Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016

Transkript

1 Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016 Innledning Statsråd, mine damer og herrer. Etterretningstjenesten har siden 2011 utgitt en ugradert vurdering av forhold som påvirker norsk sikkerhet og sikkerhetspolitikk. Vurderingen har til hensikt å øke forståelsen rundt forhold som påvirker norsk sikkerhet og bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for våre myndigheter. De siste årene har vi påpekt hvor komplekst og uforutsigbart det sikkerhetspolitiske bildet i verden er. Dette året er intet unntak, noe statsråden også fremhevet i sin innledning. Etterretningstjenestens arbeidsfelt defineres av de oppgaver vi er pålagt av våre overordnede myndigheter. Etterretningstjenesten har som oppdrag å støtte sivile og militære myndigheter med informasjon og vurderinger om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold. I disse vurderingene har våre egne nærområder og Russland høy prioritet. Den internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingen og norsk internasjonalt engasjement gjør også at Etterretningstjenesten i økende grad fokuserer på Midtøsten, Afrika og Asia. Etterretningstjenesten skal videre varsle om forhold som kan true Norge og norske interesser. Norge har et bredt internasjonalt engasjement, noe som gjør denne oppgaven stadig mer krevende. Trusler endres raskt. Trusler kan ha sitt utspring langt borte og samtidig true norske interesser både hjemme og ute. Sist, men ikke minst, skal Etterretningstjenesten støtte Forsvaret med etterretningsprodukter og -kapasiteter blant annet som en viktig del av styrkebeskyttelsen av norske militære operasjoner. 1

2 Ved inngangen til 2016 er det flere alvorlige utviklingstrekk som blir sentrale for Etterretningstjenestens videre fokus. Med utgangspunkt i vårt mandat fokuserer årets vurdering på geografi og tematikk som vist; Russland Russlands militære intervensjoner på Krim i 2014 og i Syria i 2015 demonstrerer de største endringene vi har sett i russisk utenrikspolitisk vilje og evne de siste årene. Intervensjonene innebærer et klart linjeskift i russisk utenrikspolitikk. Hovedformålet i Syria var å komme et presset syrisk regime til unnsetning. Samtidig har engasjementet til hensikt å støtte opp om Russlands voksende stormaktsambisjoner. Russland ønsker å være en maktaktør i håndteringen av nåværende og fremtidige internasjonale konfliktspørsmål. Militære fremstøt vil dermed ledsages av diplomatiske offensiver. Russland vil videreføre sin offensive utenrikspolitikk i tiden fremover først og fremst overfor de statene som Moskva definerer som del av sin nære interessesfære. Tidligere sovjetstater som fører en pro-vestlig politikk vil fortsette å bli utsatt for omfattende russisk press i form av økonomiske straffetiltak, støtte til pro-russiske politiske krefter og i ytterste konsekvens bruk av militærmakt. Konfliktene i Ukraina og Syria har bidratt til å gjøre forholdet mellom Russland og Vesten vanskeligere. Det russiske lederskapet formidler fra Moskva i stadig sterkere grad et antivestlig verdensbilde. Ifølge dette verdensbildet arbeider vestlige land aktivt for å svekke og motarbeide Russland og dagens ledelse i Moskva. Dette blant annet ved å fremprovosere såkalte fargerevolusjoner og støtte pro-europeiske krefter i tidligere sovjetstater. Landets innenriks- og utenrikspolitikk er i vesentlig grad rettet mot å motarbeide denne utviklingen. Dette vil prege Russlands politikk overfor Vesten i årene fremover. Det russiske lederskapets trusseloppfatning er også med på å forklare den autoritære dreiningen internt i Russland. Konflikten med Vesten bidrar til å styrke oppslutningen om lederskapet, til tross for at Russland er preget av økonomisk nedgang og økende bekymring i befolkningen. 2

3 Den økonomiske nedgangen fremtvinger harde prioriteringer i Russland. Lav oljepris og Vestens sanksjoner har tydelig blottlagt landets ensidige avhengighet av energiinntekter. Denne situasjonen vil ikke bedres på kort sikt. I fravær av oljeprisoppgang vil fornyet vekst i Russland kreve dyptgripende politiske reformer. Landets lederskap viser ikke vilje til å gjennomføre slike endringer. Samlet sett skaper den økonomiske situasjonen økt frykt for sosial uro hos myndighetene. Spenninger i det russiske samfunnet kan medføre politisk ustabilitet i tiden som kommer. Den økonomiske nedgangen bidrar til at de pågående og ambisiøse militære anskaffelsesprogrammene ikke fullfinansieres eller utsettes ser ut til å bli det første året siden årtusenskiftet med en reell reduksjon i forsvarsutgiftene i Russland. Ytterligere reduksjoner er sannsynlig i tiden som kommer. Til tross for dette, forventes det at forsvarssektoren forblir prioritert. Store beløp vil fortsatt settes av til videre modernisering av de militære styrkene. Det russiske engasjementet i Syria viser en militærmakt som i stor grad har lykkes med sitt moderniseringsprogram. Det russiske forsvaret har økt sin mobilitet, redusert reaksjonstiden og forbedret evnen til kommando og kontroll. Dette medfører at Norge står overfor et Russland med økt militær evne som innebærer høyere og mer avansert militær aktivitet inn mot norske områder. Utviklingen i Arktis og nordområdene er spesielt viktig for Norge. Det russiske lederskapet legger stor vekt på å utnytte ressursene til lands og til vanns i Arktis. Planene for regionen må nå nedskaleres eller utsettes på grunn av: Lave energipriser, vestlige restriktive tiltak og liten internasjonal interesse for transport gjennom regionen. Som en forutsetning for å utvikle regionen, har Russland tradisjonelt vært opptatt av samarbeid og stabilitet i nordområdene. Dette fokuset er beholdt, men russiske myndigheter oppfatter også at det er økt behov for oversikt og kontroll i Arktis. For å øke den nasjonale kontrollen i Arktis har Russland de siste årene prioritert militær utvikling langs Nordøstpassasjen. 3

4 Kolahalvøya og de arktiske områdene er av grunnleggende betydning for Russlands evne til å utøve sin stormaktspolitikk. Russlands primære militærstrategiske interesse i Arktis er kjernevåpenbasert, global avskrekking. Dette er hovedoppdraget for landets væpnede styrker på Kolahalvøya. Den russiske militærmakten har økt sin evne i området i form av nytt og modernisert materiell. Utviklingen i russisk militærmakt øker signifikant deres evne til å påvirke Norge og alliertes handlefrihet i og utenfor nordområdene. Russland representerer ingen militær trussel mot Norge i dag. Samtidig står vi overfor et annet Russland enn for bare få år siden. Betydelig usikkerhet er knyttet til den innenrikspolitiske stabiliteten i Russland i årene som kommer. Dette skyldes langsiktige økonomiske problemer, demografiske problemer og økt risiko for sosial uro. Uforutsigbarheten forbundet med Russland kan også gjøre seg gjeldende i Norges nærområder. Endringer i russisk opptreden kan komme raskt og uventet. Russland har tydelig vist evne og vilje til å benytte alle statens virkemidler for å sikre nasjonale interesser i og utenfor sine nærområder. Selv om Russland ikke utgjør en konkret militær trussel mot Norge i dag, er det vår vurdering at utviklingen i Russland på sikt kan representere en betydelig potensiell risiko og utfordring for Norge. Trusselen i det digitale rom Etterretningsoperasjoner i det digitale rom representerer i dag en alvorlig og stadig økende trussel mot norske myndigheter og virksomheter. Disse etterretningsoperasjonene fremstår som både teknisk avanserte og målrettede. Det er primært fremmede stater som søker kunnskap om politiske, militære, økonomiske eller teknologiske forhold i Norge. 4

5 Den teknologiske utviklingen gjør samfunnet mer sårbart for fremmedstatlig etterretningsaktivitet. Metodene er i rask utvikling og bidrar til at det er stadig vanskeligere å avsløre og identifisere stater, grupper og personer som opererer i dette domenet. Etterretningstjenesten har derfor fokus på statlige eller statlig sponsede trusselaktører i det digitale rom. Vi arbeider tett sammen med PST og NSM for å varsle, identifisere og forhindre statlig etterretningsvirksomhet mot Norge og norske interesser. Vår vurdering er, som nevnt, at Russland i dag ikke utgjør en direkte militær trussel mot Norge. Russisk etterretningsvirksomhet mot Norge i det digitale rom utgjør derimot en trussel. Russiske aktører har hatt vedvarende aktiviteter mot norske myndigheter og virksomheter i Situasjonen ventes å fortsette. Operasjonene i det digitale rom støttes også av mer tradisjonelle former for etterretning. I tillegg til Russland er kinesiske aktører aktive, og retter i særlig grad etterretningsfremstøt mot norsk industri. Kampanjenes mønster og variasjon samsvarer delvis med Kinas økonomiske og teknologiske interesser. Aktiviteten rettes også mot viktige virksomheter som kan gi tilgang til høyteknologi og kunnskap. Fremstøtene utføres av et konglomerat av statlige tjenester og ikke-statlige grupper. Utbredelsen av nettmedier åpner også for at stater effektivt kan spre propaganda og desinformasjon for å fremme egen politikk. Slike forsøk på påvirkning er demonstrert en rekke ganger, spesielt under kriser og konflikter eksempelvis mellom Russland og Ukraina. Både folkeopinion og politiske beslutningsprosesser er mål for de digitale mediekampanjene og informasjonsoperasjonene. Vilje og evne til å utnytte nettmedier åpner nye muligheter for direkte påvirkning. I tillegg muliggjøres andre myndighetsundergravende aktiviteter. Internasjonal terrorisme Et sentralt element i Etterretningstjenestens virke er vårt bidrag til å forhindre terroranslag mot Norge og norske interesser. 5

6 Det internasjonale trusselbildet er over flere år forverret som følge av konfliktene i Syria og Irak. Antall planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa har økt siden Trusselen mot vestlige interesser fra militante islamister er alvorlig, og blir stadig mer kompleks. ISIL og al-qaida står i all hovedsak bak terrortrusselen mot vestlige interesser i dag. Så langt har ISILs uttalelser om å ekspandere ut fra sine kjerneområder i Syria og Irak foregått parallelt med fokuset på å angripe vestlige mål. Samtidig må al-qaida, som en rivaliserende gruppering til ISIL, møte utfordringen fra ISILs fremvekst og ekspansjon gjennom å vise egen relevans. Militante islamistiske grupper har økt sin innflytelse i flere regioner. Gruppene utnytter statskollapsene som har funnet sted i de områdene de opererer i primært i Midtøsten og Nord- og Øst-Afrika. Gruppene representerer en utfordring for statene i regionen, og for vestlige interesser i områdene. Strømmen av fremmedkrigere til noen av konfliktområdene bidrar dessuten til at grupper som i utgangspunktet var lokale, får tilgang til et internasjonalt nettverk. Økt kontakt og kapasitetsoverføring mellom militante islamister på tvers av landegrensene gjør forsøkene på å styrke statlige institusjoner og strukturer til en svært krevende oppgave. Norge er ikke et prioritert mål for ISIL og al-qaidas ledelse. Som del av ISIL og al-qaidas mål om å ramme vestlige land og interesser, ansees Norge likevel som et legitimt mål fra terroristenes ståsted. Den generelle utviklingen i trusselbildet mot vestlige interesser er negativ. Dette medfører en reell trussel for angrep mot Norge og/eller norske interesser i utlandet i På tross av at ISIL er på defensiven i Irak og Syria, opprettholder terroristgruppen et høyt fokus på å inspirere sympatisører i vestlige land til å gjennomføre egeniniterte angrep. Terrortrusselen mot norske mål og interesser vil påvirkes negativt dersom ISIL, al-qaida eller andre militante islamistgrupper spesifikt innlemmer Norge i sine erklæringer og oppfordringer. Så langt foreligger det ingen indikasjoner på dette. 6

7 Analysen av terrortrusselen mot Norge og norske interesser må reflektere nasjonale forhold og hvordan disse henger sammen med internasjonale utviklingstrekk. Derfor samarbeider E-tjenesten tett med PST for å sikre et så helhetlig bilde som mulig av dét som i sum påvirker terrortrusselen. Felles Kontraterrorsenter ivaretar koordinering og utarbeider tjenestenes felles analyseprodukter relatert til kontraterror. Etterretningstjenesten er enig i PSTs analyse slik den presenteres i Nasjonal trusselvurdering som ble fremlagt 9. februar. Midtøsten og Afrika Terrortrusselen har, som nevnt, økt spesielt som følge av konflikten i Syria og Irak. Konfliktnivået i Midtøsten og Nord- og Øst-Afrika er fortsatt høyt og kan øke i Spesielt Midtøsten og Nord-Afrika er i en brytningstid. Regionen preges av en serie voldelige konflikter. Overlappende interesse- og konfliktlinjer samt ekstern innblanding kompliserer bildet. Mulighetsrommet for ikke-statlige aktører er økende, og representerer en stadig større utfordring mot skjøre statsstrukturer. Radikaliseringen av ulike grupper i området vanskeliggjør politiske løsninger på konfliktene. Det økte konfliktnivået har også medført flyktningstrømmer og folkevandringer av et omfang verden ikke har vært vitne til på mange tiår. Denne utviklingen vil ikke bare utfordre regional stabilitet, men påvirker også europeisk og internasjonal orden. I Irak er en tredeling av landet i ferd med å sementeres. Til tross for det militære presset mot ISIL, er det få utsikter til at Irak vil forenes. Landet forblir tredelt mellom et sjiadominert sørlig og sentralt område, et sunnidominert område i vest og nordvest og et kurdisk område i nordøst. Det er få tegn til konsolidering av statsmakten i Bagdad som er under sterk iransk innflytelse. I Syria er den russiske militære intervensjonen med på å komplisere et allerede uoversiktlig konfliktbilde. 7

8 Alle parter har fremdeles tro på en militær seier. Både regimet og opposisjonen mangler motivasjon til å engasjere seg i en reell politisk fredsprosess. Uten en løsning fortsetter Syrias fragmentering og opposisjonen radikaliseres ytterligere. Libya mangler en effektiv sentral ledelse, og har i dag to konkurrerende regjeringer med ståsted i henholdsvis øst og vest. Uten videre fremdrift i de politiske prosessene vil partene fortsette å søke militære løsninger i kampen om kontroll av landet og dets ressurser. Det høye konfliktnivået vil vedvare gjennom året og vil være en betydelig regional sikkerhetsutfordring. Borgerkrig og mangel på fungerende statsapparat har medført at Libya er blitt frihavn for regionale terrornettverk. Både ISIL- og al-qaida-tilknyttede grupper opererer i dag i landet. På grunn av ISILs utfordringer i Syria og Irak vurderer ledelsen trolig Nord-Afrika, og spesielt Libya, som et alternativt nervesenter for organisasjonen. I Iran har atomavtalen medført at landets utenrikspolitiske handlingsrom øker. Iran gis mulighet til å modernisere og utvikle landet. Samtidig representerer avtalen et potensial for økt regional spenning mellom Iran og særlig Saudi-Arabia. Iran har over tid styrket sin rolle som toneangivende aktør for utviklingen i Syria og Irak. Asia I et regionalt perspektiv ser vi at Kinas militære opprustning har gitt næring til flere regionale våpenkappløp. Dette bidrar til at Asia og Stillehavsområdet er dét området som opplever den raskeste militariseringen i verden. Sammen med regionens mange konflikter, økende nasjonalisme og svake sikkerhetsstrukturer, fører de store våpenanskaffelsene til nye spenninger og økende mistro mellom landene. Nord-Koreas kjernefysiske test 6. januar forsterker spenningene på Korea-halvøya. Episoden bekrefter at Nord-Korea arbeider med å utvikle en troverdig kjernevåpenkapasitet, og at landet er lite villig til å innlede reelle forhandlinger om programmet. 8

9 Kina har det siste året gjennomført en formidabel utbygging av øyer i Sør-Kina-havet. Disse landvinningsprosjektene er sannsynligvis del av en statlig agenda for å befeste Kinas territorialkrav i Sør-Kina-havet. Samlet sett gjør utviklingen at én eller flere av konfliktene i regionen lett kan eskalere og føre til at militærmakt tas i bruk. Innenrikspolitisk søker president Xi i Kina å revitalisere Kommunistpartiets legitimitet. Det har gått tre år siden han overtok makten i Kina. Han har skapt en forventning om at landets mange akutte utfordringer som miljøproblemer og lavere økonomisk vekst vil bli løst. Regimets fortsatte legitimitet vil avhenge av at partiet innfrir forventningene. Særlig vil det være viktig for kinesiske myndigheter å unngå en brå økonomisk nedgang. Afghanistan Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan forbedres trolig ikke i Taliban vil videreføre det økende opprøret mot regjeringen i Kabul. De nasjonale sikkerhetsstyrkene vil imidlertid fortsatt kontrollere Afghanistans viktigste byer. Politisk går president Ghanis regjering en usikker fremtid i møte. Det er likevel lite sannsynlig at regjeringen kollapser i løpet av det neste året. Fredssamtalene mellom Ghanis regjering og Talibans politiske fløy vil fortsette, men det er urealistisk at en fredsavtale kommer på plass i år. Oppsummering Fokus 2016 viser bredden i arbeidet Etterretningstjenesten utfører. Vurderingen fokuserer på sentral geografi og tematikk. Dette er områder som vi mener har eller kan ha påvirkning på norsk sikkerhet. Etterretningstjenesten har og vil fortsette å ha et særlig fokus på våre nærområder. Samtidig ser vi at global utvikling påvirker oss her hjemme. Som sjef for Etterretningstjenesten ønsker jeg at denne vurderingen skal bidra til den sikkerhetspolitiske debatten i Norge. Til slutt vil jeg få takke mine medarbeidere i Etterretningstjenesten for innsatsen med å arbeide frem en solid og helhetlig vurdering Fokus Da vil jeg på vegne av Etterretningstjenesten få lov til å overlevere Fokus 2016 formelt til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. 9