Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet. Rapport utarbeidet av UG- idrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet. Rapport utarbeidet av UG- idrett"

Transkript

1 Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet Rapport utarbeidet av UG- idrett Tromsø/Alta, 21.mars 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn Mandat, forutsetninger og avgrensninger Organisering Organisasjonskart, nivå 2 og Ledelse Organisering av fagansatte ved HIF og UIT Administrasjon Lokalisering Navn Testsenter Studietilbud Forskning Mulighetsrom for videre utvikling Kompetanse Videreutvikling av studieprogram Viktige eksterne miljøer Videreføring av arbeidet med etablering av Idrettshøgskolen i Nord Fremdriftsplaner

3 1 Innledning og bakgrunn De to institusjonene har helt fra høsten 2011 arbeidet med et felles forprosjekt om etablering av en felles idrettshøgskole i nord. Kunnskapsdepartementet har bestemt at UiT og HiF skal fusjoneres med virkning fra UG-idrett rapporten tar utgangspunkt i Felles politisk plattform og rapporten for forprosjektet «Idrettshøgskolen i Nord» i tillegg til møter med og innspill fra fagmiljøene. I Felles politisk plattform for fusjon heter det: Det etablerte SAK-samarbeidet innenfor idrettsfag skal videreutvikles i tråd med foreslått modell fra nedsatt prosjektgruppe. Modellen forutsetter et tverrfakultært samarbeid. Faglig innhold, organisering og profil på en idrettshøgskole er under utvikling som en del av idrettshøgskoleprosjektet og representerer en satsing på studier og faglig kompetanse relevant for idrettsmiljøet i nord. I dette arbeidet vil HiF s kompetanse innen idrett og friluftsliv naturlig bli en del av idrettshøgskolen, sammen med involverte fagmiljøer ved dagen UIT. Styrene ved UiT og HiF har opprettet en styringsgruppe som har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. Vedtak av mandat og sammensetning av AG Integrering med tilhørende undergrupper er gjort på styringsgruppemøte og er i tråd med vedtatt framdriftsplan (SG sak 05-13) og vedtatt prosjektorganisering (SG sak 3-13). Undergruppen har følgende sammensetning: Instituttleder Trine Glad (leder) IIRF - HiF Seniorrådgiver Arnfinn Andersen Helsefak - UiT Førsteamanuensis Bente Morseth - Reg. kompetansesenter for idrett og helse, Helsefak - UiT Universitetslektor Per Jenssen - ILP, HSL-fak - UiT Studieleder Øyvind Granerud, IIRF HiF Førsteamanuensis Tor-Oskar Thomassen HIF Oppnevnte representanter for tjenestemannsorganisasjonene o Førstelektor Ingrid Frenning UIT o Førstelektor Nils Fredrik Rønbeck HIF (vara: Rune Waaler) Daniel Hermansen UIT (Studentrepresentant) Gro Anett Olaussen, SeOpp HIF (Sekretær) Stein Windfeldt (Konsulent) Undergruppen har hatt tre møter (21.februar, 12.mars og 19.mars 2013), i tillegg er det gjennomført allmøte/informasjonsmøte for ansatte både i Alta og Tromsø. To informasjonsmøter er gjennomført i Alta (7.februar og 19.mars 2013) og ett i Tromsø (20.februar 2013). Undergruppen rapporterer til AG Integrering innen 22.mars

4 2 Mandat, forutsetninger og avgrensninger Mandatet for UG-idrett Undergruppa skal utrede og foreslå organisering av idrettsfag/idrettshøgskole ved Finnmarksfakultetet ved å: Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer innen idrettsfag ved HiF og UiT. Organisering som sikrer fleksibilitet i hverdagen og muliggjør tverrfaglig samhandling. Foreslå organisering og ledelse av idrettsfag som et institutt ved Finnmarksfakultetet og videre utvikling av en idrettshøgskole i nord. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere etablerte og planlagte studietilbud og FoU aktivitet. Identifisere miljøer man må ha spesielt fokus på i det videre arbeidet Forutsetninger og avgrensninger Rammene for det videre arbeidet ligger i Felles politisk plattform og Rapport fra forprosjekt - Idrettshøgskolen i Nord. Utover dette bes gruppen spesielt se på: Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram til fusjonstidspunktet ( ) og hvilke oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre arbeidet etter Organisering 3.1 Organisasjonskart, nivå 2 og 3 4

5 3.2 Ledelse Instituttleder og instituttstyre Det er fastslått at instituttet skal ledes av en åremålstilsatt instituttleder. Undergruppen tilrår at det nye instituttet oppretter et instituttstyre som rådgivende organ for instituttet. Dette begrunnes med at det nye instituttet legger vekt på bygge relasjoner til eksterne miljø og ivareta instituttets rolle som samfunnsaktør. Styrets funksjon og ansvar er beskrevet i universitetets instruks for instituttstyrer: Instituttstyret er øverste organ ved instituttet i budsjett- og strategisaker. Instituttstyret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og at instituttet drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret og fakultetsstyret. Instituttstyret skal ha ekstern representasjon. Instituttleder er leder av styret. Assisterende instituttleder UG idrett forutsetter at det opprettes en funksjon som assisterende instituttleder ved Campus Tromsø. Stillingen inngår i instituttets strategiske ledelse og med særlig ansvar for ledelse av fagmiljøet i Tromsø. Studie- og forskningsledelse UG-idrett har drøftet ulike modeller for studieledelse. For å styrke instituttets strategiske dimensjon tilrår gruppen at det engasjeres en studieleder på åremål for hvert av de sentrale fagene idrett, friluftsliv og kroppsøving. En egen studieleder for kroppsøving vil også styrke kroppsøvingsfagets ansvar overfor lærerutdanningene. Størrelsen på ressurs på studielederfunksjonen fastsettes på bakgrunn av omfang av emner og studenter. Forskningsgrupper ledes av forskningsgruppeledere oppnevnt av instituttleder. Studieledere og forskningsgruppeledere rapporterer til instituttleder. 3.3 Organisering av fagansatte ved HIF og UIT Høgskolen i Finnmark Ved Høgskolen i Finnmark er fagmiljøet for idrett, friluftsliv og kroppsøving samlet i Institutt for idretts- og realfag. Det samlede fagmiljøet innenfor idrett og friluftsliv har 13,5 årsverk fagansatte samt en fagansatt tilsatt i 50 % stilling som høgskolelektor. De 13 årsverk er fordelt med en professor, en dosent, 4 førsteamanuensis, 3 førstelektorer og 4 høgskolelektor. I tillegg brukes timelærere tilsvarende ca 4 årsverk. Kompetansesenter for idrett og helse, Helsefakultetet, UiT Kompetansesenteret for idrett og helse har ekstern finansiering frem til høsten Universitetsstyret har i styremøte i juni 2012 bevilget midler til 10 studieplasser innenfor idrett til det etablerte SAK-samarbeidet for emnene ex.phil og ex.fak. Fra høsten 2013 tildeles nye 10 studieplasser til idrett. Ettersom dette er et treårig studium forventes ytterligere 10 studieplasser fra høsten Med bakgrunn i første tildeling av midler til studieplasser er det under tilsetting en 50 % fast vitenskapelig stilling i første omgang knyttet til kompetansesenteret. Med bakgrunn i tildelte eksterne midler blir det videreført en stipendiatstilling og en 20 % bistilling (professor II stilling) ut Det er også satt av midler til en testleder i 20 % stilling ut året

