NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Transkript

1 Poliklinisk oppfølging etter radikal prostatectomi s.6 Studietur til Tallinn s.10 Hospitering ved urodynamisk laboratorium, St.Olavs Hospital HF s.12 Kommunikasjon i pasientbehandling - Del 1 s.18 Presentasjon av styret i FSU s.24 Nr. 3 - september årg. ISSN SIDE 1 NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com Nestleder og webredaktør Hilde Johannssen, hilde_wilson@hotmail.com Tlf. Priv.: Annonsesalg og ansvarlig for Hva skjer siden : Tone Aasen, Tlf. priv: , Jobb: Tone.aasen@ahus.no, aasen.tone@hotmail.com Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com LEDER KJÆRE LESERE Så var nok en sommer dessverre over og høsten er her. Har hatt en fin ferie og er klar til å ta fatt på arbeidet igjen. Det er en ny hverdag for meg som har begynt på avdelingen som kreftsykepleier. Jeg håper høsten byr på mye flott vær slik at det kan bli noen skogsturer på meg. Ikke at jeg er så kresen på været, koser meg på tur i regnvær også. Leder FSU Margrete Ronge Nå har vi nettopp hatt vårt første styremøte i Oslo. Det var hyggelig å bli litt bedre kjent med styremedlemmene. Det å jobbe i et styre som ikke treffes så ofte er utfordrende. Nå må vi finne en arbeidsmåte som fungerer for oss og nye styremedlemmer må få tid til å sette seg inn i sine oppgaver. Jeg ser frem til samarbeidet de neste to årene. Det ble tatt opp mange saker på GF og vi vil iverksette vedtakene utover. Fullstendig protokoll er lagt på hjemmesiden vår. I løpet av høsten vil det også være noen samlinger med sentralt fagforum og det er alltid interessant og nyttig å være med på. Nå er det helt avklart at Ahus igjen har påtatt seg oppgaven med å arrangere FSU kurs og nå begynner planleggingen for alvor. Det skal bli spennende å faktisk være med å arrangere FSU konferanse. Det å ha engasjerte kollegaer gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb og det er flott at de vil være med på dette selv om vi nå igjen går inn i en fase med omorganisering. Jeg vil ønske dere en flott høst og minne dere på at dere gjerne kan komme med innspill til styret om aktuelle saker for oss. Jeg har også en oppfordring til alle om å prøve å verve nye medlemmer i løpet av høsten Margrete Ronge Leder FSU

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Håholmen - Kjersti Lund Olsen Nr Årgang 21 - Utgivelse nr. 83 Opplag 500 eks. ISSN Neste nr: Desember Frist for manus 1. november Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Hva skjer?... 5 Poliklinisk oppfølging etter radikal prostatectomi... 6 Studietur til Tallinn Hospitering ved urodynamisk laboratorium, St.Olavs Hospital HF Hvorfor er det så vanskelig å snakke om inkontinens???? Kommunikasjon i pasientbehandling - Del Presentasjon av styret i FSU Oss medlemmer i mellom Faktahjørnet Lokale gruppeledere Styret i FSU... 31

4 REDAKSJONEN Synneve Aspevik gir oss i denne utgaven av URO INFO et interessant referat fra FSU i Stavanger. Hun presenterer Anne Alvseike Susorts foredrag om oppfølging av pasienter etter radikal prostatektomi. Ellers vil dere møte de nyvalgte styremedlemmene i faggruppen. Velkommen skal de være! Nå har vi akkurat hatt vårt første styremøte, så nå er det bare å sette i gang i forhold til de verv og oppgaver vi har fått. URO INFO i september bærer preg av at det har vært ferietid; her er det forskjellig stoff, men forhåpentligvis en god miks! Undertegnede har forsøkt seg med en case fra egen arbeidsdag. Jeg synes personlig at denne historien var både interessant og lærerik, og deler den derfor med leserne av URO INFO. Sitter du nå og leser dette, får du kanskje inspirasjon til å skrive en case du også som du vil dele med oss lesere? Vi hører mer enn gjerne fra deg! De som skriver kan vente seg en liten oppmerksomhet i posten! Det samme gjelder for de som verver nye medlemmer. Jeg ønsker dere god lesning og en kjempefin høst! Kjersti Kjersti Lund Olsen SIDE 4 Gleden er som et lys - tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv. Carit Etlar SI FRA OM ADRESSEENDRING! En del blader kommer i retur pga ukjent adresse. Oppfordrer alle til å melde fra om adresseendring. Det sparer oss for en del arbeid og bladet kommer frem dit det skal! Beskjed kan sendes til Kjersti Lund Olsen, Myra 16, 7300 Orkanger!eller kjersti1964@hotmail.com ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet. Bidrag sendes til!kjersti Lund Olsen: kjersti1964@hotmail.com

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2010/2011 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under Tone Aasen EAU/EAUN EAU 12th Annual Meeting of the European Association of Urology Nurses mars 2011, Wien, Østerrike EAU s kongresskalender (eau og eaun) EAUN 26th Annual EAU Congress mars 2011, Wien, Østerrike info@congressconsultants.com kontakt: nurses@espu.org NUF th Congress of the Scandinavian Association of Urology and Urological Nurses august 2011, Tampere, Finland DUS kalender

6 REFERAT Av Synneve Aspevik FSU STAVANGER 2010 Poliklinisk oppfølging etter radikal prostatectomi SIDE 6 Det var overskrifta då Uroterapeut Anne Alvseike Susort presenterte korleis Haugesund sjukehus følgjer opp sine pasientar etter radikal prostatectomi. Anne arbeidar som uroterapeut på poliklinikken ved Haugesund sjukehus. Poliklinikken er etablert i tilknytning til sengeposten. Kontrollprogrammet for pasienten er inndelt som følgjer: Kontroll etter 2 veker med eventuell innleggelse til neste dag. Poliklinisk kontroll etter 6 veker hjå uroterapeut. Kontroll etter 3 mnd, 6 mnd og 12 mnd hjå urolog. Vidare kontroll hjå urolog. Anne tok for seg oppgåvene ho som uroterapeut har ved to og seks vekers kontroll. KONTROLL ETTER 2 VEKER MED EVENTUELL INNLEGGELSE TIL NESTE DAG Følgjande oppgåver blir utført: Kateterfjerning (vært av og til utført av sjukepleiar på sengeposten). Agraff - / suturfjerning- (vært av og til utført av sjukepleiar på sengeposten). Instruksjon i bekkenbotntrening. Rettleiing i bruk av inkontinensutstyr. KATETERFJERNING Anne trekte fram at det er viktig at kateteret har vore fiksert på rett måte. Slik at pasienten har hatt minst mogeleg ubehag / plager av kateteret. Det er også viktig at kateteret blir fjerna på ein skånsom måte. Stikkord her er; trekk seint ut av ballongen for å unngå kant, og trekk kateter med jamnt drag på utpust. Her er det viktig å samarbeide med pasienten. BEKKENBOTNTRENING Pasienten får instruksjon i dette. Her er ein teikning/figur som viser bekkenbotn eit godt hjelpemiddel. Pasienten blir fortalt kvifor treninga er viktig: Det reduserer lekkasje. Pasienten blir tidlegare tørr etter operasjonen. Prinsippet for treninga er: Tren styrke og utholdenhet. Trening: 10 knip x 3 dagleg, haldetid 5 8 sek. Det er viktig å forsikre seg om pasienten har forstått korleis øvelsane skal utførast. - Tips: Unngå bruk av lår/sete/ mage. Knip rundt ende tarmen og framover. - Tenk: Kutt urinstråla. - Test: Gjer ein det rett, skal det skje eit svakt løft av perineum. RETTLEIING I INKONTINENSUTSTYR Ei viktig oppgåve for oss sjukepleiarar/uroterapeutar, er å vita kva utstyr som er på marknaden. Stikkord ved rettleiing er: Vise små innlegg fyrst (gi prøvepakningar). Skifte ofte for å unngå sår hud. ANDRE IKONTINENS- HJELPEMIDDEL: Uridom: Aktuell i spesielle høve, vis prinsipp ved bruk, samt info om ulike storleikar/produkt. Penisklemme : C3, Stop drop. INKONTINENSUTSTYR BLÅ RESEPT Eigenandel medisinsk utstyr : 38% av kjøpesum, max kr 520,- kvar 3 mnd, til ein har frikort (kr 1.840,-). Eksempel: Rp. Inkontinensutstyr for 3 mndrs forbruk. Reit x 1. Punkt 5.2 Pasienten velgjer produkt sjølv. Urologen informerer pasienten om histologisvar, anten per telefon eller ved poliklinisk time. POLIKLINISK KONTROLL ETTER 6 VEKER HJÅ UROTERAPEUT Tema for 6 vekerskontrollen er: UVI symptom? Uroflow/resturin måling Lekkasjeproblem? Erektil dysfunksjon (ED)? UROFLOW/RESTURINMÅLING Uroflow - Mengde seier noko om lagring. - Trykk på urinstråle kan vise evt stricturtendens. Resturin-måling med blærescanner. - Forventa 0 ml LEKKASJE PROBLEM? Kor mange innlegg per dag? Våt kva tid?

7 Anne Alvseike Susort Uroterapeut SIDE 7

8 SIDE 8 Gjennomvåt? Evt ny gjennomgang av bekken botnøving. Ved stort problem: tilbod om bekkenbotntrening med bio feedback : Kombinasjonsapparat med treningsprogram og elektrostimuleringsprogram. Elektrostimuleringsprogram for identifisering av rett muskulatur. Oppfølging 3-6 månader. Ein kan forvente betring første året. Etter 1 år : evt henvisning Rikshospitalet for vurdering ang. innsetjing av sphincterprotese. Alternativ: - Sphincterprotese (for dei med størst lekkasje) - Bulking (Ikkje så gode resultat). - Slyngeoperasjon (for dei med liten eller middels lekkasje. - NB! Viktig at pasienten veit at alternativ finnest. EREKTIL DYSFUNKSJON (ED) Dette er ein vanleg tilstand etter operasjonen p.g.a nerveskader. Pasienten er informert preoperativt om at dette kan bli eit problem etter operasjonen. Dette er noko som også angår ektefelle/samlivspartner, og pasienten kan difor ta ektefelle/samlivspartnar med på denne konsultasjonen. Uroterapeuten tek opp temaet, og går gjennom anatomi/fysiologi vedrørende erektil dysfunksjon. Det er variasjon på kor stort problemet knytta til ED er. Det viktige er at pasienten får snakka om dette, og korleis han ynskjer å handtere det. Det blir då uroterapeuten si oppgåve å informere om alternative tiltak og hjelpemiddel. HJELPEMIDDEL EREKTIL DYSFUKSJON (ED) Tablettar: Viagra / Cialis / Levitra. Grunnen til at det ikkje alltid gir tilfredsstillande verknad, er nerveaffeksjon peroperativt. Injeksjon i svamplegemet i penis : Caverject. Her gir uroterapeuten ut brosjyrer, og fortel litt om korleis det verkar. Ynskjer pasienten å prøve dette, får han ny time til opplæring. Urethralstift/ ein-dose applikator : Bondil. Vacumpumpe. Muntleg og skriftleg informasjon. Brosjyrer frå aktuelle firma Tilbod om ettersendt resept, utfylling av søknadskjema etc. HUSK: Ved tablettbehandling: informasjon om biverknader. Ved injeksjon: start med minste dose. Ved Cavaject eller Bondil: søknad om refusjon 5.22 = 90% refusjon over kr 1.600,- per år. Vacumpumpe : søknadskjema til firma ( Medinor). - Medinor sender kopi til NAV. - Medinor sender pumpe til pasienten. - Gratis for pasienten. Anne helt eit godt og engasjerande foredrag. Og det var veldig lærerikt å høyre korleis dei fylgjer opp denne pasientgruppa ved Haugesund sjukehus. Foto: Kjersti Lund Olsen

9

10 Studietur til Tallinn Av Margrete Rogne Kreftsykepleierstudentene fra høyskolen Diakonova valgte å legge studieturen til Tallinn. Der besøkte vi Tallinna diakonia hospital. Dette er et sykehjem som har tre avdelinger og den ene av disse er en palliativ enhet med 12 sengeplasser. Sykehjemmet har en legestilling, men de driver ikke med aktiv behandling. Det er privateid og drives av den Lutherske kirke. SIDE 10 Hospiceavdelingen ved dtallinna diakonia var den første som ble åpnet i Baltikum i Nå er det tre hospicer i Estland. På hospiceavdelingen er de fleste ansatte nå hjelpepleiere og sykepleiere. Det jobber ingen onkologiske sykepleiere på sykehjemmet, men rett over gaten ligger et onkologisk sykehus som de samarbeider med. Mange av pasientene på hospiceavdelingen kommer herfra. Pasientene må betale for plass på sykehjemmet og som oftest dekker ikke pensjonen dette. Da må pasienten selv eller familien betale mellomlegget. Det er en sykepleier pr avdeling på vakt i tillegg til avdelingssykepleier. De jobber 12 timers vakter og tjener rundt 30 norske kroner i timen. På hospiceavdelingen legges det vekt på god pleie. Personalet prøver å ta vare på pårørende men pga lav bemanning kan dette være vanskelig. Hvert år har de minnegudstjeneste hvor de minnes de som har dødt det siste året. Pårørende blir invitert til dette. Sykehjemmet har eget kjøkken og det serveres blant annet varm mat til alle måltider. På hospiceavdelingen står personalet mer fritt til å ordne mat og bestille ekstra til disse pasientene. Ikke ulikt hospiceavdelinger her i Norge. Sykehjemmet har tilknyttet en sosialarbeider, ergoterpeut, massør og frisør. I tillegg kommer prest innom to ganger i uken og da går han innom alle pasientene på hospiceavdelingen. De har også samarbeid med hjemmetjenesten og det onkologiske sykehuset. Slik som jeg oppfattet det var standarden på dette sykehjemmet ganske god. Blant annet hadde de en flott hage som lå skjermet på baksiden av bygget. Tallinn er en flott by og vi benyttet anledningen til å ta spabehandling. Vi koste oss utrolig mye på turen og anbefaler Tallinn som reisemål. Med hilsen nyutdannede kreftsykepleiere fra Diakonova.

11

12 Hospitering ved urodynamisk laboratorium, St.Olavs Hospital HF Ved Kjersti Lund Olsen SIDE 12 I juli var jeg så heldig å hospitere hos Randi Gjelsvik ved urodynamisk laboratorium. Det er et fl ott laboratorium i nye lokaler i Gastrosenteret. Det nye universitetssykehuset i Trondheim ble offi sielt åpnet av Kong Harald den 12.juni i år. Det er ingen overdrivelse å si at Randi Gjelsvik har mer erfaring og kunnskap enn de fleste av oss. Hun har nemlig vært ansatt siden 1967 og jeg tror henne når hun sier at hun stortrives i jobben sin. Randi oser av ro og trygghet, og gir informasjon til sine pasienter på en grei og forståelig måte. På laboratoriet tar de i mot barn, kvinner og menn; fra små babyer i barnevogn til eldre som nærmer seg hundre år! Den dagen jeg var på hospitering var det satt opp fem pasienter. Her er et kort referat fra tre av disse undersøkelsene. Den første pasienten var en mann som var henvist til cystoflowmetri etter intern urethrotomi Han var godt fornøyd med resultatet, men hadde frisk i minne hvor vondt det var da han tidligere hadde vært innlagt pga akutt urinretensjon. Det viste seg den gangen at han hadde en urethrastriktur og gikk derfor med permanent kateter i påvente av operasjon. Når undersøkelsen startet viste det seg imidlertid at det ikke gikk an å komme inn med kateter, selv om det ble prøvd både med Tiemann kateter og et kateter med mindre størrelse. Pasienten måtte derfor vente på time til urolog. Mest sannsynlig kunne det bli snakk om et nytt inngrep. Ved nærmere samtale kom det frem at strålen var blitt dårligere i det siste. Uroflowmetrien viste at pasienten brukte bukpressen under vannlatinga. Den andre pasienten var en dame med MS som hadde økende plager med lekkasje og resturin. Her ønsket man en ny gjennomgang av blærens tilstand før eventuelt urinavledning/ botox- behandling. Pas hadde sluttet med RIK pga problemer med å få det til selv. Hun syntes ikke det var så lett å motta hjelp fra hjemmetjenesten, da det var mange forskjellige som kom innom og det varierte hvor flinke de var. Hun følte seg også veldig bundet ved at de måtte komme innom flere ganger i døgnet. Cystoflowmetrien viste stor blærekapasitet og dårlig tømming av blæra. Resturinmengden var på 300 ml. Pasienten hadde senere time til urolog for videre undersøkelse/ vurdering. Den tredje pasienten var en mann som var henvist til cystoflowmetri med EMG. Han hadde spinalstenose i nivå L3/L4, og etter behandling hadde han fått komplikasjoner fra blære/tarm. Dette var første gangen pasienten var til en slik undersøkelse. Undersøkelsen viste en stabil blære og kapasiteten var normal. Det var ingen spesielle utslag på EMGen. Kun en dag hospitering er egentlig for kort tid. Vi avtalte derfor en ny hospiteringsdag til høsten. For meg var dette uansett en lærerik dag. Det ble tid til observasjon og muligheten til å lære om selve undersøkelsen. På samme tid var det interessant å høre om de erfaringer som pasientene hadde i forhold til sine vannlatingsproblemer. Neste gang ble vi enige om å gå mer i dybden for å lære å tolke resultatene av selve undersøkelsen. FAKTA Cystofl owmetri har til hensikt å måle blæras evne til å trekke seg sammen og tømme seg. Pasienten får lagt et kateter inn i urinblæra. En tynn plastslange legges også inn i endetarmen for å måle trykk. Urinblæra fylles med væske via kateteret, blæretrykket og rektumtrykket under oppfylling og tømming blir registrert. Etter undersøkelsen fjernes katetret og trykkmålere. Kilde: Utdrag fra informasjonsskriv fra St.Olavs Hospital.

13 Randi Gjelsvik ved urodynamisk laboratorium SIDE 13

14 Søknadskjema for stipend Etternavn... Fornavn... Personnummer (11 siffer)... Medlem i FSU fra... Adresse... Postnr./sted... Telefon jobb/privat... Mailadresse... Nåværende arbeidssted... Avdeling... Oppgi informasjon om evt. søkt/innvilget stønad fra andre Du må ha vært medlem i minimum 2 år for å kunne søke stipend. I tillegg må det være minst 2 år siden du sist ble tildelt stipend. Evnt innvilget stipend kan utbetales enten via din private konto eller arbeidsgivers konto. Dersom utbetalingen skjer via arbeidsgivers konto slipper du å levere kvitteringer for innvilget beløp til kasserer i NSF`FSU. Utbetalt beløp til privat konto som det ikke er levert kvitteringer for, blir av skattemyndighetene vurdert som inntekt og dermed beregnet skatt av. Avlyst reise/endring av reiseplan Jeg er klar over at jeg skal melde fra til FSU`s styre i så god tid som mulig om evnt. avlyst reise eller andre endringer i reiseplanen, slik at stipendmidler innvilget meg til dette formål kan overføres til annen søker. SIDE 14 Stilling... Kontonr.... Privat/arbeidsted (stryk det som ikke passer) Hilken type stipend søker du om? Reisestipend Utdanningstipend Annet (spesifi ser)... Tidligere søkt FSU`s reisestipend? Ja Nei Dato Underskrift Tilbakemeldingsrapport Jeg erkjenner min plikt til innen tre uker å levere skriftlig innlegg der jeg gir sammendrag av reisens faglige innhold. Evnt. skrive sammendrag fra egen presentasjon. Dette kan fritt benyttes i medlemsbladet URO INFO. De som ønsker det må gjerne i tillegg sende et reisebrev. Det kan bli aktuelt at de andre nordiske medlemsbladene for urologiske sykepleiere ber om å få trykket ditt bidrag. Vennligst gi beskjed dersom du ønsker å reservere deg mot dette. Dato Underskrift Hvis ja, når?... Reisens/utdanningens formål og varighet. Dersom kurs el. kongress spesifi ser korrekt navn, sted, målgruppe og arrangør. Begrunnelse for søknaden: Søknad sendes til: FSU Margrete Ronge Bjørnefaret 1e 2014 BLYSTADLIA Innstilling: Innvilget/avslag. Begrunnelse: Avreisedato:... Aktuelle reiseutgifter:... Returdato:... Oppholdsutgifter:... Kursavgift:... Reiseutgifter:... Totalt:... Bekreftelse på utbetaling sendt NSF av kasserer, dato/underskrift:

15 Er en blomst nær ved å visne, den forfriskes kan igjen. Og et hjerte som vil briste, det kan trøstes av en venn. De sier for et gammelt ord at kvinnelist er uten ende. Jeg mener nu at kvinnelist har både bukten og endene. Knut Hamsun Emil Aarestrup

16 Hvorfor er det så vanskelig å snakke om inkontinens???? Skrevet av et Nofus medlem SIDE 16 Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg lever jo selv med inkontinensproblemet, jeg føler det på kroppen hver dag - men det gjør det ikke enklere av den grunn. Jeg er jo relativt åpen om det i min vennekrets, og henter støtte og styrke fra de som står meg nær. Men jeg forteller det ikke før jeg av ulike årsaker blir tvunget til det! Hva ligger så bak denne angsten for å tilkjennegi for seg selv, og andre, at en lever med inkontinens? Er det tabuet? Skam? Nedverdigheten? Redselen for å ikke bli trodd av de som skal hjelpe en? Det skjer faktisk ofte, dessverre. Kan det være at inkontinensproblemer som regel knyttes til barndommen eller noe som oppstår som følge av alderdom hvor svekkelse av muskulaturstyrken er vanlig? Eller at inkontinensproblemer foregår i ett område som det forsatt er litt tabubelagt å ha problemer i, nemlig i underlivet og kjønnsorganer? Jeg vet ikke! Jeg funderer, etter å ha møtt og snakket med mange med ulike typer av inkontinens, hva gjør at mange bagatelliserer hverdagen sin? Det er jo bare ett hendig uhell som skjer - av og til hver dag - hele uken. Det er jo ikke så ille - jeg er jo bare oppe. og går på do X ganger før jeg går på jobb, jeg drikker/spiser ikke i X mange timer før jeg skal ut.gjør jo det bare slik at. Hvordan holder de ut i årevis før de endelig tar kontakt for å få hjelp? Jeg ligger langflat i beundring over at noen lever i år før de tar mot til seg og ber om hjelp. Jeg tror at en må tørre å akseptere problemet og si at, Jo dette er ett problem for meg, og jeg må ha hjelp. - før en får gjort noe med det. Da er det viktig at den en henvender seg til tar en på alvor. Det ligger mye mot bak en slik tilkjennegivelse av problemet og å bli avvist og ikke bli trodd, er et slag i ansiktet en ikke burde få når en er i en slik situasjon. Men som sagt lengre oppe- Det skjer. Ofte opplever vi i ulike situasjoner at det mangler varhet og diskresjon i forhold til oss inkontinenspasienter, både når vi er på sykehus og ellers. Plagene vi har er av en slik privat karakter at alle innen helsevesenet bør forstå at vi ikke ønsker å offentliggjøre det for tilfeldige medpasienter. (Eller forventer jeg for mye?) Hva har en å stille opp med når helsepersonell tramper inn i intimsonen vår og vifter med bind/ bleier i alles påsyn. Eller personale på apotek opptrer uhørt i forhold til diskresjon og ikke minst, service? Av og til kan det oppleves som siden vi er inkontinente, så skal vi liksom være ribbet for slike grenser. Som et eksempel på dette, er hva en dame fortalte til meg: Jeg har blant annen opplevd at sykepleieren har båret bort bleien min i en gjennomsiktig pose, og det kunne selvsagt de andre pasientene se meget tydelig. Jeg har også opplevd av de kommer med ny bleie i full offentlighet, og ikke forsøker å skjule det engang. De sier ofte at jeg ikke skal tenke på det, for det er mange som har det sånn. Problemet er at jeg ikke vil at alle skal vite om plagene mine, selv om mange har det sånn. Jeg har personlig opplevd at ansatte på et apotek jeg tilfeldigvis var innom for påfyll av inkontinensutstyr, har ropt ut så alle kundene kunne høre det, at de ikke hadde flere enn 2 pk av de lekkasjebindene jeg skulle ha! Hadde noen gitt meg en t-skje, hadde jeg gladelig grad meg ned! Det var dødsflaut og totalt uvant for meg å bli behandlet slik. Det apoteket jeg vanligvis bruker er flinke til å være diskré og er vare på sine kunders behov for privatliv. Siden det i utgangspunkter er vanskelig å snakke om dette, blir det jo ikke akkurat lettere etter slike opplevelser. Spørsmålet jeg har i hodet, er om de som jobber med problematikken hver dag, kanskje blir blinde for at vi inkontinente faktisk ikke er vant til å tilkjennegi vårt problem for alle og enhver. Vi er villige til å gjøre mye for nettopp å skjule problemet. Kanskje forstår de ikke hvor langt vi er villige til å gå for å skjule det? Det er mulig jeg er kvass nå,

17 Når det er sagt, vil jeg bare si at jeg vet av erfaring at det er fantastisk mange blant de som jobber innen problematikken som gjør og sier akkurat de riktige tingene i forhold til oss. Som støtter, oppmuntrer, viser medmenneskelighet, forståelse og følelser for oss. Det gjør det jo enklere å tørre å snakke om de tingene en innerst inne egentlig skulle ha spurt om, men som vi er redde for å ta opp. Jeg håper bare at de som endelig tar mot til seg og kommer frem fra inkontinentsskapet etter årevis uten hjelp, blir møtt av en av de som tar problematikken på alvor. Slik at de blir behandlet med verdighet og får hjelp. Hva kan vi gjøre med tabuet da??? Det har jeg ikke noen oppskrift på. I dag snakker man jo relativt åpent om inkontinens på det generelle plan, MEN ikke om egen inkontinens med mindre man er behandlet og ikke lenger har lekkasje. Først da vil de fleste stå frem. Men jeg håper at man ved å synliggjøre oss som gruppe, og ved hjelp av informasjon på nettsiden (den nye nettsiden kommer ut på nett 15. september- gå inn på www. nofus.no), så vil vi forhåpentligvis komme et skritt lenger frem på veien mot å fjerne tabuet rundt inkontinens. P.S. Dersom noen har en genial ide om hvordan vi kan fjerne inkontinenstabuet kontakt Nofus på Opplysningstelefonen eller send en E-post: postmaster@ nofus.no! SIDE 17 men jeg tror det handler om, la oss kalle det, en form for inkompetanse eller manglende evne til å se det menneskelig aspektet i inkontinensproblematikken. Å skjule seg bak at Det gjelder så mange er lett - når en ikke lever med og forholder seg til problemet selv. Muligens er det hardt sagt - men til syvende og sist, så tror jeg det er en snev av sannhet i den påstanden. Dersom noen av helsepersonellet som leser dette blir snurt av denne påstanden, så må jeg bare si; Sorry at jeg tråkker dere på tærne var det ett ømt punkt?

18 Kommunikasjon i pasientbehandling - Del 1 Utdrag fra fordypningsoppgave i Klinisk fagstige ved Kjersti Lund Olsen SIDE 18 HVORDAN KAN JEG SOM UROTERAPEUT BRUKE KOMMU- NIKASJON FOR Å FREMME MOTIVASJON OG MESTRING HOS KVINNER I INKONTINENS- BEHANDLING? Urininkontinens (UI) er et utbredt problem som rammer kvinner og menn i alle aldre, og med stigende alder øker forekomsten av urininkontinens. UI er noe vi vil se mer av i fremtiden fordi levealderen i Norge øker. Dette innebærer at behovet for kompetanse innenfor inkontinensbehandling vil bli større. Som sykepleier er det en viktig oppgave å håndtere sykdommer og plager som eldre har, slik som urininkontinens. I 2009 registrerte man de høyeste tallene for levealder som noen gang er notert; nesten 83 år for kvinner og vel 78 år for menn (Folkehelseinstituttet 2010). Antallet eldre over 67 år vil i 2010 øke med gjennomsnittlig per år (Statistisk sentralbyrå 1999). Ut fra disse tallene kan vi forvente at presset på helsesektoren vil øke fordi mange sykdommer og problemer, deriblant urininkontinens, øker med alderen (Vinsnes 2005). URININKONTINENS OG INKONTINENSBEHANDLING I norsk gynekologisk veileder fra 2009 defineres UI som enhver lekkasje (Bratt, H. m.fl. 2009). Jeg velger i tillegg å ta med den gamle definisjonen fra 2004 som etter min mening er bedre; Ufrivillig urinavgang som er objektivt påviselig og representerer et sosialt eller hygienisk problem (Moen og Skjeldestad 2004: 167). De mest vanlige former for UI er stressinkontinens, urgency inkontinens og blandingsinkontinens (Legeforeningen 2009). Noen kvinner kan av ulike årsaker ha en overløpsinkontinens eller ufullstendig tømming av urinblæra. I forhold til slike plager er opplæring i intermitterende kateterisering en vanlig behandling. Andre former for konservativ behandling er blæretrening, bekkenbunnstrening, biofeedback og elektrostimulering. Flere anbefaler bekkenbunnstrening som førstevalg når det gjelder behandling av kvinner som har urininkontinens. I en artikkel av Kari Bø m.fl. fra 2006, anbefaler forfatterne bekkenbunnstrening ved både stressinkontinens, urgency inkontinens og blandingsinkontinens (Kari Bø m.fl. 2006). En studie om kvinners livskvalitet og opplevelse av UI, viste at kvinnene opplevde UI som en stor psykisk belasting og en trussel for deres livskvalitet (Vinsnes 2006). SYKEPLEIERENS ANSVAR NÅR DET GJELDER INFORMASJON For å gi en optimal behandling har helsepersonell behov for kunnskap og innsikt. Videre må man gi informasjon og opplæring slik at pasientene kan bidra aktivt i eget behandlingsopplegg. Dvs kjenne motivasjon til å gjennomføre behandling over en kortere eller lengre periode. Sykepleieren har et ansvar når det gjelder informasjon, noe vi finner beskrevet i våre etiske retningslinjer: Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått (Norsk Sykepleieforbund 2007: 7). I pasientrettighetsloven står det at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn (Lovdata 2010). NOFUS (interesseorganisasjon for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) får mange henvendelser fra pasienter som opplever at helsepersonell snakker et språk det er vanskelig å forstå. Generalsekretær Yngvild Ytrehus i NOFUS sier at folk flest ikke har et forhold til medisinske uttrykk. Hun forteller at de negative tilbakemeldingene de får fra pasienter når det gjelder det offentlige helsevesen, ofte handler om manglende informasjon og pasienter som føler at de ikke blir tatt på alvor (URO INFO 2009). Dette samsvarer med uroterapeut Arnhild Fredriksens utsagn om at pasienter som får opplæring i intermitterende kateterisering, bør få tilbud om å komme til kontroll etter et par uker hvis de har behov for det. Innenfor flere typer uroterapeutisk behandling, anbefales det tett oppfølging spesielt den første tiden (Fredriksen 2002). KOMMUNIKASJON Kommunikasjonsferdigheter er av stor betydning når informasjon skal formidles. Hvis sykepleieren har gode kommunikasjonsferdigheter, kan det

19 øke forståelsen for de menneskene yrkesutøverens funksjon er rettet mot, og det kan legge grunnlag for at kvaliteten på yrkesutøvelsen øker (Tveiten 2002). Eide og Eide definerer kommunikasjon slik: I sin enkleste form kan kommunikasjon defineres som utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter (Eide og Eide 2007: 17). Det er vanlig at man bruker begrepet profesjonell kommunikasjon når det er snakk om en yrkesutøver eller helsepersonell. Profesjonell, hjelpende kommunikasjon har et helsefaglig formål. Profesjonell, helsefaglig kommunikasjon er basert på yrkets verdigrunnlag (Eide og Eide 2007: 19). AKTIV LYTTING Aktiv lytting er en grunnleggende ferdighet i hjelpende kommunikasjon (Eide og Eide 2007). Her vil sykepleieren få bruk for både verbale og nonverbale ferdigheter. Ulike modeller innenfor kommunikasjon integrerer aspekter som er sentrale i relasjonen mellom hjelperen og den andre. Halvor Nordby, professor i etikk og helsefag, beskriver fire grunnleggende kommunikasjonsbetingelser som er aktuelle i pasientinteraksjon. Ved at sykepleieren har et bevisst forhold til disse, kan det være med å sikre god pasientkommunikasjon (Nordby 2003). SPRÅK Det er viktig at sykepleieren uttrykker et budskap på en måte som pasienten forstår. Det kan for eksempel bli misforståelser fordi sykepleier-pasient-interaksjonen involverer to typer språklige uttrykk. Et eksempel på dette kan være ulike benevnelser innenfor urininkontinens. De fleste forstår det vanlige norske ordet anstrengelseslekkasje, mens stressinkontinens kan være vanskelig å forstå. Hvis man sier til en kvinne at hun har stressinkontinens, kan man få følgende tilbakemelding: - Ja, det tror jeg kan stemme, for jeg er jo så stresset. Da må man utdype og forklare nærmere hvorfor det heter stressinkontinens og hva det betyr. Som sykepleiere kan vi ha et hverdagslig forhold til medisinske uttrykk, mens pasientene kan ha en relativt svak forståelse av dem. Hvis det hersker tvil om at en pasient forstår et språklig uttrykk, og hvis bruken av uttrykket spiller en viktig handlingsveiledende rolle for en sykepleier, så bør potensielle språklige misforståelser avdekkes og oppklares (Nordby 2003). OPPMERKSOMHET Det er viktig at budskapet som sykepleieren forøker å kommunisere virkelig når fram til pasientens bevissthet. En vanlig grunn til at misforståelser oppstår, er at mange pasienter har problemer med å bearbeide det som har blitt sagt, spesielt i forhold til detaljert og ukjent informasjon. Mot slutten av en samtale bør man ofte oppsummere den viktigste informasjonen som er gitt, og hvis det er tvil bør man kontrollere at denne informasjonen virkelig har nådd frem til pasientens bevissthet (Nordby 2003). Dette er særdeles viktig hvis pasienter har fått opplæring i bruk av utstyr og apparater som han eller hun skal håndtere på egen hånd hjemme. Her må man både forsikre seg om at pasienten mestrer prosedyren, og samtidig kontrollere at informasjonen har nådd frem. På denne måten kan pasienten forstå hvorfor det er viktig å følge opp et bestemt behandlingsopplegg. ASSOSIASJONER Pasienten kan danne seg helt andre oppfatninger om sykepleierens budskap enn det sykepleieren mener å kommunisere. En viktig handlingsregel for sykepleiere og annet helsepersonell er derfor å tydeliggjøre hva de legger i vage påstander. Sykepleiere bør forvisse seg om at budskapet blir forstått på den måten det er tilsiktet. Eksempel på dette kan være i forhold til kvinner som lærer seg ren intermitterende kateterisering. Det er ikke alle som forstår hvorfor det er så viktig å gjennomføre prosedyren etter punkt og prikke. Da er det viktig å gi klar og tydelig informasjon som ikke gir rom for misforståelser. Her må man underbygge det man sier, slik at pasienten forstår det fullt ut. Uroterapeuten kan legge frem egne erfaringer samt faktaopplysninger som er relevante i forhold til problematikken. Det er også viktig å gi informasjonen på en måte som gjør at pasienten ikke blir skremt. Informasjonen må være balansert, det vil si at det må være en passende mengde informasjon som kvinnen klarer å ta imot. SYKDOMSOPPLEVELSER, VERDIER OG HOLDNINGER En vellykket kommunikasjon forutsetter at mottagere forstår hvilke følelser, verdier og holdninger avsendere uttrykker. Det er viktig at vi tenker over dette i praksis. Vi som sykepleiere må klargjøre egne holdninger og verdier og på samme måte må vi forsøke å avklare holdninger, verdier og sykdomsopplevelse pasienten har (Nordby 2003). MESTRING Eide og Eide sier at mestring innebærer å forholde seg hensiktsmessig til situasjonen og egne reaksjoner. Dette kan bety at pasienten forsøker å få et praktisk SIDE 19

20 SIDE 20 grep om det som kan gjøres for at sykdommen skal bli minst mulig belastende (Eide og Eide 2007). I boka Til den andres beste, trekkes følelser frem som sentralt i forhold til mestring. Følelser er en viktig del av mestringsevnen, fordi følelser ofte påvirker både vår innstilling og vårt engasjement. Opplevelsen av meningshelhet blir viktig for å forstå om vi er motiverte for å investere i de problemene som møter oss. I den samme boka sies det videre at mestringsevne innebærer at vi har evne til ressursutnyttelse, kreativitet og nytenkning når det er nødvendig (Botnen Eide m.fl. 2008). I forhold til kommunikasjon og mestring, er det en fordel å skape en viss oversikt og klarhet i samtalen. Den må med andre ord ha en viss struktur. I avslutningen av en samtale kan man helt til slutt bekrefte og gjøre nye avtaler. Det kan styrke pasientens mestringsevne (Eide og Eide 2007). I en opplæringssituasjon er det viktig at vi som sykepleiere bidrar til troen på mestring, blant annet ved å gi konstruktive tilbakemeldinger og anerkjennelse. MOTIVASJON Med motivasjon mener vi att vilja någonting. Før att vilja uppnå ett mål måste det upplevas som attraktivare än alternativet, att låta allting vara som det är (Ivarsson, 2009: 29). Noen pasienter mangler motivasjon for forandring. Mange pasienter trenger mer enn å bli lyttet til og bli tatt godt imot. De trenger også en viss grad av styring og ledelse (Eide og Eide, 2007:142). Her har man som helsearbeider en stor utfordring. I kommunikasjon med kvinner som skal starte med konservativ behandling, kreves det altså ulike ferdigheter av sykepleieren som skal motivere for en endring. Tveiten skriver at dersom hensikten med undervisningen er at klienten skal bli motivert, kan innholdet være å formidle betydningen av opptrening og hvordan den skal foregå konkret. Sykepleieren bør legge til rette for meningsfull læring gjennom måten stoffet ordnes på. Sykepleieren kan for eksempel begynne undervisningen med generell teori og senere informere om det som er spesielt for den pasienten det gjelder (Tveiten 2008). Veiledningsboka Til den andres beste tar for seg motivasjon i læreprosessen, og sier at motivasjon først og fremst fremmes gjennom å stimulere til deltakelse og engasjement. Mennesket motiveres gjennom at følelsene settes i bevegelse. Det innebærer å utvikle en følelse på de problemer og utfordringer som vi står overfor. Gjennom å vekke slike reaksjoner legger vi forholdene til rette for motivasjon (Botnen Eide et al.2008). For noen kan en enkelt samtale om problemet være til nytte. I et intervju med uroterapeut Gunnel Andersson i Omvårdnadsmagasinet, sier hun at informasjon og samtale mange ganger rekker langt i forhold til pasienter som har urininkontinens (Omvårdnadsmagasinet 2009) I tillegg til motivasjon og mestring, vil jeg ta for meg ytterligere tre begreper som er relevante til oppgavens problemstilling. LØSNINGSFOKUSERT TILNÆRMING I løsningsfokusert tilnærming, kalt LØFT, rettes blikket mot løsningene istedenfor problemene. En grunnleggende ide er at endring skjer i relasjoner. I samtalene i LØFT tas det sikte på å utkrystallisere de første små skrittene på vei mot endring. Man øker sjansen for å lykkes dersom man fastholder fokus på de aller første små hendelsene på vei dit. Hvis vi er på utkikk etter løsninger i en problematisk situasjon, kan det være med å løfte fram framskritt og situasjoner som fungerer (Langslet 2002). Selv om dette er en bok skrevet for ledere, kan den være overførbar på andre områder, for eksempel i pasientbehandling. Ved å være løsningsfokusert, kan man gjennom samtale finne frem til løsninger på et problem. Dersom uroterapeuten bruker LØFT kan kvinnen bli mer fokusert på de fremskritt hun gjør. Dermed kan hun bli mer motivert for å fortsette behandlingen. KLARE LÆRINGSMÅL I forhold til kvinner som får behandling for urininkontinens, er det viktig at sykepleieren bidrar til å sette realistiske læringsmål. De må være basert på tidligere kunnskaper, ferdigheter og forutsetninger. Oppmerksomheten bør rettes mot forbedringer heller enn måloppnåelse. Det er bedre å bli oppmerksom på fremgang underveis, enn å rette blikket mot langsiktige mål, da det kan virke uoppnåelig (Wormnes og Manger 2005). VISUELL STØTTE Det kan oppstå språklige misforståelser hvis kvinnen eller sykepleieren snakker dårlig norsk. Kommunikasjonen kan da bli en utfordring for begge parter. Tolk er en mulighet, mens andre viser til gode erfaringer med å bruke for eksempel oversetterprogram på nettet. Gjennom en veiledningsgruppe for sykepleiere ved St. Olavs Hospital viste det seg at flere hadde god nytte av nettopp dette. Noen firma har også en beskrivelse av sine behandlingsapparater på flere språk. Uansett er det viktig å være godt forberedt slik at man sikrer at kvinnen får tilstrekkelig informasjon. Hvis man skal ha tolk, bør man helst bestille en kvinnelig tolk. I kommunikasjon med fremmedspråklige kan det være hensiktsmessig å bruke visuell støtte. Visuelt støttemateriale kan tegnes på et papir som for eksempel legges mellom klienten og

21 hjelperen, eller det kan lages ferdig på forhånd. Visuelt støttemateriell kan kompensere for problemer i selve kommunikasjonen (Barth og Næsholm 2006). Selv om man kan oppleve store kulturelle forskjeller, er det viktig å være klar over at mange av de grunnleggende elementene i kommunikasjon er de samme enten man har med kulturforskjeller å gjøre eller ikke (Eide og Eide 2007). Evne og vilje til for eksempel empati, inntoning, aktiv lytting, bekreftende kommunikasjon og klar formidling av informasjon gjelder på tvers av kulturgrenser (Eide og Eide 2007: 81).

22 SIDE 22 Returadresse: NSF s faggruppe av sykepleiere i urologi - Katrin Valaas, Vikagata 65, 6010 Ålesund

23

24 Presentasjon av styret i FSU Margrete Ronge - Leder FSU Jeg er opprinnelig fra Mo i Rana, men har bodd på Østlandet i 10 år nå. Bor i Rælingen med mann og våre to barn på 3 og 7 år. Jeg bor rett ved marka og denne brukes fl ittig. Tar på meg joggeskoene så ofte jeg kan. Jeg begynte på urologisk avdeling på Ahus som nyutdannet sykepleier i Jeg trivdes fra dag en og har siden blitt der. Jeg liker veldig godt å jobbe med urologi, men har også et sterkt engasjement for kreftpasienter. Derfor tok jeg palliativ videreutdanning i 2006 og nå i juni var jeg ferdig onkologisk sykepleier. Mange av våre pasienter har kreft og jeg ser frem til å jobbe på avdelingen som kreftsykepleier. Jeg er en engasjert person som brenner for faget vårt. Jeg har vært leder for FSU siden 2008 og synes det er morsomt og lærerikt å være en del av faggruppens styre. Jeg synes det er viktig å jobbe for at faggruppen skal bli hørt i NSF og være kjent hos sykepleiere som jobber med urologi. Læringskurven min har vært bratt de to årene som har gått og det er stadig nye utfordringer å ta tak i. Det meste av jobben som leder gjøres på fritid, men det varierer heldigvis hvor mye det er å gjøre. Som leder er det viktig å vurdere hva som må tas tak i og ikke minst samarbeide godt med de andre medlemmene i styret. Et godt samarbeid er viktig slik at arbeidsbyrden blir fordelt. Jeg gleder meg til å ta fatt på to nye år som leder av faggruppen. Kjersti Lund Olsen - Redaktør Jeg vil først få lov å takke for at jeg ble gjenvalgt som styremedlem i FSU. Siste året har jeg vært redaktør i URO INFO sammen med Marianne Nicolaisen, men fra høsten av blir dette mitt ansvar. Jeg tror det kommer til å bli spennende og gleder meg! Det blir en utfordring å fi nne stoff, men dette vil nok bli lettere etter hvert. Jeg jobber til daglig som sykepleier/uroterapeut i 80 % stilling ved en gynekologisk poliklinikk. Det er en jobb jeg trives godt med, og føler at mitt verv i FSU er positivt i forhold til denne jobben. Jeg er 46 år, gift og har tre voksne døtre. I de siste årene har jeg vært leder i et Minnefond som ønsker å kjempe mot tobakksindustrien samt arbeide for at færre barn og unge begynner å røyke. Tone Aasen - Kasserer Mitt navn er Tone Aasen og jeg er for tiden kasserer i FSU. Jeg bor på Løvenstad i Rælingen kommune i Akershus sammen med Espen. Mitt arbeidssted er på gastrokirurgisk/urologisk sengepost på Ahus. Jeg har hovedsaklig jobbet med urologi ved SiA/Ahus siden jeg var ferdig på sykepleierskolen i Jeg har også vært innom jobbing med pasienter til dagkirurgi og har hatt vikariat som fag- og driftssykepleier ved urologisk poliklinikk. I tillegg har jeg vært assisterende avdelingssykepleier ved avdelingen, så jeg har prøvd litt av hvert. Jeg trives veldig godt med pasientgruppa vår og det er vel mye av grunnen til at jeg har blitt på samme sted så lenge. Fordi jeg er et menneske som ikke er spesielt fl ink til å si nei, ble jeg i 2008 med som varamedlem i styret til FSU. Jeg overtok kasserervervet i november Det tok litt tid å sette seg inn i alle oppgavene, men når man først har kommet i gang er det egentlig ganske greit, og det er mye hjelp å få fra vår økonomiansvarlige kontaktperson i NSF. Det er fi nt å være en del av et miljø som jobber for å holde vår del av sykepleiefaget i hevd, og det gir god anledning til å møte andre som er opptatt av urologi og fagutvikling. Hjemme liker jeg å trene (pilates er bra!), se gode fi lmer, lese en god bok eller sitte med et strikketøy i hendene (ofte mens jeg ser på TV ). Ellers trives jeg sammen med familie og venner. Jeg går gjerne turer i skogen eller på kafe (gjerne sammen med Margrete hvis vi har fri samtidig). Ellers holder vi på å bygge hytte i Vassfaret i Nes kommune i Hallingdal (langtidsprosjekt da min kjære er fl ink og lafter selv) og nyter friluftslivet hvis det ikke er noe som skal beises eller ordnes, det er det nesten alltid på en hytte

25 Hilde Johannessen - Nestleder og webredaktør Alder: 43 år Sivil status: Gift med Asgeir. Har to jenter; Maren 19 år og Trude 16 år. Stemor til Geir 21 år, Christina 18 år og Silje 16 år. Jobb: Har siden 2003 vært sykepleier på urologisk sengepost. Gått uro-terapistudie i Bergen, ferdig 2008 og siden da til nå vært i 60 % sengepost og 40 % poliklinikk. Sa opp jobben i april og har store planer i forhold til urologi fremover. Er/har interesse for prostatagutta. Jobber for tiden i hjemmebasert omsorg i Stange. Bor på et småbruk på Espa som er under rehabilitering og fritidsproblemer har jeg ikke. Er middels sprek, gla i spinning og ut for å gå tur. På sommeren kjører vi motorsykkel. Katrin Valaas - Lokalgruppelederansvarlig Mitt navn er Katrin Valaas og jeg er 40 år. Jeg ble innvalgt i FSU styret i mai, og gleder meg veldig til å ta fatt på denne spennende oppgaven! Jeg er født og oppvokst i Ålesund, og bor i tettstedet Spjelkavik 1 mil utenfor sentrum. Her bor jeg sammen med samboer Geir og våre barn. På fritiden går det mye i idrett - jeg er håndballtrener for Spjelkavik J 11, der min yngste datter spiller. Jeg prøver å trene en del selv også, og er spesielt glad i å gå turer i fjellet. Jeg var ferdig utdannet sykepleier våren 1997, og begynte å jobbe ved Kirurgen 1, urologisk avdeling ved Ålesund Sykehus i juni samme år.og der jobber jeg fremdeles!! En god arbeidsplass innenfor et spennende fagfelt. Jeg hadde planer om å begynne på videreutdanningen i Bergen sist januar, men siden studiet ikke ble startet, ble det ikke noe av. Men det er ikke for sent, og jeg håper å få startet på dette når neste anledning byr seg!! Sidsel Alvheim Dubrefjord - Vara. Ansvarlig for Hva skjer siden Jeg arbeider ved kirurgisk poliklinikk og gynekologisk poliklinikk ved Sthf avd Notodden. Arbeidet er varierende på en så liten avdeling. Vi veksler mellom poliklinikkene, det gjør hverdagen veldig spennende og utfordrende. Jeg har ansvar for inkontinens utredningen av kvinner. Treffer også en del pasienter med cancer prostata, under utredning og etterbehandling. Vi er 4 sykepleiere på avdelingen. Jeg har valgt urologi som fordypningsfelt. Jeg synes dette er spennende og har lært en hel del ved å være medlem av FSU. Jeg er nylig passert 50 år og veldig fornøyd med det. Mine 3 barn er voksne og jeg nyter tiden sammen med de når det passer, men synes også det er hyggelig å ha litt mer tid for meg selv. Takker for tilliten til et styreverv. Gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Tone Hestad Storebø - Vara Jeg er Tone Hestad Storebø, og jobber på urologisk poliklinikk på Haukeland Universitetssykehus. Her har jeg jobbet i 8 år. Først som avdelingssykepleier i 7 år og etter en omorganisering er denne stillingen borte og jeg er nå en vanlig sykepleier. Dette har vært en lærerik prosess på godt og vondt, men alt i alt en positiv overgang fra det å måtte ha fokus på økonomi til det å kunne se faget vårt med åpnere øyne. Jeg er også nylig blitt lokalgruppeleder for FSU / Hordaland, og det trives jeg med. Så plutselig ble jeg valgt til vara i FSU styret, og jeg håper at jeg vil gjøre nytte for meg i dette vervet. (Hvis ikke får jeg jo bare ryke rett ut igjen ved neste valg Det er et lite MEN Da jeg skal på en litt lengre seiltur med noen venner blir jeg ikke å regne med sånn før ut i april 2011 Gleder meg til det også.

26 OSS MEDLEMMER IMELLOM Kjersti Lund Olsen Jeg er forhåpentligvis snart ferdig med Klinisk Fagstige (KF). Tema for min fordypningsoppgave har vært kommunikasjon i pasientbehandling. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan kan jeg som uroterapeut bruke kommunikasjon for å fremme motivasjon og mestring hos kvinner i inkontinensbehandling. I denne utgaven av URO INFO har jeg valgt å skrive noen ord om KF, som etter min mening er en fin anledning til faglig utvikling og dokumentasjon av egne kunnskaper. KF er et utdanningsprogram hvor det kreves noen års praksis som sykepleier. I begynnelsen av en slik utdanning synes mange at det hele virker litt diffust og uoversiktlig. Da er det godt å ha en mentor og senere en veileder som en kan støtte seg på. KF er en glimrende anledning til å fordype seg i et felt. KF innebærer ulike typer veiledning, litteraturstudie, kurs, logg og relevant hospitering. Dette fører sykepleieren frem til en større forståelse og modenhet innenfor faget. Man må skrive en fordypningsoppgave eller annet skriftlig arbeide som kreves bestått. Sammen med godkjent dokumentasjon vil man til slutt få tittelen Klinisk Spesialist. Min erfaring er at det er svært nyttig å delta i en kollokviegruppe parallelt med denne utdanningen. Her kan man ta for seg ulike emner som for eksempel forskningsartikler, case, ulike tema og generell oppgaveskriving. Ved å dele erfaringer og synspunkter med andre sykepleiere, får man større innsikt i hverandres arbeidssituasjon. Det samme er også tilfelle ved både hospitering og faglig veiledning. SIDE 26 Svikt ikke en gammel venn, en ny kan ikke sammenlignes med ham. En ny venn er som ny vin; det er den gamle vinen du drikker med glede. Apokryfene! og! FSU HAR FOR TIDEN 292 MEDLEMMER Vi ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Irmelin Borgheim Eian, Tom Moe Ringvold Bente Sandersen. Vet du om en FSU-sykepleier som har utmerket seg og som du vil vi skal skrive noen ord om i URO INFO? Send en e-post til Kjersti: kjersti1964@hotmail.com

27 Case Kvinne, 21 år. Tar kontakt med gynekologisk poliklinikk pga gjentatte UVI siste halvannet året. I fjor fikk hun ti antibiotikakurer pga UVI. Hittil i år har hun hatt fire kurer pga samme problem. Hun forteller videre at hun har mye smerter i magen når hun er dårlig, og når smertene setter inn må hun ligge i foster-stilling i flere timer. Nå har nylig gjennomgått en ny kur, men føler fortsatt at hun har ubehag i magen. Det har ikke alltid vært oppvekst på urin dyrkning, men hun har allikevel fått behandling. Hun gir uttrykk for at fastlegen har det travelt, og føler ikke at hun blir tatt på alvor. Kvinnen kommer først til uroterapeut. Urin stix er negativ og vannlatingsskjema er helt normalt, likeså flowmetri. Ingen resturin. Får komme til gynekolog som finner en normal gynekologisk status. Det blir tatt flere prøver og det planlegges cystoskopi og ultralyd av urinveiene. Noen dager etterpå kommer det svar på prøvene, og det viser seg at hun har chlamydiainfeksjon. Hun får resept på antibiotika med en litt langvarig behandlingstid. SIDE 27 FAKTA Hva er klamydiainfeksjon i kjønnsorganene? Klamydia er en infeksjon i underlivet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80% av tilfellene både hos kvinner og menn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating, og/eller utfl od hos både kvinner og menn. Menn har ofte kløe i urinrørsåpningen. Kvinner kan i tillegg ha uregelmessige blødninger. Tilstanden kan også medføre underlivssmerter og feber. I sjeldne tilfeller kan du også få forbigående leddsmerter. Vi fi nner høyest forekomst av klamydia hos kvinner under 25 år. Klamydia er den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Hvert år stilles denne diagnosen hos ca personer, hvorav ca er menn. Vi fi nner høyest forekomst av klamydia hos kvinner under 25 år. Det anbefales at alle seksuelt aktive personer under 25 år bør testes ved hvert partnerbytte. I praksis viser det seg at tenåringsjenter blir testet i mindre grad enn det retningslinjene anbefaler. Kilde: Norsk helseinformatikk., NHI.NO