Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? misjon. tidende. nr årgang VEKST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? misjon. tidende. nr. 1-2015 170. årgang VEKST"

Transkript

1 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? misjon s tidende nr årgang VEKST

2 leder Godt nytt år! Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Redaksjonen i Misjonstidende går med friskt mot løs på et nytt år, med litt fornyelse i staben. Marit Mjølsneset kommer inn for Helene Uglem som skal ut i fødselspermisjon. Marit er en ung dame som er veldig motivert for å jobbe sammen med oss, og hun er allerede i gang med en artikkel i dette nummeret. Nye folk betyr nye impulser og nye måter å se tingene på. Det gleder vi oss til. I 2015 fyller Misjonstidende 170 år. Det er et blad med lange og stolte tradisjoner, og når vi gjør endringer vil vi som regel få reaksjoner. Mange er positive, noen er negative, mens andre kan være litt overraskende. Alle tilbakemeldinger er med på å gjøre jobben vår interessant og meningsfull, og vi er avhengige av dem. Vi vil oppfordre våre lesere til å fortelle oss hva dere mener er riktig vei å gå for Misjonstidende i årene framover. Hva ønsker dere å lese om? Hvordan vil dere at bladet skal se ut? Hva skal vi gjøre for å få flere til å lese bladet og støtte opp om arbeidet vårt? Send gjerne en mail til og si din mening. Det er en utfordring for oss at antall abonnenter ikke øker. Vi ser heller en motsatt trend. Årsakene til det er sammensatt. Det er færre enn tidligere som er opptatt av misjon. Det er også mange som henter informasjon fra internett, og ikke er interessert i å abonnere på tidsskrifter. Derfor kan det være at vi må fornye oss og tilpasse oss nye lesergrupper. I 2015 kommer vi til å utgi åtte nummer i stedet for 10. Da sparer vi noen utgifter, og vi slipper å øke prisen på abonnementet. Vi vil sannsynligvis også få noen flere sider per utgave. Vi vil også benytte anledningen til å takke dere som er abonnenter. Dere er gode givere. Vi får god respons på de giroene vi legger ved bladet, og dette er i høyeste grad med på å gjøre NMS i stand til å fortsette arbeidet. Vi håper at de rapportene vi bringer fra misjonsarbeidet og de innsamlingsprosjektene vi presenterer i hvert nummer, kan være til inspirasjon for hver enkelt til å fortsette å dele. MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, Marit Rødland (permisjon) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland forside: istockphoto Bibelvers: Jesaja 43,19 Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

3 Innhold kirkevekst: Tar av hatten for Kina Den enorme kirkeveksten i Kina har ført til prestemangel. I 2013 dro professor Karl Olav Sandnes til Nanjing for å undervise prestespirer. 6 kina: Kirkeveksten forandrer Kina portrettet: Sophie Küspert-Rakotondrainy 26-åringen har allerede levd et liv utenom det vanlige. biogass: Hva kan Kina lære av Madagaskar? Fire kinesiske representanter dro til Madagaskar for å lære av arbeidet der. Mye nytt og spennende møtte dem. tilbake til thailand: Eivind Hauglid I 2015 reiser Eivind Hauglid og kona Alfhild Steinsbø Hauglid til Thailand som misjonærer for fjerde gang. 22 eiendommene: De fleste leirstedene består 24 satser ungt: Ny leder i Lærernes misjonsforbund (LMF) Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: , NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: misjonstidende

4 v MF-professor Karl Olav Sandnes ble i 2013 utsendt for NMS til et teologisk seminar i Nanjing. Den store kirkeveksten i Kina har ført til et stort behov for flere prester. MF-professor Karl Olav Sandnes ble i 2013 utsendt for NMS til Nanjing for å undervise ved et teologisk seminar som utdanner prester. Han er misjonærbarn fra Kamerun, har tidligere undervist ved Misjonshøgskolen og vært NMS-misjonær i Hongkong fra Tar av hatten for Kina Offisielle tall sier at det er 30 millioner kristne i Kina, men de reelle tallene er trolig langt høyere. Med den enorme kirkeveksten, har også prestemangelen blitt stor. 4 misjonstidende

5 Kirkevekst i Kina Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: NMS-info Det er vanskelig å legge fram tall og statistikker, men jeg kan fortelle det jeg så med egne øyne i Nanjing, sier professor Karl Olav Sandnes ved Det teologiske Menighetsfaktultet (MF) i Oslo. I 2013 reiste han til Kina for NMS, for å undervise ved et teologisk seminar i Nanjing i ett år. Han ble da den første NMS-misjonæren som har vært direkte knyttet til kirkelig arbeid i Kina på 66 år. Mye har skjedd i løpet av disse årene. Fikk god kontakt Året i Nanjing gikk ut på å undervise bachelor- og mastergradsstudenter. Professoren ble også med i studentenes bibel- og bønnegruppe og ble ofte bedt om å undervise der også. Han bodde på universitetsområdet og spiste alle måltider sammen med studentene. Til tross for språkbarrieren, var det mange studenter som tok kontakt med meg. De hadde behov for noen å snakke åpent med og søke råd hos, forteller han. Studentene forventet at han alltid hadde noe å komme med. Midt i avslappende landturer kom gjerne forespørselen: Hva kan du si oss i dag, professor Sandnes? Behov for kunnskap Kinesiske kristne er hengivne og engasjerte. De er sterke i troen og bruker mye tid på å be, men har ofte relativt lav kunnskap om kristen tro. Nettopp derfor er teologisk undervisning og utdanning av prester så viktig, sier Sandnes. Kina har rundt 30 teologiske læresteder som er tilknyttet den registrerte kirken, altså kirken som er tillatt av myndighetene. Nanjing er det eneste seminaret som er nasjonalt og som gir mulighet til å ta mastergrad. Det er ikke nok prester til å ivareta kirkeveksten. Det blir ikke bare vekst, men også vill vekst. Derfor har utdanning høyeste prioritet for den kinesiske kirken, sier professoren. Men det desperate behovet for prester gjør ikke at kirken ønsker seg hvem som helst. Den kinesiske kirken vil ha kvalifiserte folk med doktorgrad i bibelfag når de skal få hjelp utenfra. Den kinesiske kirken er stolt av sin historie og tradisjon. Det er på ingen måte slik at vi kommer dit for å sette ting på plass, presiserer Sandnes. Stor hengivenhet I Nanjing la jeg fort merke til at kirkene hadde både fire og fem gudstjenester per dag. Folk gikk ikke hjem når de først var kommet til kirken. De tilbrakte gjerne hele dagen der når de først var kommet sammen, sier professoren. Kristne er fortsatt en minoritet i Kina, men de tør å det er ikke nok prester til å ivareta kirkeveksten. Karl Olav Sandnes stå fram. Hvilke betingelser de lever under, avhenger i stor grad av de lokale myndighetene. Åpen misjonsvirksomhet er uansett ikke tillatt. At kirken opplever denne kraftige veksten, er interessant med tanke på den møysommelige prosessen det er å bli døpt, sier Sandnes. For det er ikke slik at de som kommer og sier de tror på Jesus kan bli døpt samme dag. Slik jeg så det i Nanjing, måtte nye kristne først gå i menigheten et helt år og være med på 10 dåpsforberedende kurskvelder. Deretter gikk presten på besøk i dåpskandidatens nabolag, og spurte folk om de hadde merket noen forandring hos naboen sin. Tanken er at en ekte omvendelse vil merkes av omgivelsene, forklarer han. Bønn skaper vekst Svaret på hvorfor kirken i Kina har vokst så kraftig, er sammensatt ifølge professoren. Jeg kan komme med både teologiske, sosiologiske og personlige svar. Kina er et samfunn som vokser og er i endring. Det skaper lengsel etter kontinuitet og tradisjon. Like sant er det at bønn har stor kraft, sier Sandnes. Han har med egne øyne sett hvordan kristne hengir seg til troen, og hvor mye som da skjer rundt dem. Han forteller en historie fra en menighet nord i landet: Et kirkebygg skulle restaureres. Da bygget stod klart og gjenåpningen skulle feires, ble alle bygningsarbeiderne døpt i samme gudstjeneste. De var leid inn som håndverkere og hadde ikke kristen bakgrunn. Men etter å ha jobbet på kirkebygget og blitt kjent med menigheten, kom de alle til tro. Norsk misjon NMS sin historie i Kina, som startet i 1902, har lite med Nanjing å gjøre. Det var Hunan som var NMS sin provins. Nå kommer det studenter fra Hunan til Nanjing for å studere. Flere sier at de kommer fra menigheter grunnlagt av norske misjonærer. Med samarbeidet vi nå har hatt med seminaret i Nanjing, er både Norge, NMS og MF på ny plassert på kartet for kirkens ledelse i Kina, sier Sandnes, som er imponert over kinesiske kristne. Jeg tar av meg hatten for kirken i Kina og måten de takler sin historie på. De finner måter å samarbeide og uttrykke seg på. De er en del av en kontekst som gir dem mange begrensninger, men likevel lever de ut sin tro, avslutter Sandnes. misjonstidende

