FOTBALLSPILLERE OG ERNÆRING
|
|
- Petra Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FOTBALLSPILLERE OG ERNÆRING - Fra rådgivning til praksis Obligatorisk skriftlig arbeid i forbindelse med utdanning i Kost & Ernæring 10 vekttall eller 30 høgskolepoeng, nettbasert studium. Kandidat Åsa Joelsson, student nummer: Trondheim, Høsten 2003
2 Innhold: Side: 1.0. INNLEDNING s Begrunnelse for valg av problemstilling s Oppgavens avgrensning s Oppgavens oppbygging s BEGREPSAVKLARING s Ernæring og kosthold- noen grunnleggende begreper s Energigivende næringsstoffer s Ikke- energigivende næringsstoffer s BESKRIVELSE AV FOTBALLS-SPILLEREN s Treningsmengde s Kroppens energilager s Energiforbruk ved trening s RESTITUSJON s Systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet s KOSTHOLDS ANBEFALINGER s Karbohydrater s Fett s Protein s Anbefalt inntak av væske og elektrolytter s KOMMUNIKASJON s Kostrådgiverens møte med fotballsspilleren s DRØFTING s KONKLUSJON s.12 LITTERATURLISTE 2
3 1.0 INNLEDNING: 1.1Begrunnelse for valg av problemstilling: I dette fordypningsarbeidet vil jeg sette søkelyset på hvordan rådgive/veilede fotballspillere om ernæring. Mitt fokus vil være rettet mot hvordan bygge opp kroppen innen og etter fysisk anstrengelse. Mitt intresse for dette temaet kommer fra de erfaringer jeg tilegnet meg som sykepleier i fysikalsk medisin. I tillegg har jeg jobbet som massør i eget foretak og møtt fotballspillere/ andre idrettsutøvere som hatt spørsmål om bland annet ernæring. Mitt ønske er å få økt kunnskap i dette fag for at kunne rådgive/ veilede fotballspillere i fremtiden. Kristoffersen (1997) belyser sykepleierens undervisningsansvar overfor pårørende. Dette ansvar kan også rettes mot den idrettsgruppe denne oppgaven omhandler, da en kostrådgiver har undervisnings- og veiledningsansvar for den som søker råd. Kristoffersen (1997, s.549) definerer veiledning som: Hensikten med veiledning er å intergrere kunnskap i praktiske erfaringer og å utvikle intellektuelle og praktiske ferdigheter. Veiledning foregår på forskjellige intervensjonsnivå: overfor utsatte og rehabiliteringstrengende, overfor akutt syke og overfor friske. Veiledning vedrør praktiske og kognitive sider hos personens mestringsforsøk. Personen som blir veiledet er preget av hans ordforråd, personlige erfaringer og kunnskaper så vel som hans verdier. Veiledning er en tilbakamelding på den enkeltes mestringsforsøk og på resultattolkingen av personen. Gjennom å veilede pårørende (leses her som fotballspillere), settes pårørende i sentrum og viktig informasjon kan utveksles. Her er det viktig at sykepleieren (leses her som kostrådgiveren), lytter aktivt på pårørende. (Kristoffersen, 1997) 1.2.Oppgavens avgrensning: Jeg har valgt å avgrense oppgaven til å omhandle energiinntak og makroernæringsstoffer, om væske og restitusjon for fotballspillere. Dette er kun en kort innføring av hva kostrådgiveren og fotballspilleren står ovenfor. Jeg ser viktigheten av et samarbeide som Kristoffersen (1997) belyser. Noen temaer omhandles ikke i oppgaven, bland annet: mikroernæringsstoffer, immunforsvar, kosttilskudd, ergogene stoffer og retningslinjer for forsvarlig vektregulering. Dette er viktige temaer som leseren anbefalles at utdype seg i. 3
4 1.3.Oppgavens oppbygging: I innledningen begrunnes valg av problemstilling og oppgavens avgrensning. Kapittlet Begrepsavklaring klargjør noen grunnleggende begreper i Kost og Ernæring samt hvilke næringsstoffer som er energigivende og hvilke som ikke er det. Kapittel tre beskriver fotballspilleren. På den måten kan leseren få innblikk i hva fotballspillere og kostrådgivere står overfor. Kapittel fire omhandler Restitusjon og råd for dette. I kapittel fem belyses kostholdsanbefalinger. I det neste kapittlet vektlegges kommunikasjon som et hjelpemiddel for Kostrådgiveren. Deretter drøftes og eksemplifieres kostråd i praksis før oppgaven avsluttes med en konklusjon BEGREPSAVKLARING: 2.1. Ernæring og kosthold- noen grunnleggende begreper: - Ernæring = Betegnelse på cellenes og organismens behov for energi og næringsstoffer, samt næringsstoffenes fordøyelse og omsetting i kroppen. - Ernæringslære = læren om næringsstoffenes og kostens betydning for god helse. Omfatter kunnskap om biologi, fysiologi, medisin, matvarekunnskap, kostholdsforskning, sosiologi, psykologi, med mer. - Næringsstoff = Kjemisk stoff som er nødvendig for biologiske og fysiologiske prosesser hos mennesker. - Næringsmiddel = Annet ord for matvare. - Kosthold = Forbruket av matvarer over en viss periode. - Diett = Kosthold spesielt utviklet for syke mennesker. Spesialkost. - Fordøyelse = Den samlede prosess som maten utsettes for fra den kommer inn i munnen (eller via annen kanal) til avfalls-stoffene skilles ut via fæces. - Metabolisme = Stoffskifte- summen av alle prosesser som skjer med næringsstoffene fra de er er absorbert (tatt opp i kroppen) til de skilles ut (via nyrene, tarmene, eller lungene). - Anabolisme = Metabolsk prosess som innebærer oppbygging av substanser i kroppen. - Katabolisme = Metabolsk prosess som innebærer nedbrytning av substanser i kroppen. (Fagnettet, AMH, 2003) Energigivende næringsstoffer: - Proteiner = Gir 4 kcal (17 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Animalske o Vegetabiliske 4
5 - Fett = Gir 9 kcal (38 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Mettet o Umettet - Alkohol = Gir 7 kcal (29kJ) per gram ved forbrenning i kroppen - Karbohydrater = Gir 4 kcal (17 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Stivelse o Sukkerarter o Kostfiber (Fagnettet, AMH, 2003) Ikke energigivende næringsstoffer: - Vitaminer = Nødvendig for normal energiomsetning og cellefunksjon o Fettløslige A, D, E, K o Vannløslige B, C - Mineraler = Nødvendig for normal energiomsettning og cellefunksjon o Mineraler o Sporstoffer - Vann = Løsnings- og transportmiddel for andre næringsstoffer - Ikke næringsstoffer: o Antioksidanter (Fagnettet, AMH,2003) BESKRIVELSE AV FOTBALLSPILLEREN: 3.1. Treningsmengde: Jeg har valgt å se på den type treningsmengde som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har beskrevet i sin Rapport nr. 2/2000 (Fysisk aktivitet og helse, Anbefalinger). En fotballspiller har forskjellige treningsformer som aerob trening og styrketrening som denne rapporten omhandler. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (s.13) definerer Aerob trening og Styrketrening: Aerob trening: Aerob trening (kondisjonstrening) er trening med sikt på å øke eller vedlikeholde evnen til å oppta og utnytte en størst mulig oksygenmengde per vektenhet over forholdsvis lang tid. Slik trening kan utformes etter intervallprinsippet, dvs.periodisk veksling mellom høyere og lavere intensitet, eller etter kontinuitetsprinsippet, dvs. trening med konstant eller tilnærmet konstant intensitet over lengre tid. Hovedhensikten med intervalltrening er å øke eller vedlikeholde den aerobe kapasitet, mens trening etter kontinuitetsprinsippet i første rekke tar sikte på å øke eller vedlikeholde evnen til å utnytte den aerobe kapasitet. Grensen mellom trening etter intervall- og kontinuitetsprinsippet er flytende. Vi kan for eksempel oppleve treningen som en kontinuerlig og jevn arbeidsinnsats (alltså tilsynelatende trening etter kontinuitetsprinsippet) når vi løper, går på ski, eller sykler i kupert terreng, mens virkningen på kroppen kan være sterkt varierende ettersom terrenget veksler. Dette kalles gjerne naturlig intervalltrening. 5
6 Styrketrening: Styrketrening (muskelstyrketrening) er trening med sikte på å øke eller vedlikeholde en muskels/muskelgruppes evne til å utvikle spenning (kraft). Slik trening kan ha som mål å øke eller vedlikeholde så vel den maksimale muskelstyrke som den utholdende muskelstyrke. Trening av maksimal muskelstyrke forutsetter høy til maksimal spenning (få repetisjoner). Trening av utholdende dynamisk (isotonisk) muskelstyrke forutsetter relativt mange repetisjoner av submaksimale spenninger (i motsetning til trening av utholdende statisk (isomeriske) muskelstyrke som går ut på å holde en submaksimal spenning i relativt lang tid Kroppens energilager: Det finnes næringsstoffer i maten som gir energi ved forbrenning i kroppen. Dette er fett, karbohydrater og protein. Da disse næringsstoffene er fordøyd å absorbert, forbrennes de i kroppens celler til varme, bevegelsesenergi og opprettholdelse av kroppens organfunksjoner. o Fett fordøyes, absorberes via lymfeårene og førs ut i blodbanen til fettvevet der det lagres som fett igjen. Oppgavene fettet har i kroppen er å frakte fettløslige vitaminer, gi energi og isolere mot kulde. o Den enklest tilgjengelige energikilden i kroppen er Karbohydratene, den er også den beste for kroppen. Da de er fordøyd, absorberes disse som enkle sukkermolekyler (monosakkariner). De fraktes først til leveren som størstedel glukose og videre til vev og celler. Der forbrennes de ved hjelp av oksygen og energien som produseres er varmeenergi og en form for kjemisk energi. Den kjemiske energien blir omdannet til bevegelsesenergi som brukes for fysisk arbeid og aktivitet. o Proteiner oppbygger celler og vev i kroppen og brukes til mange kjemiske prosesser der de er utgangspunkt for mange hormoner. De opptrer som enzymer i kjemiske prosesser og gir energi i tillegg. Etter at det er fordøyet blir det absorbert som små enheter (aminosyror og peptider), og blir fraktet til leveren. Derfra fraktes de ut til musklene og andre vev i kroppen der de blir bygd sammen til proteiner igjen. (Thommesen, 1994) Energiforbruk ved trening: Muskulaturen får i hvile hovedsaklig energi fra fett. Arbeidetsintensitet og varigheten på aktiviteten under trening, bestemmer hvor stor andel av fett og karbohydrater som bidrar til energiforbruket. Under moderat muskelarbeid holder seg blodsukkeret relativt konstant. Når arbeidsintensiteten økes, vil glukoseforbruket øke. Da muskulaturens glykogenlager 6
7 begynner å ta slutt, bruker muskelcellene i større grad blodsukkeret. Faller blodsukkeret kan muskelcellene få for lite glukose. Dette kan hjernen reagere på og det oppstår gjerne problemer med reaksjonsevne, koordinasjon såvel som konsentrasjonsevnen. Noen kaller dette for å møte veggen eller for å sprekke. (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003). Karbohydrater omsettes anaerobt, det vil si uten tilgang til oksygen, i motsetning til fett som trenger oksygen for å omsettes. Ved kortvarig aktivitet som for eksempel sprintøvelser og i oppstarten til fysisk aktivitet, blir melkesyre dannet av energi ved anaerob nedbrytning av muskelglykogen. Da fysisk aktivitet spesielt i form av utholdenhetstrening utføres regelmessig, økes kapasiteten for mobilisering og utnytting av fett i forhold til karbohydrater under muskelarbeid. På sikt vil også delvis anaerob trening som for eksempel vekttrening, føre til at fettforbrenningsevnen bedres. For godt trente personer innebærer det at de er istand til å omsette mer fett å på så vis spare på glykogenlagrene. Dette bidrar til økt utholdenhet under langvarige fysiske anstrengelser. (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003) RESTITUSJON: 4.1. Systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet: Restitusjon kan sammenfattes i idrettssammenheng som gjenopprettelse av normale tilstander da trening/konkurranse forårsaket fysiologiske forstyrrelser, og omfatter alle prosesser som bringer kroppens fysiologiske systemer tilbake til likevekt. Dette styres i hovedsak av kroppen selv, men væske- og næringsinntak samt hvile er avgjørende faktorer da oppnåelse av fullstendig restitusjon skal sikres. Viktigheten med restitusjon etter trening/konkurranse er at etter forstyrrelser i kroppen som er forårsaket av fysiske belastninger. At gjenopprette normale tilstander og heve treningsterskelsen, for å tåle stadig større treningsbelastninger. Et annet mål er at få tilstrekkelig hvile mellom treningsøktene. Da forhindres belastningsskader, overtrening og sykdom. 7
8 Eksempler på ulike systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet: o Energibalansen o Proteinbalansen o Væske- og saltbalansen o Hormonbalansen o Metabolske utskillelsesprosesser o Nevromuskulær funksjon o Immunologiske funksjoner (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003, s.39). I rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet (Mat og prestasjon- kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, 11/2003), henvises det til at det ikke alltid er mulig å oppnå full restitusjon mellom hver treningsøkt. Dette er da utøveren har to økter per dag. Det kan å være nødvendig å få vennet kroppen til å tåle stadig større belastninger gjennom enkelte økter uten fullstendig restitusjon fra forrige økt. Ufullstendig restitusjon over flere dager kan imidlertid medføre overbelastning KOSTHOLDSANBEFALINGER: 5.1. Karbohydrater: Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet spesifike anbefalinger for karbohydratinntak. Avhengig av utøvernes totale treningsbelastning varierer disse anbefalingene. (s.66) o Utøvere som i gjennomsnitt trener <1 time per dag (høy intensitet) anbefales et karbohydratinntak på 5-7 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som har en treningsbelastning tilsvarende 1-3 timer per dag (høy intensitet) anbefales et karbohydratinntak tilsvarende 7-10 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere med ekstremt mye og hard trening (>4 timer) per dag anbefales et karbohydratinntak på 10 gram eller mer per kg kroppsvekt per dag. Dersom glykogenlagrene ikke allrede er fulle før trening eller konkurranse bør det siste måltidet tilføre karbohydrat. Dette måltidet må tilpasses etter aktivitetens intensitet og varighet. Tidspunktet bør være 2-3 timer før oppvarmingen starter, da rekker 8
9 blodsukkernivået stabilisere seg innen start. En kombinasjon av karbohydratrike matvarer med moderat, lav og høy glykemisk indeks (GI) bør måltidet inneholde. I tillegg da treningsøkten eller konkurransen er langvarig, bør inntak av litt karbohydrater ca 1 time før start. Forslag til måltid 2-3 timer før fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 1. Havregrøt eller annen grøt av sammelt mel 2. Grovt eller halvgrovt brød med ost, magert kjøtt/fiskepålegg eller syltetøy 3. Kornblandning (kornblandningen bør svelle i væsken 10 min. før du spiser den) 4. Middag med fisk eller fjærfe ifølge tallerkenmodellen (Kostråd 13, s. 27). Forslag til måltid 1 time før fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 1. Loff med syltetøy eller honning 2. Hvetebolle 3. Banan (godt moden) (Kostråd 13, s. 27) Fett: Det gis ikke spesifikke anbefalinger når det gjelder inntak av fett til idrettsutøvere. Det er ikke behov for ekstre tilførsel av fett rett før, under eller etter aktivitet siden fettlagrene ikke er en begrensed faktor i forhold til energitilførsel under aktivitet. 5.3.Protein: Behovet av protein hos idrettsutøveren er avhengig av i hvilken fase i treningen utøveren er og hvilken treningsbelastning som utøveren har. Dette anbefaller Sosial- og helsedirektoratet: o Utøvere som trener 4-5 ganger per uke (>45 min per gang, høy intensitet) har et proteinbehov tilsvarende omtrent 1,0 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som driver med hard utholdenhetstrening og/eller trener flere økter per dag har et proteinbehov tilsvarende % mer enn de generelle anbefalingene. Disse anbefales et proteininntak på 1,2-1,6 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som driver hard styrketrening anbefales ytterligere økt proteininntak, tilsvarende 1,5-1,8 gram per kg kroppsvekt per dag. 9
10 o Det er gjort få studier på kvinnelige idrettsutøvere og deres proteinbehov,men litteraturen antyder at kvinner har et proteinbehov som er 10-20% lavere enn mannlige utøvere. (11/2003, s. 67) Anbefalt inntak av væske og elektrolytter: Her velger jeg å støtte meg til de anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet kommet med i sin Rapport Mat og prestasjon- Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere (11/2003. s.70) Drikkerutiner før og under trening/konkurranse: o Sørg for å være i væskebalanse før trening/ konkurranse o Tren på å tåle hyppige inntak av væske under harde fysiske anstrengelser o Drikk minimum 5-7 dl per time under hard trening/konkurranse på > 1 time o Bruk det blandningsforholdet og den temperaturen på drikken som smaker best o Drikk før tørsten melder seg o Drikk ofte (hvert min), og gjerne i små posjoner ( ml) o Bruk sportsdrikk med både karbohydrat (4-7%) og salt ved aktiviteter på >1 time o Øk væske og saltinntaket i forbindelse med trening/konkurranse >1000 m.o.h o Øk sukkerandelen i drikke under langvarig trening/konkurranse i kaldt klima o Øk vann- og saltandelen i drikke under trening/konkurranse i varmt klima Drikkerutiner etter trening/konkurranse: o Innta rikelig med drikke rett etter trening/konkurranse > 30 min. varighet o Innta ca. 1 liter med sportsdrikk den første timen etter langvarig trening/konkurranse o Drikk gjerne i små porsjoner, helst hver 10 min. den første timen o Drikk deretter 0,5-0,7 liter per time som er gjennomført o Spis gjerne litt saltholdig mat hvis du inntar rent vann etter trening/konkurranse o Unngå drikke som er vanndrivende (kaffe, cola og koffeinholdige drikker, te, øl osv.) o Innta karbohydratrik drikke, spesielt etter langvarig trening/konkurranse i kaldt klima o Øk vann- og saltandelen i drikke etter trening/konkurranse i varmt klima o Vurder behovet for restitusjonsdrikk med noe protein når du trener hardt og ofte o Husk at du innen 3-4 timer etter trening bør ha inntatt 150% av væsketapet under trening/konkurranse for å komme i væskebalanse 10
11 6.0. KOMMUNIKASJON: 6.1. Kostrådgiverens møte med fotballspilleren: Hilde og Tom Eide (1996, s.31), trekker fram noen grunnleggende ferdigheter i å kommuniser: - å lytte til den andre - å skape gode å likverdige relasjoner - å strukturere en samtale - å formidle informasjon og alternative perspektiver - å forholde seg åpen til vanskelige følelser og ekstensielle spørsmål - å stimulere den andres ressurser og muligheter - å samarbeide om å finne frem til felles løsninger. For å kunne følge de ferdighetene som Eide og Eide tar opp, må man avsette tid. Hvis ikke tid av settes, kan man ikke få til et godt samarbeide. Da spiller det ikke noen rolle hvor mange ferdigheter man har. En av de store utfordringene Eide & Eide beskriver, er i å få klarhet i om gitt informasjon er skjønt av den som fått den. Gjentakelse av informasjon kan være nødvendig. Ulla Holm (1996), benytter Katie Eriksson`s (1995) tekst for å belyse at en autoritær hjelper vil skape negative følelser hos den som søker hjelp. Dette kan vise seg i form av underkastelse som tilsier at den som søker hjelp (leses her som fotballsspillere), ikke tør eller har lov å si ifra. Fotballspillere kan ta imot den informasjon som gis uten å stille sine spørsmål. Da blir de blir fratatt sin selvstendighet og kan ikke utvikle sine ressurser. Det er å krenke fotballspilleren. En annen reaksjon da hjelperen er autoritær kan være å bli trassig. Det vil si at fotballspilleren kan reagere med å si mot hjelperen, teste hjelperens kunnskaper (Holm, 1996). 7.0.DRØFTING: Nils Arne Eggen presenterer i sin bok Godfoten (1999) viktigheten av kampforberedelsene til Rosenborg ballklubb, der kombinasjonen av kollektive og 11
12 individuelle behov skaper en ramme for fellesskapet. En av de faste kampprosedyrene for Rosenborg er kampmaten kylling og pasta- fire timer før kampstart (s.140). Han viser dermed at det finnes faste praktiske prosedyrer i tråd med det som bland annet er anbefalt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, og Sosial- og helsedirektoratet. I likhet med Eggen (1999) beskriver Kristoffersen (1997) hvor viktig det er med verdier. Disse verdiene kan være bland annet vennnlighet, godhet, kjærlighet, sannhet, lojalitet og trofasthet. Dette er alle karakterstrekk og egenskaper. Det kan også være konkrete ting som bøker, penger, malerier eller mat. Noen verdier er rettet mot allmennmenneskelige behov og innebærer bland annet et behov for samvær med andre mennesker. Dette gjør at en føler glede over fellesskap og vennskap. Verdi er noe vi finner verdt å strebe etter. I dette sammenheng tenker jeg fremst på hva ernæring kan gjøre for trenings- og konkurranseresultat, samt verdien av fellesskapet kring et måltid som Eggen (1999) beskriver KONKLUSJON: Det settes stor fokus idag på fotballspillere, deres interesser og behov både fra utøverne selv, fra medier og rådgivere i forskjellige fagfelt. For den bevisste fotballspilleren finnes det lett tilgjengelige råd og oppskrifter for å forenkle hverdagen både helsemessig og prestasjonsmessig. Fortsatt er det viktig å sette av tid for planlegging og individuell rådgivning. Her er rådgiverens rolle å være lyhørd for å kunne kartlegge til beste for hver enkelt. 12
13 LITTERATURLISTE: Eggen,NA Godfoten Samhandling veien til suksess Aschehoug, 2.opplag, Finland 1997 Eide,H og Eide,T Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk Ad Notam Gyldendal AS, Oslo 1996 Fagnettet, AMH, 2003 Helle,C Prestér bedre- med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere. Olympiatoppen Holm,U EMPATI Att førstå andra mænniskors kænslor Natur och Kultur, Finland 1996 Kristoffersen, NJ Generell sykepleie,1 Universitetsforlaget, 2.opplag, Finland 1997 Sosial- og helsedirektoratet MAT OG PRESTASJON- Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere. Rapport IS:1132, 11/2003 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og helse, anbefalinger. Rapport 2/
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerBehov og utfordringer
IDRETTSERNÆRING - betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Idrettsernæring behov og utfordringer i norsk toppidrett Betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Disposisjon Får
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Detaljeregentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)
Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerFOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE
FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder
DetaljerArbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerOLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser
OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge
ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,
DetaljerTrening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
DetaljerKosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff
Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye
DetaljerIDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL
IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE gjøre rede for hva som er et sunt kosthold gjøre rede for den betydningen et variert kosthold og tilfredsstillende væsketilførsel
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKostholdsveiledning for syklister
Kostholdsveiledning for syklister Treningsprogram Kostholdsveiledning for syklister Kosthold er en faktor som er viktig for å få maks effekt av treningsarbeidet. Det finnes mange forskjellige teorier på
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerKarbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening
Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerNorges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerKosthold for skyttere
Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing
DetaljerINNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16
ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerIndividual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14
DetaljerEffektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker
Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og
DetaljerPRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
DetaljerUndervisningsopplegg - manual for lærere og trenere
Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre
DetaljerSpesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp
Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp ved Jorunn Sundgot-Borgen og Therese Mathisen Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin KOSTHOLD TRENING RESTITUSJON T. Mathisen., 2014 Hvordan
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerELIXIA Convention 2009
Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette
DetaljerDiett-og treningsprogram for Ramadan
Diett-og treningsprogram for Ramadan Innledning Ramadan er en tid for selvrefleksjon, selvkontroll, bønn og veldedighet. I tillegg til at dine tanker og din sjel blir renset, gjennomgår kroppen din noen
DetaljerShaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml
Sunnhet og livsstil Mosjon gjør deg glad og øker din livskvalitet. Du kan ha det gøy og samtidig spise deg til en sunn, slank og flott kropp. Kosttilskudd fra Nutrilab er med på å gi deg de beste forutsetninger
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerHerbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT
BALANSERT MÅLTID FOR IDRETTSUTØVERE Hent styrke fra måltidet du inntar før trening. Formula 1 Sport gir deg et lettvint og balansert næringsinntak av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerTrening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009
Trening ALENE er ikke nok Ina Garthe 2009 Agenda Vektreduksjon Energiforbruk Energiinntak Kombinasjon Fysisk aktivitet og appetittregulering Styrketrening vs kondisjonstrening Energiinntak i forbindelse
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerErnæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer
DetaljerHva skjer når du trener?
Trener 3 Trener 3 Mål: Oppnå en helhetlig forståelse for hvordan ernæring påvirker prestasjon og restitusjon Prestasjonsernæring Tema: Overordnet: Trenerens rolle i kostholdsformidling Del 1: Kosthold,
DetaljerTRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 6 beskriver ernæringens betydning for prestasjonsutviklingen.
DetaljerPrestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere
Prestér bedre med riktig kost En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) har det idrettspolitiske ansvaret for all idrett i Norge. NIFs toppidrettsorgan,
DetaljerEnergi til bevegelse!
Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerBrukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
DetaljerI tillegg har Ina Garthe (NIF) og Hanne S. Lund (Hormonlaboratoriet, Aker sykehus) bidratt i arbeidet.
FORORD Denne rapporten presenterer kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, og inneholder en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap som ligger til grunn for anbefalingene. I november 2001 nedsatte det tidligere
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerOlympiatoppens Intensitetssoner
Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en
DetaljerNorges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
DetaljerGET Fit or Die Trying SPIS OG TREN DEG TIL DRØMMEKROPPEN
GET Fit or Die Trying SPIS OG TREN DEG TIL DRØMMEKROPPEN Kostens betydning for treningsresultatene og utseendet er langt større enn man umid-delbart skulle tro. Det er ergerlig hvis man trener hardt, men
DetaljerPrestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere
Prestér bedre med riktig kost En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) har det idrettspolitiske ansvaret for all idrett i Norge. NIFs toppidrettsorgan,
DetaljerKosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
DetaljerKosthold for bueskyttere
Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta
DetaljerINTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:
INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP
DetaljerBOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett
BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett Lagledere og trenere forsøker å la idrettsutøverne yte topp prestasjoner. Det riktige valget av pålitelig og sunn idrettsernæring er like viktig
DetaljerRetningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
DetaljerFagseminar idrettsernæring 22.10.2008
Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner
DetaljerTrening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?
Prestasjonsernæring Hva skaper en god utøver? Kosthold, restitusjon og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Væskebalanse og prestasjon Talent
DetaljerRapport IS-1132. Mat og prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere
IS-1132 Rapport Mat og prestasjon Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere Heftets tittel: MAT OG PRESTASJON Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere Utgitt: 11/2003 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerIDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2
KANDIDAT 8352 PRØVE IDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2 Emnekode IDR130 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.11.2017 09:00 Sluttid 15.11.2017 11:00 Sensurfrist 06.12.2017 01:00 PDF opprettet
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerInnhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse
Kosthold betydning for helse og prestasjon Innhold Kosthold og fysisk aktivitets betydning for helse HEIDI HOLMLUND Anbefalinger Klinisk ernæringsfysiolog Bachleor fysisk aktivitet og helse Kostholds betydning
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerFysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL
Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?
DetaljerTren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
DetaljerKosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Økt fysisk arbeidskapasitet - Lenger, mer og hardere trening - Sterkere - økt utholdenhet
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
Detaljer