1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 2.1 OPPSUMMERING AV VIRKSOMHETEN I ACTIS I 2010

Transkript

1

2

3 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 2.1 OPPSUMMERING AV VIRKSOMHETEN I ACTIS I VIRKSOMHETEN 3.1 POLITISK VIRKSOMHET Kontakten med det politiske miljøet Offentlige høringer Politiske saker Politisk samarbeid med medlemsorganisasjonene Alliansebygging 3.2 DEN INTERNASJONALE VIRKSOMHETEN OG BRUSSELKONTORET Hovedprioriteringer i Faste oppgaver Ressurser Generelt organisatoriske og politiske utfordringer De enkelte tiltakene Organisasjonene Andre aktiviteter 3.3 INFORMASJONSVIRKSOMHETEN Generelt Actis i media Nettsidene og sosiale medier Annet 4 ADMINISTRATIVT 4.1 GENERELT Medlemsorganisasjoner i Actis Sekretariatet i Actis Styret i Actis Arbeidsutvalget Kontrollutvalget Valgkomite Revisor Landsmøtet 4.2 SAMLOKALISERINGEN I TORGGATA 5 REGNSKAP OG REVISJONSBERETNING 5.1 REGNSKAP BALANSE 5.3 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 5.4 REVISJONSBERETNING 2

4 2 INNLEDNING 2.1 OPPSUMMERING AV VIRKSOMHETEN I ACTIS I Fokus for arbeidsfeltene 2010 Actis har i henhold til planer for 2010 arbeidet med nasjonal alkoholpolitikk, nasjonal og internasjonal narkotikapolitikk, behandling, oppfølging og integrering, spillavhengighetsproblematikk, politisk samarbeid med våre medlemmer og bedret alliansebygging i aktuelle saker og utvalgte politiske temaer. For å nå våre mål har vi jobbet mye med politisk påvirkning av partier og Stortingspolitikere, regjeringen og byråkratiet i de aktuelle departement. Videre har Actis arbeidet systematisk for å sette agendaen for våre politiske saker i mediene. Både stortingspolitikere, partier, departement og medier etterspør Actis sin kunnskap og politiske forslag. Actis har en pragmatisk tilnærming til de ulike politiske saker hvert parti arbeider med og har oppnådd dialog med alle partiene på Stortinget knyttet til våre politiske satsings-områder. Fokus på kommunenes forvaltning av alkoholloven, og skjenkepolitikken har sammen med narkotikapolitikk vært de mest prioriterte oppgavene i I forbindelse med alkoholpolitikken har Actis fulgt spesielt nøye med på revisjonen av Alkoholloven. Dette vil være like aktuelt i Bedre kontroller og dertil flere inndragning av skjenkeløyver for de som bryter Alkoholloven har vært et viktig tema for Actis i 2010 og her arbeider vi også tett sammen med bransjen, representert ved HSH. Actis har også et tett og samordnet arbeid og ulike tiltak med våre medlemsorganisasjoner som har jobbet med dette området. Actis har jobbet mye med regjeringens forslag om å redusere åpningstidene på skjenkestedene nasjonalt med 1 time. Dette arbeidet fortsetter i Det lyktes å få økt avgiftene på alkohol holdige drikkevarer. Videre har vi jobbet mye med å problematiserer rundt tax freeordningen, som nå utgjør 2/3 deler av handelslekkasjen med alkoholholdige drikkevarer. Vi arbeider videre med dette i 2011, med målsetting å regulere ordningen slik at utviklingen i handelslekkasjen reduseres. Utover dette har Actis jobbet for å sikre Vinmonopolets posisjon. Det har i løpet av året kommet ulike forslag til liberalisering, som gjennom EØS-avtalen, kan sette polordningen i fare. I den anledning har vi benyttet oss av ulike kontakter internasjonalt og særskilt vårt Brussel-kontor og EF-rettslige dommer knyttet til ulike monopolordninger. Det har vi også gjort i saker knyttet til spillmonopolet. Vi har i 2010 arbeidet systematisk med å bidra med råd og forslag til løsninger knyttet til mulig tiltak for å stanse agressive gamblingselskaps tilgang til norske brukere, samt reklame sendt på norske TV-skjermer via norske kanaler som sender fra utlandet. Generalsekretæren i Actis, Anne-Karin Kolstad sitter i Norsk Tippings Samfunnspanel som er etablert for å gi Norsk Tippings styre råd i arbeidet med å videreutvikle og endre deres spillportefølje. Vårt hovedfokus er å bidra til endringer som ikke utsetter Norsk Tippings enerett i Norge og at spillene som utvikles ikke skaper spillavhengighet.

5 For Actis har mye handlet om narkotikapolitikk i Under landsmøtet til Actis ble det vedtatt en helt ny Narkotikapolitisk Plattform for paraplyen. Vår målsetting har vært å bidra til å redusere tilbud og etterspørsel av narkotika gjennom politisk arbeid nasjonalt og internasjonalt. Fokus bør være et samfunn der helhetlig forebygging og behandling når alle som trenger det. Vi arbeider for et samfunn og en kultur der bruk av narkotika ikke finner feste Actis har i 2010 arbeidet med å videreutvikle det narkotikaforebyggende prosjektet TENK. Vi har videre jobbet med å finne andre løsninger for straff og hatt særskilt fokus på å se nærmere på bla påtaleunnlatelse med vilkår og enkelte elementer fra eksempelvis Portugal. Actis har vært aktivt deltakende i forbindelse med Stoltenbergutvalgets rapport i 2010, et arbeid som vil fortsette i Vi ønsker i vårt arbeid å tilby en tredje vei i narkotikapolitikken og bidra til at man i større grad demper polariseringen mellom partene i den offentlige debatten. 4

6 3 VIRKSOMHETEN 3.1 POLITISK VIRKSOMHET Vårt mål har vært at alkoholpolitikken i større grad skal brukes som et virkemiddel for å redusere alkoholforbruket. Mens alkoholforbruket har blir redusert eller stabilisert seg i mange europeiske land, har vi opplevd en økning i Norge. I 2010 gikk det registrerte alkoholforbruket ned med 0,02 liter ren alkohol pr innbygger over 15 år, noe som tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent fra Det registrerte alkoholforbruket ligger stabilt, men på et rekordhøyt nivå. Systembolaget beregnet at grensehandelen økte med 2,8 prosent. Tall fra Avinor viste at utenlandstrafikken på norske flyplasser økte med 15 prosent, noe som trolig førte til at salg av avgiftsfri alkohol økte betydelig i 2010.Vi har også arbeidet for en større forståelse av hva narkotikaproblemet er, og forståelsen for narkotikapolitikkens funksjon fra forebygging til behandling Kontakten med det politiske miljøet Actis har arbeidet særlig mot Stortinget, for å få forankret viktige ruspolitiske standpunkter i de ulike partiene. Vi har også stilt oss tilgjengelig for å dele informasjon med ulike representanter og partier som ønsker det, særlig i forbindelse med debatter, medieutspill og lignende. Vi har opprettet et godt forhold til flere Stortingsrepresentanter og partigrupper, og opplever at det er lett å få til både møter og samtaler om ulike politiske saker, uansett parti. Gjennom 2010 har vi møtt flere titalls stortingspolitikere og rådgivere, for å diskutere ulike saker som vi arbeider med. Vi har også hatt møter med ulike fraksjonsgrupper i forskjellige komiteer. Actis har møtt helse- og omsorgsministeren vedrørende forebygging, alkoholpolitikk og narkotikapolitikk. Vi har også hatt møter med statssekretær i forbindelse med revideringen av alkoholloven. Vi har jevnlig sendt innspill til helsedepartementet om ulike politiske saker. I løpet av året har vi også hatt samtaler og dialog med politisk ledelse i justisdepartementet, kulturdepartementet, samferdselsdepartementet og finansdepartementet vedrørende ulike politiske saker. Vi har også hatt møter med Helsedirektoratet, hvor vi har orientert om vårt politiske arbeid.

7 Offentlige høringer Actis har deltatt i høring om Stoltenbergrapporten. I tillegg møtte vi representanter for Stoltenbergutvalget for å gi våre innspill, før de la fram rapporten. Actis har også deltatt på Stortinget i høring om både samhandlingsreformen og statsbudsjettet. I flere av høringene involverte vi våre medlemmer i utformingen av våre svar. I tillegg forsøkte vi å hjelpe de medlemmer som ønsket det med deres egne høringsuttalelser Politiske saker Alkoholavgifter Gjennom året har Actis arbeidet for å få økt alkoholavgiftene. Vi har utarbeidet ulike notater for å vise at alkoholavgiftene har gått betydelig ned om man tar hensyn til nordmenns kjøpekraft. Videre har vi pekt på at aksepten for alkoholavgiftene er blitt større med årene. Færre og færre nordmenn ønsker å redusere de helserelaterte avgiftene. Også i våre naboland er alkoholavgifter et virkemiddel som brukes for å begrense forbruket. I Finland har man satt opp avgiftene flere ganger etter de ble satt ned i 2003, mens både Sverige og Danmark vurderer å øke avgiftene. I den svenske valgkampen gikk begge regjeringsalternativene på valg med løfte om å øke alkoholavgiftene. Den danske regeringen ønsker å forlenge den gjennomsnittlige levealderen, og en økning av alkoholavgiftene et tiltak som vurderes. Actis berømmet regjeringen for at de økte alkoholavgiftene med fem prosent reelt. Om man ser bort fra inflasjonsjustering har alkoholavgiftene vært uendret siden 2003 Alkohol og vold En av hovedsakene for Actis har vært å få gjort noe med fyll og vold, særlig i de store byene, hvor man merker utelivsvolden. Vi har arbeidet for å få innført kortere maksimaltider for skjenking. I den forbindelse har vi samlet inn dokumentasjon og erfaringer av effekten av å redusere skjenketiden med en time. Tallene ble hentet fra kommuner som allerede har redusert skjenketiden. De fleste kommuner har i stor grad opplevd positive effekter av en slik reduksjon. Actis har også prioritert å bruke tid på å tilbakevise uriktige påstander om effektene, som f.eks at det førte til en rekke illegale skjenkesteder. Regjeringen skulle egentlig legge fram forslag til ny alkohollov i april. Av ulike grunner ble forslaget utsatt og ble først fremmet ved utgangen av året. Bransjen brukte tiden godt, og resultatet var at regjeringen valgte å utsette forslaget om reduserte maksimaltider til slutten av Da skal SIRUS legge fram en egen undersøkelse om effekten av kortere skjenketider i de 30 største kommunene i Norge. Gjennom året har Actis arbeidet med å få større fokus på overskjenking, og kommunenes manglende vilje til å ta tak i disse problemene. Vi har i den forbindelse arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon til ulike redaksjoner, blant annet NRKs Brennpunkt. En positiv utvikling her har vært at deler av bransjen, organisert av HSH, har åpnet seg for tiltak lik dem i det svenske STAD-prosjektet. Det vil si bedre opplæring av ansatte, strengere krav ved lengre åpningstider, krav til internkontroll etc. Dette, sammen med differensierte skjenketider, har vist seg å være svært effektivt i blant annet Stockholm. Actis ønsker å jobbe videre for dette sammen med HSH. Gårdssalg av alkohol På våren kom det fram at landbruksministeren ønsket å tillate salg av alkohol i gruppe 2 og 3 fra norske gårder, dersom det var egenproduserte varer. Han tok en omkamp på forslaget om at gårdssalg kun 6

8 7 skulle bestå av alkohol i gruppe 1. Actis utarbeidet et notat om saken, og har samlet inn informasjonsjon fra både Finland og Sverige om de problematiske sidene i henhold til EF-retten som et slikt forslag har. I den forbindelse har vi samarbeidet med svenske organisasjoner om å fremskaffe informasjon og dokumentasjon på Kommisjonens reaksjoner vedrørende gårdssalg i land med alkoholmonopoler. Tax-free Actis har fulgt opp arbeidet fra 2009 hvor vi satte fokus på Avinors inntekter fra tax free-salg. Vi har hatt møter med politisk ledelse i samferdselsdepartementet om saken. I debatter om uregistrert forbruk har vi satt fokus på at det er tax free som utgjør den største andelen. Ulike bransjeorganisasjoner ønsker å rette hovedfokuset mot grensehandelen. I 2010 var det en marginal økning i grensehandelen, mens antall reisende til utlandet var rekordhøyt. Det er trolig at Vinmonopolet i 2010 tapte markedsandeler til taxfree. Vinimportørene og alkoholnæringen velger å tie om den største delen, men roper svært høyt om arbeidsplasser når den mindre grensehandelsdelen øker noe. Behandling- og rehabilitering Actis har vært mest opptatt av å rette fokus på den manglende oppfølgingen ute i kommunene gjeldende både de som kommer ut av medikanmentfri behandling og de som går på legemiddelassistert rehabilitering LAR. Vi har også jobbet med å endre tendensen til en stadige økning av medikamentell behandling, som igjen fører til færre medikanmentfrie behandlingsplasser. Actis har også jobbet med å sette fokus på anbudsrundene om behandlingstilbud mellom de frivillige og Helseforetakene. Vi er svært kritiske til en utvikling der de frivillige organisasjoners tiltak blir utkonkurrert i anbudsrundene. Narkotika Legalisering og avkriminalisering Det har vært en debatt i mediene blant fagfolk innenfor jus og sosiologi, andre aktører med interesser i narkotikapolitikk og Actis om avkriminalisering eller legalisering av bruk/bestittelse av narkotiske stoffer. Actis har vist til den preventive effekten et lovforbud har ved å vise til andel brukere og testere av lettere narkotiske stoffer i Norge i forhold til land med lettere eller ingen straffereaksjoner, og også utviklingen i land hvor man har endret lovverket, som i Portugal. Actis har og fremmet påtaleunnlatelse med vilkår som et godt alternativ til tradisjonell straff. TENK Actis har videreført TENK prosjektet med støtte fra Helsedirektoratet. Prosjektet har som mål å opprette et forebyggingsnettverk på narkotika og fremme lokalbasert forebygging. Det ble laget to konferanser (januar og desember), en nettside og en film. En spørreundersøkelse er utarbeidet og 6 kommuner har gjennomført denne. Ved siden av å fremme lokalbasert forebygging har TENK også løftet fram sosial markedsføring som et nyttig hjelpemiddel. Politisk deltakelse Actis har i perioden deltatt aktivt i den narkotikapolitiske debatten i Norge. Det er publisert en rekke artikler i perioder på våre nettsider og vi har levert skriftlig og muntlig høringssvar til Stoltenbergutvalget og i høringen til Stoltenberg rapporten. Actis skrev i 2010 en ny narkotikapolitisk plattform som ble behandlet på landsmøtet. Vi har deltatt i en rekke mediedebatter, møter og konferanser. Actis deltok også i den norske delegasjonen til det årlige møtet i UNODSC s Commission on Narcotic Drugs i Wien. Actis har i perioden hatt en rekke møter med stortingsrepresentanter og med departementet om narkotikapolitiske

9 spørsmål slik som heroinstøttet behandling og alternative reaksjonsformer i forbindelse med Stoltenbergutvalget. Anders Ulstein har også hatt en studiereise til USA og truffet Mentor USA, Institute for Behaviour and Health, og stabssjefen i ONDCP (Hvite Hus). Actis deltar i HODs faste kontaktutvalg for Brukerorganisasjoner. Alkoholreklame Det nye AVM-direktivet (audiovisuelle mediedirektivet) fra EU presser det norske alkoholreklameforbudet. Direktivet dekker grensekryssende rettede sendinger. Det omfatter også internett, men ikke markedsføring nasjonalt og det erstatter ikke nasjonale regler. AVM-direktivet gjør at norske kanaler som sender fra utlandet kan komme til å kringkaste alkoholreklame. Actis arbeider for et fortsatt unntak fra alkoholreklame, slik man har hatt under det gamle TV-direktivet, og har hatt flere møter med både Stortingsrepresentanter og representanter for for regjeringen om denne saken. Vi har bedt regjeringen utrede mulighetene for å stanse alkohol og spillreklame sendt fra utlandet til norske TV-skjermer gjennom å regulere konsesjonene til de firmaer som i dag er godkjente for å formidle signalene via det digitale bakkenettet Politisk samarbeid med medlemsorganisasjonene Gjennom året har vi arbeidet for å involvere våre medlemmer i ulike politiske saker. Vi har bedt om innspill fra våre medlemmer i ulike prosesser der vi utarbeider våre standpunkt. Dette gjelder både i interne dokumenter som f.eks narkotikapolitisk plattform og i eksterne dokumenter som i høring om Stoltenbergutvalgets rapport. Vi har også delt informasjon med våre medlemsorganiasjoner om saker som vi vet kommer, og som det settes trykk på. Dette gjelder blant annet skjenketider og skjenkekontroll, hvor Actis og medlemsorganisasjonene sammen har forsøkt å forme diskusjonene om disse. Gjennom året har vi også hatt noen mini-seminarer om ulike temaer, hvor vi har hatt deling av kunnskap som ett av målene. Samtidig har vi vært opptatt av å få innspill i diskusjoner fra våre medlemsorganisasjoner Alliansebygging Actis jobber tett med ulike organisasjoner og institusjoner som ikke er med i Actisparaplyen. Dette er bl.a aktører som Politiets Fellesforbund, Kriminalforebyggende råd KRÅD og HSH. Vi har i vårt samarbeid med disse ulike aktørene arbeidet systematisk for å samordne aktivitet både politisk og i mediene. Actis har også jobbet aktivt med å rekruttere nye medlemmer i

10 3.2 DEN INTERNASJONALE VIRKSOMHETEN OG BRUSSELKONTORET Actis Internasjonale arbeid har tre satsninger: - Å fremme Actis ruspolitiske mål gjennom deltakelse i internasjonale nettverk. - Å være den beste kilde i Norge til informasjon om hva som skjer på rusfeltet internasjonalt generelt, og i EU spesielt - Å formidle gode erfaringer til relevante aktører i Norge Hovedprioriteringer i 2010 De viktigste sakene i 2010 har vært: - Å støtte opp under EUROCARE s arbeid - Å følge den internasjonal narkotikapolitiske debatten og bygge EURADs kompetanse Faste oppgaver - Å formidle informasjon om politiske saker, trender og prosesser i EU og EU-land som har betydning for norsk alkohol- og narkotikapolitikk. Generell kompetanse og ressurs på internasjonal ruspolitikk

11 3.2.3 Ressurser Actis har i perioden hatt tre ansatte i internasjonal avdeling. To i Oslo, og en i Brussel. Brusselkontoret arbeider som sekretariat for Eurocare. Brusselkontoret dekket i 2010 kun alkoholpolitiske saker. Internasjonal avdeling i Oslo dekker både alkohol og narkotika. Actis har siden oktober hatt en person i 60% stilling i tillegg til internasjonal sjef. Actis har også formelt hatt personalansvar for to personer ved Brusselkontoret. Selv om Actis fortsatt bidrar med ressurser til de to stillingene er det kun en av dem som jobber for Actis som del av sin stilling. Dette er stedlig representant Mariann Skar som også er generalsekretær for Eurocare. Vi vil for framtida kun regne Mariann som del av Actis og ikke de andre på Eurocares kontor. Dette er en del av naturlig utvikling mot større grad av selvstendighet for Eurocare Generelt -org. og politiske utfordringer En hovedoppgave for Actis har vært å støtte Eurocares arbeid og å plassere oss sentralt i dette arbeidet. Målet med dette er å bidra til at alkoholpolitiske organisasjoner i Europa kan lage et effektivt samarbeid for påvirkning av EU. Dette gir også Actis en best mulig innsikt og innflytelse på de politiske prosessene som angår Norge. Alkoholstrategien fra 2007 var prinsipielt viktig. Utfordringen var så å fylle denne dagsorden med innhold. Eurocare har i 2010 arbeidet stadig mer med konkrete saker og i mindre grad med den fundamentale begrunnelsen for hvorfor en trenger en folkehelsebasert alkoholpolitikk. Eurocare har blant annet organisert en europeisk konferanse i juni i Brussel og dessuten satt flere tema på dagsorden. Blant disse kan nevnes helsemerking, FASD og marketing. Eurocare har regelmessige formelle og uformelle møter med representanter fra EUs institusjoner. Innen narkotikapolitikken er utfordringene noe annerledes. Dagsorden er preget av rettighetsproblematikk og i mindre grad helsemessige og sosiale spørsmål. Polariseringen innen det sivile samfunn fører til at EUs konsultasjonsforum (EU Civil Society Forum on Drugs) så å si er helt fastlåst. Det er ikke bare spørsmål om liberalisering som polariserer og sperrer for samarbeid. Det er også en langt mindre reflektert debatt sammenlignet med diskusjonene på andre folkehelsefelt. Svært få i for eksempel Forumet vil kjenne til den grunnleggende epidemiologien og sosiologien, og de ulike paradigmatiske tilnærmingene. Debatten trenger derfor modning og klargjøring. Det er fortsatt en utfordringen for Actis at det internasjonalt ikke finnes et så sterkt nettverk innenfor narkotikafeltet, som EUROCARE er innenfor alkohol. Det nettverket som finnes, EURAD, har ikke den samme enhetlige tilnærming. Oppgaven vår er derfor i første rekke å bygge en bredere internasjonal plattform og avklare hvor vi står, samtidig som vi deltar i EUs konsultasjoner med det sivile samfunn. 10

12 De enkelte tiltakene 11 Brusselkontoret Brusselkontoret sikrer Actis informasjon og et nettverk som er helt unikt. Actis har siden 1995 hatt en stedlig representant i Brussel. Denne har i det meste av perioden fungert som leder for eller medlem i Eurocares sekretariat. I dag er vår stedlige representant generalsekretær i Eurocare. I praksis bruker vedkommende mesteparten av sin arbeidstid på Eurocare, men alle sakene hun følger for Eurocare er relevante også for Actis. I spesielle saker, slik som de norske unntakene fra det Audiovisuelle Direktivet jobber hun eksklusivt for oss blant annet i et møte med Kommisjonens DG Info. Den stedlige representanten tar også regelmessig i mot norske delegasjoner i Brussel. Hun var også i Helsedirektoratet på frokostmøte på lansering av kampanje om alkohol og svangerskap Internasjonal nettverksbygging og påvirkningsarbeid Actis er engasjert i en rekke organisasjoner og prosjekter internasjonalt. En kort rapport følger under for de enkelte organisasjonene. Vi har i dag et godt internasjonalt nettverk innen alkoholpolitikk, og kontaktene med EU-systemet og de politiske prosessene i Europa har aldri vært bedre. Narkotikapolitikk Innen narkotikapolitikken er nettverket fortsatt lite utviklet, men EURAD er i dag bedre rustet og bedre posisjonert. Det nye i 2010 er at EURAD nå har en viss posisjon innen Europakommisjonen og Europaparlamentet. Mens fokus i 2008/9 i stor grad var på FNs spesialsesjon, er fokus nå tilbake til EU som nå forbereder sin neste narkotikastrategi.

13 Organisasjonene EUROCARE Eurocare er Actis viktigste plattform internasjonalt i alkoholpolitikken. Eurocare fikk finansiell støtte fra Kommisjonen til konferansen i Organisasjonen har også, for første gang, søkt og fått støtte for 2011 til drift av organisasjonen. Dette betyr at Actis fra nå av vil trappe ned den økonomiske støtten til Eurocare i takt med at annen finansiering kommer på plass. Actis er fortsatt den største enkelte bidragsyter. Actis støttet i 2010 EUROCAREs store Europeiske konferanse i Brussel med ekstra ressurser og bemanning. Actis og Forut ved Dag Endal deltok på et møte i Kommisjonen om alkoholpolitikk som en viktig dimensjon i EUs utenriks- og bistandspolitikk. Eurocare avholdt også et seminar i Europaparlamentet om Social Cost of Alcohol, i februar 2010, og dermed reiste de et tema som i stor grad har vært undervurdert så langt i utviklingen av EUs alkoholstrategi. EUROCARE er på ulike måter involvert i Transatlantic civil society dialogue et EUprosjekt om ungdom og drikking mellom Europa og USA; Protect om helsemerking av alkohol, finansiert av EU; EWA et EUprosjekt om alkohol på arbeidsplassen. Eurocare jobber løpende med alle saker av interesse, blant annet støttet de et forslag (Juvin report) i EP som ville begrense alkoholreklame på internet. Det er også en tydelig tendens til også andre helsefaglige organisasjoner engasjerer seg i alkoholpolitikken. Eurocare er også en sentral aktør i EUs Alkoholforum. EURAD Europe against Drugs EURAD har hatt kun ett møte i 2010, men har hatt flere representasjoner internasjonalt som tyder på økt aktivitet. EURAD har hatt to møter i Europaparlamentet, først et formelt rundebord med nederlandske MEPs og deretter et uformelt møte med en MEP. Vi har også arbeidet med å bygge en bredere koalisjon med blant andre den internasjonale Frelsesarmeen, Mentor Foundation og IREFREA og ha hatt flere uformelle møter i den forbindelse. EURAD har lansert en ny nettside i 2010, som igjen vil bli oppgradert i Vi har også deltatt i enkelte intervjuer og debatter. Nettsidene følger særlig europeiske prosesser og saker, slik som EUs behandling av mephedroneforbudet i fjor. EURAD har ingen faste ansatte. Sekretariatet ligger i Actis og enkelte andre medlemmer bidrar med egne ressurser som også finansierer organisasjonens relativt beskjedne budsjett. EURADs viktigste oppgave er å delta i EUs Civil Society Forum on Drugs. I 2010 ble det nedsatt en core group i Forumet som skal arbeide med hvordan man kan organisere forumet og skape konstruktive prosesser og eventuelt felles posisjoner. EURAD sitter som en av 6 representanter i denne styringsgruppen (representert ved Anders Ulstein). Gruppens viktigste oppgave er å organisere den konsultasjonsprosessen som EU har med det sivile samfunn om EUs neste narkotikastrategi. Dette har vært og er en vanskelig prosess siden mange deltagere i Forumet står svært langt fra hverandre. Eurad har jobbet for en modell som sikrer 12

14 at vi i stedet for et forsøk på å forhandle om en felles posisjon for alle, skal vi dele oss opp i to eller flere grupper ettersom hvor en hører hjemme i debatten. Dette vil sikre mer konsistente og helhetlige konsultasjonssvar. EURAD er også representert i Europarådets forum for frivillige organisasjoner INGO. EMNA Actis er en av grunnleggerne av EMNA; European Mutual Help Network on Alcohol Related Problems. EMNA har hatt en konferanse i Genoa, Italia i 2010 og klarer tross sine få medlemmer og tross mangel på annen finansiering enn det beskjedne tilskuddet gitt av Actis, å holde en viss aktivitet gående. De deltar på enkelte arrangement, i første rekke er de fast medlem i EUs Alkoholforum. Actis bidrar gjennom kontoret i Brussel og vår internasjonale avdeling med hjelp og råd. EPHA (European Public Health Alliance) Actis er medlem av EPHA og deltar aktivt i det løpende arbeidet vis a vis EU, gjennom vår stedlige representant i Brussel. Vi har hatt diskusjoner i 2010 om å arbeide med både pengespill og med narkotikapolitikk innen rammen av EPHA. Planene er lagt men ennå er ikke noe gjennomført. Nordan Actis er i styret for Nordan, det nordiske nettverket om alkohol og narkotika, og bidrar med den største enkelte økonomiske bidraget. Dette bidraget er redusert en del fra tidligere i og med at Nordan nå mottar støtte også fra Nordisk Ministerråd. Sekretariatet er i Helsinki i Senter for helsefremming. Actis har bidratt med våre ressurser til Nordans konferanse i 2010 blant annet på narkotikapolitikk. EUCAM Actis er styremedlem i EUCAM, et nettverk for å overvåke markedsføring av alkohol og følge den politiske regleutviklingen. Dette arbeidet ledes av den nederlandske organisasjonen STAP Andre aktiviteter Det har ikke vært aktivitet i nettverket om EF-rett og alkoholpolitikk i Det har heller ikke vært publisert artikler på Europanytt.no i Dette kommer av at internasjonal avdeling bruker mer tid på narkotikapolitikk og at stedlig representant i Brussel bruker mer tid på Eurocare og den løpende dagsorden i EU. Nyheter legges ut på Actis nettsider og på Eurocares nettsider. Prosjekter Actis har vært partner til et prosjekt under EØS-finansieringsmekanismene fra Litauen frivillig sektor. Vi organiserte en studietur fra Litauen til oslo, og var vertskap for deltakerne. Vi deltok også på en konferanse i Litauen. Vi har også vært vertskap for en russisk studiegruppe fra Nordvestrussland i et prosjekt under ledelse av RASSVET (Arkhangelsk) der vi har vært en samarbeidspartner, om narkotikabruk og HIV/aids. Actis har deltatt på den første konferansen for EUSPR European Society for Prevention Research, hvor vi er medlem. 13

15 3.3 INFORMASJONSVIRKSOMHETEN GENERELT Actis informasjonsarbeid handler i stor grad om synlighet. I Actis kommunikasjonsplattform har vi slått fast at vi ønsker å fremstå som troverdige, helhetstenkende og med tydelige standpunkter. Dette er kjernetanker for alle felter av kommunikasjonsarbeidet i Actis, enten det handler om å selge inn saker i media, hvordan vi fremstår på egne nettsider og sosiale medier, eller hvordan vi er i kommunikasjonen med medlemsorganisasjonene våre. Actis informasjonsarbeid er alltid en støttefunksjon til det politiske arbeidet. Informasjonsarbeidet er et verktøy for å fremme våre politiske saker ACTIS I MEDIA. Statistikk fra vår medieovervåker Opoint viser at Actis var nevnt i media, enten som kilde eller som aktør ca 900 ganger i løpet av Dette er et svært høyt tall. Til sammenligning var Actis i media ca 720 ganger i Dette innebærer at Actis har økt sin tilstedeværelse i media med 25 prosent i løpet av et år. Mye av dette skyldes trolig enkeltsaker og tilfeldigheter, men vi har grunn til å tro at mye skyldes systematisk arbeid med å etablere Actis rennomè som en god og seriøs nyhetskilde innenfor vårt fagfelt. Tallet for begge årene er antagelig noe høyere ettersom vi vet at ikke alle mediesaker fanges opp av vår medieovervåker. Dette gjelder spesielt deltakelse i TV og radio. Til gjengjeld vet vi at det i mange tilfeller er snakk om samme sak som blir brukt i en rekke medier. (NTB-saker eller saker som samkjøres gjennom mediehus) Actis har jobbet aktivt med sin tilstedeværelse i media. Både gjennom å ta direkte kontakt med redaksjoner når saker som er aktuelle for oss er i mediebildet, gjennom pressemeldinger, og gjennom langvarig innsalg av saker. Det er viktig å merke seg at tilstedeværelse i media ikke alltid reflekterer i hvilken grad man får frem det som er Actis budskap. I mange tilfeller hentes man inn som kommentator til en mediesak der andre allerede har satt premissene. De beste mediesakene for Actis er der vi størst mulig grad får være premissleverandør 14

16 15 Illustrasjon (Fra Opoint) Antall mediesaker pr måned i 2010 I 2010 har vi hatt flere store mediesaker der Actis har nådd frem med sine budskap. I mars ble det kjent at regjeringen vurderte å avskaffe tax free-salg på flyplasser og om bord i fly og ferger som går fra utlandet. Actis kommenterte dette, saken ble fanget opp av ANB, og kom på trykk i svært mange av landets aviser. I desember viste NRK Brennpunkt et program om utelivsfylla. Actis hadde vært med i forarbeidet til programmet, som også i stor grad bygde på fakta vi hadde samlet inn. Vi fikk også stor mediedekning i etterkant av programmet Begge disse sakene ser vi som topper i statistikken som viser antallet medieomtaler i NETTSIDENE OG SOSIALE MEDIER 2010 har vært et godt år for nettsidene. Antallet besøkende på har steget jevnt og trutt siden nettsidene ble omgjort og relansert i I 2010 opplevde vi for første gang at sidene våre fikk flere enn treff på en mnd. De fleste som finner nettsidene våre, bruker søkemotorer av ulikt slag. Men en stor andel av treffene i 2010 kom også fra Facebook og Twitter. Dette er altså folk som har klikket seg videre, enten fra vår Facebookside eller våre Twittermeldinger. Vi har også grunn til å tro at mange av disse er folk som har klikket seg videre fra Facebook eller Twitteroppdateringer gjort av vår generalsekretær. Actis er i den heldige situasjon at man har en generalsekretær som i stor grad behersker og bruker sosiale medier i sin jobb.

17 Illustrasjon (fra Idium) Antall besøkende på pr mnd. i 2009 og 2010 Hun har en rikholdig kontaktliste, som i stor grad består av folk som også har en relasjon til Actis. Mange av disse er mennesker vi ønsker å nå ut til med våre meninger. Enten fordi de er i mediebransjen, fordi de er meningsbærere, fordi de er fagfolk innenfor feltet, eller fordi de jobber i direktorat eller departement. Actis har egen side på Facebook, og egen Twitterkonto. Actis har også egen Youtube-kanal og bruker Flickr til å dele offisielle bilder. (Logo, samt bilder av styreleder, generalsekretær etc) ANNET Informasjonsavdelingen jobber også med å sørge for at den grafiske profilen til Actis blir opprettholdt. Dette innebærer utvikling av trykksaker som brosjyrer, årsmeldinger etc. Samt utvikling av grafiske pakker for ulike arranmgementer eller prosjekter. I 2010 har vi utviklet to brosjyrer i forbindelse med landsmøtet vårt. Brosjyrene er basert på årsmeldingene våre, og er tenkt å kunne ha en utvidet funksjon som en enkel brosjyre for å vise hva Actis er. Informasjonsavdelingen brukes også til en del korrekturlesning samt til innsamling av tekst og ferdigstilling av store dokumenter som årsmelding og søknader. 16

18 4. ADMINISTRATIVT 4.1 GENERELT MEDLEMSORGANISASJONER I ACTIS Actis hadde til sammen 25 medlemsorganisasjoner i 2010 Arbeiderbevegelsens rus og sosialpolitiske forbund (AEF) Barn av Rusavhengige - BAR* Blå Kors (BK) Den Norske Godtemplarorden (DNGTO) Det Hvite Bånd (DHB) Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) Familieklubbene Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap (FFF) Forbundet Mot Rusgift (FMR) FORUT Solidaritetsaksjon for utvikling IOGT-Norge (International Order of Good Templars) Junior- og barneorganisasjonen JUBA. Juvente Landslaget for Alkoholfrie Serverings- og Samlingssteder (LASS) Landslaget for Rusfri Oppvekst Landsforeningen mot Stoffmisbruk (LMS) Motorførernes Avholdsforbund (MA) MA- Ungdom Norsk Helse og Avholdsforbund (NHA) Norsk Senter for Rusfri Miljøutvikling (NSRM) (Sammenslutning av NM hotels, Norske Vandrehjem, LASS og Norske Kulturbygg) Norske Kulturbygg* Norske Jernbaners Avantgarde (NJA) Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Samarbeidsforum for Norske Kollektiv* Ungdom Mot Narkotika * Disse organisasjonene har i løpet av 2010 vært tatt opp som assosiert medlem i Actis og fikk fullverdig medlemskap på landsmøtet ACTIS REGIONALE RÅD Actis har for tiden tre aktive regionale råd: Actis Oslo og Akershus, Actis Hordaland Actis Møre og Romsdal 17 De regionale rådene er en sammenslutning av Actis medlemsorganisasjoners lokallag, og skal være et samlingspunkt og en koordinator av det arbeidet disse organisasjonene gjør i regionen.

19 SEKRETARIATET I ACTIS I 2010 har følgende personer vært ansatt i Actis administrasjon: Generalsekretær Anne Karin Kolstad AVDELING FOR POLITIKK OG SAMFUNNSKONTAKT: Sten Magne Berglund Politisk rådgiver/assisterende generalsekretær Anders Ulstein Internasjonal sjef Elisabeth Fjørtoft Informasjonssjef Kjersti Aastad Kommunikasjonskonsulent/Politisk rådgiver Frøydis Johannessen Internasjonal konsulent (60% fom august 2010) Hans Olav Fekjær Seniorrådgiver (i 20% stilling) Mark D. Chapman Kontorsjef/Seniorrådgiver Mariann Skar Stedlig representant i Brussel MERKANTIL AVDELING: ØKONOMI: Helder Fernandes Økonomisjef Seema Mehta Økonomikonsulent Miguel Antonetti Økonomikonsulent Fatiha Aittaynit Regnskapsmedarbeider Dagfinn Rostad Økonomikonsulent (engasjement) ADMINISTRASJON: Trude Andersen Organisasjonssekretær/Administrasjonsleder Rita Follestad Sekretær Johan Oltedal Kantinemedarbeider tom juni 2010 Karianne Sandness Kantinemedarbeider fom august

20 4.1.3 STYRET I ACTIS Det ble valgt nytt styre på Landsmøtet i september. I løpet av 2010 har følgende hatt tillitsverv i Actis: : Styreleder - Dag Endal Nestleder Odrun Bergland Styremedlemmer Sigrun Ryan Degnes Alf E. Jakobsen Marius H. Sjømæling Jon Storaas Kariann Tingstein Terje Tørring Hanne Cecilie Widnes Varamedlemmer Sissel Anny Hjelmtveit Svein R. Furnes Evy Sisilie Bergum ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget har både før og etter landmøtet bestått av styreleder, nestleder og generalsekretær KONTROLLUTVALGET : Leder Arnfinn Holten Medlemmer Turid Folkestad Kjetil Strand Varamedlemmer Odd Steinar Hagen Line Eikenes : Leder Arnfinn Holten Medlemmer: Turid Folkestad Jorid Rø Husebø Varamedlemmer Pål Jostein Didriksen Per de Lange REVISOR Statsautorisert revisor RevisorGruppen Meland & Østbye AS

21 : Styreleder - Arne Johannessen Nestleder Hanne Cecilie Widnes Styremedlemmer Svein Iversen Bernt Sverre Mehammer Sonja Sjøli Jon Storaas Kari Sundby Marius H. Sjømæling Kristin Tømmervik Varamedlemmer Adrian Farner Rogne Harald Dyrkorn Rita Nilsen VALGKOMITE Steinar Glimsdal Terje Vindenes Silje Kristine Karlsen Ole E. Veimodet Marthe Grindaker Marte Haabeth Grindaker Silje Kristine Karlsen Helge Kolstad Ole E. Veimodet Terje Vindenes 20

22 LANDSMØTET Actis landsmøte ble avholdt helgen på Rica Dyreparken hotell i Kristiansand. Landsmøtet ble innledet med en fagkonferanse med tittelen Korsveier i narkotikapolitikken På landsmøtet ble BAR, Norske Kulturbygg og Samarbeidsforum for Norske Kollektiv opptatt som fullverdige medlemmer. Landsmøtet vedtok Narkotikapolitisk plattform for Actis. Det ble også vedtatt tre endringer i Actis vedtekter. (Se protokoll fra Actis Landsmøte 2011) Dag Endal gikk av som styreleder etter å ha hatt vervet siden Actis ble dannet

23 4.2. SAMLOKALISERINGEN I TORGGATA Actis administrasjon holder til i Torggata 1. Det er dannet et kontorfellesskap der Actis drifter fellesskapet og er ansvarlig for utviklingen av kontorfellesskapet. Fellesskapet fungerer slik at medlemmene i fellesskapet deler på kostnadene til husleie, strøm, kontormaskiner, telefoni etc. KONTORFELLESSKAPET: I 2010 har følgende medlemsorganisasjoner vært del av kontorfellesskapet: Juvente IOGT FORUT Actis Oslo og Akershus DNT LASS Norske Kulturbygg (flyttet ut ) AEF Familieklubbene LRO Det Hvite Bånd FMR UMN (flyttet ut ) BAR Øvrige leietakere som ikke er medlemmer: AV OG TIL Axxera Kirsti Lie (massør) Skeiv Verden IHSG Det ble avholdt husmøte høsten 2010, der blant annet samarbeidsavtalen i kontorfellesskapet ble tatt opp. KANTINEORDNINGEN: Kantineordningen har fungert til de ansattes tilfredshet i løpet av Imidlertid koster ordningen Actis en del og vi ser på mulige endringer av ordningen i LOKALER Biblioteket som holdt til i 5. etasje er i løpet av 2010 flyttet på den andre siden av gangen, der vi hadde arealer som er vanskelig å leie ut. Rommet der Biblioteket var vil bli pusset opp og gjort til et nytt møterom i Det lille møterommet i 5. etg er planlagt innlemmet i kantinen. Av økonomiske hensyn er denne utbyggingen lagt på is inntil videre. I 6. etasje har korridoren vært slitt, og Actis inngikk en avtale med gårdeier der kontordørene i korridoren ble byttet ut med glassdører, under forutsetning av at Actis gjorde det samme i 5. etasje. Vi benyttet samtidig anledningen til å male korridoren som har vært mørk. Mye av dette ble gjort for å skaffe eventuelt nye leietakere til kontorene som står ledige. LAGERKAPASITET: Administrasjonen har i løpet av året gjennomført en opprydding på lagrene til Actis og vi har fått frigjort en del plass. Oppryddingen vil bli sluttført i TEKNISKE FELLESTJENESTER: Det er i løpet av 2010 installert ny firewall og epostserver. Vi har ikke skiftet ut andre fellesmaskiner, men vi har gått til anskaffelse av nytt adgangskortsystem. SOSIALT: Vi har hatt noen samlinger i løpet av året. Vi har hatt pølsefest i det nye atriet, is ved et par anledninger på varme sommerdager osv. I tillegg har vi feiret runde tall der vi har invitert hele fellesskapet. I desember hadde vi vår tradisjonelle julegløgg, og i kantinen hadde vi julelunsj for medlemmer av lunsjordningen. Det er vafler i kantinen hver fredag. 22

24 23 5 REGNSKAP OG REVISJONSBERETNING 5.1 Årsregnskap 2010

25 5.2 Balanse 24

26 25 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld er samme regel lagt til grunn. Om avsatte midler i 2010 til bruk i 2011, se note 8. Vurderingsregler Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Kundefordringer er vurdert til pålydende. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Det er gjennomført full likestilling i virksomheten. Det er 4 (av 9) kvinner i Styret. I administrasjonen er det pr ansatt 9 kvinner og 6 menn. Note 1 Offentlige inntekter Driftstilskudd var i 2010 kr Actis fikk i 2010 et tilskudd til Tenk-prosjektet på kr , og kr til den europeiske Health-alliance konferansen i regi av Eurocare i Brüssel. Ubenyttet tilskudd fra tidligere år ble også benyttet og inntektsført i 2010, totalt kr Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser med mer. Lønnskostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Refusjoner m.m Sum Vår virksomhet kommer inn under ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Actis har fra 1999 hatt en tjenestepensjonsordning for de ansatte som tilfredsstiller kravene til OTP. De ansattes andel av pensjonskostnadene utgjorde i 2010 kr Andre ytelser omfatter lovpålagte og frivillige personalforsikringer (ulykke, ansvar, reise m.v.), tjenestetelefon, velferd og kurs. Bedriften har i 2010 hatt gjennomsnittlig 15 ansatte. Sykefravær: 345 dager eller 8,9 % Fraværet er i hovedsak knyttet til langtidssykdom hos 2 ansatte og er forårsaket av forhold utenfor bedriften. Fraværet for øvrig er 1,9 %, noe som er meget lavt. Det er gjort tilpassninger av arbeidsplassene for flere av de ansatte som er langtidssykemeldt eller har aktiv sykemelding.

27 Ytelser til ledende personer Lønn Generalsekretær Lønn Styreleder Øvrige styremedlemmer får dekket møtehonorar tilsvarende kr pr. person pr. møte. Andre ytelser: RevisorGruppen Mæland & Østbye AS, kr inkl. mva. Note 3 Inventar og vedlikehold Oppført med totalt Det har i 2010 blitt foretatt en betydelig utskifting og oppgradering av kontormøbler og maskinpark (datamaskiner, servere, skannere, m.m.), samt kjøpt inn pc-hjelpemidler til ansatt som har vært langtidssykemeldt. Det er også blitt installert et nytt adgangskortsystem, som vil forbedre sikkerheten. Disse investeringene var på kr Som følge av en uventet økning i ledige lokaler, var Actis nødt til å pusse opp kontorer og korridorer i 5. og 6. etasje, for lettere å kunne tiltrekke nye leietakere. Arbeidene kostet kr Note 4 Andre kortsiktige fordringer; Avsetninger Våre kundefordringer pr er forholdsvis høye, men kraftig reduserte i forhold til Et større beløp (kr ) er delvis usikker og knyttet til en organisasjon i kontorfellesskapet i Torggata 1 som opplever en meget stram økonomisk situasjon på grunn av sviktende inntekter og redusert tilskudd. Organisasjonen gjennomfører drastiske tiltak for å kunne innfri forpliktelsene. Videre er det to andre organisasjoner i fellesskapet som i 2010 ikke mottok statsstøtte etter den nye tilskuddsordningen, og det er knyttet usikkert til deres utestående (ca. kr , totalt). Selv om disse tre organisasjonene har gjennomført tiltak som tar høyde for dette, er det tilgodehavende som Actis har forholdsvis høyt. Skulle organisasjonene måtte avvikles e.l. står Actis derfor i fare for å få et større tap. Det er derfor riktig å avsette ytterligere et beløp, kr , for å sikre vår drift om kravene viser seg å ikke kunne innfris i sin helhet. Det er dermed avsatt totalt kr til å dekke eventuelle tap på utestående fordringer de to siste årene. Note 5 Forskuddsbetalt tilskudd Består av: - Tidligere gitt tilskudd på kr til EPHA, for arbeid knyttet til Gambling and Public Health, Alcohol and Social Problems, and EU-rights and Alcohol Politics. En stor andel av dette tilskuddet vil bli avregnet i Driftsstøtte til Eurocare på kr til bruk i Den forskutterte støtten var også nødvendig for utstedelse av bankgaranti på i Belgia i 2010, for å sikre Eurocare EUcore funding. - Prosjekttilskudd til Eurocare på kr for å sikre implementering av Agri-prosjektet i begynnelse av 2011 (bekjempelse av EU-støtte til reklame og markedsføring av alkoholindustrien). 26

28 27 Note 6 - Bundne bankinnskudd Omfatter skattetrekk med kr Note 7 Ubenyttet tilskudd I slutten av 2010 gjenstår det kr av tidligere avsatt ubenyttet tilskudd på kr , til politisk arbeid. Disse midler vil bli inntektsført og benyttet i 2011 til samme formål i tråd med hovedsatsingsområdene til Actis. Note 8 Avsetninger Ved årets slutt hadde Actis et betydelig bedre resultat enn budsjettert. Dette skyldes en kombinasjon av økte egne inntekter, høyere enn forventet refusjoner (bl.a. fra Nav), og begrenset behov for vikarer. Actis velger dermed å avsette midler til å styrke organisasjonens hovedsatsingsområder i 2010, gjøre tilpassninger for ansatte, forbedre den interne kommunikasjonsplattformen og trygge den videre driften. Det er avsatt totalt kr til bruk i 2011 som følger: - Av en tidligere avsetning til internasjonalt narkotikaarbeid gjenstår kr Selv om dette arbeidet skjer i forståelse med norske myndigheter er finansieringen også i 2011 usikker og denne avsetningen nødvendig for videre framdrift. Det avsettes ytterligere kr til dekning av aktiviteter i 2011 knyttet til økt narkotikasatsing, totalt kr Av en tidligere avsetning til GAPA (Global Alcohol Policy Alliance) står det kr igjen. Dette beløp dekker noe av det videre arbeidet også i FORUT har i 2010 overtatt ansvaret for videreforvaltning av prosjektet, og avsetningen vil i fortsettelsen også dekke FORUTs kostnader knyttet til GAPA. - Tidligere var kostnader til landsmøte ført i landsmøteåret. Dette har medført relativt merkbare svingninger i våre kostnader og det er derfor besluttet å fordele disse kostnadene over begge årene i landsmøteperioden. Det er derfor avsatt ytterligere kr i regnskapet til landsmøtet i 2012, totalt kr For øvrig, er det avsatt følgende midler i 2010: Hjelpemidler ansatte kr Politisk arbeid kr CRM-database kr Andre opplysninger I 2010, var Visma Business det primære økonomi- og regnskapssystemet i Actis. Et annet økonomi- og regnskapssystem, E-conomic, ble testet med svært gode resultater, og vil i 2011 erstatte Visma Business. Også lønnssystemet H&L ble vurdert, og et nytt lønnssystem, Nettlønn ble testet. Nettlønn vil i kommende år gradvis erstatte H&L helt. E-conomic og Nettlønn er internett-baserte systemer, noe som vil føre til betydelige kostnadsbesparelser i form av billigere lisenser, gratis support og oppgraderinger, og redusert behov for lokale servere og lignende. Actis yter administrativ-, økonomi- og regnskapsbistand til ni medlemsorganisasjoner som holder til i Torggata 1.

29 28

30 29

31