6 istockphoto Kyrkjevekst endrar Kina Den raske spreiinga av kristendommen endrar tankegangen rundt religion i Kina. Tekst: Helene Uglem Framveksten av kristendom i Kina merkas godt, ifølge avisa The Economist, som i november skreiv om den store kyrkjeveksten i artikkelen Det ateistiske byggverket slår sprekker. For no veks det nye kyrkjer fram overalt i landet. Det uroar myndigheitene, som fryktar det kan ta lojaliteten vekk frå kommunistpartiet og staten. Millionvis kristne Kor mange kristne er det eigentleg i Kina? Dei lærde stridast, ifølgje The Economist. Offisielle tall seier at det no er mellom millionar kristne, men dei tek ikkje med dei mange huskyrkjelydane som veks fram. Det var omlag 3 millionar katolikkar og 1 million protestantar då kommunistpartiet kom til makta i I 2010 kom ei amerikansk undersøking fram til at det var 58 millionar protes- 6 misjonstidende

7 Kirkevekst i Kina ekspertar seier at det er fleire kristne enn det er medlemmar av kommunistpartiet. Kristne i Kina i millioner tantar og 9 millionar katolikkar. Mange ekspertar seier no at det er fleire kristne enn det er medlemmar av kommunistpartiet. Endra landskap Som følge av den enorme kyrkjeveksten, skjer det store og synlige endringar. Eit eksempel er kystbyen Wenzhou: Byen med 9 millionar innbyggarar hadde inntil nyleg ikkje meir enn eit dusin synlege kyrkjer. No er det hundrevis av tak med kors i byen. Samstundes er 230 klassifisert som ulovlige og difor fjerna det siste året. Videoar på internett viser folkemengder som prøver å danne eit menneskeleg skjold rundt kyrkjene. Mange har blitt skada i desse demonstrasjonane. Kristne i Kina har lenge lidd under forfølging. Under Mao Zedong vart trusfridom nedfelt i den nye kommunistiske grunnlova. Likevel vart mange kristne drepne eller sendt til arbeidsleirar. Etter at Mao døde i 1976, har partiet sakte, men sikkert opna for meir religiøs fridom. Veks vilt Kristendommen spreier seg raskt, også i kommunistpartiets eigne rekker. Det dukkar opp både offisielle kyrkjer og huskyrkjelydar, og kristne spelar ei meir aktiv rolle i samfunnet. Kristendommen har også blitt populær blant dagens unge i byane. Ein ny type utdanna, urbane kristne dukkar opp Kilde: Yang Fenggang, Purdue University. Hentet fra The Economist * Dei tiltrekkast kristendommen som tilbyr noko anna enn marxismen: Nemlig eit moralsk system og ei varig sanning i ei tid med raske og krampaktige endringar. Mange av dei nye, frivillige organisasjonane er drivne av kristne, og det er stadig fleire kristne legar og akademikarar. Meir enn 2000 kristne skular er spreidd rundt i landet, og ikkje minst har Kina byrja å sende misjonærar til andre land. Også forfølginga har gått kraftig ned. Sidan 1980 har kyrkja i Kina vakse med gjennomsnittlig 10 prosent i året, ifølge The Economist. Fortsetter dette, vil det vere 250 millionar kristne i Det vil gjere Kina til det landet med flest kristne i verda. Ønskjer du å støtte NMS sitt arbeid i Kina? Les meir om prosjekta på *Regjeringens estimat Estimat Prognose Ill. foto: Ole-Jacob Grønvold misjonstidende

8 Verdsborgaren Med tre «heimland» og nyoppstarta NMS-engasjement i eit fjerde, har 26 år gamle Sophie Küspert-Rakotondrainy alt levd eit liv utanom det vanlege. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Privat Heile intervjuet med kvinna med det litt framande namnet går føre seg på klingande nordlandsk. Alt to månadar etter at Sophie kom til verda i Freiburg i Sør-Tyskland, bestemte dei tyske foreldra hennar seg for å prøve noko nytt. Eit lite gardsbruk i Hamarøy i Nordland blei svaret. Her hadde Sophie og de to syskena oppveksten sin, før det på nytt rykte i reisefoten til foreldra. Denne gongen var det meir sørlege trakter som lokka. Sommaren mellom niande- og tiande klasse blei Sophie med på flyttelasset då foreldra fekk jobb som misjonærar for NMS på Madagaskar. Her stortrivdes ho. Etter eitt år på den norske skulen blei ho ferdig med grunnskulen, og dei neste to åra kombinerte Sophie norsk fjernutdanning og gassisk skule. Dette gjorde at ho verkeleg fekk eit djupdykk i gassisk liv, språk og veremåte, og det gav meirsmak. Eg har budd mindre enn halve livet mitt i Afrika, men det er nok til gjengjeld den tida som har prega meg mest. Eg var barn veldig lenge, men då eg kom til Madagaskar skjedde det noko. 8 misjonstidende

9 portrettet v Sophie Küspert-Rakotondrainy er rådgjevar for landsbyutviklingsprogrammet Green Lip i Etiopia. Privilegert tyskar På Madagaskar var det færre andre nordmenn å vera saman med. Ho kjente seg heime på den afrikanske øya og lærte seg raskt gassisk. Likevel såg Sophie på seg sjølv som ein norsk ungdom. I dag får folk til svar at ho er tysk viss dei spør. Passet hennar ber nemleg det tyske riksvåpenet. Det er enklast å definere kva ein er ut frå passet. For eigentleg er spørsmålet om kvar ho er ifrå, vanskelegare enn som så for Sophie. Ein ting er likevel sikkert; gasser blir ho aldri. Til det er Sophie for klar over alle privilegia den kvite huda og det europeiske statsborgarskapet gjev ho. Eg skal ikkje prøve meg på «eg er kvit gasser». Det ville vore uforskamma, når ein ser kor mange rettar eg har som ikkje den gjennomsnittlege gasser har. Eg ville neppe bytta ut det europeiske passet mitt for eit gassisk, sidan eg veit kor mykje vanskelegare det til dømes er å få visum i andre land. Eg kan ikkje kalle meg gasser viss eg ikkje opplever dei negative sidene ved det også. Det hadde blitt feil. Språkleg pågangsmot Oppveksten i ulike land og tilhøyrsla til ulike kulturar, har gjort sitt til at ho sjølv prøvar å sjå forbi «opphavet» til menneska rundt seg. Ho skulle ynskje fleire gjorde det same; såg medmenneska sine for den dei er, ikkje kvar dei kjem ifrå, eller kva språk dei snakkar. Men det er kanskje enklare for Sophie enn dei fleste å sjå forbi språklege hindringar. For når ho ikkje snakkar norsk med barndomsvener, fransk eller engelsk med tidlegare medstudentar, tysk med foreldra eller gassisk med vener frå Madagaskar, er ho oppteken med å lære seg amharisk, det offisielle språket i Etiopia. Eg trur nok eg må lære meg litt oromo òg. Det er det mange som brukar i området eg skal jobbe i framover, seier den nye misjonæren full av pågangsmot. A4-livet Tida på Madagaskar fekk eit opphald då ho etter tre år budde eitt år i Noreg for å fullføre vidaregåande. Sophie kjente seg ikkje like norsk lenger, og då året var omme, var det Madagaskar som freista mest. Der venta han som snart skulle bli ektemannen hennar. I dag har dei to gutar på tre og fem år. Det skjedde mykje på ein gong i den tida. Eg reiste fram og tilbake mellom Noreg og Madagaskar for å ta ein bachelorgrad i pedagogikk. Innan dei tre åra var omme hadde me gifta oss, fått ein son, bygd hus på Madagaskar og skaffa oss hund og stasjonsvogn. Ho hadde enda opp med det som for mange er definisjonen på eit såkalla A4-liv. Men for Sophie og ektemannen Mparany er dette eit ukjent konsept. For dei er det å hoppe i nye utfordringar, og ta eit Eg skal ikkje prøve meg på «eg er kvit gasser». Det ville vore uforskamma, når ein ser kor mange rettar eg har som ikkje den gjennomsnittlege gasser har. halvt år om gongen meir regelen enn unntaket. Eg har aldri levd eit A4 liv, og eg veit ikkje korleis eit slikt liv hadde sett ut for vår familie ei gong. På grunn av dei ulike bakgrunnane våre trur eg aldri me får eit A4-liv i norsk forstand. Sophie er nemleg ikkje typen til å uroe seg for framtida. Etter jul er ho og mannen ferdige på språkkurs i Addis Abeba. Etter dette skal borna halde fram i barnehagen i hovudstaden, og dei beheld bustaden der, men familien får også disponere eit hus i Boji, ei dagsreise mot vest. Dette ligg i området der Sophie skal vera rådgjevar for landsbyutviklingsprogrammet Green LiP. Korleis ein slik avstand skal la seg kombinere med familieliv? Me engstar oss ikkje på forskudd. Gutane er veldig «flyttbare», og dei har ikkje starta på skulen endå, så me kan ta dei med oss i kortare periodar, svarar Sophie. Det er nok heller inga ulempe at gutane til Sophie for fyrste gong bur i nærleiken av foreldra hennar. Dei er nemleg busette i Addis Abeba som NMSmisjonærar. Sophie sjølv, og mannen, Mparany, har skrive under ein toårskontrakt med NMS. Sjølv om dei ser for seg å bli lengre, synest dei foreløpig kontrakten er meir enn lang nok. Eg synest me er veldig flinke som har planar for to år fram i tid. Til vanleg har me måtte sett oss ned for å finne ut kva me skal gjera neste halvår, seier nordlendingen. s F.v. Sophie Küspert-Rakotondrainy, mannen Mparany og borna Markus og Jakob. misjonstidende

10 r Sophie vatnar salatplantar i Mikoboka-fjella på Madagaskar. I forlagsbransjen Sophie gler seg til å koma i gang som rådgjevar for landsbyutviklingsprosjekta i Vest-Etiopia på nyåret. Her er ho tilsett som spesialist på morsmålsundervisning og kulturforståing. I arbeidet får ho truleg god bruk for mastergraden i Comparative and international education frå Universitetet i Oslo. Sophie valde nemleg å skrive mastergradsoppgåva si om morsmålsundervisning i Etiopia. Feltarbeidet fann stad hjå gumuz-folket i Vest Etiopia, og Sophie fekk sjå at det er mange utfordringar knytt til kulturell identitet og språk i møte med omverda. Noreg er kanskje det landet i verda som har størst vekt på morsmålsopplæring, så for oss verkar det så sjølvsagt at ein skal få lære og bruke morsmålet sitt på skulen. For mange er røynda ei heilt anna; språket går tapt i møte med utdanningssystemet der ein lærer eitt eller fleire andre språk, og ein kan lett bli framandgjort. Dette er ein av grunnane til at ho og ektemannen starta eit forlag på Madagaskar før dei flytta til Etiopia. Dei såg at det var ein stor mangel på gassisk barnelitteratur, i eit land der morsmålet i alt for lang tid har lidd under koloniherrane si innføring av det franske språket. Arbeidet ligg litt i dvale for tida, men ekteparet håpar å halda fram med prosjektet på lengre sikt. Språkleg likeverd Også i Etiopia opplevde Sophie at menneske ikkje følte språket deira var like verdifullt som majoriteten sitt språk. Nokon av språka ho forska på under feltarbeidet sitt i Etiopia hadde nyleg fått eigne skriftspråk. Ho møtte folk som sa at dei ikkje var 10 misjonstidende

