SPRÅK- LESE- SKRIVEOPPLÆRING I FROGN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2015-20 SPRÅK- LESE- SKRIVEOPPLÆRING I FROGN KOMMUNE 2015-2020"

Transkript

1 SPRÅK- LESE- SKRIVEOPPLÆRING I FROGN KOMMUNE FROGN KOMMUNE, August 2015 FØRSTE GANG VEDTATT 2004, REVIDERT 2006 OG

2 INNHOLD 1 Innledning og skisse Hovedmål og gjennomføring for Frognelever s. 3 Pedagogisk personalets, rektors og styrers ansvar s. 5 Planens oppbygging s. 5 Skisse av planen det daglige verktøyet s. 6 2 Prinsipper for metoder, kartlegginger og oppfølging s. 7 Prinsipper for valg av metoder barnehage s. 7 Prinsipper for valg av metoder skole s. 9 Prinsipper for kartlegginger og oppfølging i barnehage og skole s. 10 Årshjul for språk/lese- kartlegginger s Hovedområder, kartlegging og tiltak for barnehagen s. 12 Hovedområder og tiltak s Språkets innhold s Språkets form s Språkets bruk s. 14 Lekeskriving og annen eksperimentering med bokstaver s. 15 Plan for kartlegging s. 15 Plan for oppfølging av barn med forsinket språkutvikling s Hovedområder, kartlegging og tiltak for 1-4 trinn s. 17 Hovedområder og tiltak s. 17 Språklig kunnskap. Avkoding og leseflyt. Lytte- og leseforståelse. Skriving/skriftspråk. Læringsstrategier. 1.trinn s trinn s trinn s trinn s. 24 Plan for kartlegging s. 26 Plan for oppfølging av elever med lese- og skrivevansker s Hovedområder, kartlegging og tiltak for 5-10 trinn s. 31 Hovedområder og tiltak s Leseutvikling s. 31 Fortsatt automatisering. Å kunne nyansere lesingen i henhold til leseformål. Å styrke leseforståelsen - Skriveutvikling s. 33 Å kunne anvende skrift hensiktsmessig ved bruk av forskjellige sjangre Plan for kartlegging s. 35 Plan for oppfølging av elever med lese- og skrivevansker s Vedlegg for barnehage s Sammendrag: Forskningsrapporter om språkets betydning i førskolealder s Modell for kommunikasjon. s Lenker og ressurser for barnehage og skole s. 42 Frogn kommunes handlingsplan for skole Stortingsmeldinger. Rammeplan for barnehage Språk, lese- og skriveopplæringsplanen fra 2004 Lesing i barnehagen og Å skrive seg til lesing Arbeid med grunnleggende ferdigheter: rammeverk for grunnleggende ferdigheter og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) Forskning om god lese- og skriveopplæring Litteratur og ressurser (redigeres etter innspill og behov) s. 43 Bilde av barn på forsiden hentet fra lesesenteret.no 2

3 1 Innledning og skisse Barnehagene og skolene i Frogn har siden 2002 jobbet systematisk med Språk/lesing og skriving (SLS). Fram til 2004 var resultatene på leseprøver hos elever i Frogn svært varierende fra trinn til trinn og skole til skole, ganske mange av prøvene hadde resultater under landsgjennomsnittet. Vår kommune hadde da som nå en befolkning med et gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå og svært få minoritetsspråklige elever. Prøveresultatene den gang viste derfor at en mer systematisk innsats var nødvendig. Arbeidet med SLS planen startet som et Samtak prosjekt med en prosjektgruppe bestående av lærere/spesialpedagoger og leder av PPT. Denne gruppen fikk kurs og opplæring på Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med Jørgen Frost. Utdanning av leseveiledere og systematisk arbeid førte til at resultatene i lesing ble bedre i hele kommunen. Antall meldinger til PPT knyttet til lese/skriveproblematikk ble også redusert. Planen ble revidert i 2006 og har fram til nå fungert som en obligatorisk plan i forhold til lese/skrive opplæringen. Denne reviderte planen har tatt med seg mye fra den opprinnelige planen samtidig som den har blitt tydeligere på vurdering, kartlegging og sammenhengen mellom barnehage og skole. I forhold til læring er det avgjørende hvordan kartleggingsresultatene brukes. Dysleksi, som beskrives som en spesifikk lærevanske, har også fått plass i planen. Skolene i Frogn har som mål at denne vansken skal bli kartlagt så tidlig mulig, slik at elevene får hjelp og støtte. Planen er forpliktene for barnehager og skoler i FK. De skoler som finner det hensiktsmessig kan lage en mer detaljert plan for lese/skrive opplæringen på sin skole Hovedmål og gjennomføring I St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen foreslo regjeringen tre hovedmål og en rekke kvalitetsfremmende tiltak.. Regjeringen holder fast ved målene om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Målene videreføres og de er i de påfølgende årene videreutviklet, slik at de for 2013 framstår slik: I St.meld nr. 24 ( ) Framtidens barnehage: - Retten til plass blir innfridd. - Det skal være likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. - Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. - Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn barnehage. Hovedmålet for Regjeringen og hele skolesektoren er å sikre en grunnopplæring med høy kvalitet, jf St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Følgende tre sektormål er sentrale, jf. Prop. 1 S ( ): Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 3

4 Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. St.meld nr 20 ( ) På rett vei siterer og viderefører de samme sektormålene for skole. Frogn kommune har følgende kommuneplanmål ( ) for oppvekst og utdanning: Overordnet mål: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår. Frogn-skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt. Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder. Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre. Unntaket er naturlig frafall som utflytting, sykdom med mer. Nulltoleranse for mobbing. Frogn kommunes hovedmål har godt feste i sentrale dokumenter. Rammeverk for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet) sier bl.a.: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. For å bidra til høy kvalitet på utdanningen, og dermed forebygge dropout og redusere antall unge uføre, har det over noen år vært gjennomført flere nasjonale satsinger som Frogn også har deltatt i. Vurdering for læring, klasseledelse og lesing har vært langvarige satsinger i Frognskolen. På nasjonalt nivå viser internasjonale tester at spredning mellom elevene er redusert, hovedsakelig fordi de svakeste elevene har fått et betydelig løft. (St.meld 20 På rett vei) Fra 2006 til 2009 har for eksempel de ti prosent svakeste elevene hevet sitt kompetansenivå med en effekt som tilsvarer omtrent ett års skolegang i lesing i PISA- undersøkelsen for I PIRLS- undersøkelsen for 2011 har elevene vist betydelig framgang fra tidligere undersøkelser og ligger nå over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, på både 4. og 5. trinn. Norge er nå et av landene med minst spredning i elevenes leseferdigheter på 4. trinn. Kartlegginger i Frogn viser samme tendens, og både barnehage og skole jobber for tidligst mulig innsats. Frafallet i videregående skole holder seg derimot på omtrent samme nivå, og omtrent på nasjonalt nivå. En viktig årsak til at mange elever ikke fullfører fag- og yrkesopplæringen, er at de velger påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Økningen i andelen unge som ønsker å ta høyere utdanning, er en internasjonal trend. De aller fleste elevene som går på påbyggingsåret, har dette som sitt første ønske, men bare om lag halvparten av elevene fullfører og består dette året. (St.meld 20 På rett vei) Planen for Frogn kommune følger de til enhver tid gjeldende Stortingsmeldinger, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet), Rammeverk for

5 skolebasert kompetanseutvikling (Utdanningsdirektoratet) og Frogn kommunes vedtatte planer. Se disse og flere lenker på sidene 42 og 43. Dette betyr at planen i mindre omfang kan revideres og gjøres levende i perioden planen gjelder. Planen skal være et verktøy i hverdagen for ledelse og pedagogisk personale. En visuell kortversjon (s. 6) skal fungere som det daglige verktøyet, og planen i sin helhet til bruk i samlet personale eller ved individuell lesing og oppdatering. Planen skal også informere foresatte og andre om Frogns språk, lese- og skriveopplæring. Pedagogisk personale skal ha kunnskap om, og metoder for, opplæring og prosess i normal språk-, lese- og skriveutvikling. ha kunnskap om teori som ligger til grunn for arbeidet, og de skal kunne se og bruke teorien i sammenheng med daglig praksis. aktivt delta i kollektive utviklingsprosesser, bidra til felles refleksjon, praksisdeling og utvikling/endring av egen praksis. kunne vurdere egen praksis og utvikling i sammenheng med barnehagens/skolens og barnas/elevenes utvikling. kunne stimulere til utvikling av språklige ferdigheter, kodingsferdigheter, strategiske ferdigheter og engasjement/leselyst. tilrettelegge for gode språkstimulerende barnehage- og opplæringsmiljøer ved at alle klasserom/avdelinger har o bilder av bokstaver/bokstavtyper på veggene (og pulter), bilder av ord og gjenstander sammen med ord o lett tilgang på klasse/avdelingsbibliotek med nivådelte bøker etter vanskegrad og bildestøtte Rektor og styrers ansvar: her henviser vi til forrige plan. Lenker s Frogns verdier: Engasjement, respekt, profesjonell og raushet; alle er naturlige rettesnorer for alt arbeid i Frogns barnehager og skoler Planens oppbygging Planen er fargekodet og delt inn i fellesdel, og deler spesielt rettet mot barnehage, trinn og trinn. Sider som er ment for alle, og som generell informasjon. Side 1-11 og s Sider spesielt for barnehage. Side Sider spesielt for trinn. Side Sider spesielt for trinn. Side

6 Skisse av planen det daglige verktøy GRUNNLAG FOR SPRÅK-, LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE - Hovedmål og gjennomføring for Frognelever, s. 3 - Ansvar for pedagogisk personale, rektor og styrere, s. 5 - Oppbygging av planen og fargekoding, s. 5 - Prinsipper for valg av metoder barnehage og skole, s. 7 - Kortversjon av planen, s. 8 - Kartlegginger: prinsipper og årshjul, s. 10 HOVEDOMRÅDER, KARTLEGGINGER OG TILTAK FOR BARNEHAGEN, s Språkets innhold, s Språkets form, s Språkets bruk, s HOVEDOMRÅDER, - KARTLEGGINGER OG TILTAK TRINN s Språklig kunnskap Avkoding og leseflyt Lytte- og leseforståelse Skriving Læringsstrategier 1.trinn s trinn s trinn s trinn s. 26 Plan for kartlegging, s 26 Plan for oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, s. 27 Lekeskriving og annen eksperimentering med bokstanver, s. 15 Plan for kartlegging og oppfølging av barn med forsinket leseutvikling, s. 15 STØTTETILTAK TRINN Stasjonsundervisning. Nettverksgrupper for 1+2.trinn og trinn KARTLEGGINGER, HOVEDOMRÅDER OG TILTAK TRINN s Leseutvikling s. 31 Fortsatt automatisering Å kunne nyansere lesingen i henhold til leseformål Å styrke leseforståelsen. Lese- og forståelsesstrategier Skriveutvikling s. 33 Å kunne anvende skrift hensiktsmessig ved bruk av ulike sjangre Plan for kartlegging, s. 35 Plan for oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, s. 36 STØTTETILTAK TRINN Nettverk og veiledning på og mellom skolene. Lesing og skriving i alle fag. VEDLEGG FOR BARNEHAGE s Sammendrag: Hva ulike forskningsrapporter sier om språkets betydning i førskolealder, s Modell for kommunikasjon, s. 40 LENKER OG RESSURSER FOR BARNEHAGE OG SKOLE s Frogn kommunes handlingsplan for skole - Stortingsmeldinger. Rammeplan for barnehage - Språk, lese- og skriveopplæringsplanen fra Lesing i barnehagen og Å skrive seg til lesing - Arbeid med grunnleggende ferdigheter: rammeverk for grunnleggende ferdigheter og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) - Forskning om god lese- og skriveopplæring - Litteratur og ressurser - 6

7 2 Prinsipper for arbeidet i barnehage og skole Prinsipper for valg av metoder - Barnehage Rammeplanen fastslår at barnehagen skal arbeide aktivt med barns språkutvikling. Valg av metode baserer seg på at de voksne skal legge til rette for at barna får delta i et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Pedagogene skal vite hva god språkutvikling er for det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. Arbeidet med språk i barnehagen skal være både systematiske tilrettelagte aktiviteter og i naturlige daglige situasjoner. Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale begreper. Et helhetlig læringssyn innebærer at barn lærer best i naturlige situasjoner gjennom dagen, både i strukturerte og ustrukturerte situasjoner. Barna trenger varierte sanseinntrykk, ulike tilnærminger og opplevelser. Dette krever bevisste voksne. Systematisk observasjon av språk kan gjøres ved f.eks TRAS. TRAS er et pedagogisk kartleggings verktøy for systematisk observasjon av språk i daglig samspill, til bruk i barnehage. TRAS kan bidra til å få oversikt over barns språk i lek og samspillsituasjoner og er ikke en språktest. For å gjennomføre en TRAS observasjon er det nødvendig at pedagogen deltar i lek, aktiviteter og samtaler med barna. TRAS observasjonen kan gi pedagogene informasjon om hva de må rette fokus på i språkstimuleringen. Lekens betydning for en god språkutvikling Lek er barnas viktigste uttrykksform. Lek er livsutfoldelse og glede, og den er et mål i seg selv. Samtidig er lek den viktigste læringsarenaen på alle områder. Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen. I leken lærer barn samarbeid og språk, de prøver ut og gjør seg nye erfaringer. Dette medfører at voksne må ha kunnskap om hvor viktig denne deltagelse i lek er for barna. For å sikre alle barns deltagelse i lek, kan de voksne selv delta i leken, holde øye med leken eller gi innspill til leken slik at den utvikler seg. Eks på hva barn lærer av språk i lek Tilpasse seg hverandre og forklare slik at de andre barna forstår Lytte til andre barns innspill og gi relevante svar Tar i bruk nye ord og prøver ut nye ord og på den måten strekker språket mot et mer variert språk. Turtaking Forstå kroppsspråk Barna snakker ofte med seg selv i lek - språk forsterker tanken (Vygotsky), de kan danne seg indre bilder av det de snakker om Håndtere materialer og gjør seg grunnleggende erfaringer med tall, størrelse, mengde, lengde, vekt, og kvaliteter som hard, myk, seig, sprø, ru, glatt gir barna et grunnlag for å kategorisere og klassifisere. I tillegg har fysisk aktivitet en stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og evne til å sende signaler mellom hjernehalvdelene. 7

8 Fysisk aktivitet styrker evnen til utholdenhet når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss. Barnehagen skal støtte barns bruk av morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige kompetanse. Dersom barn med et annet morsmål enn norsk skal bli gode i norsk, må førstespråket styrkes. Barnehagen må derfor stimulere til at barna får bruke førstespråket i hjemmet. Flerspråklighet er ikke en fast størrelse. Noen barn er i startfasen av å lære norsk, andre barn kan norsk, og andre språk, og veksler i bruken av dem. Arbeidet må tilpasses det enkelte barn. Samværsformer og aktiviteter i familien og hjemmemiljø har svært stor betydning for barnas språkutvikling. Barnehagen kan spille en positiv rolle i forbindelse med informasjon, diskusjon, og rådgivning overfor foreldre. Arbeid med barns språkmiljø i barnehagen. Barns språkmiljø i barnehagen henger sammen med flere faktorer. Barnehagens fysiske miljø er med på å stimulere til lek, aktiviteter og språkbruken til barna. God konstruksjons lek krever f.eks mange og ulike typer klosser, miniatyrmateriell (figurer, dyr ol), plastelina og liknende. En skjermet lesekrok der det også er godt å sitte fører til at barn oppsøker høytlesning. Bokhylla bør inneholde variasjon og kvalitet i utvalget av bøker. Samvær, samtaler og deling av rike opplevelser er den viktigeste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering. Vokse som aktivt forteller, leser høyt for barna, forteller vitser og gåter, bruker humor, og åpner opp for samtale med og mellom barna er gode språkmodeller for barna. Filosofi I følge rammeplanen skal filosofi være en del av barnets erfaringsgrunnlag. Filosofi er et verktøy som er presist og favner vidt i opplæring av språk/språkforståelse. Når vi bruker filosofisk metode i språkopplæringen utvikles begrepsapparatet knyttet til tema (konkret begrepsutvikling), det gjør at evnen til å nyansere (generell språkutvikling), lytte og respondere utvikles (kommunikasjons- og samtaleferdigheter). Det utvikler også tankesettet til å kunne ta flere perspektiver, se at rett og galt og valg kan være situasjons- og rolleavhengig, trene på å begrunne (etisk bevissthet), trene på å ombestemme seg og mm. Barnet lærer/trener på å formidle egne tanker og gjøre de forståelig for andre. Barnet vil erfare at andre barn tenker annerledes/opplever ting annerledes, og at det er greit (respekt for hverandres opplevelse og integritet). Barnehagene har god tradisjon på å undre seg sammen barna. Undring er selve fundamentet i filosofering. Når pedagogen leder en filosofisamtale med en gruppe barn, løftes undringen over til et annet plan hvor begreper blir undersøkt og tydeliggjort. Gjennom filosofisk arbeid trener/lærer barnet å tenke: - Når barn filosoferer øver de på å tenke oppfinnsomt og å være nøyaktige. Dette er en langvarig prosess, og arbeidet gjøres over tid. Pedagogen leder samtalen men deltar ikke selv i samtalen. I filosofisamtalen er det viktig å formidle at det ikke finnes fasitsvar, men at det er en arena hvor barnet trener på å uttrykke sin egen kunnskap og ideer med et aldersadekvat språk - Den filosofiske samtalen er en øvelse i å tenke oppfinnsomt samtidig som vi er nøyaktige. Vi må være oppfinnsomme for å klare å stille nye, gode spørsmål og å svare på dem. Og vi må være nøyaktige for å klare å holde fast på temaet, og for å vite at svarene våre faktisk svarer på spørsmålene og ikke på noe helt annet. 8

9 Prinsipper for valg av metoder - Skole Tilpasset opplæring for alle elever: Opplæringen skal ta utgangspunkt i barn og unges faglige nivå. Det er viktig at alle får oppleve mestring for å få positive læringserfaringer, og utfordringer knyttet til sitt eget nivå. Individuell observasjon og kartlegging danner grunnlaget for tilpasset opplæring. Vurdering for læring: Vurdering av elevenes arbeid og ferdigheter har som mål å fremme læringen hos den enkelte elev. Vurdering for læring følger fire prinsipper som skal fremme læring dersom elever - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a å vurdere eget arbeid og utvikling Oversikten over elevenes ferdigheter skal gi en bedre tilpasset opplæring. Det gjelder både den enkelte elev og klasse/gruppe. Alle kartleggingsresultater legges inn i Vokal, det gir nødvendig oversikt og dokumentasjon. (Lagring av opplysninger beskrives også i Plan for digital kompetanse.) Klasseledelse: Tydelige, varme voksne. Opplæringen skal ha tydelige mål om hva som forventes av elevene. Avslutning/oppsummering av timene er avgjørende for elevenes læring. Stasjonsundervisning: Noe av opplæringen på barnetrinnet skal organiseres som stasjonsundervisning. I den lærerstyrte stasjonen kommer eleven tettere på læreren. Metoden bidrar til mer tilpasset lese /skriveopplæring. Digitale verktøy: Det skal tas i bruk ulike digitale verktøy og programmer i lese- og skriveopplæringen. En del av programmene er sentrale innenfor spesialundervisningen. Prosjektet «Digital skole» vil utvikle ny kompetanse også innenfor lese- og skriveopplæringen. Se også Plan for digital kompetanse i Frognskolen (fra høsten 2015). Innlæring av bokstaver/skrifttype: Elevene skal lære de små og store bokstavene, men i automatiseringen skal de små bokstavene ha fokus. Elevene skal etter bokstavinnlæringen fortsette med stavskrift. Løkkeskrift er valgfritt hvis lærer finner det hensiktsmessig. Samarbeid mellom hjem og skole: Alle foreldre kan innføre lesekultur hjemme, uansett hvilken utdanningsbakgrunn man har, om man behersker norsk eller ikke. Det er viktig å lese for barn. Det utvider barns ordforråd, fantasi og setningskonstruksjon. Når barn er kjent med bøker før de begynner på skolen, vil også overgangen til fagbøker bli lettere. På alle årstrinn skal det på foreldremøte og i utviklingssamtaler gis informasjon om skolens lese - og skriveopplæring, og om hvordan foreldrene best kan følge opp denne. 9

10 Prinsipper for kartlegging og oppfølging i barnehager og skoler. Kartleggingene og oppfølging av disse er også fargekodet, og viser hvordan oppbyggingen av dette arbeidet gjøres. Målet er færrest mulig på rødt nivå (spesialpedagogiske tiltak) gjennom tidlig innsats. Det er ikke en uttømmende fagplan, men en oversikt. Grønt nivå betyr kartlegginger som gjelder alle barn. Mål og tiltak dreier seg i første rekke om den vanlige stimuleringen som gis av foresatte hjemme, på avdelingen i barnehagen og i klasserommet på skolen. Planen i seg selv, med hovedområder og tiltak, er ment for alle, og er derfor på grønt nivå. Kartlegginger på dette nivået gjennomføres for alle barn og elever for å følge med på om den vanlige opplæringen og stimuleringen gjør at de utvikler ferdigheter omtrent som aldersforventet. Målet er å sette inn tiltak så tidlig som mulig hvis noen er forsinket, og plan for tiltak (grønt og gult nivå) beskrives senere i planen for barnehage, trinn og trinn. Gult nivå er gjentatt eller utvidet kartlegging av barn man som man etter grønn kartlegging tror kan utvikle språk, lese eller skrivevansker. Rødt nivå er de få elevene som trenger særskilt utredning. På dette nivået er barna henvist til PPT. Barnehager, skoler, helsestasjon og foresatte samarbeider alltid med PPT om tiltak, tilrettelegging og videre utredning. Kartlegging og plan for tiltak/oppfølging er beskrevet i planen: Samlet årshjul side 11 Barnehage side trinn side trinn side Fullstendig liste over alle kartlegginger i alle fag og mer utdypende forklaring for nivåene i kartleggingene finnes i litteraturlista bakerst, etter at dette er blitt publisert på Frogns nye nettsider høsten Rutiner for overgang fra barnehage til skole, og fra 7.trinn til 8.trinn er utarbeidet. Lenke på siden

11 Årshjul for grønne kartlegginger i språk- og leseutvikling i Frogns barnehager og skoler ALLE ELEVER ALDER/NÅR EMNE TYPE TEST Barnehage Systematisk For eksempel TRAS Høst og vår språkobservasjon 1 trinn høst Språklig Ringeriksmaterialet deltest 1-5 bevissthet 1 trinn vår Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 1 trinn vår Leseutvikling IL- basis gruppeprøven trinn vår Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 3 trinn april Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 4 trinn vår Lesehastighet Carlsten lese - og skriveprøve for 4 trinn Innholdsforståelse Diktat 5 trinn høst Leseferdighet Nasjonal prøve UDIR 5 vår Lesehastighet Carlsten lese - og skriveprøve for 5 trinn Innholdsforståelse Diktat 6 trinn vår Lesehastighet Carlsten lese - og skriveprøve for 6 trinn Innholdsforståelse Diktat 7 trinn vår Lesehastighet Carlsten lese- og skriveprøve for 7 trinn Innholdsforståelse Diktat 8 trinn høst Lesing Nasjonal prøve UDIR 8 trinn vår Carlsten lese- og skriveprøve for 8 trinn 9 trinn høst Lesing Nasjonal prøve UDIR 10 trinn vår Eksamen Skriftlig eksamen 10 trinn vår Eksamen Muntlig eksamen Utdanningsdirektoratet utvikler stadig nye kartlegginger og læringsstøttende materiell. Barnehagene, skolene og PPT vurderer stadig utvalget av slike ressurser, og det er ikke unaturlig om det tas i bruk nytt materiell i løpet av planperioden. prover/ 11

12 3 Hovedområder, kartlegging og tiltak for barnehagen Hovedområder og tiltak. Inndelingen i tiltakene er basert en språkmodell av Bloom og Laheys. Denne modellen presenteres senere i planen på side Barns språkutvikling skjer i ulik takt og tempo, og med stor naturlig variasjon så derfor er tiltakene delt inn i nivåer framfor alder. Nivået representerer ikke alder, men barnets utviklingsnivå. Sentralt i arbeidet med språkstimulering er undring og filosofering. Dette må gå som en rød tråd i alle områdene og innenfor alle nivåene. Derfor er ikke dette presisert i tabellen. Undring er selve fundamentet i filosofering. Når pedagogen leder en filosofisamtale med en gruppe barn, løftes undringen over til et annet plan hvor begreper blir undersøkt og tydeliggjort. Gjennom filosofisk arbeid trener/lærer barnet å tenke: «Arbeidet kan også sees som et grunnlag for å lære å lese og skrive. Den voksne skriver og leser høyt det barna sier, dermed får barna erfaring med hvilken hjelp skriften kan gi når det gjelder å huske og uttrykke seg klarere. Skrivingen blir en del av barnas omgivelser og knyttes til deres egne erfaringer og aktivitet. Det er ikke noe som blir pålagt dem, men som de erfarer hjelper dem med å huske og kommunisere.» (Børresen, Malmhester 2008). Spørsmålene som stilles i en filosofisk samtale begynner ofte med: Hvorfor? Kan du forklare? Hva mener du med? På hvilken måte er? Hva hvis jeg er det fremdeles? Er det rettferdig at? SPRÅKETS INNHOLD Språkets innhold: semantikk- ordbetydning - det som blir sagt og hva som blir forstått De voksne legger til rette for at barna blir kjent med språkets innhold. Voksne gjentar hele setninger med vekt på enkeltord som er vanskelige eller som skal læres. Mange samtaler i små grupper og en til en. Barn som er usikre på enkelte begreper, gis stimulering gjennom alle sanser som å se, høre, lukte og føle. Beskjeder deles i flere ledd tilpasset barnets modningsnivå. Barna skal få kjennskap og erfaring med dramatisering. Barn dramatiserer ved å ta en rolle eller med forskjellig utstyr med eller voksen støtte, og voksne dramatiserer for barn i henhold til eventyr og ulike temaer gjennom året. Tiltak utviklingsnivå 1 Bruke enkle billedbøker Benytte konkreter som støtte til fortellinger Gjentakelser av ord Bruke språkposer Delta i opprydding, 12 Tiltak utviklingsnivånivå 2 Bruke bøker med bilder og tekst, høre og se Gjentagelse ved nye tekster Bevisst Tiltak utviklingsnivånivå 3 Høytlesing, også av bøker uten bilder Samtale om det vi leser, aktiv deltagelse Repetisjon Fabuleringer Motsetninger, varm- kald, stor liten

13 sortere i esker Dagtavle med bilder fra hverdagsaktiviteter begrepsinnlæring Dagtavle med bilder fra hverdagsaktiviteter Form, størrelse, antall Overbegreper Dagtavle med bilder fra hverdagsaktiviteter SPRÅKETS FORM Språkets form: fonologi, morfologi, syntaks - lyder og gramantikk - språkets struktur elementene som binder sammen lyder og symboler med mening. Stimulering i fht språkets form handler bl.a. om å hjelpe barna til skjerpe oppmerksomheten for lyder generelt. Eks på stimulering her er lytteleker hvilke lyder er det vi hører nå? Videre er det å bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og strukturer. Eks i rim og regler gulv- ulv, rimelotto, gå på rim jakt. Å bli bevisst stavelser handler også om språkets form stavelsene er vanligvis ikke meningsbærende, men er knyttet til rytmen i språket. Eks klappe leker klappe dyrenavn, klappe ord, navn osv. Ordanalyse er også en del av språkets form. Det handler om å rette oppmerksomheten mot språklyder (fonemer) - kunne skille ut og identifisere lydene i et ord. Eks kunne identifisere første lyd i et ord som begynner på iiiii og som kan skyte med pil og bue -iiindianer Bevisstgjøre barna på å rette oppmerksomheten mot hvordan ting blir sagt, at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger handler også om form. Ordene er bygd opp at flere språklyder så her kan man eksperimentere med å identifisere første eller siste lyd i et ord. Morfem bevissthet er også sentralt. Morfem er språkets minste meningsbærende enhet. Det handler om å forstå at et ord er satt sammen av flere meningsbærende enheter, at ord forandrer betydning når vi trekker fra eller legger til ord deler. Eks lekekasse lek-kasse, fot-ball, Bruke kort med bilder og sette sammen ord Tiltak utviklingsnivå 1 Bruke sanger/sangleker/rim og regler, eksempel: Bjørnen sover, Bake kake søte Tiltak utviklingsnivå 2 Bruke sanger/sangleker/rim og regler, eksempel: Kråkesangen, Haba haba, Kamelen Klara, indianersang, Tante Monica Tiltak utviklingsnivå 3 Enkle regel leke, eksempel: Rødt lys, Alle mine duer, brettspill, stigespill Ellinger, dikt og regler, klappe regler, lage regler selv Tulle og tøyse med ord, bruk av vitser og gåter Rytme spile trommer med barna, Rime rimer på Begynner på lyden.. Herme 13

14 SPRÅKETS BRUK Pragmatikk - selve hensikten med språket. Hvordan man bruker og tolker språk i en sosial sammenheng Hente fram historier, bruke bilder til å fortelle/hva som skal skje, gjennomføring av aktiviteten og oppsummering/etterarbeid. Voksne har samtaler/dialoger med barna i frilek, bord aktiviteter, av- og påkledning, eksempel: - det hørtes spennende ut, fortell mer. Voksne sikrer utvidelse av barns ytringer, eksempel: - Barnet får bekreftelse på at budskapet er forstått. Voksne omarbeider barnets ytringer, eksempel: - Barnet vises alternative måter å uttrykke en mening på. Arbeid med sosiale ferdigheter sette ord på følelser, finne løsninger hva skjedde nå? Hva kunne du gjort isteden? Barna skal møte undrende voksne som stiller spørsmål og har tid til å vente på svar. De voksne skal ta barnets perspektiv og sette ord på det barnet gjør, det barnet ser på, tenker osv. Tiltak utviklingsnivå 1 Tiltak utviklingsnivå 2 Tiltak utviklingsnivå 3 Den daglige samtalen Den daglige samtalen Den daglige samtalen Se, tolke, respondere og sette ord på barnas kroppsspråk ved bruk av korte setninger og få ord Kjenne betydningen av de ulike signalene Anerkjenne barnas følelser De voksne veileder barna i å forstå og takle egne reaksjoner Enkle, korte setninger Benevne måltid, påkledning Gjentagelser Hus med bilde av familien Samtale om det barna er opptatt av, krever ro og mentalt tilstedeværende voksne Undre seg sammen med barna Lytte til historier fra barna Dagligdagse benevninger eks kjøkkenredskaper Vise interesse for det barna uttrykker og formidler Snakke om opplevelser Refleksjoner Fortelle historier med sammenheng Hjelpe barna til å se årsak- virkning Ta andres perspektiv f.eks om noe som har hendt hvordan tror du dette var for lille Per? Være støttende og undrende sammen med barna i fht lek Trene på å følge 3 enkle beskjeder i plenum 14

15 LEKESKRIVING OG ANNEN EKSPERIMENTERING MED BOKSTAVER Voksne sørger for nok tid, rom og muligheter. Papir, farger og blyanter skal være innen barnets rekkevidde.. Leker og utstyr skal markeres både med bilde og skrifttegn på hyllekanter og i garderoben. Voksne skal oppfordre/hjelpe barn til å skrive navnet sitt på tegninger. Barna skal oppfordres til skrive egne fortellinger som den voksne noterer ved siden av. Barns egne eventyr og fortellinger leses fortløpende for hele barnegruppen/smågrupper Tiltak utviklingsnivå 1 Navnsette ting; hverdagslige ting, som navn avdelinger, do, kjøkken, leker, matboks, klær o.lign Fingerleker, lille Petter edderkopp, bake bake- kake Tiltak utviklingsnivå 2 De voksne skriver navn på dører, skap, spill Skrive «signatur» på alle tegninger Finne bokstaven sin Telle Måle seg selv Lage historier samme med barna som de voksne skriver ned. Tiltak utviklingsnivå 3 Lekeskrive, skrive eks «handleliste» til butikken Skrive navnet sitt på tegninger Forme navnet sitt med ulike materialer. Eks skrive navnet i sandkassa, med kappla klosser, plastelina osv. Jobbe med finmotorikk, bevisstgjøring, fingerberøring, fingertuppberøring blyantgrep De voksne skriver ned barnas historier, henges opp på veggen Plan for kartlegging. ALLE BARN ALDER/NÅR VERKTØY EMNER/OMRÅDER RAPPORTERING OG OPPFØLGING AV BARNS SPRÅKUTVIKLING 2 års- konsultasjon helsestasjonen 4 års- konsultasjon helsestasjonen Barnehagealder 2-6 år «SATS» foreldreskjema og observasjon av helsesøster «Språk 4» Systematisk observasjon av helsesøster Systematisk observasjon av språk i daglig samspill av barnehagepersonale i barnehagen, f.eks «TRAS- tidlig registrering av språkutvikling» Språklig uttrykksevne i forhold til ulike grupper av ord En rekke områder for språklig forståelse og uttrykksevne Uttrykksevne Forståelse Samspill og kommunikasjon Resultater lagres i helsestasjonens klientarkiv. Gjennomgås med foresatte på kontrollen. Tilby foresatte veiledning og samarbeid med barnehage. Videre utredning og henvisning til PP- tjenesten hvis aktuelt. Resultater lagres i barnehagen. Gjennomgås med foresatte på foreldresamtaler. Barnehagen gir stimulering etter utviklingspotensialet i TRAS. Samarbeid med helsestasjonen etter samtykke fra foresatte. Evaluerer utbytte av tiltak etter 8-12 uker. Ved fortsatte utfordringer gå videre til gult nivå under. 15

16 NOEN BARN ALDER/NÅR VERKTØY EMNER/OMRÅDER RAPPORTERING OG OPPFØLGING AV BARN MED FORSINKET SPRÅKUTVIKLING FÅ BARN 1-5 åringer som ikke har hatt utbytte av vanlig stimulering og som foresatte og/eller barnehagen bekymrer seg for. 5-6 år (Førskolebarn/ Skolestartere) som barnehage eller foresatte fortsatt bekymrer seg for «Alle med» og TRAS. Systematisk observasjonsskjema av seks utviklingsområder i barnehagen av barnehagens personale «Alle med» og TRAS. Systematisk observasjonsskjema av seks utviklingsområder i barnehagen av barnehagens personale Språk Lek Sosial- emosjonell Hverdagsaktiviteter Trivsel Sansemotorisk Begreper Setningsminne Ordspenn ALDER/NÅR VERKTØY EMNER/OMRÅDER SOM KARTLEGGES Vurder fremgang etter 8-12 uker i samarbeid med foresatte. Vær obs på språkvansker i familien. Videre tiltak kan drøftes med Pedagogisk- Psykologisk tjeneste med samtykke/eventuelt anonymt på rutinebesøk eller telefon. Henvisning til Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste aktuelt for videre utredning hvis ikke fremgang. RAPPORTERING/VIDERE OPPFØLGING AV BARN MED SPRÅKVANSKER 0-6 år gamle barn som ikke har hatt utbytte av den vanlige språkstimuleringen og ekstra styrkingstiltak, eller som har større forsinkelser. Utredningsverktøy i forhold til alder og hva barnet strever med. Individuell testing, samtaler med foresatte og observasjon i barnehagen/på rådhuset av rådgivere fra PP- tjenesten. Ofte kartlegges: Generelle evner Lydoppfattelse og uttale Forståelse av ord, grammatikk, setninger Bruk av språk Finmotorikk Tilbakemeldingsmøte med foresatte og barnehage + skriftlig rapport (sakkyndig vurdering) fra Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste med forslag til tilpassede tiltak. Spesialpedagogisk hjelp til barnet fra spesialpedagogisk førskoleteam er aktuelt for noen. Foreldrekurset «Foreldre som språklig ressurs gjennomføres to ganger i året i Frogn kommune og tilbys foreldre til barn med konstaterte språkvansker fra høsten Kurset går over fire kvelder. Plan for oppfølging av barn med forsinket språkutvikling. Tiltak i barnehagen av barnehagens personale: Ekstra høytlesing for enkeltbarn eller barnegrupper Tilpassede grupper med færre barn med ekstra vekt på språkleker eller spill (eks. Eventyrposer, Snakkepakken) Danne tilpassede grupper med vekt på begrepstrening, f.eks «Skoggruppemetoden» Danne lekegrupper for de barna som ikke har lært "lekereglene" til forventet tid og øve inn manglende ferdigheter Bevisstgjøre sammenheng mellom det talte ord og symboler (Eks. si «sko», peke på «sko», tegne «sko» og si «sko» igjen) Foreldreamarbeid: Fortell og vis foreldrene hvordan de kan fremme barnas språkutvikling i naturlige «foreldresituasjoner». Hjelp foreldrene å finne fram til gode høytlesingsbøker og vis hvordan de kan lese høyt for barna. Tilby foreldrene å delta i høytlesingsstunder og språkleker i barnehagen Vis eksempler på foreldremøter (f.eks filmsnutter eller rollespill) om språkleker og høytlesing fra barnehagen Tipse foreldre om hvor de kan finne mer informasjon om barn og språkutvikling f.eks «Barn og språk» fra senter for leseforskning eller Statped.no 16

17 4 Hovedområder, kartlegginger og tiltak for 1. 4.trinn Hovedområder og tiltak. 1.TRINN Språklig kunnskap Kunne to til tre regler utenat. Kunne rime på egenhånd. Forstå hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kunne gjenkjenne og produsere sammensatte ord. Kunne telle ord i en setning. Kunne dele opp ord i stavelser. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. Kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i skriftspråket. Kunne finne første og siste lyd i ord. Mestre enkel fonemsubtraksjon og fonemaddisjon. Kunne lytte ut lydene i to- til trelyds ord. Gjenkjenne bokstavens form og benevne bokstavens lyd. Utvikle forståelse for hva et morfem er. Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk. Bruke tankekart/begrepskart. Uttrykke egne meninger. Bruke språket i lek med andre barn. Lære å utforske ukjente ord og begreper Anbefalte tiltak Trene rim og regler. Bruke språkleker daglig(jørgen Frost - se vedlegg). Bruke Tingleff språkverksted/stasjonsundervisning der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord. Utforske språket. Mye skriving med lekeskriving og etter hvert bokstaver. Bruke Børnestaving som metode. Tavleskrivingen skal være med små og store bokstaver. Trene muntlig fremstilling av kjente temaer i et situasjonsuavhengig språk. Lage egenproduserte tekster, felles og individuelle. Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering daglig. Læreren viser hvordan lyden lages i munnen. Rektorene setter erfarne lærere på leseopplæringen. Læreren modellerer og bruker tankekart/begrepskart. Læreren bruker Veileder om begrepslæring fra Bredtvet. Avkoding og leseflyt Kjenne til lese- og skriveretningen Kunne gjenkjenne og benevne en del av de vanligste små- og Anbefalte tiltak La elevene møte store og små bokstaver og skrift i klasserommet; alfabetet, navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle osv. 17

18 de fleste store bokstavene Få kjennskap til forskjell på vokaler og konsonanter Bli sikker på sammenhengen mellom bokstav og lyd Kunne trekke sammen noen bokstavlyder til ord ved hjelp av lydering (enkel fonologisk syntese) Lytte- /leseforståelse Aktivere forkunnskaper Kjenne til ulike sjangere som eventyr, rim, regler, fakta, gåter og vitser Oppsummere tekst gjennom muntlig gjenfortelling Forstå enkle tekststrukturelle virkemidler som illustrasjoner, bilder og enkle diagram Gjenkjenne språklige virkemidler som enkle bildeuttrykk, og snakkebobler Kunne forklare hva ord betyr Forstå forskjellen på over- og underbegreper Styrking av de gode elevene Kunne avkoder enkle ord og forstå hva de betyr Kunne lese en enkel setning og forstå innholdet Å skrive seg til lesing God tilgang på bøker på riktig lesenivå Bruke pekefinger ved lesing Parlesing, korlesing Veiledet lesing Daglig nivåtilpasset leselekse Vektlegge nøyaktig avkoding Lærer modellerer leseglede Aktiv bruk av bøker/litteratur Barna får medvirke og blir bevisst på valg av bøker og litteratur Velge rett lesenivå Anbefalte tiltak Daglig høytlesing og samtaler om innholdet (for eksempel i spisepausen) Fortellerstol Veiledet lesing Forklare ords betydning/begrepsstimulering Strukturert begrepsopplæring Innføre ukens begreper (ukens ord) Veileder om begrepslæring Bredtvet Gi nok utfordringer til de gode leserne Læreren leser for elevene i spisetiden, og styrker refleksjonsdelen Skriving Oppleve at det som sies også kan skrives Kunne bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive ord (eventuelt på tastatur) Ha riktig blyantgrep, eventuelt bruk av touch Skrive store bokstaver, og små bokstaver i stavskrift (ikke trykkskrift) 18 Anbefalte tiltak Arbeide med lekeskriving og etter hvert bokstaver på data og for hånd Systematisk arbeid med bokstavens form Modellere og veilede i riktig håndbevegelse ved skriving av store og små bokstaver Bokstavhuset Legge til rette for rollelek Legge til rette for friskriving

19 Kunne skrive sitt eget navn og noen lydrette ord Kunne skrive ord ved hjelp av lydering Kunne skrive ord til bilder Kunne bruke skriving til rollelek Kunne skrive beskjeder Kunne lage huskelapper Kunne skrive en enkel logg Læringsstrategier Kunne forstå enkle tankekart og begrepskart Legge til rette for parallell utvikling av håndskrift og skriving på tastatur. Gi enkle skriveoppgaver Modellere skriving Veilede elevene i skriveforsøk Å skrive seg til lesing Anbefalte tiltak Utforme felles tanke- og begrepskart, læreren modellerer. ( Se f.eks. Bredtvets veileder for begrepslæring.) Lage maler for tanke- og begrepskart som elevene kan bruke. Ta i bruk tankekartprogrammer som f.eks. Kidspiration. 2. TRINN Språklig kunnskap Anbefalte tiltak Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk. Forstå og bruke nye ord og begreper Avkoding/leseflyt Kunne gjenkjenne og skrive alle bokstavene, små og store Automatisert lyd- bokstav - sammenheng (fonem/grafem) NB! Bokstav lyd ikke bokstavnavn Kunne lese enkle ord. Kunne gjenkjenne de mest alminnelige ikke- lydrette Målene fra 1. trinn bør være nådd, repeteres, vedlikeholdes og videreføres Dersom målene for 1. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes Fortsette med ukens begreper (ukens ord) Sammen med elevene arbeide med ordfamilier og drøfte likheter og ulikheter ved ord Anbefalte tiltak Målene fra 1. trinn bør være nådd, repeteres, vedlikeholdes og videreføres Dersom målene for 1. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes Nødvendig repetisjon fra 1. trinn. Anvende både syntetisk og analytisk metode. Lærer må ha oversikt over hvilke bokstaver hvert enkelt barn kan. Bruke stasjonsundervisning systematisk i språkopplæringen. Alle diftonger må henge oppe, med eksempler 19

20 ord som jeg, og, men osv. Kunne diftongene. Kunne dele ord i stavelser ved å klappe dem. Kunne identifisere morfemer i ord Kunne lese enkle tekster Kunne lese en tilpasset tekst med god stemmebruk/intonasjon Kunne finne ord i en ordkjede Ha tilgjengelig et godt utvalg av (lese)bøker med ulik vanskegrad. Bruke nivåtilpasset lesebok og - lekse. (Eleven skal beherske 90-95% av teksten) Sette av fast tid til stillelesing og høytlesing, helst daglig. Daglig leselekse. Veiledet lesing Drive erfaringsbasert begrepsutvikling. Bruke mye samtale om språk og innhold. Jobbe med innholdsforståelse, førforståelse og hypoteser. Lytte- og leseforståelse Kunne ta i bruk forkunnskaper Kunne lese enkle tekster med forståelse. Kunne gjenskape/gjenfortelle tekster Kunne gjenkjenne språklige virkemidler som enkle bildeuttrykk og snakkebobler Kunne lytte og gi respons til andre Kunne forstå enkle tekststrukturelle virkemidler som illustrasjoner, bilder og overskrifter Kunne lage spørsmål til en tekst. Kunne finne svar på spørsmål i en tekst Kunne gjenkjenne ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater i samtaler Anbefalte tiltak Målene fra 1. trinn bør være nådd, repeteres, vedlikeholdes og videreføres Dersom målene for 1. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes Sikre grafem- fonemkorrespondanse, nødvendig repetisjon fra 2. trinn Regelmessig høytlesing og samtaler om innholdet Felles lesing og samtaler om språk, innholdsforståelse og hypoteser Modellere bruk av læringsstrategier Aktiv lytting Veiledet lesing Bruke VØL- skjema, begrepskart og tankekart ved felles lesing og klassesamtale om tekstinnhold Innføring av BO- overblikk (bilde/overskrift) Bruke pekefinger ved lesing Parlesing, korlesing Veiledet lesing Utfordringer til de sterke elevene 20

21 Skriftspråk Kunne bruke fonologisk strategi ved skriving av ord Kunne skrive noen høyfrekvente ikke- lydrette ord Kunne fastholde stavelsene under skriving (opp til tre stavelser). Kunne skrive enkle tekster med innledning, handling og avslutning. Kunne uttrykke egne meninger og opplevelser gjennom tegninger og enkle tekster Kunne skrive korte setninger. Kunne variere oppbyggingen av en setning på minst to måter. Kunne skrive spørsmål til en enkel tekst. Kunne bruke skriving som et redskap for tanken Kunne aktivere forkunnskaper Kunne bruke et tankekart/begrepskart som utgangspunkt for å skrive en tekst Anbefalte tiltak Målene fra 1. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres Dersom målene for 1. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes Valg av skrifttype må vurderes ut fra elevens ferdighetsnivå, også motorisk Sammenhengende skrift innføres når det enkelte barnet automatiserer sammenhengen mellom lyd og bokstav. Bruke egenproduserte tekster, felles og individuelt, som logg, referat osv. Bruke skriving knyttet til funksjon, f.eks lister, beskjeder osv. Skriving og lesing brukes vekselvis, og forsterker hverandre Systematisk arbeid med bokstavens form Modellere og veilede i riktig håndbevegelse ved skriving av store og små bokstaver Bokstavhuset Avskrift Skrive på datamaskin (eventuelt touch) Bruke enkel orddiktat Lage ordbok med øveord og begreper Sammen med elevene danne ordfamilier og drøfte likheter i stavemåter Læringsstrategier Kunne bruke strukturert tanke- og begrepskart og VØL- skjema til å utføre selvstendig arbeid. Kunne bruke BO- overblikk til å aktivere førforståelse ved lesing. Anbefalte tiltak Elevene skal ha kunnskap om egne læringsmål. Gi elevene anledning til å evaluere egen innsats. Tilrettelegge for bruk av tankekart og begrepskart. Oppmuntre til idémyldring og ord- assosiasjoner. 21

22 3. TRINN Språklig kunnskap Kunne tilegne seg økt ordforråd for å utvikle mer helhetlig lesing. Kunne gjenkjenne ordklassene substantiv, verb og adjektiv. Utvide ordkunnskapen ved aktiv jobbing med synonymer, antonymer og kategorisering av ord. Kunne dele ord opp i morfemer. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Være bevisst non- verbal kommunikasjon og stemmebruk Kunne uttrykke egne følelser og meninger Avkoding/leseflyt Få gode strategier for lesing av vanskelige ord. Kunne dele ord i stavelser ved å prikke under vokaler og sette delestreker mellom stavelsene. Kunne lese tekster på rett nivå relativt flytende. Kunne øke lesehastigheten uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. Kunne lese stille, gradvis uten lyd og munnbevegelser. Kunne nytte ulike lesemåter som høytlesning, felleslesing og stillelesing. Anbefalte tiltak Målene fra 2. trinn bør være nådd, repeteres, vedlikeholdes og videreføres Dersom målene for 2. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes Sammen med elevene arbeide med ordfamilier og ordklasser, og drøfte likheter og ulikheter ved ord Fokus på sammensatte ord Bruke Bredtvets begrepslærings modell, eller lignende. Anbefalte tiltak Målene fra 2. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres. Dersom målene for 2. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes. Lese stavelser Være sikker på vokaler/konsonanter Sikker og nøyaktig ordavkoding, spesielt endelser. Benytte helhetslesning som metode. (Jfr. Jørgen Frost) Sørge for at alt lesestoff (også leselekser) er tilpasset barnets lesenivå. (90-95% mestring.) Bruke ulike lesemåter som høytlesing, felleslesing og stillelesing. Daglig leselekse/høytlesning hjemme. Sette høytlesning og stillelesing i system Fokus på repetert lesing Lesespill, lesekort, dataprogram som RELEMO etc. Anbefaler stillelesing 15 minutter hver dag, i bok på riktig lesenivå. 22

23 Høyfrekevente og ikke- lydrette ord: Bruke egnede pc- program til øvelse, for eksempel «Lesetreneren». Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense, for eksempel lesekurs og leseverksted. 23 Lytte- og leseforståelse Kunne bruke lesing til læring. Kunne gjenfortelle en tekst. Kunne stille enkle spørsmål til en tekst. Kunne lese bøker uten billedstøtte. Kunne nyansere lesing etter leseformål(f.eks. nærlese,skumlese, letelese) Kunne gjenkjenne ulike sjangere Kunne gjenkjenne språklige virkemidler som gjentakelser og enkle språklige bilder i skjønn- og faglitteratur. Kunne delta aktivitet i en diskusjon Kunne ta i mot en kollektiv beskjed Være bevisst non- verbal kommunikasjon og stemmebruk Skriftspråk 1. Få økt skriveglede og skriveferdighet. 2. Utvikle sammenhengende stavskrift i sin egen takt (der det er ønskelig kan elevene gå over til løkkeskrift senere) 3. Kunne skrive en utfyllende tekst med struktur (med begynnelse, handling og avslutning). 4. Kunne bruke skriving knyttet til funksjon, lister, beskjeder osv. 5. Kunne skrive flere høyfrekvente, ikke- lydrette ord riktig. Anbefalte tiltak Målene fra 2. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres. Dersom målene for 2. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes. BO overblikk (bilde/overskrift). Daglig stillelesning på skolen i minutter. Lesekampanjer/leseuker / bokorm og andre lesefremmende tiltak på skolen. Systematisk bruk av skolebibliotek og oppmuntring til bruk av folkebibliotek og bokbuss. Forfatterbesøk. Læreren leser høyt for elevene hver dag, gjerne i en fortsettelsesbok. Fortsette med veiledet lesing Bruke ulike lesemåter som høytlesing, felleslesing og stillelesing i alle fag. Anbefalte tiltak Skrive egne bøker, fellesbøker og tekster Fortsatt fokus på blyantgrep Fokus på høyfrekevente og ikke- lydrette ord. Innarbeides i det daglige skrivearbeidet. Systematisk arbeid med ord og ordforståelse. Bruk av PC som skriveredskap, og egnede PC- program på kommunal lisens, til øvelse. Utdype og variere undervisningen med musikk, dans, drama, dikt, eventyr, uteskole osv.( varierte arbeidsformer i hht. lærings- stiler. ) Beherske enkel rettskriving og tegnsetting Bruk av skriverammer jfr. skrivesenteret.no

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Språk-, lese- og skriveopplæringsplan

Språk-, lese- og skriveopplæringsplan Språk-, lese- og skriveopplæringsplan Revidert mai 2014 Handlingsplan for språkstimulering, lese og skriveopplæring i barnehager og skoler i Ullensaker kommune 2014-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skole Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skoles plan for lese- og skriveopplæring bygger på prinsippene om tilpasset opplæring og om å skape et positivt møte med

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole JANUAR 2010 1 FORORD Å lese er ikke bare å huske. Å lese er også å tenke og reflektere over det vi leser. Å lese er dessuten å stille spørsmål til

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka skole REVIDERT JANUAR 2014 1 FORORD Å lese er å skape mening fra tekst. Kunnskapsløftet, L06, sier dette om lesing: «Å lese. er å skape mening fra tekster fra nåtid og

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE.

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE. STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE. Gjerdrum kommune 2009 Innledning: Gjerdrum kommune ønsker å styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter i språk

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Lese- og skriveopplæringsplan. for. Kronstad skole

Lese- og skriveopplæringsplan. for. Kronstad skole Lese- og skriveopplæringsplan for Kronstad skole Innholdsfortegnelse: Forord side 3 1. trinn side 4 2. trinn side 6 3. trinn side 8 4. trinn side 10 5. trinn side 12 6. trinn side 14 7. trinn side 16 2

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole. Plan for perioden: skoleåret 12/13

Kyrkjekrinsen skole. Plan for perioden: skoleåret 12/13 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: skoleåret 12/13 Fag: Norsk År: 2012-2013 Klasse: 1.trinn Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Lese- og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Vennesla kommune. Plan for sprak- og. 4-8ar. - et levende redskap for arbeidet i barnehage og skole

Vennesla kommune. Plan for sprak- og. 4-8ar. - et levende redskap for arbeidet i barnehage og skole Vennesla kommune Plan for sprak- og leseutvikling 4-8ar Følg den røde tråden - et levende redskap for arbeidet i barnehage og skole FORORD I 2008 ble det satt i gang et 3 årig prosjekt i Vennesla kommune

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Lillian Iversen og Grethe Marie Minnesjord Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettsteder:

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7 1 Periodeplan 1 Lokal læreplan 2013-14 1 1-7 1 Periodeplan 1 1 Periodeplan 1 Kompetansemål Læringsmål Muntlig kommunikasjon samtale om teksters innhold og betydningen av ord fortelle i en gruppe leke og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo 1.trinn - (CP) Kompetansemål Eleven skal kunne: Forslag til arbeidsmåter og innhold- med de 5 ferdighetene Forslag til vurdering (metoder) Forslag

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer