EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI
|
|
- Jøran Nygaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI BIO1200 Biomangfold 2006 Morfologi er læren om plantenes bygning, i første rekke den ytre bygning. Formålet med dette heftet er å gi en kort innføring i de viktigste termer og begreper som dere vil trenge 1) for å forstå inndelingen/klassifikasjonen av planter i arter, slekter og familier og 2) for å kunne bruke bestemmelsesnøkkelen i en flora. På grunn av begrenset tid, har vi her konsentrert oss om blomsterplantenes (angiospermenes) morfologi. Det som er spesifikt for karsporeplanter og nakenfrøete planter vil bli behandlet når disse plantegruppene gjennomgås til høsten. Det er likeledes en del morfologiske termer som er spesielt relatert til bestemte plantefamilier (f.eks. grasfamilien) som vil bli gjennomgått når vi kommer til disse familiene. Frøplanten den helt unge planten kalles en kimplante eller en frøplante To typer frøplanter: med to frøblad tofrøbladete planter med et frøblad enfrøbladete planter 1
2 Reproduktiv del av planten: Vegetativ del av planten: blomsterstand blomst frukt frø blad stengel rot Den vegetative planten: roten Primær funksjon: feste planten opptak av vann og næringsstoffer lagring av vann og karbohydrater Røtter er som regel underjordiske mangler blad mangler nodier og internodier er anatomisk forskjellige fra stengler 2
3 Pelerot (tap root): hovedroten fortsetter å dominere rotsystemet Knipperot (fibrous root): hovedroten slutter å vokse tidlig; siderøtter dominerer rotsystemet Adventivrot/birot (adventitious root): utvikles ikke fra roten, men fra en annen plantedel Lagring av vann og karbohydrater: roten er oppsvulmet, har få eller ingen siderøtter (rotknoll; root tuber) Spesialisering for andre funksjoner: klatrerøtter støtterøtter klamrerøtter ånderøtter 3
4 Den vegetative planten: stengelen Primær funksjon: holde blad og blomster oppe transport av vann, mineraler og karbohydrater Stengler er som regel over bakken har som regel blad består av nodier + internodier er anatomisk forskjellige fra røtter Monopodiale skudd: det apikale meristemet dominerer skuddet hovedakse sidegreiner av 1. orden sidegreiner av 2. orden 4
5 Sympodiale skudd: sidegreinene tar over rollen til hovedaksen Dichasium: to sidegreiner utvikles likt Monochasium: en sidegrein utvikles Spesialisering for andre funksjoner: lagring av vann og karbohydrater Løk (bulb): en kort underjordisk stengel med kjøttfulle skjellblad (løkskjell) Stengelknoll (corm): en kort underjordisk oppsvulmet stengel, evt. med skjellformete lavblad Stengelknoll (tuber): en oppsvulmet del av en rotstokk (= horisontal underjordisk stengel) Rotstokk (rhizome): en horisontal underjordisk stengel, ofte forgreinet og med skjellformete lavblad 5
6 Den vegetative planten: bladet Sideknopp (axillary bud) Bladplate (blade) Stipler, øreblad, akselblad (stipules) Bladstilk (petiole) Primær funksjon: fotosyntese Blad er festet til nodiene vokser som regel ikke år etter år er som regel flate, med en overside (adaxial) og en underside (abaxial) Ulike typer blad: normale blad, løvblad støtteblad (bracts) skjellformete blad, lavblad Modifiserte blad som er spesialisert for beskyttelse (torner, pigger) vannlagring (sukkulens) klatring (slyngtråder) insektfanging 6
7 Hvordan sitter bladene? Motsatte blad: to blad på hvert nodium, på hver sin side av stengelen Korsvis motsatte: bladene på et nodium roteres 90 o i forhold til foregående nodium Dette følger prinsippene om: ekvidistanse alternering Kransstilte blad: tre eller flere blad på samme nodium Alternerende blad: et blad på hvert nodium, som regel i spiral Ulike typer spiraler: 1/2 spiral (2-ranked, distichous) 1/3 spiral (3-ranked, tristichous) 2/5 spiral 7
8 Blad struktur: Helt blad (simple leaf) med en enkel bladplate Sammensatt blad (compound leaf) med to eller flere småblad (= leaflets) Finnet blad (pinnate leaf) Koblet blad (palmate leaf) Ulike-finnet Like-finnet Dobbel-finnet Koblet blad med 7 småblad Koblet blad med 3 småblad Bladnervatur: Fjærnervatur (pinnate) en enkelt hovednerve med sidenerver Håndnervatur (palmate) flere hovednerver som utgår fra samme punkt Linjenervatur (parallel) mange parallelle nerver 8
9 Bladform: Eggformet (ovate) Omvendt eggformet (obovate) Elliptisk (elliptic) Ovalt (oval) Avlangt (oblong) Bladbasis: Hjerteformet (cordate) Kileformet (cuneate) Pilformet (saggitate) Bladspiss: Spiss (acute) Avrundet (rounded) Utrandet (emarginate) Bladkant: Helrandet (unlobed) Lappet/fliket (lobed) Delt (parted/ divided) Buktet (undulate) Tannet (dentate) Kruset (crispate) Behåring: Encellet hår Flercellet hår Kjertelhår (glandular) Gaffelhår (Y-shaped) Stjernehår (stellate) 9
10 Den reproduktive planten: blomsten Blomsterbunn (receptacle) Forblad (Bracteoles) Blomsterstilk (pedicel) Støtteblad/høyblad (bract) Primær funksjon: reproduksjon (pollinering, befruktning, spredning) Blomster er sterkt modifiserte skudd med modifiserte blad Blomsterdekket (perianth) Differensiert i: krone med kronblad (petals) beger med begerblad (sepals) eller udifferensiert: enkelt blomsterdekke, perigon (tepals) Sammenvoksninger i blomsterdekket: sympetal: sammenvokste kronblad synsepal: sammenvokste begerblad Syntepal: sammenvokste tepaler 10
11 Andrøsiet (den hanlige delen): består av alle pollenbærerne (stamens) Pollenknapp (anther) Knappbånd (connective) Pollensekk (pollen sac) Pollentråd (filament) Staminodie: steril pollenbærer Gynøsiet (den hunlige delen): består av fruktbladene (carpels) = omdannete makrosporofyll, frøemne-produserende strukturer Arr (stigma) Griffel (style) Fruktknute (ovary) 11
12 Fruktemne (pistil): består av tre deler: fruktknute, griffel og arr I noen tilfeller inngår bare et fruktblad i fruktemnet (= unikarpellat fruktemne) Apokarpi: frie fruktblad Synkarpi: sammenvokste fruktblad Plasentasjon: frøstolenes plassering inne i fruktknuten Veggstilt plasentasjon (parietal placentation) Frøstol (placenta) Frøanlegg (ovule) Veggstilt/parietal plasentasjon i en fruktknute som kun består av ett fruktblad Sentralvinkelstående plasentasjon (axile placentation) Skillevegg (septum) Fri-sentral plasentasjon (free-central placentation) Basal plasentasjon (basal placentation) 12
13 Nektarier: nektar-produserende kjertler Blomsterdiagrammer og blomsterformler viser blomstens viktigste systematiske karakterer: tallforhold symmetri sammenvoksninger sedighet (oversittende/undersittende) Blomsterdiamgram Blomsterformel 5, 5, 10, 2 begerblad kronblad pollenbærere fruktblad (i dette tilfellet sammenvokste = synkarpi) 5, 5, 5, 2 Sammenvoksning mellom pollenbærere og kronblad blomsterdekkblad -6-, 6, 3 3, 7-12,, Et uendelig/ ubestemt antall pollenbærere og fruktblad 13
14 Sedighet: plasseringen av blomsterdekket i forhold til fruktknuten Undersittende blomst (hypogynous) fruktknuten er oversittende 5, 5, 10, 5 Oversittende blomst (epigynous) fruktknuten er undersittende 5, 5, 10, 5 Omkringsittende blomst (perigynous) fruktknuten er oversittende 5, 5, 10, 5 Blomstersymmetri: Radiærsymmetri (radial/actinomorphic symmetry) mange symmetriplan kan legges gjennom blomsten *, 5, 5, 10, 5 Ensymmetri (bilateral/zygomorphic symmetry) bare ett symmetriplan kan legges gjennom blomsten, 5, 5, 5, 3 X, 5, 5, 5, 3 14
15 Den reproduktive planten: blomsterstanden Blomsterstanden er den delen av skuddsystemet som bærer blomster Lukket blomsterstand (determinate) Åpen blomsterstand (indeterminate) Monopodial (racemose) Sympodial (cymose) Enkel blomsterstand: Sammensatt blomsterstand: Klase Sammensatt klase Skjerm Dobbeltskjerm 15
16 Monopodiale blomsterstander: Klase (raceme) en hovedakse med stilkete blomster Halvskjerm (corymb) en klase med langstilkete blomster nederst og kortstilkete blomster øverst; alle blomstene står i omtrent samme høyde Aks (spike) en hovedakse med sittende (ustilkete) blomster Skjerm (umbel) flere stilkete blomster fra omtrent samme punkt; alle blomstene står i omtrent samme høyde Kolbe (spadix) et aks med kjøttfull, oppsvulmet hovedakse Hode (head) mange tettstilte (sittende eller kortstilkete) blomster Kvaster (sympodiale blomsterstander): Gaffelkvast (dichasium) to sideakser utvikles likt Skruekvast (helicoid cyme; monochasium) én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 4 rekker rundt aksen) Sikksakk-kvast (scorpoid cyme; monochasium) én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 2 rekker rundt aksen) 16
17 Den reproduktive planten: frukten Frukten er en moden fruktknute: ekte frukter inkluderer bare fruktbladvev hjelpefrukter ( falske frukter ) inkluderer i tillegg andre deler av blomsten (f.eks. blomsterbunn) Frukt-klassifikasjon basert på: fruktveggens beskaffenhet (saftig eller tørr) fruktens oppsprekking/ikke-oppsprekking antall fruktblad Enkel frukt utvikles fra et enkelt fruktemne i en blomst: dannet fra et enkelt fruktblad (apokarpi) dannet fra flere sammenvokste fruktblad (synkarpi) Samfrukt (aggregate fruit) dannes fra flere frie fruktblad (apokarpi) i samme blomst Fruktstandsfrukt (multiple fruit) fruktemner fra flere blomster inngår i frukten Ikke-oppsprekkende saftige frukter: fruktveggen er saftig og som regel spiselig; frukten åpner seg ikke og frøet/frøene spres sammen med frukten Bær (berry) oftest mange frø med et hardt frøskall Steinfrukt (drupe) en hard steinkjerne rundt frøet, oftest bare ett frø 17
18 Ikke-oppsprekkende tørre frukter: fruktveggen er tørr og som regel ikke spiselig; frukten åpner ikke og frøet spres sammen med frukten; som regel ett frø ( nøttaktige frukter ) Nøtt (nut) ganske stor, med en tykt og hardt skall rundt frøet Skallfrukt (caryopsis) frøskallet er vokst sammen med fruktveggen (grasfamiliens frukt) Samara vinget nøtt Akene (achene) liten nøttfrukt; et fruktblad: soleiefamilien, rosefamilien; to fruktblad: kurvplantefamilien (cypsela) Oppsprekkende tørre frukter: frukten åpner seg og frigir (som oftest) mange frø Belgkapsel (follicle) dannet fra et enkelt fruktblad; åpner seg bare langs buksømmen (sammenvoksnings-sømmen) Belg (legume) dannet fra et enkelt fruktblad; sprekker opp i både rygg- og buksømmen (erteblomstfamilien) Skulpe (silique) dannet fra to fruktblad; delt i to av en falsk skillevegg; de to skulpeveggene faller av og skilleveggen med frøstolene blir sittende igjen (korsblomstfamilien) 18
19 Kapsel (capsule) dannet av fra to til mange fruktblad; får navn etter hvordan de åpner seg: Porekapsel (poricidal capsule) åpner seg med porer (ofte i toppen) Tannkapsel (denticidal capsule) åpner seg med tenner i toppen Lokk-kapsel (circumscissile capsule) åpner seg med et lokk i toppen Sprekk-kapsel (capsule opening longitudinally) åpner seg ved langsgående sprekker Spaltefrukt (schizocarp): spaltes ved modning i enfrøete stykker (delfrukter) som spres hver for seg; deler seg på langs av fruktbladene Leddfrukt: deler seg på tvers av fruktbladene (leddbelg, leddskulpe) Hjelpefrukt, falsk frukt : i tillegg til fruktknutevev inngår også andre deler av blomsten (f.eks. blomsterbunn) 19
EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO 1200 - feltkursforbredelse
EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI BIO 1200 - feltkursforbredelse Hva er plantemorfologi? Morfologi er læren om plantenes ytre bygning Anatomi er læren om plantenes indre bygning Hvorfor lære om morfologi?
DetaljerEn kort innføring i plantemorfologi
En kort innføring i plantemorfologi Hva er plantemorfologi? Morfologi er læren om plantenes ytre bygning Anatomi er læren om plantenes indre bygning Hvorfor lære om morfologi? For å kunne skille mellom
DetaljerSamfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen. Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen
FRUKTTYPER BIO1100 26.05.2004 Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke. En frukt er en moden fruktknute Enkel frukt: utviklet fra én enkel fruktknute
DetaljerLabøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober
Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober
DetaljerBIOS 1 Biologi
Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose
DetaljerBlomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerNavn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6 Botanikk II 25. oktober 2005 Frøplanter Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for
DetaljerTlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1002 - Faunistikk og floristikk - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: Anita Kaltenborn (95103807) Kristian Hassel
DetaljerBESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER
BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).
DetaljerJordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk
Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en
Detaljersopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund
sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His
DetaljerNORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR
Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR VILT, VAKKERT OG VELSMAKENDE FRA TIDLIG VÅR TIL SEN HØST HØSTINGSRETTEN I Norge har vi rett til å benytte naturen fritt, uavhengig
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerFotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. KRANSALGER (CHAROPHYTA) planter på nivå alger, men med egenskaper felles med landplantene.
Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. PLANTERIKET (PLANTAE) HØYERE PLANTER Grønnalger (Chlorophyta) Havsalat Ulva lactuca Arkegonium Kutikula Kransalger (Charophyta) Vanlig kransalge
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerKulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5
Kulturgras og beitetålende urter Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 1.0, 24.05.11 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite
Detaljer7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:
7.kl Uke 21 Vassøy skole: 51859292 www.linksidene.no/vassoy Kontaktinformasjon kontaktlærer: knut.pedersen@stavangerskolen.no Mål norsk uke Jeg kan forklare sammenhengen mellom språk og holdninger Jeg
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
BIO102 1 Botanikk Kandidat 1402 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 BIO102, oppgave 2
DetaljerMINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ
MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets
Detaljeronsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn
Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre
DetaljerANGIOPSPERMENE: EUDICOTTENE
ANGIOPSPERMENE: EUDICOTTENE De basale eudicottene Rosidene Asteridene BIO1100 19.05.2004 Amborellaceae Nymphaeaceae Angiospermene Austrobaileyales Chloranthaceae Magnoliaceae Laurales Canellales Piperales
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerKartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.
Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der
DetaljerVekststadier i potet Bruk av BBCH skala
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
DetaljerPlantefysiologi Biologi 1
: Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium
DetaljerFigurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202
. 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler
DetaljerLøvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese
Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerV f01ger et tre i fire arst der
V f01ger et tre i fire arst der Undervisningsopplegg for s. askolen og mellomtrinnet r. ' Skoletjenesten, De naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo Lrererhefte med faktaruter og elevoppgaver i/~.
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
DetaljerSå, se, smak og samarbeid
Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert
BIO102 1 Botanikk Kandidat 3017 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO102 27.mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerKopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner
Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil
DetaljerHøstemelding #12 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerI det nåværende systemet er noen grupper med sammenvokste kronblad utelatt og noen med frie kronblad inkludert
ANGIOPSPERMENE: EUDICOTTENE De basale eudicottene Rosidene Asteridene BIO1100 26.05.2004 Asteridene Ca. 1/3 av alle de dekkfrøbladete plantene Ranunculales Proteales Gunnerales Santalales Dilleniaceae
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerSofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed
Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling
DetaljerFakta om fossile planter og plantelivets utvikling
Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling Elsebeth Thomsen, Seksjon for naturvitenskap Det eldste kjente planteliv på Jorden er planktoniske organismer som levde i havet. Det er spor etter alger
DetaljerKARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerKompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium
Kompendium Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2009 Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerBeiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5
Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 2012 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering
DetaljerTrompettreet har funnet melodien i Bergen
Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det m a tem atis k-n atu rviten s ka p elige fa ku ltet
Det m a tem atis k-n atu rviten s ka p elige fa ku ltet Eksamen,,*rt;r*o $it3 i"\*'* Eksamensdag: 16. februar 2005 Tid for eksamen: kl. 10.30-12.00 Oppgavesettet er pi I side(r) inkl forside. Vedlegg:
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 5
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 25. oktober til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 5 Botanikk I 18. oktober 2005 Moser og karsporeplanter Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig
DetaljerBESKRIVELSE AV PLANTER
Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner
DetaljerFørste naturfagstime etter sommerferien
Første naturfagstime etter sommerferien En tur ut? Det er fortsatt mye liv i nærområdene, for eksempel ferskvann, saltvann, skog, mark og park, eller rett og slett i skolegården, når skoleåret starter
DetaljerProdukt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning
1 Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning 0001 Oppfinnelsen omhandler et produkt bestående av et sett med tråder, holdt sammen av minst
DetaljerKulturplanter. Halvor Aarnes. S.E. & O. - Sine errore et omissione. Innholdsfortegnelse: I Korn og cerealier...2. II Frukt og bær...
Kulturplanter Halvor Aarnes S.E. & O. - Sine errore et omissione Innholdsfortegnelse: I Korn og cerealier...2 II Frukt og bær...7 III Grønnsaker og rotfrukter...19 V Krydderplanter...38 VI. Stimulerende
DetaljerKARTLEGGING AV VILLE BJØRNEBÆRARTAR I NORGE
KARTLEGGING AV VILLE BJØRNEBÆRARTAR I NORGE Fløyelsbjørnebær (R. vestitus), ein sjeldan bjørnebærart i Norge (Foto; Lye) FORPROSJEKT UTFØRT FOR GENRESSURSUTVALGET FOR PLANTER av INGUNN ESPEDAL Høgskulen
DetaljerBli med ut! 5. Primula og Primulahagen på Ringve. Kjell Ivar Flatberg
Bli med ut! 5 Primula og Primulahagen på Ringve Kjell Ivar Flatberg Forfatter og redaktør Kjell Ivar Flatberg, professor og botaniker ved NTNU Vitenskapsmuseet, med moser og spesielt torvmoser som særskilt
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerHusk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)
Objektssamling i Naturfag 2 Dere skal ha minst 20 godkjente ulike objekter i samlingen. Den skal være individuell. Dere skal velge et tema, for eksempel: dyr/planter/biotoper i skolens nærmiljø, dyr/planter
DetaljerBeskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall
Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad
DetaljerProblemugras i eng og beite
Problemugras i eng og beite Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere
DetaljerTEMA Nr. 5 - Mars 2015
TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerKlassifisering av salater under posisjon 07.05
Klassifisering av salater under posisjon 07.05 Isbergsalat Varenummer 07.05.1112-07.05.1130 Isbergsalat (issalat) Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er
DetaljerNaturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
KART I BAKPERMEN! Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen i Maridalen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no
DetaljerOPPGAVER TIL KAPITTEL 0
OPPGAVER TIL KAPITTEL 0 HEIDI KRISTINE GRØNLIEN KÅRE SYVERTSEN CATO TANDBERG Bi 1 STUDIEHEFTE BIOLOGI VG2 Innhold Oppgaver 1 Biologisk mangfold 000 2 Eukaryote celler 000 3 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerKJENN DIN SORBUS. Rapport 23/2011. Rogn og asal i Norge. Genressurssenteret ved Skog og landskap
Rapport 23/2011 Genressurssenteret ved Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KJENN DIN SORBUS Rogn og asal i
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
DetaljerFlervalgsoppgaver: transport i planter
Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerBIOS 1 Biologi... 1...
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerBekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
DetaljerNaturkart for Hvalstad
KART I BAKPERMEN! Naturkart for Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen på Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no Innhold Biologisk mangfold...3
DetaljerLeif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014
Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerEpletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk
Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerMIIJOL IRE.NO. Art: Hestehov (Tussilago farfara) ..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt L )
Art: Hestehov (Tussilago farfara) Page of 1 MJOL RE.NO cî vr tf10v Êo 0rÈRÊKßAFtrG uwßur ú om NETTVERKET KoNTAKT ATLÅ ENGLSH Du er hen Foß den > Vis resultater > Artstre > Art: Hestehov (Tussilago farfara)
DetaljerNaturkart for Mærradalen
KART I BAKPERMEN! Naturkart for Mærradalen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med og se den rike floraen i Mærradalen. Her går du fra frodig bekkevegetasjon gjennom den trange dalen
DetaljerNaturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
KART I BAKPERMEN! Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut på tur langs Akerselva fra badebakken til Ankerbroen. Her kan du følge elven i rolige
DetaljerAIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011
Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerWELSH CORGI CARDIGAN
Gruppe: 1 FCI rasenr: 38 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 WELSH CORGI CARDIGAN Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerEuropeiske pioner i norske klonarkiv
Europeiske pioner i norske klonarkiv Mari Marstein, konservator NMF i MiAs avdelinger Museumstjenesten og Gamle Hvam museum Museene i Akershus mia.no Tekst og foto: Mari Marstein, konservator NMF i MiAs
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerAVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD
AVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle levende planter
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerAktiviteter i Botanisk hage
Snipp, snapp, snute, fortsett å være ute! DIPL tildeles M Aktiviteter i Botanisk hage I dette heftet finner du aktiviteter du kan gjøre i Botanisk hage og oppgaver du kan kose deg med hjemme. Her er en
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerBLAD FOR VINDTURBIN OG FREMGANGSMÅTE FOR MONTERING AV BLADET
BLAD FOR VINDTURBIN OG FREMGANGSMÅTE FOR MONTERING AV BLADET PATENTKRAV 1. Blad (6) for en vindturbingenerator (1) for omdanning av vindenergi til elektrisk energi, omfattende: - en bladkonstruksjon (7)
DetaljerGeometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen
DetaljerEr viltvoksende planter farlige?
Er viltvoksende planter farlige? De fleste planter er ufarlige. I denne brosjyren omtales et utvalg av giftige viltvoksende planter. Utvikling av symptomer vil alltid avhenge av mengde en har fått i seg.
Detaljer