tidende nr årgang Troen i byen Ungdom på Gjenbruk Unge ledere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tidende nr 11-2011 166 årgang Troen i byen Ungdom på Gjenbruk Unge ledere"

Transkript

1 misjon s tidende nr årgang Troen i byen Ungdom på Gjenbruk Unge ledere

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Journalist: Rebecca Solevåg (50 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Kjære lesar Norge er eit rikt land, og vi som bur her er rike. I mange av dei landa vi arbeider trur folk at det er ubegrensa med økonomiske midlar i landet vårt. Til ein viss grad er det sant. Men det betyr ikkje at vi berre kan trykke på ein knapp og så kjem pengane. eivind hauglid Eg kan hugse at vi på eit seminar med misjonærar og nasjonale medarbeidarar i Thailand samtalte om pengar og budsjett. Då var det ein finsk misjonssekretær som uttalte: Når vi startar på eit nytt år, har vi ikkje pengar, for pengane er framleis i lomma til gjevarane. Sannare kan det i grunnen ikkje seiast, og det gjeld også i vårt eige land. Basert på erfaring og tru på Gud budsjetterer og planlegg vi så godt vi kan. I tillegg informerer, inspirerer og oppmodar vi folk om å støtte arbeidet i alle dei landa som vi er engasjert og har tatt på oss ansvar. Når det av og til hender at vi får mindre pengar enn vi har budsjettert med, er det tungt å fortelje til våre samarbeidskyrkjer og partnarar at vi må kutte i overføringane. På same måten var det svært tungt for organisasjonen i fjor å måtte seie opp folk i regionane og på hovudkontoret. Då eldste dottera vår fyrste gongen såg at eg tok ut pengar frå ein minibank ved hjelp av eit lite plastkort, utbraut ho: Eit slikt kort skulle alle dei fattige i slummen hatt. Ja, hadde det vore så enkelt. Men du og eg har slike kort, ja, mange av oss har til og med fleire kort. Innsamlingssjef Åslaug Ihle Thingnæs oppmodar oss til å gjere ein avtale med NMS og banken om kvar månad å overføre eit beløp til misjonsarbeidet. Dette er enkelt for deg, - du får orden på gjevartenesta, og det er bra for NMS som på den måten er sikra faste inntekter. I dag har personar ordna gjevartenesta på denne måten. Vi er sjølvsagt glade for alle som er aktive i foreiningar, julemesser osb. Trufaste foreiningar kan du også lese om i dette bladet (side 20) I november og desember er det høgsesong for julemesser og basarar. Det er ein fantastisk innsats som vert lagt ned i dette arbeidet. Gjenbruksarbeidet er ei ny inntektskjelde som vi er stolte av. Eit godt samarbeid med 572 kyrkjelydar i Den norske kyrkja er også viktig for NMS. Eg er svært enig med innsamlingssjefen å samle inn pengar til misjonsarbeidet er like åndeleg som å rekruttere misjonærar til teneste. Begge delar er naudsynte for misjonsorganisasjonen NMS, der visjonen er: Ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land. Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET forside: torbjørn sæle og iselin jørgensen foto: rebecca solevåg 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 4 norge: Troen i byen De to Oslo-prestene Torbjørn Sæle og Iselin Jørgensen arbeider begge med storbyens muligheter og utfordringer. Her er det viktig å skjønne hvordan mennesker med en annen tro eller ingen tro tenker. En må møte folk som har et annet syn enn oss selv, mener de. 7 norge: Ungdom på Gjenbruk 8 norge: Innsamling er ei gudsteneste Å samle inn pengar til misjonsarbeidet er ei gudsteneste, seier innsamlingssjef i Det Norske Misjonsselskap (NMS), Åslaug Ihle Thingnæs. Ho meiner det er så få gjevarar til NMS at det må vere potensiale for ein heil haug med nye. 10 norge: Påfyll for lederne 12 norge: En større verden 8 18 norge: Glasskunst og misjon Glasskunstneren Astri Vadla Ravnås har inngått et spennende samarbeid med Det Norske Misjonsselskap. Hun har laget en vinduspynt med julemotiv som NMS skal selge og få mesteparten av inntektene for. Astri håper dette vil gi mange ekstra kroner til misjonen. 20 norge: Imponerende av kvinneforeningene 34 estland: Dagens og morgendagens ledere Det er fort gjort å tenke at unge kristne mennesker er morgendagens kirke. Det er ikke feil å tenke det, men det er snevert, og det kan skade morgendagens kirke om det er det eneste målet en fokuserer på overfor disse unge kristne faste spalter Kjære lesar 26 Misjonærkontakten Min vei til Jesus 28 Rundturen 15 Utgangspunkt 32 Nytt 16 Nistepakken 34 NMS U-sidene 17 Bønnesiden misjonstidende

4 Troen i byen To Oslo-prester møtes på kafé. Samtalen dreier seg om storbyens muligheter og utfordringer. Om fellesskap og fordommer. Om smittende tro og nysgjerrig samtale. Om misjon og sjelesorg. Tekst & foto: Rebecca Solevåg norge: Like utenfor dundrer trikken forbi på sin ferd mellom sentrum og Rikshospitalet. Inne på kafeen på Bislett møtes Torbjørn og Iselin for første gang. Torbjørn Sæle ble ordinert i august og jobber som prest i F2. F2 er Fagerborg menighets satsing på unge voksne, og er et samarbeid med Det Norske Misjonsselskap (NMS). Iselin Jørgensen har vært prest i tre år. Hun har blant annet jobbet som gateprest i Kirkens Bymisjon og for Norges Kristne Råd. Nå jobber hun i Kirkelig dialogsenter. Å være prest Å være prest i storbyen er veldig spennende. Jeg jobber mest med studenter og unge voksne. Jeg er jo selv i samme aldersgruppe, så det er et privilegium å ha denne jobben. Hva jobber du med? spør Torbjørn. Jeg er opptatt av utfordringen «hvordan være kirke i det flerreligiø- se Norge», sier Iselin. Kirkelig dialogsenter er et samarbeid mellom Oslo bispedømme og misjonsorganisasjonen Areopagos. Jeg har blant annet vært med på å sette i gang en dialoggruppe med unge voksne i Majorstua kirke denne høsten. Der har nå unge voksne i 20-årene samtalekvelder med en gruppe muslimer i samme aldersgruppe, forteller hun. Det høres spennende ut, mener Torbjørn. Hvis vi skal forholde oss 4 misjonstidende

5 troen i byen t kaf éprat: Vi kan alle være med og bidra positivt. Vi kan begynne i det små og spre godhet og kjærlighet der vi er, sier Torbjørn Sæle, prest i F2, Fageborg menighets unge voksne-satsing. til mennesker med en annen tro, eller ingen tro for den saks skyld, må vi forstå hvordan de tenker. Ja, jeg har som mål å være nysgjerrig. Som kirke er det viktig at vi fanger opp ulike menneskelige erfaringer. Jesus er mitt forbilde i så måte. I møte med mennesker lot han seg påvirke, for eksempel i samtalen med den kanaaneiske kvinne, utdyper Iselin. F2 er nok en ganske homogen gruppe, men vi som bor i Oslo møter jo alle det flerreligiøse og flerkulturelle i våre liv. Storbyens utfordringer Hva er de største storbyutfordringene i Norge? Frykt, kanskje? undrer Iselin. Frykt for andre mennesker, utdyper hun. Vi mennesker har behov for å sette folk i bås og ha trygge rammer i omgivelsene. Det er farlig når vi stoler for mye på fordommene våre. Det er viktig å møte folk som har et annet syn enn oss selv. Kirken må være et sted der vi kan komme med hele oss, påpeker Torbjørn. Et sted det er trygt og som gir ballast til å gå ut, slik at vi kan "gå på vannet", tørre å møte det ukjente. Samfunnet vårt har et problem. Mange av de jeg møter føler seg utenfor. Jeg har jobbet som gateprest. Da gikk jeg på besøk på hybelhus og brukte mye tid sammen med rusavhengige, psykisk syke og andre utstøtte, blant annet romfolket. Jeg føler en forpliktelse til å ta med meg det jeg har lært av dem, sier Iselin. Forandret det din måte å forkynne på? spør Torbjørn. Ja, jeg ble mer ydmyk og så evangeliet på en ny måte. Jeg kjente ofte igjen bibelske personer i dem jeg møtte. misjon i norge? Er det «stuerent» å være åpen om sin tro på Jesus i dag? Ja, det vil jeg si, mener Iselin. Min erfaring fra ungdomsarbeid er at mange er opptatt av åndelighet. De har blitt kjent med det nyåndelige gjennom blant annet tv. Heller enn å være skummelt er det åndelige spennende for mange. Men det er også en del forvirring. Der må vi være på banen og si hva vi tror på, sier Torbjørn. Jeg skal delta på Alternativmessen med Areopagos, forteller Iselin og sukker litt over at kristne noen ganger latterliggjør det nyåndelige. Vi ler av det, men vi må forstå at det er mennesker som har en oppriktig tro. Det handler vel om å gripe fatt i det som ligger der og bruke det som en inngang for å snakke om kristen tro, påpeker Torbjørn. Tenker du på deg selv som misjonær? Torbjørn tygger litt på spørsmålet. Det spørs hva en legger i det. Før tenkte man at en misjonær var en som reiste langt vekk. Jeg tenker at misjon er noe som gjennomsyrer alt det vi holder på med. I den forstand, ja, da er jeg jo misjonær. I bunn og grunn handler det om det samme å møte folk med evangeliet. Hva mener du med evangeliet? utfordrer Iselin. Å snakke om kristen tro og hvem Jesus er. For eksempel i møte med muslimer som sier at Jesus var en profet, må vi som kristne være tydelige på at Jesus også var Guds sønn. Jeg er enig i det. Det er viktig å være tydelig på hvem vi er. Samtidig, når vi er i dialog, enten i møte med nyreligiøse eller muslimer, må vi møte folk med respekt. Deres tro må tas på alvor. Det er viktig for meg å gå inn i et møte med åpenhet jeg vil prøve å lære og forstå. Jeg kan lære masse av mine muslimske venner om bønnepraksis og av buddhister om meditasjon. Samtidig overtar jeg ikke deres praksis, men søker i min egen kristne tradisjon etter former som passer meg bedre, forklarer Iselin. Nei, ingen liker jo å få en mening tredd ned over hodet. Men jeg tror det er et behov for å snakke tydelig om hvem Jesus er. Jesus spør jo disiplene: «Hvem sier dere at jeg er?» Der har vi noe å lære. I F2 er vi opptatt av å ha en smittende tro. Vi skal være i kontakt. Har vi fått noe som er viktig å dele? Da må vi gjøre det i både ord og handling. 9 misjonstidende

6 troen i byen q misjon i storbyen: Mitt mål er å formidle håp. Det er misjon for meg. For meg er det Jesus Kristus som frigjør, sier Iselin Jørgensen, prest i Kirkelig Dialogsenter og Areopagos. Iselin peker på sjelesorgrommet som et ideal for menneskelige møter. Det jeg har lært i rollen som sjelesørger er forbilledlig for all dialog. Jeg kan utfordre, stille spørsmål, men bare han eller hun jeg samtaler med vet hvor skoen trykker. Dersom en prest har sjelesorg med muslimer i fengsel eller på sykehus, er det jo ikke fordi de som oppsøker oss ønsker å konvertere, men fordi de har behov for å snakke med en åndelig leder i en vanskelig situasjon. Holder du da igjen? Nei, jeg forsvinner ikke. Mitt mål er å formidle håp. Det er misjon for meg. For meg er det Jesus Kristus som frigjør, men jeg kan ikke tre det ned over hodet på folk. Evangeliet er jo nettopp et frigjørende budskap, ingen tvangstrøye. Etter 22. juli Mye har endret seg etter 22. juli. Jeg tenker for eksempel på det samholdet vi opplevde på tvers av tro med felles sørgemarkeringer, svarer Torbjørn. Jeg var frivillig i domkirken i Oslo etter terrorangrepet. Vi opplevde at muslimer ringte kirken og spurte «hvordan kan vi hjelpe?». Det var også hendelsene 22. juli som fikk de muslimske studentene til å ta kontakt med ungdommer i Majorstua menighet. De fant rett og slett ut at «vi trenger å vite mer om kristne», forteller Iselin, som mener synet på kirken også har forandret seg. Jeg tror mange folk ser at kirken er mer enn en organisasjon. Vi er et rom, et sted der folk kan komme. De har sett at vi har kompetanse på sorg. Det er så viktig å få fram, synes jeg, at kirken, det er levende liv, det er en gudserfaring. Det er jo ofte maktkirken folk har dårlige erfaringer med. Nå har vi fått vise at kirken har en levende tro som tar inn over seg menneskers erfaringer. Jeg tenker på uttalelsen fra AUFjenta om at «hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen». Det synes jeg er en fin utfordring til oss som kristne også. Vi kan alle være med og bidra positivt. Vi kan begynne i det små og spre godhet og kjærlighet der vi er. Det trenger denne byen og landet vårt, påpeker Torbjørn. Guds kirke er så mye mer enn høymessen søndag formiddag, sier Iselin, og minnes en stor åndelig opplevelse hun hadde som gateprest. En gang møtte jeg en mann som stod og tigget. Han hadde kjøpt et polarbrød for pengene han hadde fått og ville dele dette brødet med meg. Vi satte oss sammen, og han brøt brødet og ga det til meg. Jeg kan ikke tenke meg et bedre bilde på at Gud er der. Gud er til stede i byen, på gata. 6 misjonstidende

7 Ungdom på Gjenbruk Det var sommer, og NMS Gjenbruk på Tau manglet arbeidskraft på grunn av ferie og fri. Da kom jeg til å tenke på en ung jente som hadde vært innom butikken flere ganger. Kunne hun være interessert i å arbeide her? Tekst & foto: Marit Rødland norge: Det er butikksjefen i butikken på Tau, Annbjørg Leine Larsen, som forteller dette til Misjonstidende. Neste gang hun traff på ungjenta, som for øvrig heter Marta Rødland Langvik og er 17 år, spurte Leine Larsen henne om hun kunne tenke seg å jobbe frivillig der noen vakter de ikke hadde fått dekket. Ja, svarte Marta, det kunne hun godt tenke seg. Innskytelse Jeg tenkte det kunne bli kjekt å jobbe her. Jeg hadde skoleferie og fri. Jeg hadde ikke fått meg sommerjobb, og tenkte at det kunne bli interessant å få gjøre noe. Det var bare fint å lære seg noe nytt, sier hun, og legger til: Det var trivelig å jobbe her, og jeg synes de damene jeg jobbet sammen med var veldig kjekke! På grunn av Annbjørgs innskytelse fikk butikken dermed dekket vaktene, samtidig som en ungdom fikk verdifull arbeidserfaring. Jeg fikk lære nytt, både kundebehandling, det å betjene et kassaapparat, være hyggelig og behjelpelig og se forefallende oppgaver. Det har jeg tatt med meg videre i helgejobben jeg har nå, sier Marta. Rekruttering Jeg synes det er viktig at unge får bli med i misjonsarbeid, sier Annbjørg, og legger til: Og jeg synes det er viktig at de blir seg bevisst at også Gjenbruksarbeidet er et ledd i NMS sitt arbeid. Ja, jeg følte virkelig jeg var med i misjonen sitt arbeid, nikker Marta. Så det å benytte ung og ledig arbeidskraft i situasjoner der vi ikke har nok folk, det kan også være en slags rekruttering, sier Annbjørg. p arbeidspraksis: Det var trivelig å jobbe her, og jeg synes de damene jeg jobbet sammen med var veldig kjekke, sier Marta R. Langvik, her sammen med butikksjef Annbjørg Leine Larsen. Stafetten Sommeren er en tid der folk liker å ha litt mer fri enn resten av året. Men på butikken på Tau er sommermånedene de beste og travleste. Derfor har vi samme åpningstid da som resten av året. Og dermed kan det av og til være litt vanskeligere å få folk nok til alle vaktene enn ellers. De som jobbet med Marta syntes det var kjekt å få en ungdom med seg. De trivdes sammen på tvers av generasjonene. De så på et vis at stafetten går videre. Det er flott med ungdom inn i misjonsarbeidet, sier Annbjørg Leine Larsen til slutt. misjonstidende

8 Innsamling er ei gudsteneste Å samle inn pengar til arbeidet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) driv er ikkje eit naudsynt vonde. Det er ei gudsteneste, seier innsamlingssjef Åslaug Ihle Thingnæs. Tekst: Marit Rødland Foto: Arild M. Bakke norge: NMS har svært gode prosjekt som vi samlar inn midlar til. Folk kan tene Gud også ved å vere gjevarar. Jobben min som innsamlingssjef er ikkje mindre kristeleg enn den eg hadde då eg skulle rekruttere misjonærar. Det er berre to sider av same sak, seier ho. Samfunn i endring Å samle inn pengar i dag er derimot svært forskjellig frå før. Samfunnet har vore i stor endring dei siste femti åra. Det seier seg sjølv at dei generelle samfunnsendringane også påverkar NMS. Før var det ikkje mange som dreiv med innsamling. Ja, går vi langt nok tilbake var NMS ein av dei få som dreiv med å samle inn pengar på den måten. Og vi var mest det einaste vindauget folk hadde mot verda utafor, seier Åslaug. Nå er vi alle invaderte av tallause 8 misjonstidende

9 innsamling aktørar som vender seg mot oss for å samle inn til forskjellige formål, både på kyrkjeleg og humanitær side. Det er mange om beinet, og mange er dyktige og profesjonelle innan fundraising, som det vert kalla i dag. Det krev meir av oss også, ikkje minst for å nå yngre generasjonar, seier Åslaug. Marknadsføring Som aktiv i misjon tykkjer eg det har vore spennande å bli kjent med tenking og ordbruk innanfor marknadsføring. Misjonsbefalinga er ei befaling om å marknadsføre Jesusevangeliet til heile verda. Kvifor ikkje prøve å sjå kva ein kan hente ut frå dei som kan marknadsføring? spør Åslaug Ihle Thingnæs. Og ho fortset: Dette betyr ikkje at vi avskriv Den heilage ande. Han treng vi meir enn nokon gong. Men Gud vil vi skal ta i bruk alt som står til vår disposisjon t på reise: Åslaug Ihle Thingnæs sammen med Randrianirina Dieu Donné, synodepresident i Fianarantsoa og visegeneralsekretær i Den gassisk lutherske kirke (FLM). for å nå best mogleg ut. Eg skulle verkeleg ønske at folk ikkje ser på innsamling av pengar som kun eit nødvendig vonde. Det er freistande. Men innsamling av pengar, og det å gje pengar, er også ei teneste for Gud. Klør oss i hovudet Vi har så få gjevarar at eg utan vidare kan slå fast at det må vere potensiale for ein heil haug med nye. Og det er jo positivt! Spørsmålet er korleis vi skal nå tak i dei som synest at våre prosjekt er interessante og gode, for dei er eg sikker på at det er mange av. Framleis har vi nokre tilsette rundt om i regionane våre, men dei er få og har mange oppgåver. Difor er vi heilt avhengige av frivillige som bidrar til å bygge nye møteplassar og skape kontaktar, seier innsamlingssjefen. Men ho føler nok at ho masar om pengar både her og der, og held fram: Eg vil ikkje at vi berre masar om pengar. Eg vil gjerne vite kva verktøy våre frivillige og tilsette må eller vil ha for å få fatt i nye gjevarar. Og kva dei treng for å nærme seg folk med ei slik utfordring. Det treng ikkje ta mykje tid, men oppfordringa til å gje må vere konkret. Det er flott med alle som står på med aksjonar og messer, men utfordringa er at det er vanskeleg å planlegge desse inntektene. Det vi er mest avhengige av, er faste avtalar med personar, gjerne knytt opp mot ei forening eller ein menighet. Tenk om NMS vart ein avtalegiromisjon! Då ville me sleppe å spørre etter pengane; dei ville komme inn meir eller mindre av seg sjølv! TAKK Når eg takkar for alle gavene vi får, så gjer eg ikkje det på eigne vegne, men på vegne av alle dei som får hjelp Ni gode grunner til å bli fast giver med AvtaleGiro til Det Norske Misjonsselskap 1. Det er enklere for deg: banken gjør hele jobben. 2. Det er enklere og billigere for NMS: pengene kommer inn på rett sted til rett tid. 3. Det gjør NMS økonomi mer forutsigbar og hjelper oss å planlegge arbeidet bedre. 4. Du får Misjonstidende på kjøpet hvis du gir minimum 300,- pr måned. 5. Du gir NMS en gave også de månedene det ikke er forening og NMS får en gave også de månedene det ikke er forening. 7. Foreningen din godskrives alle gaver medlemmene gir og får en samlet årlig oversikt, men det er ikke mulig å se hvor mye hver enkelt gir. 8. Du får personlig kvittering og takk en gang årlig. 9. Du sparer skatt. Hvis du gir f. eks 1000,- til NMS via AvtaleGiro, får du 280,- mindre i skatt (gaver fra 500,- til ,- pr år). Takk for den innsatsen du uansett gjør for NMS! Hvis du vil bli fast giver med AvtaleGiro kan du bruke skjemaet på baksiden. ved at me gir. Det kan vere ein bibelskuleelev, folk som har fått reint vatn til landsbyen, eller eit menneske som har fått opplæring til eit yrke, slik at han eller ho kan forsørge seg sjølv og familien. Lista er lang over dei som er takksame for at vi er der. Dette prøver eg å målbere, seier Åslaug. Dei som har gitt til NMS gjennom eit langt liv fortener stor takk. Dei er trufaste. Men yngre generasjonar har ikkje det same givarmønsteret, og vi må be om forståing for at vi faktisk er nøydde til å våge nye ting. Dei gamle, trufaste har gjort ein så god jobb for å seie det slik at vi nå slit med å finne arvtakarar av same kaliber. Det som ville glede meg stort, var om desse trufaste vil vere med oss i arbeidet med å finne nye støttespelarar og nye arenaer ved å be for oss. Me treng det! seier innsamlingssjef Åslaug Ihle Thingnæs til slutt. misjonstidende

