tiltak som nevnes i rapporten. - To punkter er det likevel verd å nevne: For det første peker rapporten på behov for forbedrede IKT-systemer. Dette gir ikke nødvendigvis en kortsiktig gevinst fordi kostnadene er store, men er nødvendig for et effektivt rettsvesen i fremtiden. Dessuten pekes det på at mange land nytter annet høyt kvalifisert juridisk personell som ikke er dommere på steder i saksavviklingen der dette er mulig og forsvarlig. En økt bruk av slike juridiske utredere ville på sikt både kunne redusere kostnadene, øke kvaliteten på arbeidet og dessuten være et viktig karrieresteg for yngre velkvalifiserte jurister. Prinsipper for reformer Rapporten peker ut noen prinsipper for blant annet: - Sammenslåinger - Måter å redusere antallet saker til domstolene - Bedre prosesslover - Finansiering av domstolene - Intern organisering Når det gjelder sammenslåinger av domstoler viser rapporten til at Retten til å anke bør fortrinnsvis reguleres av domstolene selv med bakgrunn i den faktiske saken og ikke gjennom mekaniske regelverk. Retten til å anke bør fortrinnsvis reguleres av domstolene selv med bakgrunn i den faktiske saken og ikke gjennom mekaniske regelverk. Fornyelse i domstolene Rapporten peker på at forenklinger i prosessen, bedre saksstyring og bruk av ny teknologi gir muligheter til fornyelse i domstolene. Formålet for slike endringer bør være: Bedre tilgang på en rettferdig rettergang, Høyere kvalitet Større effektivitet. Alle lands rettsvesen bør gjennomføre utviklingsprogram for å nå disse mål heter det. - For å gjennomføre slike forandringer kreves modernisering av prosesslover i tett samarbeid mellom aktørene. Det kan skje i dialog med jurist- og advokatforeninger, departement med ansvar for lovarbeid. Dommere bør være proaktive for å utvikle og implementere nye prosessmåter og for å ta i bruk ny teknologi i domstolene. Dommere bør være proaktive for å utvikle og implementere nye prosessmåter og for å ta i bruk ny teknologi i domstolene. Dommeres lønn Prosjektgruppen mener at lønningene må stå i samsvar med dommernes profesjonelle ansvar og viktige samfunnsplikt. Dommeres lønn bør være konstitusjonelt garantert for å ivareta uavhengigheten. Alle diskusjoner og forhandlinger om lønn må skje i dialog med Ledelse og organisering Rapporten peker også på noen prinsipper for ledelse og optimalisering av domstolenes arbeid: Delegering av oppgaver i domstolen er viktig for at dommere skal kunne konsentrere seg om dømmende virksomhet. I tillegg er det ressursbesparende. For god effektivitet bør dommere ha all nødvendig støtte fra høyt kvalifiserte medarbeidere. Fordelingen av saker skal skje på en forutsigbar måte, men kunne kombineres med en viss fleksibilitet for å benytte seg av dommeres spesialkunnskaper. Rapporten slår fast at det er avgjørende at domstolsvesenet og spesielt dommere blir involvert i hvert trinn av utvikling og gjennomføring av reformplaner. Dette for å sikre at reformene blir effektive og bygger opp om tilliten til domstolens uavhengighet. Domstolsvesenet bør selv utvikle forslag til effektive reformer. Målet for reformene skal være fremragende domstoler som gjennom en effektivere organisering leder til bedre kvalitet og raskere saksbehandling, heter det i rapporten. Budsjett og lønn i forhold til oppgaven - I rapporten peker vi på at kostnadskuttene som er iverksatt i enkelte lands domstolsbudsjetter ikke er et reformtiltak i seg selv, og at tilgjengelige ressurser må stå i et rimelig forhold til de viktige oppgaver domstolene har i samfunnet. Det samme gjelder dommernes lønninger, som må være slik at man sikrer uavhengigheten. Ved vurdering av kapitalbehovet er det selvsagt behov for gode måleinstrumenter, men det er også pekt på at man ved fordeling av budsjettmidler ikke kan anvende slike mekanismer rent mekanisk, sier Storhaug Larssen. Hele rapporten kan leses på: Fotnote: Det engelske begrepet The Judiciary er i artikkelen noen ganger oversatt med domstolene og noen ganger med domstolsvesenet 26 27

15 Foto: DA Norske domstoler bidrar til bra bedriftsklima Verdensbankens prosjekt Doing Business rangerer hvert år alle verdens land ut fra hvordan reguleringer og gjennomføring av disse fremmer foretagsomhet. Alle land blir rangert ut fra ti forskjellige områder som gjelder alt fra hvor enkelt det er å starte en bedrift til hvor raskt man kan bli påkoblet strøm. I topp 2012 havner Singapore, Hong-Kong og New Zealand, men Norge kommer også godt ut på en sjette plass av 183 land. Av: Iwar Arnstad De områder der Norge kommer i særklasse best ut gjelder virksomhet der domstolene er involvert. Det gjelder hvordan man kan presse på at kontrakter virkelig blir gjennomført (Enforcing contracts) og gjennomføring av konkurser (Resolving Insolvency). På begge disse områdene regnes Norge som verdens fjerde beste land. På andre områder, som for å starte en bedrift eller få byggetillatelse havner Norge betydelig lengre ned, på 41 respektive 60.plass. Raskt og kostnadseffektivt Ingebjørg Harto i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, er opptatt av at domstolene kan levere en tvisteløsningsmekanisme for tvister som bedriftene er involvert i som både er rask og kostnadseffektiv. - Ikke minst er det viktig at de gir en forutberegnelighet på at domstolen vil komme til riktig resultat, helst i første instans. Vi opplever at tid kan være en kritisk faktor i enkelte domstoler. Selv etter at ny tvistelov ble innført og flere søksmål presumtivt skulle sorteres ut av køen gjennom en meglingsprosess og mer aktiv prosessledelse fra dommerens side, tar det for lang tid å lose en vanlig sak gjennom systemet enkelte steder, sier Harto og nevner Borgarting lagmannsrett. - I tillegg oppleves det at domstolene kunne hatt nytte av større erfaringsinnslag fra privat sektor. Voldgift vurderes av mange som et alternativ selv om det er klart dyrere i rene utlegg. Voldgift sjelden reelt alternativ Harto viser også til at særlig de mindre bedriftene må kunne stole på domstolenes hjelp til å løse tvister både raskt og effektivt. - Der er voldgift sjelden er et reelt alternativ. Verdensbankens undersøkelser gir Norge en god plassering på listen sammenlignet med mange andre land, også når det gjelder kostnadseffektivitet. Hvilken påvirkning domstolene direkte har på disse indikatorene annet enn på tidsbruk, der vi ikke er på topp 10, er vel en annen sak, sier Harto. Rapporter er tilgjengelig på: JORDSKIFTERETTSLEDERNE Det årlige jordskifterettsledermøtet ble avholdt i Trondheim 24. oktober Tilstede var 36 av landets 38 ledere for jordskiftedomstolene. Tema for dagen var struktur og organisering, økonomi, kompetanse, IKT og mentorordning. Oppgjør om aviser etter krigen Aspekter ved retts- og avisoppgjøret etter krigen er tema for møte med Rettshistorisk forening. Av Torvald C. Løchen Pressen var viktig for oss i årene under tyskernes okkupasjon. 110 aviser ble stanset etter tysk ordre, andre ble borte og i 1942 gikk bortimot 50 aviser inn. Etterpå kan vi reflektere over redaktørenes dilemma og ansvar når aviser tross pressekontroll og sensur valgte å fortsette. Alternativet kunne ellers være ensidig informasjon fra nazistisk og tysk hold. Norsk Presseforbunds holdning var diffus og retningslinjer uteble. Bortsett fra redaktører som var NS-medlem- mer eller innsatt av nazistene, ble det bare reist landssviksak mot én redaktør, nemlig Thorvald Aadahl i Nationen for artikler med angrep på kongen og regjeringen og de allierte. Han ble enstemmig frifunnet fordi han påviste at dette var såkalte straffeartikler pålagt av den tyske pressekontroll fordi han dagen før ved tvetydigheter og underfundig ordbruk «mellom linjene» hadde fått fram kritikk mot tyskere og nazister. Saken gikk for den spesielle lagmannsrett i landssviksaker med tre lagdommere og fire legfolk som sammen avgjorde både skyld og straff. Det ville blitt altfor omfattende om man i landssvikoppgjøret skulle benytte vanlig lagmannsrett med tre juridiske dommere og lagrett på 10 medlemmer. Bildet av det økonomiske oppgjøret med avisutgiverne ble betydelig mer diffust. Aviser som var blitt inndratt eller forbudt hadde lidd betydelige tap i motsetning til de som fortsatte. Fortjenesten hos disse siste skulle så inndras. Morgenposten, prøvekandidaten, ble i Høyesterett dømt til kr , mens Aftenposten fikk underhånden forhandlet seg til bare kr Dette tross innsatt naziredaktør og millionoverskudd, samt i årlig utbytte til to eiere! Saken var at Aftenposten betinget seg og oppnådde hemmelighold. Hvor ble det av den våkne og uavhengige pressen? Eller hva med det generelle krav til likebehandling vi venter fra det offentlige? Her kunne det ligget an til en rettslig belysning om noen hadde falt på tanken. Men her rådde tåke og hemmeligheter. I Rettshistorisk forening vil høyskolelektor Per Overrein vil ta for seg endel andre spørsmål ved pressens situasjon under krigen og spør: Hvorfor fikk vi ingen pressefront under 2. verdenskrig, når vi fikk en kirke-, idretts og lærerfront? Noen aspekter ved retts-og avisoppgjøret etter krigen. Møtet blir den 27. november kl i Haakon VII s gate 5, Oslo hos advokatfirma Steenstrup Stordrange. Alle er velkomne. Bilde: 28 29

16 DOMSTOLADMINISTRASJONEN 10 ÅR DOMSTOLADMINISTRASJONEN 10 ÅR Hva vi ønsker DA skal være Ti år etter at Domstoladministrasjonen ble opprettet er det ønsker om at DA bidrar til økte bevilgninger, respekt for sakbehandlere og godt fungerende IKT-løsninger. Dette er i hvert fall sentrale tema blant fire representanter for domstolene, med forskjellig bakgrunn og perspektiv, som Rett på sak har bedt skrive om hva de ønsker DA skal være. Del av utøvende makt Ledelse og kompetanse viktigst For flertallet i Domstolkommisjonen var det bærende argumentet for å opprette en egen domstoladministrasjon utenfor Justisdepartementet at en atskillelse av administrasjonen fra regjeringskontorene ville støtte opp om uavhengigheten i dommerarbeidet. Ti år etter opprettelsen av Domstoladministrasjonen er tiden kommet for en bred evaluering av alle sider ved Domstoladministrasjonen som organisasjon, under denne synsvinkel. DA har lyktes med å bygge et kvalifisert og stabilt forvaltningsapparat. DA har lyktes bedre med å skaffe midler til domstolene enn mange Foto: Cathrine Dilner-Hagen Arild O. Eidesen fryktet ved opprettelsen; ikke tilstrekkelig, men på høyde med eller bedre enn i de øvrige nordiske land i samme periode. DA har bidratt til å styrke den enkelte domstol som organisasjon. DA har også bidratt til å styrke domstolenes tillit i opinionen. En utfordring i kommende år vil være å opprettholde og helst øke bevilgningsnivået; i trangere tider, med utgangspunkt i at norske domstoler allerede er blant verdens raskeste, med meget stor tillit i befolkningen. Særlig IKT og rettslokaler vil kreve betydelige investeringer om tilliten skal kunne vedlikeholdes. Effektiv ressursutnyttelse og hensyn til kvalitet i arbeidet vil kreve sammenslåing av domstoler i første instans og endrede grenser for de tre sørligste lagmannsrettene. Ressursfordelingsmodellene for første og annen instans må gi like rammeforutsetninger for domstolene. Her må DA være pådriver. Men DA og domstolene befinner seg på hver sin side av grensen mellom utøvende og dømmende makt. DA er ikke domstolene. DAs vurdering av egen rolle og styringslegitimitet kan gå ut over det som var tiltenkt ved opprettelsen. I Dommerforeningens jubileumsbok, Dommernes uavhengighet, fremholder Jens Sveinung Wegner, som ledet Domstolkommisjonens utredningssekretariat, i artikkelen Den administrative virksomhetsstyringen og dommernes uavhengighet, på side 246, at..vi har fortsatt et stykke vei å gå før den rette balansen mellom domstolenes uavhengighet og den sentrale virksomhetsstyringen er oppnådd. Nils Asbjørn Engstad, medlem av Europarådets Consultative Council of European Judges, argumenterer i artikkelen Dommernes uavhengighet i en utkant av Europa, for å se på om dommernes innflytelse i ulike prosesser bør styrkes. Jeg slutter meg til de to. For egen del savner jeg Etterutdanningsrådet for dommere, og vil særlig fremholde at DA ikke bør ha noen rolle i dommerutnevnelsesprosessen. For øvrig ønsker jeg Domstoladministrasjonen hjertelig til lykke med de første ti år. Arild O. Eidesen Førstelagmann Medlem av Domstolkommisjonen Opprettelsen av DA var nok noe folk så frem til med blandede følelser. DA fremsto som noe skremmende og fremmedartet for mange. Det kom en organisasjon som plutselig ble veldig nær og på, i hvert fall i forhold til Justisdepartementet, som vi hadde forholdt oss til før DAs tid. Når jeg tenker på de 10 årene som har gått, er det spesielt to områder som jeg vil trekke frem: Ledelse og kompetanse Med DA kom en kultur for at man skulle begynne å legge vekt på utøvelse av ledelse i domstolen, det være seg ledelse på alle nivå. Som kjent så er god ledelse på alle nivå alfa og omega for at en organisasjon skal fungere godt og levere kvalitet. Lederutviklingskursene KUL i regi av DA er nå gjennomført av de aller fleste domstolledere. Dette drives godt på DAs side. I løpet av de siste år har det kommet en ny generasjon medarbeidere i domstolen, med annen type utdanning og andre type kvalifikasjoner enn i gamle dager. Den nye generasjonen krever mer ledelse og annen type ledelse. Dette gjør at man må tenke ledelse på annen måte enn før. Det er også større fokus på ansvar og plikter som leder og arbeidstaker. Det å være leder krever med andre ord noe helt annet i dag enn det gjorde da jeg begynte i domstolen i Man er også mye mer bevist på sin rolle som leder og sin lederstil. Her har DA tatt tak og utviklet et opplegg som ivaretar god lederutvikling. Man har også som leder et sted å henvende seg om hverdagens problemer blir for store en diskusjonspartner og konfliktløser. Når det gjelder kompetanse, så har det skjedd svært mye de siste årene. Opprettelsen av Kompetanseenheten var veldig bra og nødvendig. Det er mange domstolansatte som er engasjerte i forskjellige prosjekter nyttet til kompetanse. DA innhenter på den måten nødvendig domstolkompetanse som de ellers kanskje ikke besitter. Likeledes skaper det å bidra til utvikling av kompetansetiltak og metoder for kompetanse en glød og et engasjement blant domstolansatt. Dette er viktig. Alle er vi vel opptatt av egenutvikling og utvikling av domstolen, også på kompetansesida. Når det er sagt, så må man regne med at når man startet opp nye prosjekter, tiltak etc så tar ting tid. Det er viktig å merke seg at for at vi også på kompetansesida skal få gode resultater, så må vi nødvendigvis bruke noe tid på utvikling av tiltak og ha et stort fokus på læringsutbytte. Likeledes er det viktig å tenke helhet altså få med alle ansattegrupper på kompetansehevende tiltak. Man har nå i de siste par år tatt i bruk ulike metoder for læring som jeg tror vi vil se mer av i fremtiden, det være seg e-læring, dvdinnspillinger, kollegaveiledning, mentorordninger etc. For saksbehandlerkorpset er det svært viktig at Justina-kursene fortsetter. Vi må tenke smart for å få en ellers anstrengt økonomi til å rekke lengst mulig. Her føler jeg meg trygg på at DA tar de grep som må til å få pengene til å strekke til lengst mulig og komme flest mulig til gode. DA har hatt og har utvikling på ledelsen og kompetanse på dagsorden til en hver tid. For at domstolene skal utføre sitt samfunnsoppdrag best mulig, er det meget viktig at DA også fortsettelsen har fokus på disse områdene og at de i stor grad prioriteres også i fremtiden. Bente Elverum seksjonssjef Sør-Trøndelag tingrett Bente Elverum Foto: Foto: DA DA 30 31

17 DOMSTOLADMINISTRASJONEN 10 ÅR Vis respekt for saksbehandlerne Domstoladministrasjonen er 10 år i år, men vi i jordskifterettene ble ikke innlemmet i det gode selskap før i Jeg har etterhvert fått et godt inntrykk av hva DA har som hovedoppgave i forhold til både de alminnelige domstolene, og jordskifterettene. Staten og hovedsammenslutningene for de statstilsatte har inngått en avtale, Hovedavtalen, med formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Arbeidstakerne i domstolene har, gjennom denne Hovedavtalen, rett til medbestemmelse, og avtalen skal gi arbeidstakerne en reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og arbeidsmetoder utvikles. Denne medbestemmelsesretten skal utøves gjennom organisasjonenes tillitsvalgte, og som leder og hovedtillitsvalgt av NTL Domstolene det siste året, begynner jeg å få en god føling med hvordan dette fungerer. Jeg har mye å lære her, men det har faktisk DA og ledelsen her også fortsatt. Det samme har de aller fleste domstollederne rundt om i landet. Dette tilsier at temaet bør være aktuelt i forbindelse med lederopplæringen og i møter og samlinger for disse stillingsgruppene også i framtiden. Omorganisering av domstolene har pågått dette siste tiåret. Jordskiftedomstolene ble sist omorganisert i Nå lurer omorganiseringsspøkelse i kulissene igjen, noe som er til bekymring for mange av de ansatte rundt om i hele landet. Slike planer virker foruroligende på medarbeiderne ute. Det skaper usikkerhet rundt arbeidsplassen, og resultatet blir lett at mye tid går med til unødvendige bekymringer, noe som fører til dårligere arbeidsresultater. Vi må huske å ta vare på hverandre i disse travle effektiviseringstider. Informasjon i riktig mengde til riktig tid er stikkord her. Ranveig Øverby Når det gjelder IKT-løsningen har valget om outsourcing vist seg å skape mer problemer enn som løses. DA har selv kompetente folk på området, vi har mange spesielle programmer tilpasset domstolene. Vi bør stole mer på våre egne (Tsadmin), og heller satse her enn på de store firmaene som kan litt om alt og lite om domstolene og våre behov. Logica har i hvert fall ikke vist stor interesse for å ivareta oss disse tre årene som IKT har vært outscourcet til dem. Derimot har gjengen på Tsadmin stått stødig og loset oss gjennom de håpløse tidene vi har vært igjennom. De har svart oss med en hyggelig tone om personen i den andre enden har vært aldri så uhøflig, frustrert, eller sint. All ære til dem! Saksbehandlerne i domstolene står selvfølgelig mitt hjerte nærmest da det er dem jeg er valgt til å representere i forhold til DA. Dette er en stillingsgruppe jeg opplever består av utrolig trofaste, lojale og dyktige medarbeidere som generelt blir undervurdert og til dels oversett i forhold til dommerne. Og her er ikke DA noe unntak. Det ligger et potensiale i saksbehandlergruppa rundt om i langt de fleste domstolene, jordskiftedomstolene iberegnet, som mange av domstollederne, dommerne, dommerfullmektigene og ingeniørene ikke ser, eller vil se. Det er viktig å nytte denne stillingsgruppen, og de ressursene de sitter inne med. Dette blir spesielt viktig når det er problemer med å skaffe kvalifiserte personer til både dommerstillinger og ingeniørstillinger i jordskiftedomstolene. De alminnelige domstolene har samme nytte av å se nærmere på mulighetene som ligger i saksbehandlergruppa selv om rekrutteringsproblemene ikke er like store her som i jordskiftedomstolene. Saken har, i tillegg til en ressursøkonomisk side også en kostnadsøkonomisk side som bør tas med i vurderingen. Delegering er et viktig stikkord her. Like viktig er opplæringen, som må være målrettet. Saksbehandlerne må også få sin andel av potten til kompetanseheving. Kunnskap er lett å bære, virker selvutviklede og konstruktivt. Dernest ønsker jeg meg også at DA vil serve saksbehandlerne på samme gode måte som de server dommerne, lage tilsvarende gode kurs, yte samme service og vise stillingsgruppa fortjent respekt framover. Jeg tror også det kan være lønnsomt å sette av midler til økt lønn til saksbehandlere. Vi skal ha de beste som yter den beste servicen til både partene, advokatene og andre i sakene, og til egne medarbeidere i domstolen. Lykke til med arbeidet videre! Ranveig Øverby Leder/Hovedtillitsvalgt NTL Domstolene Foto: DA DA er til for brukerne DA har delt sin virksomhet i enhetene juridisk, service, økonomi og eiendom, IKT, informasjon og samfunnskontakt, organisasjon og personal, jordskifte og kompetanse. Jeg har ikke noen sterke meninger om dette burde vært organisert eller oppdelt på en annen måte. Ordene eller begrepene gir et godt bilde av støtte- eller hjelpefunksjoner vi har behov for slik at vi kan gjøre vår jobb. Min lojalitet ligger først og fremst hos eiendommene i Lista jordskiftesokn, og følgelig til de som eier eiendommer i soknet. Via jordskifteretten bruker staten ca 4 mill kr per år på at eiendomsforholdene i soknet skal være klare og bli rasjonelle. DA skal bidra til at Lista jordskifterett får gjort jobben sin. Langt på vei ser jeg på DA mer som et støtteapparat og serviceorgan, enn statens ledelse av Lista jordskifterett. Jeg er klar over at DA har en viktig jobb å gjøre med hht å fordele ressurser. DA må videre ta grep dersom vi ikke leverer det vi skal eller ikke gjør den jobben vi er satt til. For oss er det viktig at DA jobber aktivt inn mot Storting og regjering, slik at vi får tilstrekkelig med ressurser. Det er videre viktig at DA bidrar til at jordskifteretten blir synlig i den grad det er mulig. Det går ikke ei uke og knapt en dag, uten at vi ser en rettsal med folk i kapper på Dagsrevyen. Jeg kan ikke huske at Dagsrevyen eller TV2 nyhetene har dekket en jordskiftesak eller omtalt jordskifteretten. På landsplan behandler vi ca eiendommer (driftsenheter) per år. De fleste av landets fem millioner mennesker har ikke behov for å vite noe om jordskifte. Det er imidlertid viktig at oppmålingssjefer, landbrukssjefer, skifteretten, grunneierorganisasjoner i vid forstand, eiendomsutviklere, advokater, mv. kjenner til jordskiftevirksomheten slik at de som har bruk for spesialhelsetjenesten, får informasjon om at den finnes. Arbeidsfordelingen mellom den enkelte domstol og DA er viktig. De fleste jordskifterettene har inntil 10 ansatte. Målt i antall ansatte må enhetene pga avstand til sakene, være små sammenlignet med f.eks. Oslo tingrett. For min del kan Arve Konstali DA ta litt mer av daglig drift slik som refusjon fra NAV for sykemeldinger, mens godkjenning av reiseregninger og fakturaer selvfølgelig må utføres lokalt. For vår del er det en fordel med ensartet brukergrensesnitt og så få endringer som mulig. Slik jeg ser det, er det forbedringspotensiale når det gjelder data-systemene. Det er valgt program fra mange leverandører. Dette medfører forskjellige brukergrensesnitt. Jeg tar det for gitt at systemene er oppe og har akseptabel svartid. Det er viktig at DA har tilstrekkelig kapasitet. Alle som har ei viss fartstid ute i offentlig sektor, har mottatt underlige beskjeder og forespørsler fra sentralt hold. Det er viktig DA ikke påfører oss unødvendig arbeid eller uro. DA bør ikke være større enn at det som er nødvendig for at vi får utført vår jobb. DA og vi er til for sluttbrukeren; eiendommen og eieren. Markarbeid i område med dårlig mobildekning når temperaturen er låg, kan medføre farlige situasjoner for våre ingeniører. Mens publikum kan gi farlige situasjoner for skankepersonalet i en stor tingrett. Jeg håper at DA er kjent med forskjellene og at dette vises igjen når vi skal gi rapport ved årets slutt, investeringer skal gjøres, opplæringsplan legges, mv. Landskonsulentene er jordskifteenhetens forlengede arm. Jordskiftefaget er lite miljø. Både enheten og konsulentene er helt avgjørende for vår virksomhet. Arve Konstali Jordskifterettsleder i Lista jordskifterett Foto: DA 32 33

18 KRONIKK Av psykolog og advokat Grethe Nordhelle Sikker i sin sak? Sakkyndigrollen i rettssystemet Fenomenet som har utspilt seg med to av de sakkyndige i Breiviksaken er dessverre ikke nytt i rettssystemet. De sakkyndige Husby og Sørheim har fremstått med en sikkerhet på et fagområde som ikke kjennetegnes med absolutte sannheter. Nå er det jo slik at presentasjonen ikke alltid er virkeligheten. Snarere er skråsikkerhet oftere en kompensasjon for manglende sikkerhet. Hvorfor blir det så viktig for mange sakkyndige, ikke bare i disse to, men i mange straffesaker, barnefordelingssaker og barnevernsaker å presentere seg som så sikker? Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem forbundet med faglig spisskompetanse som benyttes på en slik måte, der ens egen prestisje blandes inn i presentasjonen og forstyrrer den faglige refleksjonen. Der Tørrisen og Aspaas i Breivik-saken har kunnet innrømme at det er en vanskelig sak, har Husby og Sørheim dekket sin usikkerhet bak en sikkerhet, som skjuler verdifull informasjon. Istedenfor å gi dommerne viktig refleksjon, gir de en argumenterende uttalelse som om de var advokater for den ene side av saken. Selv ved mange kritiske spørsmål fra årvåkne dommerne, blir de fanget i et ensidig forsvar til fordel for et standpunkt. Åpenhet for å analysere alternative hypoteser for å forstå saken på en mer nyansert måte blir fraværende. Utredningen til en del sakkyndige bærer dessverre preg av å være hypotesebekreftende istedenfor hypotesetestende. Et slikt fenomen går på rettssikkerheten løs. Utredningen til en del sakkyndige bærer dessverre preg av å være hypotesebekreftende istedenfor hypotesetestende. Husby og Sørheim presenterte sitt syn som en objektiv sannhet, der virkeligheten i realiteten er studert gjennom diagnosesystemets begrensende briller. Sikkerhet om deres konklusjoner burde vært erstattet med åpen usikkerhet, for å unngå å falle i fristelsen for å la den egosentriske prestisjefella får råde grunnen. Etter mange års liknende frustrerende erfaringer i barnefordelingssaker har jeg tidligere skrevet artikler både i psykologisk og juridisk tidsskrift om noe av det samme vi nå har vært vitne til med disse to sakkyndige i Breivik saken (Nordhelle,2010; 2011). Aldri så galt at det ikke er godt for noe: I full offentlighet betrakter vi en prosess som må føre til at sakkyndiges autoritet må tones ned i rettsapparatet. De sakkyndiges observasjoner er gjort innenfor en begrenset kontekst med et begrenset faglig ståsted. Vekten av deres vurderinger må derfor reduseres og annen bevisførsel må gis tilsvarende eller større tyngde. Usikkerhet og feilkilder «Får du selv tvil, står du på falne føtter», skrev Henrik Ibsen i skuespillet John Gabriel Borchman. Er det slik en god del sakkyndige tenker når de fremstår så sikre i sine vurderinger? For ofte har jeg erfaringer fra at sakkyndige i rettssystemet argumenterer for å støtte sin egen valgte hypotese, på bekostning av å belyse ulike usikkerhetsfaktorer. Professor i psykiatri, Einar Kringlen, var i en tidligere fase i Breiviksaken sikker på at Husby og Sørheim hadde rett, og fremsto i vitneprov i retten like sikker på motsatte konklusjon. Han hadde kun som ballast noen dagers observasjon av Breivik i retten. Verre er det at de som tillegges den største autoritet i retten, sakkyndige, fremstår som så sikre. For å konstatere at noen lider av vrangforestillinger forutsettes dessuten at man selv vet hva som er virkeligheten til den personen man diagnoserer. Kunnskaper om høyreekstreme miljøer er en del av denne virkeligheten. Husby og Sørheim ignorerte at slik kunnskap har betydning for å forstå om Breivik skal plasseres i det psykiatriske diagnosesystemet. Tørrisen og Aspaas erkjente at slik kunnskap er relevant for å forstå hele mennesket. Tilsvarende kan andre sakkyndige henge seg opp i noe de kan noe om, og se hele virkeligheten gjennom dette begrensende blikket. Utredning uten konklusjon Sakkyndige følger i praksis dommerens mandat til tross for at de har et selvstendig ansvar til å begrense seg til vurderinger og konklusjoner knyttet til egen fagkompetanse og kan dermed unnlate å konkludere. Alle relevante hypoteser bør utledes og drøftes, mens å trekke klare konklusjoner, innebærer oftest en forstrekkelse av en kompetanse og i praksis en overtakelse av dommerens reelle ansvar, slik vi har sett at Husby og Sørheim forsøkte å gjøre. Min oppfordring til dommere er å utforme mandatet på en slik måte at det premieres å vise sin usikkerhet og tvil. Sakkyndige bør oftest være i tvil! Dette gjøres best ved at dommeren ikke ber om konklusjon. Ansvaret, bevisførselen og arbeidsbyrden blir da større for dommeren, men resultatet har større sannsynlighet for å bli riktig. Sakkyndige bør oftest være i tvil Å presentere seg som sikker virker mer overbevisende for å gjøre et godt inntrykk. Å fremstå som usikker tar seg ikke godt ut. Man er jo opphøyet til ekspert. Det er ikke bare Husby og Sørheim som forstrekker sin faglige kompetanse for å innfri rettssystemets forventninger om tydelighet. Det er dessverre noe som skjer i barnevern og barnefordelingssaker også, med den fatale konsekvens at barnet blir plassert hos feil omsorgsperson, noe dessverre har observert alt for mange ganger gjennom nesten 30 års erfaring fra dette fagfeltet. Husby og Sørheim ble fanget av sitt eget opprinnelige resonnement, selv om det kommer nye opplysninger underveis i prosessen som tilsa at de burde moderert seg. At for eksempel Einar Kringlen, i intervjuet den 27.4 uttalte at han aldri har endret sin konklusjon underveis i rettsprosesser der han er oppnevnt som sakkyndig, er ikke et unikt fenomen for ham, men dessverre også for mange andre sakkyndige. Gjennom mange år har jeg vært vitne til samme fenomenet, der åpenhet for endring burde finne sted. Husby og Sørheim ble fanget av sitt eget opprinnelige resonnement, selv om det kommer nye opplysninger underveis i prosessen som tilsa at de burde moderert seg. Kulturkollisjon I rettssystemet er det en streben etter enkle, tydelige svar, og et behov for å forenkle virkeligheten og treffe klare konklusjoner, mens den psykologiske virkeligheten er langt mer mangfoldig og langt mindre entydig, slik at absolutte konklusjoner ikke bør trekkes. Når den sakkyndige trer inn på juristenes domene, som rettssalen er, oppstår det lett både et ytre og et indre press på den sakkyndige for å strekke seg for å tilpasse seg juristenes behov. Den sakkyndige innordner seg dommeren på vei inn i rettssalen. Det er stor fare for at en forenklet tilpasning går på bekostning av den faglige integriteten, slik jeg erfarer at skjedde for de sakkyndige Husby og Sørheim i Breivik saken. Slikt skjer når faglig prestisje blir viktigere enn ydmykt å lete etter sannheten. Referanser: Nordhelle, G. (2010). Kritisk blikk på sakkyndigrollen i barnefordelingssaker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, Nordhelle, G. (2011). Praktiseringen av sakkyndighetsarbeid i barnefordelingssaker - til barnas beste? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål. Nr. 3, Tvisteseminar i Bergen Planmøte og fredningstid i forkant av hovedforhandling er deler av tvisteloven som har hatt positiv effekt. Erfaringene med småkravsprosess er mer blandet hos dommerne. Det kom fram ved et tvisteseminar i Hordaland. Bente Kraugerud. Den ble et stort tvisteseminar med over 100 deltakere avholdt i Bergen. Deltakere var dommere og advokater i Hordaland. Det var Bergen tingrett, Nordhordland tingrett og Advokatforeningen Hordaland som arrangerte seminaret, som ble avholdt på Hotel Norge. Også i fjor høst ble det avholdt et slikt seminar. Det synes å være stor enighet om at utveksling av erfaringer mellom dommere og advokater om loven som verktøy er interessant og meningsfylt. Tema denne gangen var evaluering av tvisteloven og bruk av rettsoppnevnte sakkyndige og fagkyndige meddommere. Under førstnevnte tema holdt avdelingsdirektør Bente Kraugerud fra Justis- og beredskapsdepartementet et interessant foredrag om de foreløpige resultatene av den evalueringen av tvisteloven som departementet nå arbeider med. De nye reglene om saksforberedelse, bl.a. innføring av planmøte og fredningstid før hovedforhandlingen, synes å ha hatt positiv effekt, men dommerne synes å ha blandet erfaring med småkravsprosessen. Det gjenstår å se om man når de målene som ble satt ved lovendringen, bl.a. om 30% reduksjon i sakskostnader for partene og at et dommerårsverk bør behandle 15% flere saker. Hun oppsummerte med at kulturendring og kvalitetsreform tar tid, og at vi ikke vil se full effekt av tvisteloven før det har gått Tvisteseminar i Bergen tingrett. noen år. Under temaet om bruk av rettsoppnevnte sakkyndige og fagkyndige meddommere ble det holdt innlegg fra både advokater og dommer. Den diskusjonen som da fulgte ledet til et forslag om å vie et eget seminar til spørsmålet om bruken av sakkyndige og sakkyndige rapporter i domstolene. Seminaret ble avsluttet med en gjennomgang av enkelte nye Høyesterettsavgjørelser i sivilprosess ved advokat Grethe Gullhaug. Foto: Bergen tingrett Foto: Bergen tingrett 34 35

19 Bra for barn med barnehus Barna blir bedre ivaretatt i enn utenfor barnehus når de skal avhøres av politiet i saker om vold og seksuelle overgrep. Det viser evalueringen av barnehusene som nylig ble lagt fram. Av Nina Eriksen, Forskning.no På oppdrag fra Politidirektoratet har NOVA og Politihøgskolen nå evaluert barnehusordningen etter snart fem års drift. Dette har resultert i to rapporter som til sammen utgjør Barnehusevalueringen Fungerer godt Barnehusmodellen fungerer etter intensjonene, sier Nova-forsker Kari Stefansen, en av forskerne bak evalueringen. Både barn og pårørende blir godt ivaretatt i de nye barnehusene. Innføringen av barnehus har ført til større grad av samordning både mellom aktørene som har med etterforskningen å gjøre, og de som har ansvar for oppfølging og behandling. Forskerne påpeker imidlertid at ikke alle barnehusene blir brukt like mye, og at lang reisevei kan være en utfordring. Det bør dessuten vurderes om den rettsmedisinske undersøkelsen fortsatt bør skje på barnehusene. Anbefalinger Evalueringen gir grunnlag for at ordningen med barnehus bør fortsette og styrkes, konkluderer forskerne. Samtidig mener de at bør myndighetene bør vurdere: Å regulere bruken av barnehus til dommeravhør. Å øke kapasiteten i tråd med forventet stigning i antall avhør. Å innføre felles retningslinjer og et overordnet styringsorgan. Om rettsmedisinsk undersøkelse fortsatt skal inngå i ordningen. Økt bruk av barnehus Siden barnehusene ble etablert i 2007, har bruken av dem til dommeravhør økt. I 2011 ble det gjennomført 1605 dommeravhør og 73 politiavhør ved barnehusene. Samlet sett ble 69 prosent av alle dommeravhør med barn gjennomført i barnehus i Samtidig varierer i hvor stor grad politidistriktene bruker barnehusene til avhør: mellom 93 og 43 prosent for de ulike barnehusene. Bruken varierte også betydelig mellom politidistrikt som tilhørte samme barnehus - fra null til 100 prosent. Evalueringen viser ingen generell motstand mot bruk av barnehus i politidistriktene, og bruken øker år for år, forteller Trond Myklebust fra Politihøgskolen. Tettere oppfølging Rutinene for selve dommeravhøret har ikke endret seg etter innføring av barnehusordningen. Avhøret i seg selv gjennomføres i barnehus på samme måte som utenfor barnehus. Dommeravhør i barnehus representerer derfor ingen ny avhørsmodell. Det som er annerledes er det som skjer rundt avhøret, sier Nova-forsker Elisiv Bakketeig. Barn og pårørende blir tettere fulgt opp når avhør skjer på et barnehus enn når avhøret skjer hos politiet eller i tingretten. Både dommere, advokater, polititjenestemenn og rettsmedisinere fremhever dette som et viktig fremskritt i saker om vold og overgrep mot barn, sier hun. Evalueringen viser også at barn og pårørende opplever møtet med barnehuset som positivt. De setter spesielt pris på de tilrettelagte omgivelsene og gir de barnehusansatte gode skussmål. I 2011 ble det gjennomført rettsmedisinsk undersøkelse på barnehus i 13 prosent av sakene der det var gjennomført avhør. Uthuling av ordningen Forskerne ser to utviklingstrekk som på sikt kan bidra til å uthule ordningen med barnehus: Det økende misforholdet mellom saksmengde og personalressurser og utviklingen av særegne arbeidsmåter og rutiner ved de enkelte barnehusene. De mener det er behov for å innføre felles retningslinjer og et overordnet styringsorgan. Målet er å oppnå en enhetlig praksis i disse sakene, påpeker Stefansen. Dette kan bli vanskelig dersom barnehusene utvikler egne arbeidsmåter, og dersom de økonomiske rammene varierer for mye. Barnehusene trenger retningslinjer for hvilke oppgaver de skal ivareta i de ulike fasene i arbeidet. Poenget er ikke detaljstyring, men å tilrettelegge for fortsatt høy kvalitet i arbeidet med hele prosessen til barns beste, avslutter hun. PÅ D E N S I K R E S I D E N Nina Tranø, Domstoladministrasjonen Poenget med bevisstheten rundt soner er ikke å skulle dele inn domstolen i soner som ikke er der, men å definere hvilke soner man allerede har. Dette vil igjen skape et godt grunnlag for vurdering av hvilke sikkerhetstiltak, interne rutiner og bevissthet rundt sikkerheten som må på plass. Definerte soner vil gjøre det lettere å kunne se hva som er nødvendig for å kunne opprettholde tilfredsstillende sikkerhet i den aktuelle sonen. De fleste større domstolene har klart definerte soner, med soneskiller som hindrer adkomst til indre og sikker sone for uvedkommende. En liten domstol som kun har en inngangsdør med ringeklokke vil derimot kunne definere hele sitt indre område som én sonetype. Hvis publikum fritt selv kan åpne ytterdøren og spasere inn i domstolens alle lukker og gjemmer i løpet av domstolens åpningstid, må hele domstolens lokale defineres som ytre sone. Dette fordrer svært gode og rigide rutiner for hver enkelt medarbeider for å beskyttelse seg selv og den informasjon domstolen forvalter. Har man da kontroll på dokumenter som ligger rundt omkring, PC-skjermer som er ulåste, papirer som ligger igjen på skriveren, medarbeidernes verdisaker og ikke minst egen sikkerhet hvem besøker oss og hva vil de? Hvis publikum derimot må ringe på døren og må slippes inn i lokalet av de ansatte, kan domstolen trygt definere sin domstol som en stor indre sone her har ingen adgang uten at vi har kontroll på dem, og helst har man egne rutiner for oppfølging av de besøkende. Bergen Tinghus - et verneverdig eksempel Bergen tinghus har, blant annet fordi bygget er vernet, ikke fått gjennomført et fysisk skille mellom indre (kontorlokalene) og ytre sone (publikumsområdet). Majoriteten av kontorlokalene og rettssalene i tinghuset grenser derfor mot ytre sone. Sikkerhetssjef Espen Husby forteller om følgende problemer: De ansatte som har sine kontorer ut mot ytre sone må sitte bak låst dør for å hindre at uvedkommende kan komme inn uanmeldt. På den sikre siden er en fast spalte for tanker, ideer og tips vedrørende sikkerhetsarbeid i domstolene. Vi tar gjerne imot innspill: SONER FOR SIKKERHET Begrepet sikkerhetssoner er noe som virker uklart for mange domstoler. Mange tilbakemeldinger tyder på at en del ikke ser muligheten til å kunne definere indre eller sikre soner. Hva er så den rødflaggede sikker sone? Noen domstoler sier de ikke har sikre soner, og heller ikke har bruk for det. Enhver domstol som jobber med materiale som ikke alle og enhver, heller ikke alle andre medarbeidere, skal ha tilgang til, har behov for en sikker sone. Personalopplysninger er typiske eksempler på slikt materiale. Gradert eller på annen måte skjermet materiale likeså. Definisjonen i sikkerhetsboken sier at Sikker sone er områder, enkeltrom, safe, skap og lignende som kun definerte personer har tilgang til. Dette kan være en enkelt safe, et arkivskap eller en låst skuffeseksjon på et kontor, eller det kan være et teknisk rom som kun for eksempel vaktmester har tilgang til. Man må derfor ikke tenke for komplisert, men være bevisst på hva man har, og hvordan det bør sikres. Sikker sone er områder som kun bestemte personer har tilgang til. Indre sone er områder som er åpne for alle medarbeidere. Ytre sone er områder som er åpent tilgjengelig for alle. TEMA NESTE GANG: 22.JULI-KOMMISJONENS RAPPORT Banker det på døren, har de ingen mulighet til å vite hvem som står på den andre siden De ansatte må følge rigide prosedyrer om låsing til enhver tid, for den minste oppgave ut av kontoret, for å hindre uvedkommende adgang til informasjon og verdier Dommeren har kun adkomst til rettssalen via ytre sone Fremføring av arrestanter skjer gjennom ytre sone Tilfredsstillende adgangskontroll for å oppveie for mangelen på fysisk skille er ikke mulig, da det krever for store ressurser fra sikkerhetsavdelingen 36 37

20 MED L O V SKAL LAND E T Dommernes og kontoristenes arbeidsforhold fra eldre tid til 1920-tallet Rådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie I denne artikkelen skal vi se litt på utviklingen av lønns- og arbeidsvilkårene i domstolene fra eldre tider og frem til 1920-tallet. Forgjengerne til dagens saksbehandlere ved domstolene har hatt forskjellige betegnelser, funksjonærer, kontorister, kontorbetjenter eller skrivere. Da har vi gått bakover i tiden og er kommet til begynnelsen av 1800-tallet. Som statsrevisjonen uttalte i 1895:... naar Staten betaler en vis Sum som Gage for et Embedes Bestyrelse, maa det blive Embedsmandens egen Sag at bære Udgifterne ved Bestyrelsen under Sygdomsforfald, [og disse...] bør være Statskassen uvedkommende. Kontorarbeidet ved sorenskriverkontorene har alltid vært organisert under soren skriveren. I større byer var skrivertjenesten organisert under et eget rettsskriverembete som ble kalt byskriver- eller rådstueskriverembetet. Ved Høyesterett, stiftsoverrettene og de første kollegiale byrettene som kom før 1927, hadde rettsskriveren betegnelsen justissekretær. Rettsskriveren stod ansvarlig for skrivertjenestene eller kontortjenestene. Skriver-arbeidet bestod av protokollføring under rettsmøter, avskriving av dommernes konsepter og partenes innlegg, arkivering og regnskap. Rettsskriveren kunne ikke gjøre alt selv og hadde skrivere eller kontorbetjenter som utførte arbeidet på deres vegne. Kontorpersonalet ved sorenskriverkontorene og andre skriverembeter var opprinnelig ansatt hos sorenskriveren eller rettsskriveren personlig, ikke i staten. Hvorvidt de fikk lønn under ferie- og sykefravær var opp til embedsmannen som hadde betjenten i sin tjeneste. Sorenskrivernes inntekt bestod lenge av sportlene (rettsgebyrene) foruten fordelene av en embeds gård. Dette skulle dekke både sorenskriverens egen lønn og kontorutgiftene som bl.a. bestod av kontoristenes lønn. Det betød at sorenskriverembetenes inntekt varierte. Enkelte sorenskrivere kunne tjene mer enn en høyesteretts-dommer. Fra 1872 ble sportel avlønningen gradvis avviklet ved at nyutnevnte sorenskrivere fikk fast lønn og kontorholdsgodtgjørelse. Dommere som var utnevnt i et embete ved en kollegial domstol, hadde fast gasje. De hadde ikke sportelinntekter og de hadde heller ikke utgifter til kontorhold, men de hadde et selvstendig ansvar for at embetets oppgaver ble utført. I 1880 hadde imidlertid Stortinget begynt å bevilge penger til ferieassessorer ved Kristiania (Oslo) byrett. Dette var de første embedsmennene som fikk ferie med lønn. Tidligere hadde assessorene (dommerne) vikariert for hverandre eller de måtte lønne en vikar som ble konstituert av amtmannen (fylkesmannen). I 1897 gikk de første embedskontoristene ved domstolene over på statsansettelse. Det var 12 menn og 4 kvinner ved justiskontoret i Kristiania byrett. De hadde tidligere vært ansatt hos justissekretæren personlig. I 1897 gikk de første embedskontoristene ved domstolene over på statsansettelse. I Sth.Prp. No. 1 for 1898 er de 16 første statsansatte kontorbetjentene listet opp med navn, ansiennitet og lønn. Høyest lønn hadde sekretæren på forværelset til byrettens justitiarius og to av faste protokollførerne med 2000 kroner i året. Deretter fulgte de øvrige seks faste protokollførerne. Lavest lønnet var betjenter som hovedsakelig gjorde avskrivningsarbeid. Blant disse finner vi byrettens fire kvinnelige kontorister som hadde 960 og 800 kroner i årslønn. Til sammenligning tjente en dommer ca kroner. Med statsansettelsen fulgte også medlemsskap i Pensionskassen for Statens Tjeneste mænd. Dommerne stod som embedsmenn i Den norske Enkekasse. Tidligere hadde kontoristene ingen pensjonsordning. Som justissekretæren ved byretten skriver i 1885: Slik forholdende er nu, ere gamle Betjente ved Justitskontoret, hvilke dog maa siges at have udslidt deres Kræfter i det Offentliges Tjeneste, i regelen udsatte for den yderste Trang, naar de erholder Afsked, og Justitssekretæren kan derved lettelig lade sig bevæge til at beholde saadanne Betjente længere end egentlig forenligt med Embedets Tarv. I 1898 og 1899 ble kontoristene ved hhv. byskriverembetet og skifteforvalterembetet i Kristiania (Oslo) statsansatte. Flere embedskontorister ble ikke statsansatt før den store statslønnsreformen i Da gikk halvparten av kontoristene ved landets dommerkontorer over på statsansettelse. I årene som fulgte ble stadig flere statslønnet. I 1927 satte Stortinget ned lønningene til alle statsansatte med 10 %. Det var økonomiske krisetider. De statsansatte fant seg imidlertid ikke i dette og i begynnelsen av 1928 gikk de til sak mot staten. Fagforeningene kunne ikke gå til sak, så saken ble reist av enkelte statsansatte fra ulike etater. Blant de 22 saksøkerne finner vi departementsansatte, justitiarius i Oslo byrett, en høyesterettsdommer, postbud, jernbanefolk osv. osv. Saken ble behandlet ved Oslo byrett. Alle dommerne var berørt av nedsettelsen, så høyesterettsadvokat Per Rygh ble oppnevnt som settedommer. Som advokat var han ikke berørt av nedsettelsen. Dom ble avsagt 5. februar De statsansatte vant, staten tapte. Dommen ble ikke anket, men om den hadde blitt anket til Høyesterett, så måtte man vel ha oppnevnt en settehøyesterett med advokater og pensjonerte jurister, for samtlige statsansatte jurister var personlig berørt. Etter dommen ble det innledet forhandlinger som endte med den første kollektive lønns avtalen i staten

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-006 (arkivnr: 15/134) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A og B ved C på tingrettsdommer D ved X tingrett Unni

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NAVs kanalstrategi Selvbetjeningsløsninger, nav.no og Ditt NAV

NAVs kanalstrategi Selvbetjeningsløsninger, nav.no og Ditt NAV Brukerutvalg 25. november 2015 NAVs kanalstrategi Selvbetjeningsløsninger, nav.no og Ditt NAV Merete Svensson, NAV Østfold Hva vi skal snakke om i dag NAVs kanalstrategi og hvorfor selvbetjeningsløsninger

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-068 (arkivnr.: 14/5-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt (leder)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

1 Bakgrunn NOTAT. Til Justisdepartementet Fra Domstoladministrasjonen Dato 19. desember 2007 Saksnr. 200700876 Endringer i rettsgebyrforskriften Kopi

1 Bakgrunn NOTAT. Til Justisdepartementet Fra Domstoladministrasjonen Dato 19. desember 2007 Saksnr. 200700876 Endringer i rettsgebyrforskriften Kopi NOTAT Til Justisdepartementet Fra Domstoladministrasjonen Dato 19. desember 2007 Saksnr. 200700876 Endringer i rettsgebyrforskriften Kopi GODTGJØRELSE TIL MEDDOMMERE 1 Bakgrunn... 1 2 Hensyn bak ordningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 10 februar 2012 11-188627MED-OTIR/05. Dommer: Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen. Statsadvokat Inga Bejer Engh

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 10 februar 2012 11-188627MED-OTIR/05. Dommer: Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen. Statsadvokat Inga Bejer Engh OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 10 februar 2012 Saksnr: 11-188627MED-OTIR/05 Dommer: Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Svein Holden, Statsadvokat Inga

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

2 2. j u l i - s a k e n

2 2. j u l i - s a k e n OSLO TINGRETT D o m s t o l s a r b e i d e t i 2 2. j u l i - s a k e n E R F A R I N G S R A P P O R T K O R T V E R S J O N 1. Organiseringen 2. Fengslingsmøtene 22. juli 2011 skjedde det utenkelige.

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-064 (arkivnr: 15/912) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A kommune, ved personalrådgiver B, på førstelagmann

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-16 STYREPROTOKOLL Styremøte 21. november 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Veiledning for lekdommere

Veiledning for lekdommere Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem Veiledning for lekdommere 2010 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 Telefaks 73 56 70 01 redaksjonen@domstol.no Veiledningen Meddommere

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer