FISKETS GANG. Fiskeri oversikt for uken som endte 9. mars Ufgiff av Fiskeridirektøren. Vårsildfisket:

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fikeridirektøren Kun hvi kide oppgi er ettertrykk fra "Fiket Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Tordag 4. mar 957 Nr. I A bonn em en t kr pr. år tegne ved ae potantater og på Fikeridirektøren kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Iand kr , eer kr pr. år. Ann on e pri : Pritariff fåe ved henvendee ti Fikeridirektøren kontor. "Fiket Gang" teefon Potgiro nr Teegramadree: "Fikenytt". Fikeri overikt for uken om endte 9. mar 957 Fra Sogn og Fjordane og nordover ti Trom var det ende uvær ogå i ite uke. Våridfiket har gått noe bedre enn ventet. ite uke be det tatt en rekke nurpe og garnfangter i Haugeundditriktet. Fet og måidfiket igger for tiden het nede, og nordfra mede det at ogå odden ynte å være angt borte ennå. Torkefikeriene kuffer fremdee. Det var mått med fikeutbyttet både i Finnmark og Trom. Veteråen var det en vi bedring for Andøya oppynditrikt. Lofotfiket er vært mått, men torkefiket for Hegeand og Vikna er bra. Det foregår nå ende garnfike åve utfor Sunnmøre om på fetet utfor. Bremanger, men været hemmet ende. Pigghåfiket er hurtig avtakende. På Vetandet og i de ydige ditrikter var det forøvrig godt fike i ite uke. Våridfiket: Det be i uken fiket h vår,id~ hvorav tneteparten be tatt i Haugeundditriktet, og da ført og fremt ned nurpenot. Garnfiket har vært ujevnt og avtakende. Våridpartiet er kom.tnet opp i h not h i fjor, og det amede vinterid parti er O h mot h amtn.e dato i fjor (0. mar). Av året fangt er det iet og froet for ekport h, atet h (derav vårid ), benyttet ti her tnetikk h og ti idoje og me h. Loddefiket: Det oppye at nan har fått odde i trå angt ute på bankene og at det ennå ikke er noe mn tyder på at den er kommet under and på de vanige paene. Et fartøy ka ha tatt et nitt tver over fjorden.fra Vadø tnot ruekyten uten å ha tøtt på noen forekmnter. I Vadø begynner nan imidertid å ette ut andnøtene kar ti inniget. I fjor var førte fangtdato under oddefiket 27. nar. ToTShefikeriene: Bortett fra en vi bedring i fiket for Andøya oppynditrikt er det ikke noen tørre forandring på tor kefiket denne og forrig e uke. Det går tregt. Finnmark be ukefangten av tork bare 778 tonn og i at er det nå fiket 790 tonn tork not tonn i fjor. Det er i år hengt 673, atet 4063, iet etc. 454 tonn, produert 2646 h damptran, atet av rogn 2085 og iet 297 h. Av annen fik hadde Finnmark ite uke 72,9 tonn hy e, 7,8 tonn ei, 6, tonn brome, 5,6 tonn 4

2 Nr., 4. mar 957 kveite, 0,9 tonn fyndre,,9 tonn teinbit, 3,6 tonn uer og 4,9 tonn båkveite. Den anede ukefangt inkuiv tork be dermed 89,7 tonn mot 5 tonn uken før. Trom hadde i de :fete ditrikter en de bare devie dri,ftcager. Ukefang~tene be Bjarkøy 7 tonn, Berg og Torken 227 tonn, Hieøy 3 tonn, T,om øy~und 30 tonn, Karøy 35 og Sk}ervØy 29 tonn tian.men 460 tonn not 407 tonn uken før. I at er det fiket 4806 tonn, hvorav hengt 670, atet 3404, iet etc. 732 tonn, produert 558 h damptran, atet av rogn 873, iet etc. 46 h. Fikepartiet i fjor var på 7433 tonn. Av annen fik hadde Trom i ite uke tianmen 70 tonn tnot 92 tonn uken før. Av fiken nevne 8,4 tonn brome, 3,5 tonn hye, 9,3 tonn kveite, 3,7 tonn uer, hvorti kommer reker. Veteråen/Ytteriden: Det var en bedring i fiket for Andene, hvor eet be tatt garnfangiter på oppti 4700 kg. AndØya fikk dermed amet ukefangt på 45 tonn mot 306 tonn uken før. Eer hadde Nykund 38 tonn (neget trømhindring), Bø 78 tonn, Borge 48, Gimøy 9 tonn. I at har Veteråen nå 5592 tonn, Yoteriden 342 tiammen 6934 tonn, hvorav hengt 854, atet 368, iet etc. 399 tonn, prod. danptran 3705 h, atet av rogn 23 (derav ujzkeratet 75) og iet etc h. I.fjor amtidig var fikepatiet 992 tonn. Lofotfiket: Der er ingen forandring på fikeforhodene i Lofoten i,forhod ti uken pr. 2. nar. Det var fortatt bra ned fik ti tede for RøtVærøy og bra fike der, men tynt og ite fike for Lofoten. Mot utten av uken ot det t.i å være kmnmet et nytt innig for Røt ytteride. Ukefangten oppgi ti 827 tonn not 8402 tonn i notvarende uke i fjor. I at er det fiket 9580 tonn not tonn i fjor og tonn i 955 antidig. Det er hengt 323,.atet 5654, iet etc. 73 tonn tork, produert 4464 h danptran, tungaj.tet av rogn 843, ukkeratet 4085, iet og hermetiert 2562 h. Båtantaet er kmnmet opp i nec O 2 O tnann not 373 nec nann i f}or amtidig. Det er ti tede 803 garnbåjter, 538 inebåter og 388 jukabåter. FiSiken veiet ite uke 4 ti 4,2 kg, everhodigheten var h av kg.fiik og tranproenten i everen var 50. Hegeand hadde bra fike ite uk e ned ukefangt på 38 tonn. Hegeand og Saten har i at i år 527 tonn mot 38 tonn i fjor. Det er hengt 32, atet 50 og iet etc. 65 tonn. Viknafiket ga ukefangt på 302 tonn og har i at gitt 500 tonn mot 49 tonn i fjor. Det er hengt 3, atet 287, iet 82 tonn. SørTrØndeag hadde 96 tonn i uken og har i at 289 tonn mot 20 tonn i fjor. NIØre og Romda hadde 377 tonn i ukefangt og har i at 399 tonn not 868 tonn i fjor. Det er hengt, atet 25 og iet etc. 273 tonn. Landet amede torkefihetier har gitt g 225 tonn not tonn i fjor og tonn i 955 amtidig. Det er hengt 7855, atet 7 267, iet etc. 603 tonn, produert h damptran, atet av ~ogn 9760 h (derav ukkeratet 4836, iet etc h mot i fjor henhodvi (6786) 905. Le uendefik: Fra Levendefikaget ditrikt be det i uken tiført Trondheim 20 tonn ev. tork, Bergen O tonn og Øtandet/Oo 45 tonn. Bergen mottok deuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn ev. tork (og 5 tonn øyd ei) ant fra Hordaand 8 tonn ev. tork. Bank og kytfiket: Fra Åeund nede det at fiket på havet be en de hennet av dårig vær. Seigarnfiket be eerfor ikke on ventet. SunnJnØre og Romda hadde i uken 340 tonn, hvorav 295 tonn ei, 3 tonn yr, 24 tonn hye og 7 tonn hå. Sogn og Fjordane: Forhodene var mn på Sunnnøre, og det be ikke fu anedning ti å utnytte eiforekontene on nå tår på Bremangerhavet. Ukefangten be 266 tonn, hvorav 4,' tonn tork, 79,5 tonn ei,5 tonn ange og b one, tonn hye, 0, tonn kveite og 69,5 tonn hå. H onaartd: Ukefangten be O tonn, hvorav mntate 8 tonn ev. tork, deuten 25 tonn øyd tork, 33 tonn 42

3 ei og yr, 3 tonn ange og brone, 2 tonn hye og 30 tonn hå. Rogaand hadde ukefangt på 50 tonn fik, net ei, yr, tork og hye. Skagerakkyten hadde I O tonn fik og 2 tonn fjordid. Fik brakt i and Finnmark i tiden. januar 9. mar 957. Nr., 4. mar 957 ton of fih) incuding 295 ton of aithe and 24 ton of haddock) wa anded. The Sogn og Fjordane catch_. incuding 79 ton of aithe and 70 ton of dogfih) mnounted to 266 ton. A ditrict between Hordaand and Øtfod (Fredriktad) had good ujjjjie of fih and jjrawn mnou. nted to a tota of 88 ton. At jjort between Stavanger and Fredriktad anding of jjrawn. Oofjorden (Fjordfik) rneder on 4 tonn fik og 6 tonn fjordid. Skadyr: Det gode rekefike fortetter. I uken hadde Fjordfik 2,tonn kokte og 3 tonn rå reker, Skagerakkyten 25 tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaand 40 tonn kokte og 3 tonn rå reker. Trmnø på in ide hadde 5,2 tonn reker. Dert er nå ogå eong for kreb (boktavhunner), hvorav Fjordfik i uken hadde 30 tonn. Sutnmary The c:trict from Sogn og Fjordane and northward had varying weather condition with ame tonny day. TVinter hening ojjeration thi week too. main;, jjace in the Haugeund area. Catche amounting to hectoitre were anded. Sa far the tota winter herring quanthy amount. to O herta i tre againt hectoitre on the mne date at year. Of the anding hectoitre have been od for freh jntrjjoe) hectoitte for curing) 5255 hectoitre for cm~ning and hectoitre for reduction. The cajjin fihery in Varangerfjon zuater eem to get a ate tart thi ) ear. Lat year the fihing began the 27th of Niarch and not~ing indicate an eatier tart thi year. The jjawning cod fiherie are ti chajjjjointing in a imjjortant ditrict. The fihing condition in Lofoten water were much the ame a at week. The jj'reent Lofoten anding amount to 9580 ton ony. Lat )ear' catch wa ton on the correjjonding date. The tota cod anding (a ditrict) amount to ton) which incude 7855 ton od for drying) ton for curing and 603 ton for freh jntrjjoe. A quantity of hectoitre of coc iver oi ha been jjrocuced) 9760 hectoitre of roe ha be en at ed and 8339 hectoitre roe are od for freh jntrjjoe. Lat year' catch of jhtwning cod wa ton on the ame date. The aithe fihing with net off SunnmØre and off the Bremangenitrict of Sogn og Fjordane wa jhtrty hamjjered by bad weather. At Sunnmøre 340 Fikeort Mengde \ tonn Skrei 7 90 Lodde tork Annen tork Hye 409 Sei 50 Brome 3 Kveite 76 Båkveite 3 Fyndre 27 Uer 6 Steinbit I at Iing og frying tonn \ Anvendt ti tonn ~engmg 'Herme tikk tonn \ tonn )673 =i= , I at pr. 0/ Lever 6389 h. Utvunnet damptran: 2646 h. Rogn 2382 h, hvorav 297 iet, 2085 atet. )Rotkjær 62 tonn. andbra<t fik i Trom itiden. januar 9. mar 957. Fikeort Sating Mengde Anvendt ti Iing og Safrying ting metikk Henging Her tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen tork Sei Brome., Hye Kveite Båkveite 5 5 Fyndre Uer Steinbit 3 3 Lange Annen 3 3 Reker I at j6 040 / Tran 558h. Rogn iat 2289 h, hvorav iet 46 h, atet 873 h N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfik, atfik, atrogn. Borteier kjøeager for ettatet id. Store fryerom. Dypfrying. 43

4 Nr. I, 4. mar 957 Finnmark V Rapport nr. 6 om kreifiket pr. 9/ Kg fik pr. Anvendee Lever Rogn Uke An Tota Damp ti fangt 00 tk. Ditrikt pro fike tonn øyd Tran ta Anta fangt Ferk tran annen Ferk fik H ever mann 450 Hengt Satet fro. tran Satet mm. ent fark. tonn tonn tonn tonn h h h h vinterfike ') ~3 Finnmark vårfike Trom / /00 40/ Lofoten opp.d / / r) ) ) ) 2562 Lofoten førøvrig ) eteråen.... J / /200 45/ ) 23 6 ) 2405 Hegeand, Saten ) 92 NordTrøndeag 302 e o SørTrøndeag ) 4 35 )399 Møre og Romda / / ) Ti ) 9) Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Vinterf. Vårf. Trom Lofoten opp.d. 957 ti 9 / / / / / / / f / / Tonn øyd tork Lofoten forøvrig og Veteråen Hege and Saten Nord Sør Trønde. Trønde tk. 76 ~~; ~~~ 54 Møre og Romda Ti i Anvendee tork Ferk Hengt Satet og tonn tonn frø. tonn År Anvendee biprodukter,_ ~!=::c!= ::e ~= ::e!= ~~!= P.,,.c: o <) o+> b.o+' b.o cd cd :>!= cd ~;:!:! ~~ ~.b ~cd.b c en., b.oi=!=!= p::+> <) o 957 ti 9 / / o/a 955 2/a / / 3, / / / fa ) , <)!= ;±!!= cd o U)+> != ~~!= ~ ~ q <) < o ~+> o b.o P., c:! = cd cd Lofoten g,~ ~::e 00 tk. en o <) <!= ~~ <)b.o øyd ~.b ~o fik veier en < / / / / / / f / / /420 Kg fik pr. h ever 970f /05 830/ / / / / / / /960 Detakee Kjøp F; k F" ~ ~ fart. fark. ISkere ~ g ~ 'f p == = Herav ukkeratet 75 h. 2 Herav 63 tonn rotkjær. 3 Herav 803 garnbåter, 538 inebåter og 388 jukabåter, hvorav i ØtLofoten , VetLofoten , Værøy og Røt Titede 259 andkjøpere, 7 kjøpefartøyer og i drift 54 trandamperier. 4 Herav tungatet 843, ukkeratet 4085 h. 5 Herav ti hermetikk 649 h. 6 Herav ti hermetikk 700 h h. ever ogt ferk. 8 Herav ti hermetikk 88 h. 9 Herav 5 tonn rotkjær. 0 Oppført om iet 33 h ever. Herav ti hermetikk h. 2 Herav ti hermetikk 28 tonn. 44

5 Nr., 4. mar 957 I at Vinteridfiket pr. 0/ Anvendee vårid 4/3 5/3 6/3 7/3 8/3 9 og 0/3 pr. 3/3 I at I at vårid torid I at Mot. i vinterid 956 pr. 0/3 /3 h h h h h h h h h h h Ekportert ferk Satet Hermetikk Fabrikkid Agn Ferk innenand I at z z 7o I In o 995 Fangtredkap: Snurpenot Garn Landnot Utandet. Støttepan ti hjep for de britike idefikerier. «Fihing New>> for. mar innehoder føgende artikke: En direkte tøtte ti idenæringen, om i brede trekk er ikedan om tøtten ti ferkfiknæringen, be kunngjort i Home of Common tirdag. Miniteren for Skottaud, Mr. J. S. Macay uttate at den nåværende indirekte tøtte gjennom ideme og ojepanen vie bi brakt ti opphør. Omtrent amtidig be tibaketrekningen av oje og mepanen kommentert av H. I. B.' direktør, Sir Frederick Be, i kringkatingen på ondag. Han uttate, at priene om kunne betae for overkuddid i havner hvor det nå er fabrikker, praktik tat vie bi om nå. I andre havner vi prien bi ayere. :Nir. Macay kom med kunngjøringen om tøtten da han varte Sir Robert Boothby, om ba om en uttaee om det vie bi gitt ytterigere aitane ti idenæringen. Miniteren oppyte at regjeringen hadde overveiet forag fra Herring Indutry Baard og fikerforbundene angående tørre finanie aitane ti næringen. I Øpet av de to ite år hadde både idefåten og fangten gått tibake med om ag 30 pt., dog devi fordi fartøyene gikk over ti ferkfikfangt. Han fortatte: «Regjeringen foreår at idefikerne i påvente av utvikingen av forhodreger fra The Board ide, om kan gjøre næringen jøberget, tidee en direkte tøtte overveiende en i måte, beøp og varighet om ferkfiktøtten ti ike tore båter, og at den nåværende indirekte tøtte gjennom ideme og ojepanen opphører. Die forandringer vi innbefatte en angt tørre amet tøtte. Nærmere beutning om tøtteratene fategge i et regement, men føtst etter nærmere rådagninger med The Baard og fikerforbundene. Lovfeting vi være påkrevd og i denne henikt foreår vi å be Underhuet om å amtykke ti endring av 'White Fih and Herring Indutrie Bi derhen at denne ogå Ørger for utredning av idetøtten, idet pengene herti vi bi brakt ti 'i'eie innenfor denne ov finaniee grener. Loven vie bi fremagt trak regementet tatutter bir ferdige, a Mr. VIacay. Han forikret for øvrig Sir Robert Boothby om at han ammen med H. I. B. vie trekke eg å angt om nmig og oppmuntre ti utviking av nye metoder for idefike. Han meddete Mr. J. Grimond (Orkney og Shetand) at det var vankeig nå å bedømme hvordan føgene vie bi for mefremtiingen, men a han, hvi fere båter dro ut på idefike kunne det enda ti være at meforyningene be forøket. I bevaree av et pørmå fra Mr. A. \Voodburn, a Mr. Macay at inntiingen av me og ojepanen vie medføre en vi jutering av mepriene, men han ventet at fjerningen av tøtten vie trykke priene nedad. Han føyet ti at man ikke hadde hatt konutajoner med idebranjen angående medingen han hadde fremagt. Det be ikke gitt noe var ti Mr. \V. S. Duthie, om anmodet om at en dag måtte bi reervert ti dikujon om idenæringen. I itt kringkatingforedrag ga Sir Frederick Be nærmere forkaring på forhodene om førte ti bevigning av tøtten. Han bekrev markedforhodene om gode og ti og med om bedre enn i fjor. Ti tro for de må fangter i fjor hadde de fete grener av næringen avtatt mer id enn i 955. De vie tatt ennå tørre mengder hvi det hadde vært muig. Det er åraken ti at vi må Øke vår idefikefåte, fortatte han. Det er innyende at etterpøreen fra innenand og ekportmarkedene, hvi den ikke dekke gjennom everane av den forangte kvantitet, vi føre ti at kundene henvender eg annetted. VIed den nye tøtte i tiegg ti den nye pritruktur om The Board har foreått, vi 'idefiket bi meget mer ønnomt enn det har vært, a han ti. Ektraavgiften på «Ditant water fih» fører ti retttvit om ottoppgjør. Av «Fihing New» for. mar fremgår det, at kipper Robert Bythe på tråeren «Northern Queen» for Baard of Trade har 45

6 Nr.,4.mar 957 prøvet en ak iføge hviken det kreve at rederne innkakuerer den åkate Suezavgiften på 6 h. pr. kit i mannkapoppgjøret. I dette tifee be aken avvit av retten, idet det be fremagt bevi for at kipper Bythe hadde undertegnet en kvittane for in tur «in fu and fina ettement», Avvininggrunnaget var med andre ord hva engekmennene betegner <<a technicaity>>. Det vier eg imidertid at Grimby Trawer Officer' Guid tår bak, og denne forening omgående akter å egge en ny ak frem for retten. Nyfundand fikerier i året om vant. <<Canadian Fihennan» refererer i in februarutgave fra årmøte i Newfoundand Fihermen' Federation. Apningtaen på møtet be hodt av den proviniee fikeriminiter the Hon. John T. Cheeeman. Han hadde bant annet en vi kritikk å rette mot fikerne. Mr. Cheeeman rettet ført på vennkapeig måte in kritikk mot fikerforbundet medemmer, fordi de for ite tøttet itt tyre. <<Atfor hyppig», a Mr. Cheeeman, «venter atfor mange fikere eg rent for meget uten ev å bringe noe offer». Mr. Cheeeman fremhodt ogå at ikke mange nok av fikerne produerte kvaitetfik, at fikerne ikke fiket å meget om de kunne, og at de meget ofte overbebyrdet eg ev med båter om var atfor kotbare i forhod ti fikerimuighetene i dere peiee driftområde. Miniteren a at 956 generet hadde vært et godt fikeår. Der var færre fikere, men det ot ti at fangten pr. mann hadde vært tørre enn i 955. Næringen froenfikbranje hadde i året om gikk vært den vakete edd, uttate Mr. Cheeeman. Kippfiktraden derimot var kommet inn i et oppving. Vankene i froenfiknæringen kunne ikke bebreide kjøpmennene aene, a Mr. Cheeeman. Yttert få av dem hadde overhode hatt noen om het fortjenete av froen fik. Det ot ti at denne gren av fikerinæringen impethen beveget eg fortere fremad enn det ykte å utvike behørige markeder. Formannen for Newfoundand Fih Trade Aociation, Mr. Hazen Rue, tegnet et dytert bide av froenfiknæringen. «hee 956», a Mr. Rue, har tiingen på markedene vært meget deprimerende og med henyn ti priene var det fremdee ingen bedring å øyne.» «Overprodukjon har gjort froenfikekportøren tiing meget foket, fordi det med overprodukjon bir ave prier ti ekportøren og ikedan ti fikeren. Mitt yn på aken i dag, er at det enete om kan kaffe den forønkede pritigning ti veie, er et miykket fike et par måneder tid ang hee Atanterhavkyten,>> Produkjonen av tungatet fik på Newfoundand i 956 var god, uttate Mr. Harod Lake, om er formann i kippfikgruppen i Newfoundand Fih Trade Aociation, i et foredrag for Federa tion of Fihermen' årmøte. <<The at fihery» hadde fremdee vie betydeige probemer>>, a Mr. Lake. <<Våre innkomter tår ikke i forhod ti kotnadene, fordi vi eger v.år fik på de mindre betaingdyktige markeder. Det er vankeig å oppnå de priene vi trenger.>> I en omtae av NAFEL (Newfoundand Aociated Fih Exporter Limited), a han at denne intitujon etter han mening hadde gjort gimrende arbeid. Den har tabiiert næringen. Det er atkiig ved NAFEL jeg ikke iker men det er mer å i ti forde for den enn mot den. Mr. Lake kom inn på behovet for en økning i produkjonen av ettatet kippfik. En økt produkjon av ettatet vare, a han, kan være ti hjep for aget av den tungatede, fordi markeder om tar ettatet fik gjerne vie ta mer tungatet ammen med den. Mr. Lake tøttet regjeringen i titaket med å gjenoppive ki ppfiknæringen. Skipningkotnadene rammer atfiknæringen merteig, a :Mr. Lake. Dette at Newfoundand kytfraktefåte er forvunnet, tvinger kjøpmennene ti å kipe in fik ti St. John', hvor behandingkotnadene før omatningen for ekport iføge Mr. Lake, er atfor høye. Skipningprobemet er en avorig hemning i branjen antrengeer med å hode eg på høyde mec fatandet egere av kippfik. Premienniniter Smawood meddete i itt foredrag møteutendingene om at provinregjeringen aktivt tøttet <<en gjenoppivee av kippfiknæringen». I Øpet av de par ite måneder, erkærte Mr. Smawood, hadde kabinettet godkjent mint et havt duin ån ti oppretting av kuntige tørkeanegg. Regjeringen, a han, har gått inn for en be~>temt poitikk med tøtte ti kippfikproduenter heer enn ti froenfikproduenter. Fikerforbundet vedtok en reoujon om krevet opphør av bruken av quintamået ved kjøp og ag av atbuk og ferkfik. Likedan krevet reoujonen den tørkede fiken veiet i pund heer enn i quintaer. En annen reoujon rettet anmodning ti Forbundregjeringen om en kar og utvetydig definijon av Newfoundand grener og territoriae farvann. Enn videre be det krevet, at det måtte bi tatt Øyebikkeige kritt ti å ikre kvaiteter av inl partert a overentemmende med de nå i kraft værende betemmeer, amt at det be dradd omorg for at fikerne be kaffet oppyning om kvaitet og tyrke av impmtert at, amt at det måtte bi underøkt hvorvidt fikere i ae deer av Newfoundand kan vente å få ammenignbare avregninger for ine produkter og ikedan for ine utegg ti at og andre fikedfornødenheter. Svenk fikerioveri<t. I fikerioverikten i «Svenka Vatkutfikaren» for 25. februar krive det bant annet: Vi har nå nådd frem ti 20. februar og det er nart på tide å ummere opp reutatet av vinteren idefike, om deverre bir meget dårig. Det er derti kom 46

7 Nr. I, 4. mar 957 met å angt i eongen at man ikke kan håpe på nevneverdig bedring. :Mindre fangter er i øpet av ite uke tatt med fyte og bunntrå, de ved innerkanten av Haebanken, de nordot og ot av Hornet amt enere på Haken og i den øvrige de av «Rannan», Siden her var av en betydeig tørre ort enn tidigere, men fangtene kan ingenunde toke om opptakten ti et tørre fike. En tor de av iden var rognid og fikerne regner med at det var åkat vårid, om var på vei ti Bohukyten for å gyte. A dømme av dagpreen har det for den uinnvidde virket om om venke fikere kue gjort yende fangter ved den norke vetkyt. Det har ogå i enkete tifeer inntruffet at fytetråag meom Marteinen og Utira har påtruffet tore ideforekomter og hjemført gode fangter derfra på oppti 400 kaer pr. ag. Imidertid er det venke fiket i die områdene ytert janepreget ti de med tanke på været og ti de med tanke på at iden ikke bi :>tående tie utfor territoriagrenen i engre tid, men bruker å være på vandring ti eer fra and. Briing har det vært atfor knapp tigang på og de fangter om er bitt ført ti and har vært meget må. Dette har bevirket at både fikere og hermetikkfabrikanter har kommer i en bekymringfu ituajon. Tråfiket etter tork i øre Kattegat er i avtakende, men fremdee hoder en de haendinger og ag fra G9Heborgkanten ti der. Når det gjeder fiket i NordjØen pågår dette i en for årtiden norma uttrekning og ikedan kan fangtene betrakte om normae. Dog har det virket om om tigangen på hye har minket noe, men ti gjengjed berette det om økende tigang på hvitting. uken om endte 23. februar kom_ tre Kyrkeundbåter med angefangter ti Gøteborg fikehavn. Den førte ankommende båten var «Nordvåg», om everte 290 kaer ange. Fangten var bitt gjort med iner på bare 3 dager. Fangtpa: Vet av Utira. Tråfiket etter makre ater nå ti å komme i gang i Nordjøen, det minte om man da ka dømme etter det neten enajonee fike om fytetråaget «Lagafor» «Avborg» fra Bjørkø preterte foreden. Laget hadde forgjeve økt etter id utfor norke vetkyten, da man tifedigvi traff på gode makreforekomter Øt av Vikingbanken. På et par netter fike be det tatt ikke mindre enn 800 kaer tor prima makre, om enere oppnådde godt ag i Gøteborg fikehavn. Ogå rekefiket kan omtae med forde i denne rapport. Iær har det utfor BohuVådero vært tatt reativt bra fangter med oppti 00 kg pr. båt pr. dag. EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og etter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK AJS BERGEN Svenke fikere pør: «Hva med briingen?». «Svenka Vatkufikaren» redaktør, herr Georg Aberg, har krevet etterføgende i itt tidkrift utgave for 25. februar: «SpØrmået ovenfor har våre fikere tiet eg i atkiige tifeer, og atfor ofte er der engteer over at det fike, om i vårmånedene drive på rognbærende briing (for det mete ti idojefabrikkene) ka være begynneen ti utten. Aerede for mange år iden be dette faremoment påtat. av Centraforbundet, og den utviking om enere har gått for eg i briingfiket yne å tyde på at engteen var berettiget. Sammen med Sardinfabrikantene Forening og Svenka Konerfabrikantene Rik~forening oppøkte Centraforbundet den dayærende fikeriminiteren i aken og overeverte en krive)e, datert 5. november 954. I denne h evde det bant annet at aken kue ta opp med naboandene i anedning fee poitive titak. I dag kan man deverre bare kontatere at aken anneig ikke har vært behandet med noen ekprefart. Den 3. og 4. oktober 955 be det hodt rådagninger i Oo, hvor repreentanter for venk, dank og nork fike, indutri og fikeriadminitrajon detok. Den 7. januar 956 avga Kung. Fikerityreen in uttaee i aken ti Kung. :Maj:t og i dagene ett år enere har Kung. Jordbrukdepartementet meddet at et nytt interkandinavik møte for amråding i aken er panagt for apri 957! De nordike papirmøene maer angomt idet minte meget angommere enn de kvernene i idojefabrikkene, om behander den rognbærende briingen! På ny normae tideinger av dieeoje Storbritannia. føge en meddeee i «Fih Trade Gazette» har den britike :Miniter of Power, Lord Mi, i Houe of Lord forrige ondag oppyt at retrikjonene i ometningen av dieeoje ti fikeribruk vi bi opphevet fra. apri. Bunkertideingene har iden. januar vært kåret ned med 0 pt. <<Fih Trade Gazette» kriver at medingen om oppheveen konnner om en befriee for eierne av nurrevadfartøyer i Grimby. Riktignok har nedkjæringen av bunkerforbruket egentig ikke vært merkbar, men man regnet med at den mot utten av mar kue begynne å vode vanker for vie båter. Fikeriekperiment koter Eire f: på fire år. I henhod ti «The Fihing New» for. mar vier et fikeriekperiment om drive av den irke repubikk' Fihery Board et tap i 956 på f De amete tap iden apri 952 har dermed nådd f Fihery Board rapport kommentere av «<rih :Fihing» et na:~ringtidkrift på føgende måte; <<For å vurdere det denne intitujon koter næringen og kattebetaerne må man inkudere bevigningene ti adminitrajon på :E ~6 35, om bevirker at totabeøpet bir på over.t <<Det det har kotet næringen at dette direktorat har brutt ned ordinært kommeriet titak, og den kotnad amfunnet har måttet ta, fordi det ikke har ykke tatmakten, om dannet og opptetthodt dette direktorat, å kape en akeptabe måte utvike våre fikerier på, kan ikke vurdere ev i miioner av pund.'> Artikkeen refererer eg ti direktoratet <<pubic futiitie>> de tre tyke tråere, forøkanegget ved Kiybeg og eet atfor <<topptunge>> adminitrajonmakineriet. 47

8 Nr., 4. mar 957 Det iterer direktoratet rapport, om viende at tapene ti dag dato hovedakeig kyde det «fantatike ekperiment» med de tyke tråerne. De be innkjøpt i 952 for :E I øpet av de fire årene utgjorde everingene cwt. og tapene ±: «Uten noen om het avkrivninger på fartøyene har det kotet direktoratet om ag f 2 pr. cwt. å bringe i and fik fra dem.>> «<rih <'ihing» tiføyer at Landbrukminiteren har tatt kritt ti å få agt grime på dette ærkite tykke dumhet.>> På tivirkertajonen Kiybeg tapte direktoratet i fjor f 553 og har i Øpet av tre år tapt f I ine ometningmeige operajoner ogte direktoratet fik for :E! og vite på der'me ometning en netto profitt på f 506. Hvorfor Ruand tvinge ti å utvike havfike riene. Fere og fere ruke fikefartøyer Yier eg på havene og fiker i områder om de tidigere ikke har benyttet eg av. De najoner om normat fiker p:'t die teder er evagt bekynuet, peiet fordi det mede om ytterigere utvidee av Ruand fikerimakt. Fik bra<t i and i Møre og Romda fyke tiden januar 2 mar 957 Mengde Iing Anvendt ti Fikeort Her~Fi,kome Sa Hen (g.fry t'. me og mg mg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei. o Annen tork o Sei Lyr. 4 3 Lange Båange Bron.te Hye Kveite 6 6 Rødpette, Marefyndre Å Uer Steinbit. Skate og rokke 7 7 Håbrann. Pigghå Makretørje Annen fik 3 3 Hummer Reker Krabbe Herav: 2 I at Nordmøre S Sunnmøre og Romda o Etter oppgaver fra Norge Råf:k~g og Sun_nmøre og Romda Fikeaag. Omfatter oga fk fra fjerne farvann. Satfik er omregnet ti øyd hodekappet vekt ved å øke atfikvekten med 72 proent. 2 Leverkvantum 95 h. Etterføgende artikke åpenbarer imidertid eet indre pre om forvoder at Ruand ekpanderer in havfikevirkomhet, krive eet i «The Fihing New>> for. mar: Den hurtige indutriee utbygging innenfor U.S.S.R og men goden av indutriet avfa om dumpe i evene og innjøene i USSR da iær i Det Aovke Hav og i Det Kapike Hav, har påført de ruike fikerimyndigheter avorige probemer. Probemene kjerpe gjennom idevirkninger fra den hydroeektrike utbygging og fra irrigajonpanene. Die og peiet eet gigantike Kuibyhev Kraftprojekt berøver Det Kapike Hav for en betrakteig vannmengde og etter derfor fart i dette hav innkrumpning. SkjØnt USSR har uttrakte ferkvannfikerier vi havfiket annynigvi bi eet Sovjetfikerinæringen amer ine krefter om. Det vente at havfiket ved utgangen av 960 vi dekke mer enn % av den panagte fangt. Men for å makte dette vi eet være nødvendig å ta forhodreger ti bekyttee av forekomtene i Det Aovke og Kapike hav, og dere reprodukjonkapaitet. K. M. Babayev, vieniniter for fikerinæringen, har i et radioforedrag, forkart at eet i fere år har foregått en innviket proe i die to hav. Denne proe har devi vært forvodt av hydroogike, kjemike og bioogike forandringer i evene og jøene ev, og ikedan av den hurtige utbygging av vannkraft og indutri på breddene ti de ever om trømmer ut o i die hav. Oppgnmningen av Det Kapike Hav har vært forverret gjennom utvikingen av vannkraftkontrukjoner og indutri ang Voga og Kurabaengene. Opp byggingen av kraftdammer har reutert i en nedettee av fommen i evene, og ikedan har avedningen av være mengder vann ti indutriee formå og ti irrigajon, brakt tor forandring i de naturige betingeer fiken krever for in formering. Forurenningen av eevene gjennom være mengder indutriavfa fra ojeindutrien, de kjemike, trevare og metaurgike indutrier i de to havbaenger har forverret ituajonen. Fere ever har etter hvert tapt in verdi om kicer ti fikeforyninger. Liknende Ødeeggee har ogå innvirket på Det Aovke Iav, om innti nyig var en av verden met produktive hav. Åraken i dette tifee er kontrukjonen av et tor kuntig «innandhav>> Timyank hydroentraet, om tibakehoder en enorm mengde vann og avorig påvirker fiken naturige evevi. Næringemnene fiken nytter eg av i innandreervoarene forverre ogå tadig. Sovjetmyndighetene, a Babayev, er ikke bitt grepet ovende og forhodreger er bitt tatt for å forberede fiken formeringvaner og for å gjenoppbygge betandene i de berømte områder. I Øpet av de enere år er det bitt opprettet tore etabiementer for oppaing av verdifue fikeorter. Die forhodreger er imidertid bitt tatt for angomt, i for iten kaa og uten å hode tritt med fiken egenutviking. For tiden har ae byggingtitak pikt ti å øe ine egne probemer under projektene fremkriden. Ved iden av Øko_ nomike forhodreger ti forandring av de hydrobioogike forhod i Det Kapike Hav og Aovhavet, er ogå betydningfue vitenkapeige og ingeniørmeige probemer innbefattet. I Aovhavet betår den førte oppgaven i å reduere det økte 5athodighet og retituere tigangen på næring ti fiken. Når det gjeder Det Kapike Hav er probemet å oppretthode havfaten på et tabit nivå. Sovjetingeniører har overveiet byggingen av en demning ti hevning av vannfaten bare i den ene enden. Rike fikeområder fremtid vi avhenge av den, men 48

9 Nr. i, 4. mar 957 den ogå direkte vi berøre andbruk, kipfart, evetran&port og vie indutrier. F'ikeridrift fra Litauen be att i gang i 95 med to fartøyer for drift i NordAtanteren. I fjor tørte år innenfor den jette femårpan kom fangtene opp i centner, om var 73 mi. ruber tørre av verdi enn i 955. Siden 95 har Litauen Nordatantike fåte øket ti over 00 middetore tråere, om betjene av 6 moderkip. Sidefangtene i NordAtanteren aene nådde opp i centner eer neten en femtepart mer enn året før. Bygging av en tor fikeribae i Kaipeda er bitt påbegynt under den Øpende femårpan og der vi et av USSR tørte fikehennetikkanegg bi fuført i år. Ny itteratur i Fikeridirehtorate bibiotek. Inntiing fra Komiteen ti ft utrede pørmået om fat pri ti fiker etc. Bergen 95G. Internationa fikerimee 956. Copenhagen maj 956. Officie meekataog. Loyd, Trevor: The fihing indutry of North Norway. (Technica.report ). wah Nickehen, Nie & Gutav Bom: Sjøveiregene. Reger ti forebyggee av ammentøt på jøen av 0. juni 9,8. Oo 956. Norge fikerier 953. (Norge off. tatitikk XI. 237). Bergen 956. PetterenHagh, Ni w.: Frying og fryeagring i U. S. A. Rapport fra tudietur. [Oo 956]. Report of the Food invetigation board 955. London 956. Schubert, K. & A. \Vuff: Die Heringficherei im europmchen Nordmeer. Hamburg 956. Skipmediin. Forkrifter om egemider m. v. på norke kip og ti overvintringtokter ti arktike egner. Oo 956. Skyra Fikifeag Iand Reykja\'ik. 7 år for fiken. Utg. av Oppyningutvaget for fik. Oo 956. Voan, Odd: Den norke kippfikhande hitorie. Førde 956. Øteniu, Ata: Fikeretter. 300 oppkrifter på vemakende retter av fik, kadyr og kje. Oo 956. Aberg, Georg: 'ikeådan framtida utformning. (Svenka vhtkutfik. 956, 53053). Ameck, Ni: Siperioder i Bohuiin. (Svenka v~itkutfik. 956, junr., 28). Aka, Donad Y.: The government' pace in market promotion of fihery product. (Proc. Guf and Caribb.fih.int. 8 (955), 2528). Bartz_Johanneen, S.: Jakobneforøket et bevi for «Cupea» ideen riktighet. En amtae med S. BartzJohanneen) (S)'Stempoten 956, nr. 2, 2tG). Buhm H. M. & H. L. A. Tarr: Effect of chortetracycine treat, ment of fih on deveopment of certain foodpoioing bacteria. (Progre report. Pacific coat ta. 06 (956), Bobenz, Ch.: Neue Peronknoten. (Deutche Fichzeitung 956). Dietrich, R.: Die.Bedeutung der \Vaertoffionenkonzentration undde Ionenmiieu im_ Gebrauchwaer fir die Quaniat der Fichindutrieerzeugnie. (Veriiff. Int. Meereforch. Bremerhaven 4 (956), 726). Dyer, \V. J. [m. f.] Storage of frozen roefih fiet. (Journa Fih.re.board Canada 3 (956), ). Einaron, H.: The handing of the raw materia ued in the production of frozen fih product. (Frozen fih. S Pari 956). I<irman. M. C.: The effect of aureomyocin chortetracycine on fih frehne. (Proc. Guf, Caribb.fihing int. 955, 723. Fih in the mink diet. (Trade new 956, no. 3,. 6). Ha, G.: Sind die I"angeitungen deutcher Fichdampfer auch von der Groe der Reederei abhangig? (Fichwirtch. 956, ). Ha, G.: Dber den Fichverbrauch in Arbeitnehrnerhauhatungen. (Fichwirtch. 956, ). Inntiing avgitt i apri 949 av et utvag oppnevnt av Norge fikarag 0. deember 948 med det mandat å utrede pørmået om dirigering og oppgjør for ometningen i Norge råfikag. (Inntiing fa Komiteen ti å utrede pørmået om fat pri ti fiker etc., Bergen 956). Kæbo, Arthur: GrØhandfikarar. (Poarboken 956, 338). Karti, Oaf: Probem reated to the packing and torage of frozen fih. ('rozen fih. Pari 956. S. 0206). Kunneier, Han H.: Probeme und Manahmen zur Beeitigung der Geruche in Fichmehfabriken. (Fichwirtch. 956, ). Kvavig, Per: De norke ideunderøkeer hitorie. (Naturen 956), ). Levite, A. M.: Preervation of cod fih by mean of natura! ice in bunker. [Ruik tekt, engek reume i Bu. Int. Int.refrig. 956, 64]. Lorentzen, Jørgen: Pratrica quetion of quaity protection dur_ ing the torage of frozen fih. (Frozen fih. Pari 956. S. 07 4). McDonad, R. N. & E. H. Gruger: New product from fih oi. Part 2. Poyamino fatty acid derived from fih oi. (Comm.fih.rev. 956, no. 9, 7). Magnuon, Harri: The Jihing indutry' attitude toward officia vountary quaity tandard. (Proc., Guf, Caribb. fih.int. 955, 4). Oen, Jan Adeten: En opptiing over fraktutjevning og tikuddordninger for jordbrukprodukter, kraftfor, kuntgjøde og AVvæke, fikeprodukter, fikeredkaper, (Samferde nr. 55, 956,. ). Propect of utiizing ithium at of fatty acid from fih oi in ubricating greae. (Comm.fih.rev. 956, no. 9,. 3). Roach, S. vv.: Storage of ive crab in refrigerated ea water. (Progre report Pacific coat ta. 00 (956), 67). Shewan, J. M.: The bacterioogy of dehydrated fih in production and ue. (Spec.report no. 62, DSIR). Sunnanå, Kau: 'redningbetenuneer for id og briing. Foredrag hodt ved generamøtet i De norke hermetikkfabrikker andforening. (Tidkr. hennetikkind. 956, 4093). NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY FRIOIDR DYPFROSSEN FISKEFILET 49

10 Nr. I, 4. mar 957 Radarreftektorer for merking av fikeredkaper Ved hkerikonuent Kaare IIamØ. På foranedning av de hyppige koijoner meon trå og fa:ttåence redkaper på feter hvor det drive tned begge redkaptyper og eet derav føgende redkaptap, foreo JVIarinen at det be fotøkt å nytte topptnerker otn kunne gi radarekko på tnerkebøyer.for fattående redkaper. Forutetningen tned dette var at tråere tned radar ettere kue vær i tand ti å okaiere f3ttående,fikeredkaper ogå i uiktbart vær, og derved unngå koijoner ned die. Etter oppfordring av Fikeridirektøren tok jeg i januar 956 ti ned arbeidet.for å finn e heniktneige topptnerker on kunne paere på m erkebøy.ene og gi radarekko i ritneig avtand. De førte forøkene be gjort fra korvetten «Nordkyn» i februar 956. VIerkene otm be nyttet var av rutfritt tå og av patejern. For å kunne gi ekko i ae konparetninger atte vi to oddrette pater i rett vinke ik at de dannet et kor, tnen det vite eg aerede ved uttak av tnateriaet at hvi en kue få rimeig vekt v.ie nekene bi tnå. For å reduere å ve vekt on vindfang, be derfor tnidtpartiet kåret ut, ik at tnerkene dannet to oddrette ratntner veiet annen i kry. Det be aget både runde og firkantede rnerker. Under,forøkene vite det eg at toppmerkene be å tunge at bøyene vippet over eer tnåtte ha uforhodjneig tor beatning. De ga godt radarekko på 300 tneter. Etter de erfaringer,forøkene ga, nåtte eet tie føgende krav ti eventuee topptnerker:. De tnå kunne ertatte de nå brukte cagmerker faggene ea begge deer vi kmnpiere tnerkeytenet. 2. De må være av et toff mn gir xacarekko. ;). De tnå ha titrekkeig tivhet ik at de hoder en betent fonn og være ettet tnuig, het av jøvannbetancig auminiutn. 4. De må ha en fonn mn gir racarekko i ae kmnparetninger, ogå når bøyen heer pf grunn av vind eer trøm. 5. De bør ha tn.int nuig vindfang. 6. De bør være ette å nontere og demontere, og ta iten pa når de er tuet bort. 7. On dagen bør eet kmnne kjene nemn endebøyer og tnidtbøyer. 8. De bør være ritneig i pri. Son et tnininutn av rekkevidde under nonnae værfm~hoc tnåtte en regne tnec den ovbefate avtand.memn to tnerkebøyer (2000 tn.eter). Når det gjeder krav nr. vite det eg at en ranunefonnet refektor ned dimneter og en ranmebredce på 7,5 cm hadde en optik ynbarhet ve å god on fagg. Å finne den bete fornen bød på atkiige vankeigheter når de øvrige.krav kue tigodee. I nai 956 be det forarbeidet en ny \Serie bøyemerker. ~~Iateriaet var 2 nn jøvannbetandig auminiutn. VIerkene var aget i tre typer: firkantede, runde og trekantede, og i tre tørreer. Ved prøve av die vite det eg at refekjonevnen avtok når bøyene heet. For å oppheve denne uetnpe be en de av nerkene korrugert i forkjeige tnønter. Ved nye forøk vite det eg at refek.~jonevnen nå var bitt betydeig bedre, idet refekjonavtanden var neom,3 og,7 n. tni. For å få prøvet tnerkene i praki, reite jeg i oktober ti Bjørnøyfetet ned ~ /k «Hanne» av Hanne. Fartøyet drev inefike og var uttyrt ned radar. Det vite eg at toppmerkene var heniktmeige om dagmcrker, og de ga radarekko under forkjeige forhod i avtander fra,3 ti,9 n. mi, tivarende tidigere forøk. Reutatet av forøkene be foreagt ingeniør Daae ved Forvaret Forkningintitutt radaravdeing, og etter han råd be det kontruert en type.ned tre oddrette ranner, to oddr.ette trekanter med en firkantet bunnrmnme. Da en tnåtte regne ned en de tap av effekt hvi bøyetangen heet, be det aget en dobbe type etter atnme prinipp. De ite Eorøk.ene be gjort fra K.N.NI. «Vidar» på Vågfjorden ved Hartad den 8. februar. Forøkene gikk ut på å finne hviken av de nevnte typer on var tnet hen.iktneige, og forhodet tnemn refekjonavtandene. Den førtnevnte type, to ra,tntner tiet i kor, og ned korrugert overfate ga ekko i avtander fra,2 ti 2,0 n. ni, noenunde tivarende tidigere forøk. Den annen hovedtype, tre ratnm.er oddrett på hve~andre, ga godt ekko ti,5 n. mi. Utover denne avtand forvant ekkoet av og ti ut ti en avtand av 2,2 n. mi, da eet kmn het bott. Åraken ti at det forvant av og ti må anta å være at bøyen vinget i jøen. 50

11 Nr. i, 4. mar 957 Den tredje hovedtype, to ruterefornede kortite ratntner med horionta tnidtratnme, ga godt tabit ekko ti 2,3 n. mi når refektoren var paert 3 meter over havfaten. Et fot Øk tned en noe tørre refektor av annne type ike over havfaten ga betydeig dårigere effekt. Sorn det fretngår av forøkene gir den itnevnte type bet og ikret radarekko og bør foretrekke. Ved å bruke korrugerte refektorer kunne en tå friere ti å bruke fotskjeig fonn for endebøyer og nidtbøyer, tnen fordeen ved å få bet muig radarekko bør veie tyngt. Ti å ikie meom endebøyer og midtbøyer er en da henvit ti å bruke forkjeige farger, og her bør rødt og gut foretrekke. Smn dagmerker er ae nevnte typer bedre enn fagg. Sev om radarrefektorer bir tatt i bruk, er det vie forhod hvor dere effekt er reduert. Det er ærig når det er krapp jø ont topper og derved faåraker fortyrreer på radaren. Dette er ærig frentredende når et fartøy får bøyene ti uvart. Tett nedrev og regn med tore dråper kaper ogå fortyrreer og nedetter effekten av radaren. For å få kraftigere ekko kan en øke tørreen på refek Radarrefektor. Lyrefekterende "Scotch Lite" kan redde tore verdier på jøen Jeg everer "Scotch Lite" ti merking av bøyer, båer, båter, taker, kaier o.. Kar Nordbye Fargehande Strandgaten 7, Bergen Teefon Materiaet er jøvannbetandig auminium,5 mm tykt. HØyden er 4 7 cm og tørte bredde 34 cm. Ramme bredde 7 cm. Den betår av 4 deer, to oddrette vinker og to vannrette havpater. Sammenagt kan 05 tykker tue bort i en kae med inn_ vendig må 50 X 30 X 30 cm. toren, nen denned får en ogå tørre vekt og vindfang. Dette vi være ærig uhedig på trø,tnhårde feter hvor bøyene ti ine tider trekke under av trøntmen. Under.forøkene på Vågfjorden var eet tett nødrev tned en iktbarhet på bare 40 ti 50 meter. Ved bedønmee av reutatene må det ta henyn ti de fortyrrreer og den reduerte effekt dette bevirket på radaren. For å iutrere forhodene kan eet nevne at da vi kue ta inn en av bøyene, drev vi itt av å vi ikke nådde den tned båthaken. Snødrevet var å tett at da vi vinget tnitet vi den. Den var da het inne i båten radarkygge, å vi tnåtte gå ut igjen ti radaravtand og ta kur på den, og finne den igjen. Etter det reutat en har fått ved forøk.ene nå en ha ov å gå ut fra at bruk av radarrefektorer på iebøyer vi gjøre eet ettere å okaiere die. Dette 5

12 Nr., 4. mar 957 gjeder både for tråere om øker å unngå redkapkoijoner og for inefartøyer m.ed radar om vi okaiere ine bøyer i uiktbart vær. Bruk av yrefekterencc toff jjå bøyernerker. På turen ti Bjørnøya ned n/k «Hanne» hadde jeg.med en radarrefektor innatt med et yr efekterende toff. På grunn av iten tid var det iki<.e muig å gi det den ite overfatebe:hancuing, å effekten var noe nedatt. Likeve vite det eg at dette toffet ga god refek på ykatertråene ik at de kunne ee på betydeig engre avtand enn de andre bøyene. Det var imidertid ikke anedning å betemme avtanden nøyaktig. På tjuren ti Hartad i februar hadde jeg med denne refektor, amt 4 andre og tre båer mn det var brukt forkjeige kombinajoner av, av et ignende toff. To refektorer og to båer be paert hots kiprene Røne og Kritofferen, Andene, og etter rapporter derfra var de ette å ta inn på ykaterne. For å få kjennkap ti hvor angt die kan ee ned ykater, foretok vi forøk fra K.N. NI. «Vidar» i Hartad. En iten robåt be endt ut fra kipet, og ned en 2 tmn noreampe, hvi ytyrke noenunde tivarer en vanig fikebåtykater økte man å etter båten. Avtanden be kontroert med radar. Radarrefektorene, en innatt ned gut yrefekterende toff og en nec rødt og gut, kunne ee på 200 neter. Den hvite refektor on var brukt på Bjørnøya kunne ee på 770 neter og båen mn var forynt ned nå triiner, innatt ned toffet, k!unne ~ee på 830 neter. Snå triner av toff 2 cn brede og ca. O cn ange var int på båen, J,ik at de kunne ee fra ae ider. Det er bånd om kan kjøpe i metervi og ine på fagg eer båer. Det yne å være tore nuigheter for å gjøre nytte av ikt to.ff i fikeriene. Det vi ette okaieringen av bøyenerker ned ykater og muigen og å være heniktneig å nytte på nurpedorryer og ettbåter under vinteridfiket. Det er ogå muig at det.rned forde kan nytte på jømerker ang kyten. g :Jqo Haugeund Ti tjenete! Krokoppheng. Den hendige tranportabe Kan fete på øpekatt og ti boter i vegg eer tak. un ivaraøfter for innti oo kg røft ELEKTROTALJER KRANER e HEISER 2vei autom. endebryter for øverte og nederte tiing av atekroken. ELEKTRO KJEDEJALJE En idee eektrotaje for mindre øft i tore og må bedrifter, fikerinæring og gårdbruk. Skriv i dag og be om nærmere oppyninger. SVERRE MUNCK NORSK INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Tf. * BERGEN Tgr. "Vincam" Oo: Tf. * O. Trondheim: Tf Kr.und N: Tf Tromø: Tf. 29, Repr. Kr.and S: Tf Stavanger: Tf

13 Nr., 4. mar 957 Fikeort Fikeagagene. Ometningen månedvi i 955. Jan., Febr., Mar Apri' Mai Juni Jui Aug., Sept., Okt., Nov., De. r~~;j. Mengd: tverdi Rogaand Fike Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. agag S /L Å,7 2,2 4,5 0,6 38,0 03,5 Lak og jøaure 2,6 5,4 4,0 2,0,3 0,4 5,7 60,9 Kveite 0,2,0,0,,0 0,4 0,2 0,3 0, 0, 0, 0,2 7,4 3, 32, Rødpette.,9 2,4, 0, 0,2 0,8 3,2 2,3 0,6 0,8 3,0,3 0,4 8, 32,8 Annen fyndre.,0,0 0,9,3 2,9 2,3 2,7 2,6,0,9,4 0,7 ; 0, 9,6 24,8 Brome,8 4,0,8 4,0 8,0 9,6 5,8,2 2,8 3,8 9,4,6 63,8 36,5 Hye. 93,8 89,6 67,0 84,0 88,2 203,7 28,6 27,'2 70,7 90,6 42,5 02,6 ; 4,3 484,2 855,6 Tork. 24, 64,3 3,6 5,2 96,2 50,6 34,4 35, 7,3 28,2 3,9 5,9 0,6 563,4 40,4 Hvitting. 6,7 3,0 3,7 2,9 3,4 0,6 0,7 2,3, 2,9 0,3 8,2,4 44,4 9,5 Lyr 2,8 25,5 548,7 240,0 237, 83,4 38,5 05,6 85,0 96,9 98,2 37,7 ; 4,2 94,2 242,5 Sei 29,4 56,3 438,0 33,0 94,6 89,2 76,6 6, 58,5 35,6 67,7 35,2 2,7 72,5 72,6 Lange. ' 4,2 5,7 7,5 3,7 8,8 2,7 9,0 2,6 2,3 2,6 4,2, 74,4 46,9 Makre,4,4 9,9 Makretørje 92,3 36,6 4,7 ; 4,0 39,6 220,7 Uer 0,2 0, 0, 2, 4,0 3,9 3,8,4 0, 0,3 26,0 6,2 Breifabb 4,4 3,3 9,3 6, 4,8 2,4 0,7 9,0 3,6 5,0 3,9 2, ; 0, 04,5 43,0 Pigghå 6,4 3,7 7,7,5 2,4 0,4, 3,9 6,9 7,9 2,9 0,2 23,0 33,7 Skate. 2,8 5,9 2,8 4,5 6, 0,3,6 2,3 0,9 0,5 27,7 2,2 Krabbe 9,7 6,0 34,2,4 36,9 27,6 ;26,7 09, 84,6 Hummer 7,8,6,0 6,6 52,9 0,8 2,3 7,0 63,8 ;2,2 42,6 539, Reker 32,3 57,9 236, 294,3 78,3 304,9 283, 257,8 08, 53,7 5,9 7,0 0,4 795,8 572,5 Lever. 6,6 3,2 2,4 5,2 9,9 3,3 0,8 0,7 6,8 5,5 3,6, ;,6 56,5 62,7 Yme. 3,6 3,5 6,5 74,6 202,5 6,6 2, 69,2 8,0 5,6,3 2,8 4,0 602,3 69,0 I at. 278,7 480,0;496,2 834,022,0 90,7 837,705,9 46,9 525,5 452,0 397,oj;5,8j 8659,9 j58,7 Hordaand Fike o aag S /L i A 8,7 30,4 26,5 4,0 0, ;,8 67,9 93,5 Kveite 0,,0 2,3 0,8 0,5 0,7 0,2 0,2 8,5 5,3 6,2 2,9 67,7 255,6 Fyndre. 0,8 5,8 2,0 4,0 6,5 2,7 0,3 0, 0, 0,5 0,,9 24,8 36,7 Brone 0,5 8, 8, 3,6 24,7 23,4 9,7 4,7 5,8 5,6 2,0 2,0 0,2 8,4 73,4 Hye.,2 6,0 4,4 9,6, 4,5 4,3 3,7 9,3 9,9 7,4 6,5 2,0 89,9 7,0 Tork. 4,0 06,3 26,7,0 8,4 0,6 3,4 2,5 3,2 4,8 2,2 3,0 925,3 224,4 645,8 Sei 26,9,6 457,9 207,7 7,2 24,5 26,9 200,5 32,9 8,3 40,0,0 2,0 640,4 038,4 Lange,8 3, 9,2 7,2 7,8 23,8 2,7 8,7 2,6 2,4 3,2,0 5,3 97,8 58, Makretørje 600,3 656,4 638, 0,3 3895, 630,3 Pigghå,5 260,0 33,0 24,0 85,0 40,0 3,0 6,0 0,0 62,0 62,0 8,0 ; 2,5 792,0 282,8 Skate. 0,3 0,3 0,7 0,7,4 0,6, 0, ; 0,3 4,9 3,4 Krabbe 4,3,8 68,5 3,5 5,7 60,0 25,7 327,5 240,9 Hummer 0,6 0,2 0, 0,2 2, 3,9 2,8 0,2 6,5 8,0,5 3,2 94,3 864, Lever.,0i 6,5 34,6 0,2 4,9,6 5,6 2,5,3,8 0,4 52,7 23, 292, Yme 9,6/ 2, 4,8 4,4 3,2 4,7 4,4 33,6 6,3 0,2 0, 3,7 782,9 4,2 26,6 I at 57,2 506,oj 697,2 29,4j 308,7 438,9j84,of964,6j 924,3 37,8 200,3j 07,3j97,7j 9626,4 392,7 Sogn og Fjordane Fikeaag. Å 8, 8,8 3,,9 0,2 72,4 94,5 206,2 Kveite,6 2,6 2, 3,0 6,0 5,3 4, 5,3,,4 4,4,4 55,6 93,9 95,8 Fyndre.,,0, 4,4 2,7 5,9 3,9 3,,2,4 7,0,2 7,8 6,8 95,7 Brome 42,3 74,4 27, 5,7 66,4 7,2 49,9 2. 7,7 6,3 70,2 20,5,0 483,9 204,6 Hye. '. 20,9 5,0 7,2 6,7 66,3 79,9 56,5 56,2 48,6 43,2 63,4 29, 7,9 520,9 30,4 Tork:. 0,4 90,2 5,4 90,7 28,8 27,0 56,2 4,5, 23,7 84,4,6 990,9 690,9 020,9 Sei 63,3 63,2 79,6 659,7 24, 325,6 4, 72,4 56,7 95,4 25,3 2,0 338,2 4086,6 48,7 Lying 2,0 5, ; 4, 3,0 2,9 Lange 20,2 8,9 2,0 38,4 77,8 58,7 56,0 20,0 4,3 3,2 7,8 5,, 363,5 230,5 Rogn. 2,2 2,3 0,8 22,8 25,3 ;47,5 5,9 2, Makretørje 2346, 230,2 40,3 2,7 9,5 2998,8 4786,6 Pigghå 89,6 3334, 498,2 57,5 2485,5 533,2 44,6 584,5 790,0 3074,3 2,7 69,5 0,7 5227,4 5282,8 Krabbe 293,8 466,7 888,9 9,7 75,0 544, 530,5 Hummer 3,6,5 20,0 25,0 5,7 75,8 728,2 Hoder 7,4 8,5 3,6 4,4 7,7 7,0,2 4,3 6,2 7,2 6, 28,6 4,9 Lever. 7, 0, 6,5, 7,7 28,5 5, 55,8 4,3 3,3 8,3,0 5,8 ;75,2 44,3 6,9 Yme. 0,3 0,3,9,3,8 39, 36,9 32,8 8, 8,7 6,3 2, ;65,5 84, 24,4 I at j094,2j3720,5j2443,0j2424,3j300, 7j235,93078,4j72,3j655,6j376,5j246,8j 30,2284,6\27608,0 507, 53