RETT SKAL VÆRE RETT - litt om mytene om AFP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETT SKAL VÆRE RETT - litt om mytene om AFP"

Transkript

1 nr 5/04 Pensjonsnotat nr 3: RETT SKAL VÆRE RETT - litt om mytene om AFP 1. Bort i 2007? 2. Pensjonering ved 59 år? 3. Og stadig tidligere? 4. Uføretrygden betyr mest 5. AFP likevel en mulighet for neste alle 6. Større behov for noen 7. Kommisjon påvirket av mytene? Mars 2004

2 ********** I pensjonsdebatten de siste 15 årene har ordningen med Avtalefestet Pensjon (AFP) stått sentralt. For mange politikere, forskere og byråkrater har den fremstått som en hovedmekanisme bak en stadig tidligere pensjonering i Norge. Når media har fulgt opp, har det ikke alltid blitt så seriøs informasjon om saken. Som når Økonomisk Rapport i 2001 skrev: Men også andre har bidratt. NHO-direktør Olav Magnussen hevdet i en av NRKs dagsnyttsendinger i november 2003 at AFPerne spilte golf i syden og skjøv byrdene over på andre. Litt rart når den typiske AFP-pensjon utgjør noe over kroner. I det følgende skal vi klargjøre noen av de misforståelsene AFP-ordningen fortsatt blir utsatt for i pensjonsdebatten. 2

3 1. BORT I 2007? Avtalefestet pensjon (AFP) ble opprettet i 1988 som del av tariffoppgjøret mellom LO og NHO. Den ble senere del av tariffoppgjøret for andre avtaleområder. I enkelte sammenhenger nevnes det at AFP ordningen skal vurderes i Dette er upresist og skaper inntrykk av at ordningen er gitt en form for foreløpig status. Det som er det korrekte er at to av elementene i ordningen for 62- og 63-åringene skal vurderes. Bakgrunnen for dette er brevet (se vedlegg) til partene fra statsministeren i 1997 i forbindelse med at den nedre aldersgrense ble senket til også å omfatte disse (mot inntil da 64 år). De to elementene for 62 og 63 år som myndighetene dermed tok et forbehold om varigheten for var: opptjening av pensjonspoeng under uttak av AFP for disse årene skattefordelen som er gitt tilsvarende som for år Denne avgrensingen fremgår klart av saksfremlegget for Stortinget våren I Ot.prp. heter det på side 6 og 7 om disse temaene: I statsministerens brev pekes det på at ordningen med godskriving av pensjonspoeng i folketrygden vil bli vurdert utfaset fra AFP for 62- og 63- åringer er begrunnet ut fra hensynet til arbeidstakere som har en lang arbeidskarriere. Ettersom forslaget om utvidelse av reglenes gyldighetsområde til å gjelde også 62- og 63-åringer skal utfases fra 1. januar 1997, krever dette en presisering i gjeldende bestemmelser for å sikre at diss kun skal gjelde AFP-pensjonister over 64 år. For årgangene er det ikke på noe tidspunkt vært forutsatt noen endring. Ei heller i selve pensjonsbeløpet for de to laveste aldersklassene, hvor arbeidsgiverne finansierer hele. Det forhindrer likevel ikke at ordningene kan bli gjenstand for debatt. Men det er åpenbart slik at ordningen er en del av de inntektspolitiske løsningene på 1990-tallet og at de statlige bidrag var et alternativ til økt lønn. 3

4 2. PENSJONERING VED 59 ÅR? I den offentlige debatt hevdes det ofte at den reelle pensjoneringsalderen stadig synker, dvs. at folk blir yngre når de pensjonerer seg. En hører ofte nevnt tallet 59 år. Det er forståelig at dette tallet da vekker oppsikt, ærlig når vi vet at den normale pensjonsalder er 67 år, for øvrig den høyeste i verden. En viktig forklaring av tallet femtini kommer imidlertid bort underveis: Det lave tallet er sterkt dominert av at mange blir uføretrygdet i ung alder. En som blir uføretrygdet etter trafikkskade i 20-års alderen er med i regnestykket. Likeså en som blir løsemiddelskadd ved fylte 45, eller en som blir uføretrygdet av psykiske lidelser på 30 års dagen. Når gjennomsnittsberegningen også omfatter de som uføretrygdes uten å være i arbeid, forstår vi hvor ubrukelig det er til å beskrive tendensen til tidligpensjonering. Det finnes imidlertid tall som gir et bedre uttrykk for det en med større berettigelse kan kalle pensjoneringsadferden. Et skritt på veien er å se bort fra de som uføretrygdes før fylte 50 år. Svært få av disse kan med rimelighet kalles førtidspensjonister. Gjennomsnittelig pensjoneringsalder for de resterende blir da i Folketrygden 63 år. Pensjoneringsalder i Norge 2002 Myten 59 år Riktig 63 år Kilde: Rikstrygdeverket 4

5 3. OG STADIG TIDLIGERE? Det er altså ikke riktig å hevde at den reelle pensjoneringsalderen er 59 år. Det er heller ikke riktig å hevde at den har vært synkende. Tall fra Rikstrygdeverket viser oss at det motsatte har vært tilfellet de siste årene. Den reelle pensjoneringsalderen har faktisk steget betydelig siden det laveste nivået ble nådd i Spørsmålet kan være om vi står overfor en ny tendens, utviklingen mot lavere pensjoneringsalder kan ha snudd. Utklippet under fra Dagens Næringsliv gir forløpet for beregningen av den reelle pensjoneringsalderen, uttrykt ved den forventede pensjoneringsalderen for 50-åringer. Den har steget nesten ett år siden

6 4. UFØRETRYGDEN BETYR MEST Det sterke fokus på AFP-ordningen har gitt et skeivt perspektiv på årsakene til tidlig tilbaketrekning fra arbeidslivet. Den etterfølgende figur illustrerer at tallet på uføretrygdede er rundt ti ganger så stort som tallet på AFP-pensjonister. Antall uføretrygdede og AFP-pensjonister Uføretrygdede Uføretrygdede år AFP-pensjonister Også i aldersgruppen år, der AFP er aktuell, er uføretrygdens omfang langt den største. Noen tall for 62-åringene får fram dette ganske klart. Det er for både menn og kvinner en langt større andel i denne alder som mottar uføretrygd enn AFP, slik det fremgår av figuren på neste side. Vi ser her at AFP omfatter drøye 10 prosent av årskullet, langt mindre andel enn uføretrygden. Forskjellen er størst for kvinner, nesten 40 prosent på det meste, mens den for menn er opp mot 25 prosent på det meste. Denne forskjellen mellom kjønn kan forklares med at omstillingsprosesser har vært viktigere når menn går ut av yrkeslivet. Derfor går mange av på AFP. Når kvinner går av, kan det i større grad være sykdom involvert. Færre går da av på AFP. 6

7 Kilde: RTV Andel på uføre- og AFP, 62 åringer Uførefrekvens, kvinner Uførefrekvens, menn AFP frekvens, menn AFP frekvens, kvinner Ser vi på utviklingen fra 1998 til 2003, var det for kvinner en svak topp i 1999, mest tydelig for uførefrekvensen. For menn kom toppen i Det kan være flere grunner til at vi har fått slike topper. Det kan ha med spesifikke forhold på arbeidsmarkedet disse årene å gjøre, f eks med omstillingsprosesser i store konserner. Det kan dreie seg om effekter av regel- og praksisendringer, saksbehandlingskapasitet, mv. Vi vet dessuten at 1999 var et toppår for tilgang av uføretrygdete generelt. 7

8 5. AFP LIKEVEL EN MULIGHET FOR NESTEN ALLE En innvending som ofte reises mot AFP-ordningen er at den ikke dekker hele arbeidslivet. I ytterste fall har motstanderne gitt inntrykk av at den bare dekker LOorganiserte. Det riktige er at den omfatter alle virksomheter med normale tariffavtaler og at alle kan inngå i ordningen uavhengig av organisasjonstilhørighet. På de virksomheter der ordningen gjelder, er den altså et tilbud til alle ansatte gitt at kravene til yrkesaktivitet er oppfylt. Det har også vært en vanlig antakelse at de ovennevnte virksomheter sysselsetter rundt 60 prosent av arbeidstakerne. Likevel er det slik at dette undervurderer ordningens rekkevidde. Fafo har i en analyse 1 bl.a. påpekt at næringstilknytning og arbeidsforhold for arbeidstakere under 25 år skiller seg fra det en finner hos eldre aldersklasser av lønnstakere. De unge jobber oftere i næringer hvor en ikke er omfattet av tariffavtaler eller har AFP-ordning. Det innebærer at arbeidstakere som nærmer seg den relevante alder for AFP i større grad er ansatt i virksomheter med slik ordning enn uten. Mange flere enn 60 prosent dekkes altså når det gjelder. Beregninger med basis i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og tall fra Felleskontoret viser at dekningsgraden for arbeidstakere år er 65 prosent, jfr. vedleggstabellen. Samtidig ser vi en stor variasjon i dekningsgrad avhengig av alder, (jfr. figur). Høyest er AFP-dekningen for arbeidstakere rett før fylte 62 år. Blant disse er drøyt åtte av ti omfattet av en AFP-ordning. Andelen arbeidstakere år med rett til AFP år år år år år år år 50 år 51 år 52 år 53 år 54 år 55 år 56 år 57 år 58 år 59 år 60 år 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 1 Tove Midtsundstad, Fafo notat : Hvor mange har rett til AFP? Beregning av AFP-dekningen på ulike alderstrinn med basis i tall fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og data fra Felleskontoret for LO og NHO. 8

9 Aldersgruppe Antall sysselsatte Antall sysselsatte som jobber i virksomheter med AFP-ordning år år år år år år år år år år

10 6. STØRRE BEHOV FOR NOEN? Etableringen av AFP i 1988 bygde på en erkjennelse av at behovet for tidligpensjonering kunne være særlig stort for visse grupper. Felles for disse er høyt tempo og ulike andre stressfaktorer. Belastningslidelser (muskel- og skjelettlidelser) er svært utbredt. I mange bransjer har mange begynt sitt yrkesliv tidlig, kanskje alt i års alderen. Mange arbeidstakere kan derfor gjerne ha 40 år eller mer i yrkeslivet bak seg når de er 62 år. Mange går også av på uføretrygd, før 62 års alderen. Data fra ulike hold viser også at sykefraværet er høyere i slitsomme yrker enn i andre antall gjenstående leveår er også lavere ved 62- års alderen 2. Dette kan være uttrykk for at disse yrkene tærer på helsa mer enn andre yrker. Noen slike kan trekkes frem for å konkretisere variasjonene i arbeidslivet. Bygge- og anlegg I denne bransjen utfører arbeidstakerne mye fysisk tung arbeid, som innebærer tunge løft og mye bevegelse fra sted til sted på bygge- eller anleggsplassen. De jobbe også for manges vedkommende mest utendørs, også om vinteren. Dette sliter på kroppen og gir slitasje i muskel- og skjelettsystemet. Bygge- og anleggsarbeidere må også stadig skifte arbeidsplass, ofte må de bo hjemmefra i perioder, pendle, osv, og dette kan slite psykisk. Renholdsbransjen I denne bransjen er det mange som pådrar seg belastningslidelser, og sykefraværet er meget høyt. Mange går ut og inn av bransjen, f eks i forbindelse med fødsler og omsorgsoppgaver for barn. Det er imidlertid færre, i hvert fall blant etniske nordmenn, som blir i bransjen et helt yrkesliv, og ungdom under utdanning er en viktig gruppe i bransjen. Mange jobber også deltid. Det er mange innvandrere i bransjen, og denne gruppen har ofte få alternative jobbmuligheter. Det kan derfor være at disse vil stå lenger i renholdsyrket. Renholdsbransjen er også utsatt for sterk intern konkurranse, gjennom anbudsordninger, og tidspresset er stort. Omsorgsyrker Kvinner, som dominerer i omsorgsyrker, som hjelpepleiere, hjemmehjelper og sykepleiere pådrar seg ofte belastningslidelser etter en tid i yrket. Særlig 2 Tove Midtsundstad og Espen Dahl. Yrke og forventet levelader. Fafo-notat

11 hjelpepleierne har mange tunge løft og må bruke kroppen mye i sitt arbeid. Mange har derfor ikke kapasitet til å arbeide til ordinær pensjonsalder. Lav bemanning og sterkt tidspress sliter på de ansatte. Hotell- og restaurantbransjen Det er to yrkesgrupper som er mye utsatt for belastningslidelser i denne bransjen, nemlig servitørene og værelsespersonalet. Her utføres det mye kroppsarbeid (reing av senger, bæring av mat, drikke, osv) og enkelte grupper har også mye skiftarbeid som kan medføre ulike former for slitasje. Det er stor gjennomtrekk i bransjen. Dette betyr at for enkelte er ikke AFP noen problemstilling, men for den gruppen som blir i yrket, er AFP absolutt en viktig ordning. Det viser seg også at mange blir uføretrygdet i hotell- og restaurantbransjen. Transportsektoren Når det gjelder bussjåfører utsettes de for et stadig hardere arbeidspress pga av økt markedskonkurranse, bruk av anbud osv. Arbeidsdagene (med kjøring) blir lengre og mer hektiske. Dette er vanskelig å forholde seg til for en eldre sjåfør, når reaksjonsevnen, osv blir svekket. Trafikkbildet har også forandret seg med mer stress for sjåfører som kjører i byene. Industrien Industrien i Norge har vært i gjennom store forandringer i løpet av de siste tiårene. Dette har dels gjort arbeidsforholdene bedre, mye av det tunge fysiske slitet er blitt borte gjennom f eks automatisering, og mange arbeidsmiljøtiltak er satt i gang. Samtidig har tempoet i produksjonsprosessene og leveranser økt sterkt, og stiller nye krav til arbeiderne. Dagens eldre industriarbeidere begynte ofte i industrien i års alderen. De siste tiårenes stadige omstillingsprosesser, outscourcing, fusjoner og fisjoner, har virket belastende på mange, med stadig nye eiere/ny ledelse, overføring til nye avdelinger, skifte av arbeidsmiljøer, osv. Dette har også gjort arbeidssituasjonen mer usikker. I tillegg er det i dag ikke lenger retrettstillinger i virksomhetene på samme måte som før. De store statsbedriftene Store statsbedrifter som NSB, Posten og Veivesenet, har vært gjennom store omstillingsprosesser i takt med at de i økende grad har blitt utsatt for markedskonkurranse. Bare i Posten har blitt personer blitt berørt siden Posten ble for øvrig aksjeselskap i Disse omstillingsprosessene sliter på 11

12 mange arbeidstakere, færre må gjøre mer (selv om teknologiske endringer kan redusere behovet for arbeidskraft), man må ofte skifte arbeidsmiljø og arbeidskamerater, og usikkerheten generelt har økt. Mange har også gått av på uføretrygd. Posten, f eks, har gjort stor bruk av offentlige virkemidler som uføretrygd og ventelønn i disse omstillingsprosessene. Mange også har gått av på AFP. Noen store yrkesgrupper årsgjennomsnitt Omsorgsarbeider og hjelpepleiere Rengjøringspersonale innen bedrifter Annet pleie-/omsorgspersonale Lastebil- og vogntogførere Hovmestere, servitører Postbud - og sorterere Anleggsmaskinførere Operatører innen metallurgisk industri og metallvareproduksjon Buss- og sporvognførere Hjelpearbeidere innen industri Hjemmehjelpere Kilde: SSB 12

13 7. KOMMISJON PÅVIRKET AV MYTENE? Et sentralt punkt i innstillingen fra Pensjonskommisjonen er å gjøre det surere å ta ut tidligpensjon og å premiere de som pensjoneres sent. Dette gir en kraftig endring i forhold til dagens AFP-ordning, noe som illustreres i den etterfølgende figur. (Se nærmere om dette i Samfunnsnotat nr 3/2004) Vi tar utgangspunkt i dagens AFP pensjon. Ved en gjennomsnittslønn på kr gir det en AFP-pensjon på ca kr. Den beregnes på samme måte som en vanlig folketrygdpensjon. I tillegg kommer AFP-tillegget på kr (i privat sektor) Pensjon ved 62 år når AFP erstattes Lønn = tillegg år Nå 37 år 40 år 45 år 50 år Yrkesår ved 62 Ny Om man vil gå av ved 62 års alder, er avkortingen av pensjonen kraftig, og så gradvis mindre jo nærmere 67 man tar ut pensjon. Alt i alt faller pensjonen med kroner per år. Og dette skal vare livet ut. Tilsvarende gis påslag ved pensjonsuttak mellom 67 og 70 år. Figuren viser også at man får et økt pensjonsgrunnlag for antall yrkesår utover 40, og tilsvarende reduksjon ved færre år. Figuren viser imidlertid at det skal mange ekstra år til for å nærme seg dagens nivå på AFP! De som ikke har tjent opp grunnlag som når opp til minstepensjonens nivå (på nå ), vil ikke kunne ta ut pensjon før tida. For 40 års opptjening tilsvarer dette en årslønn på nær som gjennomsnitt for å kunne få pensjon ved fylte 62 år. 13

14 VEDLEGG STATSMINISTEREN Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, 5. april 1997 LØNNSOPPGJØRET TIDLIGPENSJONSORDNINGEN Jeg viser til brev fra Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon av 17. mars d.å. om lønnsoppgjøret og tidligpensjonsordningen. Regjeringen er innstilt på å bidra til en tidligpensjonering for arbeidstakere som nå har hatt en lengre yrkeskarriere, og som har behov for en verdig avslutning av denne. Eldre arbeidstakere er en sammensatt gruppe, og mange av dagens eldre har startet tidlig i arbeidslivet. I denne sammenheng er de ulike ordningene for førtidspensjon viktige elementer innenfor en samlet pensjonspolitikk. For Regjeringen er også ønsket om å få flere eldre til å fortsette lenger i arbeid et sentralt utgangspunkt for pensjonspolitikken, og det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen, slik vi har uttrykt det i Langtidsprogrammet. Når regelverket for nye pensjonsordninger skal utformes, er det viktig også å legge vekt på langsiktige hensyn og at yrkeskarrierer endrer seg. Utbygging av skole og videreutdanning gjør at norske arbeidstakere nå gjennomgående starter sin yrkesaktivitet seinere enn det som var vanlig for den eldre delen av dagens arbeidsstyrke. Som illustrasjon var andelen av alle 18-åringer under utdanning i 1962 på 34 pst., mens den i 1992 var på 82 pst. 14

15 De som i de seinere år har gått inn i yrkeslivet står overfor et mindre fysisk krevende arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Videre øker den gjennomsnittlige levealderen, og de eldre vil etter hvert ha bedre helse enn tilsvarende aldersgrupper i dag. I begynnelsen av det neste århundre vil veksten i arbeidsstyrken stanse. Samtidig blir det et økende behov for offentlig innsats knyttet til omsorg, helse og utdannelse. Dette behovet er allerede stort. Det blir derfor særlig viktig å legge til rette for en høy og langvarig yrkesdeltakelse. Regjeringen ser det derfor som viktig at reglene av pensjonsopptjenings- og skattemessig art blir utformet slik at de ikke blir varige i en situasjon der yrkesmønsteret endrer seg. Regjeringen vil derfor gå inn for at: 1. Rikstrygdeverket og trygdekontorene skal medvirke ved beregning og utbetaling av tidligpensjon. 2. Tidligpensjonister ved fylte 64 år kan gå over på AFP-ordningen. 3. Personer som tar ut tidligpensjon skal få poengår i folketrygden som tidligpensjonist. 4. Skattebegrensingsregelen også skal omfatte tidligpensjonister mellom 62 og 64 ar. 5. Det månedlige sluttvederlaget i tidligpensjonsordningen, begrenset oppad til det månedlige sluttvederlaget i AFP, skal være skattefritt for 62- og 63-ãringer. 6. Lovbestemmelsene nevnt i pkt. 4 og 5 over vil bli utformet slik at de for nye pensjonstilfeller fases ut med virkning fra 1. januar Bestemmelsen nevnt i punkt 3 vil bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt. Regjeringen vil dessuten nedsette et offentlig utvalg for a vurdere ulike former for fleksibel førtidspensjonering med sikte på a få til en høyere pensjoneringsalder. For å oppnå dette skal utvalget bl.a. vurdere spørsmål knyttet til pensjonsnivået i tidligpensjonsordninger og forholdet til folketrygdens regelverk. LO og NHO vil bli invitert til å være med i et slikt utvalg. Med vennlig hilsen Thorbjørn Jagland 15

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

AFP og tidligpensjonering

AFP og tidligpensjonering AFP og tidligpensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum St. melding nr. 46 (2012-2013): «Flere i arbeid», s. 18-30. Boksene 2.1, 2.2 og 2.3 ikke pensum Blekesaune, M., og

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 1

Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 1 Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 1 Tariffoppgjøret 2006 blir altså et forbundsvist oppgjør i en periode med byggeboom, med høykonjunktur og med oljepriser som

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

MEKLINGSMANNENS FORSLAG

MEKLINGSMANNENS FORSLAG MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-057 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND på den ene side og MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Pakkeriavtalen Økonomi:

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

AFP og tidlig pensjonering

AFP og tidlig pensjonering AFP og tidlig pensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

AFP og tidligpensjonering

AFP og tidligpensjonering AFP og tidligpensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

AFP og tidlig pensjonering

AFP og tidlig pensjonering AFP og tidlig pensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Vedlegg 10 168 VEDLEGG 10. Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP)

Vedlegg 10 168 VEDLEGG 10. Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP) 168 VEDLEGG 10 Vedlegg 10 Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP) Vedlegg 10 Hovednr. 62 Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) Sist endret 13. desember 2002, ajour pr.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Pensjonsreformen hva har skjedd? Pensjonsreformen hva har skjedd? Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 10.06.2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Pensjonsreformen to år etter

Pensjonsreformen to år etter Pensjonsreformen to år etter Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 14.5.2013 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av pensjon

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster i 2003 med utgangspunkt i registerdata fra KLP

En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster i 2003 med utgangspunkt i registerdata fra KLP Tove Midtsundstad En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster i 2003 med utgangspunkt i registerdata fra KLP Tabellnotat Tove Midtsundstad En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

AFP i offentlig sektor

AFP i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 3 AFP i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 BAKGRUNN LØNNSOPPGJØRENE I 2008... 1 2.1 Ny AFP i privat sektor... 1 2.2 Avtale om AFP i offentlig sektor... 3

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

resultat fra meklingen

resultat fra meklingen Mer detaljert informasjon, -blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på www.lo.no og på www.ntl.no. Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt

Detaljer

UTGANG FRA ARBEIDSLIVET En studie av eldre arbeidstakere, førtidspensjonering og AFP

UTGANG FRA ARBEIDSLIVET En studie av eldre arbeidstakere, førtidspensjonering og AFP Mary Visher og Tove Midtsundstad UTGANG FRA ARBEIDSLIVET En studie av eldre arbeidstakere, førtidspensjonering og AFP FAFO-rapport 154 FAFO 1993 ISBN 82-7422-109-5 Omslagsillustrasjon: Eldbjørg Ribe Trykk:

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12.5.215 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 2 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG ARBEID I 214 5 3 MOTTAKERE AV PENSJON

Detaljer