KRAFT OG KOMMUNER Grunnbok om kraftkommuner og LVK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRAFT OG KOMMUNER Grunnbok om kraftkommuner og LVK"

Transkript

1 KRAFT OG KOMMUNER Grunnbok om kraftkommuner og LVK 1

2

3 LVK en organisering av kraftkommunene Med våre bratte fjell, dype fjorder og mye nedbør er Norge fra naturens side som skapt for vannkraftutbygging. Utbyggingen av våre vannfall har da også vært og er en av de viktigste bærebjelkene for bosetting og levestandard i Norge. Med vassdragenes beliggenhet har distrikts-norge særlige interesser i forvaltningen av det vi kan kalle vannkraftformuen. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar LVK ble stiftet i 1978 og skal ivareta medlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging, enten nye eller drift av gamle. LVK er partipolitisk nøytral og tar ikke stilling for eller mot den enkelte utbyggingssak. Likevel kan bistand til medlemskommunene også ytes i slike saker. LVK organiserer vertskommunene til kraftanleggene. Andre kommuner, som bykommunene, er ofte eierkommuner til de samme kraftanleggene. LVK har 174 medlemskommuner, hvilket betyr at 4 av 10 av landets primærkommuner er medlemmer. Medlems kommunene dekker 65 % av landets flateinnhold, og 17 % av folketallet. Tallene viser at LVK-kommunene i hovedsak er distriktskommuner med spredt bosetting. LVKs hovedoppgave er å sikre kommunene en varig andel av den verdiskapningen som skjer i distriktet, med grunnlag i vassdragene som lokale naturressurser: fordi enhver kraftutbygging innebærer varige inngrep i naturen. LVK er en organisasjon uten fast ansatte, med leder valgt av landsmøtet. Organisasjonen er bygget opp på følgende måte: Landsmøtet er LVKs øverste organ, og holdes annethvert år. Alle medlemskommuner har rett til å delta på landsmøtet. personlig varamedlem foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på landsmøtet. Landsstyrets leder velges direkte av landsmøtet og kommer i tillegg til fylkesrepresentantene. Arbeidsutvalget velges av og blant landsstyrets medlemmer, med en representant for det nordafjelske, en for det østafjelske og en for det vestafjelske, i tillegg til den valgte lederen. Utvalget velges for to år. Sekretariatet står for den daglige driften og har sammen med lederen ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og møter i arbeidsutvalget. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer. Sekretariatet yter også juridisk bistand til LVK og til de enkelte medlemskommuner. Regionmøter holdes det år det ikke er landsmøte, dvs. annethvert år. De 6 7 regionmøtene gir anledning til en oppdatering av medlemskommunene i aktuelle saker, og en opplæring av nye tillitsvalgte fra medlemskommunene. Underutvalg. LVK har også etablert flere underutvalg for ulike formål. Ordførergruppene består av ordførere fra de ulike politiske partier. Energirådet er et underutvalg for administrativ ledelse i kommunene. Eiendomsskatteutvalget (ESU) ivaretar kommunens interesser i spørsmål om eiendomsskatt i LVKs medlemskommuner. Revisjonsutvalget (G-35) arbeider med vilkårsrevisjon i eldre vassdragskonsesjoner og vannforskriften. NIK (G-9) er et utvalg for LVKs industrikommuner. LVK-skolen er et undervisningsopplegg for politikere og administrativt ansatte i kommunen, om det rettslige, økonomiske og politiske rammeverket for kraftkommunene. LVK-skolen går over ett semester og gir studiepoeng. LVK-skolen gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Landsstyret består av en representant fra hvert av de 16 fylkene det er medlemskommuner i. Valg av landsstyremedlem med 3

4 Innholdsfortegnelse LVK en organisering av kraftkommunene... 3 Innholdsfortegnelse... 4 LVK sin Mini-kraft A B C... 5 Hvorfor skal kommuner ha inntekter av kraftutbygging... 6 Rike kraftkommuner?... 9 Rettigheter Skatt til staten Overskuddsskatt / selskapsskatt Grunnrenteskatt Skatt til kommunen Naturressursskatt Eiendomsskatt Statens overføringssystem for kommunene Konsesjonsavgift Konsesjonskraft Energien i vannkraften fra produksjon til forbruk Utbygging av små kraftverk mikro-, mini- og småkraftverk Hjemfall Kommunekraft as Statsstøtte Vannkraft og miljøhensyn Klima- og fornybarpolitikken Forholdet til andre organisasjoner Kommunenes interesseorganisasjon KS Energi Norge Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK De samarbeidende kraftfylker Internasjonalt samarbeid Medlemskommunene Næringsfond Utbyggingsavtaler

5 LVK sin Mini Kraft A B C Klimaendringane har ført med seg eit mykje sterkare fokus på fornybar energi i ulike former, mellom anna på det potensialet som ligg i vasskrafta vår. Dette er ei stor utfordring for oss i tillegg til det arbeidet me kontinuerleg gjer for å sikre ein rettmessig og varig del av verdiskapinga i kraftproduksjonen for våre vertskommunar, som avstår verdfulle naturressursar. LVK har gjennom mangeårig hardt arbeid oppnådd at det i dag er brei politisk semje om denne retten. Men kampen om ressursane i samfunnet er hard og vår 30-årige historie har òg lært oss å vera budd på å møte stadig nye utfordringar, vera i forkant. Og den kanskje viktigaste faktoren bak LVKs arbeid og suksess som interesseorganisasjon, er den aktive medverknaden frå våre lokalpolitikarar i 174 medlemskommunar, som gjennom sine nettverk talar kraftkommunane si sak. Det er ein ressurs mange andre interesseorganisasjonar misunner oss. Men denne ressursen er der ikkje ein gong for alle; tvert i mot må den kontinuerleg oppdaterast og haldast ved like. Og spesielt etter kvart lokalval vil skulering i våre saksområde ha høg prioritet. Denne grunnboka er ei kort innføring i organisasjonen si oppbygging, i aktivitetane, og i dei mest aktuelle saker som krev innsats frå LVK. Den er meint som ei fyrste orientering, og gjev Deg som lesar forhåpentlegvis lyst til å bruke meir tid på deltaking i LVK-arbeidet, til beste for din kommune. Ha alltid grunnboka for hand, på arbeidspulten, i arbeidsveska og ha den tilgjengeleg på dei ulike arenaer der energi, inntektssystem, kommunale inntekter m.m. er og kan verta tema! Det itj no som kjæm ta sæ sjøl! Børre Rønningen April

6 Hvorfor skal kommunene ha inntekter av kraftutbygging LVKs medlemskommuner mottar årlig 5 6 milliarder kroner 1 i såkalte kraftinntekter. Da er kommunale eierinntekter 2 holdt utenfor. Disse inntektene mottar vertskommunene dels som skatte- og avgiftsinntekter, dels som inntekter fra konsesjonsrettslige ordninger. De enkelte inntektskildene vil bli nærmere omtalt under kapittel 8. Kommunale kraftinntekter er som de fleste andre kommunale inntekter undergitt statens inntektssystem for kommunene. Gjennom inntektssystemet utjevnes viktige deler av kraftinntektene som for eksempel naturressurskatten, slik at nettoinntekten for den enkelte kommune blir lavere. Det er flere grunner til at kommuner med vannkraftanlegg bør motta inntekter fra disse anleggene: Stortingsrepresentant Castberg, stortingsforhandlinger 17. januar 1921: «Jeg forstaar det hele ikke, at naar man har et system med kommunebeskatning, at der da kan anføres nogen plausibel grund for at de værdier som ligger i kommunen, og som er forutsat at skulle tjene til at dække kommunens skattebehov, at de undrages, fordi en speciel person, i dette tilfælde staten, blir eier. Jeg kunde forstaa det, hvis vore kommuners økonomi var ordnet paa den maate, at de skulde bestride sine utgifter ved en kontingent eller ved hva staten tillot dem overhode at faa av statsindtægterne. Og der er jo Steder, hvor det system i nogen grad er gjennomført. Men det princip har vi jo ikke knesat her hos os». 6 1 NOU 2012:9 s 72 2 Eiere av kraftforetak er i hovedsak de store bykommunene, fylkeskommunene og staten. Flere av LVKs medlemskommuner har også eierandeler i kraftforetak, men disse eierpostene er gjennomgående knyttet til mindre eierposter, eller til distribusjonsanlegg. Eierinntektene til staten og eierkommunene var i 2009 på omlag10,5 milliarder kroner, jf NOU 2012:9 s 72.

7 DEN KOMMUNALE BESKATNINGSRETTEN Det lokale selvstyre er en viktig del av norsk demokrati, og Norge er gjennom Europarådskonvensjonen om lokalt selvstyre av 15. oktober 1985 rettslig forpliktet til å etterleve bestemmelsene i konvensjonen. Et sentralt element i det lokale selvstyre er den lokale beskatningsretten. Europarådskonvensjonen art. 9 fastslår at en del av en kommunes finansielle ressurser shall derive from local taxes and charges. Kraftproduksjon er for mange kommuner den største og viktigste økonomiske aktiviteten som drives innenfor kommunens grenser. Som for alle andre virksomheter har kommunen rett til å beskatte disse aktivitetene. Den kommunale beskatningsretten praktiseres i dag først og fremst gjennom eiendomsskatten, men også naturressursskatten bekrefter den kom munale beskatningsretten som et demokratisk prinsipp. RETT TIL EN ANDEL AV VERDISKAPINGEN Helt fra de første kraftutbyggingene på begynnelsen av 1900-tallet har det vært bred politisk enighet om at de kommuner som avstår verdifulle naturressurser, skal beholde en andel av den verdiskapingen som finner sted i kommunen. Ved behandlingen av Sira-Kvina-saken fra 1978 gjorde Høyesterett det klart at utbyggingskommunene skal ha et realistisk vederlag for at disse kommuner ble tvunget til å avgi de verdier som lå i kraftkildene. Og i Kvam-dommen fra 1984 påpekte et enstemmig Høyesterett at: Disse fordeler skal kommunen ha for derved å få del i de naturrikdommer som gjennom reguleringen blir tatt i bruk av andre. Det samme synspunktet er kommet til uttrykk i energiutredningen NOU 2012:9 s 70: «Helt fra vannkraftens barndom har det i Norge vært allmenn enighet om at de naturressurser som tas i bruk har en lokal tilhørighet, og at de distrikter som avstår sine naturressurser til energiproduksjon har krav på en andel av den verdiskapingen disse naturressursene gir opphav til.» Med liberaliseringen og internasjonaliseringen av kraftmarkedet og miljøprisingen av de ulike energikilder utgjør kommunenes vannkraftressurser vesentlig større verdier enn hva som tidligere har vært tilfelle. Finansminister Sigbjørn Johnsen i stortingsdebatten i 1996 ved innføring av naturressursskatt for vannkraft: «Jeg har også lyst til å understreke innledningsvis at vannkraften er en nasjonal ressurs med en sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om dette». 7

8 Stortingsrepresentant Castberg under stortingsdebatten om konsesjonslovene av 1917: «Man skal til det yderste utnytte anledningen til at søke at styrke disse mer avsidesliggende og karrig utstyrte distrikter ved at la dem få en rundelig andel i de værdier som skapes indenfor deres grænser Man tar værdierne ut av distrikterne og fører dem på tråd ned til industricentrerne og byerne, tømmer bygderne, tømmer landdistrikterne, særlig fjeldbygderne, for deres værdier uten vederlag, og det er absolut urigtig». Erstatning for skader og ulemper Ingen annen næring har investert så mye i distrikts-norge som vannkraftnæringen; det er tale om flere hundre milliarder kroner. Men det er heller ingen annen næring som har gjort inngrep i natur og miljø og fortrengt andre aktiviteter i samme grad som kraftnæringen. Disse inngrepene er som regel evigvarende og irreversible, som neddemming av store arealer, tørrlegging av elver, tap av fiske og fauna, utrasing av elveleie osv. Dessuten representerer uberørt natur i seg selv en stadig stigende verdi. Det har vært et hevdvunnet prinsipp i mer enn 100 år at de lokalsamfunn som blir utsatt for slike naturinngrep, har krav på erstatning for de tap de blir påført. Dette erstatningsvernet gjelder ikke bare de enkelte berørte grunneiere, men også lokalsamfunnet som sådan, representert ved kommunen. Bakgrunnen for dette er at flere av naturinngrepene som følger en vassdragsutbygging, griper inn i allmenne verdier som retten til ferdsel, fiske, friluftsliv, reiseliv og retten til uberørt natur. Disposisjonsretten over slike verdier tilligger våre demokratiske institusjoner, med kommunen i første rekke. I tillegg taper mange kommuner inntektspotensial på naturbasert turisme og reiseliv, ved at vertskommunene blir mindre attraktive som turistmål. I dag kommer dette allmenne erstatningsvernet til uttrykk hovedsakelig gjennom konsesjonsavgiftene og konkrete konsesjonsvilkår som eksempelvis næringsfond. 8

9 Rike kraftkommuner? De fleste av landets 428 kommuner har inntekter fra kraftutbygging, enten ved medeierskap i et kraftforetak eller fordi kommunen har kraftanlegg innenfor sine grenser og dermed mottar inntekter som vertskommune. På samme måte som for eierkommunene varierer inntektene for vertskommunene betydelig fra kommune til kommune, avhengig av anleggenes og inngrepenes størrelse i den enkelte kommune. 73 % av LVKs medlemskommuner har under 110 % av landsgjennomsnittet i frie inntekter. Dette er på samme nivå som landsgjennomsnittet for hele kommunesektoren. Med et system med lokal beskatningsrett vil kommunenes inntekter alltid variere, både kommunene mellom og i den enkelte kommune. At skattegrunnlaget varierer fra kommune til kommune er ikke spesielt for kraftsektoren. De høye inntektene pr innbygger som noen få kraftkommuner har, skyldes først og fremst at disse kommunene har et lavt folketall, sammenholdt med de store investeringer som er gjort i kraftproduksjonsanlegg. Det er derfor en kombinasjon av natur- og samfunnsforhold som gjør at skattegrunnlaget blir særlig stort i noen få kommuner, enten inntektene kommer fra kraftproduksjon eller annen virksomhet, og når inntekten måles pr innbygger. Det statlige overføringssystemet for kommunene skal utjevne inntekter og utgifter mellom kommuner, slik at de samlede velferdstilbud til befolkningen blir mest mulig likt, uavhengig av bosted. Det er et spenningsforhold mellom den lokale beskatningsretten og de lokale inntektsordninger på den ene siden og den statlige fordelingspolitikken på den andre siden. Dersom den statlige inntektsutjevningen går så langt at kommunen ikke har noen nettoinntekt igjen av en kraftutbygging, er den lokale beskatningsretten gjort illusorisk. Den lokaldemokratiske tanke påføres med dette et alvorlig nederlag, og kraftkommunene vil bare sitte igjen med naturinngrepene og ulempene. En slik utjevning vil også frata kommunesektoren ethvert insentiv til å gå inn for videre vannkraftutbygging, og dermed hemme ytterligere utbygging av fornybar energi i form av vannkraft. Det har gjennom hele vannkraftens historie vært tverrpolitisk enighet om at kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet, skal gis vederlag for dette i form av skatter m.v. Disse vederlag må være like varige som de naturinngrepene som følger av kraftutbygginger av en viss størrelse. 9

10 Rettigheter SKATT TIL STATEN Overskuddsskatt / selskapsskatt Overskuddsskatt er skatt på alminnelige inntekter i bedrifter og selskap, også kalt selskapsskatt. Skatten utgjør 28 % av det regnskapsmessige overskuddet. Tidligere fikk kommunen en andel av denne skatten, men dette opphørte i Selskapsskatten er i dag en ren statsskatt. Fordelingen av selskapsskatten mellom stat og kommune har vært og er en aktuell politisk sak. En grunnleggende utfordring er hvordan skatten skal fordeles mellom kontorkommuner (der hovedkontoret til kraftselskapet ligger) og vertskommunene (der kraftproduksjonen skjer). Det er LVKs syn at en kommunal selskapsskatt bør utformes slik at den gjenspeiler den reelle verdiskapningen i den enkelte kommune. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt ble innført gjennom kraftskattereformen i 1997, og er en særskatt til staten på 30 % av en særlig definert avkastning i kraftforetakene, utover det alminnelige overskuddet. Grunnrenteskatten er hjemlet i skatteloven Vannkraftproduksjon gjør bruk av en naturressurs som produksjonsfaktor i tillegg til arbeid og kapital. Naturen som produksjonsfaktor gir grunnlag for en avkastning utover det normale sammenliknet med ikke-naturressursbaserte næringer, og det er denne særlige avkastningen som kalles grunnrente. Det samme skatteprinsippet legges til grunn for skattlegging av petroleumsvirksomheten. Prinsipielt kunne hele grunnrenten tilfalle samfunnet, fordi den gjenspeiler verdien av fellesskapets naturressurser 3. Ved siden av grunnrenteskatten inndras grunnrenten i dag på flere måter, for eksempel gjennom hjemfallsordningen og konsesjonskraftordningen. SKATT TIL KOMMUNEN Naturressursskatt Naturressursskatt er en særskatt for kraftforetak, og er hjemlet i skatteloven Den pålegges det enkelte kraftverk og beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de 7 siste års kraftproduksjon. Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kwh til kommunen, og 0,2 øre/ kwh til fylkeskommunen. Naturressursskatten er kommunens andel av grunnrenten, og samordnes med overskuddsskatten til staten. Skattyteren kan derfor trekke naturressursskatten fra ilignet overskuddsskatt, og ved underskudd det enkelte år fremføre naturressursskatten til fradrag i senere års overskudd. Dette fører til at naturressursskatten ikke medfører noen økt skattebelastning for kraftforetaket. En del av begrunnelsen for naturressursskatten var at små kommuner med kraftinntekter har behov for en mer stabil skatteinngang enn det overskuddsbaserte skatter gir. Satsen for naturressursskatten har stått fast siden LVK mener at satsen i det minste burde ha opprettholdt sin realverdi ved obligatorisk indeksjustering. Kraftkommunene og fylkene mottar samlet om lag 1,5 milliarder kroner 4 årlig i naturressursskatt. 3 Jf Rødseth-utvalget NOU 1992:34 4 SSB statistikk

11 Eiendomsskatt Eiendomsskatt er den viktigste inntektskilden vertskommunene har fra kraftproduksjon. Inntektene vil til en viss grad variere med endringer i kraftprisen. Eiendomsskatten reguleres i eigedomsskattelova av 6. juni 1975 nr. 29, og er en skatt som kommunen selv velger hvorvidt skal innføres. Alle inntektene fra eiendomsskatten tilfaller den enkelte kommune og inngår ikke direkte i inntektssystemet for kommunene. I 2011 hadde 316 av landets 428 kommuner innført eien domsskatt, hvorav de fleste kraftkommuner. Eiendomsskatten utgjør maksimalt 7 promille av den takserte verdien av eiendommen. Kraftanlegg er den eiendomskategori som samlet gir kommunene de største inntektene fra eiendomsskatt. Ved innføringen av de nye verdsettelsesreglene i 2001 vedtok Stortinget en minimumsverdi for kraftverk. Med virkning fra ble det vedtatt en maksimumsverdi på kr 2,35/kWh. Maksimumsverdien ble etter sterkt påtrykk fra LVK i 2011 hevet til kr 2,45/ kwh med virkning fra skatteåret 2012, og til kr 2,74/kWh med virkning fra skatteåret De samlede inntektene fra kraftanlegg utgjør i 2013 om lag 2,3 milliarder eiendomsskattekroner. Vannkraftverkene skiller seg fra andre verk og bruk ved at de følger en egen takseringsmetode og ved at ligningsmyndighetene fastsetter eiendomsskattegrunnlaget. Maksimumsverdien innebærer at nesten alle vannkraftverk i dag betaler lavere eiendomsskatt enn de takserte verdier skulle tilsi, og dermed får en skattelettelse sammenlignet med andre eiendomsskatteobjekter. LVK anser ordningen med maksimumsverdi for å være i strid med skatteevneprinsippet og i strid med alminnelige likhets- og rettferdsbetraktninger, og vil videreføre sitt arbeid for en opphevelse av ordningen. Nettanlegg, det vil si kraftlinjer, transformatorstasjoner og lignende, følger de alminnelige verdsettelsesreglene i eigedomsskattelova 8A. Slike anlegg inngår ikke i taksten for kraftanleggene og kommunen må verdsette dem selv. STATENS OVERFØRINGSSYSTEM FOR KOMMUNENE De viktigste inntektskildene for de fleste norske kommuner er skatt på formue og inntekt (personer) og fra statlige overføringer gjennom inntektssystemet. Disse inntektene er såkalte «frie inntekter». Spesielt for mange vertskommuner utgjør inntektene fra kraftutbygging også en vesentlig andel av kommunenes inntekter. Staten ønsker at tjenestetilbudet i kommunene skal være mest mulig likt. Hovedvirkemiddelet er utjevning gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet er basert på en såkalt «symmetrisk utjevning»: Kommuner med formues- og inntektsskatt over 100 % av landsgjennomsnittet får trekk. Kommuner med under 100 % av landsgjennomsnittet får tillegg. Det trekkes 60 % av skatteinntekter over landsgjennomsnittet, noe som innebærer en omfattende utjevning overfor kommuner med over 100 % av landsgjennomsnittet. Naturressursskatten inngår i grunnlaget for utjamning. Det innebærer at vertskommuner med inntekt over 100 % av 11

12 landsgjennomsnittet bare beholder 60 % av denne skatten, 40 % fordeles til hele kommunesektoren. Gjennom denne utjevningen kommer således naturressursskatten alle kommunene til gode. Eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft inngår ikke i grunnlaget for utjevning gjennom inntektssystemet direkte. Likevel ser vi at disse inntektene brukes som grunnlag for utjevning i flere sammenhenger, blant annet gjennom fylkesmennenes tildeling av skjønnsmidler og andre særskilte statlige fondsordninger. LVK mener at det er et viktig prinsipp at vertskommunene får beholde en netto verdiandel av kraftinntektene, og at staten ikke trekker alle inntektene inn til omfordeling. Det utvanner kommunenes kompensasjon for omfattende naturinngrep og retten til en vesentlig andel av disse inntektene. Den tunge utjamningen gjennom inntektssystemet, der naturressursskatten inngår, må være uttømmende. Eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter bør ikke i sin helhet inngå i utjamningsordninger. KONSESJONSAVGIFT I enhver konsesjon for erverv av fallrettigheter eller regulering av vassdrag blir konsesjonæren pålagt å betale de berørte kommuner konsesjonsavgift. Konsesjonsavgiften er dels ment å gi kommunene en andel av verdiene som blir skapt ved utbyggingen og/eller reguleringen, og dels ment som en kompensasjon for skader og ulemper av allmenn karakter som ikke blir erstattet på annen måte. Konsesjonsavgiftene kan sammenlignes med miljøavgifter på andre samfunnsområder. Mens miljøulempene ved andre energikilder er av global karakter, som for eksempel CO 2 - utslipp, er miljøulempene ved vannkraftutbygging av lokal karakter. Ulempenes lokale karakter vises i konsesjonsavgiftens lokale adressat den berørte kommunen. Konsesjonsavgiften er basert på en beregning av kraftverkets teoretiske produksjonskapasitet betegnet som naturhestekrefter. 12

13 NATURHESTEKRAFT: Naturhestekraft (forkortet nat.hk.) brukes i energi lovgivningen som mål på effekt av vannkraftverk. Hestekraft er en gammel måleenhet, basert på hva en arbeidshest kunne trekke slik at en vekt på 75 kilogram ble forflyttet en meter opp i løpet av ett sekund. En naturhestekraft utgjør 0,736 kw. Reglene om rett til konsesjonskraft følger av vassdragsreguleringsloven 12 post 15 og industrikonsesjonsloven 2 post 12. Ved utbygging av ny vannkraft i dag, som regelmessig følger bestemmelsene i vannressursloven, kan det ikke settes vilkår om konsesjonskraft. Dette er påpekt som et dilemma i Energiutvalgets utredning, NOU 2012:9, hvor det på s.70 er uttalt: «De gjeldende fordelingsordninger (..) er ikke like relevante for morgendagens vannkraftanlegg pumpekraftverk, effekt og elvekraftverk.» Produksjonskapasiteten fastsettes ut fra fallhøyde og vannføring gjennom kraftverket. Konsesjonsavgiftene blir fastsatt til et årlig beløp som indeksreguleres automatisk hvert femte år, og avgiften skal inngå i et fond der avkastningen benyttes som støtte til for eksempel det lokale næringslivet. Fondets vedtekter skal godkjennes av fylkesmannen og må være i overensstemmelse med reglene om offentlig støtte som følger av EØS-avtalen. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet standardvedtekter for kraftfond, næringsfond og hjemfallsfond som oppfyller EØS-avtalens bestemmelser på dette området. Standardvedtektene finnes i rundskriv H-1/11. Konsesjonsavgiftene til kommunene utgjorde i 2012 ca. 577 millioner kroner. Konsesjonærene presenterer ofte konsesjonskraftordningen som en skatt på kraftverkene. Ut fra hva som er grunndefinisjonen for en skatt, er ikke dette en riktig betegnelse. Det er mer treffende å karakterisere konsesjonskraftordningen som vertskommunenes medeiendomsrett til en del av kraftproduksjonen, som vederlag for den naturkapitalen som er stilt til disposisjon for vannkraftproduksjon. Konsesjonskraftordningen innebærer at konsesjonæren må avgi inntil 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen til vertskommunen til selvkost. Kommunens rett til konsesjonskraft er videre begrenset til forbruket av alminnelig elektrisitetsforsyning innenfor kommunens grenser til enhver tid. Dersom dette forbruket er lavere enn 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen, tilfaller den overskytende kraftmengde dvs. differansen mellom mengden av kommunens forbruk og 10 % vedkommende fylkeskommune. KONSESJONSKRAFT Helt siden de første konsesjonslover fra begynnelsen av 1900-tallet, har kraftforetakene blitt pålagt å avgi en andel av kraftproduksjonen til de kommunene som blir berørt av kraftutbygging, såkalt konsesjonskraft. Stortingets opprinnelige formål var å sørge for at de distrikter som avsto sine natur ressurser til byer og sentrale strøk for elektrifisering og næringsvirksomhet der, også skulle tilgodeses med samme velstandsutvikling. I dag virker ordningen som en rettighet til en andel av den verdiskapingen som skjer ved bruk av naturressursene i de enkelte distriktene. Samlet konsesjonskraftmengde utgjør om lag 8,5 TWh, hvorav om lag 5 TWh tilfaller vertskommunene og det resterende vedkommende fylkeskommune. Til sammenligning var brutto forbruk av elektrisitet i Norge i TWh. Konsesjonskraftordningen utgjør om lag 6,5 7 % av den samlede kraftproduksjonen. For konsesjonskraft som avstås i henhold til konsesjoner meddelt etter 1959, fastsetter Olje- og energidepartementet hvert år konsesjonskraftprisen basert på gjennomsnittlig selvkost. For 2013 er konsesjonskraftprisen 10,86 øre/kwh. For eldre konsesjoner fastsettes konsesjonskraftprisen ut fra de 13

14 Konsesjonskraftpris til kommuner ref Gjennomsnittlig spotpris kraftstasjonen øre/kwh ,10 6, ,30 8, jan-jun 12,75 18, jul-des 12, ,93 11, ,74 25, jan-jun 12,20 13, jul-des 12, ,19 11, ,11 11, ,84 10, ,59 18, ,42 20, ,38 29, ,76 24, ,11 23, ,93 39, ,78 22, ,48 36, ,70 30, ,27 42, ,68 36, ,79 23, ,86 Kilde: OED og Nordpoolspot individuelle produksjonskostnader på det enkelte kraftverk. På initiativ fra LVK ba Stortinget i 2003 Olje- og energidepartementet endre prisberegningsgrunnlaget på konsesjonskraft, slik at overskuddsskatter ikke lenger skulle tas med i prisberegningsgrunnlaget. Norsk Hydro anla sak mot staten med påstand om at vedtaket var ugyldig. Høyesterett avsa i 2008 dom i statens og kraftkommunenes favør. Som følge av Høyesteretts dom ble om lag 70 rettssaker som var anlagt mot kommunene trukket. Den konsesjonskraftberettigede kommune må gjøre krav på konsesjonskraft overfor konsesjonæren. Uttatt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn, for eksempel ved salg av konsesjonskraft i markedet, bruk av konsesjonskraft til kommunale bygg eller ved tildeling av kraft til egne innbyggere. Som annen kommunal forvaltning må også konsesjonskraftrettighetene forvaltes innenfor gjeldende regler om offentlig støtte som følger av EØS-avtalen. Verdien av konsesjonskraftordningen vil variere, dels med kommunens egen forvaltning og dels med forholdet mellom konsesjonskraftprisen og markedsprisen på kraft. Mens det på slutten av 1990-tallet var markedspriser ned mot 10 øre/kwh, og konsesjonskraftprisen lå høyere enn dette, har markedsprisene de siste årene vært markant høyere. Dette påvirker også verdien av konsesjonskraftordningen. Med de endringer som i tillegg er gjort i prisberegningsreglene for konsesjonskraften, er det grunn til å anta at kraftkommunene vil kunne oppnå tilnærmet den samme fortjeneste pr kwh for sin andel på 6,5 7 % av produksjonen gjennom konsesjonskraftordningen, som andre kommuner og staten oppnår som eier av kraftforetakene for den resterende kraftmengde. Konsesjonskraftordningen varierer sterkt i verdi, og utgjorde i følge Finansdepartementet en samlet verdi på ca. 2,7 mrd. kr i 2010, basert på teoretiske beregninger av differansen mellom markedsverdi og konsesjonskraftpris. Den reelle verdien ligger nok en del lavere. Dette skyldes blant annet at Finansdepartementet i sine beregninger ikke tok hensyn til at kommunene må dekke overføringskostnader til sentralnettet. 14

15 Oversikt over konsesjonskraftpris fra1992 til Konsesjonskraftpris til kommuner øre/kwh Konsesjonskraftpris sammenholdt med gjennomsnittlig spotpris Konsesjonskraftpris til kommuner ref kraftstasjonen øre/kwh Gjennomsnittlig spotpris jan-jun jul-des jan-jun jul-des

16 NÆRINGSFOND Konsesjonslovgivningen gir vassdragsmyndighetene anledning til å pålegge den enkelte konsesjonær å avsette midler til næringsfond til de berørte kommuner i saker om ny kraftutbygging eller i saker om fornyelse av utløpte konsesjoner, jf. vassdragsreguleringsloven 12 nr. 17. Formålet med næringsfondene er først og fremst å kunne gi støtte til lokal næringsutvikling, og særlig i de tilfeller hvor vassdragsutbyggingen har gitt vanskeligere forutsetninger for slik næringsutvikling. Næringsfond utbetales vanligvis som et engangsbeløp samtidig som konsesjonen blir tildelt, og inngår i såkalte kraftfond sammen med konsesjonsavgifter. Tildeling av midler fra fondet er, som nevnt ovenfor, underlagt standardvedtekter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Kommunene råder over den årlige avkastningen av fondskapitalen. UTBYGGINGSAVTALER En rekke spørsmål knyttet til planer om større energitiltak egner seg bedre for avtalebaserte løsninger enn for avgjørelser av konsesjonsmyndigheten. For ethvert utbyggingstiltak hvor det foretas investeringer i million- eller milliardklassen vil det være en overordnet målsetting å sikre en størst mulig samfunnsmessig gevinst på lang sikt. Utbyggingsavtaler er et godt alternativ til konsesjonsbestemte næringsfond, landbruksfond og lignende skjønnsmessige konsesjonspålegg. Slike avtaler inngås mellom kraftselskapet og den berørte kommune parallelt med konsesjonsprosessen, og gir kommunen en direkte innflytelse på utbyggingens utforming, samordning av infrastrukturtiltak, avbøtende tiltak mv. Det kan også avtales økonomiske tilskudd og naturalytelser, og slike avtaler vil i større grad kunne tilpasses den enkelte kommunes behov og interesser. Utbyggingsavtalene fremstår regelmessig som tilbud fra konsesjonssøkeren til kommunen etter forhandlinger, og hvor kommunen tar stilling til tilbudet samtidig som kommunestyret behandler konsesjonssøknaden. På denne måten vil kommunestyret ha et bedre grunnlag for sin avveining av de samlede fordeler og de samlede ulemper av en utbygging, og er sikret en større grad av forutsigbarhet for så vidt gjelder virkningene av en konsesjon, før sin egen politiske behandling. Utbyggingsavtaler har eksistert omtrent like lenge som det er bygget vannkraft i Norge. Forsøk på å fremstille utbyggingsavtaler som «smøring» av offentlige beslutningsorganer er tilbakevist av konsesjonsmyndighetene, og tvert i mot fremhevet som egnede virkemidler for å optimalisere de samfunnsmessige virkninger av en påtenkt utbygging. 16

17 Energien i vannkraften fra produksjon til forbruk Ordet energi har gresk opprinnelse og betyr styrke. Energi defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi kan verken oppstå eller forsvinne, den kan kun overføres fra én energiform til en annen. Vannets stillingsenergi i magasinet overføres til bevegelsesenergi når det faller og omdannes deretter til elektrisk energi i kraftverket. Omdanning til elektrisk energi i kraftverket skjer ved hjelp av en turbin. Det enkelte kraftverkets produksjon av elektrisk kraft avhenger av ulike faktorer. For det første vil både størrelse på magasin og fallhøyde, så vel som kapasitet på turbinen påvirke produksjon. Videre vil tilgjengelig kraftpotensial og etterspørselen på elektrisk kraft variere i løpet av året. Et kraftverk vil derfor ikke produsere med maksimal kapasitet hele tiden. Kraftverkets maksimale kapasitet (installert effekt) måles som energi pr tidsenhet og angis som watt (W) 1W watt = 1 Joule/S 1kW kilowatt = W 1MW megawatt = kw Den faktiske energimengden som produseres i et kraftverk angis som kilowatt timer (kwh): 1 kwh kilowattime = Wh 1 MWh megawattime = kwh 1 GWh gigawattime = 1 million kwh 1 TWh terrawattime = 1 milliard kwh 17

18 For det andre påvirkes produksjonen av størrelsen på overføringskapasitet som til enhver tid er ledig på overføringsnettet. I dag tenker vi på elektrisk kraft som en selvfølge i ethvert hjem og på enhver arbeidsplass. Men for å forsyne oss med elektrisitet er det gjennom det siste århundret systematisk bygget ut et nasjonalt kraftnett som transporterer elektrisiteten fra kraftverkene til forbrukerne. Utviklingen av dette nettet i nyere tid omfatter store overføringskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland. Flere overføringskabler er også under bygging og planlegging herunder til Tyskland, Storbritannia og Nederland. Liberaliseringen av energimarkedet i Norge har ført til at elektrisiteten enkelt kan føres over landegrensene, og på den måten gjøres mer lønnsom på det nordiske og europeiske markedet for elektrisk kraft. Samtidig oppnås en smidigere energiforsyning, hvor etterspørsel og forbruk lettere kan tilpasse seg hverandre. 1 MWh er omtrent den elektriske energimengden som er nødvendig til oppvarming av en eloppvarmet villa i en vinteruke. 1 TWh tilsvarer omtrent ett års elforbruk i en by med om lag innbyggere. Omkostningene ved bruk av kraftnettet til transport av elektrisitet (nettariffer) er et spørsmål både av politisk, teknisk, økonomisk og juridisk karakter. Vårt kraftnett inndeles i sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. Mange medlemskommuner eier helt eller delvis egne distribusjonsverk, mens regionalnettet gjennomgående er eid av større regionale kraftforetak, og sentralnettet i hovedsak er eid av Statnett SF. 18

19 Utbygging av små kraftverk mikro-, mini- og småkraftverk På grunn av liberaliseringen av kraftmarkedet og økte strømpriser representerer energien i vannkraften stadig større økonomiske verdier. Dette medfører at selv mindre vannfall er økonomisk lønnsomme å bygge ut. En konsekvens av dette er at stadig flere private grunneiere og kommuner har valgt å bygge små vannkraftverk i egne vannfall. Små vannkraftverk er kraftverk med installert effekt mindre enn 10 MW. Disse kraftverkene inndeles i tre grupper: Mikrokraftverk: under 100 kw Minikraftverk: mellom 100 kw og 1 MW Småkraftverk: mellom 1 MW og 10 MW landbrukseiendommer.. Samlet sett vil småkraftutbygging derfor kunne medføre en styrking av det lokale næringslivet. På den andre siden hevdes det fra flere hold at kost-nytte effekten av små kraftanlegg ofte blir dårligere, fordi summen av flere moderate naturinngrep fordelt pr innvunnet kwh gir større negative virkninger for naturmangfoldet enn ved større anlegg. Hvert enkelt småkraftverk vil regelmessig trenge en kraftlinje og en transportvei, som eksempel. Avhengig av blant annet vannføring og fallhøyde kan små kraftverk således kunne produsere betydelige mengder kraft. Samlet sett har NVE beregnet det teknisk/økonomiske potensialet for små vannkraftverk i Norge til 23,8 TWh per år. Omregnet til gasskraft tilsvarer dette en utslippsreduksjon på 8,8 MtCO 2 pr. år. I NOU 2006:16 Et klimavennlig Norge anslås det som realistisk at totalt 15 TWh av potensialet vil være bygget ut innen Uavhengig av om kommunen selv er utbygger eller småkraftutbyggingen skjer i regi av private grunneiere eller større kraftforetak, representerer småkraftutbygging ofte flere fordeler for kommunen. Økte lokale skatteinntekter i form av eiendomsskatt og personskatt, medfører at verdiskapningen blir værende igjen i lokalsamfunnet i større grad enn hva som ofte er tilfelle ved større kraftutbygginger. Utbygging av småkraft kan dessuten tjene som en viktig ekstrainntekt for mange 19

20 Hjemfall Industrikonsesjonsloven 1: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.» Reglene om hjemfall av vannfall og kraftanlegg bygger på en grunntanke om at vannkraftressursene er fellesskapets eiendom, og derfor i prinsippet bør være offentlig eiet. Helt fra de første konsesjonslover har det i norsk rett derfor vært etablert et skille mellom offentlige eiere på den ene siden, og private og utenlandske eiere av kraftforetak på den andre siden. I 2008 ble det gjort endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven for å styrke og sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Formålet var å få vedtatt med permanent virkning de endringer som var nødvendige for å etterleve EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken. LVK har i hele organisasjonens historie vært en pådriver til forsvar av det offentlige eierskapet til vannkraften. Industrikonsesjonsloven 1 første ledd nedfeller prinsippet om at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. I henhold til industrikonsesjonsloven 2 gis nye konsesjoner for eiendomsrett til vannfall, og konsesjon for videre overdragelse av eksisterende konsesjoner kun til offentlige erververe. Etter lovrevisjonen vil ikke lenger private og utenlandske selskaper kunne erverve fallrettigheter for å bygge ut vannkraftverk. Private aktører kan likevel eie inntil 1/3 av kapitalen og stemmene i et offentlig selskap som eier vannfall, forutsatt at organiseringen er slik at det åpenbart foreligger et offentlig eierskap. Våren 2009 vedtok Stortinget også en lovendring som åpner for utleie av vannkraftanlegg i perioder inntil 15 år, jf industrikonsesjonsloven 5. Når kraftanleggene hjemfaller til staten, har de berørte kommuner en lovbestemt rett på inntil en tredjedel av det hjemfalte anleggs verdi. Det tilligger Stortinget å treffe beslutning om kommunens hjemfallsandel i den enkelte sak, og praksis så langt har vært at jo høyere kraftmengde som hjemfaller jo mindre prosentandel tildeles kommunen. Noen medlemskommuner har i dag hjemfallsinntekter basert på avtaler med Statkraft, som har overtatt anleggene på statens vegne. 20

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Presentasjon av LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca 800.000 innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning v/ Advokat (H) Caroline Lund Tema 1. Om konsesjonskraftordningen 2. Hva er verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene? 3. Prisen på

Detaljer

Konsesjonskraft 2012. Innkalling av 16.5.2011, jfr tekst bakerst i dokumentet. Til behandling forelå:

Konsesjonskraft 2012. Innkalling av 16.5.2011, jfr tekst bakerst i dokumentet. Til behandling forelå: PROTOKOLL ENERGIUTVALGET 24.5.2011 Til stede: Ole Jørgen Hallingstad (leder), Karl Kleiv Redalen, Svein Sporan, Tord Fullu, Synnøve Hjalland, Lar Erik Thorsrud. Forfall: Asbjørn Sevlejordet. Innkalling

Detaljer

Kraftkommunen Luster. Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16

Kraftkommunen Luster. Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16 Kraftkommunen Luster og Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16 Eigedomsskatt. Heimel : Eigedomsskatt er heimla i lov om eigedomsskatt til kommunane av 30/5 1975 nr 18. Reglane om verdsetjing finst i skattelova

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:

Detaljer

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen 1 Konsesjonskraft Beregning av konsesjonskraftmengden er basert på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon «inntil

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.

Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco. Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.no Kommunens betydning Mener vedkommende distrikt at utbygging

Detaljer

Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no

Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no Kort presentasjon/ståsted Partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA Juridisk sekretær

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Ja, kommunene kan bidra, og bidrar i betydelig

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Energi 2007 21. november 2007 Advokat ved Høyesterett Ulf Larsen Innledning Bakgrunnen for evalueringen av energiloven Departementets

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

SKATT FRÅ KRAFTSELSKAP

SKATT FRÅ KRAFTSELSKAP SKATT FRÅ KRAFTSELSKAP Eigedomsskatt Naturressursskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgifter I tillegg Grunnrenteskatt og overskotsskatt. Dette er skattar som i sin heilheit går til staten. - Side 1 - Eigedomsskatt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud

Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud Oslo 30. mai 2012 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund Tema 1. Kommunekrafts virksomhet og tjenester 2. Formidling av salg av konsesjonskraft til

Detaljer

Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn.

Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn. Møte med Norsk vannforening. Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn. Presentasjon 14. mars 2012 Ole Gustav Narud Kommunens ansvar og roller Ansvar for vannkraften er ikke med? Mange

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Fra to til ett prisregime for konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015, v/ Advokat (H) Caroline Lund

Fra to til ett prisregime for konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015, v/ Advokat (H) Caroline Lund Fra to til ett prisregime for konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015, v/ Advokat (H) Caroline Lund 1 Temaer 1. Dagens system med to prisregimer. Lovgrunnlaget og historisk begrunnelse for det tosporede prissystemet

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Næringspolitikk produksjon og miljø

Næringspolitikk produksjon og miljø Næringspolitikk produksjon og miljø Status Grønne Sertifikater Konsesjonskraftpriser Eiendomsskatt og produksjonsradialer Vanndirektivet og revisjoner Fjernvarme og avfallshåndtering Energi og utvikling

Detaljer

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår LVK-info 2/2013 Mai 2013 1 Innholdsfortegnelse Revisjon av gamle konsesjonsvilkår en viktig

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft. Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin

Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft. Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin Tema 1. Kommunekrafts virksomhet 2. Kommunekrafts erfaringer 3. Salg på fast- og spotpriskontrakter

Detaljer

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land A DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen 0302 OSLO Deres ref Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land Det vises til Olje- og energidepartementets

Detaljer

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner.

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner. ITylkeynanti.pr Snit3tiott Fjordane DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTF1MENT 0 1 NOV 2011 pr kt Imlit -1 I henhold til adresseliste S11-.. L Wrt \-3. sk ti(l. Deres ref Vår ref Dato 11/538-3KRT

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11

SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11 SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11 1 BAKRUNN OG MANDATET 1.1 BAKGRUNN LNVK har slik Norwea oppfatter det uttrykt et ønske om et hensiktsmessig skatteregime for vindkraft på linje med det som gjelder for

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I

KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I Side 1 av 13 KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 INNHOLD OG VIDERE ARBEID... 3 3 KOMMUNENES VEDTAK 2016 TO HOVEDALTERNATIVER... 4 4 HVORDAN KAN KOMMUNESAMMENSLÅING

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST Vannkraft i Finnmark Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST kraftproduksjon på tvers av landegrenser Pasvikvassdraget lengst nord og øst i Norge er en grenseelv, der Norge

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT 1 NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT August 2013 2 1. Vannkraftens betydning for det norske samfunnet. Vannkraften representerer en av Norges viktigste økonomiske ressurser og

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vannkraft i endring?

Vannkraft i endring? Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat VANNKRAFT OG FREMTIDEN *Hva kan skje med og i norske vassdrag *Konsekvenser av beslutninger om økt satsing på fornybar energi Torodd Jensen, tje@nve.no Innhold: 3

Detaljer

Demokratisk sosialisme?

Demokratisk sosialisme? Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Nasjonale og lokale rammebe/ngelser for utbygging av ny fornybar energi

Nasjonale og lokale rammebe/ngelser for utbygging av ny fornybar energi Nasjonale og lokale rammebe/ngelser for utbygging av ny fornybar energi Eiermøte Agder Energi 1.april 2011 Stein Erik S/nessen Advokat ved HøyestereA ses@lundogco.no - Partner i advokafirmaet Lund & Co,

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen.

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen. Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013 1 Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål

Detaljer

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning.

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. 1 Hvorfor er det så viktig at kraftressursene beholdes på norske hender? Hans H. Faanes, NTNU

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer