PU-rapport om vitnemål og dokumentasjon av læringsprogram

Transkript

1 Til skolen Rundskriv S Oslo, 10. mars 2004 J.nr.: /A.1.09 PU-rapport om vitnemål og dokumentasjon av læringsprogram I 2003 gjennomførte Pedagogisk nemnd i NKF et PU-prosjekt med utgangspunkt i det nye kravet i loven om "dokumentasjon av elevenes læringsprogram og deltakelse... slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse opp mot utdanningssystem og arbeidsliv". Rapporten fra dette prosjektet er nå ferdig og sendes ut som vedlegg til dette rundskrivet. Vedlegget er kortversjonen av rapporten, uten tillegg. Rapporten med tillegg legges ut på NKFs hjemmeside: Pedagogisk nemnd vil takke skolene og de ansatte på skolene som tok del i dette prosjektet. Med vennlig hilsen Tor Grønvik /s./ daglig leder Odd Haddal /s/ pedagogisk konsulent Vedlegg Rundskriv S side 1

2 Rapport PU-prosjekt: Dokumentasjon av læringsprogram 2003 Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Pedagogisk nemnd Mål: Å arbeide med konkrete forslag til dokumentasjon av elevenes læringsprogram og deltakelse slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse Prosjektbeskrivelse: Prosjektet bygger på både fellesprosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse og folkehøgskolelovens paragraf 2i. Tre skoler bør være med i prosjektet, én som var med i Realkompetanseprosjektet og to andre. Dessuten bør prosjektet opprette kontakt og samarbeid med representanter for utdanningssystemet og arbeidslivet. Folkehøgskoleloven: 2i: Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Innhold ANBEFALINGER... 4 KONKLUSJONER... 4 REALKOMPETANSE... 5 UTDANNINGSSYSTEMET... 6 ARBEIDSLIVET... 8 PROSESS... 9 VITNEMÅL... 9 DELTAKERE DOKUMENTER PERSONLIG KOMPETANSEDOKUMENT VEILEDNING: PERSONLIG KOMPETANSEDOKUMENT Nærmere beskrivelse av kompetanse Veiledningsspørsmål CV OVERSIKT REALKOMPETANSE M/KOMPETANSEATTEST Apologi for kulepunkter: Rapporten er skrevet dels i form av kulepunkter for å lette lesing og tilegnelse. Dette går ut over resonnementer og brede linjer, men hensikten med rapporten er at den skal brukes i Rundskriv S side 2

3 praksis ved drøfting av vitnemål og dokumentasjon av realkompetanse på folkehøgskolene. Rundskriv S side 3

4 Anbefalinger Vitnemålet bør inneholde: Ventede opplysninger: o linjer, fellesfag, valgfag, timetall o deltakelse (frammøte og aktivitet) o fagene (aktivitetene) på linja bør spesifiseres o formelle opplysninger som tilfredsstiller kravet til konkurransepoeng Hva skolen vil oppnå med fag og sosialpedagogisk arbeid o målsetting o utvikling av ferdigheter og kompetanse o hva skolens program vil trene elevene i (f.eks. ansvar) o arbeidsformer Skolen bør vurdere linjevitnemål Presentasjon og grafikk o vitnemålet bør ha få ord og grafisk helhetlig (og tiltalende) presentasjon o papirkopi og elektronisk utgave o vitnemålet bør kunne kopieres uten tap av opplysninger Etter behov bør skolen utstede ekstra beskrivelser (attester) for elever med stort behov for slike Skolen bør vurdere sjølmelding fra elevenes side der det legges vekt på utbyttet av året på folkehøgskole. Sentrale folkehøgskoleorganer bør avklare nærmere hva som ligger i signalene til nærmere tilknytning til og eventuelt samarbeid med andre skoleslag, f.eks. i spørsmål om krav til opptak eller avkorting av studieløp. Konklusjoner Med dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse forstår prosjektet i første rekke vitnemålet Vitnemålet bør synliggjøre sentrale sider ved både verdigrunnlaget (målsettingen) og arbeidsmåtene Dokumentasjonen bør være lettfattelig, troverdig og ha felles trekk som gjenspeiler folkehøgskolen som skoleslag Ofte kan mapper (portfolioer) være den beste dokumentasjonen, men de er ikke ønskelige i denne situasjonen (selv om mapper kan være et glimrende pedagogisk verktøy) De aller fleste elevene har allerede studiekompetanse. Dermed er behovet for realkompetanse opp mot inntak i høyere utdanning mindre sentralt Realkompetanse opp mot avkorting av studieløp er aktuelt i noen få tilfeller og bør neppe være styrende for utformingen av dokumentasjonen. Et eventuelt samarbeid eller forståelse om avkorting bør utformes på andre måter enn gjennom et vitnemål Vitnemålet bør være lettlest (ikke for mange ord!) Selv om 2i gjelder norske forhold, bør internasjonale elever få et vitnemål som er tilpasset en situasjon der leseren ikke kjenner til folkehøgskolen Et mindretall av skoler bruker karakterer (i orden og flid). Prosjektet har ingen prinsipielle innvendinger mot registrering av elevers innsats siden denne gjenspeiler noe av den realkompetanse som folkehøgskolen arbeider med Skolen bør klargjøre hva slags utbytte eleven har hatt av skoleåret I spørsmålet om sjølmelding varierer praksis og innstilling på skolene: Rundskriv S side 4

5 o Noen skoler ønsker sjølmeldingen som eget vedlegg, ikke som en del av selve vitnemålet Elev og (linje)lærer skriver under sammen Elev skriver under alene o Noen skoler ønsker å ha sjølmeldingen med på selve vitnemålet Elev og (linje)lærer skriver under sammen Elev skriver under alene o Sjølmeldingen bør vinkles mot utbyttet av skoleåret o Sjølmeldingen bør utarbeides som resultatet av en prosess der eleven aktivt oppfordres til selvrefleksjon og innsikt i egen vekst o Dokumentasjonsordninger som PKD (Personlig kompetansedokument utarbeidet av Vofo) kan være til nytte både som opplæring i dokumentasjon av egen kompetanse og et verktøy til selvrefleksjon. Slike verktøy bør tilpasses til bruk i folkehøgskolen. o Flertallet i prosjektgruppa var skeptiske til å inkludere sjølmeldingen på vitnemålet Realkompetanse Generelt opereres det med læringsarenaer der det foregår tre typer læring langs to læringsakser: Formell, ikke-formell og uformell læring 1. De to læringsaksene er livslang og livsbred læring. Folkehøgskolen er aktiv på alle tre pmrådene. I offisiell sammenheng betyr realkompetanse all formell, ikke-formell og uformell kompetanse den voksne innehar. I praksis betyr det summen av all kompetanse som en person har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet og familie-/samfunnsliv (VOX-rapport: Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, s. 5). Denne vide definisjonen av realkompetanse er lite hensiktsmessig. I praksis betyr vel realkompetansen i vår sammenheng det som elevene lærer både formelt (gjennom planlagt, 1 Begrepene i dette avsnittet er i første rekke hentet fra EU-dokumentet Memorandum on lifelong learning (2000). Formal learning takes place in education and training institutions, leading to recognised diplomas and qualifications. Non-formal learning takes place alongside the mainstream systems of education and training and does not typically lead to formalised certificates. Non-formal learning may be provided in the workplace and through the activities of civil society organisations and groups (such as in youth organisations, trades unions and political parties). It can also be provided through organisations or services that have been set up to complement formal systems (such as arts, music and sports classes or private tutoring to prepare for examinations). Informal learning is a natural accompaniment to everyday life. Unlike formal and non-formal learning, informal learning is not necessarily intentional learning, and so may well not be recognised even by individuals themselves as contributing to their knowledge and skills. The term lifelong learning draws attention to time: learning throughout life, either continuously or periodically. The newly-coined term lifewide learning enriches the picture by drawing attention to the spread of learning, which can take place across the full range of our lives at any one stage in our lives. Rundskriv S side 5

6 formell undervisning), ikke-formelt (gjennom planlagte aktiviteter med læring som siktemål) og uformelt (aktiviteter hvor man lærer gjennom å delta og bidra) 2. Prosjektet har også hentet inn opplysninger fra Samordna opptak (SO) som gjør oppmerksom på at minstealder for søkere er 25 år. Den statistiske oversikten fra SO viser bl.a.: I 2001 søkte 6008 personer om opptak på grunnlag av realkompetanse, ikke formell kompetanse. I 2002 var tallet Andelen kvalifiserte realkompetansesøkere er høyere i eldre aldersgrupper. Fordelt på hjemstedsfylke er det forskjell i andelen realkompetansesøkere i forhold til søkere totalt. I 2002 søkte 17,24% av alle søkerne i Buskerud på bakgrunn av realkompetanse, mens tallet i Oslo var nede i 4,02%. Loven sier at dokumentasjonen skal grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Dette reiser minst to spørsmål: Hva vil mottakerne ha? Hva kan realkompetanse brukes til? Til det første spørsmålet har prosjektet innhentet en god del opplysninger. Hva slags realkompetanse er arbeidslivet interessert i? Hva slags realkompetanse er utdanningssystemet interessert i? Vi oppsummerer her: Utdanningssystemet Utdrag fra Høgskolen i Bergen (formell tilnærming): Følgende kriterier legges til grunn for godkjenning av realkompetanse: Søker må være 25 år eller eldre i søknadsåret Søker har ikke generell studiekompetanse Søker kan dokumentere for studiet relevant praksis og/ eller relevant ulønnet arbeid inkludert omsorg og/eller relevant organisasjonsarbeid og /eller relevante kurs eller utdanninger. Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk og engelsk til å kunne gjennomføre studiet Søker må på en tilfredsstillende måte, gjøre rede for motivasjon for å søke studiet, egen oppfatning av hva vedkommende tror studiet vil kreve av innsats og hvorfor vedkommende tror at han/hun kan gjennomføre studiet Ved studier som har spesielle opptakskrav, må disse være oppfylt. Det kan kreves at søker avlegger eksamen tilsvarende særkravet. Utdrag fra innhentede opplysninger i prosjektet (uformell tilnærming): Inntaksleder for annen høgskole (opplysninger innhentet under prosjektet): Realkompetansen er at folk har gått på folkehøgskole 2 Se også omtalen av formal, non-formal, and informal learning i forrige fotnote. Rundskriv S side 6

7 I noen tilfeller kan praksis kanskje erstattes av folkehøgskole, men da må linja ha relevans til utdanningen Inntaksleder var ikke interessert i detaljer om fagene Inntaksleder var opptatt av objektiv vurdering. Der er det forskjell mellom høgskolene, noen legger vekt på mer subjektive vurderinger Vitnemålet er bra nok som det er. Det bør ha minst mulig å lese, men være mest mulig presist. Det nye vitnemålet må ikke bli større og verre Inntaksleder reiser tvil om hvor viktig det er med dokumentasjon av realkompetanse Frammøteprosenten er en viktig opplysning, den må bli registrert I februar hadde Irene Strand Østli og Odd Haddal møte på Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen med Bodil Birkenes, studieleder, NLA-VH (Vitenskapelig Høgskole) og Tove Sneås Skauge, studieleder, NLA-LH (Lærerhøgskolen) om realkompetanse. I) Folkehøgskoleelever med studiekompetanse: a. Opptak til høyere utdanning: Begge studielederne gjorde det klart at et vitnemål fra folkehøgskolen gir ingen andre fordeler enn 3 konkurransepoeng. De aller fleste vurderes i Samordna opptak (SO, der også NLA nå er med), og de kjente ikke til at det faglige eller sosiale innholdet i et folkehøgskolevitnemål ble tillagt vekt. b. Avkorting: Folkehøgskolen er irrelevant for SO fordi SO behandler opptak til grunnutdanningen. Ingen av studielederne, som også er saksbehandlere for SO, kjenner til noe tilfelle av avkorting til grunnutdanningen i forbindelse med folkehøgskole. c. Private høgskoler: De skolene som fremdeles står utenfor SO (og det er relativt få igjen) står fritt til å vurdere folkehøgskole både i forbindelse med opptak og avkorting. II) Folkehøgskoleelever uten realkompetanse: a. Godkjenning av realkompetanse: Begge studielederne understreker at studiekompetanse på grunnlag av realkompetanse bare gir til ett og ett studium, det gis ikke generell studiekompetanse. b. Opptak til høyere utdanning: Innenfor de øvrige rammene som gjelder for opptak med realkompetanse vil folkehøgskolens vitnemål stå sterkt i mange fag. En grundig beskrivelse av (den faglige) læringsarenaen, gjerne med bruk av mapper, er ønskelig. Saksbehandlerne i SO bruker svært lang tid på å vurdere dem som søker på grunnlag av realkompetanse. De ser på helhetsbildet, men også relevant arbeids- eller livserfaring (f.eks. omsorg for egne barn hos søkere til førskolestudiet), men det legges spesiell vekt på norsk og matematikk. Spesielt VH legger vekt på indikasjoner om vedkommende kan gjennomføre et vitenskapelig studium. Fra folkehøgskolens side er det viktigere å dokumentere skolens anliggende (læringsarena) enn å vurdere elevens prestasjoner. Rundskriv S side 7

8 c. Observasjoner: Begge studielederne mente at altfor mange elever fra folkehøgskolen har for mye fravær. Skolene må fortelle elevene at fraværet legges merke til senere. LH behandler søkere med realkompetanse pr. år, mens VH behandler ca 10. Opptaksprosenten varierte fra studium til studium, men begge institusjonene har studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse. De som søker opptak på grunnlag av realkompetanse, kan sende inn papirene på forhånd til vurdering. Mange studenter er 23/5 dvs. at de er minst 23 år med 5 års relevant yrkes- eller utdanningserfaring. Her kan folkehøgskolen komme inn. d. Utenlandske elever: Siden all undervisning foregår på norsk på NLA, er det et ufravikelig krav at utlendinger består Bergenstesten, noe studielederne trodde var for vanskelig for de fleste utlendinger etter ett år på folkehøgskole. Tidligere forsøk på å være snille og ta opp elever uten dokumenterte norskkunnskaper har ikke falt heldig ut. Andre spørsmål om opptak av utlendinger henviste de til SO. Arbeidslivet Personalsjef, stort norsk konsern (opplysninger innhentet under prosjektet): Fraværet må dokumenteres Vis elevenes engasjement i fritiden (elevråd, o.l.) Sosial kompetanse viktig (hvordan fungerer personen sosialt?) Egenevaluering (som legger vekt på det positive utbyttet) Utgangspunktet for hver elev, for utviklingen er individuell Svaret på det andre spørsmålet kan oppsummeres kort, mens implikasjonene er mange. Bruk av dokumentasjonen av realkompetanse: Utdanningssystemet: Opptak o Studiekompetanse o Realkompetanse Avkorting Arbeidslivet: Ansettelse Opprykk Opplæring I arbeidslivet kan realkompetanse brukes under lønnsforhandlinger, ved utvikling i eller skifte av jobb og ved videre utdanning eller opplæring. I utdanningssystemet kan realkompetanse i prinsippet brukes på to måter, til avkorting av studier eller til opptak ved spesielle skoler eller linjer. Elever som allerede har studiekompetanse, kan brukes den realkompetanse de har tilegnet seg på folkehøgskole som tillegg under søknad til opptak. Dette vil være tilfelle for de aller fleste elever som går ut fra en folkehøgskole. En viktig side ved å møte arbeidslivets behov er å bruke begreper som arbeidslivet selv bruker. Her er det stort sammenfall mellom begrepene som brukes i stillingsutlysninger og folkehøgskolens egne begreper. Eksempler er samarbeidsevne, evne til konfliktløsing, osv. I Rundskriv S side 8

9 rapporten om fellesprosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse ble følgende formulering brukt: Dataene innsamlet gjennom prosjektet har vist at folkehøgskolen utvikler realkompetanse både av sosial og personlig art. Det dreier seg om samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsning som bæres oppe av mer personlige egenskaper og ferdigheter som: toleranse, verdibevissthet, ansvar, selvstendighet, initiativ, kreativitet, omstillingsevne, respekt, solidaritet, omsorg/omtanke, omstillingsevne, selvvurdering. I tillegg utvikler folkehøgskolen kompetanse innenfor de fagområdene som den underviser i. Begrepene som er brukt her, er også gangbare og ønskelig i arbeidslivet. Det fikk vi bekreftet igjen gjennom dette prosjektet. Det var ikke prosjektets mandat å gi råd i forbindelse med de spørsmål som reises i forbindelse med eventuelt samarbeid med eller opplysninger om andre skoleslags pedagogiske opplegg. Vi konstaterer bare at dette er område som er uavklart og som bør tas opp på bredere front enn ett enkelt PU-prosjekt. Prosess Det ble redegjort for resultatene fra prosjektet Med folkehøgskole i CV: Dokumentasjon av realkompetanse. Dessuten ble flere dokumenter til diskusjon lagt fram. Prosjektdeltakerne kom sammen til flere møter på NKFs kontorer i Oslo, og alle deltakerne kontaktet arbeidsgivere eller skoler for å innhente brukeropplysninger. Det er i hovedsak pedagogisk konsulent i NKF som har hatt ansvaret for det praktiske prosjektarbeidet. Irene Strand Østli var representant for både Pedagogisk nemnd og Haugetun folkehøgskole. Vitnemål IKF-skolene ble bedt om å sende inn sine vitnemål, og alle de innsendte eksemplene følger malen fra UFD. Innenfor rammen av UFDs mal var det likevel en del variasjon: Mange skoler har karakter i orden og oppførsel, mens én skole gir karakter i flid Noen skoler gir nærmere opplysninger om sine vurderingsprinsipper (f.eks. hva som kreves for å få toppkarakter i orden) Mange skoler beskriver innhold og pedagogikken på linjene Mange skoler nevner hvor skoleturen gikk, eventuelt linjeturen Ikke alle skoler sier noe om sitt sosialpedagogiske arbeid Noen skoler nevner eksplisitt hvilke ferdigheter de legger vekt på at elevene skal lære seg Noen skoler bruker egne vitnemål for hver linje Rundskriv S side 9

10 Det grafiske bildet er mer preget av skolsk troverdighet enn kreativt tilnærming ( vitnemålet skal se ut som et vitnemål, det er ikke noe å henge til pryd på veggen ) Hovedinntrykket er at skolene vil gi et troverdig og godt bilde av skolen Hovedproblemet er at andre skoler (og fagfolk) nok vil få et godt bilde av skolen, men at vitnemålene forutsetter en del kunnskaper om folkehøgskolen, hva som ligger bak ord og vendinger og hva som er læreprosessene på skolene En viktig konklusjon er at skolene bør tenke mer gjennom hvem de henvender seg til, spesielt i ordvalg og hvilken kunnskap mottakerne allerede har om folkehøgskolen. Det forutsettes iblant at mottakerne har mye kjennskap til prosessene på en folkehøgskole og hva formålet med dem er. Mange skoler nevner f.eks. skoleturen(e), men ikke alle gjør det klart at de står i en konkret pedagogisk sammenheng. Det er trolig også uklart for mange mottakere hvilken rolle internatet spiller i skolens læringsprogram. Alle mottakere har god kjennskap til vanlig skole, og mange av vitnemålene beskriver (relativt grundig) forhold som mottakerne kjenner til (fra andre skoleslag). Derimot er beskrivelsen av det særegne ved folkehøgskolen (f.eks. det sosialpedagogiske og oppleggene for elevenes vekst) relativt sett lite vektlagt. Det er ikke tatt med eksempler fra nåværende vitnemål som vedlegg til denne rapporten. Det er viktigere å gjøre oppmerksom på alternative måter å dokumentere realkompetanse på, selv om prosjektet konkluderer med at vitnemålet nå er det hendigste redskapet som folkehøgskolen har. Det er heller ikke drøftet nærmere om kursbevis fra kortkurs også bør gjenspeile kravene som ligger i lovens formulering grunnlag for vurdering av realkompetanse. Deltakere Gunnar Birkeland, Birkeland folkehøgskole; Erik Larsen, Grenland folkehøgskole; Hanne Kamsvåg, Valdres folkehøgskole; Irene Strand Østli, Hauge folkehøgskole og Pedagogisk nemnd; Odd Haddal, NKF Dokumenter PKD: Personlig kompetansedokument fra Vofo og AUBUR (finnes på ). Prosjektet oppfatter PKD som et interessant anliggende, men for stort. PKD utvikler ens egen bevissthet om realkompetanse. Det er der dokumentet treffer best, i det personlighetsdannende. Det kan gi innsikt i egen kunnskap, og elevene vokser på det. Dokumentet er nyttig som personlighetsutvikling, men inneholder litt for mye kommunikasjon. Det er mulig å bruke noe av det i et pedagogisk opplegg Rundskriv S side 10

11 Personlighetsutvikling i folkehøgskolen er viktig, og PKD kan kanskje være en del av selvevaluering hos elevene. Hva har jeg lært i år? Elevens selvutvikling kan registreres, men dokumentet er stort og omfattende. Det gir en liste over aktuelle temaer og kan være et redskap underveis. Det kan gi hjelp til å bli klar over selv hva elevene kan, men for svært som vitnemål. Personlig kompetansedokument gir gode praktiske ideer og grunnlag for pedagogisk tenkning i folkehøgskolen I desember arrangerte Vofo og VOX et seminar for 3. sektor med innføring i og bruk av PKD med over 50 deltakere. Folkehøgskolen var representert ved Torbjørn Nordvoll, Bakketun folkehøgskole, og Odd Haddal, NKF. PDK virker som et tiltak som har interesse for folkehøgskolen også, selv om det må videre opplæring og tilpassing til (se for øvrig vedlagt PKD). Vedlagt følger to eksempler på dokumentasjon av realkompetanse, det ene utviklet av en fylkeskommune, det andre av Voksenopplæringsforbundet (PKD). Begge er utviklet for utfylling på internett, slik at dokumentene kan redigeres (linjer og seksjoner legges til eller fjernes). Eksemplene er tatt med siden de illustrerer dokumentasjon av realkompetanse i praksis og representerer best practice innenfor den såkalte 3. sektor (frivillig sektor) der folkehøgskolen er plassert i realkompetansesammenheng. Dessuten gir veiledningen verdifull innsikt i hvordan utfyllingen kan skje i praksis. Den kan også sess på som en pedagogisk tilnærming (opplæring i egen realkompetanse), noe som ikke bør være ukjent for en folkehøgskole. Spesielt kan det være nyttig å se på avsnittet Nærmere beskrivelse av kompetanse. Vi håper denne rapporten vil være til nytte for folkehøgskolenes videre arbeid med sin dokumentasjon av læringsprogrammet og vitnemålet. Rundskriv S side 11

12 TILLEGG Personlig kompetansedokument Personlige opplysninger Fornavn: Etternavn: Født: Kvinn e: Mann: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon dagtid: Mobiltelefon: E-post: Ev. andre personlige opplysninger: Arbeid (inkl. ulønnet arbeid) Fra til Arbeidsgiver Stilling Arbeidsområder og oppgaver. Kort beskrivelse av innhold Omfang (% eller timer pr. uke) Utdanning Fra til Lærested Type utdanning og linje/spesialisering. Kort beskrivelse av innhold Omfang (Mndr./år/ vekttall/ studiepoeng) Rundskriv S side 12

13 Fra til Aktiviteter i fritiden Kurs Organisasjon/arrang ør Kurstittel og kort beskrivelse av kurs (innhold/emner/aktivitet) Omfang (Uker/mndr., timer pr. uke) Fra til Regelmessig aktivitet Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i Omfang (Mndr./år og timer pr. uke/mnd.) Styreverv, tillitsverv og lederoppgaver Fra til Organisasjon/styre/ gruppe Kort beskrivelse av type verv og/eller lederoppgaver Omfang (Mndr./år, timer pr. uke/mnd.) Fra til Prosjekt/festival/aksjon og andre korttidsaktiviteter Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i/arrangert Omfang (Dager, uker, mndr., timer pr. uke/mnd.) Rundskriv S side 13

14 Fra til Konkurranser Deltaker for følgende klubb/lag/organisas jon Type konkurranse Omfang Internasjonal aktivitet og opphold i utlandet Fra - til Organisasjon/ Kort beskrivelse av aktivitet Selv-organisert Omfang Andre aktiviteter og interesser Fra - til Kort beskrivelse Omfang Nærmere beskrivelse av kompetanse Rundskriv S side 14

15 Kompetanse Beskrivelse av kunnskap, ferdigheter, holdninger, erfaringer Kompetanse innen utvalgte emner og fag Sosiale ferdigheter, oldninger og kompetanser Organisatoriske ferdigheter Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Språk Annen kompetanse som ikke er nevnt over Referanser Kontaktperson Organisasjon/bedrift og funksjon/stilling Adresse, telefon, e-post Oversikt over dokumentasjon på kompetanse som kan vises frem ved behov Type dokumentasjon: attester, kursbevis, vitnemål, sertifikater, og produkter (kunst, håndverksprodukt, cd og lignende.) Rundskriv S side 15

16 Dette er en selvangivelse av min kompetanse. Opplysningene er gitt på ære og samvittighet. Jeg bekrefter at informasjonen jeg har gitt i dette dokumentet er korrekt. Sted Dato Underskrift Rundskriv S side 16

17 Veiledning: Personlig kompetansedokument Denne veiledningen forklarer hva slags type informasjon som skal fylles inn i malen for kompetansedokument. Du kan bruke veiledningen som oppslagsverk. På slutten av denne veiledningen finner du veiledningsspørsmål som du kan lese hvis du ønsker noen tips i tankeprosessen rundt egen kompetanse. Noen opplysninger kan passe inn mer enn ett sted i kompetansedokumentet. Skriv opplysningene der du mener det passer best. Du fyller ut de delene av malen som du selv ønsker og sletter det du ikke vil bruke. Det kan være nyttig å lese kursbevis, attester ol., og å slå opp på Internett på verv, organisasjoner ol. i Organisasjonsordlisten: Personlige opplysninger Fornavn: Alle fornavn Etternavn: Alle etternavn/familienavn Født: Dag. Mnd. År Kvinn e: Mann Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon dagtid: Mobiltelefon: E-post: Ev. andre personlige opplysninger: VALGFRITT. Personlige opplysninger slik som sivilstand (samboer, gift/ugift), barn el. hvis det er viktig i den sammenhengen du vil bruke kompetansedokumentet. Arbeid (inkl. ulønnet arbeidspraksis) Fra til Arbeidsgiver Stilling Arbeidsområder og oppgaver. Kort beskrivelse av innhold Tidsrom: Mnd.- mnd. Eller: År-år Navnet på firmaet eller personen du jobbet for. Hva du var ansatt som. Hva du har jobbet med, hva du hadde ansvar for o.l. Omfang (% eller timer pr. uke) Hvor mye/ lenge du jobbet.o du er usikker, så skriv ca. hvor mye/ lenge. Rundskriv S side 17

18 Utdanning Fra til Lærested Type utdanning og linje/spesialisering. Kort beskrivelse av innhold Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.-mnd. Navnet på skolen/folkehøgskolen/høgs kolen/ universitetet du fikk opplæring på. Hva slags utdanning var dette. Emner/tema/fag du lærte. Omfang (Mndr./år/ vekttall/ studiepoeng ) Hvor lenge utdanningen varte. Oppgi ev. vekttall/ studiepoeng. Aktiviteter i fritiden Kurs Organisert opplæring utenfor formell skole. Når du har fullført skal du få kursbevis. Fra til Organisasjon/arran gør Kurstittel og kort beskrivelse av kurs (innhold/emner/aktivitet) Omfang (Uker/mndr., timer pr. uke) Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Navnet på kurset. Du kan sette opp flere kurs med samme tema i ett felt. Emner/tema/fag du lærte. Det du gjorde på kurset. Hvor lenge du gikk på kurs og antall timer pr. uke. Hvis du er usikker,skriv ca. hvor mye/lenge. Regelmessig aktivitet Aktiviteter på fritida som du er med på regelmessig gjennom året. (IKKE lederoppgaver, styreverv el.) Rundskriv S side 18

19 Eks: deltakelse i idrettslag, musikkorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, sosiale- og humanitære organisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, livssynsorganisasjoner, politiske organisasjoner, interesseorganisasjoner osv. Fra til Organisasjon/arran gør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i Omfang (Mndr./år og timer pr. uke/mnd.) Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvor lenge du deltok og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Styreverv, tillitsverv og lederoppgaver Frivillig lederansvar og verv du har påtatt deg. Eks. kasserer, sekretær, styreleder, styremedlem, eller faglige lederoppgaver som trener, dirigent, speiderleder. Fra til Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.- mnd. Organisasjon/styre/ Gruppe Navnet på den gruppen du hadde verv/ lederansvar i. Eks. styre, utvalg, borettslag, komité, organisasjon el. Kort beskrivelse av type verv og/eller lederoppgaver Omfang Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. (Mndr./år, timer pr. uke/mnd.) Hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Prosjekt/festival/aksjon og andre korttidsaktiviteter Engasjement du har hatt i en kortere periode. Eks.: frivillig funksjonær på festival, idrettsstevne, innsamlingsaksjoner osv. Rundskriv S side 19

20 Fra til Organisasjon/arrang ør Kort beskrivelse av aktivitet du har deltatt i/arrangert Omfang (Dager, uker, mndr., timer pr. uke/mnd.) Tidsrom: Mnd.- mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Ev. organisert selv. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvor lenge du deltok på aktiviteten. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Fra til Tidsrom: Mnd.-mnd. Ev. tidsrommet det foregikk. Konkurranser Deltaker for følgende klubb/lag/organisas jon De du konkurrerte på vegne av. Ev. konkurrerte som individuell deltaker. Type konkurranse Beskriv konkurransen og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg, hva du lærte/hva slags erfaring du fikk. Omfang Hvor lenge du deltok i konkurransen. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge. Internasjonal aktivitet og opphold i utlandet Aktiviteter, opphold og erfaringer fra andre land som ikke er ført opp tidligere. Eks. bodd i utlandet, reist, deltatt på leirer, språkreiser ol. Rundskriv S side 20

21 Fra til Organisasjon/ Kort beskrivelse av aktivitet Omfang Selv-organisert Tidsrom: År-år. Eller: Mnd.-mnd. Navnet på arrangøren/ organisasjonen. Ev. organisert selv. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Kulturkjennskap. Språk du brukte og hvordan du brukte språket. Eks.: brukte engelsk daglig, brukte tysk til å lære/utføre en oppgave osv. Hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Hvis du er usikker så skriv ca. hvor mye/lenge Andre aktiviteter og interesser Aktiviteter du ikke har ført opp tidligere. Dine interesser og hobbyer. Fra til Kort beskrivelse Omfang Hvis du har gjort dette i en periode kan du skrive tidsrom her. Beskriv aktiviteten og det du gjorde. Ev. hva den krevde av deg og hva du lærte eller fikk trening i. Hvis mulig angi hvor lenge du deltok på aktiviteten og antall timer pr. uke/mnd. Nærmere beskrivelse av kompetanse Her kan du skrive ned hva du kan, hva du kan gjøre og erfaringer du har innenfor forskjellige områder. Det du beskriver har du lært og erfart på ulike måter (på kurs, i utdanning, på jobb, i aktiviteter i fritiden, i familien). Diskuter gjerne med noen som kjenner deg for eksempel ledere eller deltakere på aktiviteter, venner, familie el. Det er nyttig å si noe om hvordan du kan bruke det du kan: Kan du bruke kompetansen din til å gjøre en oppgave/jobb el. hvis du får veiledning? Kan du gjøre oppgaven selvstendig? Kan du veilede andre som skal gjøre oppgaven? Kan du lede andre som skal gjøre oppgaven? Nevn i hvilke sammenhenger du har brukt det du kan, eks.: i arbeid, utdanning, i fritiden el. Kompetanse Kompetanse Innen utvalgte emner og fag Beskrivelse av kunnskap, ferdigheter, holdninger, erfaringer Emner eller fag du ønsker å fremheve. Beskriv hva du kan, hvordan du kan Rundskriv S side 21

22 bruke det og i hvilken sammenheng du bruker det. Nevn ev. omfang. Sosiale ferdigheter, holdninger og kompetanser Samarbeid, kommunikasjon, konfliktløsning, respekt og åpenhet, demokratiske prinsipper og humanistiske verdier. Organisatoriske ferdigheter Lede eller organisere andre mennesker. Ansvar. Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Språk Morsmål og andre språk du kjenner til/behersker. Beskriv det du har lyst til å fremheve om deg selv og ditt forhold til andre mennesker. For eksempel hvordan og i hvilke sammenhenger du samarbeider/har samarbeidet med andre mennesker. Nevn ev. omfang. Hvis du ønsker tips se: veiledningsspørsmål nr. 1 sist i denne veiledningen. Beskriv det du har lyst til å fremheve om dine oppgaver og erfaringer når det gjelder å lede, organisere, ha ansvar. Eks: ha ansvar for arbeidslag, personale, prosjekt, budsjett. Kunnskap om organisering: oppbyggingen av organisasjoner, hvordan organisasjoner/styrer el. fungerer, hva slags oppgaver de gjør. Beskriv i hvilke sammenhenger du har lært og brukt det du kan? Nevn ev. omfang. Arbeidsformer og læremåter du har brukt og fått trening i. Beskriv i hvilke sammenhenger du har brukt det du kan. Du kan nevne en oppgave/arbeidsoppgave du har læst ved å bruke et verktøy (inkl. dataverktøy), en maskin, et annet språk en morsmålet ditt el. Nevn ev. hva du har brukt, hvordan du har brukt det og omfang. (Hvis du ønsker tips se: veiledningsspørsmål nr. 2 sist i denne veiledningen). Skriv ned morsmålet ditt og ev. andre språk du har kunnskaper i. Beskriv hvordan du kan bruke språket og i hvilke sammenhenger du har brukt det. Nevn gjerne omfang. Beskriv omtrent hvor godt du forstår språket og kan uttrykke deg på dette språket (=nivå). Skill mellom hvor godt du kan LESE, SKRIVE og SNAKKE. Annen kompetanse som ikke er nevnt over Eks. Engelsk, nivå: grunnleggende. Forstår enkle beskjeder muntlig. Kan lese godt. Jeg kan gjøre meg forstått, f.eks på ferie. Kan snakke litt engelsk, enkle setninger om kjente, konkrete tema dersom den jeg snakker med snakker sakte. (Hvis du ønsker tips til å beskrive nivå se: veiledningsspørsmål nr. 3 sist i denne veiledningen.) Annen kompetanse og nyttig erfaring som ikke er nevnt tidligere. Referanser Personer i organisasjoner, firma el. som kan fortelle noe om deg, hva du har vært med på og hva du kan gjøre. Kontaktperson Organisasjon/bedrift og funksjon/stilling Adresse, telefon, e-post Rundskriv S side 22

23 Navn på referansepersonen. ma el. Rollen personen har/hadde i Gi informasjon som kan brukes til å ta kontakt med referansepersonen. Oversikt over dokumentasjon på kompetanse som kan vises frem ved behov Oversikt over alle papirer og produkter som attesterer/dokumenterer det du har beskrevet om aktiviteter, erfaring og kompetanse. Dette viser du frem hvis det er nødvendig slik du skal bruke det f.eks. hvis du søker jobb eller opptak til studier. Type dokumentasjon: attester, kursbevis, vitnemål, sertifikater, og produkter (kunst, håndverksprodukt, cd og lignende.) Attester fra Glemmen Bo- og Servicesenter. Kursbevis fra Midtstuen Husflidslag. Vitnemål fra Hersleb Framhaldsskole. Produkter: akvareller, bunader. Skriv hva slags dokumentasjon det er og hvor det er utstedt, ev. skriv opp navn på dokumentasjonen (eks: Kursbevis fra AOF Oslo, kurs x, trinn 1 ) Veiledningsspørsmål Samarbeid, sosiale egenskaper, kommunikasjon og holdninger Vil du fremheve noe du har lært/erfart om samarbeid? Lytte til andre Samarbeid med andre over lengre tid Vilje til å revurdere egne meninger Samarbeid med mennesker som har oppfatninger som jeg synes er problematiske Samarbeid med andre Ta initiativ Ta ansvar Være leder for en gruppe Være bevisst på at andre trenger min innsats Ha omsorg for andre mennesker, f.eks. barn Ta ledelsen i en gruppe hvis det blir nødvendig (hvis ledelsen/arbeidet i gruppen ikke fungerer) Snakke litt med alle og legge vekt på at folk rundt meg skal trives Legge vekt på å fullføre aktiviteter og oppgaver jeg har påtatt meg Arbeide godt i grupper Like å bli kjent med nye mennesker Ta på meg oppgaver på vegne av en gruppe Passe på at gruppens oppgaver blir gjort Prøve å trekke alle med i gruppen Vil du fremheve noe du har lært/erfart om kommunikasjon? Rundskriv S side 23

24 Kunne formidle et budskap muntlig Tilpasse budskapet til mottaker Kunne formidle et budskap skriftlig Føre en dialog Kunne formidle et budskap visuelt (musikk, dans, drama, kunst og lignende) Si min mening og argumentere for mitt syn, for eksempel i en diskusjon. Ta ordet i en forsamling Holde innlegg i en forsamling Vil du fremheve noe du har lært/erfart om konfliktløsning? Bidra til å redusere spenninger og uenighet mellom mennesker. (Spenning/uenighet mellom deg selv og andre, eller mellom andre der du selv ikke er part i situasjonen/konflikten) Bidra til å løse konflikter Vil du fremheve noe du har lært/erfart om respekt og åpenhet? Sette meg inn i andre menneskers situasjon Være åpen for andres synspunkter Være åpen for andres måter å leve på Være åpen for nye ideer, nye roller eller nye måter å gjøre ting på Menneskers adferd og samspill med hverandre Kulturers egenart, f.eks. religion, historie, lover, regler, normer, språk. Vil du fremheve noe du har lært/erfart om demokratiske prinsipper og humanistiske verdier? Styreform (kunnskap om styresett og politisk struktur, erfaring med partipolitikk, styreform i organisasjoner og lignende) Respekt for andre mennesker uavhengig av bakgrunn Medbestemmelse Rettferdighet, ærlighet Aktiv og likeverdig deltakelse Menneskeverd Likeverdig dialog Omsorg Medmenneskelighet (barmhjertighet, forståelsesfullhet, overbærenhet, hensynsfullhet, skånsomhet, toleranse, vennlighet) Arbeidsmåter, læremåter og oppgaveløsning Har du lært/erfart noe du vil fremheve på følgende områder? Vurdere situasjoner og oppgaver Velge mellom forskjellige måter å løse oppgaver på Se en sak fra flere side Overføre erfaringer fra et område til et annet Sortere og vurdere informasjon kritisk Være kreativ Legge forholdene til rette for andre til å forstå, lære og utføre oppgaver Hvilke arbeidsformer og læremåter har du brukt og fått trening i? Praktiske oppgaver og aktiviteter Skriftlig løsning av oppgaver og Rundskriv S side 24

25 problemstillinger Samtale og diskusjon, f.eks. i studiering Lese fagstoff. Selvstudium Delta på forelesning Øving / trening (musikk, dans, drama, håndverk) Definere og planlegge læring som så gjennomføres i samarbeid med andre f.eks. i studiering Ensembletrening Rollespill (kor, korps, orkester, band, dans, drama) Tankekart, notatteknikk Gruppearbeid Planlegge og gjennomføre presentasjon eller Prosjektarbeid innlegg Diskusjonsforum på Internett Seminar og kurs på Internett Hente informasjon og fagstoff fra biblioteker, Hente informasjon og fagstoff fra Internett organisasjoner og andre kilder Sette informasjon og fagstoff sammen med egne erfaringer fra hverdags- og arbeidsliv, sammenligne disse og få ny innsikt. Skriftlig løsning av oppgaver og problemstillinger ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Planlegge og gjennomføre presentasjon eller innlegg ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Lage rapport, referat og lignende fra prosjekt- og gruppearbeid ved hjelp av dataverktøy/programvare. Oppgi hva du har brukt. Har du et bevisst forhold til hvilke måter å lære på som er de beste og mest effektive for deg? Beskrive gjerne hvilke måter å lære på som du foretrekker. Har du lært ved å bruke andre språk enn norsk? Lært ved å delta i opplæring som foregår på et annet språk enn morsmålet ditt. Lært ved å snakke, lytte til eller skrive på et annet språk, f.eks. under opphold i utlandet. Lært ved å lese artikler, bøker og instruksjoner el. på et annet språk enn morsmålet ditt. Om språk og nivå Hvordan vil du beskrive hvor godt du behersker et språk? Grunnleggende ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som grunnleggende, vil det si at du er en elementærbruker av dette språket. Du kan gjøre deg forstått ved hjelp av grunnleggende kommunikasjon, eks. enkle beskjeder, notater, instruksjoner i skrift/tale. Du kan snakke med folk dersom de du snakker med Rundskriv S side 25

26 bruker enkelt språk og snakker sakte, klart og tydelig og hjelper til i samtalen. Du kan utveksle enkel informasjon om deg og den du snakker med (om familie, bosted, handle i butikk ol.). Gode ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som godt, vil det si at du er en selvstendig bruker av dette språket. Du behersker språket godt. Du kan bruke språket i jobbsammenheng. Du forstår og utrykker beskjeder av faglig karakter (telefonsamtaler, notater osv.) ev. ved hjelp av ordbok. Du forstår hovedideene i en kompleks tekst om konkrete og abstrakte tema. Du kan forklare og begrunne dine meninger og beskrive erfaringer, hendelser, planer, drømmer, ambisjoner ol. Du kan delta i en samtale og uttrykke meninger ved bruk av enkel ordstilling. Du kan være selvstendig og håndtere de fleste situasjoner du møter på en reise i land der språket snakkes. Du snakker til en viss grad flytende og spontant. Du kan skrive klar, detaljert tekst om mange tema og forklare fordeler og ulemper. Meget gode ferdigheter: Når du beskriver nivå ditt i et språk som meget godt, vil det si at du er en ekspertbruker av dette språket. Du behersker språket veldig godt. Du kan bruke språket nesten som de som har språket som morsmål. Du snakker flytende, presist, forstår nyanser, abstrakt og komplisert tekst/tale. Du kommuniserer effektivt i en internasjonal og faglig sammenheng og kan bruke språket som arbeidsspråk og i det sosiale. Du forstår med letthet nesten alt du hører eller leser og kan gjengi dette. Du forstår krevende tekster og kan skrive klar, velstrukturert, detaljert tekst om komplekse tema. Rundskriv S side 26

27 CV Oversikt realkompetanse m/kompetanseattest CV - Oversikt realkompetanse Personlige opplysninger ETTERNAVN: Fornavn: Kjønn: Adresse: Morsmål: Postnummer: Poststed: E-post : PERSONNUMMER: Tlf arbeid: Privat : Mobil: Nåværende stilling/status: Nåværende arbeidsgiver: Ansatt fra: Stillingsstørrelse: % Praksis Arbeidsgiver Stilling Tidsrom fra-til % Arbeidsområder Vedl nr. % - % - % - % - % - % - % - % - % Utdanning Skole/studium Linje/Spesialisering Fullført år Vedl nr. Rundskriv S side 27

28 Gyldige sertifikater Navn på sertifikat Spesifisering av hva det omfatter Gyldig fra til Vedl nr Kurs Kursnavn Varighet Gjennom- ført år Viktig innhold Vedl nr. Annen kompetanse erfaring fra fritidsaktiviteter, verv o.a Type kompetanse - aktivitet Ferdigheter - nærmere beskrivelse av oppgavene Vedl nr. Andre opplysninger Rundskriv S side 28

29 STED: Dato: Signatur Kompetanseattest Personlige opplysninger Etternavn: Fornavn: Født: Stilling Arbeidsgiver/avdeling Stillingsst Tilsatt % Viktigste arbeidsområder Nærmere beskrivelse av oppgavene Spesifisering av faglig kompetanse for å kunne utføre de viktigste arbeidsoppgaver Nivå Bransjekompetanse Kompetanse innen faget/ produksjonen/ tjenesten Måten arbeidet er organisert på Rundskriv S side 29

30 Nivå A = Utfører enkle oppgaver etter veiledning. Nivå B = Jobber selvstendig innen eget arbeidsområde Nivå C = Kan ha faglig ansvar, gi råd og veilede. Fortsettelse side 1 - spesifisering faglig kompetanse Markedskompetanse Nivå D = Har svært god innsikt i fagområdet, kan lede utvikling på eget arbeidssted Nivå Teknisk kompetanse Annen faglig Spesifisering av personlig og sosial kompetanse i stillingen Nivå Samarbeid/ kommunikasjon Arbeidsinnsats/ kvalitet Servicearbeid Initiativ fleksibilitet Spesifisering av ledelseskompetanse i stillingen Personalarbeidsledelse Nivå Opplæring av andre Rundskriv S side 30

31 Nivå A = Utfører enkle oppgaver etter veiledning. Nivå B = Jobber selvstendig innen eget arbeidsområde Nivå C = Kan ha faglig ansvar, gi råd og veilede. Nivå D = Har svært god innsikt i fagområdet, kan lede utvikling på eget arbeidssted Andre opplysninger - annen kompetanse STED: Dato: Ansattes underskrift: STED: Dato: Virksomhetens - bedriftens underskrift: Rundskriv S side 31

32 Rundskriv S side 32