CREATE. FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender. Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap

Transkript

1 FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap Det Norske Videnskaps-Akademiet,

2 Disposisjon Bakgrunn og formål med Hensikten med kartleggingsprosjektet Foresight i Norge 2003 Resultater fra kartleggingen: Status og trender Oppsummering

3 Behovet for en kartlegging Antakelsen om at det skjer mer enn man tror Behovet for at noen tar et nasjonalt ansvar for feltet Koordinering Innovasjonspolitikken (HIP) Behovet for endringer i ulike sektorer og virksomheter Foresight- og scenariobasert strategiutvikling har fått økende oppmerksomhet de siste årene

4 - formål Å styrke kvaliteten i de langsiktige strategiske prioriteringene innenfor Forskningsrådets virkeområder Å utvikle en nasjonal kompetanseplattform for foresight, for dermed å legge til rette for at norske forskningsinstitusjoner og fagmiljøer selv tar i bruk foresight-verktøy

5 Kartleggingsprosjekt - formål Å utarbeide en tentativ oversikt over foresight- og scenarioprosjekter i Norge som enten er nylig avsluttet, igangsatt eller påtenkt i nærmeste framtid. Kriterier: prosjektene er enten nylig avsluttede, påbegynte eller påtenkte prosjektene skal ha relevans for forskningsvirksomhet

6 Kartleggingsprosjekt - formål Studien skal få fram: hvem som finansierer, gjennomfører og står som mottaker av resultatet i hvilken grad man inngår i et internasjonalt nettverk og hvilke internasjonale aktører det er snakk om omfang, tidsplan og målsettinger hvilke metoder og teknikker som tas i bruk hvilke temaer som tas opp i hvilken grad og på hvilken måte foresight- og scenariovirksomheten inngår i en mer overordnet strategisk planlegging (virksomhetsspesifikk? regional? nasjonal? annet?) hvorvidt de er drevet av, for eller i samarbeid med forskningsinstitusjoner

7 Foresight er et felt under utvikling Figur 1: Førti års utvikling av foresightstudier M I N D T H E G A TEMAOMRÅDE P Samfunnet Næringsliv Militæret Vitenskap Teknologi Innovasjon FOKUS

8 Definisjon av foresight Et samlebegrep som viser til et bredt spekter av framtidsorienterte virkemidler Mangfold av virkemidler Trendspotting Delphi og surveymetoder Paneler Scenariobygging og -læring Wild Cards Visjonsbygging Spill og andre metoder

9 Definisjon av foresight Foresight is a systematic, participatory, future intelligence gathering and medium-to-long term vision building process aimed at present-day decisions and mobilizing joint actions. FOREN - a guide to regional foresight (EU:2001)

10 Hvor og hvordan kartlegge? Konsulentmarkedet. Instituttsektoren. Universiteter og høgskoler. Det offentlige: Departementer, etater, virkemiddelapparatet og lignende. Næringslivet m/ vekt på FoU- og forskningsmiljøer.

11 Foresightmiljøer Konsulent- og forskningsbaserte foresightmiljøer Foresightmiljøer tilknyttet virksomheter Andre miljøer

12 Foresightmiljøer Konsulent- og forskningsbaserte foresightmiljøer Foresightmiljøer tilknyttet virksomheter Andre miljøer Generalister Kunnskapsbasert

13 Foresightmiljøer Konsulent- og forskningsbaserte foresightmiljøer Foresightmiljøer tilknyttet virksomheter Andre miljøer -Offentlig sektor -Interesseorganisasjoner -Næringsliv Generalister Kunnskapsbasert

14 Foresightmiljøer Konsulent- og forskningsbaserte foresightmiljøer Foresightmiljøer tilknyttet virksomheter Andre miljøer -Offentlig sektor -Interesseorganisasjoner -Næringsliv Generalister Kunnskapsbasert Undervisning Formidling/nettverk

15 Gjennomførere Miljøer som gjennomfører foresightprosjekter Tendenser Antall prosjekter Instituttsektoren Konsulentselskaper Private og offentlige virksomheter Andre Miljøer som gjennomfører foresightprosjekter i Norge etter grupper. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap, Stor tilvekst av nye miljøer Forvitring blant gamle miljøer Fornyelse blant noen sentrale aktører

16 Offentlig sektor er den sentrale finansieringskilden Antall prosjekter Finansieringskilder 43 av 72 prosjekter er finansiert av det offentlige 0 Det offentlige Norden og EU Andre Miljøer som finansierer foresightprosjekter i Norge. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap, 2003.

17 Interesse-formål Felles fokus eller bevissthet rundt noen felles utfordringer eller et felles ståsted. Felles visjon og kultur. Ønske om å utfordre vårt eksisterende mentale kart og bytte ut dette med et framtidsrettet felles mentalt kart. Formål Felles bevissthet Lys-i-mørket scenarier Visoning Nettverk

18 Beslutnings-formål Klart definert strategisk formål og siktemål. Mottakeren av prosjektene har målsetting om og mulighet for å bruke resultatene som grunnlag for en klart definert beslutningsprosess. Formål Prioriteringer Vindtunnel - modellen Produktutvikling FoU Early Warnings

19 Prosjektene kan deles inn i fire sentrale temaområder Foresightprosjektene fordelt etter temaområder Næringsorientert foresight 38 % Teknologiorientert foresight 18 % Teoretiskorientert foresight 8 % ¾ av prosjektene belyser et samfunnstema eller en næring eller en bransje Tendens: Flere prosjekter innen såkalt teknologisk foresight (teknologivurdering) Samfunnsorientert foresight 36 % Temaområder. Prosentvis fordeling. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap Nær en av ti prosjekter handler om å videreutvikle foresight som metode og arbeidsform

20 Jevn fordeling innen samfunnstemaer, men regional utvikling er i fokus Samfunnsorientert foresight Internasjonale forhold og sikkerhet 14 % Kunnskap og utdanning 12 % Miljø 12 % Helse og omsorg 12 % Offentlig sektor 12 % Regional utvikling 26 % Arbeidsliv 12 % Temaer innenfor samfunnsorientert foresight. Prosentvis fordeling. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap, 2003.

21 Nasjonale vekstnæringer og temaer er i fokus Næringsorientert foresight Transport og reiseliv 19 % Bygg og anlegg 7 % Landbruk og mat 15 % IKT 7 % Næringsutvikling 18 % Maritime næringer 15 % Energi og olje 19 % Temaer innenfor næringsorientert foresight. Prosentvis fordeling. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap, 2003.

22 Fokus på miljø og energi Teknologiorientert foresight Bioteknologi 15 % IKT 15 % Miljø og energi 70 % Temaer innenfor teknologiorientert foresight. Prosentvis fordeling. Basert på 72 kartlagte prosjekter. Kilde: Mind The Gap, 2003.

23 Teoretisk-orientert foresight Seks prosjekter handler om å videreutvikle foresight som metode og arbeidsform. Felles for disse prosjektene er at de fokuserer på å beskrive og utprøve anvendelsesområder for foresight innenfor strategi, forskning m.m. I denne sammenheng spiller Norges forskningsråd en sentral rolle ved blant annet å opprette en erfaringsdatabase for foresight i Norge gjennom prosjektet.

24 Scenarieprosjektene dominerer i Norge Sentrale foresightmetoder inkludert metodeutvikling metodeutvikling ¾ av prosjektene er scenarieprosjekter Metodeutvikling 3 % Spill og andre metoder 10 % Delphi og survey 3 % Paneler 10 % Scenarier 74 % Prosentvis fordeling av prosjekter etter hovedtype foresightmetode inkludert foresight som fokuserer på metodeutvikling. Basert på 72 kartlagte prosjekter: Kilde: Mind The Gap, 2003.

25 Scenarietradisjoner KREATIVITET Analytisk tilnærming Intuisjon Science Fiction Brainstorming Deltakerstyrt tilnærming II Scenarieplanlegging (Wack) Scenarieutvikling La prospective Workshops/ idéverksteder Paneler Delhi Teknologisk fremsyn Perspektivistisk scenarieutvikling Impact Practice EKSPERTISE Deltakerstyrt tilnærming I INTERAKSJON

26 Samarbeid mellom forskningsinstitusjoner (og gjennomførere).. Det er en klar tendens i retning av at foresightprosjekter fører til samarbeid mellom forskningsinstitusjonene i Norge. Et fåtalls foresightprosjekter i Norge inkluderer internasjonale samarbeidspartnere (i stor grad er det snakk om prosjekter innenfor EU). Foresightprosjekter med internasjonale samarbeidspartnere er nesten utelukkende forskningsbaserte prosjekter.

27 men liten internasjonal kontaktflate og samarbeid Kun seks av 72 prosjekter er internasjonale eller nordiske samarbeidsprosjekter. Noen få av prosjektene har et EU-organ som mottaker. Noen enkeltpersoner og enkeltmiljøer står for nesten all kontakt med internasjonale foresightmiljøer.

28 Oppsummering status og trender fremover? Status i dag er det at det mange miljøer innenfor flere sektorer som prøver ut foresight, men etableres det miljøer over tid som kunnskapsmessig vil være på høyde med miljøer internasjonalt? Vil virksomheter bruke foresight som et strategisk verktøy for prioriteringer eller vil fokuset være på det å skape felles bevissthet om utfordringer? Vil vi fremover få metodologiske nyskapende prosjekter?

29 Takk for oppmerksomheten! Can the Kahn?