Innhold. Meninger E.E.T. AKTUELT - UTDANNINGSMODELLer i hæren

Transkript

1

2

3

4 Innhold AKTUELT - UTDANNINGSMODELLer i hæren Introduksjon til nye utdanningsmodeller 10 HBS samlet under Krigsskolen 14 Slapp av, dere skal få ta grop 16 Reisebrev til kull Linge Meninger 18 Med ansvar for noe større enn meg selv 22 Styrk dannelsen på Krigsskolen 24 Utdanning på avveie? (trykket etter tillatelse) 28 Hvilken nytte har vi av å skille mellom teori og praksis? 30 Tom Erling Nilsens Minnefon 34 BFO og NOF om ATM til ATF 38 Uniform eller pluriform? 42 Teknologi og utvikling ved Krigsskolen 44 Case-studie Landmaktens fremtid 50 Mester eller mestring? 52 Alt vi elsker (trykket etter tillatelse) E.E.T. 54 De Gamle Dage 58 Forposten tester ziplongs 59 Kitspeideren 60 TDG #5 - arktisk krigføring 61 Revylivet ved KS og facebook- facts 62 i Stridssekken 64 Kull Eriksen på studietur 66 Sersjant Steiner 68 TTT 69 Vil du bli major? 70 Nytt kull - Linge 72 KS RÅESTE! 74 Generell informasjon 76 Hvis du tror... 52

5 Leder F Nye og gamle - velkommen tilbake til hverdagen! I løpet av har hele Hærens utdanningsmodell for befal og offiserer endret seg. Hærens befalsskole har blitt samlet, plassert under Krigsskolen og revidert hele utdanningsmodellen. Samtidig har Krigsskolen fullstendig endret utdanningsmodellen for sin 3-årige offisersutdanning. Slike endringer kan gi uventede konsekvenser, positive så vel som negative, og det er viktig å forstå hvordan de nye ordningene vil påvirke hverdagen for befal og offiserer i Hæren. Endringsprosessen har vært lang, der en helhetlig tilnærming til det militære faget har vært et tydelig fokus. I denne utgaven av Forposten vil begge utdanningsmodellene bli presentert av personer som har vært tungt involvert i de respektive prosessene. Vi vil også se perspektivet fra kadettens side, for å se hvilke erfaringer som har blitt gjort og følt på så langt i løpet. I kontrast til vår nysatsing når det gjelder militær utdanning, legger nå Danmark om sitt utdanningsløp for officersskolen. Valget har falt på å hente inn kadetter med ferdigstilt bachelor og gi de en kortere militær utdanningspakke. I tillegg ønsker de også å samle alle de tre forsvarsgrenen hva gjelder utdanning, og selge Fredriksten slott. Det kan virke som at det økonomiske bryet går i retning av å være det helt definerende styringsprinsipp for forsvarsmakten. Ved 300 års jubileumet til den danske officersskolen omtalte skolesjefen denne omleggingen i en kritisk tone, og måtte bøte på dette med å tre av. Vi ønsker å spore an til debatt når det gjelder hvilke muligheter vi har for å stille spørsmål og tenke kritisk i dag, også her i Norge. Les talen til Oberst Egil Schjønning på side 24. Tom Erling Nilsens minnefond ble opprettet i 1992, og har på de 20 årene aldri blitt brukt. Etter unisom enighet, besluttet styret å støtte Martinsen og Auke i vår. Jeg ønsker å takke de for at de deler sine sterke historier med leserne i denne utgaven, og mine tanker går til dere. Jeg må berømme kadetter og instruktører for den interessen og skriveviljen vi har sett til denne utgaven. Det er svært motiverende å få jobbe som redaktør med den innsatsen og skriveførheten som vi er vitne til. Fortsett å mene noe, og del det med andre gjennom Forposten. Avslutningsvis vil jeg gratulere ny skolesjef med stillingen. Jeg er overbevist om at vi har fått rett kvinne på rett plass, og det er godt å se at vi har kvinnelige rollemodeller også i Hæren. God lesning! Rine Veberg Redaktør Forposten REDAKTØR Rine Veberg ASS. REDAKTØR Kari Maritza Kollbotn REDAKSJON Ruben Getz/Foto Helje Borud/Skribent Hans Christian Grønli/Skribent Atle Nilsen/Skribent Eivind Fuglaas/Skribent Christer Nodland/Skribent Runar Bauge/Skribent Håkon Trehjørningen/Skribent BIDRAG I tillegg bidrar flere eksterne til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med så send dette til: forposten@gmail.com NESTE DEADLINE 15. November FORSIDEFOTO Ruben Getz Forposten distribueres også på nett under Krigsskolens hjemmesider. krigsskolen/student-ved-krigsskolen/forposten/sider/default.aspx UTGIVER Krigsskolen ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Margrethe Gjerde Trykket ved Merkur Trykk

6 meninger SJEFEN Har ordet Det er med stolthet og glede jeg har tatt over som sjef for Krigsskolen. Her skal jeg få jobbe med den viktigste ressursen vi har i Forsvaret, nemlig våre fremtidige ledere. Jeg kan knapt tenke meg en mer meningsfylt oppgave. Jeg kommer til en institusjon i omstilling, og det vet jeg har vært og er både inspirerende og krevende for alle berørte. Jeg vil bygge videre på det solide arbeidet som er lagt ned av mine forgjengere. Sammen med kadetter og ansatte skal jeg sørge for at Krigsskolen produserer ledere som er godt rustet for å løse Forsvarets oppgaver på kort og lengre sikt. Det tror jeg vi gjør best gjennom sterk fokus på vår militære profesjon. Det innebærer å skape forståelse for det særskilte samfunnsansvar vi har for legitim maktutøvelse for nasjonen. For å ivareta dette ansvaret må vi bygge solid kompetanse til å gjennomføre operasjoner. Og sist men ikke minst skal vi på Krigsskolen bidra til å bygge et godt fellesskap innenfor den militære profesjonen basert på Forsvarets kjerneverdier. Det unike samholdet vi har som offiserer er avgjørende for den enkeltes trygghet og styrke når vi løser krevende oppdrag. Ivaretagelse av tradisjoner er en del av å bygge dette fellesskapet. Samtidig er vi helt avhengige av ledere med gode evner til kritisk og kreativ tenkning for å ruste oss for fremtidens utfordringer. setter jeg stor pris på at denne utgaven av Forposten er viet til utdanningstematikk. Jeg ønsker dere alle et givende utdanningsår og ser frem til et godt samarbeid om å skape et godt læringsmiljø! Ingrid M. Gjerde Oberst Sjef Krigsskolen Å bygge en kultur preget av ansvarsbevissthet, spesialisert kompetanse, samhold og kritisk tenkning krever tid. Det er derfor viktig at det er en rød tråd gjennom utdanningen vi som offiserer gjennomgår på ulike nivåer. Det at vi nå har lagt Hærens Befalsskole inn under Krigsskolen skal nettopp bidra til et strømlinjeformet utdannings- og utviklingsløp. Jeg har stor tro på at dette er en steg i riktig retning, selv om det er en del som gjenstår før vi er i mål med ordningen. Vi må til enhever tid ha takhøyde for en konstruktiv diskusjon rundt vår utdanning og lederutvikling. Her er det viktig at kadettene og befalselevene engasjerer seg. Derfor 6 forposten

7 PREsidenten Har ordet Først av alt velkommen til kull Linge, kull Storsveen, kull Rieber- Mohn, KS Log, KS GJG og kadetter som gjennomfører sivile studier. Jeg ser frem til at dere kommer dere på plass og får satt deres preg på akademiet. I skrivende stund har det vært mye øvelsesaktivitet blant kadettene og det først nå vi har kommet i gang med aktivitetene fra Kadettsamfundet sin side. Først smalt det med velkomstfesten og ble en kjempesuksess. Takk til alle som bidro til å gjøre dagen så minnerik. De fleste av oss vil sannsynligvis aldri klare å ta Kadett Petter Lie seriøst noen gang igjen. Min mening er at velkomstfesten er en god start på den sosiale kalenderen Krigsskolen og Kadettsamfundet har å by på. Jeg gleder meg allerede til Academy Night Race 5. oktober. Krigsskolen har lange tradisjoner som en meget god og seriøs utdanningsinstitusjon, men for å trives er det også viktig at vi klarer å koble av med andre sosiale aktiviteter. Her kommer Kadettsamfundet inn. Vi har som målsetting at alle skal trives ved akademiet, gjennom gode sosiale relasjoner bygger man nettverk som man både har nytte av gjennom tiden på Krigsskolen, så også i aller høyeste grad i tiden etter utdanningen er ferdig. Krigsskolen med Kadettsamfundet er en arenaene man har størst mulighet til å bygge seg opp et slikt nettverk, min utfordring til dere er å ta vare på denne muligheten, gripe den og skape det nettverket som gjør at dere også i fremtiden klarer å løse oppdrag på best mulig måte. Det passet også meget godt at debatten Krigsskolens Venner skal holde her på Linderud den 16. oktober kl 1800, med blant annet tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen, har samme tema som Kadett Størkersen adresserer. Til slutt slutt ønsker jeg å benytte mulighet til også å ønske alle nye instruktører og ansatte velkommen, og spesielt til den nye skolesjefen. Jeg ser frem til å se hvilket preg Oberst Gjerde vil sette her på akademiet og jeg er trygg på at alle kadettene kommer til å ønske henne vel imot. Tom Erik Holmen President Kadettsamfundet Videre så ønsker jeg å fremheve initiativet til kadettene som har skrevet innlegg i forskjellige media den senere tiden. Kadett Kari M. Kollbotn og Kadett Simen Størkersen er to meget gode eksempler på at det er rom for kadetter og ha en mening i det offentlige rom. Sistnevntes innlegg kan leses i denne utgaven av Forposten. Jeg har fått flere gode tilbakemeldinger fra spesielt Krigsskolens Venner som har etterlyst at kadettene tar bladet fra munnen. forposten 7

8 Nye utdanningsm Aktuelt ER akademikeren i ferd med å erstatte infanteristen? 8 forposten

9 odeller i Hæren forposten 9

10 Aktuelt Hærens befalss Fra utdanningsåret 2013 skal Hærens befalsskole (HBS) samles under Krigsskolen (KS). Generalinspektøren for Hæren (GIH) ønsker gjennom dette å styrke den militære profesjon og de grunnleggende ferdighetene i rammen av lett-infanteri. En samlet HBS under KS er et ledd i Hærens personellreformer. Reformene innebærer blant annet en ambisjon om å styrke det operative miljøet med høyere kompetanse på lavere nivå i Hæren. For å få til dette må Hæren beholde flere medarbeidere over en lenger periode. Utdanningskonseptet må understøtte en slik utvikling. Personellet må gis videre utdanning etter plikttjenesten. HBS har 5 ulike retninger: Operativ, Teknisk, forvaltning, KS gjennomgående og grunnleggende befalskurs (GBK). Operativ og GBK foregår på Rena, teknisk og forvaltning på Sessvollmoen og KS gjennomgående på Elverum. Tekst: Tomas Bakke Foto: Forsvarets mediearkiv, KS 10 forposten

11 kole samlet under ks Evaluering av Hærens grunnleggende befalsutdanning (GBU) fra 2011 har vært styrende for hvordan utdanningen skal innrettes. En samlet HBS på Rena innebærer en lengre felles grunn- og profesjonsutdanning innen rammen av lett infanteri for å skape en solid grunnleggende kompetanse for Hærens sersjanter. Etter grunnperioden skal elevene spesialiseres mot første stilling innen egen våpen-/troppeart, i tråd med Hærens behov. HBS vil ha ansvaret for grunn- og profesjonsutdanningen, mens Hærens Våpenskole (HVS) og Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL)innehar ansvaret for avsluttende fagspesialisering mot respektive våpen-/troppeart. Målbilde for grunnleggende befalsutdanning(gbu) i Hæren: HBS skal utdanne handlekraftige ledere der grunn- og profesjonsutdanningen er prioritert. Fagspesialiseringen retter seg kun mot første stilling i Hæren. Utdanningen har til hensikt å forberede eleven på å være soldat innenfor rammen av lett infanteri som basis for tjeneste i alle våpen- og troppearter. Videre retter utdanningen seg mot instruktørrollen og militært lederskap, for å danne et solid grunnlag for å lede eget lag eller gruppe. Utdanningen er to-årig, der ett av årene er et praksisår. I praksisåret skal pliktsersjanten tilføres ytterligere faglig kompetanse. Utdanningskonseptet gir en enhetlig og styrket profesjons- og grunnutdanning, samtidig som elevene er tilstrekkelig fagspesialisert mot sin første stilling i Hæren. En fellesutdanning på ni måneder for HBS Operativ gir en god utdanning for rollene som soldat, instruktør og lagfører. Dette betyr en økning av fellesfagene på om lag to måneder i forhold til GBU modellen frem til sommeren 2013 (tidsbruken varierte noe mellom de ulike troppeartene på gammel modell). Fellesperioden ved HBS operativ vektlegger grunnleggende soldatferdigheter, instruktørrollen og lagførerrollen. Gjennom å integrere teori og praksis gis elevene profesjonsbevissthet og forutsetninger til å lede eget lag i strid. Målene for GBU åpner opp for en inndeling i fire perioder/milepæler som gjensidig støtter hverandre: 1) Den første milepælen handler om å bygge trygghet. Det betyr at eleven skal lære seg å mestre feltforhold, og mestre de grunnleggende ferdighetene som soldat. 2) Den andre milepælen omhandler å bygge troen på forposten 11