10 Påfyll for lederne Alle ledere i NMS var på ledersamling på Himmel & Hav kurs- og misjonssenter utenfor Stavanger siste uken i oktober. Hvert tredje år kobles denne samlingen sammen med en kurshelg for nytt landstyre og representanter fra regionstyrene. Tekst & foto: Eivind Hauglid norge: I tillegg til taler, foredrag og bibeltime var arbeidet med handlingsplan for arbeidet i Norge en viktig del av kurshelgen. Alle vi som har lederansvar i NMS, både lønnede og ulønnede trenger påfyll, og det har vi fått, sa landstyreleder Kari Skår Sørheim ved avslutningen av kurshelgen og takket alle frivillige som bruker av fritiden til å engasjere seg i NMS. Trenger inspirasjon Gerd Aasen Sødahl sitter i regionstyret for Trøndelag. Hun har ansvar for pakking av lys for lysstøperiet på Knausen. Fra 1985 til 1989 var Gerd ansatt ved hovedkontoret i Stavanger. NMS har fulgt meg siden vi var små og gikk i barneforening, forteller hun. Hvordan har du opplevd kurs-helgen? Jeg har ikke vært på slike samlinger før, men det er fint å være her. Svært mye av det jeg har fått med meg oppleves relevant for meg som medlem av regionstyret og i frivillig arbeid. Foredraget til Bjørg Tørresdal var flott. Hun var et fyrverkeri å høre på. Jeg har matnyttige notater med meg hjem. Så var det godt å få litt stoff til arbeidet med handlingsplanen for regionarbeidet som vi nå skal starte på. Hva tenker du om NMS sin situasjon for tiden? Jeg tror det var lurt å gå tilbake til sju regioner. Men fortsatt er det store utfordringer på lokalplanet. For Trondheim sin del ser vi likevel at regionkontoret ikke har dødd ut. De frivillige har stått på og det er aktiviteter hver dag. Nå er også en gjenbruksbutikk under planlegging i lokalene i Trondheim sentrum. Når folk kommer over sjokket etter nedbemanningen tror jeg at de kommer til å brette ermene opp og gjøre en innsats. Hva blir de ansattes viktigste oppgave framover? Nå som det er færre ansatte, må vi likevel komme sammen og inspirere hverandre. Vi trenger inspirasjon. Så tror jeg det er veldig viktig at de som jobber i Stavanger ser de som jobber i regionene og tar seg tid til å komme rundt. Det viser seg ofte at når en sitter rundt samme bord blir ting fortere løst. Videre perspektiv Ivan Fjeld er misjonær i Japan og begynte i høst som NMS-representant i landet. Han er på sin første ledersamling. Hvordan har det vært å være på ledersamling for første gang? Jeg opplevde å få et mye videre perspektiv på arbeidet som NMS driver, både i Norge og på feltene. I tillegg til å være både trivelig og sosialt, så har ledersamlingen gitt meg inspirasjon og veiledning til å møte flere av de utfordringene jeg må hanskes med som leder. 10 misjonstidende

11 påfyll Godt styrearbeid Hvordan oppleves styremøtene: Gir de eller tar de energi? spurte tidligere stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på styrekurset NMS arrangerte siste helgen i oktober. Tekst & foto: Eivind Hauglid norge: Hver tredje år, etter at nytt landsstyre (LS) er valgt, inviterer Det Norske Misjonsselskap (NMS) LS-medlemmer og representanter fra regionstyrene til en kurshelg. På kurset er også regionledere, NMS-representanter fra feltene og ledere ved hovedkontoret i Stavanger. Bjørg Tørresdal var invitert for å prate om godt styrearbeid. Hun fortalte tilhørerne at grunnen til at hun engasjerte seg i politisk arbeid var at noen fortalte henne at det egentlig var nok mat i verden, men at den var skjevt fordelt. Dette ville hun gjøre noe med. Så langt har det blitt 32 år med politisk engasjement, blant annet to perioder på Stortinget for KrF. I høst ble Tørresdal valgt til styreleder for Misjonshøgskolen. p utfordring: Godt styrearbeid handler om demokrati, respekt, tydelighet, gode prosesser, refleksjon og mediearbeid, sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal. Hva tenker du om NMS sin måte å følge opp sine medarbeidere? Jeg har inntrykk av at NMS har utviklet seg mye på dette området, og at organisasjonen har gode rutiner og ordninger i forhold til personalomsorg. Jeg mener at NMS må være tjent med størst mulig trivsel blant sine ansatte, og tilbakemeldinger fra blant andre hjemkomne misjonærer tyder på at vi fortsatt kan bli bedre. Noe spesielt du vil nevne fra kurshelgen? Tidligere stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal hadde mange konkrete erfaringer å dele fra hvordan et godt styrearbeid bør være. Ikke minst hennes fokus på hvor viktig det er at man lytter til alles meninger før viktige avgjørelser tas. Jeg tror det betyr mye for alle som sitter i styrer og verv i NMS at deres stemme blir hørt og tatt på alvor. Godt styrearbeid og demokrati Godt styrearbeid handler om demokrati, respekt, tydelighet, gode prosesser, refleksjon og mediearbeid. Saker må forberedes godt og vi må bruke tiden rett, sa hun og la til: Vi må stadig reflektere og spørre oss selv: Gir eller tar styremøtene energi? I det hele tatt er det svært viktig at et styre bruker tid på refleksjon. Demokrati er et grunnleggende prinsipp for oss og vi tar det for gitt. Etter 22. juli trenger vi å bevisstgjøre oss demokratiet. Demokrati er folkestyre, og betyr at noen tillitsvalgte styrer på vegne av andre. Det er et kvalitetstegn at et land har mange partier, - at en har mange å stemme på gir et reelt valg. Det er en sammenheng mellom demokrati og menneskerettigheter. Essensen i FNs menneskerettigheter er at alle har samme verdi. Kjernen i demokratiet er at alle stemmer teller likt. Hva truer demokratiet? spurte Tørresdal, og svarte selv etter en kunstpause: Sløvhet. Tydelighet Tørresdal understrekte at alle styrer må ha et dokument som inneholder formål, hensikt, verdier og mål. En god grunnlov er viktig for et hvert styre, for et styre er satt til å fatte viktige beslutninger. Vedtak og beslutninger skal det være mulig for andre å forstå. Alle skal ha mot og plikt til å sette seg inn i sakene. Det hører med til demokratiet å ha meninger og å stille spørsmål. Også praktiske aspekt ved styrearbeid ble understreket. Styremøter skal starte presis og slutte presis. Personlig synes jeg at mat skal inntas i et annet rom. En jobber i styrerommet, og spiser et annet sted. Tilhørere skal ikke sitte rundt styrebordet, men ha en viss avstand. Taletid og oppmerksomhet må fordeles likt. Ofte kan det være lurt å ta runden, for da sikrer en seg at alle får uttale seg. Og så må strek settes for å holde tidsrammen. Gode prosesser Et styre må ikke bli overrumplet, og arbeidet med nye saker må begynne tidlig nok. For å få dette til er det viktig at administrasjonen informerer. Ofte kan det være lurt å tenke en tredeling når det gjelder en sak: Orientering, drøfting og beslutning. I større saker kan dette fordeles over tre møter. Og så må styremedlemmene huske hva styret bestemte, ikke bare hva de mente selv! misjonstidende

12 t engasjement: I nesten 170 år har vi sendt misjonærer til alle verdens kanter for å nå folk med evangeliet. Nå er de her, sier Turid Ekeland, daglig leder i Kristent Interkulturelt arbeid, region Rogaland. En større verden Ta et steg ut i en større verden! oppfordrer Turid Ekeland. Regionlederen for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Rogaland ivrer for større flerkulturelt engasjement blant kristne. Språket er nøkkelen KIA har middager med andakt, de tilbyr bibelstudium, trafikkopplæring og kunstkurs for livsmestring. I flere av de store byene har KIA flerkulturelle gospelkor. Det ukentlige tilbudet om norskundervisning og leksehjelp gir stadig nye kontakter. Bare i Stavanger er det over 15 lærere som er engasjert i å hjelpe flyktninger og innvandrere til å snakke det norske språket bedre. Ekeland forteller at det er stort behov for flere frivillige lærere. Tilbudet innvandrere får fra det offentlige er mangelfullt. De timene de har krav på er ikke nok til å kunne kommunisere godt i hverdagen, og det er vanskelig å få fast jobb. Dermed faller de utenfor. Mange innvandrere blir en byrde når de kunne vært en ressurs. Alle vi møter her i KIA er fantastisk flotte folk. De har mye å bidra med og synes det er kjekt når de får lov til å være med og gjøre noe for andre, sier Ekeland, og peker på viktigheten av menneskelige relasjoner. Tekst & foto: Rebecca Solevåg norge: Hei! Kom inn! I KIAs lokaler i Vaisenhusgate 5 i Stavanger myldrer det av liv. Dagens norskundervisning er i ferd med å begynne, og inn gjennom dørene strømmer folk som trenger å lære det norske språket bedre. Turid Ekeland ønsker velkommen. Innvandrere, flyktninger. Ikke alle har papirene i orden, men alle er velkommen hos KIA. KIA er en frivillig diakonal organisasjon. Alle kan komme hit, uansett etnisk og religiøs bakgrunn, arbeidsinnvandrer eller asylsøker. Hvorfor dette engasjementet? Å dele den kristne tro er ikke bare ord, men også handling. Vitnesbyrdet vårt er en helhet av hvordan vi lever, hva vi gjør og hva vi sier. Ekeland har selv vært engasjert i møtet mellom kulturer siden hun som student kom til Oslo og møtte utenlandsstudenter på universitetet. Sammen med mannen Ingvald Ekeland, ble de senere NMS sine første misjonær i Frankrike. Tilbake i Norge fortsatte hun sitt engasjement for innvandrerarbeid og det flerkulturelle møtet gjennom KIA. Etter Oslo og Drammen er Stavanger/Sandnes det området i Norge med høyest andel innvandrere, 18 % og stadig økende. KIA har vært til stede i Stavanger siden åpne hjem Et av de største problemene ved språkopplæringen er at de har få eller ingen norske venner. Alt kan ikke løses med penger, det trengs vennskap og åpne hjem. Det offentlige kan ikke klare dette, men det trengs økonomiske midler for å drive de frivillige organisasjonene som er engasjert i integreringsarbeidet. Hvordan gjøres tilbudet kjent? Biblioteker og frivillighetssentraler kjenner tilbudet vårt og bringer det videre til målgruppen. Innvandrere som har bodd her lenger, forteller nykommere om oss. Mye skjer gjennom jungeltelegrafen. Det hender også at vi får telefon fra nordmenn som ringer på vegne av naboer eller 12 misjonstidende

13 en større verden Fakta KIA Etablert 1974 En frivillig kristen organisasjon Kjerneverdiene er likeverd, omsorg og vennskap Tilbyr blant annet norskundervisning, flerkulturelle middager og gospelkor Finnes over hele landet, organisert i åtte regioner Støttes økonomisk av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Nettadresse: venner som kunne ha nytte av tilbudet vårt, forteller Ekeland, som også håper at misjonsforeninger og menigheter er med på å gjøre KIA kjent. Papirløs gjør rettsløs KIA har sammen med andre frivillige organisasjoner engasjert seg i den vanskelige situasjonen til papirløse asylsøkere. Aksjonen kalles «Ingen mennesker er ulovlige». Vi er bekymret for mennesker som har vært i Norge i mange år, har etablert seg med bolig og jobb og som nå med ett er blitt nærmest rettsløse. Vi er særlig bekymret for barna som er involvert. Vi mener at barn som har vært i Norge i over fire år må få opphold. Det må også settes en grense for hvor lenge voksne kan forbli papirløse uten å få opphold, sier Ekeland. De fleste såkalte «papirløse» er asylsøkere som har fått avslag og ikke har returnert til hjemlandet. Svært mange i denne gruppen kan ikke tvangsreturneres. Mange kommer fra urolige områder, land i krig og land hvor menneskerettighetene ikke blir respektert. Innstrammingen er en helt uforståelig praksis fra norske myndigheters side og har skapt en uholdbar humanitær situasjon. Mange av de papirløse er protestantiske og ortodokse kristne fra Etiopia og Eritrea. De har levd normale liv. Nå fratas de skattekort og dermed muligheten til å tjene penger på lovlig vis det er jo nærmest å tvinge dem ut i prostitusjon og svart arbeid. Papirløse tvinges også tilbake til asylmottakene. Dermed splittes familier, og de fjernes fra lokalsamfunnet. Flerkulturelt fellesskap En gang i måneden dekkes det til middag i KIAs lokaler ikke bare i Stavanger, men over hele landet. Da serveres det mat fra forskjellige land. Målet med middagene er å skape steder der nordmenn og innvandrere kan møtes på tvers av alle ulikheter og oppleve måltidsfellesskap og gode samtaler. Kveldens gjest forteller om sitt liv med Jesus eller har en andakt. Ekeland har oppfordringen klar: Ta et steg ut i en større verden! Vi har godt av å strekke komfortsonen vår en smule, smiler hun. I nesten 170 år har vi sendt misjonærer til alle verdens kanter for å nå mennesker med evangeliet. Nå er de her. Det finnes personer her i Norge som kommer fra folkeslag som er lukket for misjon, som Irak, Iran, Afghanistan og Somalia. Norske kristne har et ansvar for å engasjere seg. «Misjonsfolket» kan mye om kultur og språk. Mange har utenlandserfaring og dermed forståelsen av hva det vil si å komme til en ny kultur. Det ville vært veldig verdifullt om de kunne engasjere seg i denne typen arbeid. KIAs arbeid er diakonalt og bryr seg om hele mennesket. Noen ganger betyr det å være en profetisk stemme og stille seg på de svakestes side. Organisasjonen engasjerer seg også i holdningsskapende arbeid. KIA er ikke en menighet, men vi kan være en ressurs for menighetene. Derfor har vi etablert KIAs menighetsnettverk med ressurssamlinger høst og vår bl.a. i Rogaland. I dette forumet kan menigheter få impulser til å fungere mer flerkulturelt. Noen menigheter ser at de har et ansvar på dette området. Andre sliter med å se det, og med å komme i gang. Kilde: p småprat: Åse er min gode venn, forteller Constantin Conon fra Romania om Åse Ingebretsen, som er frivillig norsklærer hos KIA. Mester på mangfold Constantin oppsøkte KIA for å lære norsk. Han forsto fort at man ikke bare lærer om Norge hos KIA hele verden møtes her. Constantin Conon kommer opprinnelig fra Romania, men har bodd i Spania i mange år. Jeg er utdannet osteopat og har jobbet som massør i mange år. Nå prøver jeg å få meg jobb i Norge, men først må jeg lære mer norsk. Constantin har bare vært i Norge i fire måneder, men snakker likevel ivrig i vei på norsk. Han trives både med det norske klimaet og det norske folket. Jeg hadde mange norske venner, det er derfor jeg kom hit. Jeg liker godt regnet her. Det er så fredfullt og avslappende. Helt annerledes enn Spania! Hvorfor kommer du til KIA? Jeg ble kjent med KIA den første uken i Norge. Jeg kommer hit på norskkurs, og liker å treffe folk her fra så mange forskjellige land, forklarer Constantin. KIA er den beste hjelpeorganisasjonen. De hjelper alle uansett om du snakker mye eller lite norsk. De forstår forskjellige kulturer og arrangerer hyggelige samlinger. Her får vi smake mat fra forskjellige land, og nylig var vi også på fjelltur. KIA er jo en kristen organisasjon, betyr det noe for deg? De gjør ikke forskjell på folk her, uansett hvem du er eller hvor du kommer fra. Men jeg er kristen selv, så jeg synes det er fint at KIA er en kristen organisasjon. misjonstidende

14 Min vei til Jesus t kall: Gud kalte meg til å være evangelist og vitne om Jesus. (Foto: Rebecca Solevåg) Hjerte for Jesus Tathe Zakoza fra Kongo har fulgt Jesus fra hun var liten. I dag bor hun på Bryne og er aktiv i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Fortalt til: Rebecca Solevåg Jeg heter Tathe Zakoza, men kalles Espérance. Espérance, som betyr håp, er mitt kristne navn, som jeg fikk da jeg ble døpt. Familien min var katolikker, men de gikk aldri i kirken. Da jeg begynte på skolen, begynte jeg å gå i den katolske kirken. Jeg gikk i kor og på gudstjenester og var veldig ivrig. Familien min likte det ikke, de syntes jeg brukte for mye tid, men lot meg gå fordi de skjønte at jeg hadde et hjerte for Jesus. Søsknene mine fikk ikke lov å gå i kirken. De måtte være hjemme og hjelpe til i huset. Hvor går veien? Som tolvåring ble jeg døpt, og jeg visste at jeg ville bruke hele livet mitt på å tjene Gud. Men hvordan? Jeg tenkte mye på det som tenåring. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg ville bli nonne og misjonær. Etter videregående ble jeg tatt opp som novise og bodde i et kloster. Først da traff jeg Jesus! For i klosteret hadde jeg god tid til å tenke og å be. På denne tiden hadde storesøsteren min kommet i kontakt med noen evangeliske kristne som var misjonærer fra Tanzania. De evangeliserte på gata og inviterte henne med på møte. Jeg mente at disse menneskene var slike falske profeter som vi kan lese om i Bibelen og bestemte meg for å være «sterk i ånden» og ikke ha noe med dem å gjøre. Men så en dag kom søsteren min og sa: «Jeg har tatt i mot Jesus som min frelser, det må du også gjøre!» Men jeg oppfattet meg selv som hellig fordi jeg gikk til nattverd hver morgen og til skrifte hver fredag. Jeg ba min rosenkrans, påkalte Maria og følte trygghet i det. «Vi ber for deg,» sa søsteren min og tryglet meg stadig om å bli med og møte hennes nye kristne venner. Jeg har sett Jesus! Jeg hadde en rosenkrans, men hadde ikke min egen bibel. For i den katolske kirke er det slik at bare prestene skal lese fra evangeliene på gudstjenesten. Etter mye mas ble jeg endelig med søsteren min på besøk til misjonærene, men bare hvis de ikke snakket til meg om Jesus. Men de klarte ikke å la være, så jeg gikk hjem igjen. Den natten hadde jeg en drøm: Maria kom gående mot meg. Hun var stor som Goliat, gigantisk som et tre. Ved siden av henne stod en skinnende skikkelse. Han sa: «Du skal ikke ha henne som avgud!» «Hvem er du?» spurte jeg. «Jeg er Jesus, som elsker deg.» Han ba meg lese 2 Mos 20. Jeg våknet og var helt hysterisk. Søsteren min, som jeg delte rom med, prøvde å trøste meg. «Jeg har sett Jesus! Han sa jeg måtte lese noe fra Bibelen.» Hun hentet Bibelen sin, og sammen leste vi: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Søsteren min ble veldig glad. «Jesus elsker deg. Du har valgt å tjene han, så bare fortsett med det,» sa hun. Hun ba med meg, og jeg tok i mot Jesus som min frelser. Tjene Gud i verden Etter dette fikk jeg en veldig tørst etter Guds ord. Jeg leste masse i Bibelen og var med søsteren min på møter. Det var ikke lett å fortelle det til mine katolske venner. De var blitt som en familie for meg, men nå frøs de meg ut. Hjemme var det heller ikke populært at jeg hadde blitt en evangelisk kristen. Men søsteren min og jeg holdt sammen. Jeg ble ikke nonne. Jeg bestemte meg for å tjene Gud i verden. Gud kalte meg til å være evangelist og vitne om Jesus. Siden har jeg vandret med Jesus hver dag. Jeg har opplevd mye vondt. Men Jesus har holdt meg i hånden og ledet meg hele tiden. Han går foran og jeg følger etter. Det er trygt. 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt leif hadland, assisterende generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Gratulerer med ny Bibel! Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 608 misjonsavtaler med 572 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 87,6 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Kø utenfor butikkene! Noen har tatt soveposen med og tilbrakt en hustrig høstnatt på fortauet. Man vil være første mann til mølla. Vi er i Norge i Og det handler om en ny bibeloversettelse. Nyheten presenteres i alle kanaler. Og etter noen dager meldes det faktisk: Utsolgt! En nesten utrolig historie, men den er sann. Og den er til å glede seg over. Det er gått 33 år siden forrige gang Det Norske Bibelselskap presenterte en ny komplett oversettelse; den som vi har vært vant med å kalle den nye oversettelsen. Den er nå blitt den gamle. Og noen vil kanskje spørre seg om vi trengte denne siste utgaven, allerede nå i Noe over 30 år er ikke så veldig lang levetid for en bibeloversettelse, og mange vil nok oppleve at 78-oversettelsen fremdeles kommuniserer bra, også for de yngre generasjonene. Men forrige gang tok det for lang tid. Vi som fikk vår første bibel en gang på 70-tallet, opplevde nok at den var veldig gammeldags. Språkutviklingen fra 1930 til 1978 hadde vært kolossal. Slik sett er det svært gledelig om Bibelselskapet ligger mer i forkant denne gangen. Alt vi har fått med oss av og om Bibelen 2011, vitner om en språkdrakt som er mer tilpasset dette århundret, og det skal vi glede oss over. Det grundige arbeidet som Bibelselskapet har lagt ned, vil bli til nytte og velsignelse i mange år framover. Når vi som misjonsorganisasjon gratulerer Bibelselskapet med vel utført arbeid, snakker vi om noe som virkelig ligger begge organisasjonene på hjertet. Bibeloversettelse har alltid vært en viktig del av misjonsarbeidet. Guds ord på hjertespråket har vært parolen. For tiden er det i Mali NMS er direkte engasjert i oversettelsesarbeid. Gjennom samarbeidsorganisasjonen MELM (Mission Evangelique au Mali) pågår det et stort arbeid med å oversette Det gamle testamentet til den varianten av Fulani-språket som brukes i Mali (Maakina-fulani). I følge 2010-statistikk fra De forente bibelselskaper finnes det bibler, nytestamenter og bibeldeler på språk. I følge Wycliffe Bible Translators er det arbeid i gang med språkanalyse, leseopplæring og bibel-oversettelse til språk. Det er imidlertid identifisert ytterligere språk hvor det er sannsynlig behov for bibeloversettelse. Det er med andre ord store oppgaver som fortsatt venter. De siste årene har Misjonshøgskolen sammen med Canadian Institute of Linguistics utviklet et studium i bibeloversettelse. Dette studiet tar sikte på å gi yrkeskompetanse for de som ser for seg en tjeneste som bibeloversettere. Et slikt tilbud gir misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn mulighet til å gå enda bedre rustet inn i nye oversettelsesoppgaver. Ett av målene for Det Norske Misjonsselskap er at evangeliet må forkynnes for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. Til dette trenges det stadig nye og flere bibeloversettelser. misjonstidende

16 Nistepakken knut hallen, daglig leder i samarbeidsråd for menighet og misjon (smm) ill.foto: eivind haugid Våg å drive misjon! Da Ungdommens kirkemøte ifjor hadde misjon som hovedsak, satte de opp overskriften Kom gå! for å beskrive livsrytmen vi er kalt til som kristne i Guds misjon. Vi er kalt til å stadig komme til Jesus. Søke Livets kilde og Livets høvding. Og så er vi alle på hver vår måte kalt til stadig å gå og nå ut. Gå med Livets ord, med det viktigste og mest grunnleggende av alt. Gå med det som kan forvandle både hjerter, kulturer og samfunn. Det kan koste, det krever mot, men vi er kalt til å våge nettopp det. Når vi kjenner på litenheten og maktesløsheten i forhold til dette, har vi egentlig det beste utgangspunktet. De første disiplene levde i denne rytmen. De var sammen med Jesus til intern undervisning, men stadig ble undervisningen avbrutt av folk i samfunnet, deres nød og behov, men også protester og diskusjoner. Når Den hellige ånd overtar for Jesus slik Apostlenes gjerninger forteller, fortsetter den samme rytmen: De holder seg trofast til fellesskapet med de fire B-ene (bibel, bønn, brorskap, brødsbrytelse), men er samtidig daglig i kontakt med folket. Nettopp slik går misjonen frem og menigheten vokser Misjon blir sak på Kirkemøtet i april Å utfordre og bevisstgjøre våre 3,9 mill medlemmer (oss selv iberegnet) på at denne rytmen, kom gå, er helt naturlig og nødvendig, er en av de største utfordringene vi har. Det å gå ut er en naturlig konsekvens av det livet vi får del i gjennom dåpen. Ungdommens kirkemøte sa det sånn: Slik vi blir døpt pga. misjons/dåpsbefalingen, blir vi også døpt til selv å ta del i denne. Vi har som døpte en identitet som mennesker som er sendt. Den nye dåpsliturgien tydeliggjør også sammenhengen mellom dåp og misjon på en flott måte. Hver gang et barn er døpt sier presten at gjennom dåpen setter Gud oss inn i sin verdensvide kirke og gir oss del i Jesu kall og oppdrag. Disse sammenhengene har vi nå en unik mulighet til å bevisstgjøre hverandre på i vår kirke, og du som leser av Misjonstidende står i en særlig posisjon i dette. NMS er den misjonsorganisasjonen som er sterkest involvert i Den norske kirke med ca 600 menighetsavtaler i landets 1300 menigheter. Et stort ansvar? Ja, utvilsomt! Men først og fremst en fantastisk mulighet til å gi vår kirke mot til å være det vi er kalt til å være. Vi er sendt til verden med det viktigste! Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Apgj. 2, 47

17 Bønnesiden Norge Arbeidet i Norge Be for landsstyrene til NMS og NMS U som samles 2. og 3. desember Be om at de må klare å finne en felles vei og mobilisere til felles innsats Takk og be for alle ansatte og frivillige som gjør en stor innsats for NMS og NMS U Takk og be for de mange som gir av sin tid og sine penger Be om at vi når innsamlingsmålet for 2011 Be om at vi må klare å tenke nytt når det gjelder å rekruttere givere Be om flere faste givere som kan være med på å støtte arbeidet Be om visdom til å forvalte inntektene på en god måte p Landsstyret : F.v. Oddbjørn Stubhaug (1. varamann), Gro Line Gaudestad, Øyvind Meling (nestleder) Kari Skår Sørheim, (leder) Svein Ingve Nødland, Astrid Marie Wessel, Lars Sigurd Tjelle, (ansattes representant), Øyvind Raen, (nms u representant). Tone Norvang Øygard var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Eivind Hauglid NMS U Takk og be for ansatte og frivillige i NMS U som planlegger årets adventsleirer. Be om at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Takk og be for alle barn og unge som har vært på leir/festival. Be om at de må klare å holde fast i Guds hånd Region Møre og region Trøndelag Takk for at NMS stadig får nye venner og givere i Midt-Norge både gjennom nytt kvinnearbeid og et gryende studentfokus Takk for alle frivillige i NMS Gjenbruk og Knausen lysstøperi og for de mange som støtter NMS ved å levere varer for salg Takk og be for alle ansatte og frivillige, be om Guds ledelse i en travel hverdag Takk og be for regionstyrene, be om Guds ledelse i de mange sakene Region Bjørgvin Takk og be for alle ansatte og frivillige medarbeidere i NMS og NMS U i regionen Takk for de nye lokalene i Bergen med plass til både kontor og butikk Takk for alle menigheter som har misjonsavtale med NMS Takk for alle som er med i NMS Gjenbruk Takk for oppstart av ny butikk på Os i Hordaland Takk og be for ungdommene som har reist ut som ettåringer eller som er studenter ved Hald Internasjonale Senter Be for samarbeidet mellom NMS U og studentene i Bergen Takk for innsatsen til misjonærer som nå har avsluttet sin tjeneste Be for møter og misjonsmesser i regionen Be for atten-tretti-samlingene Bønn fra Bjørgvin Vi vil be for Det Norske Misjonsselskap, om nåde, kraft og visdom til å samle og styrke alle medarbeidarar. At dei må tene Herren, ved Kristi kjærleik som gjer oppfinnsam, til sann glede. Lat dei vera vitne om han, vår Herre, Jesus Kristus, som døydde for alle våre synder, og som stod opp til liv og kraft og framtid for alle som vil tru på han. Vi vil takka og prisa hans namn for alle som er komne med på vegen. misjonstidende

18 t kunst til glede: Hvis min kunst kan være med og gi noe til andre, så er det helt topp! Glasskunst & misjon Hun er en profilert glasskunstner og glad i misjon. Denne kombinasjonen har resultert i eksklusiv glasspynt som nå selges til inntekt for Det Norske Misjonsselskap sitt verdensvide arbeid. Tekst: Marit Rødland Foto: Rebecca Solevåg Det er et spennende samarbeid dette, som jeg håper skal gi mange ekstrakroner til misjonsarbeidet, sier Astri Vadla Ravnås, som vi møter i verkstedet og utsalgsstedet hennes på gården Vaula i Bjørheimsbygd, Ryfylke. Selve produktet er en sirkelrund, flat vinduspynt i glass med julemotiv. Det skal komme fem forskjellige motiver fra kunstnerens hånd, og de kommer fem år på rad. Årets motiv er Jesusbarnet i krybben, der Maria og Josef står og vokter og beundrer barnet de har fått. Over dem lyser ledestjernen. Til neste år blir motivet de tre vise menn på vandring mot kongesønnen som skulle være født, og slik vil det altså til sammen komme fem julemotiv fra Astri. Samarbeid Min mann og jeg var på en menighetstur til Brasil for noen år siden. Der besøkte vi blant annet Det Norske Misjonsselskaps (NMS) misjonærer og arbeid. Vi var blant annet på et senter for uteliggere. Det var et enkelt og forholdsvis lite senter, men det var til hjelp for mange hjemløse. Arbeidet her traff meg på en spesiell måte. Jeg tror kanskje det var fordi jeg la ekstra godt merke til to gutter i 20-årsalderen. De stod og vasket klærne sine der. Jeg relaterte dem nok til våre egne to gutter. Senteret var ikke stort, men hadde ekstra plass til en eventuell utvidelse. De kunne ha gjort så mye mer for de hjemløse om de hadde hatt penger til å bygge ut med, forteller Astri. Dette slapp ikke taket i meg. Vi fikk vite at det ville koste omkring norske kroner å foreta utbyggingen av senteret, og etter en stund visste jeg bare at jeg måtte prøve å samle inn disse pengene på et vis. Som tenkt så gjort. Noen hadde kommentert at det var god akustikk i kjellerlokalene der Astri har utsalget sitt på Vaula. Derfor kom hun og mannen til å tenke på at de kanskje kunne arrangere en intimkonsert der. De har nå hatt to konserter. I tillegg har de samlet både nære og mer perifere venner til god mat og drøs, pluss lynutlodning av glasskunst. Til sammen har disse arrangementene samlet inn omkring kroner. Jeg føler Gud har vært med i dette. Prosjektet er innlemmet i NMS som et bedriftsprosjekt, og dermed er vi trygge på at alt blir tatt skikkelig hånd om, sier Astri. Hvis min kunst kan være med og gi noe til andre, så er det helt topp! Gud inspirerer Astri Vadla Ravnås har levert glasskunst til mange bedehus og leirste- 18 misjonstidende

19 u skisse: Et julemotiv blir til. Glasset legges på skissen. der i området. Men også til flere bedrifter og privatpersoner. De har alle tanker om hva de ønsker skal komme fram i kunsten, og det er spennende for Astri å få være med og realisere disse tankene og ønskene. Når jeg ser at det jeg har laget virkelig treffer, da er det godt å være meg. Jeg liker slike dager aller best! Når det gjelder utsmykningen til bedehusene og de kristne leirstedene, føler jeg det slik at det er Gud som er med og inspirerer i det jeg gjør, sier Astri. Men ellers er det ikke mange religiøse motiv hun lager. Teknikken hun bruker heter fusing. Det er lag på lag med glass, og gjerne små glasspartikler innimellom lagene. Glass-støvet er i tre former; som sukker, som perlesukker eller som grovt salt. Det blir som å male på glass med glass, sier Astri. Dette må brennes i ovn, og det er her det smelter sammen og blir til de vakreste bilder, skåler, vinduspynt og mye annet. Temperaturen er viktig, det samme er hvor lang tid hun bruker på brenningen og avkjølingen. Men prinsippene er enkle, forteller Astri. Astri har gått mange kurs etter hvert, både i Norge og Italia. Det er spennende å delta på slike kurs, fordi hun ellers er mye alene i verkstedet. Der er det ikke noen kollegaflokk å forholde seg til. Derfor blir kursene så viktige, der kan hun diskutere og prate fag. Turister Nå har Astri også fått en del turist-kunder som kommer innom om sommeren. Når vi prater med henne, er det en gjeng russere som har tatt turen innom, og de lurer på om de kan få se seg litt om. De er fra St. Petersburg og vil gjerne ha med seg noe vakkert fra Norge. Astri har også et utsalgssted i Stavanger. Der har hun oppe tre dager i uken. Bedriften hennes er en familiebedrift, og hele familien er med, inkludert Astris mor på 78 år. Hun har blant annet laget pannekaker til bussgruppene tidligere. Det ble noen pannekaker til sammen. Nå får de havreflarn og grue-kokt kaffe. Det skal være en god opplevelse å være i Glasskjelleren til Astri Vadla Ravnås. Ypperlig gaveidé Vinduspynten fra Astri Vadla Ravnås har kristent julemotiv, og den blir gitt ut hvert år i fem år til sammen. Den kan henge i en snor eller settes i stativ i vinduet. Hver vinduspynt koster 1000 kroner, og av disse går 700 kroner til NMS sitt misjonsarbeid! Hver eneste pynt er laget for hånd, slik at ingen av dem er helt like. Dette er en ypperlig gave til den som har alt. Og ekstra ypperlig for den som har alt - og i tillegg er misjonsvenn. Se annonse side 21. Det skjedde i de dager Sammen med glasskunstner Astri Vadla Ravnås tilbyr NMS en julegave uten om det vanlige. En julekrybbe i glass, hver enkelt er håndlaget og unik. Årets motiv er av Jomfru Maria og Josefs omsorg for barnet i krybben, i 2012 kommer himmelens hærskarer, i 2013 hyrdene på marken og i 2014 er det klart for de hellige konger. Den siste kommer i 2015 og vil ha et misjonsmotiv. Julekrybben er ti cm i diameter, og er laget for å henge i f. eks et vindu. Årets krybbe koster 1000,- og ca 700,- går til NMS verdensvide arbeid. Bestilles på NMS infosenter tlf: eller på e-post misjonstidende

20 Imponerende kvinnerettighetsprosjektet blir trukket frem i mange sammenhenger som forbilledlige. Jeg er imponert over hvor mye penger, tid og krefter kvinneforeningene i Norge legger ned i månedlige møter og basarer, forteller tidligere Etiopia-misjonær Silje Lunden Gotehus. Tekst & foto: Silje Lunden Gotehus Norgestjenesten har vært en god måte å få bearbeide og dele alle inntrykkene fra Etiopia på, sier hun. Mens magen min vokser sine siste centimeter, og min mann, Aslak, avslutter arbeidet vårt i Etiopia, har jeg hatt norgestjeneste. For min del har det betydd at jeg har reist rundt i Agder og Telemark og hatt presentasjoner av prosjektene våre i Etiopia. Disse ukene har vært spennende og meningsfylte, og jeg har blitt bedre kjent med organisasjonen vår fra norsk side og truffet mange engasjerte NMS ere. Takknemlig jobb Det har vært en takknemlig jobb å reise rundt slik. Folk er interessert i å høre om arbeidet som gjøres på feltet. Vi har hatt mange interessante diskusjoner både om den nye misjonærrollen, NORAD-finansierte prosjekter, diakoni og evangelisering. Overalt har jeg blitt møtt med en positiv holdning til at NMS tenker nytt, og at det er spennende å høre om en annen type misjonærtjeneste enn den tradisjonelle. For vi har hatt en utradisjonell misjonærtjeneste, siden vi utelukkende har vært involvert i prosjekter som er 90 % finansiert av NORAD. I disse prosjektene kan vi ikke drive med evangelisering, og kravene til rapportering er omfattende. Vår stilling som rådgivere har i stor grad bestått av koordinering, administrasjon og økonomi, siden det er etiopiere som er prosjektrådgivere. Bærekraftige prosjekt Denne nye måten å organisere bistand og misjonsarbeid på kan være en utfordring når man gjerne skulle ha jobbet mer med faget og implementeringen av aktivitetene. Jeg er likevel ikke i tvil om at dette er en mye bedre måte å organisere arbeidet på. Dette er en gunstig arbeidsfordeling og gjør prosjektene mer stabile og bærekraftige. Det har vært godt å kunne si med hånden på hjertet at jeg er stolt av arbeidet vi har vært involvert i. Prosjektene er profesjonelle og forandrer livet til mange mennesker. Både landsbyutviklingsprogrammet og misjonsengasjement Det som har imponert meg mest i norgestjenesten er arbeidet som gjøres i kvinneforeningene. Det legges ned så mye penger, tid og krefter i månedlige møter og basarer, og jeg har aldri møtt et mer helhjertet misjonsengasjement enn her. For noen uker siden besøkte jeg Hånes misjonsgruppe i Kristiansand (bilde). Her fortalte jeg om prosjektet Kvinners rettigheter til noen veldig engasjerte damer. Spørsmålene var mange, og vi snakket både om kvinnelig omskjæring, kulturforskjeller og forskjeller på misjonsarbeidet nå og tidligere. Det var en svært hyggelig kveld sammen med en gjestfri og imøtekommende damegjeng! Varm takk I forrige uke var jeg på en barneleir på Rørdalsvik og fortalte om hvordan barn blir hjulpet gjennom landsbyutviklingsprogrammet. Det mest interessante for ungene der var at jeg kunne fortelle at bilen vår har snorkel, men de lot seg også engasjere av programaktiviteter og bilder fra et veldig annerledes land. Nå begynner snart en helt ny tilværelse med mammapermisjon på Sørlandet. Jeg er så glad for alt jeg har lært mens vi var i Etiopia, og ikke minst de nye livsperspektivene jeg får ta med meg hjem. Ukene i norgestjeneste har vært en god måte å bearbeide inntrykk på og dele og diskutere erfaringer med andre NMS ere. En varm takk til alle dere som gjør en uvurderlig innsats i foreninger og lag rundt om i landet vårt! 20 misjonstidende

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Guds folks høytider. Pinse

Guds folks høytider. Pinse Guds folks høytider Spennende møter med de jødiske røtter i vår tro Forslag til feiring og undervisning i hjemmet og menigheten, med samtalespørsmål og aktivitetsforslag Pinse Ny versjon 2017 Heftet inneholder:

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner.

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner. 5. s. i treenighetstiden. Prekentekst: Jer 23,16-24 For noen år siden ble det laget en liten bok med tittelen «Hva ville Jesus gjort?» Den handlet om et ungt menneske som bestemte seg for at han i alle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden PREKEN Fjellhamar kirke 10. april 2016 Markus 6, 30 44 KINDEREGGET TRE TING I EN Noen har alltid tre punkter i en tale. I dag har jeg også det. Fortellingen

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Vigsling av misjonær. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Orientering. 1 Salme

Vigsling av misjonær. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Orientering. 1 Salme ORDNING FOR Vigsling av misjonær Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Denne ordninga vert bruka ved vigsling til teneste som misjonær i kyrkja vår. 2. Vigslinga går føre seg i ei gudsteneste

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn KIRKEMØTET 2006 KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Vigsling av evangelist

Vigsling av evangelist ORDNING FOR Vigsling av evangelist Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Denne ordninga vert bruka ved vigsling til teneste som evangelist i kyrkja vår. 2. Vigslinga går føre seg i ei gudsteneste

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Søndag før pinse

vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Søndag før pinse PREKEN Søndag før pinse Fjellhamar kirke 28. mai 2017 Johannes 15, 26 27 ELSKE MIDT I HATET Prekenteksten vi nettopp hørte lest er kort, men hentet fra den lengste talen i evangeliene. I tre år hadde disiplene

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer