Nr 6 - august Stortingsvalet: Gratis skulemat kva meiner partia? side Ny GIV under lupa side år og eldst i SL side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 6 - august 2013. Stortingsvalet: Gratis skulemat kva meiner partia? side 8 10. Ny GIV under lupa side 4 5 100 år og eldst i SL side 20"

Transkript

1 Nr 6 - august 2013 Stortingsvalet: Gratis skulemat kva meiner partia? Ny GIV under lupa side år og eldst i SL side 20 side 8 10

2 leder I skolen Framtidens skole 8 Forskarar om Ny GIV Side 4 5 Stortingsvalet: Gratis skulemat kva meiner partia? side 8 10 Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Løft for skolebibliotek Side Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: år og eldst i SL Side 20 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. side år og eldst i SL side 20 FORSIDA: Gratis skulemat og satsing på lærarar er to forskjellige ting, som ikkje kan setjas opp mot kvarandre, meiner forbundssekretær Gunnvor Sen i Skolenes landsforbund, som har programfest eit gratis måltid i skulen. Me har spurt partia om kva dei meiner før stortingsvalet. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no 3 Medlemsregisteret Har du flyttet? Byttet jobb? 19 Nr 6 - august 2013 Ny GIV under lupa Alle medlemmer i SL oppfordres til å opplyse forbundet om epostadresse og mobiltelefonnummer. Det er viktig for å holde a jour medlemsregisteret. Dette kan gjøres ved å logge inn på din egen medlemsside eller å sende en epost til skolenes@skolenes.no. 11 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Ulrich Vollmerhaus, fylkesleder i SL Oslo, er fram til årsskiftet lønnet i en 20 prosent stilling for å jobbe med informasjonsoppgaver for forbundet, i tillegg til at han har en 80 prosent stilling på kontoret som leder av fylkeslaget. Han tar gjerne imot innspill fra medlemmer som har gode ideer til informasjonsaktiviteter. Kontaktinformasjon: oslo@skolenes.no Foto: Privat 2 I skolen Gratis skolemat Spør SL 24 7 Tillitsvalgt 14 Foto: Inger E. Berg Wilhelmsen/UiA På sin 16.-årsdag 12. juli rørte modige Malala Yousafzai en hel verden da hun talte i FN-hovedkvarteret i New York. Den pakistanske ungjenta ble som kjent skutt i hodet av Taliban-soldater da hun var på vei hjem fra skolen i Swatdalen. De trodde kulene ville kneble oss, men de mislyktes, sa hun i sin gripende tale. Hun hadde et budskap til verdens ledere om viktigheten av utdanning til alle barn, og særlig jenter. Ett barn, én lærer og én penn kan endre verden, sa Malala Yousafzai. Hun har blitt et forbilde ikke bare for jenter i Pakistan og Afghanistan, som lever under trusselen fra Taliban, men for en hel verden. Hun omtales som et ikon og et symbol for jenters rett til utdanning. Det er oppløftende at andelen barn i utviklingsland som går på skole har økt de siste par tiårene. Å gi jenter utdanning betyr mye på mange områder i samfunnet, ikke minst for barns helse og reduksjon av barnedødelighet. Men selv om stadig flere av verdens aller fattigste barn får skolegang, viser en ny undersøkelse at utbyttet av utdanningen reduseres hos barn som er underernærte. 165 millioner barn, eller cirka ett av fire barn i verden, står i fare for å få alvorlig svekket utbytte av sin skolegang på grunn av kronisk underernæring, ifølge rapporten «Food for Thought», som britiske Redd Barna lanserte i juni. Forskerne bak rapporten har gjort studier av tusenvis av barn i Etiopia, India, Peru og Vietnam. De har regnet på hva det kan bety i framtidig inntektstap for disse barna når de blir voksne, og har kommet fram til et tap på 20 prosent i forhold til medelever som kan møte skoledagen med full mage og riktig ernæring. At også norske skolebarn kan få økt læringsutbytte gjennom bedre ernæring, er et tema som blir berørt i dette nummeret. Gratis skolemat er vanlig i våre naboland, og Skolenes landsforbund mener det er på høy tid at norske politikere følger etter. Forbundslederen mener Ung i SL Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetanser elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Professor Sten Ludvigsen skal lede utvalget, og arbeidet skal være sluttført i Informasjonskontakt 4 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Noe å tygge på Ny GIV Redaksjonen avsluttet: 6. august Neste nummer: 4. september 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Sidsel Valum I skolen

3 aktuelt aktuelt Ny GIV under lupa Elevar med dårlege karakterar får ei vitamininnsprøyting via Ny GIV før vidaregåande. Men gjev Ny GIV rett dose til rett gruppe? Framleis er det gutane, ungdom med minoritetsbakgrunn og frå lågare sosiale lag som står i risiko for å få dårlege karakterar. Desse er overrepresentert i målgruppa til Ny GIV. Tekst: INGELIN WESTEREN Etter «Pisa-sjokket» i 2001, har forsking på utdanning nærmast eksplodert. Forskar Anders Bakken og kollegaene hans på Nova merkar trykket. Bakken har tidlegare evaluert Clemets Kunnskapsløftet, og funne at sosiale skilnader langs dimensjonane kjønn, klasse og mellom majoritet og minoritet auka i kjølvatnet av reforma. No har han også evaluert Halvorsens Ny GIV. Framleis er det er gutane, ungdom med minoritetsbakgrunn og frå lågare sosiale lag som står i risiko for å få dårlege karakterar. Desse er overrepresentert i målgruppa til Ny GIV. Lokal variasjon i Ny GIV Målgruppa til Ny GIV på ungdomsskulen er dei 10 prosentane av elevane som har dårlegast karakterar i 10. klasse. Me ser stor lokal variasjon i den kommunale implementeringa av tiltaket, seier Bakken. Nokre stader har flinkare elevar vorte inkludert i tiltaka for å skape dynamikk i Ny GIV-gruppene, og ein har sett at elevar med karakterar opp mot eit gjennomsnittsnivå har deltatt, medan svakare elevar kanskje har takka nei. Stavanger er eit døme på ein kommune som har valt ei systematisk tilnærming til prosjektet. Dei har rekna ut den absolutte karaktergrensa som skil dei 10 prosent svakaste frå resten, og berre tilbode dei under snittet Ny GIV tiltak, fortel forskaren. Nivådeling i raudgrønt og blått Me har funne at lærarane meiner at tiltaka kjem for seint i gang, og at dei bør innførast allereie i 8. klasse, utfyller Bakken. Sidan norsk lov forbyr nivådeling på permanent basis, har Halvorsen allereie strukke seg langt ved å dele dei svakaste inn i ei eiga gruppe dei seks siste månadene av grunnskulen. Ei blå regjering er kanskje villig til å endre lovverket, ettersom dei tradisjonelt sett har vore meir positive til nivådifferensiering, seier han, og legg til: Men det er ikkje sikkert at dei er motiverte til å vidareføre hjertesaka til Halvorsen. Kjenner seg ikkje stigmatisert Eit viktig funn i evalueringa av Ny GIV er at elevane som deltar ikkje kjenner seg stigmatisert. Stigmatiseringsfaren ser ut til å vere noko overdrive, fortel Bakken. Forskarane har funne at tiltak retta mot skuletrøytte 10. klassingar har bidrege til ei svært beskjeden auke på 0.1 poeng i karakterane deira, og framleis er det for tidleg å seie langtidseffektane av tiltaka. Forskare ved SSB skal fylgje elevane fram til 2018, og slik sjå i kva grad Ny GIV tiltak bidreg til eit langvarig vitaminlager. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Kvifor fråfall? Halvorsen er mildt sagt misnøgd med ein fråfallsprosent på 30 i vidaregåande skule, og den grunnleggande målsetnaden for Ny GIV er at all ungdom mellom 15 og 21 skal ha bagasje og motivasjon til å gjennomføre studiane. Det er for tidleg å seie om Ny GIV får gjennomføringsstatistikken opp. Bakken har sine tankar om kvifor Noreg ligg bak andre nordiske land når det gjeld gjennomførings-graden på vidaregåande. I Noreg startar nær 100 prosent på vidaregåande, noko som fører til eit større fråfalls-potensial enn ved lågare startprosentar. Norsk ungdom er etterspurt på arbeidsmarknaden, til dømes i servicesektoren, og marknaden tilbyr pengar og arbeid til skuletrøytt ungdom. Ei tredje årsak kan vere at dei yrkesfaglege linjene, der fråfallet er størst, har utvikla seg til å bli breie utdanningsløp, der særleg det fyrste året er teoritungt. Dette kan verke demotiverande på ungdom som i utgangspunktet har opplevd lita meistring innan tradisjonell klasseroms-undervisning, meiner Bakken. Kvifor sosiale skilnader? Bakken åtvarar mot å sjå målgruppa til Ny GIV som «ressurssvak». Ein slik karakteristikk gjeld berre innanfor ei snever og tradisjonell skulesetting. Han skisserer opp to hovudteoriar som konkurrerer om å forklare kvifor gutane, minoritetane og arbeidarklasseungdom gjennomsnittleg oppnår dårlegare karakterar. Teorien om at jenter og gutar, og middelklasse- og arbeidarklasse barn vert sosialisert ulikt, og møter ulike forventningar, er ei lite kontroversiell forklaring til ulikheit i skuleprestasjonar, seier Bakken. Ei meir kontroversiell forklaring er at skulen som institusjon er bygd opp på ein måte som favoriserer utvalde grupper. Det er få som har klart å vise korleis dette heilt konkret finn stad, held han fram. Når det gjeld forklaring av kvifor minoritetsungdom er overrepresentert i Ny GIV tiltak meiner han at teoriane må nyanserast. Innan denne gruppa er det enorm variasjon. Mange minoritetselevar opplever forventingar frå foreldra om sosial mobilitet, og mange tar høgare utdanning enn majoritetsungdom, seier han, men viser også til at andre får få meistringsopplevingar på skulebenken, og at desse kanskje ikkje vert tilstrekkeleg sett. Arbeidslivsfaget versus Ny GIV Bakken evaluerer også det nye Arbeidslivsfaget. Han ser at mange elevar held dette fram som «Det beste faget». Han meiner at faget tilbyr fleire ungdom ein arena å blomstre på. Arbeidslivsfaget er innretta på ein heilt anna måte enn tradisjonelle undervisningsfag, ved at det blant anna er mykje meir praktisk orientert, fortel han, og legg til: Ny GIV på den andre sida tilbyr ikkje nødvendigvis ein ny pedagogikk, men er i stor grad bygd opp kring tradisjonell tavleundervising, seier Anders Bakken. Forskar: Anders Bakken 4 I skolen I skolen

4 2020 forbundsnytt forbundslederen mener TILTRER: Fylkesleder Thor Backe i SL Buskerud (bildet til venstre) og fylkesleder Bodil Gullseth i SL Nord-Trøndelag (bildet til høyre) er nye medlemmer av forbundsstyret til Skolenes landsforbund. Ny 1. nestleder Terje Moen til høyre og forbundssekretær Brit Langvik til venstre. Nytt forbundsstyre i SL I midten av juni var avtroppende og påtroppende forbundsstyre i Skolenes landsforbund samlet. Det nye forbundsstyret tiltrådte 1. august Tekst og foto: SIDSEL VALUM Fylkesleder Thor Backe i SL Buskerud og fylkesleder Bodil Gullseth i SL Nord-Trøndelag, var nye ansikter å se da Skolenes landsforbund Ny på forbundskontoret Ståle Skjønhaug (33) begynte 1. august i stillingen som systemansvarlig. Ståle Skjønhaug har utdanning innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Jeg søkte stillingen fordi jeg ønsker å bidra til å videreutvikle organisasjonen, sier Ståle, som skal jobbe med medlemspleie og medlemssystemer i Skolenes landsforbund. Han kommer fra stillingen som kundebehandler i Redningsselskapet. Dessuten kjenner jeg meg igjen i målene til Skolenes landsforbund, legger han til. Ståle bor i Hønefoss på Ringerike, sammen med ektefellen Inger-Lise og sønnen Håkon på ett år. Han er politisk aktiv i Arbeiderpartiet, og er medlem av kommunestyret på Ringerike, hvor han er leder for Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd. avholdt sitt siste forbundsstyremøte i midten av juni. Tradisjonen tro var avtroppende og påtroppende forbundsstyre samlet. For siste gang ledet Stein Grøtting møtet, han hadde sin siste arbeidsdag på forbundskontoret i slutten av juni. Også for Marit Gislesen var det siste forbundsstyremøte. På møtet ble det fastsatt datoer for møteplan i kommende skoleår. Det Rolf Rotmo hedret ble reist debatt om et forslag fra SLs ungdomsutvalg i Bergen om å sikre en streikebidragsordning som kompenserer timevikarer under arbeidsstans. Etter forslag fra Stein Grøtting vedtok forbundsstyret å utrede konsekvensene og legge fram forslaget på et senere tidspunkt, og presiserte i vedtaket at forbundsstyret ser positivt på forslaget. Rolf Rotmo (bildet) fikk overrakt diplom og 40-årsnål for medlemskap i LO og Skolenes landsforbund i 40 år på årsmøtet til SL Nord- Trøndelag før sommeren. Rolf ble medlem i LO i 1969 og i SL i Han fikk tidlig verv i fylkeslaget, og var leder i SL Nord-Trøndelag i Han har vært hovedtillitsvalgt (HTV) i flere perioder. Rolf har sittet i landsstyret og vært vara til forbundsstyret. Han gir seg nå som HTV i Nord- Trøndelag, men vil fortsatt sitte som styremedlem i fylkesstyret. Til daglig jobber Rolf Rotmo som yrkesfaglærer ved Verdal videregående skole, hvor han underviser TIP. STRID MED LÆRERLAGET OG LO NEI TIL ATOMVÅPEN STREIK FORHANDLINGSUTVALG INFOAVIS TIL MEDLEMMENE? FAGLIG/POLITISK SAMARBEID MED AP EKSAMENSVAKT. UTBETALING AV LØNN: DEN 12. OG IKKE LENGER DEN 15. HØRINGER ETTERUTDANNINGSUTVALG STOR SAK OM PERSONALBEHANDLING. EGEN UTTALELSE 7.DESEMBER STYRET BER AP/SV OM Å VELGE SL-MEDLEMMER FRAMFOR AF- MEDLEMMER. PROTEST MOT NEDLEGGELSE AV VK1 HANDEL OG KONTOR PÅ DALEN. STØTTE TIL DE STREIKENDE GRUVEARBEIDERE I ENGLAND ØNSKER IKKE Å PROVOSERE NUFO MED VERVEKAMPANJER! POLSTREIKEN FRIKJØPSPROSENT SENSORSAK TARIFFOPPGJØR EGEN FYLKESDATATILLITSVALGT EGEN FAGSEKSJON FOR GRUNNSKOLE KRAV OM LAVERE PENSJONSALDER OM PORNOGRAFI OG VIDEOVOLD KOPINORAVTALEN FYLKETS DÅRLIGE ØKONOMI NEI TIL PRIVATISERING AV HELSEVESENET KRAV OM ETTERUTDANNING DRØFTINGSMØTER DELTAKELSE PÅ LANDSMØTET KAMPANJEN SATS PÅ SKOLEN ARNE NY LEDER HØSTEN 1986 KONFLIKT OM SENSOROPPDRAG ØYVIND DATATILLITSVALGT OPPHØR AV LOKALLAG «IKKE NULLOPPGJØR» DE I AF» STYRK NORSKOPPLÆRINGA FOR FREMMEDSPRÅK» ULOVLIGE AKSJONER UFA-FORHANDLINGENE LEVIS-KURSENE AMO-SAKEN UTTALELSE OM NY FREMMEDLOV DELEGERING AV TILSETTINGER AV LÆRERE FORENING-VEST- TELEMARK NEDLAGT FYLKETS ETTERUTDANNINGSUTVALG MODERNISERINGPROGRAMMET UNDERVISNINGSPROGRAM PÅ DATA KN- UNION BRUK AV EKSTRAKLASSER LÆRLINGEKONTRAKTER VERVEKAMPANJER KURSVIRKSOMHET FRAMTIDIG Jubileumsbok SKOLESTRUKTUR ET LITE KUPP? BLEGENUTVALGETS INNSTILLING ELEVTALLET OG EKSTRAGODTGJØRING REKTOR PÅ ÅREMÅL PROSENTEN REFORM-94 SPESIALSKOLENE LEGGES NED SKOLESTART FOR 6-ÅRINGER ARBEIDSTIDSAVTALER FAGLIG/POLITISK KURS I SKOLEVURDERING UTTALELSER FELLESKURS NOVEMBER.92 MED BUSKERUD HERNES VARSLER OPPSIGELSER AV LÆRERE SAMARBEIDSMØTER MED DE ANDRE LÆRERORGANISASJONEN IGANGSATT I 1992 MORKEN-PLANEN LÆRERAKSJONENE MOT ARBEIDSTIDSAVTALEN KURS PÅ LAMPELAND NOVEMBER 1993 SAMMEN MED BUSKERUD. UTTALELSER OM REFORM-94 LÆRERFORBUNDET I KONFLIKT. FYLKESLAGET MØTER PÅ STORTINGET OM ARBEIDSTIDSAVTALEN SAK OM BRUDD PÅ MEDBESTEMMELSERETT (TERJE MOE GUSTAVSEN-SAKEN) EU OG FOLKEAVSTEMNING FAGLIG/POLITISK SAMARBEID MED LO/DNA ADGANG TIL APS FYLKES GRUPPE FYLKESKOMMUNEN INNFØRER STILLINGSBANK EGEN KOMITÉ LO/AP OM SKOLESTRUKTUR FELLESSKOLERINGEN STARTER SYKEHUSET STJELER PENGER 375-PROSENTREGELEN BRYTES RØYKELOVEN AMO-SENTRA VEKST I GRENLAND FYLKETS STIPENDUTVALG «LEDELSESREFORMEN 1997» RETNINGSLINJER FOR OPPDRAGSUNDERVISNING SAMMENSLÅING OSEBAKKEN- AMO-HEISTAD OPPLÆRINGSBOKA KOPI-PENGER FORENING NEDRE SLUMRER HEN KURS OM INTERVJUING PC-ER TIL CUBA ØSTFOLDSAKA ARBEIDSUTVALGET PRELIMINÆRE LØNNSFORHANDLINGER LOKALE LØNNSFORHANDLINGER EVALUERING AV LEDELSESSTRUKTUREN PROSJEKT 2010 NY LEDELSE AV PVS POLITISK DEMONSTRASJON LESERINNLEGG JOHN BAUER TELEMARK-SKOLENE 2010 FAGSKOLEN SENIORPOLITIKK POLITISK STREIK MOT NEDSKJÆRINGER PÅ FYLKESBUDSJETTET (20.NOV 2009) RIPIGUTU-UTVALGET NY TIP-HALL UTBYGGING AV HJALMAR II STADIG BUDSJETTKUTT SAKER TIL SLS LANDSMØTE KAMPEN MOT BORTFALL AV TIMER SAK OM BRUDD PÅ AVTALE FRA 1997 OM KONTAKTLÆRERRESSURS SKOLETILBUDET I august gir SL Telemark ut en jubileumsbok som skildrer viktige trekk i den skolepolitiske utviklingen de siste 30 årene, siden stiftelsen av Skolenes landsforbund i Vi har vært et veldig aktivt fylkeslag, og styret syntes det var interessant å lage en beretning om vår mangslungne virksomhet disse årene, sier en av de tre forfatterne, Per Paaske Gulbrandsen, som er studieleder i SL Telemark. Han har skrevet boka sammen med Arne Thorkildsen og Torstein Bjaaland, som begge har lang fartstid som fylkesledere. I skolen presenterer boka i neste nummer. Telemark fylkeslag av Skolenes landsforbund Torstein Bjaaland Per Paaske Gulbrandsen Arne Thorkildsen Telemark fylkeslag av Skolenes landsforbund Mindre markedsstyring, takk! I høst er det stortingsvalg. For de organiserte arbeidstakerne i skoleverket, barnehagene og på andre arbeidsplasser innenfor oppvekst- og utdanningssektoren vil det være av vesentlig betydning at den rødgrønne regjeringen får fornyet mandat av velgerne. Med de borgerlige ved makten risikerer vi at kommersielle skoler spretter opp som paddehatter og at mange barnehager og andre virksomheter innen vårt organisasjonsområde blir privatisert eller konkurranseutsatt. Hørestyrte Oslo er på god vei allerede, med den konsekvens at lønnsnivå og pensjonsrettigheter er i fare. Generelt risikerer vi at arbeidstakerrettigheter som er hjemlet i arbeidsmiljøloven, blir svekket hvis vi får en blå regjering med tilsvarende stortingsflertall. Her er det blant annet tale om at det skal åpnes for tidsbegrensede tilsettinger langt utover det som dagens lovformuleringer tillater. Tiltak mot sosial dumping for øvrig, som den rødgrønne regjeringen enten har gjennomført allerede, eller har lovt å gjennomføre, vil bli reversert. Våre medlemmer vil ikke ha mer, men mindre markedsstyring av offentlig sektor. Valgprogrammene til de rødgrønne partiene viser at de her tenker i samme retning som fagbevegelsen. Med borgerlig flertall på Stortinget og tilsvarende regjeringskoalisjon vil det derimot bli enda mer markedstenkning, resultatstyring, rapportering og konkurranse istedenfor samarbeid og gjensidig støtte. Selv om vi ikke er i mål og vi fremdeles har til dels store utfordringer, er mye oppnådd med rødgrønt flertall på Stortinget. Dette må vi ikke miste! Stem rødgrønt til høsten! Uttalelse vedtatt av årsmøtet til Oslo fylkeslag i SL Norsk skole i god utvikling Elevundersøkelsen er obligatorisk og viser at 85 prosent av elevene trives godt eller svært godt på skolen og har god tillit til lærerne. Skoleforskning forteller oss at læreren er den viktigste faktoren i læringsprosessen. Men hvem snakker om det gode og engasjerte arbeidet som lærere og andre ansatte daglig gjør i skoler og barnehager for å skreddersy planene for opplæringa? Hvert barn, hver elev og hver lærling spores til god faglig og sosial utvikling slik at de blir godt rusta til aktiv samfunnsdeltakelse. «Den eneste garantisten mot privatisering av barnehage og skole er en rødgrønn regjering.» ANNE FINBORUD, LEDER I SL I stedet har vi i valgkampens innledning fått en debatt om sertifisering og rangering av lærerne. Skolepolitikk er et hett tema i valgkampen, men hverken sertifisering, rangering eller konkurranse er virkemidler som legger grunnlaget for en god videreutvikling av kvaliteten i norsk skole. Kvalitet gjennom tillit. Derfor må vi kjenne vår besøkelsestid. Nå må vi som kjenner virkeligheten i skolen gå ut og prege diskusjonen så godt vi kan fram mot valget! I den grad det skal iverksettes nye reformer må disse vokse fram innenfra. Det vil gi den beste garantien for videre utvikling av kvalitet i skolen. Høyre har i de siste åra lansert seg som det nye skolepartiet. Med en politikk som likner på Moderaterna i Sverige. Den storstilte privatiseringen av svenske skoler har gitt resultater. Svenske skoleelever gjør det dårligere for hvert år sammenliknet med andre land. Nesten hver fjerde elev går ut av 9. klasse uten godkjente karakterer. I 2009 hadde Sverige falt fra 3. til 19. plass i leseforståelse. 47 prosent av de videregående skolene i Sverige er private. Kun 56 prosent av lærerne ved videregående svenske «friskoler» har pedagogisk utdanning. Erna Solberg vegrer seg mot sammenlikning med Sverige. Men Kristin Clemet sto for et storstilt framstøt for privatisering av den norske skolen i Det meste ble stoppet takket være at det ble en rødgrønn regjering. Høyre sier de ikke skal tillate private skoler å ta ut utbytte. Dette er «rørende naivt» for å si det med professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole. Den eneste garantisten mot privatisering av barnehage og skole er en rødgrønn regjering. Godt valg! 6 I skolen I skolen

5 skulemat skulemat Illustrasjonsfoto: colourbox.com «Eg innser at dette er ei reform som er tidkrevjande å få på plass.» Gunnvor sen, forbundssekretær i SL Skulemat eller gode lærarar? Ja takk, begge delar frankrike: Forbundssekretær Sen dreg internasjonale parallellar når ho promoterer skulemat: I løpet av alle studieturane ho hadde som lærar til Frankrike, vart både ho og elevane inspirert av, og glade i skulelunsjane deira. FrP, H og Krf seier nei til innføring av eit måltid på skulane, og set skulematen opp mot satsing på kvalifiserte lærarar. Berre SV og SP er tydelege på at det skal satsast på eit måltid i skuleregi. Rødt og AP er positive, utan den prinsipielle slagkrafta. Gunnvor Sen ynskjer brei politisk semje om innføring av skulemat, men må erkjenne at H ikkje ein gong SL har programfest eit gratis måltid i skulen. Forbundssekretær Gunnvor Sen tilbakeviser høgresida si argumentasjon som forfektar at skulemat et av satsinga på lærarane. Tekst: INGELIN WESTEREN ynskjer å vidareføre den lovpålagte frukt- og grøntordninga. Det skal skinne av skulen Forbundssekretær Gunnvor Sen har arbeidd som ungdomsskulelærar i eit kvart sekel. Ho er blant dei som fekk prinsippet om eit gratis måltid, samt kantine og kjøkken på skulane einsrøysta inn i SL-programmet i Eg innser at dette er ei reform som er tidkrevjande å få på plass, seier Sen. Ho ser for seg overgangsordningar der klasserom kan gjerast om til kantiner, med servering av sunn brødmat. Nye skular bør byggast med kantine og kjøkken, der kantina ikkje nødvendigvis har plass til alle, men inn til halvparten av elevane. I ein overgang ser ho også for seg at foreldrebetaling kan vere ei løysing, dersom summen er såpass liten at alle har råd. Sen meiner at satsing på skulemat og satsing på lærarar er to forskjellige ting, som ikkje kan setjast opp mot kvarandre Særleg ikkje i eit land der økonomien er i orden, slik som i Noreg. Der skal det skinne av skulane, og det er skulane ein skal vere stolt av, ikkje nødvendigvis berre av Operaen, forklarar Sen. Oslo-OL versus skulemat Forskar Einar Risvik ved Nofima Mat set ikkje satsing på skulemat opp mot satsing på fleire lærarar slik H, Krf og FrP gjer, men samanliknar ei eventuell satsing på Oslo-OL, med 20 års gratis mat i grunnskulen. I eit folkehelseperspektiv meiner han at det sistnemnde er klart gunstigare. Eg meiner at ei satsing på skulemat vil betale seg i likestilling og sosial utjamning i framtidige generasjonar, seier Risvik. Han viser til Danmark, der kommunane ikkje har råd til å innføre eit varmt måltid kvar dag, noko som liknar på situasjonen i norske kommunar. Likevel har dei innført lokalt tilpassa tiltak med kald eller varm mat, koordinert av ein nasjonal institusjon kalla Matkultur, og Risvik etterlyser same politiske vilje i Noreg. Forbundssekretær Sen dreg også internasjonale parallellar når ho promoterer skulemat: I løpet av alle studieturane ho hadde som lærar til Frankrike, vart både ho og elevane inspirert av, og glade i, skulelunsjane deira. Kva ville vaksne synas om å sitje ved arbeidspulten sin og ete lunsj? Det ville ikkje eg likt, fortel Sen. Ho dreg fram matpakka, og går for å ete saman med kollegaene i SL. Har eit vell av idear Skulemat løyser ikkje alle skuleproblem, men Noreg løyser aldri sine skuleproblem utan. Dette slår Anders Ljung fast. Han er lærar ved Knarvik vidaregåande skule i Hordaland, medlem i SL, representant for Skulematens venner, og oppvaksen 8 I skolen I skolen

6 skulemat UNG I SL «Skulemat løyser ikkje alle skuleproblem, men Noreg løyser aldri sine skuleproblem utan.» anders ljung, lærar ved knarvik videreåande skule med «skulerestaurantane» i Sverige. Ljung har eit vell av idear til korleis Noreg kan satse på skulemat. Han foreslår standardiserte kantinebygg ved sida av skulane, og samanliknar dette forslaget med Lidl sin måte å sette opp butikkar. Han foreslår også cateringmodellar, der barn og foreldre kan bestille mat på nett. Gjennom ei oppgåve i konsekvenspedagogikk gjennomførte Ljung servering av eit varmt måltid for elevar i Bør skulemat innførast? Gjerne (Ikkje i prinsipprogrammet): Ja (I prinsipprogrammet): Nei: TRØYTTE ELEVAR: Mange elevar slit med dårleg konsentrasjon. to veker, og han trekker fram to viktige aspekt ved prosjektet. Dette meiner partia Sosial utjamning og ernæring Ernæringsbiten var viktig. Elevar har bruk for grønsaker, fisk og kjøtt. Nokre har aldri ete ein grønsak, men når dei sit saman med andre som et, fylgjer dei etter, forklarar han, og legg til: Sosial læring var vel så viktig. Det å vere samla rundt eit måltid tilbyr ein sosial læringsarena for mange. Mobbing vert motverka, seier han. Som lærar har Ljung sett trøytte elevar med lita konsentrasjon leve på bollar og brus, og foreldre sende hundrelappar med barna kvar veke for å kjøpe mat. Ei organisert skulematsordning er mykje billigare, meiner Ljung, og legg til: Dette sikrar elevane like fysiske føresetnader for å lukkast i skulen. Skal frukt- og grøntordninga halde fram som no? Ja: NEI, eventuelt som ei abonnementsordning: Argument: SP: «Skulemat bør inn som ein sentral del av den nye helsereforma» SV: «Kunnskapsdepartementet bør ha det nasjonale ansvaret, men det bør innførast stor grad av lokalt sjølvstyre i høve til skulematsordningane» H: «Kunnskap om ernæring og sunn mat er ivaretatt av faget Mat og helse» AP: «Dette kan like gjerne finansierast over Helse- som Kunnskapsdepartementet, men me har ikkje tatt stilling til korleis skulemat kan innførast» FrP: «Dersom skulemat gjerast til eit politisk spørsmål, ligg det nærmare Helse- enn Kunnskapsdepartementet» * Venstre har ikkje svart på til spørsmåla frå I skolen Illustrasjonsfoto: colourbox.com Trakk oppsigelse av morsmålslærer En morsmålslærer på Vestlandet får beholde jobben, men har fått en advarsel. Han kom tre uker for sent tilbake til jobben etter en utenlandsreise høsten Tekst: SIDSEL VALUM Anne Finborud, som nå er forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL), orienterte i juni forbundsstyret om at SL og LO har vunnet fram i saken som gjelder morsmålslæreren. Ble oppsagt Morsmålslæreren i femtiårene reiste i august 2012 til Midtøsten sammen med flere av sine barn for å treffe slektninger og delta i den religiøse høytiden Eid. Han hadde søkt om permisjon på forhånd, som han etter muntlige tilbakemeldinger trodde var innvilget, men fant da han kom tilbake at det var gitt skriftlig avslag. Han fikk deretter en skriftlig oppsigelse fra kommunen. Hovedtillitsvalgt i kommunen og tidligere nestleder Anne Finborud i SL har bistått morsmålslæreren og deltok sammen med ham i forhandlingsmøte med kommunen i oktober. Partene kom ikke fram til enighet på møtet. Det har vært flere møter med kommunen om saken. Etter fullmakt fra forbundsstyret i SL tok LO ut stevning mot kommunen i januar i år. LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen fremmet på vegne av morsmålslæreren krav om at han får fortsette i stillingen. Kulturkollisjon «Det er mye som tyder på at manglende skriftlig avklaring av fraværet skyldes kulturkollisjon,» skriver Hellum-Lilleengen i stevningen. Hun viste til at både arbeidsgiveren og kollegene mener morsmålslæreren gjør en god jobb, og at arbeidsgiver i forhandlingsmøte bekreftet at det ikke ble ansett som noen fare for gjentakelse. Morsmålslæreren er i ferd med å fullføre fagarbeiderutdanning betalt av kommunen. Kommunen trakk oppsigelsen etter rettsmekling i slutten av mai. Morsmålslæreren har fått en skriftlig advarsel for ulegitimert fravær. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Ikke kverulerende, bare keen på medbestemmelse For en stund siden var jeg på jobbintervju for selve drømmejobben. Og jeg kan bare si at det gikk meget bra. Vi snakket, vi smilte og vi lo litt. I det hele tatt briljerte jeg. Siden jeg var sånn passe ukvalifisert, fikk jeg ikke jobben, men det er ikke temaet for spalten. Under intervjuet ble jeg spurt om mine erfaringer. De leste mine attester og spurte litt om alt jeg hadde gjort siden unnfangelsen. Og der kom spørsmålet som har hengt seg fast: «Vi ser at du er aktiv i fagforeningen din. Er du en kranglete person?» Jeg minnes vagt at jeg svarte noe slik som dette: Først: Ja, jeg er en kranglefant. Jeg henger meg fast i en sak som en besatt terrier, og jeg slipper den ikke før jeg får det som jeg vil. Så: Dette er ikke grunnen til at jeg er aktiv i forbundet mitt! Å være fagorganisert handler ikke om å krangle. Det handler om å være aktiv i å forme sin egen arbeidshverdag. Om å sitte ved bordet når sakene blir diskutert, å få din stemme hørt og når bestemmelsene blir vedtatt, vite at du gjorde alt du kunne gjøre. Jeg blir ofte veldig skuffa når jeg ikke får det som jeg vil, til tross for min krangling, men jeg har også lært at når prosessen er ryddig og bestemmelsen faller er det eneste riktige å akseptere det. Av og til må jeg kanskje ha en øl og en utblåsning først, men svært ofte går det uten øl også. Svaret ble mottatt med litt humring og en plutselig synkende følelse av at man ikke bør snakke om passiv-aggresiv øldrikking under jobbintervjuer. Jeg står ved mitt svar, fagorganisering handler ikke om krangling, men om medbestemmelse. Men det har aldri skadet å være litt kverulerende i tillegg. Lene Ness leneness86@gmail.com 10 I skolen I skolen

7 skolebibliotek bøker Nasjonalt løft for skolebibliotek Siri Ingvaldsen 173 skoler i grunnskolen i 105 kommuner i alle landets fylker har deltatt i Program for skolebibliotekutvikling. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: INGER E. BERG WILHELMSEN/UIA Skolene som har deltatt i programmet i perioden har gjennomført til sammen 204 prosjekter over ett eller to år. Av dem har 38 skoler vært utpekt til såkalte ressursskoler, og fått midler til toårige prosjekter. Lokale prosjekter Ved en av ressursskolene, Skjelnan skole i Tromsø kommune i Troms, har elevene gjennom et prosjekt finansiert av Program for skolebibliotekutvikling lest inn tekster på lydfiler, som deretter ble gjort tilgjengelig i trykket form. Lærerne registrerte at skolen i stadig større grad bruker digitale og nettbaserte ressurser i den daglige undervisningen. Lærerne diskuterte hvordan de kunne få elevene, særlig guttene, til å lese mer. «Erfaringene fra et slikt prosjekt kan hjelpe andre til å utvikle gode LESER INN: Elev ved Skjelnan skole i Troms. ALLE FYLKER: Skoler fra alle landets fylker har deltatt med prosjekter. lesestøttemodeller for bruk på egen skole, for å hjelpe de elevene som er gode lesere til å bli enda bedre, men også hjelpe de svake leserne, som får mulighet til å samlese med lydopptaket,» er en av konklusjonene til skolebibliotekar Liv Inger Norum ved Skjelnan skole, ifølge rapporten fra ressursskolene i perioden Eksempelet er bare ett av mange som har vært gjennomført ved de enkelte skolene. Avsluttet Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder er en nasjonal satsing finansiert av Utdanningsdirektoratet, som ble avsluttet med en konferanse i Kristiansand 4. og 5. juni. Der presenterte flere skoler sine prosjekter. Faglig leder for programmet har vært Siri Ingvaldsen, som nå har begynt i ny jobb som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane. «Vi oppdaget at vi er i ferd med å forlate den lærerbokstyrte undervisninga. Vi har trådløst nett og digitale ressurser og spurte oss sjøl om hvordan vi kunne få elevene til å lese mer.» Skolebibliotekar Liv Inger Norum, Troms Vil satsingen sette varige spor? Det håper vi. Etter å ha gått igjennom grundige rapporter fra alle skoler og prosjekter, er det veldig tydelig at programmet har hatt betydning for den enkelte skole, sier Siri Ingvaldsen. Evaluering Utdanningsdirektoratet er i ferd med å evaluere rapporter fra prosjektene, og skal legge fram en sluttrapport innen 1. mars Direktoratet vil da trolig også komme med anbefalin- GUTTER: Sjelnan skole i Troms satset på å hjelpe gutter til å bli flinkere til å lese. ger om programmet skal videreføres på noen måte. Først da vet vi hva som er resultatet og hva som har vært mest vellykket i Skolebibliotekprogrammet. Jeg tror at det har bidratt til en annen tenkning om skolebibliotekene på skolene som har deltatt. Det har vært et mål å gjøre bruk av skolebiblioteket til en del av kulturen på skolene. Vi har hatt et krav om at rektor skal være med som prosjektleder og at hele prosjektgruppa skal delta i obligatorisk etterutdanning, sier Ingvaldsen. Prosjekt- og ressursskolene har lært av hverandre gjennom felles konferanser, og det har vært egne samlinger for rektorer, lærere og skolebibliotekarer. Skolene har jobbet for å innlemme bruk av skolebibliotekene i lokale læreplaner. Det har også vært lagt stor vekt på samarbeid mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene. Jeg synes det har vært en veldig lærerik prosess. Vi har lært mye av arbeidet på skolene. Den største del av arbeidet har foregått ute i skolene, slår Siri Ingvaldsen fast. Hun har bakgrunn som historiker og bibliotekar innen både skolebibliotek og folkebibliotek. Universitetet i Agder har i prosjektperioden videreutviklet sitt utdanningstilbud for skolebibliotekarer med å tilby et nytt bachelorprogram. Nettsteder for Program for skolebibliotekutvikling: skolebibliotek.uia.no / informasjonskompetanse.no Ny bok om bær og bærplukking Både samfunnsfag- og historielærere så vel som lærere i matfag og biologi og naturbruk bør merke seg denne boka, som er en lærebok om bær og bærplukking. Tekst: SIDSEL VALUM Hele 1,6 millioner små og store nordmenn plukker bær hvert år. Det er nok en overraskelse for alle de som hevder at ingen plukker bær lenger. Dessuten, ungdom plukker også bær, cirka 24 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år plukker bær hvert år, sier forfatteren av boka «Bærplukkingens gleder», Øyvind Stranna Larsen. Lærebok Forfatteren har blant annet gjort bruk av undersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) om bær og bærplukking. Han har faglig bakgrunn fra Norges landbrukshøgskole og har jobbet i rundt 20 år som rektor og lektor innen videregående skole, naturbruk. Han har tidligere skrevet tre lærebøker for naturbruk. I begynnelsen av august lanserte han den omfattende sakprosaboka om viltvoksende bær, en bok spekket med faktaopplysninger. Den inneholder blant annet et omfattende kapittel om bærplukkingens kulturhistorie. Boka har en detaljert gjennomgang av viktige rettsregler for bærplukkere, samt drøfting av begrepet «bæretikk», det vil si hvilke uformelle regler som bærplukkeren bør respektere. Bærplukkere Norsk etnologisk granskning foretok i 1997 en omfattende undersøkelse om bærplukking. Cirka to hundre bærplukkere fra hele landet sendte inn sine erfaringer og opplevelser. Jeg er trolig den første som har foretatt en systematisk gjennomgang av svarene og formidlet mange av disse, sier Øyvind Stranna Larsen. Boka inneholder cirka 50 bæroppskrifter, mange er svært tradisjonsrike, flere er hentet fra Nyttevekstforeningens tidsskrifter gjennom cirka 80 år. Den gir også mange praktiske råd for hvor man finner bærene, utstyr for plukkingen, rensing og behandling. BOK OM BÆR: Boka gir svar på det meste man kan lure på om bær, bærplukkere og bærplukking. 12 I skolen I skolen

8 tillitsvalgt i sl debatt Ny leder i Akershus Streikeutbetalinger for timevikarer i SL Vår viktigste utfordring er å serve alenemedlemmer bedre, sier Wenche Fjellvang Nordli, som 1. august overtok som leder etter Erik Hoff i SL Akershus. Tekst: SIDSEL VALUM Wenche Fjellvang Nordli har studert realfag på Universitetet i Oslo, og begynte som lærervikar i Etter mange år med årsvikariater fullførte hun studiene med et grunnfag i IT og PPU, og ble fast ansatt i Matte og realfag er mine fag, og jeg er opptatt av matteproblematikken i skolen. Vi er blitt flinke i norskfaget, men både på min skole og i landet ellers bør vi bli flinkere i matte, sier Wenche. Hun har jobbet som lærer ved Auli skole siden 1996, og underviser i en klasse på 32 elever fra to parallellklasser. Hun er også IKT-ansvarlig på skolen, som har rundt 220 elever fra 1. til 7. trinn, 26 ansatte, av dem 14 lærere. ROSER: I sommer har Wenche Fjellvang Nordli vært å finne i rosebedet. Godt samarbeid Vi har veldig bra miljø og godt samarbeid med ledelsen og andre organisasjoner, forteller Wenche, og legger til at SL har vært representert på skolen i lang tid, og er godt innarbeidet. I midten av juni er hun og kollegene fullt opptatt med innspurt til avslutninger for elevene og forberedelser til klasseturer. Wenche har vært med i fylkesstyret fra 2000, og har vært sekretær og studieleder siden 2003, og nestleder framt il hun ble valgt til leder våren Vi har hatt god økning i medlemstallet fra 250 til i dag 400. Den største økningen har vært i videregående skole. Hvorfor SL? Jeg syntes SL var det eneste alternativet da jeg begynte på Auli skole. Det var en god klubb her. Jeg hadde aldri hørt om SL før. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg lærer veldig mye og har vært med på mange kurs. Det gjør at jeg blir mer kjent med lover og avtaleverk, og treffer mange som jeg kan utveksle erfaringer med. Wenche Fjellvang Nordli Alder: 58 Sivilstatus: Gift med Rolf, har en datter på 30 og en sønn på 35 Arbeidsplass: Barneskolen Auli skole i Nes kommune i Akershus Tillitsverv: Plasstillitsvalgt på skolen, leder av SL Akershus og HTV i kommunen Alenemedlemmer Største utfordringen som tillitsvalgt? Å ha peiling på alt, når det gjelder lovverket og tariffavtaler, og det å ha tid nok til å bistå medlemmer når det måtte trengs. Vi har lite frikjøp, men som leder i fylkeslaget får jeg 10 prosent frikjøp i tillegg til at jeg som plasstillitsvalgt har en time i uka etter lokal avtale på arbeidsstedet. De største utfordringene for fylkeslaget i tillegg til å ta vare på alenemedlemmene, særlig i grunnskolen, er å videreføre medlemsøkningen og å serve grunnskolen bedre enn vi har gjort i hele fylket. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Vi er veldig få SL-ere i Nes kommune, men jeg blir innkalt på alle samlinger, og jeg deltar på medbestemmelsesmøter og drøftingsmøter på linje med Utdanningsforbundet. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Jeg er opptatt av å støtte våre medlemmer i grunnskolen. I Akershus har vi mange arbeidsplasser med bare ett eller to medlemmer. Målet mitt er at de skal føle at de blir sett og hørt i fylkeslaget. Planter roser Hvilken bok leste du sist? «De hemmelige barna» av Alison McQueen. Den handler om barn født i India under britisk herredømme. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg jobber mye i hagen, og prøver stadig å utvide og gjøre små forandringer. Nå skal jeg erstatte alle rosene som frøs i vinter. Jeg er med i hageforeninger og roseforeninger. Det har vært flere tøffe forhandlinger med KS i senere år, og det er all grunn til å gardere seg mot at det vil bli nye tøffe runder i årene som kommer, særlig med utsiktene til en farlig høyrebølge i mente. Under en arbeidsstans er det gode ordninger for de fleste av Skolenes landsforbunds medlemmer, som får dekket sine faste lønnsutbetalinger gjennom konfliktperioden. Mange unge medlemmer må jobbe en god stund som timevikar og/eller i deltidsstillinger, før de får fast jobb. Disse medlemmene får ikke kompensert annet enn det de måtte ha av fast stillingsbrøk, selv om deres «faste» inntekt i realiteten er en del høyere. Den uheldige effekten av dette er at medlemmer uten fast ansettelse kan havne i et økonomisk uføre, dersom en streik blir langvarig. I verste fall kan de bli tvunget inn i en lojalitetskonflikt, der de har alt å tjene på at konflikten blir avsluttet så fort som mulig. Skolenes landsforbund må være et forbund som kjemper for alle sine medlemmer, også de uten fast ansettelse. Ungdomsutvalget i Bergen foreslår derfor at hovedstyret innfører en ordning som gir timevikarer kompensasjon under arbeidsstans. Dette Økt spesialundervising Skolebyråden i Tromsø har beklaget seg over økt bruk av spesialundervisning. NRK har vist oss at dette er en nasjonal trend. Skolestatsråden sier dette er uønsket utvikling. Det er forunderlig å se hvor liten evne aktørene i skoledebatten har til å se åpenbare sammenhenger i utviklingstrekk. I løpet av de siste ti årene har vi hatt en markert skjerpelse av kompetansekrav i norsk skole. Elevgrunnlaget har i veldig liten grad endret seg. Er det ikke rimelig at andelen som får problemer øker? I min verden er det opplagt. Sentralt for forståelsen av det som foregår er at vi må ta inn over oss at det er gjennomført en dramatisk endring av norsk skole. Vi har hatt overgang fra en integrerings- og inkluderingsskole med fokus på at alle skal lykkes til en kunnskapsskole der det er fokus på at flest mulig, ikke nødvendigvis alle, skal lære gitte kunnskaper og ferdigheter. De som ikke når disse målene defineres nå som et problem. Dette er en skammelig og uverdig behandling av barn og ungdom. At noen, av meget forskjellige grunner ikke greier eller vil ta til seg de nydefinerte og normerte kunnskapsmålene, krever en løsning. Den opplagte løsningen er at noen, med egnet kompetanse, tar seg tid til å snakke med hver enkelt og lytte til deres behov for deretter å legge forholdene til rette for dem. Sånn oppstår spesialundervisning. Tilpasset opplæring innafor tidsrammene i den normerte skolen der alle har krav på oppmerksomhet og tilpasning, når ikke dem som faller utenfor. Spesielt blir dette vanskelig når man gjør som i Tromsø og gir hver lærer flere elever. Norge har altså sentralt valgt en skolepolitisk kurs som fordrer mer spesialundervisning. Den kursen har hatt ukritisk støtte både i regjering og opposisjon, men også lokalt. I kan for eksempel være at forbundets utbetalinger baserer seg på hva vedkommende har tjent i snitt i løpet av de siste to lønnsutbetalingene. Dette vil være et tydelig signal på at Skolenes landsforbund står bak alle sine medlemmer, også de med ustabile arbeidsforhold. Dersom forslaget innføres så fort som mulig, vil det også gi forbundet et særdeles godt verveargument overfor nyutdannede lærere og studenter, som ofte må gå noen år for lut og kaldt vann, før de får fast ansettelse. Mathias Nordlid SLs ungdomsutvalg i Bergen Tromsø kommer det til uttrykk i byrådets skolebyggplan der rom for praktisk-estetiske fag nesten er borte. Skolenes landsforbund er skeptisk til dette smale kunnskapssynet og mener det i praksis legges for lite vekt på å utvikle hele mennesket. Det smale kunnskapssynet skaper tapere og behov for spesialundervisning. Alternativet er å jage de svakeste ut av skolen, og det alternativet er det så vidt jeg vet ingen som støtter. Sunn kritikk er alltid et gode. Av de åpenbare kritiske merknader vi bør ha til grunnskolen, er at det er urovekkende at spesialundervisninga øker så sterkt gjennom skoleløpet. Den bør antakelig komme tidligere og være mer målrettet om elevene skal ha mest mulig utbytte av den. Det er lovlig seint å lære barn å lese når de er kommet på ungdomsskolen. Av Hovedtillitsvalgt i Skolenes landsforbund i Tromsø, Knut Overå Fyhn Mathias Nordlid 14 I skolen I skolen

9 INTERNASJONALT Grenseløst samarbeid I juni møttes 80 europeiske deltakere fra 29 land på Sommarøya i Troms for å lære av hverandre, og for å få innblikk i hvordan norske elever bruker IKT i undervisningen. Tekst og foto: MARIE SMEDSRØD/ IKT-SENTERET Bruk stemmeretten 16 I skolen Målet med disse samlingene i etwinning-samarbeidet er å stimulere og hjelpe lærere og elever til samarbeid og samhandling på tvers av landegrensene. Sammen koordinerer og veileder deltakerne over europeiske etwinning-medlemmer. EU-program Gjennom konferanser og kurs rundt om i hele Europa tilbys medlemmer en mulighet til nettverksbygging, kompetanseheving og hjelp til å finne en partner og komme i gang med et egendefinert prosjekt, forteller Lisbeth Knutsdatter Gregersen ved Senter for IKT i utdanningen. etwinning er en del av EUs Program for Livslang Læring, og Senter for IKT i utdanningen har ansvar for den nasjonale støttetjenesten og oppfølging av denne i Norge. Informerer og inspirerer Gjennom praktisk og pedagogisk bruk av IKT skal kreativ og sikker bruk av nettet bidra til variasjon i arbeidsmetoder og øke den digitale kompetansen. Alle de 33 etwinning-landene har en nasjonal støttetjeneste som skal informere, inspirere og hjelpe lærere i gang. Hvert år møtes disse nasjonale hjelperne for å dele erfaringer, diskutere veien videre og få faglig påfyll. FIKK BESØK: Elever på Hillesøyskolen i Troms åpnet sine klasserom for de tilreisende for å demonstrere hvordan deres skole benytter IKT for bedre læring. I år har vi invitert til Troms og Sommarøya, med storslått natur og eksempel på lokal skoleutvikling som inspirasjon, sier Gregersen. Fakta om etwinning Gratis plattform for lærere med over registrerte medlemmer fra 33 land i Europa som alle ser etter en samarbeidspartner 2100 norske lærere fra 1000 skoler er med i samarbeidet Alle deltakere får tilgang til etwinning-portalen, som tilbyr informasjon, prosjektideer, ferdige undervisningsopplegg, arbeidsverktøy, faglige diskusjonsgrupper og nettbaserte kurs for lærere Mer enn 20 ulike seminar gjennomføres rundt om i Europa hvert år. Alle lærere kan søke om å få delta på disse. Flyreise og seminarutgifter dekkes FRA SLOVAKIA: Katarina Hrbanova, etwinning-koordinator i Slovakia, møter her den slovakiske eleven Barbara Bacinská på Hillesøyskolen. Kan på en enkel måte kobles opp mot de fleste fag og en rekke kompetansemål i læreplanene og representerer en unik mulighet for valgfaget Internasjonalt samarbeid og praksisnær språkopplæring Tilbyr også inspirasjon gjennom prosjektpakker, tips og ideer samt hjelp fra den nasjonale støttetjenesten, tilgang til kommunikasjonsverktøy som chat, blog, wiki, forum og felles fil- og bildearkiv og norske ambassadører som regionalt- og lokalt kan informere om og hjelpe deg til å komme i gang med et etwinning-prosjekt. Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting Ja Nei Styrke kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett må beholdes slik at arbeidstakerne får den lønna de har krav på Ja til faste ansettelser. Det må ikke bli enklere å ansette folk i midlertidige stillinger STEM RØD- GRØNT Høyresiden angriper dine jobbrettigheter Ja Ja Nei Nei LO har fått svar fra partiene! I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss ikke mot oss! VALG 2013

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , kjellmagne.iversen@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , edit.marie.asperanden@sfj.no Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Kurs for avtaleverk i Virke Klubbstyret på en skole som er omfattet av avtaleverket i Virke og HUK-området i mitt fylke, etterlyser et kurs i avtaleverket. Jeg syns det er rimelig at våre tillitsvalgte får tilbud om et slikt kurs. Jeg kunne godt tenkt meg å delta sjøl. Det har vel ikke vært så mange runder med partsopplæring? Fylkesleder SVAR: SL har søkt om kursmidler fra OU-fondet i HUK-området, med tanke på å ha kurs i avtaleverket for tillitsvalgte i HUK-området til høsten. Vi ser helt klart at dette er et behov. Etter hovedtariffoppgjøret 2012 sendte vi ut tilbud om kurs i tariffavtalen, og gjennomgang av resultatet i Virke/HUK-området. Kurset ble arrangert i oktober Det var de sentrale parter i fellesskap som arrangerte kurset. Lokale forhandlinger var et av de sentrale temaene. Det var dessverre veldig kort frist for påmelding til dette kurset, så det er forståelig at det kunne være vanskelig å få mulighet til å delta. Vi satser på at det blir tilsvarende kurs etter neste hovedtariffoppgjør. Brit Langvik Uttak av permisjon Et medlem hos oss skal ut i fødselspermisjon nå, og ønsker fra høsten neste år (2014) å jobbe 80 prosent med en dag fri i uken. Hvordan er det med retten til å jobbe redusert etter permisjon? Er det skolen som bestemmer hvilken dag hun skal ha fri? Tillitsvalgt SVAR: Når det gjelder å ta ut ekstra permisjon etter at den lovfestede permisjonen er over, så har ikke jeg funnet noe som regulerer hvem som bestemmer når det kan skje. Og da er det innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme det. Men hvis ikke det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, så må arbeidstakeren få sitt første ønske oppfylt, mener jeg. For skolen kan det jo ikke være viktig om de må ha en vikar om fredagen eller om tirsdagen, mens for den som søker permisjon, er det av stor betydning å få det den dagen de ønsker. Og en god arbeidsgiver må da strekke seg langt for å få dette til, mener jeg! Selve retten til å ta ut redusert arbeidstid etter den lovfestede permisjonen på ett år er over, er regulert i Arbeidsmiljøloven 12-5 (2). Gunnvor Sen Kompensasjon ved tilsyn av en klasse? Skal det gis kompensasjon når en lærer må løpe mellom to klasser fordi det ikke blir satt inn vikar for læreren som er borte? Slik ordningen er i dag «skjuler» man et bemanningsbehov når en lærer i noen tilfeller må ha tilsyn med to klasser samtidig. Er det ikke vikarer å sette inn, så er det for lite folk! Tillitsvalgt i nord SVAR: Dette var noe en lærer i grunnskolen til nød godtok å gjøre i gamle dager (før Arbeidstidsavtalens tid) for å være snill mot ledelsen og ikke la en klasse sitte helt uten tilsyn. Det varierte nok hva man fikk for det. Hvis det skjedde en sjelden gang for eksempel en gang i året så brydde man seg kanskje ikke. Men ellers gjorde man det bare hvis man fikk betalt som en vanlig vikartime. På yrkesfag fantes faktisk en bestemmelse om en liten kompensasjon hvis man hadde tilsyn med to klasser (senere endret til «å ha to klasser sammen»). Men så kom kravet fra arbeidsgiver om at man måtte ha en arbeidstidsavtale, der alle timene skulle være fastlagt. Arbeidstiden skulle være forutsigbar for arbeidstaker og kontrollerbar for arbeidsgiver. Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no Siden den gang er det pålagt at alle undervisningstimer og møter skal være planlagt og fastlagt på arbeidsplanen. Det inngår ikke i arbeidsoppgavene å føre tilsyn med andre klasser samtidig som en lærer underviser sin egen klasse. Hvis en lærer blir pålagt å gjøre det, så må han betales som om det er en vikartime. Dette må de tillitsvalgte på skolen (eventuelt kommune/fylkesnivå) gjøre helt klart overfor arbeidsgiver, slik at den enkelte lærer slipper å ta belastningen aleine med å nekte å ta slike timer. Det skulle bare mangle. Hvis det er viktig å ha en lærer til stede, om det så bare er for å kikke innom, så må man sette inn vikar. Ellers ville jo dette bare være et fantastisk sparetiltak! Oppsummering: Tilllitsvalgte må gå i spissen for å nekte dette. Det er ikke hjemmel for å tvinge noen til å jobbe gratis. Og dere må kreve full vikarbetaling. Gunnvor Sen Advokatforsikring Gjelder den nye advokatforsikringen kun SL-medlemmer? Medlem SVAR: Nei, alle i LO kan tegne den forsikringen individuelt til en høyere pris (110 pr mnd). Hvis man ikke er i LO, koster den ca det dobbelte, mens vi i SL altså får den for kr. 53 pr. mnd! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Landsmøte Skolenes landsforbund april 2017 Innstilling fra valgkomitéen

Landsmøte Skolenes landsforbund april 2017 Innstilling fra valgkomitéen Sak 8 a) Valg Valg av forbundsledelsen Landsmøte Skolenes landsforbund 3. 6. april 2017 Innstilling fra valgkomitéen Verv Namn Fylke Yrkesbakgrunn Leiar Anne Finborud Oslo Pedagog GS 1. nestleiar Terje

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den Handlingsplan 2019 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandles på årsmøtet den 23.01.19 Innhold 1 Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 1.1. Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 1.2. Yrkesfaglige

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen

Detaljer

Arbeidstidsordning - lærere

Arbeidstidsordning - lærere Rektorkonferansen 2014 Arbeidstidsordning - lærere Førde 26. februar 2014 Ørjan Raknes Forthun - rådmann Eid Leder rådmannsutvalget - KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Program for skolebibliotekutvikling

Program for skolebibliotekutvikling Program for skolebibliotekutvikling Hva har vi oppnådd og hvor går vi videre? Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Oslo 22. november 2012 2009-2013 40 millioner Grunnskolen Universitetet i Agder gjennomfører

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje Skolematutspill Hovedbudskap : Arbeiderpartiet går i alle fylker til valg på et gratis skolemåltid i videregående skole. Høyre har gjort det tydelig at de er mot skolemat. Det er bra for å utjevne urimelige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer