Ragnhild Noer PORTRETTET: side Tema: Språk i domstolene side Undersøkelse strafferabatt s.4 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ragnhild Noer PORTRETTET: side 25 27. Tema: Språk i domstolene side 14 22. Undersøkelse strafferabatt s.4 5"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET: Ragnhild Noer side Tema: Språk i domstolene side Undersøkelse strafferabatt s.4 5

2 RABATT SOM VIRKER I dette nummeret publiserer vi en ny undersøkelse om strafferabatt. Den bekrefter at ordningen nå er vel etablert. Det var en vesentlig økning i bruk av strafferabatt fra 2004 til Det er naturlig. Ordningen var ny, og den Leder måtte få fotfeste både hos advokater, påtalemyndighet og domstoler. Den nye undersøkelsen viser en svak økning i bruken fra 2006 til Den bekrefter at dette nå er et etablert virkemiddel for å få fram tilståelser og medvirke til oppklaringer av saker. Lovendringen i 2001 ga straffeloven et nytt ledd om strafferabatt: Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved straffeutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til en mildere straffart. Stortinget ønsket med dette å bedre muligheten til å oppklare saker, og med det også en mer effektiv saksbehandling. Både for aktører, parter og samfunnet for øvrig er dette positivt. Men dette er en ordning som skaper debatt. I saken på side 4 i dette Rett på sak er det en faksimile fra VG i forbindelse med en draps - sak i Sør-Trøndelag, der offerets foreldre går kraftig ut mot at det ble gitt strafferabatt. Det er fullt forståelig at følelser er sving i slike saker, og at det oppleves som urimelig at en gjerningsperson får belønning for å legge kortene på bordet. Samtidig er nettopp denne saken et eksempel på at ordningen er et gode for samfunnet. Drapsmannen tilsto, og ifølge påtalemyndigheten medvirket han i betydelig grad til oppklaringen. Dette førte til at saken brukte bare et par dager i Sør-Trøndelag tingrett. Drapet skjedde i november, dom falt tidlig i januar. Både for de involverte og for lokalsamfunnet må dette være et gode. Lovgiver ønsket at strafferabatt skal synliggjøres. Dette bidrar til økt kunnskap om ordningen. Her har også forsvarerne en viktig jobb. Vår undersøkelse viser at ordningen med strafferabatt fungerer i tråd med lovgivers intensjoner. Det er derfor ingen grunn til å tro på en reversering på dette området. PORTRETTET: Ragnhild Noer side Tema: Språk i domstolene side Undersøkelse strafferabatt s.4 5 Aktualitetsmagasin for domstolene nr årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. STATISTIKK Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Rettsmegling Antall saker i første instans Antall saker i første instans som heves som forlikt Antall saker i andre instans Antall saker som heves som forlikt i andre instans Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Markus Iestra Layout: Scanpartner AS Trykk: Bryne Stavanger Offset Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Ragnhild Noer fotografert av Nina Ruud. Kilde: Midtveisevaluering av ny tvistelov. 2

3 Innhold 2 Leder 4 Økt bruk av strafferabatt 5 Et viktig virkemiddel 6 7 Strukturendringer Strid om færre domstoler 8 Sårbare gruppers møte med rettsvesenet 9 Færre EMK-henvisninger Tvisteloven Intensjonene i tvisteloven er ikke oppfylt Krevende å forandre en kultur parter i ett rettsmøte Tema: Språk Norske dommere er opptatt av språk Dommene skrives først og fremst for partene Klart språk bør settes på dagsorden Sett punktum! Klart språk i Sverige Klart språk = dårlig jus? Er det jussen eller språket som er vanskelig? Å skrive enkelt og presist er en kunst 23 Bygger opp et selvstendig forvaltningsorgan stein for stein 24 Fokus på vitner på Nedre Romerike Avhengighet reduserer straffer Portrettet: Ragnhild Noer 28 Kvinneandel på stedet hvil 29 Skal styrke dommerfullmektig-rollen Utredere i lagmannsrettene gjør en god jobb Østerrike lærte av Sør-Østerdal 32 Jusstudent sommervikar i jordskifteretten Domstolar Noreg rundt Gulating lagmannsrett Lengtar etter å komme saman 37 Jordskiftedomstol på lufta 38 Liten effekt av voldsbehandling 39 Jordskiftesystem i støpeskjeen Etikk avgjørende for omdømme 42 Rana tingrett har fått nye lokaler 43 Norden i Trondheim 44 Innlegg Jury, meddomsrett eller noe midt i mellom? 45 Samhandling og service henger nøye sammen 46 Justina-basis regionalt i Østfold 47 Utsyn: Sett fra Chisinau Med lov skal landet Pengeverdi 50 Brulis tips & triks Nytt lag for Høyesteretts historie 51 Nytt om navn Ny leder Dommerforeningen 52 Nytt fra TU Hvor mye skal tolkes fra et rettsmøte? 53 Direktøren Shariadomstoler i Norge? Nå heter det jordskiftedommerfullmektig 54 Rett på Kan juryer begrunne, Nordén? 55 Anbefalingen Sorenskriveren 56 Til ettertanke 3

4 Økt bruk av strafferabatt Bruken av strafferabatt i domstolene øker fortsatt. En ny undersøkelse bekrefter at strafferabatt aktivt brukes i norske rettssaler. I 2009 ble det brukt strafferabatt i 85 prosent av tilståelsessakene i tingrettene. Rabatten brukes blant annet i narkotikasaker, vinnings forbrytelser og promillesaker. Også i lagmannsrettene er det en liten økning i bruken. Stortinget har vedtatt ordningen for å få flere til å tilstå, lette oppklaringen av saker og få mer effektiv ressursbruk i justissektoren. Av Erling Moe Domstoladministrasjonen gjennomførte undersøkelser om bruk av strafferabatt også i 2004 og Den nye undersøkelsen fra 2010 dreier seg om 695 tilståelsessaker fra et utvalg på 19 tingretter, og 281 meddomsrettssaker fra alle lagmannsrettene. Datagrunnlaget er det samme for de tre undersøkelsene, som dermed er sammenlignbare. Det var en kraftig økning i bruken av strafferabatt fra 2004 til Økningen fra 2006 til 2009 er liten, men gir likevel et signal om at ordningen nå er innarbeidet og blir brukt. Dette gjelder både i tingrettene og i lagmannsrettene. Bruken er altså omfattende i tilståelsessaker, som utgjør om lag halvparten av alle dommer i domstolene. I meddomsrettssaker i tingrettene ble strafferabatt brukt i 26 prosent av dommene, en økning på to prosent fra I lagmannsrettene ble det gitt strafferabatt i 15 prosent av dommene, mot 13 prosent to år tidligere. Synliggjøring av rabatten Da Stortinget vedtok ordningen med strafferabatt ble det fastslått at rabatten skal synliggjøres. I narkotikasaker skal rabatten synlig gjøres konkret. I andre saker skal retten gi mer skjønnsmessig uttrykk for hvor stor rabatten er. Også riksadvokaten har gitt klare anbefalinger om at strafferabatt skal synliggjøres. Den nye undersøkelsen viser at det i 82 prosent av dommene ikke kommer fram hvor stor betydning tilståelsen har hatt for straffeutmålingen. Denne andelen er større enn ved de tidligere undersøkelsene. Men det vises ofte til i dommen at tilståelsen er noe som domstolene tar hensyn til i straffeutmålingen. Årsak til vektlegging Domstoladministrasjonens nye undersøkelse viser at når en tilståelse tillegges liten vekt i straffeutmålingen er årsaken at den ikke har hatt betydning for oppklaring av saken, eller at den kommer på et sent tidspunkt. Materialet viser at når en tilståelse derimot tillegges stor vekt er det fordi den har gitt prosessøkonomisk besparelse og har betydning for oppklaringen. Strafferabatten synliggjøres vanligvis ved kortere fengselsstraff, og i de fleste av disse sakene er rabattens størrelse konkretisert i antall dager, måneder eller år. Type saker Fordi mange av sakene omhandler flere typer lovbrudd er det vanskelig å trekke fram noe spesielt område hvor strafferabatt er mer framtredende enn andre. Men undersøkelsen viser at narkotikasaker og vinningsforbrytelser er saker hvor det oftere gis rabatt enn hvor det ikke gjøres. Dette er ressurskrevende saker, og en tilståelse vil bidra til oppklaring av saken. Les hele rapporten på 4

5 Et viktig virkemiddel Det er positivt at strafferabatt er blitt godt etablert. Men det er potensiale for flere tilståelser. Derfor er det viktig at strafferabatten synliggjøres. Reflekterte forsvarere kan ta opp muligheten for tilståelse og strafferabatt uten å svekke tillitsforholdet til sin klient. Det sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet. Hun mener strafferabatt kan gjøre det lettere å få tilståelse i andre saker. Foto: DA Av Erling Moe Astri Aas-Hansen tror den sterke økningen i enedommersaker i domstolene reflekterer flere tilståelser, og sier at mye av den prosessøkonomiske gevinsten ved strafferabatt ligger i at sakene føres som tilståelsessak. Stort potensiale Statssekretæren tror det blir økt bruk av strafferabatt hvis muligheten blir mer tydeliggjort i politiavhør, og at det blir lagt vekt på at rabatten blir større desto tidligere tilståelsen kommer. Det er viktig med dialog mellom forsvarer og aktor i slike tilfeller, og at aktor utviser fleksibilitet. Samtidig er det klart at domstolene står fritt, slik at det vil være usikkerhet knyttet til graden av strafferabatt som blir gitt. Det er viktig at forsvarerne får fram for klienten at tidlig tilståelse gir større rabatt, sier Aas-Hansen. Synliggjøring Astri Aas-Hansen mener at synliggjøring av hva straffen vil bli med og uten rabatt har betydning for å øke bevisstheten om hvordan strafferabatt fungerer. Det vil ha betydning for andre saker, og være en motivasjon for tilståelse. Dette har også en viktig rettspolitisk side. For lovgiver er det viktig å vite hvordan strafferabatten fungerer, i tillegg til at det gir et riktigere bilde av straffenivået, sier hun. Skjønner reaksjonene Statssekretær Astri Aas-Hansen skjønner at pårørende reagerer når det blir gitt strafferabatt for grove forbrytelser. Astri Aas-Hansen Det er forståelig at det reageres på det som kan oppfattes som premiering når en gjør det selvfølgelige og står til ansvar for sine handlinger. Men det er viktig at skyld erkjennes. Straffens lengde vil for en del fornærmede være av underordnet betydning. Det viktigste er at gjerningspersonen erkjenner og tar ansvar for det han har gjort. At en person erkjenner skyld for seg selv og andre, heller enn å benekte, kan være avgjørende for at vedkommende ikke begår tilsvarende handling igjen, sier Astri Aas-Hansen. Sandberg: Må ikke stride mot rettsfølelsen Strafferabatt som middel for å lette politiets arbeid har helt klart en plass i norsk strafferett. Jeg er imidlertid opptatt av at alle vilkår oppfylles før slik rabatt gis. Man har sett eksempler på at tiltalte har gamblet med løgn frem til domfellelse i tingretten, for så å legge alle kort på bordet i lagmannsretten og fått rabatt. Dette strider til de grader mot den allmenne rettsfølelse. Av Erling Moe Dette sier justiskomiteens leder Per Sandberg (FrP). Han sier at strafferabatt også kan brukes som middel for overhode å få en domfellelse. I store narkotikasaker kan man f.eks oppleve at noen forteller sannheten om et stort sakskompleks og deretter drar med seg en hel organisasjon. Her virker nok strafferabatten på sitt beste. Jeg er imidlertid betenkt over de tilfeller man ser når til dels store strafferabatter gis uten at man ser noen fornuftig grunn til det. Her må både påtalemyndigheten og dommere være sitt ansvar bevisst og huske at dommen vil gi signaler til befolkningen for øvrig, sier Sandberg. 5

6 STRUKTURENDRINGER Strid om færre domstoler De små domstolene avviser nye strukturendringer, mens større domstoler mener at målet må være færre tingretter. Det antydes ned mot 30 domstoler i første instans, noe som vil bety mer enn en halvering. Dette kommer fram etter evalueringen av strukturendringene som Domstoladministrasjonen (DA) har gjennomført. Evalueringen har vært på høring. Av Erling Moe DA har hatt ansvaret for å gjennomføre Stortingets vedtak fra 2001, om å skjære ned tallet på tingretter fra 92 til 66. Ved nyttår er dette fullført. Evalueringen som nå er gjennomført skal danne grunnlag for en drøfting i styret i DA om ytterligere strukturendringer. En eventuell slik anbefaling vil bli sendt Justisdepartementet. Kritikk Flere små domstoler har reist kritikk mot at DA bare har spurt fire domstoler under evalueringen, og at dette er sammenslåtte domstoler. Den samme kritikken kommer fra Parat, som organiserer de fleste saksbehandlerne i domstolene. Parat mener at det bør gjennomføres en ny evaluering, der alle tingretter er med. For oss var det viktig å høre hvordan domstoler som er sammenslått evaluerer prosessen. Det er tydelig at de synes dette har vært en god prosess, og at erfaringene med større domstoler er gode. Samtidig har jeg forståelse for at små domstoler frykter en ny strukturprosess. For DA vil det viktigste være å ta domstolfaglige hensyn, mens Stortinget må vurdere de mer politiske argumenter for og imot færre domstoler. Vi spurte fire domstoler for å få et bakgrunnsmateriale for å lage et utkast til evalueringsrapport. Alle domstoler har nå fått anledning til å uttale seg til dette utkastet. Dette sier Tor Langbach, direktør i DA. Han sier at styret vil avgjøre hvordan DA skal forholde seg til den videre prosessen, men sier til at hans personlige mening er at tallet på tingretter bør reduseres. Jeg flagget dette blant annet i en kronikk i Adresseavisen i sommer. Men jeg er samtidig opptatt av den sivile rettspleien på grunnplanet. Vi må ikke legge ned små domstoler og trekke stigen opp etter oss. Mitt råd til politikerne er å se på hvordan en ny domstolsstruktur kan kombineres med nye rettsløsninger i hver enkelt kommune, gjerne knyttet til en forbedring av dagens modell med forliksråd. Nærhet til domstolene En av de sterkeste advarslene mot en ny strukturrunde kommer fra Hardanger tingrett. Sorenskriver Klaus Skjeldal skriver: Det er viktig i eit land som Noreg å oppretthalde ein spreidd domstolsstruktur. Det er viktig med ein viss nærleik til domstolane ikkje berre på grunn av reiseavstand, men også ut frå meir kjenslemessige kriterium. Det bør ikkje vera slik at alle domstolar bør lokaliserast i store byer og på kysten. Også Senja tingrett er kritisk til nye strukturendringer, og ser ingen faglige argumenter for at for eksempel denne domstolen skal slås sammen med andre domstoler. Sorenskriver Frank Kjetil Olsen skriver i sin høringsuttalelse at domstolen drives kostnadseffektivt, har en bemanning som sikrer nødvendig faglig bredde som blant annet gjør at tvistelovens krav blir innfridd. Sorenskriver Ståle Hovden ved Nord-Gudbrandsdal tingrett på Vågå, en av Norges minste domstoler, etterlyser dokumentasjon Den vernede sorenskrivergården i Hardanger. Dette er et av de mindre embetene i domstols-norge. 6

7 på at de små tingrettene ikke fungerer tilfredsstillende. Han skriver blant annet: Jeg kan vanskelig se at det kan utledes at domstoler med mer enn 15 dømmende årsverk er blant de mest velfungerende i landet i kraft av at de er store. Tretti tingretter Aust-Telemark tingrett velger motsatte standpunkt. Sorenskriver Håvard Skjeldås skriver i sin høringsuttalelse at antall tingretter bør reduseres til ned mot tretti. Han begrunner dette med faglige hensyn. Aust-Telemark tingrett er selv et produkt av de siste års strukturendringer. Mitt syn er at vårt langstrakte, tynt befolkede land ikke har en så uhensiktsmessig geografi at det er grunn til at hele trettifem prosent av førsteinstansdomstolene bare har to til tre dømmende årsverk. Så små domstoler bør etter mitt syn representere rene unntakstilfeller der særlige hensyn måtte gjøre seg gjeldende, skriver Skjeldås. Også Drammen tingrett ønsker større domstoler, og mener at den ideelle domstolsstørrelsen er dømmende embeter. Det gir handlingsrom for ulike lokale tiltak, samtidig som man får utnyttet ressursene effektivt. At domstolen har en viss størrelse har også betydning for faglig utvikling, samarbeid, lokale kompetansetiltak og effektiv utnyttelse av ressursene. Størrelsen har også betydning for å skape rettslikhet, unngå lokale tilpasninger til et lite embete hvor man kjenner dommeren godt og unngå habilitetsproblemer, skriver sorenskriver Laila Ingebretsen. Politisk spørsmål Stortinget avgjør domstolsstrukturen. Hvis styret i DA kommer til at det bør gjennomføres nye strukturendringer, vil dette bli diskutert med Justisdepartementet. Vi har prøvd å få til noen mindre endringer i domstolsstrukturen ut over Stortingets vedtak. Dette har det vært politisk vanskelig å få gjennomført. Nye strukturendringer må skje på samme måte som sist, som en pakkeløsning der hele landet sees under ett, og helst kombinert med en større justisreform, sier Tor Langbach. Sammenslåing av tingretten og byfogden i Oslo? Etter en høringsrunde om sammenslåing av Oslo-domstolene utsetter Domstoladministrasjonen (DA) vurderingen av saken. Den styrebehandles i november. Av Tage Borøchstein Høringsvarende ga ulike tilbakemeldinger til DA. Oslo tingrett støttet forslaget om sammenslåing, mens Oslo byfogdembede avviste forslaget. Flertallet av høringsinstansene var kritiske. Oslo tingrett Sorenskriver Geir Engebretsen sier i sin høringsuttalelse at en omfattende diskusjon har det kommet fram ulike synspunkter. Hovedinntrykket så langt er at holdningen til forslaget er relativt positiv blant saksbehandlerne i tingretten, men mange er usikre på hvilke konkrete konsekvenser en sammenslåing vil innebære for tingrettens ansatte. Blant dommerne i tingretten har det kommet til uttrykk en rekke kritiske synspunkter. Kritikken er knyttet både til saksbehandlingsprosessen så langt, og til innholdet i forslaget. Dommerfullmektigforeningen har gitt uttrykk for en nøytral holdning til sammenslåingsforslaget, sier Engebretsen. Til tross for de motforestillingene som er reist, har jeg som sorenskriver i Oslo tingrett kommet fram til at den beste og mest fremtidsrettede løsningen er å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete til én fullfaglig tingrett, sier han. Oslo byfogdembete Oslo byfogdembete er av den klare oppfatning at en sammenslåing mellom Oslo tingrett og Oslo byfogdembete ikke bør gjennomføres. Begrunnelsen for dette er i hovedtrekk slik, i følge høringsuttalelsen: Vi ser totalt sett ingen økonomisk gevinst ved en sammenslåing. Resultatet vil høyst sannsynlig bli en vesentlig økonomisk merkostnad, i form av blant annet oppbygging og opprettholdelse av kompetanse, økt administrasjon /ledelse, tyngre produksjonsprosesser, etableringskostnader, ombygginger mv. Verdifull spisskompetanse vil gå tapt. Oslo byfogdembetes rolle som kompetansesenter vil bortfalle. Det er forbundet med betydelige fordeler og beskjedne ulemper å fravike fullfaglighet i Oslo-domstolene. Det vil med stor sannsynlighet skje en nedprioritering av de saksområder som i dag sorterer under byfogdembetet. En sammenslått domstol kommer opp i en størrelse både hva gjelder saksmengde, samlet kompleksitet og antall ansatte på nærmere 300, som gjør det svært vanskelig å få til effektive produksjonsløp. Ledelse og administrasjon blir tyngre og mer krevende både kvalitativt og kvantitativt. Det blir vesentlig tyngre å utføre kompetansearbeid i en så stor sammenslått domstol. De to domstolene har flere ulikheter enn likheter både hva gjelder arbeidsoppgaver, saksflyt, prosess og stillingsstrukturer mv, som ytterligere forsterker utfordringene. En sammenslåing vil få uheldige konsekvenser for brukerne, i form av tempotap, kvalitetsreduksjon og dårligere service. Blant profesjonelle aktører med nøye kjenneskap til domstolens arbeid, rutiner og prosesser, er det klare motforestillinger til sammenslåing. 7

8 Sårbare gruppers møte med rettsvesenet I en studie av 120 saker fra Gjenopptagelseskommisjonen, fant forsker Jane Dullum at 25 personer var blitt straffedømt selv om de var utilregnelige. Nå skal hun i en bredere studie se på hvordan funksjonshemmede kommer ut av møtet med retten. Av Tage Borøchstein Mitt nye forskningsprosjekt er finansiert av Fritz Moen-fondet og er en bred vurdering av funksjonshemmedes stilling i rettsvesenet. Dette inkluderer personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede, sier Jane Dullum. Hun er kriminolog ved Universitetet i Oslo. Frifinnelser i 8 av 10 saker Hennes studie av Gjenopptagelseskommisjon-avgjørelser i perioden viste at i 80 % av sakene ble tiltalte frifunnet da retten behandlet saken på ny. I mange av sakene var nye sakkyndigerklæringer om utilregnelighet det nye beviset som fikk kommisjonen til å gjenåpne saken. I rapporten spørres det om manglende oppnevning av sakkyndige da saken gikk for retten, førte til at utilregnelige ble dømt. Dette er i strid med norsk lov. Kan glippe Det mangler faste rutiner for i hvilke saker man skal oppnevne sakkyndige, derfor kan slike ting skje. Samtidig er dette et følsomt område, jeg tror mange vil være skeptiske til å bli underlagt en sakkyndig vurdering med risiko for å bli stemplet utilregnelig, sier Dullum. Foto: Svein Tore Andersen Hun mener uansett at dagens system lett kan glippe når det gjelder å avdekke utilregnelighet hos den tiltalte. Det har i årevis vært debatt rundt hva man skal gjøre med gruppen som kalles gråsoneklientell. Denne gruppen dømmes for lovbrudd som er mer plagsomme enn farlige. Dermed får de ingen særreakasjon. Siden de er utilregnelige, kan de heller ikke fengsles, mens de er for friske til å tvangsinnlegges. Typisk er det mindre alvorlig vinnings - kriminalitet og brudd på veitrafikkloven som dominerer, sier forskeren. I slike mindre alvorlige straffesaker kan det lett skje at man sløyfer å oppnevne en rettspsykiatrisk sakkyndig. Mye tyder på at den gruppen utilregnelige jeg har sett på i Gjenopptagelseskommisjonens saker er nettopp gråsoneklientell, sier hun. Trenger annet tilbud Hun viser til at et forslag om særreaksjon mot gråsoneklientellet har vært på høring. Jeg vil hevde at denne gruppen heller enn en særreaksjon trenger et bedret hjelpe- og omsorgstilbud. I mange av sakene fra kommisjonen kommer det fram at helseog omsorgsapparatet i liten grad har vært inne og hjulpet disse personene. Heller ikke har det vært lagt til rette for at de skal få dekket sine hjelpebehov. Jane Dullum Bruk av sakkyndige stadig tema Rutiner for oppnevning av sakkyndige vil også være et tema i Dullums nye forskningsprosjekt på funksjonshemmedes rettigheter. - Dette blir et bredere arbeid, men som forrige gang vil jeg gå gjennom domsmaterialet for å se etter eventuelle mønster som tyder på systemsvikt, sier Dullum. 8

9 Færre EMK-henvisninger I mange år var det sjeldent at den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ble trukket inn i norske rettssaker. I andre del av 1990-tallet vokste antallet saker betydelig. Men nå ser det ut til å ha stabilisert seg på et noe lavere nivå igjen. Samtidig øker antallet henvisninger til andre internasjonale konvensjoner. Av Iwar Arnstad I Rett på sak 4/08 viste daværende høyesterettsdommer Karin Bruzelius til at det i hele perioden fra 1961 til august 1992 ble henvist til EMK i til sammen 51 saker. På 1990-tallet ble det henvist til EMK i 234 saker og fra konvensjonen ble norsk lov i 1999 ble den enda mer brukt. Toppen kom i 2004 da det ble henvist til EMK i 94 saker i Høyesterett. Siden den gang har antallet EMK-henvisning faktisk gått ned. Samtidig ser det ut til at det i større grad blir henvist til andre konvensjoner. Det skjer ikke så ofte som med EMK, men er voksende. De siste fem årene er det blitt henvist til Konvensjonen om Sivile og politiske rettigheter i 6-13 saker per år. Tilsvarende tall for Barnekonvensjonen er 2-9 avgjørelser per år og for Luganokonvensjonen 1-6 avgjørelser per år Antall avgjørelser i Høyesterett hvor EMK er trukket inn År En annen internasjonal kilde i norsk rett er forskjellige EØSinstrumenter. På hele 1990-tallet ble det henvist til slike i 34 saker. Nå ligger det på ca. 10 slike saker per år i Høyesterett. Fotnote: Luganokonvensjonen berører domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker. Europeisk rapport om adgang til rettferdig rettergang Hvilke hindre finnes for å få en rettferdig rettergang i Europa, og hvilke tiltak er tatt i bruk for å møte disse hindre? Det omhandles i en rapport fra ENCJ, European Network of Councils for the Judiciary. ENCJ består av domstoladministrasjoner og juridiske råd i EUs medlemsland. Norge har vært representert i arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten. Noen av de tema som tas opp er: Økonomiske hindringer (gebyrer, rettshjelp, etc.) Geografiske og tekniske hindringer (avstander, størrelse på rettskretser, videokonferanse etc.) Fysiske og sosiale hindringer (Utforming av rettssaler, kommunikasjon om avgjørelser, språkproblemer etc.) Hindringer for å føre en sak selv Lang saksbehandling (restansenedarbeidning, rutineutvikling, iverksetting av avgjørelser etc) Hvordan fornærmede møtes i retten (vitnestøtte, rolle i rettsmøter etc. I rapporten Quality and Access to justice, og et register som vil bli oppdatert hvert år, beskrives disse utfordringene. Tanken er å gi en oversikt og at domstoler og domstoladministrasjoner skal kunne lære av hverandre og bli inspirert til gode løsninger. Rapporten er sammen med andre dokument fra ENCJ tilgjenglige på domstolenes intranett. Fotnote: ENCJ, European Network of Councils for the Judiciary, består av nasjonale institusjoner i EUs medlemsland. Vilkår for medlemskap i ENCJ er at institusjonen er ansvarlig for administrasjonen av den uavhengige dømmende myndighet og er selvstendig i forhold til statens utøvende og lovgivende myndigheter. Domstoladministrasjonen har observatørstatus i ENCJ og deltar i to arbeidsgrupper. 9

10 TVISTELOVEN Intensjonene i tvisteloven er ikke oppfylt Med ny tvistelov har det blitt mer aktiv saksstyring fra dommerne, og en mer strukturert prosess. Derimot er det fortsatt langt igjen til intensjonene med loven er gjennomført. Det viser en spørreundersøkelse som skal brukes til en evaluering av den nye tvisteloven. Av Iwar Arnstad Det var knyttet store forhåpninger til den nye tvisteloven som ble innført 1. januar Nå har Justisdepartementet laget en foreløpig evaluering som skal inngå i en sluttevaluering i Undersøkelsen viser at det ikke oppleves som rimeligere å gå til retten. De aller fleste spurte dommere og advokater mener at sakskostnadene ved allmennprosess er omtrent de samme som med tvistemålsloven. Blant de som mener at det er en forandring sier flere at kostnadene er blitt høyere. Men ved småkravsprosess opplever over 60 prosent av dommerne at partenes kostnader er blitt lavere. Bare 23 prosent av advokatene sier det samme. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Partenes kostnader er langt lavere I hvilken grad er partenes kostnader endret sammenliknet med tvistemålsloven Kostnadene er lavere Kostnadene er omtrent de samme Med tvisteloven er det flere, både dommere og advokater, som mener at saksforberedelsen gir et godt grunnlag for hoved- eller ankeforhandling. Med tvisteloven skal dommerne i starten av rettsmøtet også klarlegge hva tvisten dreier seg om. Tanken er at det skal bidra til en mer effektiv gjennomføring av hovedforhandlingen. Under 20 prosent av dommerne mener at de oppnår dette. Noen flere advokater mener det samme. Parallelt er det kun ca. 20 prosent som mener at lovens intensjon om kortere og mer konsentrerte innledningsforedrag i stor grad blir fulgt. Kostnadene er høyere Kostnadene er langt høyere Vet ikke/ikke aktuelt Allmenprosess dommere Allmenprosess advokater Forlik etter rettsmegling advokater Mer aktive dommere Det er også betydelig flere som mener at dommerne nå er aktive og strukturerer saksforberedelsen. Undersøkelsen kan også tolkes som at det er en mer aktiv dommerstyring under hovedforhandlingene. Over 80 prosent av dommerne svarer at de i stor eller svært stor grad er aktive under hovedforhandlingene og styrer prosessen. Det er nesten 20 prosent flere enn under en tilsvarende undersøkelse fra 2008 om tvistemålsloven. Tidligere svarte ca. 36 prosent av advokatene at dommeren i liten eller svært liten grad var aktiv, men bare halvparten så mange svarer det samme under den nye loven. Samtidig ser vi en tilsvarende økning blant dem som svarer at dommeren i stor eller svært stor grad er aktiv. 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I hvilken grad er dommeren aktiv og strukturerer saksforberedelsen 1 i svært liten grad I svært Vet ikke stor grad Dommere tvistemål Advokater tvistemål Dommere tvistelov Advokater tvistelov Det er en markant økning i andelen dommere som mener at tiden under hoved- eller ankeforhandling blir brukt mer effektivt enn før, men advokatene merker ingen forskjell. Når det gjelder hovedforhandling etter allmennprosessen er det kun ca. 15 prosent som sier at den er kortere enn med den gamle loven. Nesten 50 prosent av advokatene og over 60 prosent av dommerne svarer at dette målet i liten eller svært liten grad er blitt oppfylt. Et annet sentralt spørsmål er om det er proporsjonalitet mellom sakens betydning og den behandling saken får. I følge undersøkelsen så er det betydelig flere som mener at dette er tilfelle nå enn med den gamle loven. Påvirkes kvaliteten? Over 30 prosent av advokatene opplever at lovens krav til effektivitet og dommerens arbeidsbelastning går ut over kvaliteten på domstolens arbeid. I 2008 var det 16 prosent som svarte det samme. Dommerne i undersøkelsen opplever ikke noen slik forandring. 10

11 Krevende å forandre en kultur Jeg er ikke overrasket over at det er et godt stykke igjen til intensjonene med loven er oppfylt. Det skal mye til at man helt endrer på arbeidsformen eller kulturen som har preget rettssaker i lang tid, sier førstelagmann Dag Bugge Nordén i en kommentar til tvistelovsundersøkelsen. Av Iwar Arnstad Han var medlem av tvistelovsutvalget og er en av forfatterne til kommentarutgaven. I tillegg utarbeidet han undervisningsopplegget for domstolene. Mer aktive dommere Man burde sikkert ha kommet lengre, men jeg blir også positivt overrasket på noen viktige områder. Det mest gledelige er at det ser ut til at dommere er mer aktive og strukturerer sakene i tråd med lovens intensjoner. En mer aktiv og konsentrert saksstyring virker å være på plass. Både dommere og advokater ser ut til å mene at planmøtene er nyttige. De har nå blitt en naturlig del av saksbehandlingen og bidrar til en mer strukturert saksforberedelse. Likevel kan det se ut til at det gjenstår å høste effektene av dette i form av lavere kostnader for partene, sier Nordén. Nordén mener at tidsfristene og sluttinnleggene fungerer bra og har ledet til færre prosesskriv. Han tror også at det finnes en gevinst å hente i hovedforhandlingene hvis planmøtene i større grad brukes til å konsentrere saken. Jeg tror at vi fortsatt kan redusere sakens omfang gjennom å bedre sortere hva partene er enige om og hva som er omtvistet. Vi hører fortsatt for mye bevis om ting partene egentlig er enige om. I lagmannsrettene kan vi i større grad gjenbruke tingrettenes saksfremstillinger og forlange av partene å kun ta opp de deler de bestrider. Det er en dommerens oppgave å stramme opp. Rettsmøter kan kortes ned Nordén peker på at domstolene forhåndsberammer saker på et tidspunkt når de ikke er godt inne i saken og da settes det av romslig med tid. Sakene har da en tendens til å fylle opp den avsatte tid. I forbindelse med planmøtene burde tidsplanen kunne revideres og strammes inn. Innledningsforedragene til advokatene har i liten grad forandret seg. De bør bli strammere og argumentasjonen bør komme i prosedyren isteden. Det ser ikke ut til at advokatene bryr seg om dommerens innledende klarlegging. Advokatene har heller ikke vært enige i denne endringen, og det finnes økonomiske egeninteresser for at hver stein skal snus i mange saker. Den holdningen er ikke egnet til å følge lovens regler, sier Nordén. Det viktigste grepet for å få lavere kostnader for partene er innføringen av småkravsprosess og dette har langt på vei slått til. Det er en både viktig og utfordrende oppgave å få gjennomført disse på en god måte med selvprosederende parter. Mulig å komme med innspill Nordén tror det er behov for å justere ting og kanskje også gjennomføre noen endringer av loven, men det blir nok først etter en sluttevaluering i De som har innspill bør benytte seg av DAs regelverksutvalg, som er godt egnet for å samle inn og videreføre slike forslag. En konkret endring som bør til, gjelder frister. Her ble det et arbeidsuhell når man skulle overføre reglene til domstollovens 140 slik at rettsferien stanser rettsmiddelfrister og ankefrister. Samlet synes jeg undersøkelsen bekrefter at vi la om roret på en tung og treg skute. Den har begynt å snu, men det tar tid. Det er viktig å holde stø kurs og ikke falle tilbake i den tidligere retningen, sier Nordén. Foto: Svein Brimi Dag Bugge Nordén var sentral i utarbeidelsen av den nye tvisteloven. 11

12 866 parter i ett rettsmøte Tenk deg å ha 866 parter i en sak. Det har Glåmdal jordskifterett som innkalte partene, og inviterte pressen, til rettsmøte 16. juni. Saken dreide seg om dekar fordelt på 1500 teiger i Åsnes kommune. Hvordan forbereder man seg til et så stort møte? 250 parter møtte på Rådhuset på Flisa. Av Markus Iestra Innkallingen vi sendte ut til møtet var formet noe mer opplysende, og litt mer folkelig i språket enn vanlig. Vi får jo hele tiden høre at vi skal skrive enkelt og forståelig, slik at alle berørte parter forstår saken godt. Og i dette tilfellet, med 866 parter, var jo dette svært viktig, forklarer jordskifterettsleder Arne Homb. Det er jo alltid noen som får en innkallelse som blir i villrede om hvorfor de blir innkalt til et slikt møte, men alle som har en eiendom eller bruksrett inni skiftefeltet kan bli berørt. For eksempel om man kun benytter en vei, kan man bli en part. Det er vanskelig å vite hvor langt man skal gå i å forklare og informere om slike ting. Til siste slutt, når vi skal ut for å merke grenser både nye og gamle vil man alltid støte mot en tredjepart som også skal ha fullt varsel. Ingen grunneier setter pris på at det plutselig står et nytt grensemerke i grensa hans, sier Homb. Førstekonsulent Anne Gjermshus ved jordskifteretten legger til at de hadde fått hjelp av jordskifterettenes landskonsulenter på Hamar for å blant annet plukke ut rett gårds- og bruksnummer og lage en adresseliste for innkallingen. I mindre saker har jordskifteretten et program som automatisk henter ut dette for dem, men denne gangen var det litt mer omfattende. Videre forteller hun at det i denne typen innkallelser alltid blir lagt ved mottakskvitteringer, og denne gangen hadde de presiserte at mottakerne måtte være flinke å sende inn disse. Dette førte til en utrolig bra svarprosent, sier Gjermshus. Ingen skal være hemmelig Rettsmøtet ble avholdt i Rådhuset på Flisa, der omtrent 250 parter møtte opp. Selv stilte likså greit hele jordskiftedomstolen på møtet. 12

13 Vi møtte hele domstolen, og de to meddommerne. Slik fikk vi presentert alle sammen, for hele kontoret skal være med å eie saken. Ingen skal være hemmelig for noen av partene, spøker jordskifterettslederen. Før han poengterer at det er viktig for partene å ha et ansikt og putte navnene deres på, når saken skal behandles videre. I en kinosal på rådhuset stilte jordskifteretten med bærbar pc og fremviser. I tillegg forteller Gjermshus at de forsikret seg om at lydanlegget i salen fungerte slik at kommunikasjonen med de fremmøtte skulle fungere godt. Vi var usikre på om lyden ville bære godt i salen. Derfor var det greit å ha lydanlegg i bakhånd. Vi hadde også forberedt oss godt med kart på pcen, og vi kunne vise alle teigene hver enkelt part eide. På forespørsel fra salen kunne vi også finne den enkeltes eiendom og illustrere hvilken nytte et jordskifte kunne gi for dem, forklarer Gjermshus. Godbiter til skogeierne Både Homb og Gjermshus synes møtet gikk rolig og behagelig for seg, selv om det var noen som ikke ønsket å bli berørt av jordskiftet. Årsaken til at det gikk så bra kan være at skogeierne som er den største partsgruppen, vil få økonomiske fordeler. Ny skogplantakst som likevel skal holdes, blir samordnet med verdsettingen for jordskifte. Det er en godbit å lokke med. Selv om jordskifterettene stiller større krav til skogtakst enn det gjøres ved utarbeiding av skogplaner til vanlig, så vil man få statsbidrag. I tillegg er det et samarbeid med fylkesmannens landbruksavdeling i forbindelse med bruk av skogfondsmidler og eventuelt statsstøtte. Skogplaner kan være kostbare for grunneierne og ved å gjøre flere ting samtidig, sparer man penger, forklarer Homb. Jordskifterettsleder Homb og meddommer Per Gunnar Gjølstad. Det har også vært enkelte aktive skogeiere som allerede er i gang med å prøve og erverve seg mer skog, slik at de kan få det med som en del av saken. Det er veldig fint å få gjort det sammen med skifte. Da kan man få god arrondering, forteller jordskiftelederen. Godt fornøyd så langt Jordskifteretten er fornøyd med prosessen så langt, og tror ikke det er noe som kunne ha vært gjort annerledes. Jeg hadde i det stille sinn en vurdering om det var riktig med en fremming av saken. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er en gammel mann og denne saken vil fortsette å gå etter at jeg har sluttet, reflekterer Homb. Men når det tekniske apparatet settes i gang vil det likevel ikke binde opp den neste rettsformannen, mener han og forespeiler videre at saken vil pågå i minst fem år før et rettskraftig jordskifte vil foreligge. Meddommer Sigbjørn Woll, jordskifterettsleder Homb og meddommer Gjølstad. Denne saken var så åpenbar at jeg hadde veldig lite innvendinger mot fremming. Behovet for tradisjonelt jordskifte var klart. Mange eiere hadde flere teiger med ulagelig form og vil tjene på å få en mer rasjonelt drevet eiendom. Det var egentlig ingen tvil om at saken skulle fremmes, sier Arne Homb. Han understreker at Glåmdal jordskifterett har hatt, og vil ha, stor nytte av jordskifterettens faglige støtteapparat underveis i denne saken. Registrering av fremmøtte parter. Alle bilder er tatt av Tore H. Øwre. 13

14 TEMA: SPRÅK Norske dommere er opptatt av språk Kutt ut gammelmodig språk og erstatt vanskelige uttrykk med mer forståelige. Det er oppskriften fra flere norske dommere for å få til bedre språk i rettsavgjørelser. Likevel mener de at det skrives mange bra dommer. Av Åste R. Ruud Enkelt språk med stor presisjon Foto: Sturlason En godt skrevet dom er skrevet så enkelt at flest mulig forstår den, med minst mulig anstrengelser, samtidig som det ikke går ut over kravet til juridisk presisjon. Dette mener høyesterettsdommer Kirsti Coward. Coward har vært dommer i 17 år og har lang erfaring med domsskrivning. Hun har også bidratt med sine erfaringer og synspunkt på kurs for dommere i syv år. Coward viser til at det er flere grunner til at dommene som skrives, bør være gode og forståelige. Den parten som taper, må i det minste kunne se hvordan dommeren har tenkt. Ankeinstansen bør også lett kunne sette seg inn i hva saken gjelder, og hvordan dommeren har tenkt. Hvis pressen er interessert i saken, skal også dommen være skrevet så forståelig at journalisten kan formidle hovedinnholdet noenlunde riktig. Coward mener det er vanskelig å si noe om forbedringspunkter som gjelder helt generelt. Hun mener det skrives mange gode dommer, men har allikevel følgende betraktninger: Ikke sjelden gir dommeren lange og detaljerte redegjørelser for faktum, uten at det går frem at det er relevant, eller på hvilken måte det er relevant. Da er det vanskelig for en leser å skjønne hva man skal feste seg ved. Videre mener hun at jurister, og da også dommere, ofte bruker gammeldagse ord og formuleringer. For eksempel "formentlig" og "hitsette". Og at de skriver lange og innviklete setninger og bør sette punktum oftere. Det skorter også til dels på nøyaktigheten med hensyn til både rettskrivning og detaljer i faktumfremstillingen. Det kan vel ha med tidsnød å gjøre, sier hun. Men det kan være viktig for hvor tillitvekkende dommen er, at det ikke er slurvefeil. Kirsti Coward 14

15 Godt og enkelt språk viktigere enn vi tror Min erfaring er at jo tryggere folk er på jussen jo klarere uttrykker de seg. Enkelte lærerbøker og gamle tradisjoner på arbeidsplassen bidrar til at unge jurister opprettholder et gammelmodig språk. Av Åste R. Ruud Inger Riis-Johannessen er jurist ved forskriftsenheten i Justisdepartementet. Hun arbeider med å kvalitetssikre forskrifter. Det blir ikke gode rettsregler, og god jus generelt, uten et korrekt, enkelt og likefrem språk. Mange utkast til lover og forskrifter bryter med sentrale skriveregler og er ikke konsistent i den språklige oppbygningen. Resultatet er ofte tungt tilgjengelige og uklare regler. Regelprodusentene er seg ikke bevisst hvor viktig godt norsk er i formidlingen av rett og galt og hvorfor det er slik, slår hun fast. Foto: Pål Laukli Min erfaring er at jo tryggere folk er faglig og jo bredere helhetsforståelse de har, jo tydeligere og mer lettfattelig skriver de, sier Riis-Johannessen. Mange høyesterettsdommer er for eksempel lette å forstå for de fleste. En utrygg jurist trekker lett med seg gammelmodige uttrykk og dårlig språk fra lærebøker. Også tradisjoner på arbeidsplassen preger uttrykksformen. Det kan være seigt å kvitte seg med uhensiktsmessig stammespråk som sitter i veggene, sier hun. Oppdeling fjerner uklarheter Riis-Johannessen er overrasket over hvor mange jurister som har et tungt og dårlig språk. Språket er jo vårt viktigste arbeidsverktøy. Lange perioder med mange leddsetninger gjør ofte teksten uforståelig og tvetydig, opplyser hun. Også tung setningsbygning generelt med omvendt ordstilling, unødvendige fyllord, substantivering og andre oppstyltede formuleringer fremmedgjør budskapet for leseren. Dette er særlig uheldig i regelverk, men også dommer skal leses av parter og andre som trenger en likefrem formidling av budskapet. Ved å dele opp lange perioder, er det også lettere å bli oppmerksom på uklarhet i teksten, fremholder hun. Bevissthet om språkbruk kan bety forskjellige ting. Noen er bevisst at de vil skape autoritet med det de skriver, mens andre ønsker å skrive enkelt å bli forstått. Språkfolk betoner det siste, mens jurister ofte er redd enkelt språk fjerner viktige nyanser. Jeg erfarer at jurister har overdreven tro på hvilke nyanser de trenger og faktisk kan formidle til vanlige lesere. Språket kan også bli for forenklet og dermed for upresist og i verste fall galt. Det er viktig å finne den rette balansen, mener Riis-Johannessen. Det må også filologer som skal reformere den juridiske uttrykksmåten være seg bevisst. Ny tvistelov et positivt bidrag Mange borgere føler seg fremmedgjort når de blir part i en retts prosess. Med tvisteloven fra 2005 har lovgiver gjort en hederlig inn sats for at lovens uttrykk og formuleringer ikke skal Inger Riis-Johannessen forsterke dette unødig. Dette er etter mitt skjønn en riktig vei å gå, uten at jeg med det har tatt stilling til om alle valg i tvisteloven er gode, sier hun. Gamle uttrykk lever videre Om lovens tekst blir endret, endrer ikke alltid brukeren språkbruken. Uttrykket oppsettende virkning lever for eksempel fortsatt videre blant tjenestemenn selv om forvaltningsloven 42 for lengst har fastsatt det mer informative uttrykket å utsette iverksettingen. At bruken av det gamle uttrykket ikke sjelden fører til feil argumentasjon, gjør det ikke bedre. Reglers normdannende rolle Det er beklagelig at så mange lover og forskrifter ikke har den kvalitet og tilgjengelighet som de burde. Lovgiver og forvaltningen har en stor og viktig oppgave i å forbedre regelverket. Er språket godt og strukturen og oppbygningen av reglene logisk, vil dette smitte over på den juridiske språkbruken både i forvaltningens vedtak og domstolens avgjørelser. 15

16 TEMA: SPRÅK Dommene skrives først og fremst for partene Rettsavgjørelsene må holde følge med utviklingen i språket og samfunnet. Dette mener Mette Jenssen, lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Av Åste R. Ruud Jenssen har 17 års erfaring som jurist og har jobbet som dommer i 5 år. I november skal hun bidra på startkurs for dommere med tema domsskrivning i sivile saker. Vanskelig språk Etter min mening har vi mest å hente når det gjelder språk. Ikke helt sjelden skjemmes dommene av lange, kronglete setninger som er spekket med "juristuttrykk" som er tilnærmet uforståelige for folk uten embetseksamen, sier hun. Vi må ha større fokus på hvem vi skriver for og droppe latinen. Kortere setninger og et enkelt språk gjør dommen mer tilgjengelig for partene. De juridiske betraktningene våre taper seg ikke ved at språket forenkles. Lengden på dommen Vi får med jevne mellomrom høre at vi skriver for lange dommer. Etter min mening er det ikke et generelt problem hos oss at dommene er for lange. Problemet er at en del dommer inneholder litt for mye om sider ved saken som ikke er av betydning for resultatet. Dette er forstyrrende for leseren og kan gjøre det vanskelig å fange opp det som faktisk er det viktige, mener Jenssen. Lovens formuleringer Det varierer i hvor stor grad hun føler seg bundet av lovteksten i språket hun selv bruker. I noen saker er den ordmessige fortolkningen av lovteksten det sentrale tema. Da er det vanskelig å skrive rettens bemerkninger uten å forholde seg ganske ordrett til den teksten som står i loven. Men i de fleste tilfeller er det mulig å frigjøre seg fra lovteksten og ofte kan det gjøre dommen mer leservennlig. Det kan imidlertid være krevende å formulere seg tilstrekkelig presist med andre ord enn lovens. Og derfor er det ofte enklest å velge lovtekstens formuleringer. Mette Jenssen Det skrives jevnt over veldig mange bra dommer, men det eksisterer også et klart forbedringspotensial for å gjøre dommene enda mer tilgjengelige. Troverdighet og tillit Dommene våre skrives først og fremst for partene. Språket er i stadig utvikling, og det er viktig å passe på at dommene hele tiden holder følge. Dette styrker domstolenes troverdighet og er en viktig forutsetning for å opp rettholde en sterk tillit til rettssystemet, mener Mette Jenssen. 16

17 Foto: Svein Tore Andersen Finn Haugen Klart språk bør settes på dagsorden Dommere har behov for både konkrete råd og praktiske morsomme språkøvelser. Dette mener Finn Haugen, dommer i Oslo tingrett. Av Åste R. Ruud Krigsforbryterdommen i 2008 var en av Finn Haugens dommer som hadde spesielt stor offentlig interesse. Dommen var lang og komplisert, og med mange momenter. Skrevet med et innledende sammendrag, forklaringer i kursiv og nummererte avsnitt ble dommen spesielt tilrettelagt for at folk lettere skulle forstå innholdet. Første ledd ikke 1. ledd Dommerne kan med fordel bruke enklere språk. Det er krevende, men fullt mulig å bruke kortere setninger, mer journalistisk form og likevel beholde den juridiske presisjonen, mener Haugen. Dommene bør også standardiseres slik at gjeldende rettskrivning automatisk blir brukt. Dette kan gjelde alt fra jf. på denne måten til Oslo kommune med liten k og første ledd i stedet for 1. ledd. Jeg ser godt for meg at Språkrådet kan ha en aktiv rolle her. Om språket Haugen bruker i sine dommer: Lovteksten er uten betydning for mine dommer bortsett fra at jeg bruker lovens kortform slik den fremgår av lovsamlingen. For eksempel avhendingslova ved henvisninger i dommen. Journalister på banen Haugen mener at klart språk bør på dagsorden. Temaet bør være lagt inn som en del av seminarer med annet innhold. Det bør omfatte konkrete råd og praktiske, morsomme språkøvelser. Sekvensen bør ledes av en kombinasjon av språkfolk, journalister og jurister, mener han. Mer automatisering Haugen har også forslag til hvordan dommere kan spare inn på tidsbruk i domsskrivning. Dommerne bruker generelt for mye tid på å skrive de deler av en dom som ikke er rettens vurderinger av saken. Her bør det skje en forenkling slik at alt, bortsett fra rettens vurderinger, blir produsert automatisk, mener han. Dette kan skje ved at partene både presenterer faktum slik de ser det, og påstandsgrunnlag med påstand på en standardisert måte. Dette kan så sammenflettes i Lovisa og flettes inn i dommen. Samtidig bør hvert avsnitt automatisk nummereres slik det blir gjort i Høyesterett. Dette siste er også med på å gjøre dommen mer oversiktig og enklere ved henvisninger i andre saker, mener Haugen. 17

18 TEMA: SPRÅK Sett punktum! Foto: Aftenposten Inge D. Hanssen - Når en dom skrives bør den være så lett forståelig som mulig. Jeg har aldri skjønt at dette språket skal være så vanskelig tilgjengelig at vi må tolke hva dommeren egentlig skriver. Inge D. Hanssen er journalist i Aftenpostens innenriksavdeling. Han følger et stort antall rettssaker og har lest et uendelig antall dommer. Av Åste R. Ruud Hovedproblemet for norske dommere når de skriver dommer er at de ikke setter punktum. Problemet er når vi som lesere får et utall innskutte bisetninger. Når vi kommer til slutten av perioden husker vi ikke innlendingen. Dommene må bli mer lesbare, men det er tydeligvis for vanskelig for dommere å sette punktum. Tiltalebeslutninger på bedringens vei Den største fremgangen ser vi på tiltalebeslutninger. Her har det skjedd mye de siste årene. Tidligere hadde vi et gammelt språk, men nå er dette noe helt annet. Nå forteller dommeren en historie; hvorfor tiltalte er tiltalt. Jeg finner i flere dommer at det går bedre. At vi får et språk som er lettere å lese. Allikevel mener jeg det generelt for dårlig, sier Hanssen. Hvem skriver dommeren for? Det er mange dommer som har godt språk også, men jeg har inntrykk av at det er mange som har et tungt språk fordi dommere tror det skal være sånn, at det er en stil som skal følges. Inge Hanssen spør: - Skriver dommerne for andre jurister, for partene i en sivil sak eller for tiltalte i en straffesak? Skriver tingrettsdommene for lagmannsrettene eller for Høyesterett? Han legger til: I en avis skriver vi for leseren. På spørsmål om han opplever noen forskjell i dommene han leser om de er skrevet på bokmål eller nynorsk, mener Hanssen at dommer skrevet på nynorsk er mer forståelige. Det er mulig at dommerne som skriver nynorsk er mer språkkyndige. Det har i alle fall slått meg at dommer som er skrevet på nynorsk er enklere å lese. Min konklusjon er at selv om jeg ser klare tegn til enkelte bedringer, er det også et skikkelig forbedringspotensial, mener Hanssen. 18

19 Klart språk i Sverige Med bruk av bilder og punktlister gjorde Hovrätten for Västra Sverige seg til vinner av klarspråkspris. Til tross for et komplisert innhold, er dommen skrevet pedagogisk og nyskapende, sier det svenske språkrådet i sin begrunnelse. Av Åste R. Ruud Når klarspråksprisen skulle utdeles i år var det en egen kategori for dommer og domsbeslutning. To kriterier lå til grunn når beste dom skulle kåres. Dommen skulle være moderne skrevet og domstolen skulle ha et systematisk språkarbeide. Det var klart at vi skulle nominere noen velskrevne dommer, sier lagdommer Björn Östman, Hovrätten for Västra Sverige. naturlig. Ved å bruke bilder og grafer for å vise sammenhenger, slipper vi mange og lange faktaopplysninger. I riktig store dommer kan vi lage innholdsfortegnelse, mange avsnitt og overskrifter. Foto: Carl Johan Erikson Fra korrekt til begripelig svensk Om arbeidet som har pågått i den svenske domstolen forteller Björn Ôstman: Det er ingen nyhet at vi jobber med å få et bedre språk i domstolen vår, men etter Fortroendeutredningen, med blant annet spørsmål om hvor gode eller ikke gode domstolene er språklig, har vi begynt å jobbe mer strukturert med språket. Tidligere var vi opptatt av hva som var korrekt språk og korrekt svensk. I arbeidet med å få et bedre språk i dommene har vi nå fått inn brukerperspektivet. Vi har innsett at dommene må være begripelige for den vanlige leser. Dermed må vi hele tiden tenke på hvem skriver vi for og hva som er et forståelig språk for dem. Ikke-jurister kvalitetssikrer dommer Internt har dommerne brukt mye tid på å diskutere ulike måter å uttrykke seg på. De har også gått utenfor domstolen for å få tilbakemelding på lesbarheten i dommene. Vi har fått folk som ikke er jurister, til å lese dommene. Vi har jo ingen problemer med å lese andre juristers tekster, men det ble viktig å få klarhet i hvordan våre dommer ble forstått av andre, forteller han. - Den viktigste lærdommen vi har fått i dette arbeidet er at vi må innse hvem vi skriver for. Leseren skal forstå dommer uten å ha en mengde fagkunnskap. Domstolen har hentet forslag og ideer til forbedringer fra fortroende-utredningen. I utredningen var det også en sjekkliste som kan brukes mens man skriver teksten. Denne går vi gjennom før dommen skrives, og også når dommen er ferdig skrevet. Juryen falt for bilder Om den prisbelønte dommen Ôstman og to av hans kolleger skrev, forteller Ôstman: Vi snudde innholdet i dommen helt rundt. Vi startet med en tydelig, forklarende ingress og vi satt konklusjonen først. Tidligere kom konklusjonen sist, ofte etter en lang rekke med argumenter. Vi valgte også illustrasjoner framfor å skrive tekst der det var Selv har Björn Österman bak - grunn som utvikler av IT-system for Domstolsverket. Der ble han tvunget til å tenke i bilder for å beskrive kompliserte systemer så enkelt som mulig for de som ikke kunne fag terminologien. Ingenting slår bilder når kompliserte sammenhenger skal forklares. Det er ikke noe unntak når vi skal skrive en dom, slår han fast. Ast stri Aas -Han anse n 35 dommere er tilsatt Hovrätten Björn Östman for Västra Sverige. Alle har vært delaktige i arbeidet selv om noen har engasjert seg mer enn andre. Å jobbe for bedre og mer lettlest språk er et pågående arbeide og vi er slettes ikke ferdige. Det blir vi heller aldri, avslutter Björn Östman. Fortroendeutredningen Den svenske regjeringen besluttet i 2007 å kartlegge kommunikasjonen mellom domstolene og borgerne. Ökat förtroende för domstolarna strategier och förslag (SOU 2008:106). Utvalget anbefaler blant annet strategier for bedre personlig kontakt, mer lett og forståelig språk i avgjørelser og en mer åpen holdning i domstolene overfor mediene. Domstolsverket har prosjektansvaret. De skal initiere, samordne og støtte domstolene i arbeidet med å følge opp strategiene og å lage handlingsplaner. Se Fortroendeutredningen på 19

20 TEMA: SPRÅK KRONIKK Klart språk = dårlig jus? Skjer det noe med det faglige innholdet i en juridisk tekst hvis vi endrer språket og stilen? Ikke nødvendigvis. En svensk domstol fikk nylig klarspråksprisen for en utradisjonelt og klart formulert dom i en komplisert straffesak. Med andre ord er det mulig å endre skrivestil uten at det faglige innholdet forringes. Av rådgiver Anna Senje Dessverre er det nokså stor avstand mellom det «vanlige» folk oppfatter som forståelig, og det jurister oppfatter som presist og dekkende. Dette kan lett skape problemer når juristers tekster skal legges ut på nettet og leses av «alle». De fleste ikke-jurister vil oppleve en ubearbeidet juridisk tekst som utilgjengelig fordi den er for preget av «stammespråk». Jurister på sin side vil ofte hevde at viktige nyanser går tapt etter en språkvask. Kan det tenkes at et bestemt innhold for mange skribenter er uløselig knyttet til en bestemt stil, og at de dermed oppfatter enhver språklig endring som en «vridning» av innholdet? En gang vår i holdt språktjenesten kurs for et statsorgan som har mange jurister i staben. Ingen av juristene hadde meldt seg på kurset. Da en av dem ble spurt hvorfor han ikke ville være med, svarte han: «Tror du jeg vil gi slipp på min markedsverdi som jurist ved å lære meg en annen måte å skrive på?» Dette er en interessant begrunnelse, nettopp fordi den ikke er faglig. Kan det tenkes at motviljen mot å endre skrivestil for enkelte rett og slett henger sammen med prestisje? Svenskene har vist oss at godt og klart språk er forenlig med god jus. En svensk domstol fikk nylig den svenske klarspråksprisen for en utradisjonelt og klart formulert dom i en komplisert straffesak. (I parentes bemerket: En slik pris følger det virkelig prestisje med!) Med andre ord er det fullt mulig å endre skrivestil uten at det faglige innholdet blir skadelidende. I Rett på sak 2/2010 påpeker Gunnar O. Hæreid at jurister som skriver nynorsk, frigjør seg fra kansellistilen. Og det er vel ingen som betviler at juridiske tekster formulert i klart og godt nynorsk, er faglig holdbare? Altså må det være mulig å formulere seg klart også på bokmål. «Stammespråket» I en artikkel i Advokatbladet i 2003 sier en kommunikasjonsrådgiver at advokatene må bli flinkere til å markedsføre seg og arbeide for å få et godt omdømme, slik at de får kunder. Videre sier han: «Advokatene må våkne. De kan ikke bruke stammespråket de bruker i rettssalen når de kommuniserer med folket.» Jurister i påtalemyndigheten og domstolene slipper å tenke på markedsføring. De får nemlig kunder uansett. Men kanskje de likevel er tjent med å gi slipp på «stammespråket» av og til? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker gjerne andre tekster fra det offentlige. Vi i språktjenesten for statsorganer har gjennomgått hauger med tekster som ikke på noen måte er tilrettelagt for vanlige lesere. Til og med nettekster og informasjonsbrosjyrer som er beregnet på et større publikum, kan være gjennomsyret av «lovspråk». Det hender ikke sjelden at privatpersoner tar kontakt med oss for å få hjelp til å tolke ord og setninger, eller for å lufte sin generelle frustrasjon over det de opplever som ubegripelig språk i tekster fra det offentlige. Hva er det ved jusspråket som er så vanskelig? Hvor ligger hindringene for oss ikke-jurister? Faguttrykk Den mest opplagte hindringen er naturligvis faguttrykkene. Dem kommer man ikke utenom, for uten faguttrykk kan ikke fagspråket være godt og presist. Men i nettekster, brosjyrer og brev til enkeltpersoner bør juridiske faguttrykk forklares. Begjæring om fravikelse, og finning uten leting Verre er det med vanlige ord som blir brukt i en fagspesifikk eller intern betydning. Et eksempel er ordet utlegg, som i juridisk fagspråk er noe 20

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 TILSTÅELSESRABATT En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 Domstoladministrasjonen februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning...3

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

DOMSSKRIVING I FORLIKSRÅDET

DOMSSKRIVING I FORLIKSRÅDET Advokat/universitetsstipendiat Mats Iversen Stenmark DOMSSKRIVING I FORLIKSRÅDET - Om kravene til dommers form og innhold, samt litt om typiske utfordringer ved domsskrivingen Om det videre opplegget I.

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859)

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-064 (arkivnr: 15/912) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A kommune, ved personalrådgiver B, på førstelagmann

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer