Bærekraftige kommun er i en attraktiv region

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftige kommun er i en attraktiv region"

Transkript

1 Bæekaftige kommun e i en attaktiv egion Gunnlagsdokument fo INVEST -samabeidet

2 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion 1. Innledning Fa "utedning av mulige samabeidsløsninge mellom Indeøy, Vean og Steinkje" til etablet DMS Høsten 22hadde odføee og dmenn i samabeidskommunene samtale fo vudee hensiktsmessighetenav samabeid om kommunal oppgaveløsning. Samtalenekonkludete med et ønske om " utede mulige samabeidsodninge næmee med sikte p etablee samabeid p omde hvo kommunene seg imellom finne det hensiktsmessig" I notatet av ble viktige foutsetninge fo samabeidet fastsltt: Hovedmlet med samabeidet e fotsatt kunne oppettholde et godt tjenestetilbud i te selvstendige kommune Felles fovaltningsoppgave ønskesfodelt mellom kommunene fo sike at vi alle te ha bæedyktige administasjone Støst mulig penhet om abeidet. Intenett skal bukes aktivt Anbefalinge om konkete samabeidsodninge skal foelegges folkevalgt ogan til avgjøelse Utedningsabeidet skal p bed basis vudee bde fovaltnings -, difts - og utviklingsoppgave Samabeidet søke vinn -vinn løsninge gjennom fostelse av felles utfodinge Det m væe en penhet fo at kommunene i kaft av bde støelse,essuse og ikke minst tadisjone ha foskjellige inteesse og behov Det e et genuint ønske om at hve enkelt kommune skal bli stekee ved etableing av gode samabeidsløsninge. Fø tiltak igangsettesbø det dokumentees en langsiktig effektiviseingsgevinst fo alle 3 kommunene Det e et ml at hve av kommunene skal væe vetskap fo minst 1 samabeidskonstellasjon Kommunene innse at IT-system og stuktu e av sto betydning fo kunne utveksle infomasjon og etablee gode samabeidsløsninge p sikt Kommunene utgjø et felles abeidsmaked med tilhøende felles utfodinge knyttet til næingsutvikling Omde som ble ønsket utedet i føste omgang va: Bannodning Lønns- egnskapskonto inkl. faktueing Abeidsgivekontoll PPT Jodmotjeneste Legevaktsamabeid Baneven inklusiv us og tiltaksabeid Oppmling Innkjøp 1

3 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Utedningen " Intekommunalt samabeid mellom kommunene Indeøy, Vean og Steinkje" foel som et fellesdokument janua 2,men ble holdt tilbake fa dmennene i pvente av at Indeøy kommune skulle ha nødvendig tid til posessen.dokumentet e datet I dokumentets pkt. 2 beskives viktigheten av beskive hva INVEST e og hva det kan bli i famtida. "Alle de te kommunene ha behov fo inng i et me fopliktende helhetlig samabeid enn hva situasjonen ha væt fam til i dag sett i fohold til disse (senedenfo) samabeidsnivene og mulighetene". Sike muligheten fo kunne ekuttee og beholde kvalifiset kompetanse innenfo alle ansvasomde Sike kvaliteten p tjenesteytingen ovefo innbyggee gjennom felles utnyttelse av esusene, inklusiv den kvalifisete kompetanse Utnytte stodiftsfodelene slik at difts og kapitalkostnadene edusees. Styke utviklings og omstillingsevnen gjennom aktiv samhandling, utveksling av kompetanse, ulike efainge og et bedee og me tillitsskapende nettvek Styke den stategiske posisjon. Bli et me samlet tyngdepunkt med felles oppteden og heav tilsvaende gjennomslagskaft ovefo omgivelsene, og da bde pivate og offentlige aktøe. I pkt. 3 fastslsdet at det klat føende pinsipp fo det intekommunale samabeidet m væe" at innbyggene sikes god kvalitet og tilgjengelighet til de kommunale tjenestene"og fo ivaeta dette " e det viktig at omstillingen gjennomføes p en involveende mte i fohold til de ansatte i kommunen" Histoisk e det inteessant se p anbefalingene fa abeidsguppen, innstillingene fa dmennene og vedtakene i kommunestyet p de 3 føste samabeidsomdene fa senhøsten23; Bannodning, abeidsgivekontoll/skatte -innkeving og Lønns-egnskapskonto inklusiv faktueing. Dette fodi de godt vise vesentlige utfodinge i det intekommunale samabeidet og hvodan foskjellig ststed pvike anbefalingene. Bannodning: Abeidsguppens anbefaling: "Abeidsguppen anbefale at det etableeset samabeid p bannvenomdet mellom kommunene Indeøy, Vean og Steinkje. I synet p samabeidsfom e abeidsguppen delt. Et fletall p 3 av anbefale at det etableeset samabeid i fom av kjøp og salg av enkelttjeneste mellom kommunene. Et mindetall p 2 anbefale at det etableeset samabeid i fom av et IKS". Rdmennenesinnstilling: "Det etableesen felles bannodning oganiset som IKS fa 1.1.2" Kommunestyet i Vean: "Kommunestyet i Vean slutte segtil dmannens vudeinge, og ønske delta i oppettelse av et intekom munalt samabeid med Indeøy og Steinkje fo bann, edning - og feievesen. Oganiset som IKS" Kommunestyet i Indeøy: "Indeøy kommunestye vedtok kjøpe bannsjefstjenestefa Steinkje, men vil ikke ta standpunkt til IKS p dette tidspunktet. 2

4 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Kommu nestyet i Steinkje." Kommunestyet til at det etableeset utvidet samabeid p bannvenomdet mellom kommunene Indeøy, Vean og Steinkje. Det igangsetteset abeid med sikte p etablee et IKS fo bannvenabeidet i samabeid med kommunene In deøy og Vean. Alle fomelle spøsml m væe avklat fø en selskapsetableing.selskapetskal væe etablet senest " Abeidsgivekontoll Skatteinnkeving Abeidsguppens uttalelse: " Styingsguppa e meget godt fonøyd med det abeidet og den utedningen vi ha levet. Likevel ha vi følelsen av at appoten ikke ha blitt vudet godt nok, da innstillingen ikke ta hensyn til det som e skevet i appoten. Abeidsguppa ha en følelse av at det oveodnede ml fo styingsguppen e fo delingen av oppgave kommunene imellom og ikke lage løsninge som e asjonelle fo de abeidsoppgave det enkelte fagomdet skal utføe, og som e til det bestefo de innbyggee som skal benytte segav tjenestenekommunen skal tilby. Etableing i Ve an e ikke kostnadsbespaendeog e ogs den minst publikumsvennlige plasseingen". Rdmennenestildning: " Det etableesen felles løsning fo skatteinnfoding og abeidsgivekontoll fa Vetskapsollen kan leggestil Vean da dette e et ansvasomde hvo en kan finne løsninge som kombinee det betjene innbyggene og næingslivet ved næhet i den enkelte kommune med etablee et faglig tyngdepunkt i vetskapskommunen." Lønns-egnskapskonto inklusiv faktueing Abeidsguppens anbefaling: "En se tydelige gevinste bde n det gjelde kvalitet, effektivitet og sbahet ved et næmee samabeid mellom Indeøy, Vean og Steinkje kommune innenfo fagomdene lønn, egnskap og faktueing. Dette unde foutsetning av at det etableeset felles lønns- og økonomisystem i de te kommunene, samt etableeset geneelt samabeid innenfo IKT. I pvente av ev. felles dataløsninge og felles enhet oppettes det ande samabeidsløsninge innen 3..2" Fomalisete fagguppe egne ledee Standadiseing av utine etc. Hospiteingsodninge synliggjot i kompetanseplane Intensjonsavtale fo salg av tjeneste til selvkost mellom kommunene. Styingsguppen skal innen utgangen av 2legge fam ei evalueing av samabeidet og status s langt. I evalueingen skal økonomisk innspaing, ekutteingsgevinste, kompetansegevinste, sbahetsgevinste og eventuell kvalitetsfobeding vudees. Med utgangspunkt i denne appoten skal det vudee oppettelse av en felles lønns- og økonomienhet fo de 3 kommunene i 27. 3

5 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Rdmannens tildning: "Det etableesen felles løsning fo fagomdene lønn, egnskap og faktueing fa Da det bø ligge klae samabeidsgevinste innenfo dette omdet n en f p plass like løsninge fo økonomisystem, IT-system og lignende. Dette vil uavhengig av fagomde væe basisutfodinge fo oppn langsiktige plusseffekte. Dette ansvasomdet utgjø en en støttefunksjon intent i kommunene. Slik sett kan funksjonen lokalisees p et imelig fitt gunnlag. Det e imidletid viktig at det fotsatt skal oppettholdes kompetanse og stillinge p økonomiomdet i alle de 3 kommunene. Det tils at Indeøy f vetskapsollen fo ansvasomdet". Disse natulige bytningene mellom foskjellige inteessenteble tydeligvis s tydelige at de kom pessenfo øe. Noe som sannsynligvis e bakgunnen fo at odføene i de espektive kommune innkalte til felles pessekonfeansefo synliggjøe den gunnleggende politiske enigheten om INVEST-samabeidet i 2. Fellesdokumentet fa 2gi ogs status p flee samabeidsomde som e igangsatt elle utedet: PPT Jodmotjeneste Legevaktsamabeid Baneven inklusiv us og tiltaksabeid Oppmling Innkjøp Næingsutvikling Landbuk Abeidsgivepolitikk Infomasjonsteknologi I fellesdokumentets pkt. om mlsetting og famdift fo det videe samabeidet beskives nødvendigheten av det helhetlige intekommunale samabeidet m byge p en tydelig, gjennomdøftet og avklat politisk plattfom. Og viktigheten av et gjensidig tillitsfohold bygd opp ove tid og gjennom aktiv samhandling. Det ppekes i pkt. 7 viktigheten av penhet i posessene.spesielti fohold til de ansatte som bli diekte beøt av endingene. I pogam fo samabeidet mellom kommunene fo 2. halv 2og 27tydeliggjøes den politiske plattfom fo samabeidet: Det e et hovedml oppettholde og videeutvikle 3 selvstendige kommune Samabeidstiltak skal gjennomføes fo sike innbyggene gode tjeneste, gjennomføe dette p en kostnadseffektiv mte, og fo ekuttee godt kvalifisete medabeidee i alle kommunene. Samabeidet skal omfatte alle samabeidsniv fa paktisk samabeid om tjenesteytingen, fovaltningsoppgave, utviklingsoppgave til samhandling i stategiske spøsml

6 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Samfunnsutvikleollen skal stykes gjennom samabeid. Samabeidet skal danne en divkaft i utviklingen av samabeidet i egionen og gjennom samhandling danne et tyngdepunkt fo egional utvikling. I fohold til tjenestepoduksjonen e kommunenes mlsetting: Bede tjeneste innen eksisteende økonomiske amme F økt beedskap til møte nye utfodinge F me obuste tjeneste F nyttiggjot de samlede essuse kommunene ha p spesialomde Muliggjøe kevend e tjeneste som kommunene hve fo segi dag ikke ha F gunnlag fo edusee diftsutgiftene p sikt Pogammet foutsette at følgende samabeidsomde skal følges opp i løpet av 227: IKT Skole Pesonalpolitikk Baneven inklusiv us og tiltaksabeid Oppmling Kat/GIS Innkjøp Landbuk Ressuskevendebukee Eiendomsfovaltning Kommunikasjon/samfedsel I tillegg legges det opp til felles fomannskapsmøte, faste mnedlige møte mellom odføene, faste møte mellom dmennene og felles ledesamlinge p administativt niv. Det leggesogs opp til faglige samlinge fo døfte samabeidsmulighetene innenfo: Teknisk sekto Helse og omsogssektoen Utdanningssektoen Stabog støttetjenesteinklusiv IKT Samlinge innenfo tema som ekutteing, kompetanse og ledelse Det leggesogs stek vekt p infomasjonsaspektet gjennom løpende efeat fa alle aktivitete p kommunenes intenettside, halvlige pessemeldinge og at odføene holde fomannskapet oppd atet i sine kommune. Innen utgangen av juni 27skal det lages en status appot ove gjennomføte tiltak i INVEST-egi.

7 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Sisteoffisielle styingsdokument som foeligge e datet He edegjøesdet fo bakgunnen fo INVEST-samabeidet og status pe janua 28 oppsummees. Samabeidetsfoanking i kommunene diskutees og det stilles spøsml ved om ikke samabeidet i støe gad ogs m foeg p det stategiske nivet. Spesielt siden Fostatingssamabeidet e avviklet i sin oppinneli ge fom. I pkt. og diskutees mlsettingen fo samabeidet i valgpeioden hvo tidligee ml i hovedsak bekeftes. En videeutvikling av samabeidet p det pagmatiske/konkete nivet Oppettholde et godt tjenestetilbud i 3 selvstendige kommune Fokus bde optimal essusutnyttelse og tjenestekvalitet Ivaeta det oveodnede mlet om videeutvikling av egne kommune med bæekaftige administasjone Se allikevel noen nye momente som: Kommunene e pne fo at INVEST-samabeidet kan utvides til omfatte nabokommune Et tydeligee fokus p positiv næings og folketallsutvikling Et samabeid p stategisk niv kan utvikles ove tid. I tilfelle det skulle oppst et behov elle ønske om videeutvikle INVEST til ogs et stategisk samabeid, skal dette i s fall behandles politisk i alle te kommune. Det e en kla mlsetting om at de samabeidsomde som utedes og etableesskal gi alle te deltagende kommune gevinst, samlet sett. Kommunene e seg bevisst at dette kan innebæe at kostnadene p kot sikt vil øke. Dette fodi nivet og/elle innholdet i dagens tjeneste/seviceikke tilfedsstille faglige kav og nome. Ny valgpeiode 212til 21 nytt styingsdokument, men føst en oppsummeing av status. Fouten det som e oppsummet i styingsdokumentene foeligge det konkete statusappote fa: Oienteing om INVEST-samabeidet fa

8 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Ovesikt ove samabeidsodninge som utedet elle iveksatt pe Bann. Inntøndelag Bannvesen IKS. etablet og statet sin viksomhet Mosvik og Snsae med i bannsamabeidet 2. Skatt. Inntøndelag Skatteoppkevekonto. Etablet og statet sin viksomhet Oganiset ette kommunelovens 27.intekomm unalt samabeid med eget stye. Vean e vetskommune 3. Økonomi. INVEST økonomi etablet og statet sin viksomhet fa Oganiset ette kommunelovens 27. Intekommunalt samabeid med eget stye. Indeøy e vetskommune.. IKT. 27. DMS. Pesonalpolitiske spøsml a. Retningslinje og kompensasjone ved oganisasjonsendinge i INVEST b. Retningslinje og utine fo vasling 7. Abeidsgivepolitiske spøsml a. Rekutteing b. Kompetanse c. Ledelse 8. Renovasjon. Baneven inklusiv us og tiltaksabeid 1. PPT 11. Jodmotjeneste 12. Legevakt 13. Rehabiliteing. Helse/Rehabiliteing/Pleie 1. Kommunelege 1. NAV 1. Samfunnsmedisin og miljøettet helseven 17. Oppmling 18. Vegvedlikehold funksjonskontakte 1. Innkjøp 2. Landbuk, viltfovaltning med mee. 21. Næingsfond -næingssamabeidet 22. Bedbnd i distiktene 23. Datasikkehet 2. Sak/akiv 2. Sentalkjøkken 2. Felles fagsysteme a. Agesso (økonomi, lønn, pesonal) 27 b. ephote (sak/akiv) 28 c. Acos (baneven) 2 d. CustomPublish (inte/intanett) 28 e. Pofil (pleie/omsog) f. Dossie (kompetansekatleggingssystem) Felles posjekte a. Ung GNIST 211 b. Eobing ny stat ette soning 2 c. Intekommunalt samabeid om økonomisk dgiving/gjeldsdgiving 21 7

9 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion 28. Samhandling og kommunikasjon i utvikling av helsetjenestei Inn-Tøndelag a. Kommuneovelege b. Legetjenestebotsett fa kommuneovelege c. Akuttsenge / ø-hjelpsplasse /obsevasjonsplasse d. IKT /Helsenett e. IKT / individuell plan/ SAMPRO f. Læings- og mestingssente g. Hospiteing / kunnskapsoveføing h. Fisklivssentale i. Folkehelseabeid j. Samhandlingskonto / felles tildelingskonto k. Ambulante team I peioden fam til dags dato (vinte/v 212)e det med ande od etablet flee samabeidsodninge med etableingen av Inntøndelag Bannvesen IKS som det føste fa til DMS Inn-Tøndelag i 211.Det e kanskje vedt meke segat begge disse samabeidsløsningene e med flee komme enn med de oppinnelige 3. Mange fle omde e blitt utedet hvo flee, spesielt p pesonalpolitiske spøsml og fagpogamme, e mateialiset. Det e imidletid ikke blitt beskevet tydelig hva INVEST e elle tenkes bli. Pe dato e samabeidet baset p et pagmatisk sak til saksamabeid. Å f tydeliggjot hva INVEST e/eventuelt ønske bli m væe en sental mlsetting fo styingsdokumentet. 2. Et av vedens beste utgangspunkt. Dessuten ha innbyggene i et av vedens ikeste land en mekelig hang til handle i lavpis -butikke. (Dagens Næ ingsliv) Fo -ende gang ha Noge, av FN, blitt ket til vedens besteland bo i p Human Development Index (HDI). "Bæekaft og sosial ettfedighet". Dette baset p kiteie som foventet levealde, skive- og lesefedighete, skolegang og buttonasjonalpodukt (BNP) pe innbygge. Bae Island ha "sltt oss"i peioden fa 21 til i dag. Vi ha en foventet levealde p ove 81, gjennomsnittlig skolegang p ove 12, høy sysselsetting, lav abeidsledighet og gode velfedsodninge. Noge ha vunnet i Lotto. 8

10 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Utfodingen e at Lottogevinsten i sto gad e baset p inntekte fa en ikke fonyba enegikilde og god fovaltning av utbyttet. Tegn tyde imidletid at det ha føt til en utvikling og en mentalitet i landet som tilsie at pogn osen p langt sikt e dligee enn om vi aldi hadde funnet olje. Flee beskive dette som ikdommens dilemma (RD) en økende pivat velstand som føe til at befolkningen fovente høyee standad p offentlige tjeneste enn det offentlige makte finansiee. Noge falle p The Global Competitiveness Index (fa 1-1). Noe som i hovedsak skyldes elativ lav scoep faktoene infastuktu, innovasjon og makedseffektivitet. Det e ogsvedt meke segat Noge sammenlignet med ande land i samme guppe ikke komme spesielt høgt ut p veken helse, gunnutdanning elle høyee utdanning. Faktisk sltt av alle ve naboland N man kombinee dette med kunnskapen om det høye antallet med nodmenn og innvandee som st utenfo det odinæe abeidsmakedet (ca. 7)kan en f et inntykk av at vi "sløse" med bæekaftens viktigste kapital Humankapitalen. I 27va utgiftene til uføetygd og sykepenge i Noge 2 gange s høye som utgiftene til abeids-ledighetstygd. I ande OECD-land va disse utgiftene gjennomsnittlig te gange s høye!

11 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion 3. Bæe kaft ig utvikling som mlepaamete I likhet med at behovet fo intekommunale løsninge ha blitt tydeligee ha ogs kavet om at vi m velge løsninge som e bæekaftige synliggjot. En bæekaftig utvikling kjennetegnesved at den e ettfedig, gjennomføba og levedyktig. I td med Bundtland -kommisjonens syn m en velge løsninge som ivaeta dagens geneasjons velfed, uten g p bekostning av famtidige geneasjonesbehov. En m med ande od velge løsninge som ha lange tadisjone gjennom odelsetten, som "fopliktet" eie til levee fa seg eiendommen med støe bæekaft en da en selv ovetok. Satt p spissen,i denne sammenheng, vil det bety at kommunestyets oppdag e levee fa seg kommunene med en støe vedi/bæekaft enn da de ovetok. Bæekaften kan definees som fovaltning av 3 kapital e: Realkapital vanligvis mlt i netto diftskapital, akkumulet egnskapsesultat, abeidskapital, netto lnegjeld og penge avsatt til disposisjonsfond Miljøkapital høsteuten ødeleggemuligheten fo epoduksjon Humankapital - summen av kunn skap, poduktive egenskapeog tekniske fedighete i abeidsstyken/innbyggene Som vedens besteland bo i se vi at vi ha f akutte kapitalpobleme, men ha tydelige utfodinge i fohold til alle 3 kapitale. Samt at vi som "vedens ikeste land" ha et betydelig ansva fo global inntektsutjamning. Regjeingen undesteke i Pespektivmeldinga (2)at omking 8 posent av nasjonal-fomuen pe innbygge e nvæende og famtidig abeidsinnsats. Oljefomuen utgjø ca. 7 posent. En logiskslutning e at kommunenemta bæekaftigutvikling somutgangspunktfo sin viksomhetogat intekommunaleløsninge bøsesi sammepespektiv. Me konket: Ha kommunen nok ealkapital til gi et fosvalig /lovplagt tilbud til innbyggene? Fovalte kom munen natuessusene p en slik mte at kommende geneasjonekan høste p samme mte? 1

12 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Buke kommunen humanessusen effektivt? Vil intekommunal samhandling øke sannsynligheten fo en bede kapitalfovaltning? NHO ha gjot et fosøk p angee landets 3(n 2)kommunes bæekaft baset p 13 faktoe som samlesi hovedomde. Tenden i bildet e at støe kommune se ut til ha gunnleggende bede bæekaft. Og at INVEST som egion havne "midt p teet". Med sælige utfodinge p abeidsmaked og økonomi Steinkje Indeøy Vean Mosvik NHO - Bæekaftige kommune 211. Tende/utfodinge Det kan seut som om at det gunnleggende utfoding sbildet, som initiete en vudeing av hensiktsmessighetenav samabeid om kommunal oppgaveløsning, i dag ikke e stot anneledes enn det va i 2. Foskjellen e vel pimæt at bildet ha blitt tydeligee gjennom efome som NAV -efomen og samhandlingsefomen og at lovveket i støe gad legge til ette fo det gjennom vetskommune og fosøk med samkommune. Det gunnleggende spøsmlet e femdeles det samme. Kan kommunene gi innbyggene kvalitativt gode nok tjeneste og vil intekommunalt samabeid kunne øke kvaliteten og tilgjengeli gheten p kommunale tjeneste. 11

13 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Mosvik svate p denne utfodingen med ta initiativ til en sammensling med Indeøy kommune med bakgun n i følgende utfodinge: Fallende folketall Behov fo betydelig kjøp av tjeneste og kommunesamabeid Liten innflytelse og tjenesteandeli Fosen-samabeidet Leksvik hovedsamabeidspatne avstand Sm egne fagmiljøe Styingsutfodinge som i de minde kommune elles. Og med et ml om :"Etableeen livskaftig ogattaktiv kommunei hjetetav Innheedsamt sikeogvideeutviklekvalitet i tjenestenetil innbyggene" "3. og 31. mai 21gikk innbyggene i Mosvik til stemmeunene fo avgjøe om kommunens døye 8innbyggee skulle bli en del av Indeøy kommune". - "Denne samanslinga e eit godt døme p koleis ein god og yddig samanslingsposess kan gjeast. Innbyggjaane ha ftt sagt si meining. Fivilligheita ha voe heilt avgjeande fo f til dette", seie Navasete Mosvik og Indeøy vudete med ande od at de ville væe me livs/bæekaftig sammen enn hve fo seg.. Sta i INVEST-kommunene.1 Realkapital Bildet nedenfo vise at den økonomiske situasjonen i INVEST-kommunene e pesset. Sælig utfodende e det ogs fodi en vet at lave lneente de siste ene i sto gad ha bidatt til esultatet. Fo eksempel ha Steinkjes enteutgifte blitt eduset med 12, 8 millione fa 28til

14 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion 8 77,8 77, ,, 11,2 12,3 13,3 13, 1, 1,7,3 1,2 2,3, 3,3 2, 1,7 3 3,1 1,3-1,8-3 Netto diftsesultat (pst.) Økonomisk handlefihet Akkumulet egnskapsesultat (pst.) Bunnlinja Abeidskapital (pst.) Likviditet Netto lnegjeld (pst.) Langsiktig gjeld Disposisjonsfond (pst.) Økonomisk buffe Realkapital i INVEST -kommunene 21 Dette samtidig som en ha en undeliggende økning i diftsutgifte p de fleste tjenesteomde. Fo eksempel ha Indeøy's utgifte til baneven økt med,38millione fa 2til 21.Dette tilsvae næt en dobling av utgiftene p. Veans utgi fte til pleie og omsog ha økt med 18,3millione fa 2til 21. Rdmannen i Sola Kommune gi vel uttykk fo ealiteten n han i økonomiplanen sie: "Kommunens samlede tjenestetilbud e "litt fo godt", inntektsgunnlaget tatt i betakt ning". Sola som fo øvig ble anget som landets 3 bestekommune p NHO's mling "Bæekaftige kommune" i 211(i hovedsak baset p tall fa 2) Sannsynlig scenaio: Statens og innbyggenes foventinge til kommunenes tjenesteleveanse vil øke betydel ig. Noe som medføe økte kav til pioiteing, effektiviseing og samhandling..2 Miljøkapital Begepet innebæe at næingsaktivitete i minst mulig gad skal ha negative konsekvense fo miljøet og samfunnet av hensyn til kommende geneasjone. Offentlige og pivate oganisasjone m tilettelegge sine viksomhete fo unng negative miljøeffekte. En god ovesikt ove poblematikken finnes p: 228%2web.pdf 13

15 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Fovaltingen av miljøkapitalen m føst og femst gjøes gjennom kommunens klimaplane. Dette e omde som helt tydelig ikke ha "kommunegense". En annen side av miljøutfodingen e ogs sammenhengenmed befolkningens helsetilstand. En kan jo unde seg ove hvofo antall kefttilfelle i Vean og antall tilfelle av spesifikt lungekeft i Steinkje ha en negativ utviklingstend i fohold til bde landet og Nod -Tøndelag ,8 113 ft e K 27,227,1 ft k e g e n L u 17,1 ft e K 23,2, ft k e g e n L u 11,311, ft e K 21, 28 Helelandet Nod-Tøndelag Steinkje Mosvik Vean Indeøy ft k e g e n u L 12, 1,3 ft e K 8,1 71, ft e K 31, 21,7 ft k e g e n L u,1,2 ft e K 2,82, ft k e g e n L u Dødelighet pe 1standadiset.3 Humankapital Humankapitalen utgjø som tidligee sagt ove 7%av nasjonensog sannsynligvis en enda støe del av kommunens kapital. Fo eksempel e ove %av diftsutgiftene i Steinkje Kommunes hjemmetjenestelønn. En natulig slutning vil væe at kommunens bæekaft pimæt avgjøes av kommunens fovaltning av humanessusen. De ansatte og innbyggene foøvig.3.1 Noe statistiske tekk ved humankapitalen i INVEST. 1

16 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion.3.1.1befolkningsutvikling Det stekesteeuopeiske og nasjonale mønstet vi se e sentaliseing. Typisk fa distikt til by og fa nod til sø. Det geneelle bildet stemme godt oveens med det bildet vi se bde i INVEST og i Vænesegionen. Bde sett histoisk og i et famskivnings -pespektiv. Ending i bosetting 2-21 Bosettingsmønste i Tøndelag Steinkje Indeøy Vean Mosvik Sum Befolkningsutvikling INVEST Samlet befolkningsvekst i INVEST ha i peioden 2til 211væt p 8pesone, mens veksten i Vænesegionen ha væt p 21pesone. Steinkje ha hatt en vekst p 2pesone, mens Stjødal ha hatt en vekst p 27pesone i samme peiode. 1

17 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Steinkje Indeøy Vean Mosvik Sum Kalkulet befolkningsfamskiving INVEST Middels altenativ Stjødal Malvik Selbu Fosta Meke Tydal Kalkulet befolkningsfamskiving Væensegionen En se at kalkulet befolkningsutvikling i Stjødal e me enn dobbelt s sto som i Steinkje, samt at alle smkommune undt ha en stabil elle positiv befolkningsutvikling. Det som allikeve l e inteessant e at beegningene baseesegp foskjellige scenaie. Og se en p yttelighetene i Vean utgjø foskjellen p besteog "dligste" altenativ 83innbyggee i 2. Innbyggetall e med ande od ikke statisk, men stekt pvikelig av blant annet opplevd attaktivitet /bolyst. 1

18 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Middelsnasjonalvekst(AltenativMMMM) Høynasjonalvekst(AltenativHHMH) Høyinnvanding(AltenativMMMH) Svakalding(AltenativHLMH) Ingenflytting (AltenativMM) Lavnasjonalvekst(AltenativLLML) Lavinnvanding(AltenativMMML) Stekalding(AltenativLHML) Ingennetto innvanding(altenativmmm) Kalkulet befolkningsutvikling i Vean baset p foskjellige scenaie Sannsynlig scenaio: Samlet vil INVEST f ta del i den foventede befolkningsøkningen i Noge. Men veksten e minde enn i me sentale egione og nesten i sin helhet knyttet til Steinkje Aldessammensetning Fo oppettholde bæekaften e det viktig at befolkningen ha en balanset aldessammensetning med en støst mulig del av befolkningen i abeidsstyken (1-7). Illustasjonene vise at Steinkje ved middelsaltenativet til befolkningsvekst, uten spesielle tiltak, govt sett vil oppettholde dagens befolkningssammensetning. Men at økningen i de eldste fa 22e støe og at Steinkje femdeles vil ha utfodinge med "ekutteing" innbyggee mellom 2 og.. 17

19 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Kalkulet aldessammensetning Steinkje Seen p Vean i samme bildet se en at nedgangen i folketallet vil sl spesielt negativt ut i fohold til den ykesaktive delen av befolkningen Figu 1 Kalkulet aldessammensetning Vean Baefo sammenligningens skyld kan det væe inteessant sehvodan "kuven" se ut i en kommune med stek vekst i befolkningen (Sola) 18

20 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Kalkulet aldessammensetning Sola Sannsynlig scenaio: Befolkningsutviklingen vil i stek gad pvike aldessammensetningen i kommunen. Lav vekst/nedgang i befolkningen vil medføe en eduksjon i abeidsstyken, men med samme vekst i den eldste delen av befolkningen Abeidsstyken I og med at defin isjonen p humankapitalen opee med de samlede fedighetene hos innbyggenes abeidsstyke, e det natulig ta utgangspunkt i utviklingen av abeidsstyken i INVESTkommunene. Abeidsstyken definees som antallet i ykesaktiv alde 1-7. Sammenlignet med snittet i Nod -Tøndelag se en at INVEST-kommunene, minus Vean, ha en sysselsettingsgad ove snittet i Nod -Tøndelag. Men det e vedt meke segat den e synkende. 1

21 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Ny Pesonei abeidsstyken Sysselsatte % Pesone i henholdsvis abeidsstyken og sysselsatte i Nod -Tøndelag ,2 7, 7,1,, 8,7 8,2 8, Steinkje Mosvik Vean Indeøy Utviklingen i antall sysselsatte i INVEST -kommunene Et tankevekkende innspill fa NOU 211:3 "Kompetanseabeidsplasse divkaft fo vekst i hele landet". "Blant egionale senta vise egionen Dammen sto suksessi ekuttee pesone fa utdanni ngssystemettil jobb samt f abeidsledige ove i odinæt abeid. Steinkje ha til sammenligning en spesielt svak tilbøyelighet i ansettenyutdannede og ekuttee sysselsatte gjennom innflytting samtidig som utflyttingen fa jobb e høyee enn gjennomsnittet." 2

22 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion.3.1. "Utenfoskapet" Fallet i sysselsettingsgadenkan sannsynligvis foklaes med en økende gad av uføhet blant den yngste delen av befolkningen og elativt høy abeidsledighet. Med hensyn til abeidsledighet e det spesielt alameende se abeidsledigheten blant den yngste aldesguppen Steinkje 1723Mosvik 172Vean 172Indeøy "Uføeutviklingen" i INVEST 7,7,,1 3, 3, ,3 2,2 2,2 Vean Steinkje Mosvik Indeøy Abeidsledighet i INVEST -kommunene 21

23 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion 22 Snitt abeidsledighet fodelt p alde og kjønn i Steinkje siste 1 Snitt abeidsledighet siste 1 fodelt p alde og kjønn - Indeøy Tallene vise ossat en elativt sto del av abeidsstyken st utenfo det odinæe abeidslivet fo Steinkje sin del utgjode det i 211cika 3pesone. Noe som faktisk utgjø ove 1 % av abeidsyken. Det e med ande langt flee utenfo det odinæe abeidsmakedet i Steinkje enn innbyggee i Vean kommune.,, 1, 1, 2, 2, 3, 3, 1 o g u n d e o g o v e K v in n e 1 o g u n d e o g o v e M e n n 1 o g u n d e o g o v e K v in n e 1 o g u n d e o g o v e

24 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Sannsynlig scenaio: Stadig fle vil f utfodinge med etablee seg i det odinæe abeidsmakedet p gunn av en økende avstand mellom innbyggenes kompetanse og abeidsmakedets foventninge Den kommende geneasjonen En fesk undesøkelsefa Folkehelseinstituttet vise at av 1 feminge slite med spk, syn høsel elle motoikk. Dette kan sannsynligvis avlesesp statistikkene nedenfo. En kaftig økning i ban med spesialundevisning. En kaftig økning i ban med tiltak utenfo odinæ familie og et høgt antall ungdomme med ett til videegende skole utenfo odinæ undevisning. Et positivt tekk e at mlettet innsats gjennom blant annet UNG GNIST ha eduset antallet ungdomme p listene med 1 %. 12, 1, 8,,, 7, 7,1,,2,8,2,2,,8,1,,,2, 3,3 3, 3,3 3, 3, 3,,,7,,3,,,,1 1,7,,3 7, 1, 1,1,3, 2,, IndeøyAndelmedspesialundevisning MosvikAndelmed spesialundevisning SteinkjeAndelmed spesialundevisning VeanAndelmed spesialundevisning Andel ban med spesialundevisning

25 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Steinkje 1723Mosvik 172Vean 172Indeøy Antall ban med tiltak utenfo odinæ familie , 2,1 23, 1,8 1 1 Steinkje Mosvik Vean Indeøy Fafall videegende skole i % Bistandsbehov P P. 311 P StandadInnsats SituasjonsbestemtInnsats 7 SpesielttilpassaInnsats Sum Av dissei KVP Antall egistete ungdomme i NAV og hos OT. 2

26 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Ena Solbeg sie i sin tale til landsmøtet i Høye 212at undt halvpaten av attføingsklientene e s dlige til leseog skive at de ikke klae følge kus og undevisning. Likevel e det bae 3 posent av dem som f lese- og skiveopplæing som en del av attfø ingen! Det kan seut som om "nøkkelen" til det elativt stoe utenfoskapet, til sammen cika 7i Noge, og demed "sløsingen" med humankapitalen ligge i hvodan vi som samfunn klae handtee de som ikke klae skaffe segtilstekkelig kompeta nse gjennom den odinæe utdannelsen Sosioøkonomisk status En gjennomgang av svenskedata (SosialstyelsenSocial Rappot 21)1vise at kaaktee i gunnskolen e en helt domineende foklaingsfakto i fohold til famtidig maginaliseing Ban med foelde med lav utdanning og uten ykestilknytning gjø det ofte svakt p skolen; men hvis de gjø det imelig ba, synke dees sannsynlighet fo maginaliseing. Faktoene som bida til elativ inntektsfattigdom fo ban e foelde med lav kultuell og økonomisk kapital, svæt stoe familie og enslige foelde., Dette vise tydelig sammenhengenmellom sosial status og sannsynlighet fo ykestilknytning. En gjennomgang av statistikk vise at det elativt stoe foskjell INVEST-kommunene n det gjelde faktoe som medianinntekt, antall enslige fosøgee, andel lavinntekt i befolkningen og utdanningsniv. Hvo Indeøy utmeke seg i positiv fostand og Vean gjennomgende ha de støste utfodingene Indeøy Mosvik Steinkje Vean Husholdningenes medianinntekt INVEST 2

27 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion ,8 1,2,8, 8,, Vean Mosvik Steinkje Indeøy , Andel med lavinntekt i befolkningen INVEST ,8 18,2 17,8 17, 1, 1, 1, Mosvik Steinkje Vean Indeøy 1, Andel ban av enslige fosøge - INVEST 2

28 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion , 17, 1,3 1, 12,8 11,3 Mosvik Vean Steinkje Indeøy , Andel i befolkningen med gunnskole som høyeste utdanningsniv Helse "Det de numea konsensusom utbildningens betydelse fö bans hälsa och famtid sutsikte, ngot som ocks lyfts i ett fletal nationella utedninga och appote. En god utbildning ä avgöande fö en positiv famtidsutveckling. Att klaa gundskolan med godkända betyg minska isken fö bland annat famtida fysisk och psykisk ohälsa, missbuk och bidagsbeoende. Kan vi bida till att fle eleve n mlen i skolan och ha en god hälsa föbätta vi deas uppväxtvillko och föutsättninga fö att skapa sig en positiv famtid. En lyckad skolgng och god hälsa ha däfö inte baa betydelse fö det enskilda banet utan ä ocks ett sätt att pveka samhällsutvecklingen" Dette sitatet e tatt fa "PA T", et politisk samabeide mellom tv städe och en egion i Skne. De gjø utdanning og helse til gunnsteinen i et abeid fo en positiv famtid. Det se med ande od ut som om det lykkes i utdanningssammenheng øke sannsynligheten fo god helse og at sannsynligheten fo lykkes i utdanningssammenheng henge sammen med sosioøkonomisk status. Og at kaaktee i gunnskole n e den mest tydelige indikatoen. 27

29 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Gunnskole Videegende Univ/høgskole Sosial ulikhet i helse ,2 27, 2,3 2, 2, 2, 2, 1, Mosvik vean Steinkje Indeøy Andel kvinne som øyke i % av befolkningen følge figu 2 utdanningsniv. Det lykkes i utdanning bli ikke bae det viktigste i fohold til ykeslivet, men ogs det viktigste tiltaket i fohold til folkehelse. 28

30 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion.. En oppsummeing Å tenke bæekaftig utvikling synes væe en fonuftig og anekjent mte tenke p ogs n det gjelde kommunens tjenesteyting. Noge e et av de landene i veden med de bestefoutsetningene bde fo dive bæekaftig selv, men ogs bida til ande land/egiones bæekaft. Bæekaft definees som fovaltning av 3 kapitale. Realkapital ("penge p bok") Miljøkapital (natuessuse) H umankapital (abeids og innovasjonskaft) I global sammenheng oppfattes fattigdom, fouensning/global oppvaming og finanskise som de støste tuslene mot en bæekaftig klode. En viktig foutsetning fo meste disse tuslene e at en flest mulig makte følge slagodet "Think global act local". Nasjonalt oppfattes offentlige finanse, klimautslipp og utstøting av menneske fa abeidslivet som de støste utfodingene/tuslene. Om vi se bæekaftpoblematikken med INVEST-øyne skal en ikke ha lest mange Tøndeavise fø en skjønne at offentlig finansieing av tjeneste/velfedstilbudet i kommunen e en utfoding. Ingen av kommunene ha helle ove tid klat ha et stabilt egnskapsesultat p linje med fylkesmannens anbefalinge. Det e ogsgunn til to at foventningsgapet mellom innbyggenes foventninge til det kommunale tjenestetilbudet og det kommunen økonomisk kan fosvae, uten spesifikke tiltak, helle vil øke en minske i tiden som komme. Seen p de lovene som ha kommet de siste ene leggeset stadig støe ansva fo innbyggenes ve og vel til kommunene gjennom et "søgefo" ansva. En se ogs tendense til "ameikanske tilstande" ved stadig fle kav og ettsake ettet mot kommunens kvalitative tjenesteyting. De miljømessige utfodingene i v egion e vel kanskje ikke de som e mest tydelige, men det e økt oppmeksomhet p dikkevanns og luftkvalitet. En kan jo unde segove tall som vise at foekomst av lungekeft øke i Steinkje mens den synke/e stabil i de ande kommunene. Steinkje ligge ogs høyee enn de ande kommunene i buken av antibiotika. Med en stigende tendens i motsetning til de ande kommunene. Det samme gjelde buken av allegimedisin! Elles e miljøfokuset i sto gad handtet av kommunale klimaplane!? Utfodinge med hensyn til humankapitalen abeids og innovasjonskaft e tydelige i alle kommune. Med elativt høy abeidsledighet i Vean og Steinkje. En høy posent av abeidsstyken e ufø i alle kommune og stigende. Det e høyt fafall fa videegende skole. Samtidig som det e utfodinge med ekuttee til stilinge med høye kav til fagkompetanse og til stillinge i konjunktubasete bansje som byggebansjen. Utfodinge det leggesmye lokal enegi i løsei et helt klat felles utdannings og abeidsmaked. Befolkningsfamskivinge vise tydelig at INVEST, uten tiltak, vil væe en egion som vil væe utsatt fo sentaliseingstenden og f en lavee befolkningsvekst enn me sentale egione. Med 2

31 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion ande od en fae bde fo manglende abeids og innovasjonskaft og en aldende befolkning (aldesbæeevne). To kjennetegn p kommune/egione med utfodinge i fohold til attaktivitet Steinkje Indeøy Vean Mosvik Snitt fakto Bosetting Besøk Bedift Snitt Analyse av næingsviksomhet og attaktivitet i Nod -Tøndelag. (Telemaks foskning/innovasjon Noge) Alle kommunene sitte med tydelige utfodinge til dens famtidige bæekaft. Og det kan synes som om det e langt flee faktoe/utfodinge som e intekommunale enn de som e ent kommunale. Den logiske slutningen bli defo ikke et spøsml om samabeid elle ikke, men et spøsml om p hvilke omde en skal samabeide og p hvilke pemisse? 3

32 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion. En tankemodell Svæt mye litteatu og utedninge ha fosøkt beskive kommunes utfodinge de siste ene og mange modelle e valgt fo løsning. NIVI ha beskevet følgende utfodinge: Befolkning: Alle kommune beøesav endinge i befolknings -sammensetning. Eldebølgen e en geneell tend som bl.a. vil stille stoe kav til helse- og omsogstjenestenei kommunene. Befolkningsutfodingen handle ogs om endinge i samlet folketall, hvo noen kommune systematisk vokse, mens ande g motsatt vei. Det m fov entes at endingene i befolknings - utviklingen vil f stoe konsekvense fo det kommunale tjenestetilbudet og kommuneøkonomien. Abeids og innovasjonskaft : Den kommunale viksomhet stille stoe kav til fagkompetanse p en ekke omde. Kavene til fagkompetanse e voksende som følge av stadig nye lovplagte oppgave som m ivaetas av kommunene. De fleste kommune st samtidig ovefo et stamt abeidsmaked hvo det kan væe vanskelig f tak i pesonell med ett kompetanse. Hensynet til kompetanse og kapasitet e fo de fleste kommune en hovedbegunnelse fo intekommunalt samabeid. Velfed : Den velfedspolitiske utfodingen e gunnleggende fodi kommunene ha ansva fo tunge lovplagte tjeneste og fodi staten og innbyggene ha stoe foventi nge til at kommunene skal yte likevedige tjeneste med høy kvalitet. I pgendeefome som samhandlingsefomen ha nasjonale myndighete tatt som utgangspunkt at kommunene m samabeide fo kunne ta ansva fo nye kompetansekevende helsetjenesteog sike en god samhandling mot helsefoetakene. Utvikling : Utviklingsutfodingen handle om legge til ette fo næingsutvikling og sike gode lokalsamfunn fo innbyggene. Kommunene ha et bedt utviklingsansva som skal ivaetas gjennom kommuneplanpo sessenog gjennom samabeid med en ekke aktøe. Samabeid om planlegging, miljøven og næingsutvikling e fo de fleste kommune en viktig stategi fo sike et balanset utbyggingsmønste og pvikningskaft p samfunnsutviklingen. Økonomi: De fleste kommune oppleve stam kommuneøkonomi og det m antas at de økonomiske ammebetingelsene vil stille stenge kav til effektiv essusbuk og god økonomistying i kommunene. Kommunene gjø stadig vudeinge av intene mulighete fo innspaing og effekti viseing. Efaingene tilsie at det finnes stoe mulighete fo bede essusbuk gjennom intekommunalt samabeid som i dag ikke utnyttes. Ha gjennom litteatu, samtale og efleksjon sett p om det g an finne en modell som beskive sammenhengenmellom utfodingene, eventuelle fellesnevnee og demed skape et gunnlag fo diskusjon om hvo det e mest effektivt sette i essuse.en tidligee lede sa ofte " om vi gjø de iktige tingene med ett kvalitet komme det ønskede esultatet som en natulig konsekvens ". En m med ande od fosøke dette inn tiltakene de de ha støst effekt. 31

33 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Det oveodnede spøsmlet e i hvilken gad egionen klae fosteke de positive tendene og st imot/kompensee fo de negative utviklingstendene vi se. Og alle helst skape gobunn fo økt bæekaft og attaktivitet. Sagt p en annen mte vil INVEST-egionen maginalisees elle klae den mobilisee til økt bæekaft. Pimæt gjennom mobilisee humankapitalen. Det synespenbat væe en sammenheng mellom pesset p kommunale tjeneste og folkehelse. Desto bede folkehelse desto minde pess p kommunale tjeneste (og motsatt). Dette gjelde spesielt p helse og omsogstjenestene,men ogs klat p ande humanettede tjeneste som banehage/skole og velfedstjenestene.p samme mte synesdet væe en sammenheng mellom befolkningsutvikling og næingsutvikling. Desto bede næing sutvikling - desto positivee befo l kningsutvikling. (og motsatt) Skissemessigvil det kunne se slik ut: Kommunale tjeneste "Kvalitet" Befolkningsutvikling "Bolyst" Næingsutvikling "abeidsplasse" Folkehelse "Langtidsfisk" 32

34 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Om dette skulle stemme vil en kunne lage fokusomde fo kommune/egionplane. 1. Kommunale tjeneste med kvalitet som mlbilde. Kvalitet definet som: (K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. Med en innbyggefokuset og fobedingsoientet Kultu 2. Folkehelse med tidlig inteven sjon og langtidsfisk som mlbilde 3. Befolkningsutvikling med "bolyst" som mlbilde. Næingsutvikling med egendekning av abeidsplassesom mlbilde Finnes det s en fellesnevne/noen fellesnevnee i disse utfodingene? Det kan synessom om KOMPETANSE e en slik fellesnevne. Kompetanse m da betaktes i en litt støe sammenheng enn fo mell kompetanse/utdanningsniv. Selv om utdanningsniv i segselv se ut til væe den vesentligste makøen fo folkehelse. Et fosøk p definisjon av kompetanse vil væe. " oppleve ha en elle flee fedighete som samfunnet/lokalsamfunnet kombinet med en høy fomell kompetanse. Kompetanse fodi: ha behov fo". Dette gjene Det e en dokumentet sammenhengmellom utdanningsniv og folkehelse Det e det viktigste elementeti de kommunale tjeneste Det e tvingende nødvendig i abeidskaft og innovasjonskaft Kommunens samledekompetansepvike etableings og bolysten Kommunale tjeneste "Kvalitet" Befolkningsutvikling "Bolyst" KOMPETANSE Næingsutvikling "abeidsplasse" Folkehelse "Langtidsfisk" 33

35 Bæekaftige kommune i en attaktiv egion Et fokus p innbyggenes kompetanse i vid fostand vil væe ivaeta og utvikle bæekaftens viktigste kapital humankapitalen. Et økt fokus p at innbyggene e kommunens viktigste essus vil kunne bety foskjellen p maginaliseing konta mobiliseing. Et spøsml om vi vikelig vil mobilisee elle akseptee et elativt stot "utenfoskap". Med tilhøende "sløsing" av kapital. Mange gode posjekte beskives i boken "Stolte kommune unike posjekte" hvo fellesnevneen e posjekte som ha en elle flee av de beskevne fokusomdene. Dammen ha klat lykkes med sitt bolystposjekt "opp av eksosen"og Tondheim ha klat lyktes med sitt "studentene i sentum" posjekt. Fellesnevneenfo alle posjektene e at man ha mobiliset i fohold til et tydelig utf odingsomde. Samlet i INVEST ha vi om lag innbyggee utafo det odinæe abeidsmakedet. I Steinkje kommune ha vi cika 1sykmeldte hve dag (noe som e cika like mange som ansatte p begge ungdomsskolene til sammen) En mobiliseing av denne abeidskaften gjennom kompetanse/statusheving vil bety en vesentlig foskjell og sannsynligvis det viktigste bidaget til kommunens ealkapital. Skissenkan videe bygges ut med me konkete: Hvilke kommunale tjeneste o Gunnskole o Eldeomsog o Helsetjeneste o Sosialtjeneste Hvilke Folkehelsetiltak o Gang sykkelstie o Fivillige lag oganisasjone o Fisklivssentale Hvilke næingsutviklingstiltak o Utdanning/foskning o Entepenøviksomhet o Aealplanlegging o Konkete satsningsomde Hvilke befolkningsutviklingstiltak o Kultutilbud o Ungdomstilbud o Miljøtiltak o Osv. (bolyst) 3

trygghet FASE 1: barnehage

trygghet FASE 1: barnehage tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå

Detaljer

Slik bruker du pakken

Slik bruker du pakken Slik buke du pakken Kompetanseutviklingspakken Lesestategie og leseengasjement Dette e infomasjon til deg/dee som skal lede femdiften i kollegiet. He finne du en ovesikt ove pakkens innhold til hjelp i

Detaljer

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012 : Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandle: Bitt Jonassen Akiv: 144 F17 Akivsaksn.: 13/167-7 Klageadgang: Nei REGIONAL BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Administasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

PLAN STRATE GI Dokument til vedtak

PLAN STRATE GI Dokument til vedtak PLAN STRATE GI 6 - Dokument til vedtak Os kommune Innhold Kapittel. Bakgunn.......... Planstategiens funksjon i planabeidet....... Famdift og amme fo planabeidet........ Regional amme........... Nasjonal

Detaljer

For Utvikling av Marsimartnan

For Utvikling av Marsimartnan Levange kommune PROSJEKTPLAN Fo Utvikling av Masimatnan Posjektet i PLP-sammenheng Rådmannen ha vedtatt at vi ved alt posjektabeid skal benytte PLP-modellen/metodikken. Dette posjektet e et FORPROSJEKT

Detaljer

Energi Norge v/ingvar Solberg og Magne Fauli THEMA Consulting Group v/åsmund Jenssen og Jacob Koren Brekke 5. februar 2019

Energi Norge v/ingvar Solberg og Magne Fauli THEMA Consulting Group v/åsmund Jenssen og Jacob Koren Brekke 5. februar 2019 Til: Enegi Noge v/ingva Solbeg og agne Fauli Fa: v/åsmund Jenssen og Jacob Koen Bekke Dato: 5. febua 219 Refeanse: ENO-18-1 Analyse av povenyvikninge av skatteendinge siden 27 Noske vannkaftvek ha siden

Detaljer

Med blikk for framtida KUNNSKAPSGRUNNLAG FO R HAMAR KOMMUNE 2018 : Utviklingstrekk og utfordringer

Med blikk for framtida KUNNSKAPSGRUNNLAG FO R HAMAR KOMMUNE 2018 : Utviklingstrekk og utfordringer Med blikk fo famtida KUNNSKAPSGRUNNLAG FO R HAMAR KOMMUNE 2018 : Utviklingstekk og utfodinge Vesjon 10. septembe 2018 Behandlet i ådmannens ledeguppe 23. august 2018 Famlegg fo fomannskapet 19. septembe

Detaljer

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet.

Detaljer

egenverd FASE 3: barnehage

egenverd FASE 3: barnehage : egenved banehage Hva kjennetegne bana i fase 3? De voksnes olle Banemøte Gadeobe Måltid Samlingsstund Uteleiken Konfliktløsning Posjekt Vudeing Haug banehage 2011-2012 egenved egenved «Banehagen skal

Detaljer

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018 Intekommunal ehabiliteingsplan 215-218 Food Abeidsguppa fo det intekommunale samabeidet fo ehabiliteing takke fo oppdaget med skive intekommunal ehabiliteingsplan fo kommunene Badu, Lavangen, Salangen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Omsogskomite Møtested: Kjenehuset dagsente, Enebakkveien 18 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.00 Seketaiat: 2343887 Møtelede:

Detaljer

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative

Detaljer

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Fo mangfold mot diskimineing Endings til Vedtekte Landsmøtet 2015 Foslagsstille Gammel tekst Ny tekst Begunnelse "Følgende dokumente legges til gunn fo viksomheten 1 Ny tekst Fø 1 - Vedtekte: Beskive eglene

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogrammet I statsvitenskap. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogrammet I statsvitenskap. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bachelogadspogammet I statsvitenskap 180 studiepoeng Tomsø Studieplanen e godkjent av styet ved tidligee Samfunnsvitenskapelig fakultet den 17.06.2002. Studieplanen ble sist evidet 29.01.2019

Detaljer

Hva er (stedlig) attraktivitet, - og hvordan utvikles den? Mosseregionkonferansen, 23. oktober 2013 Solveig Svardal

Hva er (stedlig) attraktivitet, - og hvordan utvikles den? Mosseregionkonferansen, 23. oktober 2013 Solveig Svardal Hva e (stedlig) attaktivitet, - og hvodan utvikles den? Mosseegionkonfeansen, 23. oktobe 2013 Solveig Svadal Bosetting fodi det e gunstig å bo de fodi det e gunstig å podusee noe som kan ekspotees til

Detaljer

Veileder for mentorer

Veileder for mentorer Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen

Detaljer

Vedlegg 1. Ressursspørsmål. Ressursspørsmål X X. Kvalitetsutvikling. Kvalitet, dog ressurskrevende. Vurderes i budsjettarbeidet

Vedlegg 1. Ressursspørsmål. Ressursspørsmål X X. Kvalitetsutvikling. Kvalitet, dog ressurskrevende. Vurderes i budsjettarbeidet Vedlegg 1 DIALOGSAMTALER Fokusomåde: Bukee Tema Tiltak Kommentae: Dift Invest Pogamomåde 2 - Oppvekst Helsesøste me inn i skoletjenesten i baneskolen. Koodineende enhet fo ban med funksjonsnedsettelse,

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING Posjektet i PLP-sammenheng Linje - oganisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Posjektoganisasjon Fostudie Foposjekt Hovedposjekt Det e besluttet at alt posjektabeid

Detaljer

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Oppsal samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 17. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: Theese Kloumann

Detaljer

Billige arboresenser og matchinger

Billige arboresenser og matchinger Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,

Detaljer

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352 Statusappot undevisningsviksomhet og øvige kompetansetiltak ARA 2. halvå 2013 Jeg laget i juli 2013 en tilsvaende statusappot fo undevisningsviksomheten i ARA fo 1. halvå 2013 som undevisningslede e ansvalig

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3

Innhold. 1. Innledning... 3 Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko...

Detaljer

Utvalg med tilbakelegging

Utvalg med tilbakelegging Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet

Detaljer

Utvalg med tilbakelegging

Utvalg med tilbakelegging Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet

Detaljer

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r FAU-møte, tisdag 12.desembe 2017 kl. 18.00 20.30 Sted: Pesonalommet, Bjønsletta skole Møtelede: Cathine Foss Stene ( FAU-lede) Refeent: Anne Lise Stosand Caolina, Øyvind, Tine, Ragnhild, Heniette, Monica,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN Åstimetallet i faget: _38 Kistendom Hovedomådet kistendom omfatte kistendommen i histoisk pespektiv og hvodan kistendommen bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag, Bibelen som kilde til kultufoståelse

Detaljer

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage 2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning

Detaljer

Endelig tildelingsbrev 2011 Veterinærinstituttet kap 1112 post 50

Endelig tildelingsbrev 2011 Veterinærinstituttet kap 1112 post 50 Veteinæinstituttet Postboks 750 Sentum 0106 OSLO Dees ef Vå ef Dato 200901788-/APR 26.01.2011 Endelig tildelingsbev 2011 Veteinæinstituttet kap 1112 post 50 1. Budsjettvedtak og utbetalingsplan... 2 2.

Detaljer

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE 1.1 Oganisasjonskat 1.2 Ledeteam Stilling Sektosjef Nestlede/kontosjef Avdelingslede Omsog Avdelingslede Bistand Avdelingslede Helse

Detaljer

Hesteveddeløp i 8. klasse

Hesteveddeløp i 8. klasse Andeas Loange Hesteveddeløp i 8. klasse Spillbettet. Gå det an å ha det gøy, utfoske algebaens mysteie og samtidig læe noe? Vi befinne oss i 8. klasse på Kykjekinsen skole i Begen. Jeg ha nettopp blitt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10

Årsplan Samfunnsfag 10 Åsplan Samfunnsfag 10 Fag: Samfunnsfag Klasse: 10 Å: 2017-2018 Faglæa: Gjemund Føland Peiod e 34-37 Emne Kompetansemål Kjelde Abeidsmåta/ Vudeing Val 2017 Gjee geie fo koleis ulike politiske pati femja

Detaljer

Årsplan norsk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan norsk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Åsplan nosk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 NORSK Fomål med faget Noskfaget e et sentalt fag fo kultufoståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv buk av det noske spåket i abeid

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva

Detaljer

Emnenavn: Finansiering og investering. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Tor Arne Moxheim

Emnenavn: Finansiering og investering. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Tor Arne Moxheim EKSAMEN Emnekode: SFB6 Dato: 3. mai 9 Hjelpemidle: Godkjent kalkulato, vedlagte fomelsamling og entetabelle. Emnenavn: Finansieing og investeing Eksamenstid: 4 time Faglæe: o Ane Moxheim Om eksamensoppgaven

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 07/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 07/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 07/14 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kultukomite Møtested: Kafe X, Oppsal Samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014

Detaljer

Det vil gjennom hele skoleåret være stort fokus på de grunnleggende ferdighetene i KRLE. Disse vil bli tilpasset nivået elevene befinner seg på.

Det vil gjennom hele skoleåret være stort fokus på de grunnleggende ferdighetene i KRLE. Disse vil bli tilpasset nivået elevene befinner seg på. RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i KRLE fo 5.-7. tinn B-plan Siden faget ha byttet navn til KRLE og kistendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleået lese fotellinge fa Banebibelen minst

Detaljer

Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)

Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater) Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V

Detaljer

Referat fra styremøte i Østre Agder 24.august 2018 på Nes Verk, Tvedestrand. Referent Sted Tid Nes Jernverksmuseum.

Referat fra styremøte i Østre Agder 24.august 2018 på Nes Verk, Tvedestrand. Referent Sted Tid Nes Jernverksmuseum. Møteefeat Til Styemedlemme mfl i Øste Agde Refeat fa styemøte i Øste Agde 24.august 2018 på Nes Vek, Tvedestand. Aendal 27.august 2018 Refeent Sted Tid Nes Jenveksmuseum. Seketaiatslede Ole Jøgen Etholm

Detaljer

22. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

22. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 22. septembe 2017 Ås- og vudeingsplan Femmedspåk: spansk Selsbakk skole 8. tinn Kompetansemål ette 10.åstinn Side 2 av 10 Kompetansemål Spåklæing Hovedomådet s påklæing omfatte innsikt i egen spåklæing

Detaljer

Referent Sted Tid Sekretariatsleder Arendal kultur- og rådhus 16.mai kl

Referent Sted Tid Sekretariatsleder Arendal kultur- og rådhus 16.mai kl Møteefeat Møte i Øste Agde skolefoum onsdag 16.mai 2018 Refeent Sted Tid Seketaiatslede Aendal kultu- og ådhus 16.mai kl.13.00-15.30 Til stede Lede Toe Flottop Åmli, Niels Songe-Mølle Gimstad, Roa Aaseud

Detaljer

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd Livea - livsstil - vekteduksjon n 1-2015 Vekteduksjon - Livsstilskus k. 1200,- p. mnd kusplan 2015 Kus state nå! Les me s. 3 Gikk ned 26 kg på 16 uke "Nå føle jeg at jeg vikelig nyte mat - fo føste gang"

Detaljer

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS RAPPORT STATENS VEGVESEN Ending E014 Flomvudeing eksisteende E6 OPPDRAGSNUMMER 12143214 [12143214-R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS SAMUEL VINGERHAGEN epo002.docx 2013-06-14 Sweco epo002.docx 2013-06-14

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen Utval Abeidsmiljøutvalet Møtestad: Rådhuset, møteom 2. etasje Møtedato: 10.02.2015 MØTEPROTOKOLL Stat kl.: 13.00 Slutt kl.: 14.30 Til stades på møtet Medl.: Leia, abeidsgjevaepesentant Jale Skatun, abeidstakaepesentant

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. 5. trinn. Hele året. delta i rollespill, drama og opplesing. Kunne holde en enkel presentasjon.

Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. 5. trinn. Hele året. delta i rollespill, drama og opplesing. Kunne holde en enkel presentasjon. Unnebeg skole ÅRSPLAN I NORSK. tinn KOMPETANSEM ÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne oppte i ulike olle gjennom damaaktivitete, opplesing og pesentasjon LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne

Detaljer

Rapport. Regionalt senter for likestilling og mangfold januar Mennesker. Mangfo ld Muligheter

Rapport. Regionalt senter for likestilling og mangfold januar Mennesker. Mangfo ld Muligheter Rappot Regionalt sente fo likestilling og mangfold 2007-08 13. janua 2009 Menneske Mangfo ld Mulighete Innholdsfotegnelse 1 Sammendag... 3 2 Histoikk Regionalt sente fo likestilling og mangfold (RLM)...

Detaljer

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006 1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff

Detaljer

Omfang Kontrakten vil i utgangspunktet omfatte 2 leasingbiler med serviceavtale som spesifisert nedenfor. Kontraktsperioden er

Omfang Kontrakten vil i utgangspunktet omfatte 2 leasingbiler med serviceavtale som spesifisert nedenfor. Kontraktsperioden er Eidskog Gue Sø-Odal Eidskog Åsnes Våle Leasingbile fo opeasjonell leasing til kommunale Eiendomsenhet, Gøntavdelingen. Geneelt kommune ønske tilbud på leasingbile fo opeasjonell leasing. Det økonomisk

Detaljer

Øving nr. 7. LØSNINGSFORSLAG

Øving nr. 7. LØSNINGSFORSLAG FAG 4 PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER - GRUNNKURS. Øving n. 7. LØSNINGSFORSLAG Tilstandsdiagam: : Begge enhete i funksjon µ : En av enhetene feile Mek: seiell epaasjon innebæe at ovegangsintensiteten µ,

Detaljer

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002 DEN NORSKE MEDEFESTVAL TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNBUSS 8. - 10. APRL 2002 n i \ 1 fl i! : \. \, l Begen: Tlf5554 1050 Fax 55541051 Postadesse: Pb 714, Sentum 5807 Begen Besøksadesse:

Detaljer

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet. REFERAT fa møte n. 05/09 Tafikksikkehetsutvalget i Sø-Tøndelag, tosdag 19. novembe 2009 kl 09.00 på distiktskontoet, Statens hus, Pinsenes gt. 1, møteom 4.135 i 1. etasje Til stede: Meldt fofall: Ikke

Detaljer

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel. Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)

Detaljer

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL

Detaljer

Småkraftsprosjektet i Luster

Småkraftsprosjektet i Luster Småkaftsposjektet i Luste I 2003 stata Luste kommune, Luste Spaebank og Luste Enegivek Småkaftposjektet i Luste. Utgangspunktet va ei auka inteesse fo å bygge ut minde kaftvek til poduksjon av elektisk

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE

STUDIESPESIALISERENDE STUDIESPESIALISERENDE Utdanningspogammet: God allmenndanning e til glede og nytte fo alle. He vil du få opplæing som gi solid gunnlag fo videe studie. Alle vil oppnå geneell studiekompetanse og med visse

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill.

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill. FOEESNINGSNOAE I SPIEOI Gei. Asheim, våen 00 (oppdatet 00.0.0). Spillteoi studee flepesons-beslutningspobleme. Spillteoi analysee aktøe som e asjonelle (ha veldefinete pefeanse) esonnee stategisk (ta hensyn

Detaljer

VPIYK5FJ. Organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt industri forhandler først og danner en norm for de øvrige lønnsoppgjørene utover våren.

VPIYK5FJ. Organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt industri forhandler først og danner en norm for de øvrige lønnsoppgjørene utover våren. VPIYK5FJ Edit Quiz SVE ND EXIT Enable Shaing SO-39057369 beidsaedet og Penge og Keditt lign quiz to standad #1 Hva enes ed fontfagssteet fo lønnsoppgjø? Oganisasjonene til intenasjonalt onuanseutsatt industi

Detaljer

Innst. S. nr. 38. ( )

Innst. S. nr. 38. ( ) Innst. S. n. 38. (1998-99) Innstilling a utenikskomiteen om samabeidet i Oganisasjonen fo sikkehet og samabeid i Euopa (OSSE) i 1997. St.meld. n. 9 (1998-99). Til Stotinget. Sammendag Meldingen bestå av

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i Samfunnsfag fo 5.-6. tinn 2017/18 Det vil hele skoleået væe stot fokus på å integee de gunnleggende fedighetene i faget. Gunnleggjande fedigheite: Gunnleggjande

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: DIGITALT UTSTYR OG KOMPETANSE UTVIKLINGSLINJER FRAM TIL Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: DIGITALT UTSTYR OG KOMPETANSE UTVIKLINGSLINJER FRAM TIL Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: DIGITALT UTSTYR OG KOMPETANSE UTVIKLINGSLINJER FRAM TIL 2008. Posjektet i PLP-sammenheng Linje - oganisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Posjekt - oganisasjon Fostudie Foposjekt

Detaljer

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel MOTTO: SUB COMMUNIS Situasjonsplan 1:0 Nytt Bodø ådhus Saenheng til by / bydel nkuansefoslaget e baset på Mulighetsstudiens alt.. hvo adinistasjonen salokalisees i Rådhuskvatalet. Det eksisteende Rådhuset

Detaljer

Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen

Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å

Detaljer

Løsning midtveiseksamen H12 AST1100

Løsning midtveiseksamen H12 AST1100 Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles

Detaljer

Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.

Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall. FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske

Detaljer

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (

Detaljer

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere Kus fo nosklæee og engelsklæee Velg mellom pogam fo småtinnet elle mellomtinnet og gled deg til et pust i bakken med faglig påfyll og paktiske undevisningstips. nosk fo banetinnet I Salto flettes de gunnleggende

Detaljer

Ungdomsleire i Norge

Ungdomsleire i Norge Ungdomsleie i Noge Det ble pa Riksm0tet i 2010 vedtatt a folate odningen med at hve enkelt leiaang0 skulle S0ge fo finansieingen av sin lei. I stedet skulle innbetalingene sanies i ions Noge, som ette

Detaljer

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april) Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 11

Løsningsforslag til ukeoppgave 11 Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002 Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.

Detaljer

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN Sodalen fo livskvalitet Åstimetallet i faget: 76 Læeplan i samfunnsfag - kompetansemål Kompetansemål ette 7. åssteget Utfoskaen Hovudomådet gip ove i og

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Møteinnkalling 7/14 Møte: Ungdomsådet Møtested: Kafé X, Oppsal samfunnshus Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: 414 79 4 SAKSKART Åpen

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Patikke i boks - en dimensjon KJM 1060 - Radiokjemideen Foeesning : Skamodeen d ψ m + E ψ 0 dx h n π h En V0 + m ψ n nπ( x + ) sin n 45 de n 1,,,... Sannsynigheten fo å finne patikkeen meom x og x+dx e:

Detaljer

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov. Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,

Detaljer

Infrastrukturer for regional tilgjengelighet

Infrastrukturer for regional tilgjengelighet Kapittel 6: Infastuktue fo egional tilgjengelighet Vå tids utvikling av økonomi og næingsliv hadde ikke væt mulig uten en evolusjon i infastuktuene. Det gjelde ikke minst den fasen vi nå e inne i, som

Detaljer

Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2

Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2 Poblemet Datamaskinbasete dosebeegninge Beegne dosefodeling i en pasient helst med gunnlag i CT-bilde Eiik Malinen Sentale kilde: T. Knöös (http://www.clin.adfys.lu.se/downloads.htm) A. Ahnesjö (div. publikasjone)

Detaljer

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager:

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager: P R O T O K O L L Å, den. og. juni ble det holdt fohandlinge vedøende taiffevisjonen pe. mai sentale fohandlinge mell abeidstakeoganisasjonene og Hovedoganisasjonen Vike på Vike/HUK med unntak av Landsoveenskst

Detaljer

Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt:

Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt: Læebok ijenba neteknikk L531 Kapittel4 Kengetogstilpa sning Utgitt:28.09.99 1. INNLEDNING 4 1.1 INNFØRING AV KRENGETOG I NORGE 4 1.2 METODER FOR MÅLING AV KOMFORT 5 1.3 BETRAKTNINGER FRA ABSOLUTTE TESTER

Detaljer

Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE

Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle

Detaljer

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt fo fysikk, august 2014 Realstat og Teknostat ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE fo BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dee skal i denne posjektoppgaen utfoske egenskape til

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004

Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004 Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte

Detaljer

Betraktninger rundt det klassiske elektronet.

Betraktninger rundt det klassiske elektronet. Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene

Detaljer

Kapittel Uke Mål Arbeidsmåter Tilpasset opplæring Vurderingsform Topic 1 Exploring the World

Kapittel Uke Mål Arbeidsmåter Tilpasset opplæring Vurderingsform Topic 1 Exploring the World fom Topic 1 Exploing the Wold 34-37 - Buke ulike ituajone, abeidmåte og læingtategie fo å utvikle ine egne fedighete i engelk. - Læe od og uttykk om eie, miljøven, oppdagele og buke dem i amtale - Læe

Detaljer

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt. Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:

Detaljer

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa Qwetyuiopasdfghjklzxcvbnmqw etyuiopasdfghjklzxcvbnmqwet yuiopasdfghjklzxcvbnmqwetyui opasdfghjklzxcvbnmqwetyuiopa ÅRSMELDING 2013 sdfghjklzxcvbnmqwetyuiopasdf AURLAND IL ghjklzxcvbnmqwetyuiopasdfghj REKNESKAP

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +

Detaljer

/ dato Fagansv. arlig 2005 Drift og operasjon 2006 Skipstekniske tjenester 2007 Dokumentasjon og kvalitet 2009 Valgfritt programfag Maskin

/ dato Fagansv. arlig 2005 Drift og operasjon 2006 Skipstekniske tjenester 2007 Dokumentasjon og kvalitet 2009 Valgfritt programfag Maskin Felles pogamfag MAR og pogamfag Maskin Klasse: VG2 Maitime fag klasse B, 2016/2017 Ette læeplan i felles pogamfag VG2 pogamomåde fo maitime fag (MAR3-01), samt læeplan i maskin, valgfitt pogamfag VG2 pogamomåde

Detaljer

Tilskuddsberegning-modellen

Tilskuddsberegning-modellen Dette e en veilede. Den e baset på eglene fa Kunnskapsdepatementet, F 05/2011 og Kostaveiledeen fa KRD fo 2012. Veiledeen utfylle disse eglene. Kommunen velge selv om veiledeen skal bukes. Tilskuddsbeegningmodellen

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:

Detaljer

Malene Kolnes Fadnes

Malene Kolnes Fadnes ÅRSMELDING 2016 AKKS (by/egion) Innledning: AKKS Stavange e en idealistisk musikkoganisasjon. Vi e en av Stavanges viktigste ekutteingsaenae innen ytmisk musikk og opeee i amatø/nybegynne sjiktet. Vå målguppe

Detaljer

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved 84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet

Detaljer

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten.

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten. Oppgae 1. Fgu 6.11 læeboka se den nodgående enegfluksen atosfæen ( petawatt esus beddegad på den nodlge halkulen (opp tl 75 gade, ålg dlet. Fguen se også egne plott fo tansente edde, totalt bdag fa edde

Detaljer

1 Virtuelt arbeid for stive legemer

1 Virtuelt arbeid for stive legemer 1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk

Detaljer

Om bevegelsesligningene

Om bevegelsesligningene Inst. fo Mekanikk, Temo- og Fluiddynamikk Om bevegelsesligningene (Repetisjon av utledninge fa IO 1008 Fluidmekanikk) P.-Å. Kogstad I det ettefølgende epetees kot utledningene av de fundamentale bevegelsesligninge,

Detaljer

Notater. Anne Vedø. Estimering for undersysselsetting i AKU basert på modellbasert imputering 2007/27. Notater

Notater. Anne Vedø. Estimering for undersysselsetting i AKU basert på modellbasert imputering 2007/27. Notater 007/7 Notate Anne Vedø Notate Estimeing fo ndesysselsetting i AKU baset på modellbaset impteing Stabsavdeling/Seksjon fo statistiske metode og standade Innhold. Innledning..... Spøsmål i AKU med patielt

Detaljer

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel. Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.

Detaljer

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning: nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne

Detaljer