Revisjon av læreplaner? Gardermoen Frode Øren, Heimdal vgs

Transkript

1 Revisjon av læreplaner? Gardermoen Frode Øren, Heimdal vgs

2 Litt om prosessen Hva diskuterer vi? Litt lufting av tanker.

3 Utdanningsdirektoratets Langtidsplan Faggjennomgang av realfagene Et kunnskapsgrunnlag for beslutningstagere 2 rapporter Matematikk i norsk skole anno 2014 «Naturfagene i norsk skole anno 2015»

4 Ny nasjonal realfagsstrategi Ekspertgrupper oppnevnt av Udir: Matematikk i norsk skole-anno 2014 Naturfagene i norsk skole anno 2015 Ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet: Realfag (desember 2014) prosesser prosjekt gruppe prosesser Ny realfagsstra tegi Politiske beslutninger Ludvigsenutvalget Delrapport (2014) Hovedrapport (2015) Endringer i fagtilbudet i MNTfagene? Endringer i læreplaner?

5 Desember 2014

6 Desember 2014 Ekspertgruppen foreslår ni hovedmål for satsingen på realfag: 1. Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi fra trinn i grunnskolen 4. Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene 7. Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring 9. Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi

7 Desember 2014 Ekspertgruppen foreslår ni hovedmål for satsingen på realfag: 1. Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi fra trinn i grunnskolen 4. Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene 7. Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring 9. Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi

8 Desember 2014 Ekspertgruppen foreslår ni hovedmål for satsingen på realfag: 1. Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi fra trinn i grunnskolen 4. Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene 7. Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring 9. Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi

9 NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole er en delutredning og et kunnskapsgrunnlag om fornyelse av fagene i skolen, fremtidige kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, et bredt kompetansebegrep som omfatter faglige, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, dybdelæring og progresjon.

10 Ny nasjonal realfagsstrategi Ekspertgrupper oppnevnt av Udir: Matematikk i norsk skole-anno 2014 Naturfagene i norsk skole anno 2015 Ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet: Realfag (desember 2014) prosesser prosjekt gruppe prosesser Ny realfagsstra tegi Politiske beslutninger Ludvigsenutvalget Delrapport (2014) Hovedrapport (2015) Endringer i fagtilbudet i MNTfagene? Endringer i læreplaner?

11

12 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal levere en rapport som gir beslutningstakere et kunnskapsgrunnlag om fellesfaget naturfag og programfagene i biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi og forskningslære. Gjennomgangen skal derfor baseres på relevant forskning og må ses i sammenheng med Ludvigsenutvalgets arbeid

13 Arbeidsgruppen skal: Gjennomgå og vurdere innholdet i læreplanene i fellesfaget naturfag og programfagene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi og forskningslære. Vurdere hvordan de fem grunnleggende ferdighetene former fellesfaget naturfag og programfagene. Vurdere fellesfaget naturfag både som et allmenndannende fag og som et fag som gir grunnlag for høyere utdanning. Vurdere naturfagets innhold på Vg1 som grunnlag for programfag på Vg2. Vurdere relevansen til Naturfag 1-11 for felles programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Vurdere programfagene som grunnlag for høyere utdanning. Vurdere innholdet i programfagene på tvers av fag og trinn. Vurdere eksamensordningen med utgangspunkt i det faglige innholdet i det enkelte programfag. Gjennomgå forskning om opplæringen i naturfag og programfagene. Sammenligne fagtilbudet i naturvitenskapelige og teknologiske fag i Norge med tilbudet i relevante land. Vurdere hvordan opplæring i teknologi blir ivaretatt i grunnopplæringen. Vurdere hvilken kompetanse elever vil trenge i realfag i framtiden basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag.

14 Utfordringer som diskuteres:

15 Utfordringer som diskuteres: Hvordan bør balansen mellom allmenndannende og studieforberedende aspekter i naturfagene være? Hvordan kan læreplaner og læreplanarbeid bedre progresjon, dybdelæring og relevans i naturfagene? Hvilken formell faglig og fagdidaktisk kompetanse har norske naturfaglærere? Hvordan kan arbeidsmåter og læringsressurser legge bedre til rette for elevers læring i naturfagene? Bør timetallet i naturfag i grunnopplæringen økes? Kan fagstrukturen i videregående skole forbedres? Hvordan vektlegges naturfag og matematikk i forhold til andre fag i grunnskolen? Hvordan er dagens vurderingspraksis i naturfagene?

16 Utfordringer som diskuteres: Hvordan bør balansen mellom allmenndannende og studieforberedende aspekter i naturfagene være? Hvordan kan læreplaner og læreplanarbeid bedre progresjon, dybdelæring og relevans i naturfagene? Hvilken formell faglig og fagdidaktisk kompetanse har norske naturfaglærere? Hvordan kan arbeidsmåter og læringsressurser legge bedre til rette for elevers læring i naturfagene? Bør timetallet i naturfag i grunnopplæringen økes? Kan fagstrukturen i videregående skole forbedres? Hvordan vektlegges naturfag og matematikk i forhold til andre fag i grunnskolen? Hvordan er dagens vurderingspraksis i naturfagene?

17 Hvordan kan læreplaner og læreplanarbeid bedre progresjon, dybdelæring og relevans i naturfagene?

18 Læringsforskning viser at dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid. For stort «pensum»? Mange av skolefagene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opplæringen, og det kan gjøre det utfordrende å ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling.

19 Kilde: spørreundersøkelse februar 2015

20 ToF skiller seg fra de andre realfagene! Kilde: spørreundersøkelse februar 2015

21 ToF skiller seg fra de andre realfagene! Kilde: spørreundersøkelse februar 2015

22 Progresjon? (Vertikal) Kilde: spørreundersøkelse februar 2015

23 Progresjon? (Vertikal)

24 Utvalget vil i hovedutredningen vurdere behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres, om fag bør omgrupperes og om enkeltfag eller fagområder bør utgå til fordel for nye Utvalget vil i hovedutredningen anbefale noen overordnede prinsipper for fornyelse av fagene i skolen, slik at fremtidig fagfornyelsen kan foregå på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Utvalget mener at fagfornyelse bør begrunnes bredt ut fra: 1. Dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen 2. Fagdidaktiske argumenter 3. Utvikling i fagene og deres relevans for skolen 4. Sentrale utviklingstrekk ved samfunns- og arbeidsliv 5. Bredden i skolens formålsparagraf 6. Konsekvenser av å vektlegge fagovergripende kompetanser og flerfaglighet

25 Svakheter ved læreplanene i ToF Kort diskusjon i grupper, 10 min

26 Noen særtrekk: Faget setter fokus på naturvitenskapen som prosess i større grad enn de klassiske realfagene En åpen læreplan som gir læreren utfordringer men også store muligheter. Ingen lærebok. Dette gir en fin utfordring i forhold til læreplananalyse og bevist gjøring i valg av læremateriell. Mye praktisk arbeid på laboratoriet. Stor faglig bredde gjør at det er en fordel med et lærerteam som deler faget. Dette gjør at TOF kan være en god måte å utvikle realfagskollegiet på, og kanskje også dra inn andre lærere også

27 Formål med faget: (et utdrag) Et samfunn trenger teknisk og naturvitenskapelig kompetanse for å sikre framtidig velferd. Teknologi og forskningslære representerer to ulike kunnskapsområder, men er likevel knyttet sammen. Programfaget skal bidra til å vise at samspillet mellom disse områdene kan skape en arena for kreativitet og innovasjon. grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi skal bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom.

28 Populært fag? Ca. 100 vgs tilbyr ToF1 eller ToF x Ca. 25 skoler tilbyr ToF 2 Sør-Trøndelag FK: 9 av 19 skoler har ToF X/1 1 skole har ToF 2 også våren 2014

29 Mulige grunner for at skoler ikke tilbyr faget: Resurskrevende i forhold til lab og utstyr Lærere som kvier seg for et fag uten lærebok og en såpass utfordrende læreplan. (trygghetsperspektiv ubehagelig å være på tynn is) Økonomi; med opprettelse av Tof gruppe må kanskje et annet realfag vike. Faget har ingen tradisjon hverken blant lærere, elever og foreldre

30 Problemstillinger For stor frihet på bekostning av kvalitet? Lokal frihet eller mere styrende læreplan. En syntese av de klassiske fagene biologi, kjemi og fysikk eller noe eget? HVA SKAL VI MED TOF? Balanse mellom et praktisk ToF 1 og teoretisk ToF 2 Skriftlig eksamen i ToF 2: eksamensform og vage læreplanmål Mangel på tydeliggjøring av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanmålene

31 Problemstillinger For stor frihet på bekostning av kvalitet? En syntese av de klassiske fagene biologi, kjemi og fysikk eller noe eget? HVA SKAL VI MED TOF? Balanse mellom et praktisk ToF 1 og teoretisk ToF 2 Skriftlig eksamen i ToF 2: eksamensform og vage læreplanmål Mangel på tydeliggjøring av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanmålene drøfte ved å bruke eksempler hvordan empiriske data kan styrke eller forkaste en hypotese (ToF2)

32 Problemstillinger For stor frihet på bekostning av kvalitet? En syntese av de klassiske fagene biologi, kjemi og fysikk eller noe eget? Balanse mellom et praktisk ToF 1 og teoretisk ToF 2 Skriftlig eksamen i ToF 2: eksmenesform og vage læreplanmål Mangel på tydeliggjøring av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanmålene Allmenndannende fag (ToF vs Geofag) Rekrutering av flere skoler - hvem taler ToF-fagets sak? STATUS

33 Muligheter ToF gir: Kort diskusjon i grupper, 10 min

34 Muligheter ToF gir: (Frode) En arena der elevene kan få anvende realfagskunnskapen til å skape noe. En arena der det gjennom praktisk arbeid skapes behov for teoretisk kunnskap. En arena for kreativitet. En arena for tverrfaglighet. En arena for åpne oppgaver og problemstillinger. En arena der elever kan fordype seg i det de synes er mest interessant En arena der de flinkeste elevene får mulighet til å utfolde seg (kjernen i forskerlinjene) En arena for samarbeid med lokalt næringsliv.

35 Med bakgrunn i samfunnsendringene, både nasjonalt og internasjonalt, peker Ludvigsenutvalget på viktige kompetanser for framtiden (Ludvigsenutvalget, 2014). Utvalget oppsummerer dette i 10 viktige kompetanser: 1. Fagkompetanse 2. IKT-kompetanse 3. Kommunikasjon og samarbeid 4. Kreativitet og innovasjon 5. Kritisk tenkning og problemløsning 6. Metakognisjon og å lære å lære 7. Personlig og sosialt ansvar etisk og emosjonell bevissthet 8. Kulturell bevissthet og kompetanse 9. Liv og karriere/jobbkompetanse 10.Borgerskap lokalt og internasjonalt

36 En revidert læreplan må ta utgangspunkt i å løse de skisserte problemene men bevare mulighetene faget gir

37 Forskerlinjer Hvorfor forskerlinje? Hva kan vi lære av forskerlinjene?

38 Begrunnelser nevnt av skoler Antall skoler (n = 21) Satsing på / styrking av realfag generelt 11 Gi realfagsflinke et godt tilbud 5 Pedagogisk begrunnelse: Egen linje/klasse gir gode 8 rammebetingelser for god pedagogikk og gode arbeidsmåter (helhetlig tilnærming, tverrfaglighet, ekskursjoner, bedrifts- og institusjonsbesøk) Styrke kontakten mellom skole og næringsliv 6 Styrke skolen i konkurranse med andre skoler, styrke 4 søkningen til skolen Politisk «bestilling» 6 Kilde: Værnes-seminaret 4.februar 2014

39 Antall Pedagogisk grunntanke skoler (n = 21) Tverrfaglighet 11 Utforskende arbeidsmåter 6 Utvikle godt læringsmiljø 6 Gi faglige utfordringer / utvikle høy kompetanse 6 Utvikle samarbeidsevner 4 Samarbeide med næringsliv / andre utenfor skolen 4 Skape nysgjerrighet og interesse 4 Bruke naturvitenskapelige metoder 3 Utvikle entreprenørielle egenskaper og kreativitet 3 Kilde: Værnes-seminaret 4.februar 2014

40 Forskerlinjer: 2 måter å belyse forskerlinjene på: 1. En utprøving av utvidet timetall i realfag 2. Styrt fagvalg

41 Hvorfor skal studieforberedende utdanningsprogram ha redusert timetall? Teknologi og forskningslære er krydderet og limet fagkombinasjonen på forskerlinjene! Er det noen grunn til at ikke alle elever skal få litt krydder.

42 progresjon

43 progresjon Vertikal progresjon forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien (10. trinn) gjere greie for grunntrekka i evolusjonsteorien og kva slag kunnskap han byggjer på (biologi 2) ER DETTE FORNUFTIG? Horisontal progresjon

44 progresjon Vertikal progresjon forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien (10. trinn) gjere greie for grunntrekka i evolusjonsteorien og kva slag kunnskap han byggjer på (biologi 2) Detter er eksempel på mangelfull vertikal progresjon Horisontal progresjon gjøre rede for hvordan moderne sensorer karakteriseres, og hvordan sensorenes egenskaper setter begrensninger for målinger (Fysikk 1) bruke sensorer og styringssystemer i forbindelse med forsøk og konstruksjoner (ToF 1) Dette er eksempel på to mål som henger sammen og gir horisontal progresjon

45 Styrt fagvalg noen tanker. Er styrt fagvalg veien å gå for å sikre horisontal progresjon slik som beskrevet i Ludvigsenutvalget? Tilbake til naturfagslinja? Hvilket fag må vike? Skal vi ha kjernefag og noen valgfrie fag i så fall; hvilke? Fungerer ToF som et overbyggende fag eller trenger vi å tenke nytt? Viktig dilemma: Fordeler og ulemper med styrt fagvalg ingen løsning er optimal! Gruppen kommer til å belyse både fordeler og ulemper ved forskjellige løsninger

46 Noen tanker.

47 Noen tanker rundt fordeler med linjetenkning Økt timetall gir bedre forutsetninger for læring, trenger tid til å øve. fast fagstruktur gir en modell som er enklere å gjennomføre for de videregående skolene elevene får ikke muligheter til å velge bort matematikk hvis de skal studere realfag (men vi må kanskje gi mer varierte muligheter enn full fordypning på normert tid. Kanskje kan man ha R2 som minstekrav, der man har muligheten til å velge å ta R2 i vg2 eller fordele faget over to år (vg 2 + 3)) Innføring av klasser der elevene bruker mye mer tid sammen kan gi bedre klassefølelse Med realfagklasser blir det enklere å gjennomføre for eksempel feltarbeid over tre dager, siden alle elevene i klassen har de samme fagene Behovet for realfagpoeng faller bort Strategiske fagvalg der elevene velger fag ut fra å få flest mulig poeng på vitnemålet blir redusert Man vil ikke lenger straffes for å velge naturfagene Et overbyggende, obligatorisk fag som vurderes ut fra andre kriterier enn de klassiske realfagene vil styrke disse andre kriteriene Det blir lettere/vanskeligere for små skoler (med under 50 elever i studiespesialisering per årskull) å tilby realfagene.

48 Naturvitenskap i stedet for ToF? Viktige momenter som kan nevnes er: Naturvitenskapens egenart Naturvitenskapens prosesser Naturvitenskapen i et samfunnsperspektiv, etiske utfordringer Vitenskapsteori og vitenskapshistorie Måleteknikk og behandling av måledata Teknologi, design og produktutvikling Sensorer og programmering

49 En arena der: der elevene kan få anvende realfagskunnskapen til å skape noe for å utvikle entreprenørielle ferdigheter der det gjennom praktisk arbeid skapes behov for teoretisk kunnskap Hva må man kunne for å løse et konkret problem eller case? for kreativitet der realfag er mer enn reproduksjon av vel etablerte teorier og kunnskap for tverrfaglighet innen realfagene og de andre skolefagene og en tverrfaglig samarbeidsarena i skolen der de flinkeste elevene får mulighet til å utfolde seg og kan fordype seg for samarbeid med lokalt næringsliv der naturvitenskapens egenart som prosess og institusjon blir vektlagt

50 Så hva er forskjellen på ToF og et nytt fag Naturvitenskap? «Teknologi og forskningslære må være skolens fellesprosjekt» Hein Johnsen, Generalsekretær i NTVA Arbeidsgruppen mener norsk skole savner et sammensveisede fag for realfagene. Hva er felles for alle realfagene? Fungerer ToF slik i dag?