12 Aktuelt seg selv. Dette oppnår eleven gjennom å sette de grunnleggende ferdighetene sammen med sin makker og sitt lag, samt bli trygg på å instruere soldater. 3) Den tredje milepælen omhandler hardførhet, hvor det og gradvis beherske krevende værforhold og situasjoner som soldat, makker og lagfører. 4) Den siste milepælen omhandler det å bli selvstendig, gjennom å være faglig sterk og gjennom å lede ved sterk bruk av eksempelets makt, og ikke minst tilpasset den aktuelle situasjonen hvor lederskapet utøves. Soldatferdighetene gis elevene de første 3 månedene, og repeteres og videreutvikles gjennom hele elevåret. Innenfor soldatutdanningen, gjennomføres utdanningsprogram GSU 1 og skyteutdanningen iht reglement og tabellverk. Utdanningen tilpasses de våpen som inngår i et lett infanteri-lag. Det betyr at utdanningen har til hensikt å redusere antallet våpensystemer det gis utdanning på, for å kvalitetssikre dybdekjennskap på de våpen som prioriteres. Dette frigjør tid til overlæring av grunnleggende ferdigheter, slik at elevene behersker de systemene de gis utdanning, trening og øving på. Instruktørutdanningen gjennomføres tidlig ved å introdusere elevene for hvordan leksjoner planlegges og gjennomføres, slik at de kan gjenkjenne gode leksjoner under utdanning gjennomført av befal ved HBS. Videre gis de et kurs på 40 timer hvor elevene gis teoretiske og praktiske forutsetninger for å utføre undervisning. I forlengelsen av denne uken er det lagt opp til en instruksjonsuke, der elevene holder leksjoner for vernepliktige soldater under veiledning av erfarent befal. Lagførerutdanningen gis i rammen av lett infanteri. Lagfører i rammen av lett infanteri er kjernen i elevåret, og skal være målbilde i all utdanning som gjennomføres. Teoridelen av fagene militær ledelse, militær profesjon og Militær idrett og trening skal integreres og bygge opp under målbildet lagfører i lett infanteri. HBS teknisk, forvaltning, KS gjennomgående og GBK Ettersom HBS Teknisk og Forvaltning (tidligere FTBS)er vedtatt videreført med en 6+6 integrert utdanningsmodell, vil endringene være mindre. Det er likevel nødvendig at teknisk og forvaltningsutdanningen blir justert i sin 12 forposten

13 Et samlet HBS under KS underbygger også at Hæren i økt grad søker å beholde sersjantene som utdannes.. grunn- og profesjonsutdanning i tråd med endret målbilde, men med tilpasset ambisjonsnivå. Fagperioden ved HBS Teknisk og Forvaltning vil gjennomføres som i dag. Krigsskolen gjennomgående (KS GJG videreføres som i dag og vil gjennomføres tilsvarende konseptet som for HBS Operativ). Ettersom fagspesialiseringen mot KS er teoritung, er det uhensiktsmessig å konsentrere denne i den avsluttende perioden. KS GJG s fagspesialisering handler i stor grad om modning og det er derfor å anbefale at denne spres gjennom siste halvår av utdanningen. Grunnleggende befalskurs vil i all hovedsak videreføres som i dag. Ordningen er tilpasset erfarne vervede som har utmerket seg i tjenesten, men som trenger lederutdanning. En samlet HBS under KS underbygger også at Hæren i økt grad søker å beholde sersjantene som utdannes, og motivere disse for videre utdanning og karriere som avdelingsbefal eller yrkesoffiserer. Denne ambisjonen krever dog at Hæren evner å tenke langsiktig på sitt yngre befal, og dermed også avdelingene som disponerer pliktsersjantene i år 2 av utdanningen. Det er nødvendig at det legges til rette for at avdelingene gis mulighet til å lykkes med sin interne rekruttering. Med dette menes nødvendig handlefrihet og disponeringsrett i bataljonene slik at disse kan rekruttere og styre kompetanse. For å skape forutsigbarhet bør egnede og motiverte pliktsersjanter tilbys avdelingsbefalskontrakt halvveis i praksisåret. Hærens karriere- og tjenesteplan legges til grunn i samtalene mellom respektive avdeling og den enkelte sersjant, og vil lede frem til en plan for pliktsersjanten for perioden etter sin etatsutdanning. Denne oppfølgingen vil harmonere med konsept for lederutvikling utviklet av KS, som tydeliggjør dette ansvaret hos sjefene på de ulike nivå. Oppfølgingen av pliktsersjantene bør gjennomføres av sjefene på de respektive nivå, og avdelingssjefene bør ilegges et særlig stort ansvar i oppfølgingen av de yngste. Det vil være behov for jevnlig oppfølging av pliktsersjantene. Dersom denne prosessen systematiseres i år 2, vil Hæren i større grad kunne beholde en høyere prosentandel av sersjantene fra hvert GBU-kull. Samtidig vil en tett dialog og oppfølging lede til den beste utviklingen for sersjantene og bidra til økt ønske om å fortsette tjenesten i Hæren. forposten 13

14 Aktuelt Slapp av, dere får ta grop! Høstsemesteret 2012 implementerte Krigsskolen sin nye studiemodell for operativt kull. De viktigste endringene i forhold til gammel studiemodell er innføring av overordnete læringsutbytter som utgjør målbildet for bachelorstudiet, inndeling av studiet i tverrfaglige emner, og vektleggingen av den enkeltes lederutvikling som en rød tråd gjennom studiet. De neste to artiklene er skrevet av henholdsvis en intruktør og en kadett for å gi oss deres syn på den nye studiemodellen ved Krigsskolen. Tekst: Lene Bohmann-Larsen Førsteamenuensis/forskningsleder Foto: Framtida.no Bakgrunnen for den nye studiemodellen var blant annet at skolen så behov for en tettere integrering av fagområdene, hvor alle faglige bidrag skal ta utgangspunkt i spørsmålet om hva en offiser må kunne for å løse sitt oppdrag. Krigsskolens svar på dette spørsmålet er formulert i de ti læringsutbyttene på programnivå, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Ettersom offisersutdanningen er en profesjonsutdanning og dermed en utdanning for praksis, så vi også behov for å integrere teori og praksis på en bedre måte. Sist men ikke minst er offisersutdanningen en lederutdanning. Derfor er lederutviklingen selve navet i studiet. Det innebærer å sette individet i sentrum, gi kadettene ansvar for egen læring og utvikling, og bevisstgjøre alt personell på at vi alle skal bidra der vi kan til hver enkelt kadetts lederutvikling gjennom å gi utfordringer, tilbakemelding og støtte. Erfaringene fra det første året med kull Sønsteby er meget gode, sett fra skolens ståsted. Både tilbakemeldingene fra kadettene gjennom semesterevalueringene, og resultatene deres, viser så langt at vi har lykkes med det vi ønsket å få til i første og andre semester. Noe av det vanskeligste for en profesjonsutdanning er å få til samspill mellom teori og praksis. Her viser tilbakemeldingene at kadettene opplever denne sammenhengen som svært god. I tillegg er det vesentlig at kadettene opplever det de lærer som relevant for egen utvikling og profesjonsutøvelse. En nøkkelfaktor for å få til dette er å ha gode arenaer for refleksjon, der teori og praksis trekkes sammen og knyttes til den enkeltes erfaringer og utviklingspotensial. Fagessay, refleksjonsnotater, LU-samlinger or After Action Review utgjør slike arenaer. Ved Krigsskolen er det alltid en frykt hos enkelte for at utdanningen skal bli for akademisk. Første semester i det nye studiet er bratt, og teoretisk krevende. Vi mener likevel at vi ikke har gått i retning av mer akademisering. For det ene er det ikke blitt færre relevante praksisarenaer og øvelser enn tidligere, de er bare integrert bedre i studiets progresjon. Om det kanskje er noen færre øvingsdøgn totalt (dette har forfatteren ikke nøyaktige tall på), er øvelsene på et mye høyere kvalitativt nivå, med mer relevant føring og målsetninger rettet mot ledelse av operasjoner, snarere enn terping på soldatferdigheter. Eksempelvis gav nok fire ukers vinterperiode mange timer ute, men uten at innholdet i ukene hadde et gjennomtenkt faglig innhold, og således gav de lite læringsutbytte i offisersutdanningen. Som et kuriosum kan det nevnes at for noen år tilbake var øvelsene ikke engang betraktet som noe som tilhørte fagseksjonenes ansvarsområder, 14 forposten

15 og fordi de tok tiden fra det som ble ansett som de viktige timene i klasserommet, ønsket ingen egentlig å eie dem. De skulle gjøres, men ingen visste egentlig hvorfor. Dermed ble øvelsene løsrevne happenings som kom i tillegg til studiet i klasserommene, uten noen klare målsetninger for hva kadettene skulle få ut av dem. Det var altså ingen klar sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen. Nå er alt vi gjør bygget opp etter mønsteret teori-praksisrefleksjon. Praksisarenaene hvor ferdighetene trenes er en like sentral del av studiet som teorien, og teoriens funksjon er nettopp å bidra til bedre praksis. Arbeidskrav og eksamener er av praktisk så vel som av teoretisk art. Vi har dessuten bevisst valgt å legge opp første semester slik at alle, også de som har mest erfaring, skal oppdage at de har mer å lære. Det gjør vi gjennom å tegne et bilde av hva både oppdragsgiver og krigen krever av en offiser, og vi tegner dette bildet både i klasserommet og gjennom øvelse Krigens krav, hvor kadettene får føle på kroppen det de så langt har lest om. Hensikten med øvelsen er å oppleve den usikkerheten og friksjonen som kjennetegner krig. Selv om noen kadetter er svært erfarne, for eksempel med flere kontingenter i Afghanistan bak seg, tror vi alle som gjennomførte øvelsen i fjor fikk utbytte av den særlig med tanke på å avdekke eget utviklingspotensial som ledere. I denne fasen legger vi skinnene foran toget, og prøver oss fram underveis. Derfor er det ekstremt viktig at kadettene gir oss tilbakemeldinger og svar på de spørsmålene vi har (og også på dem vi har glemt å stille), og at skolens ledelse og instruktører viser vilje til å justere det som ikke fungerer, og evne til holde fast ved det som er bra. Vi jobber fortsatt med å få til en helhet. Tverrfaglighet er utfordrende og instruktørkrevende. Og for at tilbakemeldingene skal gi oss gode svar vi kan jobbe videre med, jobber vi kontinuerlig med å få på plass et kvalitetssikringssystem som bidrar til et bedre studium. Det vil alltid være ulike meninger om hvordan en militær utdanning bør bygges opp og hva den bør legge vekt på. Vi tror vi har lyktes i å sette yrkesutøvelsen inn i en sammenheng der vi får vist hva profesjonen krever av en offiser, og hvilket ansvar og forpliktelser det innebærer å lede i utøvelse av voldsmakt på vegne av en stat. Krigsskolen er ikke en soldatutdanning. Kravene som stilles til offiserer går langt utover å kunne ta grop. Kadettene skal likevel føle seg trygge på at målet for alt vi gjør ved skolen er at de som fremtidens offiserer skal være best mulig i stand til å løse oppdrag innenfor Forsvarets og Hærens kjernevirksomhet og det innebærer selvsagt også å ta grop. forposten 15

16 Aktuelt Reisebrev til Kull Linge Kadetten kjenner på den nye studieordningen Tekst: Espen Høilund Foto: Rine Veberg De fleste som starter ved Krigsskolen har hørt mye om den skolen og den utdanningen de skal begynne på når livet som kadett begynner. Det kan være erfaringer, rykter og historier med både positive og negative fortegn. Det var da litt spesielt når kull Sønsteby startet august 2012 og de skulle gå i front og tråkke opp sporene med en ny utdanningsmodell. Det var ingen som visste helt hvordan dette ville fungere. Inkludert arkitektene av modellen fra skolen sin side. Rykter som «akademisering av offisershåndverket» og «skolekupp gjennomført av teoretikere» var noen av ryktene som gikk blant kadettene. Det er kanskje ikke så rart når man ser på det første året og sammenligner med den gamle modellen. Flere uker i felt er blitt borte, og pensumet er helt forandret. Så klart det blir skepsis av dette. Etter min mening så har det første året i den nye studiemodellen mye bra ved seg. Det er teoretisk krevende, men hvis man er forberedt på å legge inn litt arbeid vil utbytte være stort. Nå som Kull Linge skal gå igang med 1.semester er det et par erfaringer vi gjorde oss som kan være greit å ta med seg. Først og fremst så vil en velfungerende studiegruppe være til stor hjelp. Dette gjelder både i forhold til emne 1, lederutvikling, men også i emne 2, den militære profesjon. For at en studiegruppe skal fungere godt så er det noen grunnleggende faktorer som må ligge til rette. De enkelte i gruppen burde ha de samme ambisjonene og målene for sin tid ved Krigsskolen. Noen vil prioritere skole, mens andre vil ha mer tid til familie eller fritidsaktiviteter. Skal studiegruppen fungere så burde det også være en enighet om hvordan man ønsker å jobbe. Enkelte vil sitte og jobbe på skolen, mens andre liker best å jobbe hjemme. Ikke vær redd for å utnytte og lære av de som allerede har en god studieteknikk. For mange er det lenge siden sist gang de satt og jobbet med et pensum, og de kan med fordel trenge litt veiledning. Videre så er det lurt å bruke gruppen til å fordele pensumet som blir utlevert, der dette er mulig. Da kan gruppemedlemmene hver for seg skrive gode notater og sammendrag til de andre på gruppen. 16 forposten

17 Dermed vil man ikke bli nødt til, som veldig mange i vårt kull ble, å lese alt pensum fra A til Å på egenhånd. Når det kommer til emne 1, lederutvikling, er det viktig å få til en åpen og ærlig kultur i læringsgruppen så tidlig som mulig. For å starte dette arbeidet kan det være en idé og finne på noe sosialt sammen, en fest eller en tur, slik at man blir kjent også utenfor klasserommet. Når det kommer til andre utfordringer og erfaringer vi gjorde oss i fjor, så er det mangel på tid (eller prioritering) fra skolen sin side, på undervisning i reglement. Det forventes at mye av det grunnleggende på lags- og tropps nivå skal være kjent ved skolestart, men dette nivået er erfaringsmessig veldig varierende. En av forutsetningene for å prestere godt under føringer er å ha en grunnleggende forståelse for taktikk på lags-/ og troppsnivå. En grunnleggende gjennomgang av reglementene vil også skape en bedre forståelse når man starter opp med emne 4, ledelse av operasjoner. En idé kan være å utnytte erfaringen som finnes i kadettmassen i kullet og organisere «reglement workshops» eller lignende. På spørsmål om dette til skolen, fikk vi som svar at studiegruppene skulle håndtere dette selv. Dette burde etter min erfaring gjøres mer organisert, helst i rammen av kullet, slik at alle får den samme forståelsen. Dette er jo også en sentral del av hensikten med et reglement. Det første semesteret vil bli intenst. Den gamle floskelen om å jobbe litt hver dag og ikke benytte seg av «skippertak tactics» gjelder også her på Linderud. Selv om man syntes det er for liten tid til å engasjere seg i Kadettsamfundet, bli med på fotballtreninger eller å skrive for Forposten så vil det bli bedre tid til dette over nyttår. Oppsummert så er det første året på skolen veldig lærerikt og faglig bra. Det er som med mange andre sider av livet, men får igjen det man legger inn. Vil dere ha god avkastning så må dere investere tiden deres godt. Avslutningsvis så vil jeg si at Major Hansen er god på bunn, og hvis dere møter forberedt med en god argumentasjonsrekke, så vil det gå dere godt i 1.semester. Hvis dere ikke har forberdt en argumentasjonsrekke så fake one. forposten 17

18 Aktuelt Med ansvar for noe større enn meg selv Som ung og fremadstormende sersjant tjenestegjorde jeg de første seks månedene av plikttjenesten som befalsskoleinstruktør. Da jeg så ble lagfører i en tropp i Brig N, hvor soldatene hadde vært inne til førstegangstjeneste i 9 måneder, tok det ikke mange dagene før det ble klart for meg at «befalsskolelederskapet» mitt ikke passet på en gjeng «brigadeveteraner». Gjennom mange år som leder på ulike nivå har jeg opplevd større utfordringer og tøffere tak, og det får meg stadig til å reflektere over om eget lederskap er tilpasset gitte oppgaver og det personellet jeg er satt til å lede. Jeg tror enhver leder kontinuerlig bør jobbe med sitt lederskap, men at det samtidig er noen grunnprinsipper som ligger fast uavhengig av situasjon og nivå. I denne artikkelen vil jeg beskrive min lederfilosofi og dele noen erfaringer som har påvirket mitt lederskap. Tekst: Ingrid Margrethe Gjerde Foto: Private bilder Refleksjon rundt eget lederskap. Siden jeg gikk ut fra KS i 1992 har jeg hatt et bevisst forhold til min lederfilosofi. Lederfilosofien er for meg et ideal jeg strekker meg etter, og ikke nødvendigvis et bilde av hvordan jeg fremstår som leder. Tjenesteerfaring, utdanning og andre opplevelser, har bidratt til en gradvis utvikling av min tilnærming til lederskap. Som sjef har jeg vært opptatt av å dele min filosofi med medarbeiderne både for at de skal vite hva jeg står for og forventer, men også for å bli utfordret og utvikle meg videre som leder. I utviklingen av Forsvarets ledere er også lederfilosofien et viktig redskap. Verdibasert ledelse. For å løse våre oppgaver og oppnå nødvendig tillit hos underordnede, medarbeidere og samfunnet må vårt lederskap bygge på grunnleggende verdier. Verdiene utgjør et fundament som hjelper oss til å foreta gode valg. Som soldater og befal opplever vi stadig å stå overfor vanskelige etiske dilemmaer. Selv har jeg mange ganger opplevd at refleksjon og diskusjon rundt hva vi legger i kjerneverdiene har hjulpet meg i å håndtere utfordringer både hjemme og ute. Jeg er også langt tryggere på ledere som evner å snakke om sine verdier. Som kontingentsjef i Afghanistan i ble jeg positivt overrasket over refleksjonsnivået og åpenheten hos både befal og mannskaper i de norske avdelingene når det gjaldt verdispørsmål. Det gav meg trygghet i vår svært krevende oppdragsløsning. Ansvar for noe større enn meg selv. Det som først og fremst skiller vår militære profesjon fra lederskap i de fleste andre yrker er det ansvar vi har for utøvelse av militærmakten som det ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel. Vi har et samfunnsansvar, som betyr at vi må sette egne ønsker og behov i andre rekke. Vi skal skape sikkerhet for staten og befolkningen, og det innebærer at vi må være forberedt på å ta beslutninger som bokstavelig talt omhandler liv og død. Som 26 år gammel geværtroppssjef i Libanon ble et granatnedslag få meter fra en av mine fotpatruljer en vekker for meg med hensyn til hvilket tungt ansvar som hvilte på mine 18 forposten

19 Foto: Anette Ask/Hæren unge skuldre. Mange av mine kolleger har vært enda yngre når de har erfart hvilke tøffe krav som stilles til militære ledere. Som ledere er vi ansvarlige for å løse gitte oppgaver på en best mulig måte. Dette krever god dialog med oppdragsgiverne, for å sikre felles oppfatning om hva vi skal oppnå og hvilke ressurser vi har tilgjengelig. Vi er videre ansvarlige for de menneskene vi løser disse oppgavene sammen med. Personellet er vår viktigste ressurs, og det er blitt stadig tydeligere for meg hvor viktig det er at vi sørger for å bygge nødvendig kompetanse hos den enkelte og i organisasjonen vi leder. Solid kompetanse handler ikke bare om å løse oppdrag, men også å ivareta sikkerheten til den enkelte. Vi må videre sørge for å utnytte kompetansen ved å ha rett person på rett sted og fordele oppgaver på en måte som gir god balanse mellom utfordring og mulighet til å lykkes. Oppgavene vi løser i Forsvaret krever ikke bare solid personell, men også sunn økonomi og velfungerende materiell. Jeg har sett en rekke eksempler på ledere som vektlegger sitt ansvar for personellet på bekostning av materiellet og omvendt. Her må vi finne en balanse dersom vi skal få en avdeling til å løse oppdrag over tid. Respekt for mennesker. Respekt er kanskje den verdien som krever mest av oss som ledere. Ingen er uenige i at vi skal vise respekt for både de menneskene vi har i organisasjonen og de vi forholder oss til utenfor. Men når det kommer til ivaretagelse av mangfold og hvordan vi viser respekt i hverdagen er det ikke like klart. Skal en afghansk tolk ha de samme rettighetene som de norske soldatene han opererer sammen med? Hvordan inkluderer vi minoriteter i avdelingen? Hvordan omtaler vi personer med andre oppfatninger enn oss selv? Hva betyr lojalitet? Her er det ingen fasitsvar, men vi må hele tiden utfordre oss selv og andre på om våre handlinger er preget av respekt og likeverd. Mot i strid og personlig integritet. Som leder i skarpe operasjoner har jeg opplevd frykt frykt for å miste noen av mine soldater, frykt for å forårsake utilsiktet skade eller tap av liv og frykt for eget liv. forposten 19

20 meninger Jeg har også sett andres frykt på nært hold. I et yrke der en del situasjoner bokstavelig talt handler om liv eller død er det avgjørende at vi som ledere er modige, både for å beholde evnen til å ta gode avgjørelser, men også som forbilde for våre soldater i de tøffeste situasjonene vi mennesker kan stå ovenfor. Heldigvis har jeg erfart at andre ledere og meg selv stort sett holder hodet kaldt i krevende situasjoner. Motet kommer ikke av seg selv. Mye realistisk trening gir selvtillit, i tillegg er en sterk lagånd avgjørende for å bygge mot i en avdeling. Også i fredstid er mot en viktig verdi for oss. Personlig integritet og mot til å være åpen og ærlig også i de upopulære sakene må fremelskes i vår kultur. Det er ikke alltid like lett i en meget hierarkisk organisasjon. Nært kjennskap til våre kolleger kan ofte også bidra til at det er vanskelig å være tydelig og ærlig. Å være leder må aldri bli noen popularitetskontest, til det er vårt ansvar for alvorlig. Rollemodell 24/7. En av våre viktigste oppgaver som militære ledere er å bidra til å skape en god kultur og lagånd. Det er en kjensgjerning at når vi står oppi de mest kritiske situasjoner, er de medsoldatene vi er ute og løser oppdrag sammen med vi ofte først tenker på. Den gjensidige tilliten som kreves for å holde motet oppe i strid eller krevende oppdrag kan bare oppnås ved at vi som ledere er gode rollemodeller og viser hvilke verdier og holdninger som skal prege organisasjonen. Dette innebærer at vi som offiserer må fremstå som ansvarlige og solide ledere 24/7. Jeg har selv stort sett opplevd seriøse og inspirerende ledere, som jeg med glede har arbeidet med. Men jeg har også opplevd å miste respekten for enkelte offiserskolleger basert på deres opptreden i og utenfor tjeneste, dette er alvorlig i et yrke hvor vi skal være rede til å gå i strid sammen. I det norske overflodssamfunnet er det lett å bli selvsentrerte, men i en organisasjon som Forsvaret kan vi ikke «ta en Northug» og forlate laget når vi er tjent med det personlig. Her må vi satse på Nils Arne Eggens «godfotteori», hvor vi fokuserer på å gjøre hverandre gode for at laget som helhet skal prestere. Oppdragsbasert ledelse. Selv blir jeg sterkt inspirert av å få handlefrihet til å løse mine oppgaver ut fra en målsetting som gir en klar intensjon, fremfor å bli detaljstyrt gjennom ordre og direktiver. Jeg tror slik oppdragsbasert ledelse øker tempo og fremmer initiativ og arbeidglede hos de fleste. Samtidig stiller det krav til handlekraft på alle nivåer, det innebær- 20 forposten

21 Respekt er kanskje den verdien som krever mest av oss som ledere. er både evne til å fatte beslutninger og å gjennomføre det som er planlagt. Innovativ kultur. For en profesjon som skal forberede seg på å håndtere det ukjente, er det viktig at vi har en kultur preget av fremsynthet og nytenkning. Som offiserer lærer vi å forberede neste fase i en operasjon, men like viktig er det at vi kjenner på vårt ansvar for å bidra til videre utvikling av organisasjonen. Som bataljonssjef var det få ting som gledet meg mer enn når mannskaper og befal i avdelingen kom med konkrete forslag til forbedring av prosedyrer, konsepter eller materiellmessige forhold. Slike initiativ er vesentlig på alle nivåer. Det er viktig at vi tar innspill fra de som kjenner på de praktiske utfordringene, for sikre at vi møter nye utfordringer på en best mulig måte. En innovativ kultur krever også at vi tør å teste ut nye tanker og konsepter og tillater at vi tar noen feiltrinn på veien. Kultur preget av sterk profesjonsidentitet. Vår militære profesjon innebærer først og fremst et krevende samfunnsansvar. Videre en særskilt akademisk og praktisk kompetanse til å gjennomføre militære operasjoner, og til slutt et unikt fellesskap basert på sunne verdier. Som ledere er det nettopp disse tre faktorene vi må vektlegge når vi bygger avdelingskultur. Enkelte hevder det er naivt å tro vi i dagens samfunn kan klare å utvikle eller opprettholde en militær profesjonsidentitet, fordi dagens arbeidstakere setter egeninteresser foran fellesskapets. Jeg tror dette nettopp er en god grunn til at det er viktig å jobbe med vår profesjonsidentitet. Samholdet og identiteten i Forsvaret er viktige faktorer for at vi lykkes med vår oppdragsløsning og personell velger å bli i organisasjonen. Den solide innsatsen jeg ser fra mine offiserskolleger viser at vi har mye positivt å bygge videre på. Kort fortalt. Min lederfilosofi tar utgangspunkt i at det finnes en del allmenngyldige prinsipper for ledelse. Forsvarets kjerneverdier må ligge til grunn for våre handlinger, og som rollemodeller må vi bygge en innovativ og sunn avdelingskultur. Vi må kontinuerlig lytte til omgivelsene og jobbe med egen ledelse, for å finne en lederstil som passer for oss selv og situasjonen. Som for andre fagfelt gjelder også for ledelse: «Den som sier han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig». forposten 21

22 meninger styrk dannelsen på krigsskolen Bør dannelse være en del av offisersutdanning? Og hva er dannelse? Disse spørsmålene førte til en heftig diskusjon i bataljonssalen blant alle KS-instruktørene i oppstarten til dette skoleåret. Er dannelse snobberi? Har det noe å gjøre med å være en gentle(wo)man? Handler det om å etterleve Forsvarets verdier: Respekt, ansvar og mot? Har det noe med akademisk refleksjon å gjøre? Handler det om å ha blikk for samfunnets ve og vel og kunne handle med dette for øye? Å gi et referat av de ulike syn er neppe hensiktsmessig her. Jeg vil i stedet legge vekt på den siste forståelsen av dannelse og inviterer herved andre til å presentere deres syn på begrepet og dets plass i offisersutdanningen på Krigsskolen. Tekst: Carsten Rønnfeldt Førsteamenuensis Foto: osloregion.org Jeg mener en slik diskusjon må ta utgangspunkt i offisersyrkets samfunnsoppdrag: å forvalte statens mest dødelige maktmidler til samfunnets beste. Det er som kjent profesjonens eksistensberettigelse, og dere kjenner filosofien bak det. Men det er ulike meninger i samfunnet om hva Forsvaret bør og ikke bør gjøre. Samtidig må Forsvaret gjøre det regjeringen instruerer til. Det er i denne balansegangen mellom det politiske oppdraget og samfunnsdebatten at dere offiserer skal jobbe på en måte som folk flest synes er legitim. Befolkningens tillit og støtte til Forsvaret avhenger av at dere fikser det. En sentral utfordring er her at Forsvarets primære virkemiddel vold i utgangspunktet er illegitimt i samfunnet. Om Forsvarets oppfattes som legitimt avhenger av, i hvilken grad offiserenes måte å anvende vold på fremmer et større samfunnsmessig gode, slik den respekterte britiske general Sir Rupert Smith (2005: 6) forklarer: Military force when employed has only two immediate effects: it kills people and destroys things. Whether or not this death and destruction serve to achieve the overarching or political purpose the force was intended to achieve depends on the choice of targets or objectives, all within the broader context of the operation. That is the true measure of its utility. Når dere skal løse konkrete oppdrag, er god fagmilitær kompetanse selvsagt nødvendig, men den er ikke tilstrekkelig. Å oppnå den samfunnsnyttige effekten general Smith sikter til, krever innsikt i det samfunnet dere jobber på vegne av. Dere må evne å velge en oppdragsløsning som dere kan begrunne i mediene eller mer sosiale sammenhenger på en slik måte at sivile forstår det, og slik at de får tillit til at dere gjør en god jobb. Det krever dannelse. Å tilegne seg en slik dannelse er selvsagt primært den enkelte offiserens ansvar, men det er også Krigsskolens. I diskusjoner om hvordan vi skal få det til, kan vi la oss inspirere av den oppblomstringen tematikken nylig har hatt ved sivile universiteter og høyskoler rundt om i verden. I en tid der utdanninger 22 forposten

23 generelt blir mer spesialiserte, tekniske og komprimerte, ønsker universiteter å heve studentenes blikk. Få dem til å se et overordnet samfunnsmessig formål med deres karriere og stimulere dem til å innta en deltakende borgerrolle (Dannelsesutvalget for høyere utdanning 2009). I 2007 innførte eliteuniversitetet Harvard således en omfattende revisjon av alle sine bachelorutdanninger. Målet er å forberede studentene til deltakelse i offentligheten, å se seg selv som produkter av og deltakere i brede tradisjoner av kunst, ideer og verdier og å bibringe dem en forståelse av de etiske dimensjoner av det de sier og det de gjør (Ibid: 6). Derfor tar Harvards bachelorstudenter nå minst et semesterlangt kurs, som gir en grunnleggende introduksjon til andre kunnskapsområder enn deres egne. En teologistudent kan f.eks. velge et naturvitenskapelig kurs i ulike fysiske forståelser av universet; en fysikkstudent kan ta et filosofikurs om ulike måter å avveie krav og vurdering i møte med moralske stridspunkter, eller en jusstudent kan følge et sosiologikurs om kulturtradisjoner og trosoppfatninger. Studentene mister kanskje et kurs eller to i faglig fordypning. Til gjengjeld får de innblikk i andre måter å betrakte verden og livet på, og dermed en bredere forståelse av det fellesskapet de er en del av. Jeg mener slike tiltak også kunne styrke offisersutdanningen betraktelig. Selvsagt skjer det mye i kadettens hverdag som peker i den retningen: Dere leser romaner i engelsk, enkelte får mulighet for å ta kurs på Blindern og de heldigste en praksisplass på den norske FN-delegasjonen i New York. Mange kadettinitierte aktiviteter bidrar også til dannelse, ikke minst SPUs forsvarspolitiske møter med ulike ungdomspartier og deltakelse på foredrag i sivil regi. Fremtidens offiserer trenger mere av dette, men som sivile utdanninger dras også offisersutdanning mot det spesialiserte, tekniske og komprimerte. Det fremføres stadig mange gode grunner til at det må være slik, men er samfunnet tjent med det? Det tror ikke jeg. Heller en offiser som er flink til å gjøre noe godt for samfunnet, enn en som er kjempeflink til å gjøre noe mindre godt. Kilder. Dannelsesutvalget for høyere utdanning (2009) Innstilling: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre tilgjengelig på Smith, Rupert (2005) The Utility of Force: The Art of War in the Modern World. London: Penquin Books. forposten 23

24 meninger Utdanning på avveie? 26. august i år feiret den danske Officersskolen deres 300 års jubileum. I forbindelse med feiringen benyttet skolesjefen anledningen til å ytre noen ord om den nye retningen for utdanningsmodellen Danmark nå har besluttet å følge. Oberst Egil Schjønning gjorde seg raskt til en svært profilert mann med beskrivelsen om at de når går mot et system basert på billigste mannen til jobben. Kort tid etter mistet han jobben. I denne utgaven har vi med tillatelse fra den danske Hæren trykket talen i dens helhet, og vi anbefaler lesningen. Hva forteller reaksjonene oss om handlingsrommet for å tenke kritisk og tale med klar røst? Er dette egentlig annerledes i Norge? Og ikke minst, hva vil den nye utdanningsmodellen gjøre med profesjonen? Deres Kongelige højhed, ærede gæster, samt ikke mindst kadetter, elever og stab på Hærens Officersskole. Velkommen til Hærens Officersskoles jubilæumsparade i anledning af 300 året for etableringen af en organiseret officersuddannelse i hæren i Danmark. En særlig velkomst skal lyde til detachementet fra Krigsskolen i Norge. Vore to skoler er tæt forbundet. Indtil 1750 blev officerer til den norske hær uddannet her i København på Land Cadet Academiet. Tre af vore helte fra treårskrigen Rye, Schleppegrell og Helgesen blev uddannet på den Norske Krigsskole i 1800 tallet, men på grund af deres indsats for Danmark bliver deres navne stadig anvendt som årgangsnavne her på skolen. Hvert år gennemfører de to skoler studieudveksling af kadetter, som dermed tager en del af deres officersuddannelse i et andet nordisk land. Det gør vi fordi vi i Norge og i Danmark uddanner officerer ud fra de samme principper. I denne snævre kreds kan jeg også godt afsløre, at hvis det overhovedet skal give nogen uddannelsesmæssig mening at lægge Hærens Officersskole sammen med en anden officersskole, så bør det være en sammenlægning med den Norske Krigsskole. Men, selvom vi i NATO taler om Smart Defence, så er det nok alligevel et for stort skridt for de fleste. Først og fremmest holder vi parade, mindegudstjeneste og reception i dag på selve jubilæumsdagen. Parallelt hermed udgiver vi jubilæumsbogen Hærofficerer i 300 år, der er en beskrivelse af officerskorpsets betydning for Danmark i freds- og i krigstid. Bogen udsendes til alle gæster, der er inviteret i dag og til alle på skolen. Bogen kan derudover købes af interesserede. Endelig afholder skolen den 19. december en temadag, hvor kadetter, elever og staben på skolen samles og, sammen med forfatterne, diskuterer udvalgte kapitler fra jubilæumsbogen. Temadagen indledes med et oplæg af folketingets formand Mogens Lykketoft. Den 26. august 1713 oprettede Kong Frederik den Fjerde sit Land Cadet Academi. I 300 år har Danmark dermed haft en systematiseret uddannelse af sine hærofficerer. Tusinder af officerer har gennemgået uddannelsen, og de har efterfølgende brugt deres liv i tjeneste for Danmark. Kongen traf denne beslutning for at råde over en hær, der kunne kæmpe og vinde, og fordi hærens ve og vel var for vigtigt til at overlade til adelen, med deres særlige privilegier, eller til rige folks børn, der havde købt sig et officerspatent. Der var brug for, at riget rådede over et officerskorps, der var professionelt og loyalt overfor kongen. En loyalitet der nu er overfor landets folkevalgte 24 forposten

25 regering. I de forløbne 300 år har den danske hærs linjeofficerskorps og officersuddannelsen udviklet sig til en institution. I takt med at civile uddannelsesinstitutioner er vokset frem, har officersuddannelsen udviklet sig fra at have tyngde i de alment dannende fag til at være en specifik etatsuddannelse, der er rettet direkte mod officerens kommende virkerum med fag som taktik, idræt, ledelse, forvaltning, sprog og statskundskab som bærende fag. På ét område har officersuddannelsen dog beholdt sit særpræg. Hvor andre civile studier har udviklet sig til deltidsstudier med et begrænset antal ugentlige undervisningstimer og plads til nødvendigt erhvervsarbejde for den studerende, så forblev officersuddannelsen en heldagsskole, som kræver fuld opmærksomhed fra sine kadetter, der i dag skal påregne mindst 50 timers undervisning og forberedelse hver uge. Men nutidens officersuddannelse hviler på langt mere end traditionelle fag. En moderne officer kan kun virke i sit ledelsesrum, når han behersker en passende portion mod, styrke, vilje, evner og lederskab. Det er ikke fag, der kan læres, men det er egenskaber, som det unge menneske til en vis grad skal besidde før indtræden på uddannelsen. Og her kan de så videreudvikles. En officer virker altid i og ud fra et fællesskab. Som udgangspunkt kan man definere, at én soldat er ingenting to soldater er en enhed. En officer uddannes og udvikles derfor gennem en individuel uddannelse, men han uddannes og udvikles til et fællesskab. Det er kun, hvis fællesskabet virker, at en militær enhed kan anvendes. Derfor er officersuddannelsen også et spørgsmål om holdninger, etik, tradition og korpsånd. Kampe kan ikke vindes, hvis ikke officeren opfatter sig og opfattes som en del af et fællesskab. Vi, i hærens officerskorps, stoler på hinandens mod, styrke, vilje, evner og lederskab, og derfor betror vi også de yngste officerer svære opgaver, og de unge officerer tror på og kan regne med vores, de ældre officerers, loyalitet og støtte. En officer står på skuldrene af de tidligere generationer og deres erfaringer. Det gør sig også gældende i uddannelsen. Helt bevidst udvælges der rollemodeller blandt tidligere officerer, der har udmærket sig, og de giver navne til de forskellige årgange på officersskolen. I øjeblikket tæller navnene officerer fra de to Slesvigske Krige, fra Den Anden Verdenskrig og fra indsatsen i Afghanistan. Således står historien tydeligt for kadetten hver dag. Der har været nogle her før mig, og der kommer andre efter mig. I respekt for dem, der var her før, og dem der forposten 25

26 meninger følger efter, skal jeg som officer løse min opgave så godt som overhovedet muligt. Det liv som vi har valgt kan ikke sammenlignes med andet. Vi gør det som ingen andre kan og vil. Vi er der hvor ingen andre tør være! Det vi laver, det er der hele tiden en risiko ved! At bruge hele sit arbejdsliv på at være klar til det, det er en ret speciel livsgerning. Derfor er uddannelsen også en elitær uddannelse for de få, der kan og vil gennemføre den. På samme måde som officersgerningen er et job for de få, der kan og vil leve og virke under de vilkår, der nu er givet. Med den nuværende officersuddannelse står vi på toppen. Danske officerer har aldrig været bedre. Danske enheder og danske officerer har aldrig været mere efterspurgte ude i verden. Men hvad er det vi gør så godt, at det giver genlyd ude i verden? En dansk officersuddannelse er længere og har et skarpere militært indhold end de fleste tilsvarende udenlandske. En dansk officersuddannelse bygger på et princip om at være uddannet mindst ét niveau over det niveau, som officeren umiddelbart skal fungere på. Det er der gode grunde til. I forhold til den amerikanske og den britiske hær er vi små ja, vi er faktisk rigtig små. Det betyder, at vi ikke kan specialisere os på samme måde, som officererne i en langt større hær kan. Det betyder, at der er militære kapaciteter og specialer, som vi ikke råder over, men når vi er ude i multinationale operationer, så skal vi stadig både kunne forstå og anvende dem. Derfor er danske officerer bredere uddannet og har ofte en bredere erfaring end kolleger fra de store hære. Og denne forskel er simpelthen forudsætningen for de resultater, som vi leverer i såvel indsættelse af vores enheder og ved bidrag af stabsofficerer til stabstjeneste i multinationale stabe i FN, NATO og andre koalitioner. Ingen ved om fremtiden byder på operationer som dem i Irak eller Afghanistan eller om der bliver tale om operationer af mere fredsbevarende art. Men det er ret sikkert, at fremtidige indsættelser af hæren og dens enheder vil byde på stadig mere internationalisering. Vi vil med stadig mindre enheder indgå i større landes enheder eller i multinationale enheder. Unge officerer vil få selvstændigt føringsansvar over stadig mere komplekse enheder og situationer, hvilket stiller krav om uddannelse af både dem og af de officerer, der opstiller, uddanner og udsender dem. Derfor er der netop nu brug for et veluddannet og sammentømret officerskorps. Hærens officerskorps er således også i fremtiden hærens vigtigste operative kapacitet. Mange lande før os har erfaret, at man kan sælge eller købe våbensystemer, og man kan sælge gamle eller bygge nye kaserner. Men man kan ikke få en hær til at virke, hvis man ikke har et veluddannet, og velmotiveret og trimmet officerskorps, der har fået præget en loyalitet til Danmark og til vores demokrati, etik og moral gennem hele deres uddannelse. Et officerskorps der hurtigt og fleksibelt er i stand til at udvikle hærens enheder, materiel og taktik til nye opgaver. Netop nu udfordres officerskorpsets uddannelse, vi- 26 forposten