11 portrettet r Sophie i landsbyen Achio Orda, heilt vest i Etiopia, under feltarbeidet til mastergraden. r Mparany i raudt t.v. og Sophie t.h. leikar med borna ved landsbyskulen i Ambatolahy, Madagaskar. klare over at språket deira var «godt nok» til å kunne brukast til skriving. Det er så viktig å ta omsyn til språklege og kulturelle forhold når ein driv med landsbyutvikling. Ein kan gje folk innlagt vatn og straum, men dette treng ikkje føre til at menneske mistar sin kulturelle identitet. Her kan nok bagasjen min hjelpe meg litt til å ha forståing for fleire partar. Eg har sett at ein kan gjera ting på veldig ulike måtar. Chilli til frukost Bagasjen til Sophie var også ein av grunnane til at det kjentest naturleg å søke seg til NMS for nye utfordringar. Som barn av NMS-misjonærar hadde ho erfart arbeidsmetodane på nært hald, og ho lika det ho såg. Eg likar arbeidet NMS gjer, og måten dei gjer det på. Dessutan er det kristne aspektet viktig for meg. Eg trur at ein med trua i botn kan driva eit betre utviklingsarbeid. For i motsetnad til det mange i Noreg synest å tru, er det ikkje det å vera ikkje-religiøs som er normen. I størstedelen av verda vil det vera unaturleg å snakka om livet utan å også snakka om tru. Det brennande engasjementet for kultur, identitet og språk tek Sophie også inn i oppsedinga av borna sine. For sjølv om ho ser ein stor verdi i ei kulturell ballast og ynskjer å vidareføra dette til sønene, synest ho ein vel så viktig lærdom er at mange ting er relative. Måten me gjer ting på treng ikkje vera den einaste. Eller den beste. Eg vil at dei skal forstå at ein ikkje må eta brød og drikka mjølk til frukost. Ein kan faktisk eta chilli og ris, eller noko heilt anna, avsluttar den verdsvante unge kvinna. misjonstidende

12 r I høst reiste fire representanter fra Kina til Madagaskar for å lære hvordan gassere driver biogassprosjekt. Hva kan Kina lære av Madagaskar? Har Kina, som ofte omtales som «verdens neste supermakt», noe å lære av kirker og organisasjoner i et av verdens fattigste land? Tekst & foto: Tom Kamau Rode-Christoffersen Absolutt, mener Gloria ZhongFei. Hun er prosjektkoordinator for prosjektet «Biogass på tvers» i Kina, og ansvarlig for Amity Foundation sine prosjekter i Hunan-provinsen. Gjennom dette prosjektet overfører NMS suksessen biogass fra Kina til Madagaskar gjennom partnerne i begge land. Lærer av hverandre I tillegg til miljøvern, fattigdomsbekjempelse og kvinners helse, handler det om utveksling. Fram til nå har prosjektet først og fremst gått ut på å overføre erfaring og ekspertise fra Kina til Madagaskar. I slutten av august spurte vi derfor våre partnere i Kina om ikke de også har noe å lære av Den lutherske kirken på Madagaskar (FLM). Det førte til at fire kinesiske representanter reiste til Madagaskar 12 misjonstidende

13 BIOGASS r De kinesiske gjestene går over broen i Fiaranatsoa på Madagaskar. Foto: Stine Hedeager Pedersen for å se og lære. Mye nytt og spennende møtte dem. Allerede ved første besøk, på Sahambavy bibelskole for kateketer i Fianarantsoa, ble de inspirert. De integrerer diakoni og praktisk jordbruksundervisning på en teologisk institusjon. Det er en ny, spennende og utfordrende tanke, forteller biskop Jane Yao fra Hunan-provinsen. Stedegen teknologi Også på den teknologiske fronten ble de kinesiske gjestene utfordret. Det å bruke tradisjonell stedegen teknologi framfor ny teknologi, syntes jeg først var rart. Nå ser jeg at dette faktisk både kan være billigere og bedre, og jeg utfordres til å tenke på om dette kan overføres til Kina, sier assisterende generalsekretær He- Wen i Amity Foundation. En annen overraskelse var at jordbruksskoler på Madagaskar utdanner mennesker til å bli vanlige bønder. I Kina blir nemlig de fleste med jordbrukutdanning enten rådgivere eller byråkrater. Landsbygda i Kina henger langt etter den raske utviklingen i byene når det gjelder inntekt og teknologi. Delegasjonen tror at det å utdanne vanlige bønder kan gi dem et løft. Refleksjonene og diskusjonene ble mange, og listen over mulige strategier å prøve ut i Kina ble stadig lengre. Men selv om entusiasmen er stor, kan ikke alt kopieres. Enkelte ting er mindre relevant, og noen aktiviteter gjøres allerede bra i Kina. Ulik politisk situasjon Miljøutfordringer og stor fattigdom på landsbygda er noe Kina og Madagaskar har til felles. Samtidig er statsmakten i Kina svært sterk og aktiv, mens myndighetene på Madagaskar er svake og passive. Det gjør at samfunnet er bygget opp svært forskjellig i de to landene. Likevel er det muligheter for å lære av hverandre, og turen ble meningsfull og spennende for kineserne. For meg var dette min første reise utenfor Asia, og jeg føler jeg har lært mye, forteller Lu ErYa, prosjektleder for biogassprosjektet i Kina og viseleder av «Organisasjonen for Vennskap med utlendinger» i YongShun i Hunan. Dette sier de kinesiske samarbeidspartnerne etter Madagaskar-besøket: Deltagelsen i prosjektet Use your talents imponerte oss. I dette prosjektet bruker mennesker sine talenter for å bedre samfunnet, uavhengig av ekstern støtte. Det var interessant å se den store arbeidskraften prosjektet mobiliserte. Bruken av tradisjonell teknologi, selv når ny teknologi er tilgjengelig, var inspirerende og lærerikt. Teknologien de brukte i for eksempel byggingen av en dam, var både billigere og mer holdbar. misjonstidende

14 tilbake til Thailand I januar 2015 reiser Eivind Hauglid tilbake til Thailand som misjonær for fjerde gong. Kona Alfhild kjem først til sommaren. Tekst: Helene Uglem Foto: Privat Det er 30. desember Eivind og Alfhild står med beina godt planta på asfalten i Bangkok. Eit nytt land og eit heilt nytt liv ligg framfor dei. Det var langt å reise. Vi måtte innom både London og Hongkong på vegen. Det første vi gjorde då vi kom fram, var å gå til hovudpostkontoret for å ringe foreldra våre og fortelje at vi var vel framme, fortel Hauglid om sin aller første dag på misjonsmarka. Dei anar ikkje at dei skal bli buande her til juni 1997, berre avbrote av to lengre Noregs-opphald. Dei veit heller ikkje at dei i 2015 skal flytte tilbake. Rett på sak Dei ferske misjonærane er ikkje før komne på plass i sin nye heim før den nye kvardagen startar. Måndag sit dei klare på skulebenken for å lære språket. Det var som å bli førsteklassing igjen. Thai er eit tonespråk, heilt utan assosiasjonar til norsk. Det er 76 bokstavar i alfabetet, og mange ord har opptil fem forskjellige tonar med ulike tydingar. Men det var ein effektiv skule. Tidleg lærte dei setningar å bruke i taxien eller på marknaden. Slik kom vi raskt i gong med å bruke språket. Vi gjorde oss forstått, men forstod ikkje alle svara vi fekk tilbake. Etterkvart kom heldigvis det og. Overgangen til eit nytt land og ein ny kultur gjekk knirkefritt. Ein ting har eg bestemt meg for. Eg skal aldri seie: Slik gjorde vi det før. Vi var så innstilt på at det ville bli annleis. NMS var gode til å førebu oss. Før vi landa i Bangkok hadde vi vore fem månader i England, der vi lærte korleis vi skal lære eit nytt språk og studerte tema som interkulturell kommunikasjon. Pionerar NMS sende sine første misjonærar til Thailand i Då Hauglid kom til landet i 1982, var difor mykje framleis nytt. Det var berre fire lutherske kyrkjelydar i byen, og i alt 26 døypte. At det var lite, gjorde det lettare å få oversikt over arbeidet og bli kjent med folk. Det var særs spennande og meiningsfylt å få vere med på dette nybrotsarbeidet, fortel Hauglid. I 1994 fekk dei sjå at dei hadde fått vere med å skrive misjonshistorie. Målet då vi reiste ut var å vere med å bygge opp ei sterk kyrkje i landet. Gradvis vart det etablert ei nasjonal luthersk kyrkje medan vi var der. Den dagen i misjonstidende

15 Ny Thailand-representant r Eivind Hauglid blir ny representant i Thailand. då kyrkja vart etablert, må vere den største dagen i løpet av dei tre periodane i Thailand. Lange Noregs-opphald Etter tre år på misjonsmarka, der dei også fekk to barn, bar det heim til Noreg for eit opphald på ni månader. Det var godt å kome tilbake til Noreg. Vi fekk tid til å få opplevingane på avstand, og reflektere over alt vi hadde opplevd. Eivind fekk Noregs-teneste i NMS, der han reiste frå sør til nord og besøkte kyrkjelydar, misjonsforeiningar og møtte frivillige. Det var travelt. Eg var mellom anna fire veker i Troms. Eg ser tilbake på det som ei verdifull tid. Eg fekk god kontakt med misjonsfolket, og fleire stader hamna vi på bønelistene. Mange traff eg fleire gonger, og det vart knytt band som har betydd mykje i seinare tid, fortel Eivind, som likevel gleda seg til å reise tilbake til Thailand for den andre perioden. Det skulle bli godt å få eit normalt familieliv igjen. Eivind Hauglid (58) Slutta nyleg som regionleiar i NMS Region Stavanger, er gift med Alfhild Steinsbø Hauglid (58), har fire born i alderen år og tre barnebarn mellom eitt og to år. Har vore misjonær i Thailand i tre periodar: desember 1982-mars 1986, desember 1986-desember 1989 og august 1991-juni No er han tilsett som NMS sin representant i landet han reiste frå for 17 år sidan. Eit privilegium 5. januar 2015, etter om lag 17 år, reiser han tilbake for fjerde gong. Denne perioden blir på to og eit misjonstidende

16 Eg ser tilbake på regionleiarjobben som svært lærerik, meiningsfull og spennande. r Forsida av Misjonstidende 9, Foto: Per Magne Tyvand. halvt år. Alfhild kjem først i august og vil gå inn i diakonale oppgåver. Av ulike grunnar var det behov for at Eivind kom litt tidlegare. Vi har vore opne for at denne dagen kunne komme. Då vi flytta i 1997, sa vi at vi kunne tenke oss ein ny periode når barna var vaksne. Det vi ikkje tenkte på då, var at vi kanskje hadde barnebarn. Det er litt tøft å reise vekk frå dei. Samstundes er det fleire moglegheiter for kontakt i dag, og både billegare og raskare å komme på besøk. Det har vore ei travel førjulstid, med pakking og eit hus som skal klargjerast for utleie. Denne gongen flyttar vi til noko trygt og kjent. Vi kan språket og skal møte att venene våre. Det er verkeleg eit privilegium å få reise tilbake. Blir representant Eivind og Alfhild skal bu midt i hovudstaden, som har vakse til å bli ein storby sidan dei budde her sist. Eivind blir no representant for Mekong, med hovudvekt på Thailand og Laos. Det betyr å ha overordna ansvar for arbeidet, personalansvar, økonomisk ansvar, ha kontakt med samarbeidskyrkja, planlegge og rapportere. Mykje er annleis denne gongen. Mellom anna arbeidet: No jobbar NMS ut frå programma bodskap, bistand og bygging. Det er ein heiltheitleg måte å tenke på, som eg har veldig sansen for, seier Hauglid. Ein ting har eg bestemt meg for. Eg skal aldri seie: Slik gjorde vi det før. Eg vil heller vere open, for eg gler meg til å lære nye ting. Han gler seg også til å treffe att gamle vener og kollegaer. Dei er fantastiske, gjestfrie folk. Det er ikkje for ingenting at Thailand vert kalla smilets land. I tillegg er klimaet og maten ein stor bonus. Misjonskall Det sa ikkje pang då Eivind fekk sitt misjonskall. Gjennom leirar og forkynning vaks det fram ei indre vissheit i barndomen. I svært ung alder visste eg at eg ville bli misjonær. Kanskje har bestemor mi også påverka meg. Ho hadde eit sterkt misjonsengasjement og bad mykje for misjonsarbeidet og om misjonærar. Ho hadde også ein åkerlapp, der alt gjekk til inntekt for misjon. Thailand var ikkje i tankane før seinare. Etter at eg var ferdig på Misjonshøgskulen, søkte eg landsstyret om å få reise ut som misjonær. Eg sa dei kunne sende meg dit det var størst behov. NMS sitt arbeid i Thailand var framleis nytt, og ein trong misjonærar der. Eg hadde høyrd mykje om det og var fascinert. Sluttar som regionleiar Eivind har no to og eit halvt år bak seg som regionleiar i NMS Region Stavanger. Han har besøkt sine siste julebasarar på ei stund og synes det er litt trist. Men det var no eller aldri med jobben i Thailand. Eg ser tilbake på regionleiarjobben som svært lærerik, meiningsfull og spennande. Eg har fått bli kjent med grasrotarbeidet og sett innsatsen til dei frivillige. Dei imponerer meg. No er likevel tida inne for noko nytt. Det er eit privilegium å ha moglegheit til å reise ut att, og eg gler meg til det som ventar i Thailand. 16 misjonstidende

17 Fra ledelsen Misjonsarbeid er ferskvare Øyvind Meling, landsstyreleder i NMS Vi er ved starten av et nytt år. Et nytt år som vi ikke vet hva vil bringe. Det er tid for å se både bakover og framover. Det er viktig for misjonen også: Å se bakover for å se hva vi har gjort og hvor vi er på vei. Se framover for å bestemme oss for hvor vi skal gå. Hva skal vi gjøre dette og de neste årene? Det er noen ganger fristende å hvile på sine laurbær. Når det gjelder misjon kan vi ikke det. Vi må stadig gå videre. For det er mange mennesker som trenger å få et verdig liv og et varig håp. I Jesu fortelling om den barmhjertige samaritanen ville det ikke hjulpet den overfalte om vi sa at vi hjalp i fjor. Mannen som ligger der trenger hjelpen nå, som ferskvare. Landsstyret har de siste møtene arbeidet med programplaner. Der skal vi bestemme hva vi skal gjøre de neste tre årene. Vi må velge hvem vi skal stoppe opp ved og hvem vi skal gå forbi. Dette er vanskelige, men nødvendige spørsmål å stille ut fra den økonomien vi forventer å ha. I dette arbeidet har vi valgt å stoppe opp blant de mest utsatte gruppene: For eksempel kvinner, diskriminerte minoriteter, eller mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å forsørge seg selv. NMS ønsker å være en langsiktig samarbeidspartner som ikke hopper inn og ut av arbeidet. Derfor er vi glade for at andre har mulighet til å stille opp når akutte ting skjer. Da har vi mulighet til å følge opp de forpliktelser vi påtar oss overfor våre samarbeidspartnere. Samtidig ønsker vi å støtte dem i akutte situasjoner. Vi skal fortsatt følge opp våre forpliktelser så langt vi makter. Det gir mange mennesker et verdig liv: Et liv der de kan sørge for seg selv og familien og la barna få gå på skole. Ikke minst skaper det samfunn der vi kan bekjempe sykdom og undertrykkelse. Vi kan fortsette å ramse opp, men det viktige er at dette gjelder enkeltmennesker som vi ikke skal gå forbi. I hvert nummer av Misjonstidende ser vi eksempler på det. i Jesu fortelling om den barmhjertige samaritanen ville det ikke hjulpet den overfalte om vi sa at vi hjalp i fjor. Så skal også vi få være med å dele av det vi har: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake», sier den barmhjertige samaritanen i Luk 10,35. Kan du og jeg si det samme til NMS? misjonstidende

18 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Grace Adolphsen Brame Brasil Takk og be for studentene ved det teologiske fakultetet FATEV Takk og be for Rodomar Ramlow som nå avslutter sin doktorgrad og overtar som rektor ved FATEV Takk og be for Martin Weingaertner, for alt han har fått bety for kirken som rektor på FATEV, og be for hans nye skriveprosjekter Be om at FATEV må få en god søker til ny lærerstilling Takk og be for de brasilianske ungdommene som reiser til Norge (utveksling) og England (ettåring) for å engasjere seg i menighetsarbeid Takk og be for misjonsbevegelsen Missão Zero sine misjonærer i Brasil, Norge (familien Steuernagel) og Ukraina Be om visdom til ledelsen i Missão Zero til å utvikle organisasjonens nasjonale og internasjonale engasjement i en god retning Be om gode samarbeidsforhold innad i kirken i Brasil og om Guds ledelse i arbeidet Be om fortsatt ledelse til å finne gode strukturer til å fortsette vårt samarbeid med kirken i Brasil nå som vi ikke lenger har misjonærer i landet NMS og NMS U Region Sør Takk og be for alle ansatte og frivillige Takk for nye tjenlige og gode lokaler for regionskontoret og gjenbruksbutikken Takk og be for regionstyret og regionrådet, og be om visdom til å se hva Gud vil med NMS og NMS U i framtiden Takk og be for godt samarbeid mellom NMS og NMS U Takk og be for foreningene og klubbene, både i NMS og NMS U Takk for alle julemessene som er gjennomført Be om kreative ideer for bruk av leirstedene og om flere frivillige. Be for leirarbeidet, deltakere og ledere på Fjordglimt, Havglimt og Åpta. Be for arbeidet, om at flere vil komme på samlingene og for at vi kan bygge relasjoner med hverandre og Gud. Norge Takk og be for landsstyret og ledelsen i NMS Takk for alle som gir både tid og penger slik at enda flere blir kjent med Jesus Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter Be om at flere får erfare velsignelsen ved å gi og dele Be for prosessen knyttet til hvordan arbeidet i NMS i Norge skal se ut i framtiden (MT 10 s. 32) 18 misjonstidende

19 ANDAKT «Kom, for nå er alt ferdig» Erik Bischler, representant i Kamerun «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: Kom, for nå er alt ferdig! Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. Og en tredje sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme. Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. Tjeneren kom tilbake og sa: Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.» Lukas 14: Så lett begynner vi å unnskylde oss: «Jeg har så mye jeg må gjøre i dag. Jobben krever sitt» «Jeg er på reise. Snakkes når jeg er tilbake» «Jeg er sliten, og har nok med meg selv i dag» «Jeg må prioritere ektefelle og barn. Familien er viktig, vet du» Alltid har vi en unnskyldning. Og noen er bedre enn andre. Ja, til og med viktige. «Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.» Det er Gud som kaller på oss. Han inviterer oss og sier: Kom, for nå er alt ferdig. Det kommer ikke an på meg selv, min fortreffelighet eller alt jeg gjør i min egen travelhet. Det er ikke slik at jeg kan bestemme agendaen. Jeg kan ikke bare komme når jeg selv vil, når jeg mener jeg er klar. Denne gangen er det ikke jeg og mitt ego som får bestemme tid og sted. Invitasjonen kommer, og da er det opp til meg å være klar og svare ja. Gud kaller på meg som sin tjener, og sier: «Gå i hast ut i byens gater og torg, og nød folk til å komme. Gjestene vi hadde regnet med kom ikke, fordi de var så opptatt av seg og sitt. Gå ut og før inn til meg de fattige, de blinde, lamme og uføre. De som vi bare ser, og som oftest bare går forbi. De som vi ikke regner ordentlig med. De vi trodde ikke var invitert.» Det er for galt at noen av plassene rundt Herrens bord er tomme, og det bør ikke stå på meg. Det er Gud som kaller meg til å gå. Kom, for nå er alt ferdig. misjonstidende

20 støtt: Kirkelig undervisning

21 støtt: Kirkelig undervisning Trenger flere prester Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina. Dette ønsker NMS og kirken i Kina å gjøre noe med. Offisielle tall sier at det nå er mellom millioner kristne i Kina. Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong, en av NMS sine samarbeidspartnere, kjenner det på kroppen. Prestene har for mye å gjøre. For i takt med kirkeveksten har også behovet for ledere økt. Og for å få ledere, trengs det utdanning. Prosjektet Kirkelig undervisning støtter utdanning av prester på to steder: Luthersk teologisk seminar i Hongkong (LTS) og bibelinstituttet i Hunan (HBI). Bibliotek søker bøker Sommeren 2013 kom en ny bibelskole til verden i Nanning. Elevpågangen er stor, men de trenger flere bøker. Fra kun ett klasserom med plass til 30 elever, kan bibelskolen nå ta imot over 300 elever i et seksetasjes bygg med mange klasserom, musikkrom og bibliotek. Men de har en stor utfordring. De mangler bøker i biblioteket. Biblioteket består av et 200 kvadratmeter stort rom med noen bokhyller som gir plass til 1800 bøker. Til sammenligning har den lutherske presteskolen i Hongkong ca titler, mens Menighetsfakultetet i Oslo har over Mangelen på kristen litteratur og studiemateriell går igjen over hele Kina. Mange boksamlinger ble brent under kulturrevolusjonen på og 70-tallet, og kirken strever fremdeles med å erstatte tapet. Et bibelskolebibliotek må ha bøker. Målet er å øke antall titler til i løpet av tre år. Som giver bidrar du til innkjøp av 6000 titler fra både Fastlandskina og Hongkong, og kirken selv skal kjøpe inn ca titler. Det betyr at de i 2016 bør ha ca titler. Illustrasjonsfoto: NMS-info Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina. Dette kan vi gjøre noe med. Støtt presteutdanning i dag! Bruk kontonummer og merk med Les mer på støtt v Regina Ho døpes av Ole-Jacob Grønvold i Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong. Foto: Gary Yim

22 Dei fleste leirstadane består No byrjar den verkelege jobben, seier generalsekretær Jeffrey Huseby. Tekst: Helene Uglem Foto: istockphoto Fredag 5. desember vedtok landsstyret kva som vil skje med leirstadane i tida framover. Dermed er eit punktum sett for ein prosess som har vurdert alle NMS sine eigedomar, både leilegheiter, kontor, leirstader og diverse andre eigedomar. Alle eigedomane vart vurdert ut frå to viktige omsyn: Tener dei NMS sin misjonsstrategi? Har organisasjonen råd til dei? beheld 11 leirstader Landsstyret har tidlegare vedteke å selje Kvamseter i Kvam kommune og Philipshaugen i Sunndal kommune. På desembermøtet vedtok ein at verksemda ved Vatnlia i Bodø kommune vert lagt ned og at leirstaden vert vurdert seld eller utleigd. Tømmerneset i Sørreisa kommune har fått forlenga drift ut 2015, for å arbeide vidare med nye konsept for samarbeid og drift. Himmel og Hav i Sola kommune har fått forlenga drift ut 2016 for å arbeide vidare med nye konsept for å skape balanse i drifta. Dei resterande 11 leirstadane vil behaldast, noko som kom litt overraskande på generalsekretær Jeffrey Huseby. Eg såg for meg at fleire skulle seljast sidan behovet for vedlikehald er så stort. Frå har NMS sine leirstader hatt eit driftsunderskot på heile 10 millionar kroner. Det er ein stor kostnad for organisasjonen, seier Huseby. Det var leirstadane som vart dei vanskelegaste eigedomane å vurdere. Dei har eit stort vedlikehaldsetterslep og vert brukt mellom 4-12 gonger i året til leirar, er geografisk spreidde, og det er vanskeleg å vurdere om dei tener strategien vår når ein tek omsyn til kva det kostar å ruste dei opp, seier Huseby. Fire kriterier Landsstyret har vurdert eigedomane ut frå fire kriterier: For det første skal leirstaden tene NMS sin strategi og vere viktig for NMS sitt arbeid. For det andre har økonomien og vedlikehaldsbehovet vore vurdert. For det tredje har ein teke geografiske omsyn. For det fjerde er lokal forankring naudsynt: Til dømes lokale støttegrupper som bryr seg om leirplassen og som kan yte dugnadsinnsats, forklarer Jeffrey. Trass i desse fire kriteria, var det ikkje lett å avgjere kva leirstader som skulle behaldast og ikkje. Dei fleste oppfyller eit eller to av kriteria. Nokre er populære, men går dårleg økonomisk. An- 22 misjonstidende

23 Eigedomssaka dre kan ha mange støttespelarar, men lite leirverksemd. Det vil framleis vere ein forventning om sunn drift, men det er særs viktig at dei tilsette og frivillige rundt leirstadane no får ro og fred til å ta tak i dei løfta som må gjerast. Det er no arbeidet byrjar. Det er viktig å stå saman om det, presiserer han. Eit regionskontor I vår gjorde landsstyret vedtak om bustader, kontor, jordlappar og andre bygg. No er det opp til forvaltningsstyret å forvalte eigendomane i tråd med desse vedtaka. Landsstyret gjorde vedtak om at NMS ikkje treng misjonærbustader. Misjonærane har ikkje lenger lange opphald i Noreg, og det er difor ikkje naudsynt å eige bustader til misjonærane, seier Huseby. Landsstyret har også vedteke at kvar region no berre skal ha eit regionskontor. Det vert likevel opna for unntak i regionar der folk bur spreidd. Her kan det opnast for heimekontor, kontor på NMS Gjenbruksbutikkar eller på leirstadar, legg han til. Når det gjeld jordlappar og andre bygg har landsstyret vedteke at det ut frå strategien til NMS ikkje er bruk for dei, men at forvaltingsstyret skal driva dei med tanke på kva som tener misjonen best. Lærerik prosess «NMS sine eigedomar i misjonsperspektiv» er ei sak som har pågått sidan hausten Vi har lært mykje undervegs i prosessen. I ettertid ser vi mykje vi ville gjort annleis: Det tok for lang tid før vi kom i gang. Eit leirstrategiutval vart sett ned. Dei skulle vurdere korleis leirarbeidet skulle vere. Det har vore ein svakhet at ikkje regionane var tilstrekkeleg involvert frå byrjinga. Men dette har vi gjort noko med, og eg vil hevde at dialogen har vorte god etter kvart, seier generalsekretæren. Den siste tida har regionane delteke meir. Vi har til dømes hatt møter om eigedomane i alle regionane. Dei har kome med mange konstruktive innspel, og det var vore særs nyttige møter, seier Huseby, og legg til at engasjementet rundt eigedomssaka har vore stort omkring enkelte av leirstadane. No byrjar jobben Saka er over for landsstyret sin del, men no byrjar den verkelege innsatsen som handlar om opprusting, vedlikehald, finansiering og å legge gode planar og strategiar som løfter leirstadane, presiserer generalsekretæren. Det kan bli eit stort og utfordrande løft for NMS. Forvaltingsstyret skal forvalte eigedomane med inntekter frå drifta og sørgje for at vi driv i økonomisk balanse, seier Jeffrey. Landsstyret vedtok i 2010 at eigedomsavdelinga skulle levere eit overskot på 2 millionar til misjonsarbeidet i NMS. Dette vedtaket gjeld framleis, men det må vurderast om vi klarar det, grunna alle vedlikehaldsbehova som fins i eigedomane. Vil betre kommunikasjonen No skal kommunikasjonen mellom dei ulike ledda i organisasjonen betrast. Leirstadsstyra har kanskje kjent at dei har stått aleine med eit stort ansvar om å driva leirstadane. Prosessen har vist at det har vorte for stort skilje mellom dei ulike arbeidsgreinene i NMS. No skal eigedomsavdelinga, regionane, NMS U og leirstadsstyra samhandle meir om drifta på leirstadane. Ein kan til dømes sjå for seg at regionstyret vert reprsentert i leirstedsstyret og omvendt, avsluttar generalsekretæren. misjonstidende

24 På jakt etter Lærernes misjonsforbund (LMF) har nylig ansatt sin yngste daglige leder noensinne. Tekst og foto: Stina M. Aa. Neergård Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMF-erne, sier Inger Marie Andersen Oppegård når Misjonstidende vil ta bilder av henne. Den nye daglige lederen kan likevel ikke nekte for at en 40 år gammel småbarnsmor som leder for ærverdige LMF, er en nyhet i seg selv. Misjon i blodet Veien til LMF var relativt kort. Misjon har vært en del av livet til Inger Marie siden før hun kom til verden. Hun er født på Madagaskar, er prest og har selv vært misjonær for NMS i Japan. Når man tar med at Inger Marie selv var utsending for LMF da hun var i Japan, at hun er over gjennomsnittet flink til å administrere og holde orden, og at hun har et bredt nettverk som inkluderer de fleste organisasjoner i kirkenorge, er det lett å konkludere med at dette er rett kvinne på rett plass. Da hun ble spurt om å være LMF-utsending som misjonær i Japan, skjønte hun ikke riktig de andre misjonærenes reaksjon: De sa at hun var så heldig, at det å bli LMF-utsending var som å skyte gullfuglen. Da det ble jul, og et femtitalls julekort fra omsorgsfulle damer hun aldri hadde møtt fylte postkassa, gikk det opp for henne hva de mente. Stor giverglede I 112 år har LMF gitt rause gaver til både NMS og andre store misjonsorganisasjoner i Norge. Og det har de tenkt å fortsette med. I 2013 ga organisasjonen kroner til NMS. Fem av LMF sine 16 utsendinger er fra NMS, og gavebeløpet som LMF v Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMFerne, sier Inger Marie Andersen Oppegård, den nye lederen i LMF. 24 misjonstidende

25 Ung satsning ny innpakning forpliktet seg på i fjor var på kroner per misjonær. LMF sitt økonomiske prinsipp er at alt som kommer inn skal ut. Misjonsfeminister LMF var en av aktørene i kampen for kvinners rettigheter og muligheter i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. De ønsket å heie fram og støtte kvinnelige lærerinner som misjonærer. LMF har mye av æren for at det ble etablert en egen Misjonsskole for kvinner og for misjonærinnvielse av kvinnelige misjonærer. Den første de finansierte lønnen for var en gassisk lærerinne, Ramary, i Deretter fulgte Hansine Moe Heimbeck, som dro til Kina for NMS i Et stort løft det står respekt av for en helt nyfødt organisasjon. Henny Dons grunnla LMF og var den første bestyrerinnen på Misjonsskolen for kvinner. Hun var en pådriver for å koble misjonskvinnebevegelsen sammen med den øvrige kvinnesaksbevegelsen i Norge og i Europa. LMF ble i 1912 en egen gren med rett til to representanter i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), den fremste kvinneorganisasjonen i landet, der Gina Krog var formann. Henny Dons var selv viseformann i NKN i en periode. Inger Marie mener at feministmerkelappen fortsatt kan være der, selv om navnebyttet til Lærernes Misjonsforbund har medført at også menn kan bli medlemmer. Vi jobber med å finne nye møteplasser. Vi ønsker at kvinner skal ha en plass i kirke og misjon. Det gjenspeiler seg også i arbeidet til utsendingene vi støtter. Marit Breen i Etiopia er et godt eksempel, sier hun. Nye tider Inger Marie synes det er spennende og utfordrende å ta en såpass gammel organisasjon inn i en ny tid. Noe av det første hun gjorde som leder var å sørge for at LMF er å finne på Facebook. Vi jobber med å finne nye møteplasser. Vi skal fortsatt ha fokus på bønn og bibel, giverglede og fellesskap, men ønsker å gjøre noe med innpakningen, forklarer Inger Marie. Akkurat hvilken innpakning det blir, kan hun ennå ikke si noe om. Vi har noen planer, men det må utarbeides sammen med landsstyret, sier hun. En av programpostene til neste sommers generalforsamling i Alta blir elvesafari. Det sier oss i alle fall at LMF satser friskt og tør å gå nye veier. Lærernes misjonsforbund (LMF) ønsker å drive misjonsarbeid gjennom bønn og økonomisk støtte til kvinnelige misjonærer, som har undervisning som en del av tjenesten. Organisasjonen ble stiftet i 1902, og i etterkrigstiden var 40 prosent av de kvinnelige lærerne i Norge medlemmer. I 2012 skiftet forbundet navn fra Lærerinnenes misjonsforbund til Lærernes Misjonsforbund. I dag har de 2030 medlemmer, 600 enkeltmedlemmer og 80 LMF-grupper spredt utover hele Norge. LMF støtter 16 misjonærer fordelt på 10 land. LMF-utsendinger fra NMS er Marit Breen, Po Chu Grønvold, Liv Bente S. Strømhaug og Anne Storstein Haug. En femte utsending skal velges til våren. Landstyreleder er tidligere Kamerun-misjonær Alvhild Vassel Eide. misjonstidende

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell K15 I dag er starten på resten av livet www.t-dagen.no Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen trus pplæringsdagen i Fjell Eg trur på Gud Fader... Velkomen heim! Innimellom kan foreldre vere ei utfordring!

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer