PU-rapport om vitnemål og dokumentasjon av læringsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PU-rapport om vitnemål og dokumentasjon av læringsprogram"

Transkript

1 Til skolen Rundskriv S Oslo, 10. mars 2004 J.nr.: /A.1.09 PU-rapport om vitnemål og dokumentasjon av læringsprogram I 2003 gjennomførte Pedagogisk nemnd i NKF et PU-prosjekt med utgangspunkt i det nye kravet i loven om "dokumentasjon av elevenes læringsprogram og deltakelse... slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse opp mot utdanningssystem og arbeidsliv". Rapporten fra dette prosjektet er nå ferdig og sendes ut som vedlegg til dette rundskrivet. Vedlegget er kortversjonen av rapporten, uten tillegg. Rapporten med tillegg legges ut på NKFs hjemmeside: Pedagogisk nemnd vil takke skolene og de ansatte på skolene som tok del i dette prosjektet. Med vennlig hilsen Tor Grønvik /s./ daglig leder Odd Haddal /s/ pedagogisk konsulent Vedlegg Rundskriv S side 1

2 Rapport PU-prosjekt: Dokumentasjon av læringsprogram 2003 Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Pedagogisk nemnd Mål: Å arbeide med konkrete forslag til dokumentasjon av elevenes læringsprogram og deltakelse slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse Prosjektbeskrivelse: Prosjektet bygger på både fellesprosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse og folkehøgskolelovens paragraf 2i. Tre skoler bør være med i prosjektet, én som var med i Realkompetanseprosjektet og to andre. Dessuten bør prosjektet opprette kontakt og samarbeid med representanter for utdanningssystemet og arbeidslivet. Folkehøgskoleloven: 2i: Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Innhold ANBEFALINGER... 4 KONKLUSJONER... 4 REALKOMPETANSE... 5 UTDANNINGSSYSTEMET... 6 ARBEIDSLIVET... 8 PROSESS... 9 VITNEMÅL... 9 DELTAKERE DOKUMENTER PERSONLIG KOMPETANSEDOKUMENT VEILEDNING: PERSONLIG KOMPETANSEDOKUMENT Nærmere beskrivelse av kompetanse Veiledningsspørsmål CV OVERSIKT REALKOMPETANSE M/KOMPETANSEATTEST Apologi for kulepunkter: Rapporten er skrevet dels i form av kulepunkter for å lette lesing og tilegnelse. Dette går ut over resonnementer og brede linjer, men hensikten med rapporten er at den skal brukes i Rundskriv S side 2

3 praksis ved drøfting av vitnemål og dokumentasjon av realkompetanse på folkehøgskolene. Rundskriv S side 3

4 Anbefalinger Vitnemålet bør inneholde: Ventede opplysninger: o linjer, fellesfag, valgfag, timetall o deltakelse (frammøte og aktivitet) o fagene (aktivitetene) på linja bør spesifiseres o formelle opplysninger som tilfredsstiller kravet til konkurransepoeng Hva skolen vil oppnå med fag og sosialpedagogisk arbeid o målsetting o utvikling av ferdigheter og kompetanse o hva skolens program vil trene elevene i (f.eks. ansvar) o arbeidsformer Skolen bør vurdere linjevitnemål Presentasjon og grafikk o vitnemålet bør ha få ord og grafisk helhetlig (og tiltalende) presentasjon o papirkopi og elektronisk utgave o vitnemålet bør kunne kopieres uten tap av opplysninger Etter behov bør skolen utstede ekstra beskrivelser (attester) for elever med stort behov for slike Skolen bør vurdere sjølmelding fra elevenes side der det legges vekt på utbyttet av året på folkehøgskole. Sentrale folkehøgskoleorganer bør avklare nærmere hva som ligger i signalene til nærmere tilknytning til og eventuelt samarbeid med andre skoleslag, f.eks. i spørsmål om krav til opptak eller avkorting av studieløp. Konklusjoner Med dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse forstår prosjektet i første rekke vitnemålet Vitnemålet bør synliggjøre sentrale sider ved både verdigrunnlaget (målsettingen) og arbeidsmåtene Dokumentasjonen bør være lettfattelig, troverdig og ha felles trekk som gjenspeiler folkehøgskolen som skoleslag Ofte kan mapper (portfolioer) være den beste dokumentasjonen, men de er ikke ønskelige i denne situasjonen (selv om mapper kan være et glimrende pedagogisk verktøy) De aller fleste elevene har allerede studiekompetanse. Dermed er behovet for realkompetanse opp mot inntak i høyere utdanning mindre sentralt Realkompetanse opp mot avkorting av studieløp er aktuelt i noen få tilfeller og bør neppe være styrende for utformingen av dokumentasjonen. Et eventuelt samarbeid eller forståelse om avkorting bør utformes på andre måter enn gjennom et vitnemål Vitnemålet bør være lettlest (ikke for mange ord!) Selv om 2i gjelder norske forhold, bør internasjonale elever få et vitnemål som er tilpasset en situasjon der leseren ikke kjenner til folkehøgskolen Et mindretall av skoler bruker karakterer (i orden og flid). Prosjektet har ingen prinsipielle innvendinger mot registrering av elevers innsats siden denne gjenspeiler noe av den realkompetanse som folkehøgskolen arbeider med Skolen bør klargjøre hva slags utbytte eleven har hatt av skoleåret I spørsmålet om sjølmelding varierer praksis og innstilling på skolene: Rundskriv S side 4

5 o Noen skoler ønsker sjølmeldingen som eget vedlegg, ikke som en del av selve vitnemålet Elev og (linje)lærer skriver under sammen Elev skriver under alene o Noen skoler ønsker å ha sjølmeldingen med på selve vitnemålet Elev og (linje)lærer skriver under sammen Elev skriver under alene o Sjølmeldingen bør vinkles mot utbyttet av skoleåret o Sjølmeldingen bør utarbeides som resultatet av en prosess der eleven aktivt oppfordres til selvrefleksjon og innsikt i egen vekst o Dokumentasjonsordninger som PKD (Personlig kompetansedokument utarbeidet av Vofo) kan være til nytte både som opplæring i dokumentasjon av egen kompetanse og et verktøy til selvrefleksjon. Slike verktøy bør tilpasses til bruk i folkehøgskolen. o Flertallet i prosjektgruppa var skeptiske til å inkludere sjølmeldingen på vitnemålet Realkompetanse Generelt opereres det med læringsarenaer der det foregår tre typer læring langs to læringsakser: Formell, ikke-formell og uformell læring 1. De to læringsaksene er livslang og livsbred læring. Folkehøgskolen er aktiv på alle tre pmrådene. I offisiell sammenheng betyr realkompetanse all formell, ikke-formell og uformell kompetanse den voksne innehar. I praksis betyr det summen av all kompetanse som en person har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet og familie-/samfunnsliv (VOX-rapport: Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, s. 5). Denne vide definisjonen av realkompetanse er lite hensiktsmessig. I praksis betyr vel realkompetansen i vår sammenheng det som elevene lærer både formelt (gjennom planlagt, 1 Begrepene i dette avsnittet er i første rekke hentet fra EU-dokumentet Memorandum on lifelong learning (2000). Formal learning takes place in education and training institutions, leading to recognised diplomas and qualifications. Non-formal learning takes place alongside the mainstream systems of education and training and does not typically lead to formalised certificates. Non-formal learning may be provided in the workplace and through the activities of civil society organisations and groups (such as in youth organisations, trades unions and political parties). It can also be provided through organisations or services that have been set up to complement formal systems (such as arts, music and sports classes or private tutoring to prepare for examinations). Informal learning is a natural accompaniment to everyday life. Unlike formal and non-formal learning, informal learning is not necessarily intentional learning, and so may well not be recognised even by individuals themselves as contributing to their knowledge and skills. The term lifelong learning draws attention to time: learning throughout life, either continuously or periodically. The newly-coined term lifewide learning enriches the picture by drawing attention to the spread of learning, which can take place across the full range of our lives at any one stage in our lives. Rundskriv S side 5

6 formell undervisning), ikke-formelt (gjennom planlagte aktiviteter med læring som siktemål) og uformelt (aktiviteter hvor man lærer gjennom å delta og bidra) 2. Prosjektet har også hentet inn opplysninger fra Samordna opptak (SO) som gjør oppmerksom på at minstealder for søkere er 25 år. Den statistiske oversikten fra SO viser bl.a.: I 2001 søkte 6008 personer om opptak på grunnlag av realkompetanse, ikke formell kompetanse. I 2002 var tallet Andelen kvalifiserte realkompetansesøkere er høyere i eldre aldersgrupper. Fordelt på hjemstedsfylke er det forskjell i andelen realkompetansesøkere i forhold til søkere totalt. I 2002 søkte 17,24% av alle søkerne i Buskerud på bakgrunn av realkompetanse, mens tallet i Oslo var nede i 4,02%. Loven sier at dokumentasjonen skal grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Dette reiser minst to spørsmål: Hva vil mottakerne ha? Hva kan realkompetanse brukes til? Til det første spørsmålet har prosjektet innhentet en god del opplysninger. Hva slags realkompetanse er arbeidslivet interessert i? Hva slags realkompetanse er utdanningssystemet interessert i? Vi oppsummerer her: Utdanningssystemet Utdrag fra Høgskolen i Bergen (formell tilnærming): Følgende kriterier legges til grunn for godkjenning av realkompetanse: Søker må være 25 år eller eldre i søknadsåret Søker har ikke generell studiekompetanse Søker kan dokumentere for studiet relevant praksis og/ eller relevant ulønnet arbeid inkludert omsorg og/eller relevant organisasjonsarbeid og /eller relevante kurs eller utdanninger. Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk og engelsk til å kunne gjennomføre studiet Søker må på en tilfredsstillende måte, gjøre rede for motivasjon for å søke studiet, egen oppfatning av hva vedkommende tror studiet vil kreve av innsats og hvorfor vedkommende tror at han/hun kan gjennomføre studiet Ved studier som har spesielle opptakskrav, må disse være oppfylt. Det kan kreves at søker avlegger eksamen tilsvarende særkravet. Utdrag fra innhentede opplysninger i prosjektet (uformell tilnærming): Inntaksleder for annen høgskole (opplysninger innhentet under prosjektet): Realkompetansen er at folk har gått på folkehøgskole 2 Se også omtalen av formal, non-formal, and informal learning i forrige fotnote. Rundskriv S side 6

7 I noen tilfeller kan praksis kanskje erstattes av folkehøgskole, men da må linja ha relevans til utdanningen Inntaksleder var ikke interessert i detaljer om fagene Inntaksleder var opptatt av objektiv vurdering. Der er det forskjell mellom høgskolene, noen legger vekt på mer subjektive vurderinger Vitnemålet er bra nok som det er. Det bør ha minst mulig å lese, men være mest mulig presist. Det nye vitnemålet må ikke bli større og verre Inntaksleder reiser tvil om hvor viktig det er med dokumentasjon av realkompetanse Frammøteprosenten er en viktig opplysning, den må bli registrert I februar hadde Irene Strand Østli og Odd Haddal møte på Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen med Bodil Birkenes, studieleder, NLA-VH (Vitenskapelig Høgskole) og Tove Sneås Skauge, studieleder, NLA-LH (Lærerhøgskolen) om realkompetanse. I) Folkehøgskoleelever med studiekompetanse: a. Opptak til høyere utdanning: Begge studielederne gjorde det klart at et vitnemål fra folkehøgskolen gir ingen andre fordeler enn 3 konkurransepoeng. De aller fleste vurderes i Samordna opptak (SO, der også NLA nå er med), og de kjente ikke til at det faglige eller sosiale innholdet i et folkehøgskolevitnemål ble tillagt vekt. b. Avkorting: Folkehøgskolen er irrelevant for SO fordi SO behandler opptak til grunnutdanningen. Ingen av studielederne, som også er saksbehandlere for SO, kjenner til noe tilfelle av avkorting til grunnutdanningen i forbindelse med folkehøgskole. c. Private høgskoler: De skolene som fremdeles står utenfor SO (og det er relativt få igjen) står fritt til å vurdere folkehøgskole både i forbindelse med opptak og avkorting. II) Folkehøgskoleelever uten realkompetanse: a. Godkjenning av realkompetanse: Begge studielederne understreker at studiekompetanse på grunnlag av realkompetanse bare gir til ett og ett studium, det gis ikke generell studiekompetanse. b. Opptak til høyere utdanning: Innenfor de øvrige rammene som gjelder for opptak med realkompetanse vil folkehøgskolens vitnemål stå sterkt i mange fag. En grundig beskrivelse av (den faglige) læringsarenaen, gjerne med bruk av mapper, er ønskelig. Saksbehandlerne i SO bruker svært lang tid på å vurdere dem som søker på grunnlag av realkompetanse. De ser på helhetsbildet, men også relevant arbeids- eller livserfaring (f.eks. omsorg for egne barn hos søkere til førskolestudiet), men det legges spesiell vekt på norsk og matematikk. Spesielt VH legger vekt på indikasjoner om vedkommende kan gjennomføre et vitenskapelig studium. Fra folkehøgskolens side er det viktigere å dokumentere skolens anliggende (læringsarena) enn å vurdere elevens prestasjoner. Rundskriv S side 7

8 c. Observasjoner: Begge studielederne mente at altfor mange elever fra folkehøgskolen har for mye fravær. Skolene må fortelle elevene at fraværet legges merke til senere. LH behandler søkere med realkompetanse pr. år, mens VH behandler ca 10. Opptaksprosenten varierte fra studium til studium, men begge institusjonene har studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse. De som søker opptak på grunnlag av realkompetanse, kan sende inn papirene på forhånd til vurdering. Mange studenter er 23/5 dvs. at de er minst 23 år med 5 års relevant yrkes- eller utdanningserfaring. Her kan folkehøgskolen komme inn. d. Utenlandske elever: Siden all undervisning foregår på norsk på NLA, er det et ufravikelig krav at utlendinger består Bergenstesten, noe studielederne trodde var for vanskelig for de fleste utlendinger etter ett år på folkehøgskole. Tidligere forsøk på å være snille og ta opp elever uten dokumenterte norskkunnskaper har ikke falt heldig ut. Andre spørsmål om opptak av utlendinger henviste de til SO. Arbeidslivet Personalsjef, stort norsk konsern (opplysninger innhentet under prosjektet): Fraværet må dokumenteres Vis elevenes engasjement i fritiden (elevråd, o.l.) Sosial kompetanse viktig (hvordan fungerer personen sosialt?) Egenevaluering (som legger vekt på det positive utbyttet) Utgangspunktet for hver elev, for utviklingen er individuell Svaret på det andre spørsmålet kan oppsummeres kort, mens implikasjonene er mange. Bruk av dokumentasjonen av realkompetanse: Utdanningssystemet: Opptak o Studiekompetanse o Realkompetanse Avkorting Arbeidslivet: Ansettelse Opprykk Opplæring I arbeidslivet kan realkompetanse brukes under lønnsforhandlinger, ved utvikling i eller skifte av jobb og ved videre utdanning eller opplæring. I utdanningssystemet kan realkompetanse i prinsippet brukes på to måter, til avkorting av studier eller til opptak ved spesielle skoler eller linjer. Elever som allerede har studiekompetanse, kan brukes den realkompetanse de har tilegnet seg på folkehøgskole som tillegg under søknad til opptak. Dette vil være tilfelle for de aller fleste elever som går ut fra en folkehøgskole. En viktig side ved å møte arbeidslivets behov er å bruke begreper som arbeidslivet selv bruker. Her er det stort sammenfall mellom begrepene som brukes i stillingsutlysninger og folkehøgskolens egne begreper. Eksempler er samarbeidsevne, evne til konfliktløsing, osv. I Rundskriv S side 8

9 rapporten om fellesprosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse ble følgende formulering brukt: Dataene innsamlet gjennom prosjektet har vist at folkehøgskolen utvikler realkompetanse både av sosial og personlig art. Det dreier seg om samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsning som bæres oppe av mer personlige egenskaper og ferdigheter som: toleranse, verdibevissthet, ansvar, selvstendighet, initiativ, kreativitet, omstillingsevne, respekt, solidaritet, omsorg/omtanke, omstillingsevne, selvvurdering. I tillegg utvikler folkehøgskolen kompetanse innenfor de fagområdene som den underviser i. Begrepene som er brukt her, er også gangbare og ønskelig i arbeidslivet. Det fikk vi bekreftet igjen gjennom dette prosjektet. Det var ikke prosjektets mandat å gi råd i forbindelse med de spørsmål som reises i forbindelse med eventuelt samarbeid med eller opplysninger om andre skoleslags pedagogiske opplegg. Vi konstaterer bare at dette er område som er uavklart og som bør tas opp på bredere front enn ett enkelt PU-prosjekt. Prosess Det ble redegjort for resultatene fra prosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse. Dessuten ble flere dokumenter til diskusjon lagt fram. Prosjektdeltakerne kom sammen til flere møter på NKFs kontorer i Oslo, og alle deltakerne kontaktet arbeidsgivere eller skoler for å innhente brukeropplysninger. Det er i hovedsak pedagogisk konsulent i NKF som har hatt ansvaret for det praktiske prosjektarbeidet. Irene Strand Østli var representant for både Pedagogisk nemnd og Haugetun folkehøgskole. Vitnemål IKF-skolene ble bedt om å sende inn sine vitnemål, og alle de innsendte eksemplene følger malen fra UFD. Innenfor rammen av UFDs mal var det likevel en del variasjon: Mange skoler har karakter i orden og oppførsel, mens én skole gir karakter i flid Noen skoler gir nærmere opplysninger om sine vurderingsprinsipper (f.eks. hva som kreves for å få toppkarakter i orden) Mange skoler beskriver innhold og pedagogikken på linjene Mange skoler nevner hvor skoleturen gikk, eventuelt linjeturen Ikke alle skoler sier noe om sitt sosialpedagogiske arbeid Noen skoler nevner eksplisitt hvilke ferdigheter de legger vekt på at elevene skal lære seg Noen skoler bruker egne vitnemål for hver linje Rundskriv S side 9

10 Det grafiske bildet er mer preget av skolsk troverdighet enn kreativt tilnærming ( vitnemålet skal se ut som et vitnemål, det er ikke noe å henge til pryd på veggen ) Hovedinntrykket er at skolene vil gi et troverdig og godt bilde av skolen Hovedproblemet er at andre skoler (og fagfolk) nok vil få et godt bilde av skolen, men at vitnemålene forutsetter en del kunnskaper om folkehøgskolen, hva som ligger bak ord og vendinger og hva som er læreprosessene på skolene En viktig konklusjon er at skolene bør tenke mer gjennom hvem de henvender seg til, spesielt i ordvalg og hvilken kunnskap mottakerne allerede har om folkehøgskolen. Det forutsettes iblant at mottakerne har mye kjennskap til prosessene på en folkehøgskole og hva formålet med dem er. Mange skoler nevner f.eks. skoleturen(e), men ikke alle gjør det klart at de står i en konkret pedagogisk sammenheng. Det er trolig også uklart for mange mottakere hvilken rolle internatet spiller i skolens læringsprogram. Alle mottakere har god kjennskap til vanlig skole, og mange av vitnemålene beskriver (relativt grundig) forhold som mottakerne kjenner til (fra andre skoleslag). Derimot er beskrivelsen av det særegne ved folkehøgskolen (f.eks. det sosialpedagogiske og oppleggene for elevenes vekst) relativt sett lite vektlagt. Det er ikke tatt med eksempler fra nåværende vitnemål som vedlegg til denne rapporten. Det er viktigere å gjøre oppmerksom på alternative måter å dokumentere realkompetanse på, selv om prosjektet konkluderer med at vitnemålet nå er det hendigste redskapet som folkehøgskolen har. Det er heller ikke drøftet nærmere om kursbevis fra kortkurs også bør gjenspeile kravene som ligger i lovens formulering grunnlag for vurdering av realkompetanse. Deltakere Gunnar Birkeland, Birkeland folkehøgskole; Erik Larsen, Grenland folkehøgskole; Hanne Kamsvåg, Valdres folkehøgskole; Irene Strand Østli, Hauge folkehøgskole og Pedagogisk nemnd; Odd Haddal, NKF Dokumenter PKD: Personlig kompetansedokument fra Vofo og AUBUR (finnes på ). Prosjektet oppfatter PKD som et interessant anliggende, men for stort. PKD utvikler ens egen bevissthet om realkompetanse. Det er der dokumentet treffer best, i det personlighetsdannende. Det kan gi innsikt i egen kunnskap, og elevene vokser på det. Dokumentet er nyttig som personlighetsutvikling, men inneholder litt for mye kommunikasjon. Det er mulig å bruke noe av det i et pedagogisk opplegg Rundskriv S side 10

11 Personlighetsutvikling i folkehøgskolen er viktig, og PKD kan kanskje være en del av selvevaluering hos elevene. Hva har jeg lært i år? Elevens selvutvikling kan registreres, men dokumentet er stort og omfattende. Det gir en liste over aktuelle temaer og kan være et redskap underveis. Det kan gi hjelp til å bli klar over selv hva elevene kan, men for svært som vitnemål. Personlig kompetansedokument gir gode praktiske ideer og grunnlag for pedagogisk tenkning i folkehøgskolen I desember arrangerte Vofo og VOX et seminar for 3. sektor med innføring i og bruk av PKD med over 50 deltakere. Folkehøgskolen var representert ved Torbjørn Nordvoll, Bakketun folkehøgskole, og Odd Haddal, NKF. PDK virker som et tiltak som har interesse for folkehøgskolen også, selv om det må videre opplæring og tilpassing til (se for øvrig vedlagt PKD). Vedlagt følger to eksempler på dokumentasjon av realkompetanse, det ene utviklet av en fylkeskommune, det andre av Voksenopplæringsforbundet (PKD). Begge er utviklet for utfylling på internett, slik at dokumentene kan redigeres (linjer og seksjoner legges til eller fjernes). Eksemplene er tatt med siden de illustrerer dokumentasjon av realkompetanse i praksis og representerer best practice innenfor den såkalte 3. sektor (frivillig sektor) der folkehøgskolen er plassert i realkompetansesammenheng. Dessuten gir veiledningen verdifull innsikt i hvordan utfyllingen kan skje i praksis. Den kan også sess på som en pedagogisk tilnærming (opplæring i egen realkompetanse), noe som ikke bør være ukjent for en folkehøgskole. Spesielt kan det være nyttig å se på avsnittet Nærmere beskrivelse av kompetanse. Vi håper denne rapporten vil være til nytte for folkehøgskolenes videre arbeid med sin dokumentasjon av læringsprogrammet og vitnemålet. Rundskriv S side 11

12 TILLEGG Personlig kompetansedokument Personlige opplysninger Fornavn: Etternavn: Født: Kvinn e: Mann: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon dagtid: Mobiltelefon: E-post: Ev. andre personlige opplysninger: Arbeid (inkl. ulønnet arbeid) Fra til Arbeidsgiver Stilling Arbeidsområder og oppgaver. Kort beskrivelse av innhold Omfang (% eller timer pr. uke) Utdanning Fra til Lærested Type utdanning og linje/spesialisering. Kort beskrivelse av innhold Omfang (Mndr./år/ vekttall/ studiepoeng) Rundskriv S side 12

13 Fra til Aktiviteter i fritiden Kurs Organisasjon/arrang ør Kurstittel og kort beskrivelse av kurs (innhold/emner/aktivitet) Omfang (Uker/mndr., timer pr. uke) Fra til Regelmessig aktivitet Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i Omfang (Mndr./år og timer pr. uke/mnd.) Styreverv, tillitsverv og lederoppgaver Fra til Organisasjon/styre/ gruppe Kort beskrivelse av type verv og/eller lederoppgaver Omfang (Mndr./år, timer pr. uke/mnd.) Fra til Prosjekt/festival/aksjon og andre korttidsaktiviteter Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i/arrangert Omfang (Dager, uker, mndr., timer pr. uke/mnd.) Rundskriv S side 13

14 Fra til Konkurranser Deltaker for følgende klubb/lag/organisas jon Type konkurranse Omfang Internasjonal aktivitet og opphold i utlandet Fra - til Organisasjon/ Kort beskrivelse av aktivitet Selv-organisert Omfang Andre aktiviteter og interesser Fra - til Kort beskrivelse Omfang Nærmere beskrivelse av kompetanse Rundskriv S side 14

15 Kompetanse Beskrivelse av kunnskap, ferdigheter, holdninger, erfaringer Kompetanse innen utvalgte emner og fag Sosiale ferdigheter, oldninger og kompetanser Organisatoriske ferdigheter Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Språk Annen kompetanse som ikke er nevnt over Referanser Kontaktperson Organisasjon/bedrift og funksjon/stilling Adresse, telefon, e-post Oversikt over dokumentasjon på kompetanse som kan vises frem ved behov Type dokumentasjon: attester, kursbevis, vitnemål, sertifikater, og produkter (kunst, håndverksprodukt, cd og lignende.) Rundskriv S side 15

16 Dette er en selvangivelse av min kompetanse. Opplysningene er gitt på ære og samvittighet. Jeg bekrefter at informasjonen jeg har gitt i dette dokumentet er korrekt. Sted Dato Underskrift Rundskriv S side 16

17 Veiledning: Personlig kompetansedokument Denne veiledningen forklarer hva slags type informasjon som skal fylles inn i malen for kompetansedokument. Du kan bruke veiledningen som oppslagsverk. På slutten av denne veiledningen finner du veiledningsspørsmål som du kan lese hvis du ønsker noen tips i tankeprosessen rundt egen kompetanse. Noen opplysninger kan passe inn mer enn ett sted i kompetansedokumentet. Skriv opplysningene der du mener det passer best. Du fyller ut de delene av malen som du selv ønsker og sletter det du ikke vil bruke. Det kan være nyttig å lese kursbevis, attester ol., og å slå opp på Internett på verv, organisasjoner ol. i Organisasjonsordlisten: Personlige opplysninger Fornavn: Alle fornavn Etternavn: Alle etternavn/familienavn Født: Dag. Mnd. År Kvinn e: Mann Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon dagtid: Mobiltelefon: E-post: Ev. andre personlige opplysninger: VALGFRITT. Personlige opplysninger slik som sivilstand (samboer, gift/ugift), barn el. hvis det er viktig i den sammenhengen du vil bruke kompetansedokumentet. Arbeid (inkl. ulønnet arbeidspraksis) Fra til Arbeidsgiver Stilling Arbeidsområder og oppgaver. Kort beskrivelse av innhold Tidsrom: Mnd.- mnd. Eller: År-år Navnet på firmaet eller personen du jobbet for. Hva du var ansatt som. Hva du har jobbet med, hva du hadde ansvar for o.l. Omfang (% eller timer pr. uke) Hvor mye/ lenge du jobbet.o du er usikker, så skriv ca. hvor mye/ lenge. Rundskriv S side 17

18 Utdanning Fra til Lærested Type utdanning og linje/spesialisering. Kort beskrivelse av innhold Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.-mnd. Navnet på skolen/folkehøgskolen/høgs kolen/ universitetet du fikk opplæring på. Hva slags utdanning var dette. Emner/tema/fag du lærte. Omfang (Mndr./år/ vekttall/ studiepoeng ) Hvor lenge utdanningen varte. Oppgi ev. vekttall/ studiepoeng. Aktiviteter i fritiden Kurs Organisert opplæring utenfor formell skole. Når du har fullført skal du få kursbevis. Fra til Organisasjon/arran gør Kurstittel og kort beskrivelse av kurs (innhold/emner/aktivitet) Omfang (Uker/mndr., timer pr. uke) Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Navnet på kurset. Du kan sette opp flere kurs med samme tema i ett felt. Emner/tema/fag du lærte. Det du gjorde på kurset. Hvor lenge du gikk på kurs og antall timer pr. uke. Hvis du er usikker,skriv ca. hvor mye/lenge. Regelmessig aktivitet Aktiviteter på fritida som du er med på regelmessig gjennom året. (IKKE lederoppgaver, styreverv el.) Rundskriv S side 18

19 Eks: deltakelse i idrettslag, musikkorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, sosiale- og humanitære organisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, livssynsorganisasjoner, politiske organisasjoner, interesseorganisasjoner osv. Fra til Organisasjon/arran gør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i Omfang (Mndr./år og timer pr. uke/mnd.) Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvor lenge du deltok og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Styreverv, tillitsverv og lederoppgaver Frivillig lederansvar og verv du har påtatt deg. Eks. kasserer, sekretær, styreleder, styremedlem, eller faglige lederoppgaver som trener, dirigent, speiderleder. Fra til Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Organisasjon/styre/ Gruppe Navnet på den gruppen du hadde verv/ lederansvar i. Eks. styre, utvalg, borettslag, komité, organisasjon el. Kort beskrivelse av type verv og/eller lederoppgaver Omfang Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. (Mndr./år, timer pr. uke/mnd.) Hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Prosjekt/festival/aksjon og andre korttidsaktiviteter Engasjement du har hatt i en kortere periode. Eks.: frivillig funksjonær på festival, idrettsstevne, innsamlingsaksjoner osv. Rundskriv S side 19

20 Fra til Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i/arrangert Omfang (Dager, uker, mndr., timer pr. uke/mnd.) Tidsrom: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Ev. organisert selv. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvor lenge du deltok på aktiviteten. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Fra til Tidsrom: Mnd.-mnd. Ev. tidsrommet det foregikk. Konkurranser Deltaker for følgende klubb/lag/organisas jon De du konkurrerte på vegne av. Ev. konkurrerte som individuell deltaker. Type konkurranse Beskriv konkurransen og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg, hva du lærte/hva slags erfaring du fikk. Omfang Hvor lenge du deltok i konkurransen. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Internasjonal aktivitet og opphold i utlandet Aktiviteter, opphold og erfaringer fra andre land som ikke er ført opp tidligere. Eks. bodd i utlandet, reist, deltatt på leirer, språkreiser ol. Rundskriv S side 20

21 Fra til Organisasjon/ Kort beskrivelse av aktivitet Omfang Selv-organisert Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.-mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Ev. organisert selv. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Kulturkjennskap. Språk du brukte og hvordan du brukte språket. Eks.: brukte engelsk daglig, brukte tysk til å lære/utføre en oppgave osv. Hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge Andre aktiviteter og interesser Aktiviteter du ikke har ført opp tidligere. Dine interesser og hobbyer. Fra til Kort beskrivelse Omfang Hvis du har gjort dette i en periode kan du skrive tidsrom her. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvis mulig angi hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Nærmere beskrivelse av kompetanse Her kan du skrive ned hva du kan, hva du kan gjøre og erfaringer du har innenfor forskjellige områder. Det du beskriver har du lært og erfart på ulike måter (på kurs, i utdanning, på jobb, i aktiviteter i fritiden, i familien). Diskuter gjerne med noen som kjenner deg for eksempel ledere eller deltakere på aktiviteter, venner, familie el. Det er nyttig å si noe om hvordan du kan bruke det du kan: Kan du bruke kompetansen din til å gjøre en oppgave/jobb el. hvis du får veiledning? Kan du gjøre oppgaven selvstendig? Kan du veilede andre som skal gjøre oppgaven? Kan du lede andre som skal gjøre oppgaven? Nevn i hvilke sammenhenger du har brukt det du kan, eks.: i arbeid, utdanning, i fritiden el. Kompetanse Kompetanse Innen utvalgte emner og fag Beskrivelse av kunnskap, ferdigheter, holdninger, erfaringer Emner eller fag du ønsker å fremheve. Beskriv hva du kan, hvordan du kan Rundskriv S side 21

22 bruke det og i hvilken sammenheng du bruker det. Nevn ev. omfang. Sosiale ferdigheter, holdninger og kompetanser Samarbeid, kommunikasjon, konfliktløsning, respekt og åpenhet, demokratiske prinsipper og humanistiske verdier. Organisatoriske ferdigheter Lede eller organisere andre mennesker. Ansvar. Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Språk Morsmål og andre språk du kjenner til/behersker. Beskriv det du har lyst til å fremheve om deg selv og ditt forhold til andre mennesker. For eksempel hvordan og i hvilke sammenhenger du samarbeider/har samarbeidet med andre mennesker. Nevn ev. omfang. Hvis du ønsker tips se: veiledningsspørsmål nr. 1 sist i denne veiledningen. Beskriv det du har lyst til å fremheve om dine oppgaver og erfaringer når det gjelder å lede, organisere, ha ansvar. Eks: ha ansvar for arbeidslag, personale, prosjekt, budsjett. Kunnskap om organisering: oppbyggingen av organisasjoner, hvordan organisasjoner/styrer el. fungerer, hva slags oppgaver de gjør. Beskriv i hvilke sammenhenger du har lært og brukt det du kan? Nevn ev. omfang. Arbeidsformer og læremåter du har brukt og fått trening i. Beskriv i hvilke sammenhenger du har brukt det du kan. Du kan nevne en oppgave/arbeidsoppgave du har læst ved å bruke et verktøy (inkl. dataverktøy), en maskin, et annet språk en morsmålet ditt el. Nevn ev. hva du har brukt, hvordan du har brukt det og omfang. (Hvis du ønsker tips se: veiledningsspørsmål nr. 2 sist i denne veiledningen). Skriv ned morsmålet ditt og ev. andre språk du har kunnskaper i. Beskriv hvordan du kan bruke språket og i hvilke sammenhenger du har brukt det. Nevn gjerne omfang. Beskriv omtrent hvor godt du forstår språket og kan uttrykke deg på dette språket (=nivå). Skill mellom hvor godt du kan LESE, SKRIVE og SNAKKE. Annen kompetanse som ikke er nevnt over Eks. Engelsk, nivå: grunnleggende. Forstår enkle beskjeder muntlig. Kan lese godt. Jeg kan gjøre meg forstått, f.eks på ferie. Kan snakke litt engelsk, enkle setninger om kjente, konkrete tema dersom den jeg snakker med snakker sakte. (Hvis du ønsker tips til å beskrive nivå se: veiledningsspørsmål nr. 3 sist i denne veiledningen.) Annen kompetanse og nyttig erfaring som ikke er nevnt tidligere. Referanser Personer i organisasjoner, firma el. som kan fortelle noe om deg, hva du har vært med på og hva du kan gjøre. Kontaktperson Organisasjon/bedrift og funksjon/stilling Adresse, telefon, e-post Rundskriv S side 22

23 Navn på referansepersonen. ma el. Rollen personen har/hadde i Gi informasjon som kan brukes til å ta kontakt med referansepersonen. Oversikt over dokumentasjon på kompetanse som kan vises frem ved behov Oversikt over alle papirer og produkter som attesterer/dokumenterer det du har beskrevet om aktiviteter, erfaring og kompetanse. Dette viser du frem hvis det er nødvendig slik du skal bruke det f.eks. hvis du søker jobb eller opptak til studier. Type dokumentasjon: attester, kursbevis, vitnemål, sertifikater, og produkter (kunst, håndverksprodukt, cd og lignende.) Attester fra Glemmen Bo- og Servicesenter. Kursbevis fra Midtstuen Husflidslag. Vitnemål fra Hersleb Framhaldsskole. Produkter: akvareller, bunader. Skriv hva slags dokumentasjon det er og hvor det er utstedt, ev. skriv opp navn på dokumentasjonen (eks: Kursbevis fra AOF Oslo, kurs x, trinn 1 ) Veiledningsspørsmål Samarbeid, sosiale egenskaper, kommunikasjon og holdninger Vil du fremheve noe du har lært/erfart om samarbeid? Lytte til andre Samarbeid med andre over lengre tid Vilje til å revurdere egne meninger Samarbeid med mennesker som har oppfatninger som jeg synes er problematiske Samarbeid med andre Ta initiativ Ta ansvar Være leder for en gruppe Være bevisst på at andre trenger min innsats Ha omsorg for andre mennesker, f.eks. barn Ta ledelsen i en gruppe hvis det blir nødvendig (hvis ledelsen/arbeidet i gruppen ikke fungerer) Snakke litt med alle og legge vekt på at folk rundt meg skal trives Legge vekt på å fullføre aktiviteter og oppgaver jeg har påtatt meg Arbeide godt i grupper Like å bli kjent med nye mennesker Ta på meg oppgaver på vegne av en gruppe Passe på at gruppens oppgaver blir gjort Prøve å trekke alle med i gruppen Vil du fremheve noe du har lært/erfart om kommunikasjon? Rundskriv S side 23

24 Kunne formidle et budskap muntlig Tilpasse budskapet til mottaker Kunne formidle et budskap skriftlig Føre en dialog Kunne formidle et budskap visuelt (musikk, dans, drama, kunst og lignende) Si min mening og argumentere for mitt syn, for eksempel i en diskusjon. Ta ordet i en forsamling Holde innlegg i en forsamling Vil du fremheve noe du har lært/erfart om konfliktløsning? Bidra til å redusere spenninger og uenighet mellom mennesker. (Spenning/uenighet mellom deg selv og andre, eller mellom andre der du selv ikke er part i situasjonen/konflikten) Bidra til å løse konflikter Vil du fremheve noe du har lært/erfart om respekt og åpenhet? Sette meg inn i andre menneskers situasjon Være åpen for andres synspunkter Være åpen for andres måter å leve på Være åpen for nye ideer, nye roller eller nye måter å gjøre ting på Menneskers adferd og samspill med hverandre Kulturers egenart, f.eks. religion, historie, lover, regler, normer, språk. Vil du fremheve noe du har lært/erfart om demokratiske prinsipper og humanistiske verdier? Styreform (kunnskap om styresett og politisk struktur, erfaring med partipolitikk, styreform i organisasjoner og lignende) Respekt for andre mennesker uavhengig av bakgrunn Medbestemmelse Rettferdighet, ærlighet Aktiv og likeverdig deltakelse Menneskeverd Likeverdig dialog Omsorg Medmenneskelighet (barmhjertighet, forståelsesfullhet, overbærenhet, hensynsfullhet, skånsomhet, toleranse, vennlighet) Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Har du lært/erfart noe du vil fremheve på følgende områder? Vurdere situasjoner og oppgaver Velge mellom forskjellige måter å løse oppgaver på Se en sak fra flere side Overføre erfaringer fra et område til et annet Sortere og vurdere informasjon kritisk Være kreativ Legge forholdene til rette for andre til å forstå, lære og utføre oppgaver Hvilke arbeidsformer og læremåter har du brukt og fått trening i? Praktiske oppgaver og aktiviteter Skriftlig løsning av oppgaver og Rundskriv S side 24

25 problemstillinger Samtale og diskusjon, f.eks. i studiering Lese fagstoff. Selvstudium Delta på forelesning Øving / trening (musikk, dans, drama, håndverk) Definere og planlegge læring som så gjennomføres i samarbeid med andre f.eks. i studiering Ensembletrening Rollespill (kor, korps, orkester, band, dans, drama) Tankekart, notatteknikk Gruppearbeid Planlegge og gjennomføre presentasjon eller Prosjektarbeid innlegg Diskusjonsforum på Internett Seminar og kurs på Internett Hente informasjon og fagstoff fra biblioteker, Hente informasjon og fagstoff fra Internett organisasjoner og andre kilder Sette informasjon og fagstoff sammen med egne erfaringer fra hverdags- og arbeidsliv, sammenligne disse og få ny innsikt. Skriftlig løsning av oppgaver og problemstillinger ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Planlegge og gjennomføre presentasjon eller innlegg ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Lage rapport, referat og lignende fra prosjekt- og gruppearbeid ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Har du et bevisst forhold til hvilke måter å lære på som er de beste og mest effektive for deg? Beskrive gjerne hvilke måter å lære på som du foretrekker. Har du lært ved å bruke andre språk enn norsk? Lært ved å delta i opplæring som foregår på et annet språk enn morsmålet ditt. Lært ved å snakke, lytte til eller skrive på et annet språk, f.eks. under opphold i utlandet. Lært ved å lese artikler, bøker og instruksjoner el. på et annet språk enn morsmålet ditt. Om språk og nivå Hvordan vil du beskrive hvor godt du behersker et språk? Grunnleggende ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som grunnleggende, vil det si at du er en elementærbruker av dette språket. Du kan gjøre deg forstått ved hjelp av grunnleggende kommunikasjon, eks. enkle beskjeder, notater, instruksjoner i skrift/tale. Du kan snakke med folk dersom de du snakker med Rundskriv S side 25

26 bruker enkelt språk og snakker sakte, klart og tydelig og hjelper til i samtalen. Du kan utveksle enkel informasjon om deg og den du snakker med (om familie, bosted, handle i butikk ol.). Gode ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som godt, vil det si at du er en selvstendig bruker av dette språket. Du behersker språket godt. Du kan bruke språket i jobbsammenheng. Du forstår og utrykker beskjeder av faglig karakter (telefonsamtaler, notater osv.) ev. ved hjelp av ordbok. Du forstår hovedideene i en kompleks tekst om konkrete og abstrakte tema. Du kan forklare og begrunne dine meninger og beskrive erfaringer, hendelser, planer, drømmer, ambisjoner ol. Du kan delta i en samtale og uttrykke meninger ved bruk av enkel ordstilling. Du kan være selvstendig og håndtere de fleste situasjoner du møter på en reise i land der språket snakkes. Du snakker til en viss grad flytende og spontant. Du kan skrive klar, detaljert tekst om mange tema og forklare fordeler og ulemper. Meget gode ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som meget godt, vil det si at du er en ekspertbruker av dette språket. Du behersker språket veldig godt. Du kan bruke språket nesten som de som har språket som morsmål. Du snakker flytende, presist, forstår nyanser, abstrakt og komplisert tekst/tale. Du kommuniserer effektivt i en internasjonal og faglig sammenheng og kan bruke språket som arbeidsspråk og i det sosiale. Du forstår med letthet nesten alt du hører eller leser og kan gjengi dette. Du forstår krevende tekster og kan skrive klar, velstrukturert, detaljert tekst om komplekse tema. Rundskriv S side 26

27 CV Oversikt realkompetanse m/kompetanseattest CV - Oversikt realkompetanse Personlige opplysninger ETTERNAVN: Fornavn: Kjønn: Adresse: Morsmål: Postnummer: Poststed: E-post : PERSONNUMMER: Tlf arbeid: Privat : Mobil: Nåværende stilling/status: Nåværende arbeidsgiver: Ansatt fra: Stillingsstørrelse: % Praksis Arbeidsgiver Stilling Tidsrom fra-til % Arbeidsområder Vedl nr. % - % - % - % - % - % - % - % - % Utdanning Skole/studium Linje/Spesialisering Fullført år Vedl nr. Rundskriv S side 27

28 Gyldige sertifikater Navn på sertifikat Spesifisering av hva det omfatter Gyldig fra til Vedl nr Kurs Kursnavn Varighet Gjennom- ført år Viktig innhold Vedl nr. Annen kompetanse erfaring fra fritidsaktiviteter, verv o.a Type kompetanse - aktivitet Ferdigheter - nærmere beskrivelse av oppgavene Vedl nr. Andre opplysninger Rundskriv S side 28

29 STED: Dato: Signatur Kompetanseattest Personlige opplysninger Etternavn: Fornavn: Født: Stilling Arbeidsgiver/avdeling Stillingsst Tilsatt % Viktigste arbeidsområder Nærmere beskrivelse av oppgavene Spesifisering av faglig kompetanse for å kunne utføre de viktigste arbeidsoppgaver Nivå Bransjekompetanse Kompetanse innen faget/ produksjonen/ tjenesten Måten arbeidet er organisert på Rundskriv S side 29

30 Nivå A = Utfører enkle oppgaver etter veiledning. Nivå B = Jobber selvstendig innen eget arbeidsområde Nivå C = Kan ha faglig ansvar, gi råd og veilede. Fortsettelse side 1 - spesifisering faglig kompetanse Markedskompetanse Nivå D = Har svært god innsikt i fagområdet, kan lede utvikling på eget arbeidssted Nivå Teknisk kompetanse Annen faglig Spesifisering av personlig og sosial kompetanse i stillingen Nivå Samarbeid/ kommunikasjon Arbeidsinnsats/ kvalitet Servicearbeid Initiativ fleksibilitet Spesifisering av ledelseskompetanse i stillingen Personalarbeidsledelse Nivå Opplæring av andre Rundskriv S side 30

31 Nivå A = Utfører enkle oppgaver etter veiledning. Nivå B = Jobber selvstendig innen eget arbeidsområde Nivå C = Kan ha faglig ansvar, gi råd og veilede. Nivå D = Har svært god innsikt i fagområdet, kan lede utvikling på eget arbeidssted Andre opplysninger - annen kompetanse STED: Dato: Ansattes underskrift: STED: Dato: Virksomhetens - bedriftens underskrift: Rundskriv S side 31

32 Rundskriv S side 32

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Prosjektet ble etablert i 1999 Mål: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av og verdsetting av realkompetanse med legitimitet både i arbeidslivet

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Arbeidshefte - realkompetanse STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Feb 09

Arbeidshefte - realkompetanse STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Feb 09 STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN Heftet tilhører (Navn) Feb 09 Arbeidshefte - realkompetanse Hensikten med heftet er å bidra til en god og gjennomtenkt beskrivelse av egen kompetanse. Det vil være en

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE.

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. www.hioa.no VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. SØKNAD OM OPPTAK 2013 Søknadsfrist: 1. mars 2013 Vennligst fyll ut søknadsskjemaet på datamaskin.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Del 3. Mine muligheter Til deltaker

Del 3. Mine muligheter Til deltaker Arbeidshe e deltaker, del 3, side 1 av 7 Del 3. Mine muligheter Til deltaker SJEFiEGETLIV Navn: Arbeidshe edeltaker,del3,side2av7 Del 3: Mine muligheter Nå som du har vært gjennom de to første delene av

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

SØKNADSSKJEMA 2012-2013

SØKNADSSKJEMA 2012-2013 SØKNADSSKJEMA 2012-2013 Vi vil presisere at all informasjon som vi mottar gjennom søknadene blir behandlet konfidensielt av ledelsen ved Dynamo. Vær vennlig å skrive tydelig. Trenger du mer plass kan du

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Betalingskurs i norsk språk

Betalingskurs i norsk språk Betalingskurs i norsk språk Søknadsfrist 15. april for høstsemesteret 1. oktober for vårsemesteret Søknaden sendes til: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

GENERELL VEILEDNING INNHOLD OG BRUK AV DOKUMENTASJONSVERKTØY

GENERELL VEILEDNING INNHOLD OG BRUK AV DOKUMENTASJONSVERKTØY GENERELL VEILEDNING INNHOLD OG BRUK AV DOKUMENTASJONSVERKTØY Denne veiledningen er generell og til bruk for alle yrker og bransjer. Veilederen tar for seg innfylling av både CV og Kompetanseattest. CV

Detaljer

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag.

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. HØGSKOLEN I BERGEN Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. 15 studiepoeng Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning tilbyr dette studiet på

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Veiledning for bruk av Europass språkpass

Veiledning for bruk av Europass språkpass Veiledning for bruk av Europass språkpass Innledning Europass språkpass er et dokument du kan bruke til å beskrive språkkunnskapene dine. Dokumentet er utviklet av Europarådet og er en av tre deler i det

Detaljer

Habilitet-Ansvar-Velvære

Habilitet-Ansvar-Velvære Intervju - stikkordsliste Presentasjon av deltakerne Si litt generelt om BPA-ordningen HAV er arbeidsgiver, står for lønn, ansettelser o Arbeidsleder tjenestemottaker o Arbeidssted hjemme hos bruker/arbeidsleder,

Detaljer

Kosthold og helse 1. 7,5 studiepoeng

Kosthold og helse 1. 7,5 studiepoeng Kosthold og helse 1 7,5 studiepoeng Kosthold og helse 1 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for studiet Studiet i kosthold og helse er kommet i gang med bakgrunn i initiativ fra God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal.

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger 3.10.2013 Camilla Alfsen, seniorrådgiver Introduksjon Om Vox Litt oversikt og bakgrunn

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Betalingskurs i norsk språk

Betalingskurs i norsk språk Betalingskurs i norsk språk Søknadsfrist 15. april for høstsemesteret 1. oktober for vårsemesteret Søknaden sendes til: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo

Detaljer

Veiledning og søknadsskjema

Veiledning og søknadsskjema Internasjonale stipend (IS), Norges forskningsråd P.b. 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf. 22037000 / faks 22037001, e-post: intstip@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/is Veiledning og søknadsskjema

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskopplæring på veien til arbeid, Oslo 20.-21. oktober 2014 Cecilie Hamnes Carlsen, Vox, Bergen Mål Prøver som portvakt eller som døråpner Norskprøvens betydning

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Søknad til videreutdanning i ammeveiledning

Søknad til videreutdanning i ammeveiledning Søknad til videreutdanning i ammeveiledning Generelt opptakskrav: Evt. spesielle opptakskrav: Legg ved: Søknaden sendes til: Generell studiekompetanse / godkjent realkompetanse. Se eget skriv om opptakskriterier

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 Til NKFs lokallagsleder Rundskriv L 03-2005 Oslo, 17. februar 2005 J.nr.: 029.05/A.1.10 Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 NKFs prinsipprogram for 2003-2007 har mange

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Videregående skole Vg2: midt i det videregående

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver Realkompetanse Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning Anita Klinbajl rådgiver 31.01.2013 Innhold Bakgrunn Krav til realkompetanse ved HiOA

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Brev, søknad og CV KURS 1. Brev, søknad og CV form og innhold. 206 www.gyldendal.no/kontekst

Brev, søknad og CV KURS 1. Brev, søknad og CV form og innhold. 206 www.gyldendal.no/kontekst Brev, søknad og CV Underkapitlet Brev, søknad og CV er ordnet i to kurs. Velg rekkefølge ut fra hva du allerede kan, og hva du skal øve på eller lære. SJANGERKUNNSKAP KURS 1: Brev, søknad og CV form og

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN

BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM FOR BYGG OG MILJØ BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN Oppstart høst samlingsbasert over 4 år med 75% studiebelastning.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Norges Skøyteforbund Innledning. Dette kurset er bygget på Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerløypa, nivå 1. Kurset er modulbasert.

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

Farmasøytstudenter. Kjære student! SD3-1 013 0

Farmasøytstudenter. Kjære student! SD3-1 013 0 SD3-1 013 0 ID-NUMMER Kjære student! Farmasøytstudenter StudData er en database basert på flere undersøkelser av studenter og profesjonsutøvere. Denne undersøkelsen, som heter StudData-3, retter seg mot

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er?

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er? Ingeniør ID-nummer Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene skal se slik

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Skjervøy. Teknisk fagskole - Matteknikk. I samarbeid med

TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Skjervøy. Teknisk fagskole - Matteknikk. I samarbeid med TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Skjervøy Teknisk fagskole - Matteknikk I samarbeid med Tilbud hvor du vil når du vil Dersom du kunne tenke deg en videre utdanning innen

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

5. Ikke lenger enn 1 side Leseren bruker kort tid på å lese jobbsøknaden din. Det må være kortfattet, tydelig og målrettet.

5. Ikke lenger enn 1 side Leseren bruker kort tid på å lese jobbsøknaden din. Det må være kortfattet, tydelig og målrettet. Tips til søknaden Her er 7 tips til en god søknad. 1. Enhver søknad må skreddersys! Ja, det er mye arbeid, men det lønner seg. Hvis teksten minner om en masseutsendelse er det liten sjanse for at den treffer

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13 OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13 Side 1 av 13 1. INNLEDNING... 3 1.1 Begrepsforklaring... 3 2. OPPTAKSGRUNNLAG... 4 2.1 Femårig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer