FOTBALLSPILLERE OG ERNÆRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOTBALLSPILLERE OG ERNÆRING"

Transkript

1 FOTBALLSPILLERE OG ERNÆRING - Fra rådgivning til praksis Obligatorisk skriftlig arbeid i forbindelse med utdanning i Kost & Ernæring 10 vekttall eller 30 høgskolepoeng, nettbasert studium. Kandidat Åsa Joelsson, student nummer: Trondheim, Høsten 2003

2 Innhold: Side: 1.0. INNLEDNING s Begrunnelse for valg av problemstilling s Oppgavens avgrensning s Oppgavens oppbygging s BEGREPSAVKLARING s Ernæring og kosthold- noen grunnleggende begreper s Energigivende næringsstoffer s Ikke- energigivende næringsstoffer s BESKRIVELSE AV FOTBALLS-SPILLEREN s Treningsmengde s Kroppens energilager s Energiforbruk ved trening s RESTITUSJON s Systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet s KOSTHOLDS ANBEFALINGER s Karbohydrater s Fett s Protein s Anbefalt inntak av væske og elektrolytter s KOMMUNIKASJON s Kostrådgiverens møte med fotballsspilleren s DRØFTING s KONKLUSJON s.12 LITTERATURLISTE 2

3 1.0 INNLEDNING: 1.1Begrunnelse for valg av problemstilling: I dette fordypningsarbeidet vil jeg sette søkelyset på hvordan rådgive/veilede fotballspillere om ernæring. Mitt fokus vil være rettet mot hvordan bygge opp kroppen innen og etter fysisk anstrengelse. Mitt intresse for dette temaet kommer fra de erfaringer jeg tilegnet meg som sykepleier i fysikalsk medisin. I tillegg har jeg jobbet som massør i eget foretak og møtt fotballspillere/ andre idrettsutøvere som hatt spørsmål om bland annet ernæring. Mitt ønske er å få økt kunnskap i dette fag for at kunne rådgive/ veilede fotballspillere i fremtiden. Kristoffersen (1997) belyser sykepleierens undervisningsansvar overfor pårørende. Dette ansvar kan også rettes mot den idrettsgruppe denne oppgaven omhandler, da en kostrådgiver har undervisnings- og veiledningsansvar for den som søker råd. Kristoffersen (1997, s.549) definerer veiledning som: Hensikten med veiledning er å intergrere kunnskap i praktiske erfaringer og å utvikle intellektuelle og praktiske ferdigheter. Veiledning foregår på forskjellige intervensjonsnivå: overfor utsatte og rehabiliteringstrengende, overfor akutt syke og overfor friske. Veiledning vedrør praktiske og kognitive sider hos personens mestringsforsøk. Personen som blir veiledet er preget av hans ordforråd, personlige erfaringer og kunnskaper så vel som hans verdier. Veiledning er en tilbakamelding på den enkeltes mestringsforsøk og på resultattolkingen av personen. Gjennom å veilede pårørende (leses her som fotballspillere), settes pårørende i sentrum og viktig informasjon kan utveksles. Her er det viktig at sykepleieren (leses her som kostrådgiveren), lytter aktivt på pårørende. (Kristoffersen, 1997) 1.2.Oppgavens avgrensning: Jeg har valgt å avgrense oppgaven til å omhandle energiinntak og makroernæringsstoffer, om væske og restitusjon for fotballspillere. Dette er kun en kort innføring av hva kostrådgiveren og fotballspilleren står ovenfor. Jeg ser viktigheten av et samarbeide som Kristoffersen (1997) belyser. Noen temaer omhandles ikke i oppgaven, bland annet: mikroernæringsstoffer, immunforsvar, kosttilskudd, ergogene stoffer og retningslinjer for forsvarlig vektregulering. Dette er viktige temaer som leseren anbefalles at utdype seg i. 3

4 1.3.Oppgavens oppbygging: I innledningen begrunnes valg av problemstilling og oppgavens avgrensning. Kapittlet Begrepsavklaring klargjør noen grunnleggende begreper i Kost og Ernæring samt hvilke næringsstoffer som er energigivende og hvilke som ikke er det. Kapittel tre beskriver fotballspilleren. På den måten kan leseren få innblikk i hva fotballspillere og kostrådgivere står overfor. Kapittel fire omhandler Restitusjon og råd for dette. I kapittel fem belyses kostholdsanbefalinger. I det neste kapittlet vektlegges kommunikasjon som et hjelpemiddel for Kostrådgiveren. Deretter drøftes og eksemplifieres kostråd i praksis før oppgaven avsluttes med en konklusjon BEGREPSAVKLARING: 2.1. Ernæring og kosthold- noen grunnleggende begreper: - Ernæring = Betegnelse på cellenes og organismens behov for energi og næringsstoffer, samt næringsstoffenes fordøyelse og omsetting i kroppen. - Ernæringslære = læren om næringsstoffenes og kostens betydning for god helse. Omfatter kunnskap om biologi, fysiologi, medisin, matvarekunnskap, kostholdsforskning, sosiologi, psykologi, med mer. - Næringsstoff = Kjemisk stoff som er nødvendig for biologiske og fysiologiske prosesser hos mennesker. - Næringsmiddel = Annet ord for matvare. - Kosthold = Forbruket av matvarer over en viss periode. - Diett = Kosthold spesielt utviklet for syke mennesker. Spesialkost. - Fordøyelse = Den samlede prosess som maten utsettes for fra den kommer inn i munnen (eller via annen kanal) til avfalls-stoffene skilles ut via fæces. - Metabolisme = Stoffskifte- summen av alle prosesser som skjer med næringsstoffene fra de er er absorbert (tatt opp i kroppen) til de skilles ut (via nyrene, tarmene, eller lungene). - Anabolisme = Metabolsk prosess som innebærer oppbygging av substanser i kroppen. - Katabolisme = Metabolsk prosess som innebærer nedbrytning av substanser i kroppen. (Fagnettet, AMH, 2003) Energigivende næringsstoffer: - Proteiner = Gir 4 kcal (17 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Animalske o Vegetabiliske 4

5 - Fett = Gir 9 kcal (38 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Mettet o Umettet - Alkohol = Gir 7 kcal (29kJ) per gram ved forbrenning i kroppen - Karbohydrater = Gir 4 kcal (17 kj) per gram ved forbrenning i kroppen o Stivelse o Sukkerarter o Kostfiber (Fagnettet, AMH, 2003) Ikke energigivende næringsstoffer: - Vitaminer = Nødvendig for normal energiomsetning og cellefunksjon o Fettløslige A, D, E, K o Vannløslige B, C - Mineraler = Nødvendig for normal energiomsettning og cellefunksjon o Mineraler o Sporstoffer - Vann = Løsnings- og transportmiddel for andre næringsstoffer - Ikke næringsstoffer: o Antioksidanter (Fagnettet, AMH,2003) BESKRIVELSE AV FOTBALLSPILLEREN: 3.1. Treningsmengde: Jeg har valgt å se på den type treningsmengde som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har beskrevet i sin Rapport nr. 2/2000 (Fysisk aktivitet og helse, Anbefalinger). En fotballspiller har forskjellige treningsformer som aerob trening og styrketrening som denne rapporten omhandler. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (s.13) definerer Aerob trening og Styrketrening: Aerob trening: Aerob trening (kondisjonstrening) er trening med sikt på å øke eller vedlikeholde evnen til å oppta og utnytte en størst mulig oksygenmengde per vektenhet over forholdsvis lang tid. Slik trening kan utformes etter intervallprinsippet, dvs.periodisk veksling mellom høyere og lavere intensitet, eller etter kontinuitetsprinsippet, dvs. trening med konstant eller tilnærmet konstant intensitet over lengre tid. Hovedhensikten med intervalltrening er å øke eller vedlikeholde den aerobe kapasitet, mens trening etter kontinuitetsprinsippet i første rekke tar sikte på å øke eller vedlikeholde evnen til å utnytte den aerobe kapasitet. Grensen mellom trening etter intervall- og kontinuitetsprinsippet er flytende. Vi kan for eksempel oppleve treningen som en kontinuerlig og jevn arbeidsinnsats (alltså tilsynelatende trening etter kontinuitetsprinsippet) når vi løper, går på ski, eller sykler i kupert terreng, mens virkningen på kroppen kan være sterkt varierende ettersom terrenget veksler. Dette kalles gjerne naturlig intervalltrening. 5

6 Styrketrening: Styrketrening (muskelstyrketrening) er trening med sikte på å øke eller vedlikeholde en muskels/muskelgruppes evne til å utvikle spenning (kraft). Slik trening kan ha som mål å øke eller vedlikeholde så vel den maksimale muskelstyrke som den utholdende muskelstyrke. Trening av maksimal muskelstyrke forutsetter høy til maksimal spenning (få repetisjoner). Trening av utholdende dynamisk (isotonisk) muskelstyrke forutsetter relativt mange repetisjoner av submaksimale spenninger (i motsetning til trening av utholdende statisk (isomeriske) muskelstyrke som går ut på å holde en submaksimal spenning i relativt lang tid Kroppens energilager: Det finnes næringsstoffer i maten som gir energi ved forbrenning i kroppen. Dette er fett, karbohydrater og protein. Da disse næringsstoffene er fordøyd å absorbert, forbrennes de i kroppens celler til varme, bevegelsesenergi og opprettholdelse av kroppens organfunksjoner. o Fett fordøyes, absorberes via lymfeårene og førs ut i blodbanen til fettvevet der det lagres som fett igjen. Oppgavene fettet har i kroppen er å frakte fettløslige vitaminer, gi energi og isolere mot kulde. o Den enklest tilgjengelige energikilden i kroppen er Karbohydratene, den er også den beste for kroppen. Da de er fordøyd, absorberes disse som enkle sukkermolekyler (monosakkariner). De fraktes først til leveren som størstedel glukose og videre til vev og celler. Der forbrennes de ved hjelp av oksygen og energien som produseres er varmeenergi og en form for kjemisk energi. Den kjemiske energien blir omdannet til bevegelsesenergi som brukes for fysisk arbeid og aktivitet. o Proteiner oppbygger celler og vev i kroppen og brukes til mange kjemiske prosesser der de er utgangspunkt for mange hormoner. De opptrer som enzymer i kjemiske prosesser og gir energi i tillegg. Etter at det er fordøyet blir det absorbert som små enheter (aminosyror og peptider), og blir fraktet til leveren. Derfra fraktes de ut til musklene og andre vev i kroppen der de blir bygd sammen til proteiner igjen. (Thommesen, 1994) Energiforbruk ved trening: Muskulaturen får i hvile hovedsaklig energi fra fett. Arbeidetsintensitet og varigheten på aktiviteten under trening, bestemmer hvor stor andel av fett og karbohydrater som bidrar til energiforbruket. Under moderat muskelarbeid holder seg blodsukkeret relativt konstant. Når arbeidsintensiteten økes, vil glukoseforbruket øke. Da muskulaturens glykogenlager 6

7 begynner å ta slutt, bruker muskelcellene i større grad blodsukkeret. Faller blodsukkeret kan muskelcellene få for lite glukose. Dette kan hjernen reagere på og det oppstår gjerne problemer med reaksjonsevne, koordinasjon såvel som konsentrasjonsevnen. Noen kaller dette for å møte veggen eller for å sprekke. (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003). Karbohydrater omsettes anaerobt, det vil si uten tilgang til oksygen, i motsetning til fett som trenger oksygen for å omsettes. Ved kortvarig aktivitet som for eksempel sprintøvelser og i oppstarten til fysisk aktivitet, blir melkesyre dannet av energi ved anaerob nedbrytning av muskelglykogen. Da fysisk aktivitet spesielt i form av utholdenhetstrening utføres regelmessig, økes kapasiteten for mobilisering og utnytting av fett i forhold til karbohydrater under muskelarbeid. På sikt vil også delvis anaerob trening som for eksempel vekttrening, føre til at fettforbrenningsevnen bedres. For godt trente personer innebærer det at de er istand til å omsette mer fett å på så vis spare på glykogenlagrene. Dette bidrar til økt utholdenhet under langvarige fysiske anstrengelser. (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003) RESTITUSJON: 4.1. Systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet: Restitusjon kan sammenfattes i idrettssammenheng som gjenopprettelse av normale tilstander da trening/konkurranse forårsaket fysiologiske forstyrrelser, og omfatter alle prosesser som bringer kroppens fysiologiske systemer tilbake til likevekt. Dette styres i hovedsak av kroppen selv, men væske- og næringsinntak samt hvile er avgjørende faktorer da oppnåelse av fullstendig restitusjon skal sikres. Viktigheten med restitusjon etter trening/konkurranse er at etter forstyrrelser i kroppen som er forårsaket av fysiske belastninger. At gjenopprette normale tilstander og heve treningsterskelsen, for å tåle stadig større treningsbelastninger. Et annet mål er at få tilstrekkelig hvile mellom treningsøktene. Da forhindres belastningsskader, overtrening og sykdom. 7

8 Eksempler på ulike systemer og prosesser som skal restitueres etter fysisk aktivitet: o Energibalansen o Proteinbalansen o Væske- og saltbalansen o Hormonbalansen o Metabolske utskillelsesprosesser o Nevromuskulær funksjon o Immunologiske funksjoner (Sosial- og helsedirektoratet, Rapport, 11/2003, s.39). I rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet (Mat og prestasjon- kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, 11/2003), henvises det til at det ikke alltid er mulig å oppnå full restitusjon mellom hver treningsøkt. Dette er da utøveren har to økter per dag. Det kan å være nødvendig å få vennet kroppen til å tåle stadig større belastninger gjennom enkelte økter uten fullstendig restitusjon fra forrige økt. Ufullstendig restitusjon over flere dager kan imidlertid medføre overbelastning KOSTHOLDSANBEFALINGER: 5.1. Karbohydrater: Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet spesifike anbefalinger for karbohydratinntak. Avhengig av utøvernes totale treningsbelastning varierer disse anbefalingene. (s.66) o Utøvere som i gjennomsnitt trener <1 time per dag (høy intensitet) anbefales et karbohydratinntak på 5-7 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som har en treningsbelastning tilsvarende 1-3 timer per dag (høy intensitet) anbefales et karbohydratinntak tilsvarende 7-10 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere med ekstremt mye og hard trening (>4 timer) per dag anbefales et karbohydratinntak på 10 gram eller mer per kg kroppsvekt per dag. Dersom glykogenlagrene ikke allrede er fulle før trening eller konkurranse bør det siste måltidet tilføre karbohydrat. Dette måltidet må tilpasses etter aktivitetens intensitet og varighet. Tidspunktet bør være 2-3 timer før oppvarmingen starter, da rekker 8

9 blodsukkernivået stabilisere seg innen start. En kombinasjon av karbohydratrike matvarer med moderat, lav og høy glykemisk indeks (GI) bør måltidet inneholde. I tillegg da treningsøkten eller konkurransen er langvarig, bør inntak av litt karbohydrater ca 1 time før start. Forslag til måltid 2-3 timer før fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 1. Havregrøt eller annen grøt av sammelt mel 2. Grovt eller halvgrovt brød med ost, magert kjøtt/fiskepålegg eller syltetøy 3. Kornblandning (kornblandningen bør svelle i væsken 10 min. før du spiser den) 4. Middag med fisk eller fjærfe ifølge tallerkenmodellen (Kostråd 13, s. 27). Forslag til måltid 1 time før fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 1. Loff med syltetøy eller honning 2. Hvetebolle 3. Banan (godt moden) (Kostråd 13, s. 27) Fett: Det gis ikke spesifikke anbefalinger når det gjelder inntak av fett til idrettsutøvere. Det er ikke behov for ekstre tilførsel av fett rett før, under eller etter aktivitet siden fettlagrene ikke er en begrensed faktor i forhold til energitilførsel under aktivitet. 5.3.Protein: Behovet av protein hos idrettsutøveren er avhengig av i hvilken fase i treningen utøveren er og hvilken treningsbelastning som utøveren har. Dette anbefaller Sosial- og helsedirektoratet: o Utøvere som trener 4-5 ganger per uke (>45 min per gang, høy intensitet) har et proteinbehov tilsvarende omtrent 1,0 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som driver med hard utholdenhetstrening og/eller trener flere økter per dag har et proteinbehov tilsvarende % mer enn de generelle anbefalingene. Disse anbefales et proteininntak på 1,2-1,6 gram per kg kroppsvekt per dag. o Utøvere som driver hard styrketrening anbefales ytterligere økt proteininntak, tilsvarende 1,5-1,8 gram per kg kroppsvekt per dag. 9

10 o Det er gjort få studier på kvinnelige idrettsutøvere og deres proteinbehov,men litteraturen antyder at kvinner har et proteinbehov som er 10-20% lavere enn mannlige utøvere. (11/2003, s. 67) Anbefalt inntak av væske og elektrolytter: Her velger jeg å støtte meg til de anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet kommet med i sin Rapport Mat og prestasjon- Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere (11/2003. s.70) Drikkerutiner før og under trening/konkurranse: o Sørg for å være i væskebalanse før trening/ konkurranse o Tren på å tåle hyppige inntak av væske under harde fysiske anstrengelser o Drikk minimum 5-7 dl per time under hard trening/konkurranse på > 1 time o Bruk det blandningsforholdet og den temperaturen på drikken som smaker best o Drikk før tørsten melder seg o Drikk ofte (hvert min), og gjerne i små posjoner ( ml) o Bruk sportsdrikk med både karbohydrat (4-7%) og salt ved aktiviteter på >1 time o Øk væske og saltinntaket i forbindelse med trening/konkurranse >1000 m.o.h o Øk sukkerandelen i drikke under langvarig trening/konkurranse i kaldt klima o Øk vann- og saltandelen i drikke under trening/konkurranse i varmt klima Drikkerutiner etter trening/konkurranse: o Innta rikelig med drikke rett etter trening/konkurranse > 30 min. varighet o Innta ca. 1 liter med sportsdrikk den første timen etter langvarig trening/konkurranse o Drikk gjerne i små porsjoner, helst hver 10 min. den første timen o Drikk deretter 0,5-0,7 liter per time som er gjennomført o Spis gjerne litt saltholdig mat hvis du inntar rent vann etter trening/konkurranse o Unngå drikke som er vanndrivende (kaffe, cola og koffeinholdige drikker, te, øl osv.) o Innta karbohydratrik drikke, spesielt etter langvarig trening/konkurranse i kaldt klima o Øk vann- og saltandelen i drikke etter trening/konkurranse i varmt klima o Vurder behovet for restitusjonsdrikk med noe protein når du trener hardt og ofte o Husk at du innen 3-4 timer etter trening bør ha inntatt 150% av væsketapet under trening/konkurranse for å komme i væskebalanse 10

11 6.0. KOMMUNIKASJON: 6.1. Kostrådgiverens møte med fotballspilleren: Hilde og Tom Eide (1996, s.31), trekker fram noen grunnleggende ferdigheter i å kommuniser: - å lytte til den andre - å skape gode å likverdige relasjoner - å strukturere en samtale - å formidle informasjon og alternative perspektiver - å forholde seg åpen til vanskelige følelser og ekstensielle spørsmål - å stimulere den andres ressurser og muligheter - å samarbeide om å finne frem til felles løsninger. For å kunne følge de ferdighetene som Eide og Eide tar opp, må man avsette tid. Hvis ikke tid av settes, kan man ikke få til et godt samarbeide. Da spiller det ikke noen rolle hvor mange ferdigheter man har. En av de store utfordringene Eide & Eide beskriver, er i å få klarhet i om gitt informasjon er skjønt av den som fått den. Gjentakelse av informasjon kan være nødvendig. Ulla Holm (1996), benytter Katie Eriksson`s (1995) tekst for å belyse at en autoritær hjelper vil skape negative følelser hos den som søker hjelp. Dette kan vise seg i form av underkastelse som tilsier at den som søker hjelp (leses her som fotballsspillere), ikke tør eller har lov å si ifra. Fotballspillere kan ta imot den informasjon som gis uten å stille sine spørsmål. Da blir de blir fratatt sin selvstendighet og kan ikke utvikle sine ressurser. Det er å krenke fotballspilleren. En annen reaksjon da hjelperen er autoritær kan være å bli trassig. Det vil si at fotballspilleren kan reagere med å si mot hjelperen, teste hjelperens kunnskaper (Holm, 1996). 7.0.DRØFTING: Nils Arne Eggen presenterer i sin bok Godfoten (1999) viktigheten av kampforberedelsene til Rosenborg ballklubb, der kombinasjonen av kollektive og 11

12 individuelle behov skaper en ramme for fellesskapet. En av de faste kampprosedyrene for Rosenborg er kampmaten kylling og pasta- fire timer før kampstart (s.140). Han viser dermed at det finnes faste praktiske prosedyrer i tråd med det som bland annet er anbefalt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, og Sosial- og helsedirektoratet. I likhet med Eggen (1999) beskriver Kristoffersen (1997) hvor viktig det er med verdier. Disse verdiene kan være bland annet vennnlighet, godhet, kjærlighet, sannhet, lojalitet og trofasthet. Dette er alle karakterstrekk og egenskaper. Det kan også være konkrete ting som bøker, penger, malerier eller mat. Noen verdier er rettet mot allmennmenneskelige behov og innebærer bland annet et behov for samvær med andre mennesker. Dette gjør at en føler glede over fellesskap og vennskap. Verdi er noe vi finner verdt å strebe etter. I dette sammenheng tenker jeg fremst på hva ernæring kan gjøre for trenings- og konkurranseresultat, samt verdien av fellesskapet kring et måltid som Eggen (1999) beskriver KONKLUSJON: Det settes stor fokus idag på fotballspillere, deres interesser og behov både fra utøverne selv, fra medier og rådgivere i forskjellige fagfelt. For den bevisste fotballspilleren finnes det lett tilgjengelige råd og oppskrifter for å forenkle hverdagen både helsemessig og prestasjonsmessig. Fortsatt er det viktig å sette av tid for planlegging og individuell rådgivning. Her er rådgiverens rolle å være lyhørd for å kunne kartlegge til beste for hver enkelt. 12

13 LITTERATURLISTE: Eggen,NA Godfoten Samhandling veien til suksess Aschehoug, 2.opplag, Finland 1997 Eide,H og Eide,T Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk Ad Notam Gyldendal AS, Oslo 1996 Fagnettet, AMH, 2003 Helle,C Prestér bedre- med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere. Olympiatoppen Holm,U EMPATI Att førstå andra mænniskors kænslor Natur och Kultur, Finland 1996 Kristoffersen, NJ Generell sykepleie,1 Universitetsforlaget, 2.opplag, Finland 1997 Sosial- og helsedirektoratet MAT OG PRESTASJON- Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere. Rapport IS:1132, 11/2003 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og helse, anbefalinger. Rapport 2/

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE gjøre rede for hva som er et sunt kosthold gjøre rede for den betydningen et variert kosthold og tilfredsstillende væsketilførsel

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,

Detaljer

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp ved Jorunn Sundgot-Borgen og Therese Mathisen Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin KOSTHOLD TRENING RESTITUSJON T. Mathisen., 2014 Hvordan

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Kosthold for skyttere

Kosthold for skyttere Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

ELIXIA Convention 2009

ELIXIA Convention 2009 Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml Sunnhet og livsstil Mosjon gjør deg glad og øker din livskvalitet. Du kan ha det gøy og samtidig spise deg til en sunn, slank og flott kropp. Kosttilskudd fra Nutrilab er med på å gi deg de beste forutsetninger

Detaljer

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT BALANSERT MÅLTID FOR IDRETTSUTØVERE Hent styrke fra måltidet du inntar før trening. Formula 1 Sport gir deg et lettvint og balansert næringsinntak av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som

Detaljer

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Prestér bedre med riktig kost En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) har det idrettspolitiske ansvaret for all idrett i Norge. NIFs toppidrettsorgan,

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 6 beskriver ernæringens betydning for prestasjonsutviklingen.

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Prestér bedre med riktig kost En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) har det idrettspolitiske ansvaret for all idrett i Norge. NIFs toppidrettsorgan,

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett

BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett Lagledere og trenere forsøker å la idrettsutøverne yte topp prestasjoner. Det riktige valget av pålitelig og sunn idrettsernæring er like viktig

Detaljer

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold? Prestasjonsernæring Hva skaper en god utøver? Kosthold, restitusjon og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Væskebalanse og prestasjon Talent

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

I tillegg har Ina Garthe (NIF) og Hanne S. Lund (Hormonlaboratoriet, Aker sykehus) bidratt i arbeidet.

I tillegg har Ina Garthe (NIF) og Hanne S. Lund (Hormonlaboratoriet, Aker sykehus) bidratt i arbeidet. FORORD Denne rapporten presenterer kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, og inneholder en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap som ligger til grunn for anbefalingene. I november 2001 nedsatte det tidligere

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008 Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner

Detaljer

Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Økt fysisk arbeidskapasitet - Lenger, mer og hardere trening - Sterkere - økt utholdenhet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Rapport IS-1132. Mat og prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere

Rapport IS-1132. Mat og prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere IS-1132 Rapport Mat og prestasjon Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere Heftets tittel: MAT OG PRESTASJON Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere Utgitt: 11/2003 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Innhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse

Innhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse Kosthold betydning for helse og prestasjon Innhold Kosthold og fysisk aktivitets betydning for helse HEIDI HOLMLUND Anbefalinger Klinisk ernæringsfysiolog Bachleor fysisk aktivitet og helse Kostholds betydning

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst:

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst: Lysbilde 1 Nest etter luft, er det vann kroppen klarer seg dårligst uten. Lysbilde 2 Trett, hodepine og lite opplagt? Prøv med vann! Du vil merke forskjellen. Et av de første tegnene på at du er dehydrert

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Kosthold og forberedelser til konkurranse

Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold, trening, restitusjon Kosthold dagene før konkurranse Kosthold under konkurranse Av Heidi Holmlund OLT Kostholdets betydning 1 Stort glykogenlager øker

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Nr. 1-2010. Mat før, under og etter trening. YT - nye treningsprodukter. Får de som trener nok proteiner? Foto: Kim Abel

Nr. 1-2010. Mat før, under og etter trening. YT - nye treningsprodukter. Får de som trener nok proteiner? Foto: Kim Abel Nr. 1-2010 YT - nye treningsprodukter Får de som trener nok proteiner? Mat før, under og etter trening Foto: Kim Abel Vi nordmenn er opptatt av å leve sunt, og 70 prosent av oss trener minst en gang i

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Effektiv restitusjon etter trening og konkurranser

Effektiv restitusjon etter trening og konkurranser Effektiv restitusjon etter trening og konkurranser Fysisk trening påfører kroppen ulike typer stressreaksjoner og tapper kroppen for væske og næring. Intensiteten i og varigheten av den enkelte treningsøkt

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Christine Helle Olympiatoppen 2004 Kostholdets betydning i idrett

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer