Notat med vedlegg aos jaa okk REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Ulefos næringspark DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE Grunn- og stabilitetsforhold. Innspill til reguleringsplan TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER S.D. Cappelen ANS OPPDRAGSLEDER Ole Kristoffersen KONTAKTPERSON Else Marie Lindseth SAKSBEH Arvid Olaus Straumsnes KOPI ANSVARLIG ENHET 2030 Sør Skien - felles Åpen SAMMENDRAG Notatet beskriver topografi, og grunn- og stabilitetsforholdene som innspill til arbeidet med reguleringsplan for en del av Øra-området på Ulefoss ut fra foreliggende opplysninger. 1 Innledning Området er tenkt utnyttet til oppføring av bygg til boliger, forretninger, kontor og tjenesteyting med tilhørende infrastruktur. Området er begrenset av riksveg 36, riksveg 359 Jernverksvegen og Bryggevegen/Cappelen Ulefos Jernverk. 2 Topografi og grunnforhold Store deler av Ulefoss sentrumsområde ligger under øvre marine grense og løsmassene er dominert av finsand, silt og siltig leire. Stedvis og særlig nærmest Eidselva er de marine sedimentene dels overlagret - og dels spylt bort og erstattet av elveavsatte sand- og grusmasser. Reguleringsområdet består for en stor del av et tidligere våtmarksområde slik det går frem av kartet på vedlegg 1. Tilsvarende grense for våtmarksområdet er dessuten tegnet inn på kartet på vedlegg 3, dels med støtte i flyfoto og kommunalt kart fra Innenfor det aktuelle planområdet ligger bebyggelsen på og rundt Øvre Verket på en sand-/grusavsetning inntil 5 m over normalvannstanden i Norsjø og opprinnelig nivå på våtmarksområdet på utsiden mot Norsjø. På vestsiden av riksveg 359 ligger Holden gård naturreservat. Vedlegg 2 viser til orientering dybdeforholdene utover i Norsjø på kopi av båtsportkart. Gjennom tidene har våtmarksområdet blitt benyttet som fyllingsområde i hovedsak for industriavfall som bark, treverk og formsand i nord, og for kommunalt husholdningsavfall mm. i syd. På vedlegg 3 er fyllingsområdene vist med skravur. Det understrekes at utstrekning og sammensetning er omtrentlig og ikke basert på nyere undersøkelser. I tillegg er det fylt opp for riksveg 36 med rasteplass, Ulefoss Marina og riksveg 359 Jernbanevegen. Disse fyllingene er bygget opp med stein- og sand-/grusmasser etter at det på forhand er gravd ned til opprinnelige og reine løsmasser av finsand/silt. Det nevnes spesielt at det på en ca. 150 m lang strekning av riksveg 359 (i syd) ble fjernet store mengder husholdningsavfall før vegfyllinga ble bygget opp med sprengstein Notat med vedlegg aos jaa okk REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Leirvollen Skien Tlf multiconsult.no NO MVA

2 Ulefos næringspark Grunn- og stabilitetsforhold. Innspill til reguleringsplan multiconsult.no Det nevnes også at den vel 5 m høye landkarfyllinga på riksveg 36 ble fundamentert på svevende trepeler som et setningsreduserende tiltak et par år før brua ble bygget. Det er utført omfattende grunnundersøkelser langs riksveg 36 ved Ulefoss bru og Ulefoss brygge og langs den 300 m lange delen av riksveg 359 i syd. Det vises til kartet på vedlegg 3 og vedleggs- og referanseliste kapittel 4 og 5. Tilsvarende topografi og grunnforhold fortsetter sydover på Øra slik det går frem av vedlegg 1. Her ble det i 1976 utført en områdekartlegging av grunnen ved firmaet Geoteam, se ref. 7. Opprinnelig grunn varierer lite i området og består av ca. 0.5m bløte sand-/siltmasser med høyt humusinnhold over lagdelt silt, siltig finsand og siltig leire til stor dybde. De fleste boringene er avsluttet i faste sandmasser m under terreng. Enkelte boringer er ført til fjell i m dybde. Silt-/leirmaterialene har noe variert mektighet og sensitivitet i området; For en stor del og langs de 2 vegstrekningene beskrives løsmassene som lite til middels sensitive, kfr. vedlegg 4-8, mens det er påvist meget sensitiv sandig, siltig leire (beskrevet som «kvikkleire») på et antatt lokalt parti m utenfor rundkjøringa på riksveg 359 kfr. vedlegg 4 og 5. En nylig utført brønnboring i kanten av bebyggelsen ved Øvre Verket kfr. vedlegg 3 registrerte 3 m sand/grus over 42 m silt over 8 m sand/silt/stein og derunder fjell (til d = 230 m). Borefirmaet (Sør- Norsk Brønnboring AS) understreket at dette var «silt» og ikke «kvikkleire». 3 Flom- og stabilitetsforhold 3.1 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Krav Det vises til plan og bygningsloven 28 og byggeforskriftene TEK krever at største nominelle årlige sannsynlighet (sikkerhetsnivå) for oversvømmelse og isgang er 1/20, 1/200 og 1/1000 for hhv. sikkerhetsklasse F1, F2 og F3. Kravene i 7-3 gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), i løsmasser (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og i snø (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Byggverk i sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 skal plasseres slik at største nominelle årlige sannsynlighet for skred og sammenbrudd er hhv. 1/100, 1/1000 og 1/5000. Kvikkleireskred (og leireskred generelt) opptrer som en engangshendelse, og skredfaren for denne typen skred er med dagens metoder umulig å gradere mht. sannsynlighet. Derfor er sikkerhetsklassene ikke så godt egnet. Det er derfor beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleire- (og leire) skred kan oppnås. Sikkerhetsnivå for en faresone for kvikkleireskred fastsettes ved en sikkerhetsfaktor, F. Sikkerhetsfaktoren angir forholdet mellom stabiliserende krefter og drivende krefter for den skråningen som har lavest stabilitet i faresonen. Det vises dessuten til NVEs Flaum- og skredfare i arealplaner» Retningslinjer 2/2011 med tilhørende tekniske veileder (ref. 10) som gir mer utdypende beskrivelser, råd og krav i relasjon til TEK10. Ved bygging i områder med risiko for kvikkleireskred gir veilederen bestemte krav til sikkerhetsmargin ved beregning av stabiliteten for området sett i forhold til faregradsklasse før utbygging samt tiltakskategori. 3.2 Flom Norsjø har normalvannstand på NVE oppgir 200-års flom til og en laveste byggehøyde 0.3m over flomnivå, dvs. kote RIG-NOT august 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 4

3 Ulefos næringspark Grunn- og stabilitetsforhold. Innspill til reguleringsplan multiconsult.no Det innebærer en generell byggehøyde ikke lavere enn kote Eventuelle vanntette kjellere under dette nivået må sikres mot oppdrift. Bekken som krysser riksveg 359 ved rundkjøringa må sikres ved en åpen flomveg for å redusere faren for at området utsettes for oversvømmelse i en ekstremvær-situasjon. 3.3 Områdestabilitet Området er relativt flatt med lokale forsenkninger på inntil 4m mellom de ulike fyllingsområdene og inn mot den opprinnelige sandterrassen Øvre Verket. Terrenget er også relativt flatt utenfor reguleringsområdet og innover i parken Holden gård og naturreservat. Gjennomgående og langs yttergrensen til området beskrives løsmassene som lite til middels sensitive. Områdestabiliteten vurderes dermed som god med dagens topografi og med bakgrunn i generelle føringer gitt i retningslinjer og teknisk veileder utarbeidet av NVE (ref. 10). Vi kan heller ikke se at forholdene endres nevneverdig i negativ retning med de aktuelle naturinngrep som her vil være en generell arrondering og lokal hevning av terrenget med oppfylling av gjenværende lokale søkk i terrenget. Lokalt inne mot rundkjøringa på jernbanevegen er det som beskrevet i kapittel 2 påvist lag av leirig og sandig silt som karakteriseres som materiale med sprøbruddsegenskaper. Aktuelt terrenginngrep vil der lokalt være en terrengarrondering med kulvertering av bekkeløpet og oppfylling av den 3-4 m dype forsenkningen i terrenget på nordsiden av rundkjøringa. Dette vil forbedre lokalstabiliteten. For å dokumentere/kartlegge utbredelsen av sprøbruddsmateriale og grunnforholdene generelt nærmere, foreslås at det som et minimum og i god tid før anleggsstart utføres grunnundersøkelser i 4-5 punkter langs ytterkant rundt Øvre Verket og langs Jernbanevegen fram til rundkjøringa. Det bør i tillegg foretas supplerende geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av planlagt bebyggelse. 3.4 Forurensningsforhold Forurensningsforhold knyttet opp til fyllingene i området er ikke tema for dette notatet. 3.5 Fundamenteringsforhold og lokalstabilitet Fundamenteringsforhold og lokalstabilitet forutsettes ivaretatt ved geoteknisk bistand knyttet til den enkelte byggesak. Vi nevner likevel her de erfaringer vi har fra noen byggeprosjekter i området nærmest og syd for Jernbanevegen som har grunnforhold svært likt det som er beskrevet foran. «Taxi»-bygget ble fundamentert på steinfylling som ble liggende mer enn 5 år før bygging og der kommunen foretok setningsmålinger med følgende resultat: 2-5 cm etter 3 mndr., 4-10 cm etter 1 år og 8-16 cm etter 5 år. Tilsvarende er bensinstasjonen fundamentert på komprimert sand-/grusfylling som ble liggende vel ett år før bygging. Helsebygget er fundamentert på ca. 25 m lange svevende betongpeler. Landkarfyllinga og brufundamentene på denne siden av Eidselva samt forlengelsen til Ulefoss brygge er fundamentert på svevende peler. Generelt frarådes fundamentering av kvalitets-bygg og infrastruktur på fyllinger som ikke har en dokumentert kvalitet og sammensetning minst tilsvarende Norsk Standard NS RIG-NOT august 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 4

4 Ulefos næringspark Grunn- og stabilitetsforhold. Innspill til reguleringsplan multiconsult.no Ei kvalitetsfylling må føres ned til reine og tilnærmet humusfrie masser av opprinnelig og uforstyrret grunn. Pålastning i form av nye fyllingslaster og/eller bygg vil gi setninger som må vurderes både mht. planlagt bebyggelse samt eksisterende konstruksjoner og infrastruktur. Alternativt evt. i kombinasjon er det aktuelt å fundamentere nye konstruksjoner på peler svevende eller spissbærende. 4 Vedlegg Vedl. 1: Gammelt ØK-raster på gjeldende kart Vedl. 2: Båtsportkart med dybdekoter Vedl. 3: Oversiktskart Vedl. 4: Plan og lengdeprofil for Rv. 359 mellom rundkjøringa og Rv. 36. Fra vegvesenet Vedl. 5: Tverrprofil med prøveopptak lokalt nær rundkjøringa på Rv «- Vedl. 6, 7, 8 og 9: Plan og profiler fra vegvesenets rapport for Ulefoss bru med fylling på Øra og utvidelse av Ulefoss brygge 5 Referanser Ref. 1: Rapport Hd-680 A. Rv 359/01 Forbindelsesveg over Øra. Statens vegvesen (St.v.) Ref. 2: Rapport H-82C-3. Ombygging av Rv. 36 Ulefoss S - Kastet. Øra-Strømodden. St.v. Ref. 3: Gjestehavn Ulefoss. Forhold vedr. oppfylling nær brufundamenter. Notat datert fra Noteby Norsk Teknisk Byggekontroll AS. Ref. 4: Rapport H-82C-6. Utvidelse av Ulefoss Brygge. St.v. Ref. 5: Helsehus, Ulefoss sentrum. Grunnund./fundamentering. Rapport fra Multiconsult Ref. 6: Ulefoss Jern & Farge (nå Taxi?). Notat datert fra Noteby vedr. oppfylling og setningsmåling Ref. 7: Øra-området. Rapport datert fra Geoteam AS. Ref. 8: Jernverksparkering. Prøvegravinger. Notat på oppdr.nr fra Multiconsult Ref. 9: Ulefossøra. Konflikt mellom forurenset grunn og utbyggingsområde Notat ved miljøvernrådgiver Liv Engravslia i Nome kommune, februar Ref. 10: NVE retningslinjer 2/ Flaum- og skredfare i arealplaner og tilhørende tekniske veileder "Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper" (NVE-veileder 7/2014) RIG-NOT august 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 4

5

6

7

8

9

10

11

12

13