SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 211/769 Klassering: X6 Saksbehandler: May Beate Haugan UTVIKLING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP OG ARBEID, AKTIVITET OG MESTRING FOR UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE - OPPFØLGING AV SAK 21/214 Trykte vedlegg: Referat fra møte mellom NAV Steinkjer og Steinkjerbygg AS 11. oktober Notat fra referansegruppen til leder ved NAV Steinkjer Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg vedtar NAV Steinkjers videreføring av sak 14/29 i samarbeid med referansegruppen. Dette omhandler følgende punkter: 1. Satsene på økonomisk sosialhjelp videreføres på dagens nivå. Arbeidet med overgang til arbeid og aktivitet intensiveres. 2. Utredningen "Arbeids- og velferdspolitikken i Steinkjer kommune " følges opp med årlige tilbakemeldinger til hovedutvalget for å avklare hvorvidt mål og igangsatte tiltak har tilstrekkelig effekt. 3. NAV bes innlede samarbeid med flyktningetjenesten med tanke på at introduksjonsprogrammet i enda større grad skal medvirke til at flyktningene lykkes med å bli selvhjulpne gjennom utdanning og arbeid. 4. Det gis en orientering til hovedutvalget når nye rutiner for tapsføring og oppfølging av sosiale lån er ferdigstilt. 5. NAV inngår samarbeid med Oppvekstavdelingen om behovet for mer kunnskap i området ungdom og økonomi. Videre utfordres det politiske miljøet til å sette fokus på regulering av finansmarkedet Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef

2 Saksopplysninger: På hovedutvalgets møte den ble det fattet et enstemmig vedtak i 6 punkter om ulike utredningsoppgaver til hovedutvalget i november. Det ble etablert en politisk referansegruppe som administrasjonene kunne rådføre seg med. Referansegruppen har bestått av Einar Haug, Erik Bartnes og Leif Inge Paulsen. Det har vært gjennomført to møter med referansegruppen og administrasjonen i perioden fra forrige hovedutvalgsmøte hhv den 29. september og 22. oktober. I henhold til siste utvalgsmøte og etter møte med referansegruppen er NAV Steinkjer bedt om å orientere ytterligere på 6 spørsmål: 1. En vurdering av sosialhjelpssatsene slik de nå er. 2. En oversikt over mål og tiltak hentet fra vår egen utredning: "Arbeids- og velferdspolitikken i Steinkjer kommune ", med en vurdering av hvordan resultatet har utviklet seg de siste årene og om noen mål eller tiltak bør endres. 3. En vurdering av om Flyktningesekretariatet selv kan forestå mest mulig av ytelser til flyktninger slik rådmannen gjorde rede for i sak i kommunestyret. Økonomisk sosial hjelp flyktninger og budsjettdekning. 4. En nærmere vurdering av bruken av og innkreving av sosiale lån. 5. En utredning i samarbeid med Steinkjerbygg om bruk av husleietrekk i ytelser. 1. Utbetaling av økonomisk sosial hjelp før og etter endring til statens satser Ytelser før og etter 211 NAV Steinkjer har tatt ut tall som viser utviklingen i økonomisk sosialhjelp utbetalt fra 211 og frem til i dag. Videre har vi tatt ut en oversikt over tilleggsytelsene spesielt. I tillegg har vi sett på hvorfor økningen har skjedd. Men først et tilbakeblikk på hvorfor satsene ble besluttet økt til statens satser i 211: Økonomisk stønad (sosialhjelp) Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til å gjøre deg økonomisk selvhjulpen. Dersom du oppfyller vilkårene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og ikke har andre muligheter til å forsørge deg, har du krav på økonomisk sosialhjelp. Før du kan få økonomisk stønad må du ha vurdert alle andre muligheter til selvforsørgelse, som lønnsinntekter, trygderettigheter, sysselsettingstiltak, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter. Størrelsen på sosialhjelpen, samt hvilken annen hjelp og oppfølging du kan få, skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilke behov du har. Økonomisk stønad blir, for eksempel, ofte gitt i kombinasjon med råd og veiledning. Hvem kan få økonomisk stønad? Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjelder for alle personer som oppholder seg lovlig i landet. Dersom du ikke kan sørge for livsopphold gjennom arbeid eller ved hjelp av andre rettigheter. Alle har rett til å levere søknad for å få sin sak vurdert. Ektefeller har ansvar for å forsørge hverandre. Det er et krav at ektefellens inntekt og forsørgerevne skal vurderes og utnyttes fullt ut, før en person har rett på ytelse/stønad. Statsborgere i de andre nordiske land er likestilt med landets borgere når de har lovlig, midlertidig opphold eller lovlig bopel i landet. Rett til hjelp for turister fra andre land er begrenset. De skal i utgangspunktet henvende seg til sitt lands ambassade.

3 For nyankomne flyktninger vil det være aktuelt med introduksjonsordning. Hvis du oppholder deg i utlandet har du ikke rett på økonomisk stønad Hva er satsene for sosialhjelp? Satsene for økonomisk sosialhjelp er skjønnsbaserte, og det er kommunen du oppholder deg i som fastsetter disse. Alle søknader avgjøres etter en individuell vurdering som tar utgangspunkt i din økonomiske, helsemessig og sosiale situasjon. Hjelpen skal bidra til at du klarer deg selv, og den skal være kortvarig. NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, det vil si at det skal foretas en vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre deg et forsvarlig livsopphold. Satsene ble besluttet økt fra høsten 211 dette på grunnlag av at vi ser av erfaring at når folk får en litt bedre økonomi, vil mindre energi gå med til å bekymre seg over pengemangel. Det blir bedre muligheter for å arbeide med å få folk ut i arbeid/aktivitet. Jfr KPV-ytelsen som er høyere enn økonomisk sosialhjelp. Det blir heller ikke så mange tilleggssøknader, som tar tid fra annen oppfølging. Oppsummert ble det på følgende grunnlag besluttet å øke satsene på økonomisk sosialhjelp: Verdighet til den enkelte Øke muligheten for å få folk ut i arbeid/aktivitet Redusere tilleggsytelsene og frigjøre tid til oppfølging Økonomisk sosialhjelp. Oversikter 1. halvår Totalt forbruk. 1 halvår Utbetaling Samlet forbruk Utviklingen viser en betydelig økning fra 211 til 212, videre en stabilisering i 213 før vi i år ser en stor økning 1. halvår 214. Årsaker til økningen kommer frem senere i saken. 2. Antall stønadsmottakere. 1. halvår Stønadsmottakere

4 3. Antall med stønad i 6 mnd eller mer (langtidsmottakere) 3 Langtidsmottakeree Oversikt over antall brukere (en brukerr er lik en familie, det vil si at en bruker kan være f.eks. 4 personer, eller en person): Mottakere øk.sos.hj.(tot) Langtidsmottakere Gj. øk.sos.hjelp (beløp) Gj.stønadslengde (dager) Snitt saksbeh.tid (dager) Flyktn over 5 år Langtidsmottakere Gj.øk.sos.hjelp (beløp) Gj.stønadslengde (dager) Snitt saksbeh.tid (dager) Flyktn under 5 år Langtidsmottakere Gj.øk.sos.hjelp (beløp) Gj.stønadslengde (dager) Snitt saksbeh.tid (dager) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 1, antall langtidsbrukere 2, gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp 3, gjennomsnittlig stønadslengde 4, gjennomsnittlig saksbehandlingstid 5. 1 halvår NAV Steinkjer har hatt en økning i antall langtidsmottakere. Dette er en kostnadskrevende gruppe økonomisk. Flykningene utgjør en vesentlig del av langtidsmottakerne. I 213 var 12 av 36 langtidsbrukere flykninger. Dette er i hovedsak årsaken til at vi har flere langtidsmottakere i 214 enn tidligere år, økningen fra 211 til 214 er på 16 personer, av disse er 11 flyktninger. Flere av disse er barnefamilier med opptil 5 barn som fordrer store utbetalinger fra NAV. 4. Utbetaling av tilleggsytelser. 1 halvår klær medisin lege reise tot Brukere med økonomisk sosialhjelp: brukeren må ha mottatt minst en utbetaling pr måned i form av bidrag i aktuelle periode 2 Langtidsmottaker: brukeren må ha mottatt minst en utbetaling pr måned i form av bidrag i aktuelle periode. 3 Gjennomsnittlig utbetaling av øk.sos.hjelp: brukere som har fått anvist minst en utbetaling av økonomisk sosialhjelp, bidrag og lån, i aktuelle periode. 4 Gjennomsnittlig stønadslengde: antall stønadsdager i perioden. En forutsetning at betalingene er anvist og at utbetalingen gjelder økonomisk sosialhjelp, bidrag og lån. 5 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid: antall dager fra søknaden er mottatt til vedtak er fattet.

5 klær medisin lege reisee tot Utgifter til tilleggsytelser viser en nedgang etter 211. Det dreier seg imidlertid om mindre beløp. Økonomisk sosialhjelp. Oversikterr pr år Tall fra Kostra og Velferd 1. Samlet stønadssum (lån/bidrag) 2 1 Samlet stønadssum (lån/bidrag) Antall sosialhjelpsmottakere (Kostra) Stønadsmottakeree Antall med stønad i 6 mnd eller mer (langtidsmottakere) 3 Langtidsmottakeree

6 4. Antall med sosialstønad som hovedinntekt Antall med sos.stønad som hovedinntekt Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Gj. Saksbehandlingstidd (dager) Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) Gjennomsnitt stønadslengde (mnd) Utviklingen av økonomisk sosialhjelp fra etableringen av NAV Det er en økning i antall brukere de første to årene etter Nav-reformen. En mulig forklaring er at flere, som en følge av reformen, ble klar over sine rettigheter og at et mulig underforbruk i sosiale ytelser ble fanget opp. Fra 29 er det en gradvis nedgang i antallet brukere. Lavest antall i 212 deretter en gradvis økning. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp øker i de to første årene etter Nav-reformen. Etter 29 er det en markant nedgang til og med 21 - før utbetalingene gradvis øker. Antallet langtidsbrukere av sosial stønad og antallet som har sosialhjelp som hovedinntektskilde følger samme utvikling. Videre ser vi at den gjennomsnittlige stønadslengden etter omlegging til NAV er høy sammenlignet med den videre utviklingen.

7 Saksbehandlingstiden på søknader om økonomisk sosialhjelp er i begynnelsen av omleggingen til NAV kort sammenlignet med før NAV og utviklingen senere. I 28 var saksbehandlingstiden nede på 9 dager, noe som er uvanlig lavt. Fra 211 og p.t. er saksbehandlingstiden stabilt på rundt 16 dager og gjennomsnittlig stønadslengde er ca. 4 mnd. Utviklingen som skissert ovenfor har en del klare trekk - og viser konturene av ulike faser i fagfeltet økonomisk sosialhjelp i Steinkjer kommune i perioden : 27 28/29: Organisasjonen var ny og preget av omstillingsproblemer. Etter omleggingen til NAV høsten 27 arbeidet NAV ut fra en generalistmodell - alle skulle gjøre alt. For veilederne som skulle forholde seg til flere nye fagfelt, var denne perioden preget av betydelig usikkerhet. Veiledere som hadde sin bakgrunn fra Aetat og trygdeetaten og som tidligere hadde jobbet med rettighetspregede ytelser - fant bruk av skjønn i sosialsaker utfordrende. Kanskje speiler den korte saksbehandlingstiden i denne perioden fagfeltets kompleksitet. Søknadene handlet om livsnødvendigheter for brukerne på en annen måte enn mange veiledere hadde erfart tidlig noe som forsterket opplevelsen av at det hastet (kriser) med å gi raske svar. Utbetalinger av økonomisk sosialhjelp i perioden var på sitt høyeste i årene 27 og : Fra 29 går utbetalingene ned, mottakerne av økonomisk sosialhjelp blir færre og antallet langtidsmottakere går ned, det samme gjør antallet som har økonomisk sosialhjelp som sin hovedinntektskilde. Samtidig begynner organisasjonen å finne sin form - ting begynner å falle på plass. Begynner vi nå å se effekt av NAV-reformen? Økt/målrettet tiltaksbruk KVP Stort fokus på å avklare uføresaker. (29-21) I denne perioden ble flere brukere med betydelige og sammensatte problemer (rus/psyk) - som hadde mottatt sosialhjelp i en årrekke - som en følge av NAV ( tett samarbeid mellom etatene ) endelig avklart og fikk riktig ytelse. Dette fikk direkte følger i forhold til antallet langtidsbrukere, og førte til en nedgang i utbetalinger av øk. sosialhjelp. ( I snitt vil en bruker med kun øk. sosialhjelp som inntekt koste rundt 17. i året). Fra 212: Utviklingen snur noe: utbetalingene til økonomisk sosialhjelp øker, det samme gjør antallet sosialhjelpsmottakere og antallet langtidsmottakere og mottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Er brukere, som av ulike årsaker er langt fra arbeidsmarkedet, etter en tid på tiltak/kvp, tilbake på øk. sosialhjelp etter endt tiltaksløp? Steinkjer har en homogen befolkning lite utflytting lite tilflytting. Det er stort sett de samme menneskene som bor her nå som i 27. Etterslep av uavklarte uføresaker er heller ikke lenger av samme størrelse som ved skippertaket i 29-21, hvor avklaring av gamle sosialsaker utvilsom måtte gi positive utslag på utbetalingene av sosialhjelp. Kanskje er det slik at færre av de som nå er igjen som langtidsbrukere av sosialhjelp har rettigheter inn mot andre trygdeytelser enn tilfellet var for noen år tilbake? Er vi nå inne i en mer normalisert fase i NAV-reformen, hvor det ikke kan påregnes drahjelp av statlige tiltak (f.eks. KVP) i samme omfang som for få år siden. NAV Steinkjer har satt i verk flere tiltak for å redusere bruk av økonomisk sosialhjelp: Interne organisatoriske grep Fokus på flyktningegruppen, både i form av prioritering av statlige tiltaksmidler og i prosjekt Ungdomsgruppen. Etablert ungdomsteam, Hjerterknekten, arbeid for sosialhjelp, prioritering i tiltaksbruk Gjennomgang av rutiner sosiale lån Prioritering av oppfølging av de brukerne som har fått utbetalt mest økonomisk stønad

8 Samlet sett viser utbetalingene til økonomisk sosialhjelp en nedgang fra juli av sammenlignet med månedene før. August har en av de laveste månedsutbetalingene i 214. En kan påregne noe lavere utbetalinger i sommermånedene og et eventuelt etterslep av utbetalinger pleier å gjøre seg gjeldene i august. Dette er ikke tilfelle i år. Videre er tall fra september og oktober på samme nivå som august. Månedlig utbetalinger : Det er videre registrert 2 færre brukere pr 2. tertial i år sammenlignet med 1. tertial. Slik NAV vurderer utviklingen er vi nå inne i en positiv trend. De grep vi har tatt ser vi nå sannsynligvis effekten av. Vi vil anbefale å videreføre satsene på dagens nivå. Normen er kun veiledende for utmålingen av stønaden. NAV kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, det vil si at det skal gjøres en vurdering for hva som er nødvendig for å sikre et forsvarlig livsopphold. Ved å redusere satsene til et lavere nivå, vil NAV Steinkjer måtte bruke mer tid på å fatte vedtak på tilleggsytelser. Tilleggsytelsene er redusert, som følge av dette har NAV Steinkjer styrket sin økonomiske rådgivningstjeneste med 4 % stilling. I tillegg er oppfølgingsressurs prioritert. Den beste måten å få redusert økonomisk sosialhjelp på, er å øke overgangen til arbeid og aktivitet. Dette krever ressurser. NAV Steinkjer jobber kontinuerlig med dette. Det vises igangsatte prosjekter og tiltak. 2. Arbeids- og velferdspolitikken i Steinkjer kommune arbeid, aktivitet og mestring for unge sosial hjelpsmottakere NAV Steinkjer har mål om å satse på arbeid, aktivitet og mestring for unge sosialhjelpsmottakere samt intensivere arbeidet for at omfanget av utbetaling til sosialhjelp reduseres og at stønadslengden begrenses ytterligere. Arbeidet i NAV-kontoret beskrives spesielt i innstillingen fra den politiske arbeidsgruppen og oppsummeres på side 34 i innstillingen: «NAV-kontoret utformer prosedyrer og strategier som sikrer en tydelig aktivitetslinje for alle som henvender seg. Spesielt mottak/førstegangssamtale skal være tydelig på hvilke forventninger som ligger i brukerens aktivitetsplikt. Primært aktivitetsplikt som øker muligheten for egen inntekt. Mottaket skal i større grad ennn i dag skille mellom informasjonsvirksomhet og arbeidsrettet virksomhet. Førsteinntrykket skal være «arbeidskontor. Den enkelte som kvalifiserer til mottak av økonomisk sosialhjelp skal umiddelbart formidles videre til arbeid eller andre former for aktivitetstiltak.»

9 NAV Steinkjer har fokus på arbeid og aktivitet. Dette ble understøttet i 213 da standard for arbeidsrettet oppfølging ble innført i alle NAV-kontor. Målet med standarden er: 1. sikre arbeidsretting i brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid og aktivitet 2. sikre lik praksis og få en mer enhetlig arbeidsprosess for oppfølging av brukere i NAV 3. bedre kvaliteten i oppfølgingsarbeidet NAV Steinkjer har implementert standarden i 213. Det er gjennomført et omfattende opplæringsopplegg for å sikre forståelse for standarden for alle ansatte. I sammenheng med innføringen har også organisasjonsstrukturen blitt endret på kontoret, slik at kontoret er bedre rustet til å jobbe etter standarden. Det vil si: - avklare behovet til den enkelte så tidlig som mulig, slik at NAV-kontoret ikke sluser brukerne lengre inn i systemet enn nødvendig. - Sikre at bruker får riktig oppfølging. - Sist men ikke minst så fokuseres det på muligheten til å være i arbeid/aktivitet uavhengig av hvilken stønad brukeren mottar. - Et grep i organisasjonsendringen var å legge ned «velferdsvakta». Det vil si at brukere som mottar økonomisk sosialhjelp nå blir tatt imot som hvilken som helst annen bruker på NAV- kontoret. Dette mener vi skal redusere den stigmatiseringen gruppen kan bli utsatt for, samt sikre arbeidsrettingen i oppfølgingen. NAV Steinkjer har etablert et godt synlig arbeidssenter i mottaket i 214. Senteret vil i løpet av kort tid bli bemannet med veiledere til faste tider hver uke, slik at arbeidssøkere kan få hjelp til å søke jobb, skrive CV etc. ved behov. «Prosedyren for innvilgelse av økonomisk sosialhjelp tydeliggjøres i forhold til forventingene om aktivitet. Brukere som andre primært har ansvaret for, henvises til rette instans. NAV-kontoret gjennomgår prosedyrer og bruk av ulike tiltak som er aktuelle. Virkemiddelbruken dreies mot vilkår om arbeid og annen relevant aktivitet. Det er viktig at dialogen med brukeren er god og at vilkåret oppleves som forståelig. NAV- kontoret gjennomfører utøvelse av konsekvens ved vilkårsbrudd, innenfor de rammene som følger av sosialtjenesteloven». Økonomisk sosialhjelp er løsningen når alle andre utveier er prøvd, det siste sikkerhetsnettet for brukeren. Det er en forventning om aktivitet til brukere som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette understøttes av standarden for arbeidsrettet oppfølging som alle ansatte ved NAV Steinkjer følger. Arbeidsretting er gjennomgående i oppfølgingsarbeidet ved NAV- kontoret. NAV Steinkjer har også utarbeidet en egen prosedyre i forbindelse med etableringen av praksisplasser. Videre har NAV Steinkjer hatt en gjennomgang av retningslinjene for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Retningslinjene er oversendt fylkesmannen for godkjenning. Retningslinjene vil bli forelagt hovedutvalget når fylkesmannen har uttalt seg. Videre har NAV Steinkjer flere tiltak som det er informert om i tidligere hovedutvalgsmøter i år: Sjef i eget liv. Kurs for ungdommer med fokus på jobb og økonomi. Så langt har ca. 5 ungdommer deltatt. Det planlegges nytt kurs i løpet av høsten. Hjerterknekten. Et samarbeidsprosjekt med Jarlegården, Reko AS og NAV. Kafeen er en arbeidstreningsarena for ungdom under 3 år som står i fare for eller har falt ut av arbeidsliv/utdanning. Hjerterknekten hadde oppstart i mars og det er til enhver tid 4 ungdommer som har arbeidstrening på cafeen. Tre er videreformidlet ut i jobb. Organisering internt. NAV Steinkjer har i 214 endret sin organisering. Vårt tidligere mottak er nå endret til et arbeids- og informasjonssenter. Dette for at vi skal sikre at brukere av NAV får raskere avklaring på hva de trenger hjelp til, og dermed kommer tidligere ut i aktivitet.

10 Praksisplasser. Steinkjer kommune har etablert ca. 2 praksisplasser som et virkemiddel for ungdom som mottar sosialhjelp. Samhandling på systemnivå. NAV Steinkjer har fokus på målrettet samhandling på systemnivå for å forebygge frafall fra den videregående skole, arbeid og aktivitet. Bl.a. med videregående skole, barnevern, Familiens Hus, karrieresenteret, kriminalomsorgen og politiet. Ytterligere tiltak som er iverksatt i løpet av sommeren: Arbeid for sosialhjelp. NAV Steinkjer har i sommer prøvd ut «Arbeid for sosialhjelp» som et eget tiltak. Ordningen er kommet på plass gjennom samarbeid med enhet veg, trafikk og park. Det opplyses at det ikke er noe problem å sysselsette 2 personer hver dag året rundt med ulike oppgaver i den enheten. Ordningen er rettet mot ungdomsgruppen år. Arbeidsoppgavene har så langt bestått av å rydde skog og kvist i Furuskogen. Oppgavene er av en slik art at alle kan utføre dem. Ungdomsteamet har ansvaret for å knytte ungdommer som søker om økonomisk sosialhjelp opp mot arbeidslederen. Ungdomsteamet sier at de har fått et verktøy som gir dem et økt handlingsrom. Det å kunne stille krav om oppmøte neste dag med en konkret oppgave virker preventivt for noen, flere av ungdommene er fornøyd med å kunne gjøre nytte for seg og noen trekker søknaden der og da. NAV Steinkjer opplever nå at det er færre søkere om økonomisk sosialhjelp i ungdomsgruppen. Samtidig får kommunen utført oppgaver som ellers ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Prosjekter. Det vises til egen sak om prosjektdeltakelse. NAV Steinkjer har søkt om og fått tildelt midler til et prosjekt rettet mot ungdom «Ung i Aktivt Liv» og «Jobbsjansen» rettet mot innvandrerkvinner. Begge gruppene tilhører prioriterte brukere ved NAV Steinkjer. Gjennom prosjektene får vi muligheten til å styrke oppfølgingen av gruppene over til arbeid og aktivitet. Konsekvens ved vilkårsbrudd. Det gjennomføres utøvelse av konsekvens ved vilkårsbrudd, innenfor de rammene som følger av sosialtjenesteloven: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.» NAV Steinkjer praktiserer konsekvens ved vilkårsbrudd ved f.eks. trekk i stønad ved fravær av pålagt aktivitet uten gyldig grunn. Ytterligere tiltak beskrives også på side 34 hvor det besluttes å etablere arbeidstreningsplasser i kommunen som et virkemiddel mot passiv sosialhjelp og for å gi relevant arbeidspraksis til unge sosialhjelpsmottakere. Steinkjer kommune etablerte 2 praksisplasser som et virkemiddel mot passiv sosialhjelp og for å gi relevant arbeidspraksis til unge sosialhjelpsmottakere. Disse plassene er fordelt på skoler, barnehager, sentralkjøkkenet, hjemmetjenesten, biblioteket, renovasjon og eiendom. De kommunale praksisplassene er i hovedsak brukt til ungdommer under 3 år og som mottar/har søkt om sosial stønad. NAV Steinkjer bruker praksisplassene aktivt, men antall plasser som er aktive til en hver tid er varierende. Dette skyldes at gruppen som mottar sosialhjelp ikke er homogen og at for noen av ungdommene er problematikken så sammensatt at de ikke er i stand til å være i en praksisplass. Videre er det en utfordring at ikke alle praksisplassene er sentrumsnære pga muligheten for å komme seg dit for brukerne. I sommer har ungdomsgruppen vært sysselsatt gjennom aktivitet i Furuskogen. Når en søker om sosial stønad fordi en er uten inntektsgivende arbeid, er det et krav at søker er aktiv arbeidssøker og tar i mot ethvert tilbud om arbeid/aktivitet. I kartleggingsfasen/bli kjentfasen brukes praksisplassene i Steinkjer kommune. Det er en klar forventing fra veileder i NAV at det forutsettes at man takker ja til plassen. NAV har hatt tilfeller hvor søker ikke har tatt imot tilbudet om praksisplass eller uten grunn ikke har møtt, og da blir økonomisk sosialhjelp avslått eller redusert til matpenger. Vi har også eksempel på at bruker selv har skaffet seg jobb når det er blitt fremsatt krav om aktivitet for økonomisk sosialhjelp. Tiltak i overgangen mellom ungdomsskole, videregående skole og NAV beskrives også i innstilligen gjennom prosjektet «Ung Gnist». Prosjektet «Ung Gnist» var et ungdomsprosjekt for Invest-kommunene. Gjennom denne satsningen prøver veilederne og komme i forkant slik at ungdommene ikke skal droppe ut av skolen

11 og bli brukere av NAV. NAV Steinkjer fulgte opp 4-5 ungdommer til enhver tid igjennom prosjektet. Prosjektet ble avsluttet I ettertid har NAV Steinkjer etablert et ungdomsteam for å jobbe tett opp mot gruppen og forebygge frafall i den videregående skole. Ungdomsteamet har en fast møtedag i uken på videregående skole for å samhandle tett opp mot oppfølgingstjenesten (OT) på videregående skole. Saksvurdering: Tiltakene i innstillingen er gjennomført. Likevel opplever NAV Steinkjer en utfordring med at mange unge dropper ut av videregående skole. Disse er krevende å få ut i jobb da arbeidsmarkedet i liten grad etterspør ufaglært arbeidskraft. Denne trenden er ikke spesiell for Steinkjer, det er en gjennomgående trend for hele landet. Kronikk i Aftenposten : Ungdomsteamet rapporter imidlertid at de opplever et noe mindre pågang fra ungdomsgruppen nå i høsten enn tidligere og at de har flere virkemidler å benytte opp mot gruppen. Dette handler blant annet om arbeid for sosialhjelp, et motivasjonskurs finansiert av statlige midler for 15 ungdommer på 3 måneder. Videre har vi flere prosjekter på gang, blant annet et 3-årig pilotprosjekt i Nord Trøndelag opp mot videregående skole og et interkommunalt prosjekt «Ung i Aktivt Liv». 3. Flyktningetjenesten og økonomiskk sosialhjelp til flyktninger NAV har erfart at det har vært en økning av flyktninger både over og under 5 år som mottar økonomisk sosialgruppen har en annen hjelp. Flere i begge gruppene vil motta økonomisk sosialhjelp i over 3 mnd. De fleste i ytelse i bunn som f.eks. AAP eller stønad i Intro-programmet, men mottar supplerende sosialhjelp pga at de ligger under norm. Dette gjelder spesielt barnefamilier med flere barn. Vi har gruppert flyktninger under 5 år som mottar stønad fra NAV: Av de 28 som er registrert har 16 flyktninger barn. Dette er fra 1 barn i familien og opptil 6 barn. Videre er:

12 6 er i Introprogrammet, men har behov for supplerende sosialhjelp. 1 er Kvalifiseringsprogrammet. 2 er med i prosjektet Jobbsjansen. 1 er arbeidssøkere, flere av disse er i praksis. Gruppen prioriteres med tiltaksmidler. 2 er på tur til å flytte fra Steinkjer I de første 7 månedene er det utbetalt kr ,59 til flyktninggruppen under 5 år. Beløpene fordeler seg slik: Gruppe Beløp Antall brukere Estimert årsbeløp Ektepar/samboende med forsørgeransvar for barn Enslige forsørgere Ektepar/samboende uten forsørgeransvar Enslig ungdom fra og med fylte 18 år inntil de fyller 25 år Enslige fra og med fylte 25 år Totalt * *Dette tallet vil variere noe avh. bl.a. av periodisering. En bruker er en familie og kan være en person, men også 4 personer, f.eks. 2 voksen og 2 barn. Til sammen i denne gruppen har vi pr oktober 3 voksne og 44 barn, altså 74 personer. Ved å aggregere beløpet utbetalt de første 7 månedene blir estimert utbetaling i år kr til gruppen flyktninger under 5 år. NAV Steinkjer får overført kr 1 3 ifra integreringstilskuddet til gruppen. Det er altså et betydelig merforbruk i forhold til de midlene NAV Steinkjer får overført til gruppen. I flyktningegruppen over 5 år har et flertall også her supplerende sosialhjelp. Det vil si at de har en annen ytelse i bunn, men den er ikke tilstrekkelig til at det dekker livsoppholdet. Dette gjelder både barnefamilier med flere barn og enslige. Utbetalingene fordeler seg slik for flyktningegruppen over 5 år: Gruppe Beløp Antall brukere Estimert årsbeløp Ektepar/samboende med forsørgeransvar for barn Enslige forsørgere Ektepar/samboende uten forsørgeransvar Enslig ungdom fra og med fylte 18 år inntil de fyller 25 år Enslige fra og med fylte 25 år Totalt * Totalt i denne gruppen er det 33 brukere, 33 voksne og 35 barn til sammen 68 personer. I denne gruppen har vi 6 flyktninger som er uføre uten rett i Folketrygden. Det vil si at uførheten har oppstått før de kom til Norge og dekkes derfor ikke av Folketrygden. Det er flere årsaker til at uførheten, flere er imidlertid krigsskadde og sterkt traumatiserte av opplevelser de har med seg. For denne gruppen som ikke er i stand til å stå i arbeid, vil økonomisk sosialhjelp være det eneste alternative inntekstgrunnlaget frem til de kan motta alderspensjon ved fylte 67 år. Rent konkret gjelder dette p.t. 6 brukere:

13 Bruker Utbetalt de 7 første mnd Estimert pr år Mann 45 år (ugift ingen barn) Kr ,27 Kr 18 96,85 Mann 63 år (separert/skilt) Kr ,79 Kr ,14 Mann 4 år (gift 5 barn) Kr ,18 Kr ,73 Mann 46 år (ugift) Kr ,79 Kr ,86 Mann 34 år (ugift) Kr ,98 Kr ,14 Mann57 år (separert/skilt 1 barn) Kr ,51 Kr ,14 Totalt 6 brukere Kr 66 69,52 Kr 1 22,86 Dette er utgifter som vil belastes NAVs budsjett på økonomisk sosialhjelp sin ramme med godt over en million kroner i mange år fremover. Det må også tas høyde for at det kan komme flere i denne kategorien etter hvert som nye flyktningegrupper kommer. En annen gruppe som også har behov for sosialhjelp er i forbindelse med fødsler i Introduksjonsprogramperioden. Gruppen opparbeider ikke rett til fødselspenger gjennom Introduksjonsprogrammet. En kvinne som får barn mottar lønn fra introduksjonsprogrammet i 2 virkedager (fire uker) etter fødsel. I tillegg mottar hun engangsstønad. Samlet inntekt for familien blir ofte lav i permisjonstiden og familiene vil ha behov for supplerende støtte fra NAV. Ser vi samlet på utbetalingene på økonomisk sosialhjelp til hele flyktningegruppen får vi følgende tall: Grupper Utbet tom juli 214 Estimert årsbeløp Flyktninger under 5 år totalt Flyktninger over 5 år totalt Flyktninggruppen samlet Behovet for økonomisk sosialhjelp vurderes individuelt. Det vil si at ytelsen knytter seg både opp mot enkeltpersoner og familiesituasjonen. I de tilfeller hvor flyktningen har familie vurderes hele familien sin økonomi og behov. Barneperspektivet skal vektlegges i de familiene som har barn for å forebygge barnefattigdom. Videre ser vi at det er utfordringer hvor det er flere barn i en familie og hvor det ikke er lønt for mor i familien å gå ut i jobb pga høye barnehageutgifter og at alternative ofte er et lavtlønnsyrke. Generelt er språk-ferdigheter den størst årsaken til at gruppen står utenfor arbeidslivet. De er overrepresentert i ledighetstallene: Andel innvandrere av alle helt ledige (aug. 214):

14 Vi har sett på flyktningegruppen bosattt i 21 og 211 og nivået på språk i løpet av introprogrammet på 2 år. Oversikt over antall år skole før ankomst: Antall år skole før ankomst: Antall personer over 16 år Vi ser at 15 av 67 ikke har noe skole før ankomst til landet, 6 har under 5 år. Dette gjør at språkopplæringen blir krevende. Språkprøvene vurderes ut fra følgendee nivå: M2 og S2 og M3 og S3. Hvor M står for muntlig og S for skriftlig. Nivå 2 er det laveste nasjonale nivået og nivå 3 er et høyere nivå. Av de 67 som er bosatt i perioden har vi følgende fordeling: M3 + ingen S 1 M3 + S3 6 M3 + S2 22 M2 + S2 9 M2 + ingen S 18 Under M2 12

15 Av de 67 er det 3 stykker som ikke har bestått skiftelig norsk på lavest nasjonale nivå, i tillegg er det 12 stykker som heller ikke behersker muntlig norsk på laveste nasjonale nivå. Det gjør det utfordrende med overgang til arbeid og aktivitet for gruppen. Ser vi på hvilke land det bosettes fra er det de senere årene: Bosatt 213 Bosatt 214 Det at vi generelt får flere introduksjonsdeltakere fra land uten samme utdanningssystem som vårt eget, kan føre til at deltakere trenger mer tid for å komme ut i arbeid. Dette gjelder spesielt når deltagerne kommer fra land der det har vært lite mulighet for å gå på skole. Somalia er et av de landene hvor det er tilfelle. Noen av disse er også analfabeter. Følgelig tar det lengre tid med overgang til arbeid for denne gruppen. Statistikken viser at ikke alle kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det er flere kvinner enn menn som ikke kommer seg ut i fast arbeid. I Steinkjer har vi høyere grad av sysselsetting blant bosatte flyktninger enn hva som er gjennomsnittet i landet. I kommunen var det i % overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. For å hjelpe deltagere inn i arbeidsmarkedet, er det viktig at introduksjonstiden blir brukt på en målrettet måte. Det er svært presserende at deltagere får språkpraksis og arbeidspraksis som samsvarer med de erfaringer de har fra tidligere og de ønsker de har for fremtidig arbeidsliv. Tett oppfølging fra programrådgiver i introduksjonstida er avgjørende for å lykkes. I god tid før endt introduksjonsprogram bør det være

16 trekantsamtaler der veileder fra NAV deltar. God informasjonsflyt mellom flyktningetjeneste, deltager og NAV er viktig for å forhindre at deltagere faller utenom arbeidsmarkedet. Videre er det viktig at planer og kartlegginger utført av flyktningetjenesten og voksenopplæring videreformidles til NAV hvis NAV skal ivareta oppfølging etter endt Introduksjonsprogram. Slik unngår en dobbel kartlegging og sikrer at riktige tiltak og aktiviteter iverksettes. Dette gjennomføres også i dag, men vi ser at det er et forbedringspotensial både med tanke på når overføringsmøtene skjer og dokumentasjon på kartlegging mellom enhetene. Det er etablert en samarbeidsavtale som regulerer samhandlingen mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV. Denne revideres årlig i tillegg til at det avholdes 2 samarbeidsmøter mellom lederne på enhetene. Videre er NAV inne i introduksjonsprogrammet jevnlig for å undervise om rettigheter og plikter i arbeidslivet og hvilke forventinger det er i arbeidslivet. Videre er det fra NAV sin side ønskelig å se på mulighetene for å bruke 3. året i introduksjonsprogrammet i større grad enn i dag. Økonomisk sosialhjelp er i utgangspunktet ikke ment å være en ytelse over lang tid. For denne gruppen er det likevel en realitet. Flere i gruppen fyller ikke vilkårene for statlige ytelser. I tillegg er det barnefamilier som har behov for supplerende stønad for å forsørge seg. Videre gjør språkutfordringer det krevende med overgang til arbeid og det kreves oppfølging over lang tid for å lykkes. Når det gjelder økonomisk sosialhjelp for gruppen er det NAV som står for denne i all hovedsak. Det er bedt om en vurdering av om Flyktningesekretariatet selv kan forestå mest mulig av ytelser til flyktninger slik rådmannen gjorde rede for i sak i kommunestyret. I sak 42/214 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger står flg: I 214 står vi for første gang overfor problemstillingen, og vi må gjøre et veivalg i forhold til hvordan Steinkjer kommune skal gjennomføre den supplerende sosialhjelpen til de som går i videregående skole og fyller 21 år i løpet av året. Alternativene er å overlate denne suppleringen til NAV, eller beholde den hos Flyktningetjenesten. Vi må påregne og supplere med 45. kr per EM per år, for å sikre at de har livsopphold på 4.1 kr per mnd. Stipend fra Statens Lånekasse gjelder kun for 1 mnd. Det er også forskjell på hvor mye Em får utbetalt i stipend, det avhenger har hvilken oppholds-status de har i Norge. Max. Flyktningstipend er på ca. 7. kr per år. Flyktningetjenesten har svært god oversikt over EM sin personlige økonomi og supplerer økonomisk slik at vi vet at de har 4.1 kr til livsopphold hver mnd. Det skrives administrativt vedtak i Flyktningetjenesten i forhold til økonomisk supplering for hver enkelt EM. Sats på kr 4.1 i livsopphold er ungdomssats i forhold til økonomisk sosialhjelp ved NAV Steinkjer, så vi har lagt oss på samme linje. Den dagen Em fyller 23 år, vil den økonomiske suppleringen opphøre fra Flyktningetjenesten. Hvis Em skaffer seg jobb eller lærlingeplass opphører økonomisk supplering fra den dagen de selv har 4.1 kr til livsopphold. Vi mener at det er mest praktisk at det er flyktningetjenesten som administrerer dette, da vi har god kunnskap om situasjonen for hver enkelt Em. Flyktningetjenesten er en starthjelper for de vi bosetter i Steinkjer, og en god start på et godt liv i Norge er for Em en gjennomført videregående skole. Alternativt vil det være NAV som må gjøre denne økonomiske suppleringen. Dette vil medføre at NAV må sette seg inn i den enkelte ungdom sin økonomiske situasjon, og den enkelte ungdom må forholde seg til ytterligere en kommunal instans. Denne løsningen anbefales derfor ikke. Dette er en ordning godt tilpasset en liten gruppe "mindreårige" uten nettverk og relasjoner. De 2 første årene er det flyktningetjenesten som har ansvaret for mottak og oppfølging av flyktninger. Dette innebærer også økonomisk stønad i perioden gjennom integreringstilskudd. Etter at perioden er utløpt, som i all hovedsak går over 2 år, skal den enkelte i utgangspunktet være integrert og beherske språket slik at vedkommende skal være i jobb. Har derimot flyktningen fortsatt behov for bistand til å komme i jobb, er det NAV som overtar oppfølgingen, og flyktningetjenesten har ikke noe ansvar for brukeren. I den forbindelse holdes det et overføringsmøte mellom flyktningetjenesten, brukeren og NAV. Det er NAV som forvalter Lov om sosiale tjenester i NAV, og denne kan ikke overføres til flyktningetjenesten.

17 Lov om sosial tjenester i NAV beskriver minimumsløsningen i kontorene og består av følgende tjenester: Opplysning, råd og veiledning, jf. 17 Økonomisk rådgivning, jf. 17 Økonomisk stønad, jf. 18 og 19 Midlertidig botilbud, jf. 27 Rett til individuell plan, jf. 28 Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad, jf Disse tjenestene er et minimumskrav i forhold til hva som skal ligge på NAV-kontorene. Videre vil en ved NAV-kontoret ha tilgang på statlige virkemidler ovenfor gruppen gjennom tiltaksmidler, som et viktig verktøy for overgang til arbeid og aktivitet. Skulle en annen avdeling/enhet foreta utbetaling ville disse bortfalle. Saksvurderinger: NAV Steinkjer har den senere tiden erfart at utgiftene til økonomisk sosialhjelp for flyktninger har økt kraftig. Dette betyr at de ressurser som overføres NAV fra integreringstilskuddet ikke er tilstrekkelig. Gjennom flere år har denne overføringen vært på kr 1.3.,-, selv om gruppen flyktninger under 5 år med behov for bistand fra NAV har doblet seg. NAV har estimert et overforbruk på ca. 1, 2 million kroner til flyktningegruppen med opphold under 5 år. Tar vi i tillegg med gruppen som har vært lengre enn 5 år, utgjør de til sammen ca 4 % av den økonomiske sosialhjelpen som utbetales. Manglende finansiering fra integreringsmidlene resulterer i stor belastning på ordinær ramme økonomisk sosialhjelp. Det jobbes mye med å få flest mulig av flyktningene selvhjulpne gjennom arbeidsmarkedet, og det vises bl.a. til igangsatt prosjekt for innvandrerkvinner. I budsjettforslaget for 215 ligger et forslag på økt overføring på 1,2 millioner kroner i forhold til integreringsmidlene som kommunen mottar for flyktningegruppen. I tillegg er det foreslått en styrkning av ordinær økonomisk sosialhjelp på 1,4 millioner som også vil omfatte flyktninggruppen over 5 år. 4. Sosiale lån og garantier Sosiale lån er hjemlet i lov om sosiale tjenester 21. Stønadsformer «Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 2, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.» Når en bruker henvender seg til NAV Steinkjer for hjelp, så vurderes det først og fremst om det er et behov for hjelp. Deretter om hjelpen skal gis i form av et sosialt lån, bidrag eller som vare/tjeneste. Blir det vurdert at hjelpen skal gis som lån skal det tilbakebetales innen rimelig tid. Rimelig tid er ikke angitt eksakt i loven, det er en vurdering i den enkelte sak. NAV Steinkjer vurderer at rimelig tid er når låntaker er i stand til å begynne nedbetalingen av lån innen 1 år, dette som en hovedregel. Ved innvilgelse av lån utstedes det et gjeldsbevis som det signeres på og i tillegg en trekkavtale. Det er NAV Steinkjer som sørger for å sende brev til låntakers bank om direktetrekk på konto i henhold til lånevilkårene.

18 Tapsføring av lån NAV Steinkjer har hatt et stort etterslep på «gamle sosiale lån». Det er i 214 tapsført lån flere år tilbake i tid og som ikke er reelle. Dette arbeidet ferdigstilles i år slik at det ikke kommer tilsvarendee store utgiftsposter i fremtidige år. Utgiftsført beløp er på kr ,-. Det er nå innført en rutine hvor vi hvert kvartal går igjennom låneporteføljen for å avskrive lån. Videre er rutinen for å innvilge lån presisert overfor alle veilederne på NAV Steinkjer. Depositumsgaranti Det er i 214 gitt garantier på til Steinkjerbygg i forbindelse med krav om depositum. I tillegg er det gitt garantier til private utleiere på kr Det er et mål at det legges ned direkte trekk i ytelser ved depositumsgaranti der dette er mulig. I 214 er det utbetalt i første halvår littt over kr 1 til innfrielse av garanti. Som figuren under viser er det en økning i forhold til tidligere år: Utbetalinger til Innfrielse av garanti. 1 halvår : 15 Innfrielse av garanti Innfrielse av garanti 5. Husleietrekk Steinkjerbygg AS Det er utarbeidet en felles prosedyre med Steinkjerbygg AS, boligkontoret og NAV Steinkjer for å sikre at frivillig trekk blir brukt i de tilfellene det er hensiktsmessig. Ordningen ble tatt opp på kvartalsmøte med kommunen og Steinkjerbygg 24. september. Der fremgår det at det har vært en betydelig økning av direkte trekk i år. Videre er det avholdt et eget møte 11. november mellom Steinkjerbygg AS og NAV Steinkjer for å gå igjennom rutinen for direkte trekk. Referat fra møte følger som vedlegg i saken. Pr oktober 214 trekkes det 38.,- i måneden i husleietrekk. Det vil si ca. 3, 7 millioner i året. I tillegg til trekkavtalene er det overført ca. 1,6 million til Steinkjerbygg som direkte dekning av husleie til brukere som mottar økonomisk sosialhjelp i Holdningskampanje som har som mål å bedre folks holdninger til pengebruk og egen betalingsevne. Det ble i hovedutvalgsmøte i august vedtatt at NAV inngår samarbeid med Oppvekstavdelingen om behovet for mer kunnskap i området ungdom og økonomi.

19 Referansegruppen ønsker i tillegg et møte hvor de ulike partene gjør rede for sin rolle og holdninger til saken. NAV vil være en naturlig deltaker på et slikt møte. Saksvurdering: Det er innført en rekke tiltak for å redusere økonomisk sosialhjelp. Vi ser nå effekten av dette blant annet innen ungdomsgruppen. Selv om påtrykket er stort har vi tettere oppfølging og flere virkemidler å sette inn ovenfor gruppen. Hovedutfordringen i forhold til økningen i økonomisk sosialhjelp er flyktningegruppen. Det vises til eget punkt om gruppen, hvor vi beskriver økning i langtidsmottakere, økning i uføre uten rett i folketrygden og utfordringer knyttet til språk. Det er her i hovedsak vi finner årsaken til økningen vi ser i økonomisk sosialhjelp. Det jobbes tett opp mot gruppen. Det er nylig utarbeidet en rapport i samarbeid med flyktningetjenesten og voksenopplæringen hvor utfordringene beskrives og vi ser på samhandlingen oss imellom. Det vises også til igangsatt prosjekt «Jobbsjansen» for innvandrerkvinner. Videre prioriterer vi gruppen når det gjelder bruk av statlige tiltaksmidler. NAV Steinkjer ser nå en positiv utviklingen i utbetalingen av økonomisk sosialhjelp. Gjennom en videreføring av de tiltak som er iverksatt håper vi nå å fortsette denne trenden og slik fortsatt ha fokus på oppfølging over til arbeid og aktivitet for gruppen. Det er fremmet et budsjettforslag for 215 om en økning av økonomisk sosialhjelp til flyktninger bosatt under 5 år med kr 1,3 millioner og videre en økning på 1,4 millioner på ordinær økonomisk sosialhjelp. Dette er et stramt, men realistisk budsjett for NAV Steinkjer kommende år.