6 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, HSL fakultet, UiT Kroppsøvingsmiljøet ved ILP har 5 vitenskapelige tilsatte, hvorav tre er førstestillingskvalifisert (førstelektorer) og to er universitetslektorer. Kroppsøvingsmiljøet har vært en sentral del av SAKsamarbeidet innenfor idrettsfag, og det er en samlet undergruppe som argumenterer for at de faglig ansatte på kroppsøving ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) blir en del av den nye idrettshøgskolen. Et samlet miljø som inkluderer kroppsøvingsfaget For å synliggjøre kompetansen i det samlede fagmiljøet har undergruppen gjennomført en kompetansekartlegging (se vedlegg 1 og 2). Denne kartleggingen viser at man samlet har et solid fagmiljø som dekker alle tre fagområder som er ønsket inn i instituttet - idrett, friluftsliv og kroppsøving. Kompetansekartleggingen viser også at ansatte på kroppsøving, i tillegg til kroppsøvingskompetanse, har fagkombinasjoner rettet mot idrett eller friluftsliv. Videre viser oversikten også mulighetene for å trekke veksler på tvers av de tre fagmiljøene. For å nå de målene man har satt seg mener UG-idrett det er viktig at man får til en reell integrering av de berørte fagmiljøene i Alta og Tromsø. IIRF v/hif har et kroppsøvingsmiljø som i dag leverer utdanning til integrert master i lærerutdanning og grunnskolelærerutdanningen ved HIF. Å samle fagmiljøene vil etter gruppas mening være den beste måten å skape synergier og integrasjon. Det er ikke hensiktsmessig å bygge opp to parallelle fagmiljø. Ved å knytte kroppsøvingsmiljøet til et større fagmiljø innen idrett og friluftsliv skapes viktige synergier for hele fagmiljøet. Gruppa er kjent med at det fra ledelsen på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) er et ønske om å beholde kroppsøvingsfaget som en integrert del av lærerutdanningene. Gruppa viser til at man i det forslaget som legges frem har tatt hensyn til behovene i lærerutdanningene både med å synliggjøre faget kroppsøving, opprettholde fysisk nærhet mellom dette fagmiljøet og lærerutdanningene og ikke minst ved å styrke forskningsdimensjonen gjennom tilknytningen til beslektede fag i idrett og friluftsliv. Det å levere kroppsøving, fagdidaktikk og forskningsrelatert undervisning til lærerutdanningene vil være en av kjerneoppgavene for idrettshøgskolen, og IHN vil måtte samarbeide nært med ILP i deres arbeid med å planlegge og å tilrettelegge for undervisning i den integrerte master i lærerutdanning og barnehagelærerutdanningen. Dersom kroppsøvingsfaget ikke blir en integrert del av Idrettshøgskolen i Nord er gruppa redd for at dette vil svekke både idretts- og friluftslivs- og kroppsøvingsfaget i integrert master i lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Det vil også bety at det nye universitetet får to fagområder som er nært beslektet og som vil kunne komme i konkurranse med hverandre både om fagpersonell og oppdrag. En samlet UG-idrett foreslår at de fagansatte ved Høgskolen i Finnmark, Kompetansesenteret og fagmiljøet innenfor kroppsøving på ILP overføres til det nye instituttet fra Kompetansekartleggingen vil være verdifull informasjon i det videre arbeidet med å bygge opp fagmiljøet. 3.4 Administrasjon For å sikre brukernærhet til de administrative tjenestene og for at instituttledelsen skal få tilstrekkelig støtte er det avgjørende at instituttet får styrket det administrative støtteapparatet. 6

7 Et administrativt støtteapparat etableres rundt instituttleder slik at denne kan jobbe strategisk med faglig ledelse. Instituttets administrasjon bør bestå av minimum av en kontorsjef, instituttrådgiver og studiekonsulent. Det bør også etableres en administrativ tjeneste i Tromsø. Ved oppstart er det mest aktuelt å kjøpe tjenester fra andre miljø. Studiekonsulentene gir administrativ støtte til studieleder og er kontaktledd med studentene i forbindelse med undervisning og eksamener. De gir også råd og veiledning i forbindelse med opptak og gjennomføring av studiet. Studentkonsulentene vil også være et bindeledd mellom instituttet og fakultetets felles studieadministrasjon for å sikre god samhandling. En slik funksjon vil avhjelpe de vitenskapelig ansatte som i dag bruker uhensiktsmessig mye tid på studieadministrasjon. Finnmarksfakultetet er et forholdsvis lite fakultet. UG-idrett ser derfor at det, for å opprettholde kvaliteten på tjenestene, kan være hensiktsmessig å ha sentrale funksjoner samlet innenfor personaløkonomi- og forskningsadministrasjon på nivå 2 - fakultetsnivået. Det forutsettes at det etableres hensiktsmessige rutiner med avklart ansvar overfor instituttene. 3.5 Lokalisering Fagmiljøet i Alta er nylig flyttet og er samlokalisert i egen fløy. Testsenteret er under flytting til nye lokaler ved inngangspartiet og nærmere fagmiljøet. UG-idrett vurderer lokalene i Alta som tilfredsstillende med dagens situasjon. I Tromsø har idrettsstudiet vært lokalisert til lokalene for lærerutdanningen på Mellomveien. Begrunnelsen for dette har vært nærheten til spesialrom og kroppsøvingsfaget. Det har vært inngått en avtale mellom UiT og HIF om bruken av lokalene. Kompetansesenteret for idrett og helse er lokalisert med ett kontor i MH-bygget der også testlaboratoriet er lokalisert (i lokalene for fysioterapeututdanningen). På kort sikt vurderer UG-idrett det som mest hensiktsmessig at undervisningen for studentene fortsatt lokaliseres til Mellomveien. UG-idrett mener videre at fagmiljøet innenfor kroppsøving bør ha nærhet til de studentene de underviser (lærerstudenter). Så lenge lærerutdanningen er lokalisert til Mellomveien vil man derfor ikke tilrå at dette fagmiljøet flyttes til Breivika. For å ivareta dimensjonen om at idrettshøgskolen skal styrke det tverrfakultære samarbeidet ser UGidrett det som ønskelig å beholde den nærheten som kompetansesenteret har til miljøene i Breivika og til Helsefak og UNN spesielt. På kort sikt er det derfor mest aktuelt å dele fagmiljøene ved Idrettshøgskolen i Nord på disse stedene i Tromsø. Det er imidlertid viktig at studentene får ett tilholdssted. Med økt aktivitet, nye stillinger og planer om supplerende av utstyr til testsenteret trenger idrettshøgskolen mer plass på campus i Breivika i Tromsø. Dette vil bli en utfordring det er viktig å finne en løsning på allerede i løpet av høsten På sikt vil UG-idrett peke på forslaget i forstudierapporten for Idrettshøgskolen i nord der det foreslås en lokalisering til neste byggetrinn ved Kraft 2. Dette gir muligheter for å samle fagmiljøet innenfor idrett, friluftsliv og kroppsøving i Tromsø med nærhet både til lærerutdanningen og de andre fakultetene. 7

8 3.6 Navn Merkevaren Idrettshøgskolen i nord har allerede fått et fotfeste i mange eksterne miljø, og er et godt navn å bygge videre på og bruke i ekstern profilering. Idrettshøgskolen omfavner idrett, friluftsliv og kroppsøving. Undergruppen foreslår at de ulike fagmiljøene synliggjøres med en undertekst slik: Idrettshøgskolen i Nord - idrett, friluftsliv og kroppsøving 3.7 Testsenter Det er etablert testsentre både i Alta og Tromsø. Testsentrene brukes i forbindelse med forskning, undervisning og ekstern testing. UG-idrett er opptatt av at disse videreutvikles for å sikre viktig infrastruktur for forskning og for å kunne tilby tjenester til eksterne miljø mot betaling. Sentrene foreslås knyttet til instituttadministrasjonen for å styrke behovet for administrativ støtte til drift, og for å få gode systemer på ekstern inntjening og drift av testsentrene. Testsenteret i Tromsø trenger større plass for å kunne fylle funksjonen og styrke inntjeningen. 4 Studietilbud Fra og med høsten 2013 vil Idrettshøgskolen i Nord tilby 4 ulike bachelorstudier og ett masterstudium. Noen års moduler i bachelorutdanningene tilbys også som selvstendige årsenheter. Studieprogrammene som tilbys fra høsten 2013 er en videreføring av de tilbudene som til nå har vært gitt ved Høgskolen i Finnmark i Alta og Tromsø. Fra høsten 2013 etableres master i idrettsvitenskap. Bachelor i arktisk friluftsliv og bachelor i idrett i Alta tilbys for første gang høst Tredje år på bachelor-programmene i Alta består av fordypningsemner som samkjøres for de tre 8

9 studieprogrammene og valgfag. Bachelor i idrett i Tromsø er under oppbygging og høsten 2013 tilbys 1. og 2. år. Bachelor i idrett i Tromsø og Alta har ulik profil. De ulike årsenhetene kan tas som en del av en bachelor eller som selvstendig årsenhet. Årsenhet Arktisk naturguide er lokalisert på Svalbard, og 20 av 60 studiepoeng gis av institutt for økonomiskeog reiselivsfag ved HiF. Det er planlagt oppstart av nytt studium i norsk naturguide høsten 2013 (60 studiepoeng over to år), med ekstern finansiering. Både fagmiljøene i Alta og Tromsø leverer undervisning i kroppsøving og fysisk fostring til lærerutdanningene. Videre tilbys mindre emner: Idrett og friluftsliv på Cabarete, Den dominikanske republikk (dette emnet kan utgjøre første semester i årsenhet idrett), Outdoorlife (internasjonalt) og Friluftsliv i et opplevelsesperspektiv (internasjonalt). Studentvolum på de ulike studieprogram Alle studieprogram som i dag tilbys ved campus Alta og campus Tromsø er finansiert av grunnbevilgning. Tabellen nedenfor gir en oversikt i studentvolumet som de enkelte studieprogrammene pr. i dag genererer. Tall for 2010 og 2011 viser antallet studenter som har avlagt eksamen, mens tall for 2012 viser antallet aktive studenter. Studieprogram Bachelor i idrett og friluftsliv, Alta Årsstudium i idrett, Alta Årsstudium i friluftsliv, Alta 1. år BA idrett, Tromsø 2. år BA idrett, Tromsø Arktisk naturguide, Svalbard Førskolelærerutdanning (to emner: FLU 1+FLU-S), Tromsø Utefag, Tromsø Kroppsøving (to emner: barn + ungdom), Tromsø Førskolelærerutdanning (modul 5 og 7), Alta PPU (fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag), Alta Idrett og friluftsliv på Cabarete (høst og vår), Den dominikanske republikk Outdoorlife, autumn + winter (internasjonalt kurs), Alta Friluftsliv i et opplevelsesperspektiv (internasjonalt kurs), Alta (bare barn)

10 5 Forskning Forskningsområdene for den nye idrettshøgskolen må dekke alle de tre fagområdene idrett, friluftsliv og kroppsøving. For å styrke forskningsarbeidet ved instituttet mener UG-idrett det er viktig å etablere robuste, dynamiske og tematiske, forskningsgrupper, og viser til utviklingen ved flere av fakultetene ved UiT de siste årene. For å utnytte potensialet i det nye breddeuniversitetet er det viktig å legge til rette for etablering av forskningsgrupper på tvers av campusene. Utviklingen av tema for forskningsgruppene må gjenspeile instituttets profil, og det vil måtte ta litt tid å jobbe frem disse temaene. Den konkrete profilen på forskningsarbeidet må utvikles nærmere, men forprosjektet anbefaler at man i starten satser på noen få konkrete områder hvor man har muligheter til å ta en ledende posisjon nasjonalt og til dels internasjonalt. Arktisk klima, nærhet til den praktiske idretten og utnyttelse av flerfaglig kompetanse er fortinn som bør utnyttes i denne sammenheng. Arbeidet med en strategi for forskningsaktiviteten bør igangsettes fra høsten I dette arbeidet må det legges betydelig vekt på å utnytte de mulighetene som ligger i tverrfaglig samarbeid, og herunder samarbeid med forskere fra andre fakulteter Den enkelte forskningsgruppe ledes av en forskningsgruppeleder oppnevnt av instituttleder, og den enkelte vitenskapelig tilsatte bestemmer selv hvilken gruppe en vil tilknytte seg. Ambisjoner om et nasjonalt kompetansesenter Kulturdepartementet støtter idrettsforskning både ved å initiere forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd og ved å gi direkte finansiering av forskningssentre. Det er etablert tre slike sentre, to i Oslo og ett i Trondheim. Nye sentra vurderes opprettet. Med henvisning til evalueringen av idrettsforskning i Norden har man fra Kompetansesenteret for idrett og helse i Tromsø startet et arbeid for å kunne komme i posisjon for å få tildelt en slik nasjonal oppgave. Det legges her vekt på at man skal utnytte det fortrinn man har for å kunne ta en nasjonalt ledende rolle. To forskningsområder er identifisert for det videre arbeid: 1. forskningsbasert kunnskap og idrettens erfaringer gjennom økt satsing på forskning knyttet til den utøvende idretten 2. forskning på toppidrett og folkehelse med en helhetlig tilnærming og tverrfaglig samarbeid, og gjennom utnyttelse av nasjonale helseregistre og humane biobanker. I løpet av en 3 årsperiode er ambisjonen å ta en nasjonal rolle på ett av eller begge forskningsområdene. 6 Mulighetsrom for videre utvikling Idrettshøgskolen i Nord skal utvikle en profil basert på de tre søylene idrett, friluftsliv/naturguiding og kroppsøving. Det skal være et fokus på det arktiske. Videre har idrettshøgskolen et ansvar i forhold til det nord-samiske samfunnet. Et viktig arbeid for instituttet blir å utvikle strategier for undervisning, forskning og formidling innenfor de tre søylene. Arbeidet skal også ha et tverrfaglig perspektiv hvor aktiviteten knyttes opp mot andre fagmiljø, eksempelvis idrett og teknologi eller naturguiding og reiseliv. 10

11 6.1 Kompetanse Et viktig arbeid videre vil være å få en ressursavklaring rundt det eksisterende fagmiljø for så å kunne gjøre vurderinger av hvilken fagkompetanse miljøet i tillegg vil trenge for å kunne dekke undervisningsbehovet og nødvendig forskning. Kompetansekartleggingen som gruppen har gjort vil være verdifull i det videre arbeidet med å bygge opp fagmiljøet. Kortsiktig ressursbehov Det må tas en rask avgjørelse om undervisningen skal gjøres ved hjelp av innleide timelærere eller faste ansatte for å fylle opp undervisningsbehovet i forhold til studieprogrammene som starter til høsten Studieprogrammet i Tromsø må ha stedlig ledelse og koordinator, og tilsetting av en assisterende instituttleder og studiekoordinator i Tromsø blir svært viktig å få raskt på plass. Pr. i dag leies det inn ressurser fra lærerutdanningen i Tromsø til bachelorstudiet i Tromsø. Det er her 3 personer fra kroppsøving som bidrar. Disse tre personer har fulle arbeidsplaner fra høsten og har derfor lite å bidra med utover dette. Det er vedtatt en opptrappingsplan for studieplasser i Tromsø. Denne er ikke tilstrekkelig for å ivareta all undervisning i Tromsø i den størrelsesorden som en har nå. Det er heller ikke kapasitet hos de ansatte i Alta til å ivareta undervisningen i Tromsø i tillegg til aktiviteten i Alta. Det må jobbes for at det bygges opp et fagmiljø i Tromsø dette også for å redusere reisevirksomhet slik at fagansatte i størst mulig grad jobber der de bor. Rekruttering av vitenskapelige ansatte Det må arbeides med en strategi for nyrekruttering av unge forskere for å bygge opp et vitenskapelig miljø når en skal utvide aktiviteten og bygge opp Idrettshøgskolen i Nord. Flere egne stipendiater og psot.dok til instituttet vil være en god måte å rekruttere unge forskere med rett profil. Det må sikres at det er ressurser til veiledning av nye phd- og post.dok-kandidater. Universitetet i Tromsø har gode erfaringer med å hente inn etablerte profiler i etableringsfasen av nye studier/fagfelt ved universitetet. Dette kunne også være nyttig i etableringsfasen av Idrettshøgskolen i Nord. Det er viktig ved rekruttering av en slik frontfigur at man finner en person som deler de strategiske føringer som legges for en slik institusjon, som har gode relasjoner til samarbeidspartnerne og som kan trekke miljøene ved de to campus sammen. Alternativt kan man knytte til seg flere ressurspersoner i bistillinger. Det bør legges stor vekt på å søke eksterne midler og samarbeide med etablerte miljø i dette arbeidet. 6.2 Videreutvikling av studieprogram Rapporten fra forstudieprosjektet for Idrettshøgskolen i Nord peker på flere muligheter knyttet til videreutvikling av studieprogrammene og skisserer en modell for studieprogrammene. Det vil i det videre arbeidet være viktig å gjennomgå samtlige studieprogram innenfor instituttet og tilpasse programmene til den nyutviklede profil og ressurser sett i forhold til dette. Utviklingsarbeidet skal sikre at noen av de helt sentrale forutsetningene/konkurransefortrinnene ved idrettshøgskolen blir utnyttet. Idrettshøgskolen skal også utvikle nye tilbud, for eksempel videreutdanninger. Det er eksempelvis behov for videreutdanning for kroppsøvingslærere i videregående skole. I det videre arbeid med studieprogrammene må man også ta hensyn til muligheter for rekruttering av studenter. 11

12 Bruk av praksisarenaer En sentral profil på grunnstudiene skal være nærhet til praksis - til den utøvende idretten eller friluftsliv og med praksis som en del av studiene. Praksisfeltets rolle som lærings- og kvalifiseringsarena er vektlagt. God integrering mellom teoretisk undervisning, prosjektarbeid og praksis i feltet skal til sammen gi studentene en solid grunnutdanning som gjør dem best mulig rustet til arbeidet etter studiene. Undergruppen mener det må stilles formelle krav til kvalitet på praksisarenaer, og mener det vil gi studiet en tydelig praksisprofil om man kan knytte praktikere til studiet som gjesteforelesere og veiledere. For å knytte praksisfeltet til studiet bør det også vurderes å bruke kombinerte stillinger der ansatte innenfor idretten, friluftsliv og naturguiding som har akademisk kompetanse knyttes til studiet i en mindre stillingsandel. Gjennomgående studieløp Det legges vekt på å utvikle og tilby gjennomgående studieløp ved instituttet. Det eksisterer allerede fire bachelorprogram og et masterprogram ved instituttet, og det skal legges til rette for at bachelorkandidater fra instituttet er kvalifisert for opptak også på en rekke andre masterstudier ved UiT. Instituttet skal også arbeide for å organisere forskerutdanningen gjennom å etablere et PhDprogram. Ex.phil/ex.fac Ex.phil/ex.fac inngår i alle bachelorstudier ved UIT som ikke har nasjonale rammeplaner som fastsetter noe annet. Undergruppen mener at dette også bør være hovedregelen på Idrettshøgskolen i Nord. Undergruppen tilrår at Ex.fac bør komme i første semester og Ex.phil i andre semester. Fleksible utdanninger og videre- og etterutdanning I plattformen for det nye universitetet er et av de sentrale målene at det nye fusjonerte universitetet skal tilby fleksible studier og geografiske distribuerte tilbud. Universitetet skal bruke og utvikle felles teknologiske løsninger som sikrer sømløs kommunikasjon uavhengig av studenters og ansattes stedstilknytning. Idrettshøgskolen skal jobbe frem strategier for å kunne tilby fleksible studier andre steder en Alta og Tromsø. I tillegg til campus Hammerfest og Kirkenes har høgskolene i Harstad og Narvik og studiesentrene på Finnsnes og i Nord-Troms vist interesse for å kunne tilby deler av idretts- og friluftslivsstudier. 6.3 Viktige eksterne miljøer Forstudierapporten for Idrettshøgskolen i Nord peker spesielt på noen viktige miljøer som en fremover må søke kontakt med eller vedlikeholde kontakten med. Her nevnes spesielt at det samarbeidet som er innledet ved at både HiF og UiT allerede har formelle avtaler med NIF/OLT og idrettskretsene bør videreføres. Det bør vurderes å utvide dette formelle samarbeidet med idrettsmiljø i regionen både med hensyn til studier (inkl praksis) og forskning. I forstudierapporten ble det etablert kontakt med Umeå universitet (UmU). Flere av tankene knyttet til deres studier, forskning og eksterne samarbeid er fulgt opp i arbeidet med Idrettshøgskolen i Nord. UiT og UmU har utviklet samarbeid på flere fagområder og den etablerte kontakten innenfor idrettsfag bør følges opp i det videre arbeidet. 12

13 Norges idrettsforbund har etablert et eget idrettens barentssamarbeid som det er naturlig at Idrettshøgskolen i Nord må knytte seg til. For å ivareta og utvikle den samiske dimensjonen mener undergruppen det er viktig å etablere et samarbeid med Sámiid Valaštallan Lihttu (samisk idrettsforbund) og Sámi Allaskuvlla (Samisk høgskole). Undergruppen mener videre at friluftslivs/naturguidemiljøet bør videreutvikle samarbeidet med friluftslivs organisasjoner og organisasjoner for naturguiding/reiseliv. Forsvaret har betydelig kompetanse på flere av fagområdene en idrettshøgskole i nord ventes å profilere. I forstudien er det også innledet kontakt med hærstaben i Forsvaret og flere områder for samarbeid er identifisert. Denne kontakten med hærstaben i indre Troms /Forsvaret bør søkes videreført. Dette kan være samarbeid om utdanning og fagutvikling/forskning. 6.4 Videreføring av arbeidet med etablering av Idrettshøgskolen i Nord Idrettshøgskolen i Nord vil bli en reell og spennende nyskapning av fusjonen. Forberedelsene er allerede kommet godt i gang gjennom et vellykket SAK-samarbeid og gjennom forprosjektet. Det ligger et stort potensiale for utvikling av nye studier og forskningssamarbeid mellom fagmiljøene i Alta og Tromsø. For å realisere målene for Idrettshøgskolen i Nord må det arbeides videre både med resultatene fra undergruppens arbeid og det øvrige forarbeidet som er gjort. Dette arbeidet vil kreve ekstra ressurser i en etableringsfase, og bør være et prioritert område ved disponering av SAKmidler. Et viktig delmål ved etableringen av Idrettshøgskolen i Nord er å sikre en god forankring og tett samarbeid med praksisfeltene innenfor både idrett, friluftsliv og skole. Det er i denne sammenheng vesentlig å få etablert gode samarbeidsarenaer både i Troms og Finnmark. Gjennom et slikt samarbeid vil idrettshøgskolen løpende få viktig input til videre utvikling av både studieprogram og forskningsaktiviteter, samt få etablert god arenaer for å drive praksisnær undervisning. 13

14 7 Fremdriftsplaner Klargjøring av de viktigste arbeidsoppgaver frem mot fusjonsdato 1.august 2013, samt viktige oppgaver etter Viktige oppgaver før Viktige oppgaver etter Organisasjonen må være fastlagt Utarbeide strategiplan for idrettshøgskolen Sikre at personer innenfor ulike fagfelter internt ved institusjonene og ekstern deltar i videreutviklingen av Idrettshøgskolen i nord Organisering av kroppsøvingsmiljøet Tilsettinger/engasjement: - Instituttleder - Ass. instituttleder i Tromsø - Fagansatte plassering - Studieledere - Administrasjon kontorsjef og administrativ støtte Studieprogrammene må gjennomgås (og ferdigstilles innen fristen i oktober 2013 for å rekke utlysning av studieprogram for høsten 2014) - Ex.phil og ex.fac - Utvikle strategier for forskning, fleksible utdanninger, videreutdanninger Ressursregnskap - Finansieringen av studieprogrammene - Ressursbehov til undervisning for studiestart 2013 Beslutning om styringsmodell med instituttstyre Instituttstyret konstitueres i løpet av høsten Lokaler i Tromsø 14

15 Vedlegg 1 Navn, ansatte Hovedområder innen undervisning Kompetanse (utover de områder en underviser i) 1 Andi Weydahl Orientering, håndball, anatomi, metode Fysiologi, fysisk aktivitet og helse, testledelse, helselære, chronobiologi, 2 Anne Stokke Fagdidaktikk i kroppsøving. utvikling og læring, svømming, treningslære ( Cabarete i Den dominikanske republikk).. Turn, dans. Forskningskompetanse (enkelt beskrevet) Sammenheng natur, miljø, aktivitet, folkehelse. Aksjonsforskning, Barnehage-førskole 3 Carsten Rolland Friluftsliv (vinter fl + veiledning/ guiding/ didaktikk), alpint og telemark, sykkel 4 Herbert Zoglowek Volleyball, idrettspedagogikk og -didaktikk, friluftslivspedagogikk og -didaktikk idrettspsykologi Langrenn, treningslære, fotball, skøyter, padling, Generell ballspill; metode Opplevelse og læring i friluftsliv og naturguiding, praktisk friluftsliv, helse Kvalitative forskningsmetoder; lærer- og undervisningsforskning; motor. utvikling av barn; ballspilldidaktikk 5 Kolbjørn Rafoss Idrett og samfunn, skileik, ballspill Idrett som samfunnsfenomen, idrett og anlegg, ballspill 6 Nils Fredrik Rønbeck Friluftsliv - Alta Friluftsliv, langrenn

16 7 Rune Waaler Praktiske emner BAII: Utmark høst (innlandsfiske), Finnmarksløpet, klatring/nærmiljøfriluftsliv, Teoretiske emner BAII: Friluftsliv natur, kultur og samfunn BAIII: Kvalitativ metode, fordypning i friluftsliv; veilederlære og verdier Idrett i Tromsø: Basis/buldring/klatring Reindrift, snarefangst, vinterfriluftsliv, finnmarksbål, hundekjøring, vassdrag/kanopadling, kyst/nordlandsbåt, introduksjon til vinterfriluftsliv/ferdsel og opphold i telt og snøhule, sikkerhet i vinterfjellet/bratt vinterfriluftsliv Motivasjon for friluftsliv og idrett Idrett og friluftslivspedagogikk 8 Sigurd Beldo Praktisk idrett, treningslære, idrett og samfunn Trening, prestasjonsutvikling 9 Tor Oscar Thomassen Langrenn, bevegelseslære, treningslære, idrettspsykologi, fysisk aktivitet og helse Trening og prestasjonsutvikling, 10 Øivind Granerud Fotball, basketball, idrett og samfunn Har kompetanse til å undervise i ulike ballspill på grunn-nivå, og i treningslære relatert til fotball 11 Dagmar Dahl Svømming (på ALLE nivåer, teoretisk og praktisk: vanntilvenning, skolesvømming, og konkurransesvømming samt beslektede aktiviteter), livredning og Første Hjelp (er NSF skolekontrollør); idrett og samfunn: idrettsfilosofi, - historie, -sosiologi, idrettspsykologi (trenerrollen helseperspektiv: prestasjonsidrett fra psykologiskfilosofisk perspektiv, med praktiske elementer fra Yoga og Mindfulness); Friidrett (spesialområde: løping) Spesiell Treningslære: utholdenhet: løping og svømming - Diplom massør - Idrettspedagogikk - klatring - hadde fysisk fostring for FU i 2010/11 (leik, yoga, vanntilvenning) (- biologi (tysk HF) motivasjon Kompetanse innen samfunnsvitenskap og idrett, kvalitativ metode. Har de siste årene jobbet mindre med forskning og mye med administrasjon dr.scient. fra NIH i idrett & religion -Svømmepedagogikk/ Svømmedidaktikk -Idrett-etikk-religion Idrettsfilosofi (bl.a. Zen og idrett; Menneskeverdighet og idrett) 12 Sigmund Andersen Friluftsliv, Svalbard (både lærer og koordinator) Friluftsliv og

17 13 Cecilie Harr Moen Friluftsliv, Alta og Svalbard. Hovedvekt på undervisning knyttet til ferdsel og sikkerhet i vinterfjellet, snarefangst, kajakk, natur, kultur og samfunn. 14 Inger W. Anundsen Friluftsliv, Alta og Svalbard. Friluftsliv/ friluftsaktiviteter for utenlandsstudenter, barnevernstudenter, førskolelærerstudenter - Adventure tourism - Idrettsfaglig og frilufts faglig bakgrunn - Klatring/bre Barn og friluftsliv, generell friluftsliv, arktisk friluftsliv naturguiding - Masteravhandling i idrettsvitenskap, vekt på sosiologiske perspektiver innenfor naturguiding og friluftsliv som yrkesfelt. Barn, natur og friluftsliv

18 Vedlegg 2 Navn, ansatte Hovedområder innen undervisning Kompetanse (utover de områder en underviser i) 1 Karin Danielsen Kroppsøving: Praktiske emner: Dans, turn, Fitness grunnkurs og Fitness motorikk/sansemotorikk, svømming, orientering, gruppetrening. ballaktivitet, løp, hopp og kast. Teoretiske emner: Motorikk, koordinasjon, barns utvikling, anatomi, treningslære, fagdidaktikk, fysisk aktivitet, kropp, kultur og samfunn. FLU: Praktiske aktiviteter: Allsidig sansestimulering i forskjellig bevegelsesmiljø: i gymsal og ute i nærområdet til forskjellige årstider. Teoretiske emner: Motorikk, observasjon, fagdidaktikk og fysisk aktivitet og helse Idrett: Praktiske aktiviteter: turn og basistrening 2 Ingrid Frenning FLU: litt av alt; motorikk, fagdidaktikk, fysisk utv/sanser, observasjon/ dokumentasjon og fysisk aktivitet og helse. + natur som læringsarena. Dette og i praktisk akt. Kroppsøving: fagdidaktikk og kropp, kultur og samfunn. Svømming og friluftsliv. 3 Per Jenssen Kroppsøving: Praktiske emner: Orientering, Fotball, Friluftsliv høst/vinter. Teoretiske emner: Fagdidaktikk, fysisk aktivitet og helse, kropp-kultur-samfunn Idrett: Fotball 4 Gunnar Mathisen Hovedområder innen undervisning: Treningslære, Bevegelseslære, Langrenn Får i liten grad utfordring i forhold til friluftsliv i et vidt perspektiv (FLU og Krø). Har jobbet med samiske elementer i K06. Ballaktivitet, Skiaktivitet, Treningslære, Trenerrollen idrett Motorisk utvikling og testing, Basket Forskningskompetanse (enkelt beskrevet) Kasteprosjekt på Reinen SFO. Fysisk aktivitet på mellomtrinnet Fysisk aktivitet blant voksne i barnehagen Kvalitativ vinkling. Utviklingsarbeid, studentmedvirkning og kritisk blikk på egen undervisning. Ferdighetsutvikling Kvantitativ forskning, Kvalitativ forskning, Kontrollerte og randomiserte studier, Fysisk testing, Motorisk testing

19 Vedlegg 2 5 Svein Arne Pettersen Treningslære, bevegelseslære, fotball, Fiidrett, basket, fysakt helse Forskningsgruppeleder, barnefysiologi, fotballforskning, folkehelse. (3 artikler i internasjonale tidsskrift, 1 in press, 7 artikler i nasjonale/nordiske tidsskrift. Referee for European Journal of Applied Physiology, Medecine and Science in Sports and Exercise, Journal of Strength and Conditioning Research og Journal of Sport Science 6 Bente Morseth Idrett og helse, ex.fac. idrett Idrettsfysiologi, folkehelse, idrettsadministrasjon/-ledelse PhD i samfunnsmedisin/ epidemiologi. Fra postdoc fysisk aktivitet og hjerte/karsykdom. Forskning innen fysisk aktivitet og helse, osteoporose og hjerte/karsykdom, fysisk aktivitet blant ungdom og eldre, trender i fysisk aktivitet. Befolkningsundersøkelser, intervensjonsstudier. 8 artikler i internasjonale tidsskrifter. Referee for ulike internasjonale tidsskrifter.

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse»

Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse» Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse» Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn 2. Mandat 3. Beskrivelse av aktivitet 4. prinsipielle synspunkter 5. Nærmere om de enkelte funksjoner 6. Oppgaver frem til fusjonstidspunktet

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for 1.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Studieplan for årsenhet idrett

Studieplan for årsenhet idrett Studieplan for årsenhet idrett Campus Alta Finnmarksfakultetet Institutt for idrettsfag Godkjent av instituttleder 1. februar 2014 2014-2015 Innhold Studieplan for årsenhet idrett... 1 Campus Alta... 1

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for 1.-10. trinn, 30 stp Studiet er et videreutdanningstilbud rettet mot lærere som underviser i barnetrinnet eller på ungdomsskolen, men som har færre enn

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av MØTEREFERAT Møte i: Undergruppe Helse- og omsorgsfag Møtedato: 18.02.2013 Arkivref.: Referent: Toril Hansen Til stede: Gyrd Thrane (GT), Siw Blix (SB), Marta Grongstad (MG), Tove Størdal(TS), Toril Hansen(TH),

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Fører

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Opptakskravet er generell

Detaljer

Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon

Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon 14.10.2015 Høringsuttalelse Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon Hege Olsen Richardsen NARVIK UNIVERSITY COLLEGE Innholdsfortegnelse 1.0 Campusråd s. 2 2.0 Lokal faglig stedlig ledelse med personalansvar

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Bachelor i arktisk friluftsliv 180 studiepoeng, heltid Alta og Svalbard Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Studiets norske navn er Bachelor i arktisk friluftsliv,

Detaljer

Studieplan for bachelor i idrett

Studieplan for bachelor i idrett Studieplan for bachelor i idrett Campus Alta 2015-2018 Finnmarksfakultetet, Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2014 Innhold Studieplan for bachelor i idrett Navn Studiets navn er

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa

Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa Det er beklagelig å måtte melde at sosialfaggruppa ikke har funnet grunnlag for å levere en felles rapport fra arbeidet i gruppa. Det vises til vedlagte uttalelser

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2015-2016 Friluftsliv deltid 2015-2016

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2015-2016 Friluftsliv deltid 2015-2016 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2015-2016 Friluftsliv deltid 2015-2016 Kroppsøving og Friluftsliv 2015-16 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET

Detaljer

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan

Detaljer

Studieplan for Bachelor i idrett

Studieplan for Bachelor i idrett Studieplan for Bachelor i idrett Campus Tromsø 2016-2019 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan for Bachelor i idrett...

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i: Odd-Birger Hansen, HiH. Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato:

MØTEREFERAT. Møte i: Odd-Birger Hansen, HiH. Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato: Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato: 24.08.2015 MØTEREFERAT Møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Forfall: Faggruppe for økonomi- og ledelsesutdanninger Instituttleder Derek Clark/

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig

Detaljer

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett

Detaljer

lærerutdanning Søknadsfrist

lærerutdanning Søknadsfrist NO EN Idrett Er du idrettsutøver eller idrettsinteressert, er årsstudiet i idrett midt i blinken for deg. Du får et studieår med mye praktisk idrettsaktivitet, samtidig som du får en god trenerutdanning.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Felles plattform for fusjon

Felles plattform for fusjon Felles plattform for fusjon Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av mål og forutsetninger som ligger til grunn for en fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 1 0. Innledning

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Bachelor i idrett/kroppsøving

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for integrering

Rapport fra arbeidsgruppe for integrering Rapport fra arbeidsgruppe for integrering Tromsø, Alta og Hammerfest 8. april 2013 1 Innhold 1 Sammensetning og arbeidsform... 4 2 Lærerutdanning... 4 2.1 Oppsummering og anbefaling:... 6 3 Helsefag...

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:30

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: 10.03.2016 Tidspunkt: 09:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

IHO Mål for samfunnsmandatet

IHO Mål for samfunnsmandatet IHO 2020 STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG 2015-2020 IHO utdanner helsepersonell på bachelor-, videreutdannings-, master- og ph.d. nivå, og har ansvar for mange sentrale fagområder

Detaljer

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet BFIs utdanningskonferanse 5.mai 2015 Foto/illustrasjon: Sparebank1

Detaljer

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2 Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet 20.09.12 Synnøve Myhre Leder av AG 2 AG2 sammensetning Synnøve Myhre, administrasjonssjef,

Detaljer

UTDANNING. Mål/overordnet tiltak Handlinger/virkemidler 2010 Finansiering/ressurser Tidsfrist Ansvar

UTDANNING. Mål/overordnet tiltak Handlinger/virkemidler 2010 Finansiering/ressurser Tidsfrist Ansvar UTDANNING Mål/overordnet tiltak Handlinger/virkemidler 2010 Finansiering/ressurser Tidsfrist Ansvar Øke studentrekrutteringen nasjonalt og internasjonalt Etablere arbeidsgruppe som skal utvikle en plan

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

- Analyse og vurdering av et utvalg elevtekster fjernes - En empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat tas inn som arbeidskrav, og skal gjennomføres

- Analyse og vurdering av et utvalg elevtekster fjernes - En empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat tas inn som arbeidskrav, og skal gjennomføres FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK MØTEREFERAT Møte i: Instituttstyret ILP Møteleder/referent: Sonni Olsen/Chris Bull-Berg Møtedato:

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskaplige fakultet

Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskaplige fakultet Notat Fakultetsstyret Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Saksnr: V-sak 11 Møtedato: 10.12.2015 Notatdato: 3.12.2015

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Truls Raastad (SFP), Jorunn Sundgot-Borgen (SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Henriette Berg Nordmoen,

Detaljer

lærerutdanning Søknadsfrist

lærerutdanning Søknadsfrist NO EN Idrett Er du idrettsutøver eller idrettsinteressert, er årsstudiet i idrett midt i blinken for deg. Du får et studieår med mye praktisk idrettsaktivitet, samtidig som du får en god trenerutdanning.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

MØTEREFERAT. 1.0 Kort presentasjon av deltakerne. 2.0 Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen v/bjarte Toftaker

MØTEREFERAT. 1.0 Kort presentasjon av deltakerne. 2.0 Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen v/bjarte Toftaker Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/2954 VGU001 Dato: 25.06.2015 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Fusjon faggruppe helse- og omsorgsfag Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/712 Dato: 17.02.2017 Universitetsdirektøren Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Helsefak takker for rapportene som er utarbeidet, og

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge Kunnskap og Kompetanse er forutsetninger for å bygge god prestasjonskultur. Kompetanseflyt på tvers av idretter ( Og innen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref. Dato:

Deres ref.: Vår ref. Dato: Universitetsdirektøren UiT - Norges arktiske universitet Deres ref.: Vår ref. Dato: 13.03.2017 Organisering av UiT. Høringsinnspill til rapporter fra arbeidsgrupper Viser til brev datert 16.02.2017, og

Detaljer

Dekan Fakultetsdirektør Personal- og økonomisjef Studiesjef

Dekan Fakultetsdirektør Personal- og økonomisjef Studiesjef MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Møtested: Gabo, Alta Møtedato: 01.06.2016 Tidspunkt: 09:00-1330 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Kroppsøving for grunnskolen, 1. - 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi

Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi Oppdraget Lage bachelorprogram i spesialpedagogikk (BAPS- SPED) Studieplan og emner Lage integrert femårig løp i logopedi (INT-LOG) BAPS-SPED

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen Prinsipper og føringer 27.03.2014 Prosjektgruppe InterAct 1 Innledning Gjennom bachelorprogrammene skal studentene få en bred og robust

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

Rapport fra undergruppe (UG) for helse- og omsorgsfag

Rapport fra undergruppe (UG) for helse- og omsorgsfag UiT Side 1 03.04.2013 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE OG OMSORGSFAG NOTAT Til: Arbeidsgruppe for integrering Fra: Undergruppe for helse- og omsorgsfag Arkivref.: Rapport fra undergruppe

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant

MØTEPROTOKOLL. Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet Møtested: Gabo, Finnmarksfakultetet, Campus Alta Møtedato: 24.09.2014 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag

Fakultet for samfunnsfag Sak 30/14 Til stede: Styreleder Ekstern representant Faglige representanter Møtebok Fakultet for samfunnsfag FAKULTETSSTYREMØTE 18. SEPTEMBER 2014 Tone Fløtten Olav Njaastad Dag Flater Hwang* Birgitte

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Studentene skal tilegne

Detaljer