Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Eksamen i engelsk Vg1: Alle hjelpemidler tillatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Eksamen i engelsk Vg1: Alle hjelpemidler tillatt"

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Eksamen i engelsk Vg1: Alle hjelpemidler tillatt Nr årgang

2 Foto: Reed Foto Leder Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Et universitet på hvert nes? Det er mange lokalpolitikere som ønsker seg et universitet i sitt nærområde. En av dem er ordfører Petter Steen i Haugesund, som i mars erklærte at han vil ha Norges første maritime universitet i byen innen Om styrmannsskolen i Haugesund, som byens høyskolemiljø har sitt utspring i, bør eller kan bli et universitet, er imidlertid heller tvilsomt. Hva som skal være forholdet mellom universiteter og høyskoler, er et spørsmål som et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av professor Steinar Stjernø er bedt om å vurdere. Landets høyskoler har til dels meget ulike tradisjoner. Noen av dem har vært rene yrkes- eller profesjonsskoler hvor det ikke har vært drevet særlig mye forskning. En annen gruppe er de tidligere distriktshøyskolene, som gradvis utviklet en mer allmenn og mindre profesjonsrettet profil, men samtidig hadde uttalte forskningsambisjoner. Som vi alle vet, ble høyskolene samlet i løpet av og 1990-årene og kom etter hvert til å bli sterkt preget av store profesjonsutdanninger. I dag ser en at de ulike tradisjonene høyskolene bærer med seg, skaper spenninger mellom på den ene siden teori og forskning og på den andre siden praktisk opplæring. Da Gudmund Hernes var landets utdanningsminister, var målet å oppgradere universitetene til faglige fyrtårn. Hernes argumenterte også for en arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler, der høyskolene først og fremst skulle profilere seg med yrkesrettede studier. St.meld. nr. 27 ( ) ( Gjør din plikt Krev din rett ), som kom i kjølvannet av Mjøsutvalgets innstilling, brøt på sentrale punkter med denne tenkningen. For det første ble det foreslått en felles gradsstruktur for både høyskoler og universiteter. For det andre ble det mulig for høyskolene å oppnå universitetsstatus ved bl.a. å utvikle et visst antall doktor- og mastergradsstudier. Vi ser nå at mange høyskoler arbeider aktivt for å utvikle nye studietilbud av denne typen, ofte på smale og veldig spesielle felt. Det er i flere tilfeller blitt rene prestisjeprosjekter, som både rektorer og lokalpolitikere ser ut til å ville smykke seg med. Det må være lov å spørre om dette er en fornuftig måte å utvikle gode utdannings- og forskningsmiljøer i distriktene på. Høyskolenes særpreg er jo at skal de utdanne til yrker som det er stor etterspørsel etter, som førskolelærere, helsepersonell og sosialarbeidere. Etter vårt syn må det være en viktigere og mer prioritert oppgave å styrke kvaliteten på disse utdanningene enn å opprette nye master- og doktorgradsprogrammer. Vi har også stor forståelse for Gudmund Hernes tanker om en tydeligere arbeidsdeling mellom høyskoler og universiteter. Konkurranse er sunt, men å spre allerede små fagmiljøer på mange institusjoner vil neppe gagne Norge som moderne kunnskapsnasjon. Når det gjelder lektorutdanningen, som forutsetter mastergrad, vil det i årene framover være tilbud både på høyskoler og universiteter. Brorparten av dagens lektorer har sin utdanning fra alma mater og føler seg naturligvis tilknyttet de institusjoner hvor de selv en gang ble uteksaminert. De som har sitt virke i distrikter hvor det finnes en regional høyskole, merker imidlertid skoleeieres og rektorers forkjærlighet for høyskolenes faglige tilbud, særlig når det gjelder etterutdanning og kurs. På den skolepolitiske arena er det også røster som tydelig gir uttrykk for at regionale høyskoler med lokal forankring bør ta seg av all utdanning av undervisningspersonale, fra barnehage til videregående opplæring. Landets universiteter bør etter vårt syn være seg dette konkurranseforholdet bevisst. Samtidig vil vi oppfordre dem til å styrke båndene til skolen, utvikle felles og distinkte betegnelser på studier som fører til lektorkompetanse, gjerne ta opp kampen med regionale aktører og være lydhøre overfor skolens behov for faglig oppdatering. 2 Lektorbladet nr. 3-07

3 tt Akademikerne 10 år tt Professor Arild Tjeldvoll: Læringslab-saken illustrerer dilemmaene i norsk utdanning Leder Et universitet på hvert nes?...s. 2 Apropos Arbeidsgiverrollen...s. 4 Nytt fra NLL Lektorene opp inntill kr i minstelønn...s. 6 Landsmøtet 2007 på Leangkollen...s. 8 Nytt fra Akademikerne Akademikerne 10 år...s. 9 Gjest i LB Venstre og kunnskapsskolen...s. 11 Intervjuet Illustrerer dilemmaene i norsk utdanning...s. 13 Aktuelt Nå ser vi hva myndighetene vil med vurdering!...s. 15 En nasjonal skole krever nasjonale løsninger...s. 17 Innsikt Skolen som forskende fellesskap...s. 19 Arv og testament...s. 20 Et cetera Seniortiltak og videregående skole på engelsk...s. 22 Debatt Flervalgsoppgaver må kvalitetssikres...s. 23 Bære eller briste...s. 24 Bøker Hva er Høyres skolepolitikk?...s. 26 Norsk grammatikk det språklige byggverket...s. 28 Videregående opplæring i 800 år...s. 29 Det har vært en stor utfordring, men også uhyre spennende!...s. 29 Juridisk talt Begrepene arbeidsforhold og arbeidsgivers styringsrett...s. 30 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: Svein M. Sirnes (Lektorbladet) Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 3 juni årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan høsten 2007: 15/9 og 30/10 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 9. mai 2007 Lektorbladet nr

4 Arbeidsgiverrollen Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Apropos Noen skoler holder på å få et skikkelig omdømmeproblem når det gjelder utvikling av lokale arbeidstidsavtaler. Mens tendensen går i retning av større individuell råderett over egen arbeidstid for stadig flere arbeidstakere, finnes det skoleledere som tviholder på at mer binding av tid for lærere er målet med stor M, skriver Gro Elisabeth Paulsen. Norsk Lektorlags tariffpolitikk er basert på at arbeidsgiver opptrer seriøst i forhold til partsforholdet. Dette partsforholdet er som kjent regulert i Hovedavtalen. Vi forutsetter altså at arbeidsgiver vet å fylle rollen på en korrekt måte og har et profesjonelt forhold til sitt lederansvar. De fleste av våre medlemmer er ansatt i offentlig sektor. Dessverre har vi inntrykk av at kvaliteten på lederne der varierer ganske mye, ikke minst i skolen. Tidligere var offentlig sektor, og særlig staten, en foregangsaktør og et forbilde som arbeidsgiver når det gjaldt å gi egne ansatte gode arbeidsvilkår. Slik er det ikke lenger. Det er velkjent at lønnsforholdene for akademisk arbeidskraft er dårligst i offentlig sektor. Dagens lønnsstatistikk viser at ansatte med mer enn fire års høyere utdanning får en årslønn som er ca kroner lavere i offentlig sektor enn i privat. Tidligere kunne offentlig sektor også lokke med den beste pensjonsordningen, mindre omstillingspress og bedre arbeidstidsordninger. Slik er det ikke lenger. 4 Lektorbladet nr. 3-07

5 Hvordan skal kommunene rekruttere og beholde akademisk arbeidskraft? Et av de viktigste godene for alle arbeidstakere, ikke minst for akademikere, er fleksibel arbeidstid og stor mulighet til å regulere eget arbeid. I dag har akademikere i privat sektor minst like fleksible arbeidsforhold som ansatte i offentlig sektor. Dermed har offentlig sektor få fortinn å lokke med bortsett fra arbeidsoppgaver som både er interessante og viktige for velferdssamfunnet. Men dette alene er neppe nok for å rekruttere mange nok, og flinke nok, akademikere. KS innrømmer åpent at kommunal sektor har et omdømmeproblem. Dette er synlig i skolen. Når vi spør elevene i tredje klasse allmennfag om hva de skal studere, og hva de skal bli, er svaret ofte: Vet ikke. Men de føyer gjerne til i hvert fall ikke lærer. Kommunesektorens omdømmeproblem er først og fremst et ledelsesproblem. Det finnes nok mange dyktige ledere, både i skolen og ellers i offentlig sektor, men som fagforening får vi ofte høre om de dårlige eksemplene. En del henvendelser viser at flere av våre medlemmer oppfatter egen arbeidsgiver som lite opptatt av faglig kvalitet og av personalets arbeidsforhold. Skepsis til lokale forhandlinger begrunnes oftest med mistillit til egen arbeidsgiver, og relativt ofte forekommer dette i skolen. Denne skepsisen må tas meget alvorlig, for den springer gjerne ut av dårlige erfaringer. Lokale arbeidstidsavtaler i skolen Noen skoler holder på å få et skikkelig omdømmeproblem når det gjelder utvikling av lokale arbeidstidsavtaler. Mens tendensen går i retning av større individuell råderett over egen arbeidstid for stadig flere arbeidstakere, finnes det skoleledere som tviholder på at mer binding av tid for deres ansatte lærere er målet med stor M. Dette virker håpløst gammeldags i lys av utviklingen innen privat sektor. Et eksempel viser tittellinjen for Abelias 1 sommerkonferanse i juni: I en flat verden er det ikke viktig hvor du arbeider fra, men hva du som kunnskapsarbeider kan bidra med. 2 I KS har man forstått dette, og sammen med partene i arbeidslivet er det utarbeidet en brosjyre om retningslinjer for fjernarbeid. Ellers kan det være på sin plass å minne enkelte rektorer om intensjonene i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet: Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Vi ser dessverre eksempler på rektorer som ikke har tatt inn over seg at avtalen binder partene til å ta disse intensjonene alvorlig. En ansvarlig arbeidsgiver er ikke bare opptatt av å legge flest mulig arbeidsoppgaver på den ansatte, men vurderer også om den ansatte får tid til å gjøre oppgaven på en god måte. I skolen må det bety at rektor ikke bare leter etter sjanser til å legge flest mulig undervisningstimer inn i jobben, men også vurderer om det finnes tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid. På en del skoler slurves det med individuelle arbeidsplaner som kan gi mulighet til å vurdere den enkeltes situasjon. Ytringsfrihet for ansatte i offentlig sektor Sivilombudets årsmelding for 2006 ble levert til Stortinget rett før påske. Innholdet i meldingen fikk stor medieoppmerksomhet fordi sivilombudsmann Arne Fliflet retter ganske skarp kritikk mot kommunale ledere som prøver å gi munnkurv og hindre ytringsfrihet og varsling. Det sies at flere offentlige arbeidsgivere har et foreldet syn på ansattes ytringsfrihet. Kommunene må slutte med å gi ansatte skriftlige advarsler når de deltar i offentlig debatt. Vi regner med at sivilombudmannens kritikk vil bidra til holdningsendringer i ledelseskulturen i offentlig sektor. En slik autoritær ledelseskultur er selvsagt problematisk med hensyn til lokal lønnsdannelse. Det er høyst utidig dersom fordeling av lønnsmidler eller andre goder misbrukes til å straffe ansatte som bruker sin ytringsfrihet. Skolen er som kjent pålagt å oppdra elevene i en demokratisk kultur ifølge generell læreplan. Alle fagmiljøer vil dessuten råtne på rot dersom den faglige diskusjon ikke går fritt mellom ansatte og ledelse. Det er svært viktig at de tillitsvalgte tar tak i alle tendenser til en autoritær ledelseskultur, og at dette ikke bare gjøres uformelt, men løftes inn i formaliserte drøftinger og medbestemmelsesmøter. Lover og tariffavtaler er ment for å brukes. Lokal lønnsdannelse Vi har en relativt kort historie med lokal lønnsdannelse for ansatte i offentlig sektor. Det vil ta tid å få dette i god gjenge, men allerede nå melder lokale tillitsvalget om bedre prosesser. Feil har blitt rettet opp, og det er grunn til optimisme. Norsk Lektorlag sendte i april ut et informasjonsskriv om lønnspolitikk, blant om bruk av lønnssamtale. På arbeidsplasser der man frykter lokale lønnsforhandlinger fordi man er skeptisk til den lokale ledelseskulturen, er det all grunn til å bruke anledningen til å snakke åpent om dette. Troll sprekker som kjent når de kommer i dagslys, og tariffavtalenes reguleringer av partsforhold og prosedyrer får sakene opp på bordet. De fleste ledere gjør for øvrig en utmerket jobb og setter pris på saklig uenighet slik at de kan få testet sine egne argumenter. Mye tyder på at Norsk Lektorlags tillitsvalgte gjør en glimrende jobb i så måte. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Uttrykket Verden er flat fra boka Thomas Friedman: The World is flat Lektorbladet nr

6 Gjennomslag for Norsk Lektorlags og Akademikernes profil i KS-området Lektorene opp inntil kr i minstelønn Av Otto Kristiansen, generalsekretær og forhandligsansvarlig i Norsk Lektorlag Nytt fra NLL Jeg kan ikke huske sist man kunne snakke om en lektorprofil på et lønnsoppgjør, men det kan man faktisk om årets lønnsoppgjør. Minstelønnssatsene for lektorer heves med beløp fra kr til kr. kr , og hevingen er størst for lektor med tilleggsutdanning og lengst ansiennitet. Akademikerne og Norsk Lektorlag var de eneste som eksplisitt målbar lektorenes interesser i dette oppgjøret, og derfor er det gledelig å kunne konstatere at vår argumentasjon vant frem. Det er verdt å merke seg at ordet lektor ikke ble nevnt av noen av de andre forhandlingssammenslutningene, hverken i deres kravdokumenter eller i fellesmøtene. Resultat Alle har fått et kronetillegg på (avtalt i fjorårets oppgjør) og et generelt tillegg på 1,4 % pr Minstelønnssatsene heves tilsvarende. Ny lønn kan regnes ut slik: Lønn pr (inklusiv lokale tillegg, eksklusiv funksjonstillegg) plusses på med kr Sentrale minstelønnssatser pr Stillingsgrupper Minstelønn 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (med tilleggsutdanning) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Lektor Lektor (med tilleggsutdanning) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 6 Lektorbladet nr. 3-07

7 Til den summen som da fremkommer, legger man 1,4 %. Hvis den totale summen er lavere enn minstelønnssatsen tilsier (se ny tabell), heves lønnen til minstelønnssatsen. Lektorprofilen kommer til uttrykk ved at man har gitt minstelønnssatsene for lektorkodene ca. kr ekstra (også adjunkt med tilleggsutdanning har fått et ekstra løft). Rammen for oppgjøret ble 4,8 %. Tabellen Vi er klar over at tidligere gitte lokale tillegg medfører at ikke alle våre medlemmer får full uttelling for den relativt store hevingen av minstelønnssatsene. Det minstelønnssystemet vi er underlagt, har som uunngåelig effekt at lokale tilegg blir spist opp. Norsk Lektorlag ønsker ikke å forhandle innenfor dette systemet, men vi er blitt påtvunget det, først og fremst av de aktørene på arbeidstakersiden som ønsker å bruke lønnsforhandlinger i fordelingspolitisk sammenheng. Selv om vi denne gang kom ganske bra fra forhandlingene innenfor minstelønnssystemet i kapittel 4C, arbeider vi for at vi ved nest tariffoppgjør skal få forhandle innenfor tariffsystemet i kapittel 5, som er det systemet de andre Akademiker-medlemmene forhandler under. Lønnsutviklingen for disse Akademiker-medlemmene viser at de i mye større grad enn lektorene i kapittel 4C har fått utelling for sin akademiske utdanning og kompetanse. Inntil videre gleder vi oss over et godt resultat i årets oppgjør. Når vi vet at det var en liten disponibel ramme vi forhandlet om, er det spesielt gledelig at oppgjøret fikk en lektorprofil. Oslo kommune ingen lektorprofil I skrivende stund er ikke resultatet i Oslo kommune avklart for våre medlemmer. Som kjent brøt Akademikerne forhandlingene. Vi ønsket at en vesentlig del av lønnsmidlene skulle fordeles i lokale forhandlinger fordi dette treffer våre medlemmer bedre. Mens profilen i KSoppgjøret var lektorvennlig, var tilbudet i Oslo kommune preget av at alle skulle få nokså like tillegg, og dette er en fordelingspolitikk Akademikerne har dårlig erfaring med. Mens en lektor i KS-området får hevet minstelønnen med opptil kr , vil en sammenlignbar lektor i Oslo kommune få hevet sin lønn med ca. kr Kapittel 5 Vi har flere medlemmer som får fastsatt sin lønn lokalt innenfor tariffbestemmelsene i den kommunale hovedtariffavtalens kapittel 5, men forhandlingene her foregår lokalt i den enkelte kommune og fylkeskommune, og de er bare så vidt begynt. Vi vil komme tilbake med mer informasjon på våre nettsider og i neste nummer av Lektorbladet. Staten For stillinger på lønnstrinn mellom ltr gis et kronetillegg på kr. 4300,-. Det gis et tillegg på hovedlønntabellen på 1,35 %. for alle lønnstrinn mellom ltr For alle lønnstrinn fra ltr. 78 gis et flatt kronetillegg på kr. 8200,-. Dette innebærer en lavtlønnsprofil, koblet med dårligere lønnsvekst for ansatte med årslønn fra i overkant av kr Alle tilleggene gis med virkning fra 1. mai. I tillegg til dette er alle ansatte på lønnsrammer (de som har ansiennitetsopprykk) gitt ett lønnstrinnsopprykk fra De aller færreste akademikere følger dette systemet. Også dette tiltaket gir derfor først og fremst uttelling for gruppene uten lang utdanning. Et annet resultat er at alle førstestillinger ved universiteter og høyskoler (forsker, førsteamanuensis, førstebibliotekar) er overført fra lønnsspenn til lønnsramme. Dette innebærer at disse stillingene blir overført til et system med et visst ansiennitetsopprykk, noe som reduserer sjansen for å bli prioritert i lokale forhandlinger. Det er avsatt en liten pott til lokale forhandlinger, 0,4 % pr. 1. juli. I tillegg kommer 0,1 % i såkalte resirkulerte midler. Rammen for oppgjøret ble 4,8 %. For mer detaljert informasjon om lønnsoppgjøret viser jeg til våre nettsider. Lektorbladet nr

8 Landsmøtet 2007 på Leangkollen Landsmøtet 2007 avvikles på Quality Hotel Leangkollen i Asker utenfor Oslo 9. og 10. november. Quality Hotel Leangkollen Vi har arrangert landsmøter på dette hotellet flere ganger tidligere, og alle tilbakemeldingene viser at det er et populært landsmøtested. Det er generalsekretær Otto Kristiansen som opplyser dette til Lektorbladet. Kristiansen minner om at Norsk Lektorlag er 10 år i år, og at jubileumsdatoen er tett opp til landsmøtedatoene. Jubileet vil naturlig nok prege landsmøtet, og vi vet at mange vil sette pris på å markere det på gamle tomter, legger han til. Er det noen spesielle saker som vil bli behandlet? Landsmøtet skal ta stilling til et nytt skolepolitisk program. Foruten vanlige landsmøtesaker vil det være interessante seminarer. Seminaret den første dagen vil dreie seg om lønnspolitikk, mens temaet andre dag vil være skole- og utdanningspolitikk. Arbeidstittelen for dette seminarinnslaget er Lektoren i klem mellom kommandohumanismen og elevpopulismen. Formell innkalling og program vil bli sendt ut like etter sommerferien, men allerede nå er det grunn til å krysse av i almanakken for årets store begivenhet. Ny avtale enda bedre betingelser Ring oss på telefon eller se 8 Lektorbladet nr. 3-07

9 Akademikerne 10 år Nytt fra Akademikerne En kort historie en stor fremtid I år fyller Akademikerne 10 år. Vi er en ung hovedorganisasjon, men antallet akademikermedlemmer under vår felles paraply øker betydelig. Fra i fjor til i år har medlemstallet økt med 6000, og vi teller nå til sammen Akademikerne har med dette den største relative veksten av alle arbeidstakerorganisasjonene. Det utdannes ca nye akademikere hvert år i Norge. Samtidig har vi fått en ny gradsstruktur med nye og spennende utdanningsløp og flere mastergrader enn de vi tradisjonelt har hatt. Det ligger med andre ord godt til rette for sterk vekst i alle våre foreninger. Det fordrer imidlertid at vi evner å tilpasse oss de nye mastergradene slik at flere nyutdannede finner sin naturlige plass hos oss. Akademikernes vedtekter slår fast at vi skal være representative for alle med høyere utdanning i Norge. Det er et felles ansvar medlemsforeningene har å sørge for at ingen med høy utdanning opplever å ikke finne et tilbud innen Akademikerne. Som leder av hovedorganisasjonen Akademikerne mener jeg at vår ambisjon for de neste ti årene burde være å bidra til medlemsforeningenes attraktivitet slik at Christl Kvam, leder av Akademikerne. de ved vårt 20 års jubileum har doblet antall medlemmer. For å oppleves som tilstrekkelig representative for akademikere i Norge, er det helt nødvendig med et tett samspill mellom medlemsforeninger og hovedorganisasjon. Akademikerne må bidra til at alle med høyere utdanning opplever at vår hovedorganisasjon og våre medlemsforeninger tar best vare på akademikeres rettigheter og behov. Ved oppstarten av Akademikerne i 1997 var vi klar over utfordringene ved å være den minste av hovedorganisasjonene. Likevel spiller Akademikerne en sentral rolle i samfunnsutviklingen på en rekke viktige områder. De politiske områdene vi har vektlagt i våre første ti år er like sentrale i dag som den gangen vi ble stiftet. Inntektspolitikk, lønns- og arbeidsvilkår, forsknings- og utdanningspolitikk, skatte- og pensjonspolitikk, næringspolitikk arbeidslivets rammevilkår og rettigheter for selvstendig næringsdrivende er eksempler på områder hvor det også i fremtiden vil være nødvendig med en akademikerrøst i debatten. Ambisjonene om å initiere viktige samfunnsdebatter og være det viktigste talerøret for de med høyere utdanning lever videre. Lektorbladet nr

10 Akademisk arbeidskraft er en helt nødvendig nøkkel til samfunnets verdiskaping. Til tross for et eventyrlig arbeidsmarked for våre medlemmer i jubileumsåret er det likevel en utfordring å få gjennomslag og tilstrekkelig verdsetting av kompetanse og kunnskap. Akademikerne skal også i fremtiden: spille en sentral rolle i samfunnsutviklingen være en tidsriktig organisasjon som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og behov skape balanse mellom fleksibilitet og vern i arbeidslivet bidra til å sikre kvalitet i hele utdanningsløpet fra grunnskole til universitet og høyskoler være aktiv samfunnsdebattant være den mest naturlige og attraktive organisasjon for alle med høyere utdanning i Norge. Vi er en ung organisasjon, med en stor fremtid! Gratulerer med jubileet! Med vennlig hilsen Akademikerne Christl Kvam Leder Akademikerne 10 år Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon for langtidsutdannede. Organisasjonen ble stiftet i Medlemmene er yrkesorganisasjoner for folk med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole. Akademikerne består av 13 foreninger, og disse har i alt medlemmer. Våre viktigste arbeidsområder er: * inntektspolitikk * lønns- og arbeidsvilkår * forsknings- og utdanningspolitikk * skatte- og pensjonspolitikk * næringspolitikk arbeidslivets rammevilkår * rettigheter for selvstendig næringsdrivende Akademikerne arbeider for et allsidig, variert og konkurransedyktig næringsliv. Norsk næringsliv må være basert på landets naturgitte fordeler og en systematisk utvikling av ny kunnskap og ny teknologi. Akademikerne ønsker en sterk offentlig sektor som jobber sammen med og legger til rette for privat sektor for å oppnå størst mulig verdiskapning. Offentlig virksomhet må preges av kvalitet, rettssikkerhet og effektivitet. Akademikerne arbeider for at lønnsforhandlinger skjer nærmest mulig den enkelte arbeidstaker. På den måten vil den enkeltes kompetanse og resultater bli tatt hensyn til. I de kollektive avtalene i offentlig sektor vil lønnsvilkårene for unge akademikere være vår høyeste prioritet. Lønnsforholdene må reflektere lang utdanning, kunnskap, kompetanse, ansvar og innsats. For å kunne hevde seg i konkurransen om den kvalifiserte arbeidskraften må offentlig sektor få større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger. 10 Lektorbladet nr. 1-07

11 Venstre og kunnskapsskolen Av stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsmann Odd Einar Dørum, Venstre Vektleggingen av kunnskap og kompetanse i skolen har tilsynelatende vært det største skillet mellom de ulike partienes skolepolitikk de senere årene. Venstre har vært opptatt av å styrke skolens innhold, at kunnskap og kompetanse må vektlegges og at lærerne må løftes for å skape en enda bedre skole. Med bred politisk enighet rundt innføringen av Kunnskapsløftet, og retorikken som nå presenteres presenteres fra regjeringspartiene, virker det endelig som om alle partiene er opptatt at skolen skal være et sted for å lære og ikke bare et sted å være. I teorien, i hvert fall. Gjest i Velkommen etter, SV og Ap Vi har gjort noen feil i den sosialdemokratiske enhetsskolen, sa stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt da hun i fjor høst innledet om forslaget til ny skolepolitisk plattform for Arbeiderpartiet. Huitfeldt slo også fast at en av de viktigste feilene er at Ap i lang tid har nedtonet betydningen av Odd Einar Dørum kunnskap. Bård Vegar Solhjell, nyvalgt nestleder i SV, fulgte opp i Dagbladet med å si at SV skal gjenreise tradisjonen for at formidling og lærernes rolle er det avgjørende for elevenes kunnskap. På SVs landsmøte nylig vedtok partiet endog en resolusjon med tittelen Kunnskap er makt fram for kunnskapskolen. Velkommen etter, SV og Ap, dette har Venstre sagt lenge. Men det holder ikke bare med vakre ord når man skal slå et slag for kunnskapsskolen det må settes handling bak ordene også. Konsensus er farlig Under et av mine innlegg på Venstres landsmøte karakteriserte jeg denne konsensusen når alle sier det samme og er enige som norsk politikks farligste øyeblikk. Det er da alle slapper av og tenker at dette ordner seg. Og politikerne er tilfredse fordi man har satt i gang en utredning eller sagt noen fine ord i en festttale. For Venstre er det viktig å ikke slappe av, men å fortsette kampen for kunnskaps- Lektorbladet nr

12 skolen ved å sette handling bak ordene. Derfor vedtok Venstres landsmøte et skolepolitisk manifest som utdyper vår vilje til å satse på skolen. Et gjennomgangstema i manifestet er at kunnskap er den enkeltfaktor som gir hver enkelt mulighet til å ta ansvar og til selv å bestemme. Og nøkkelen til kunnskap er læreren. Derfor er kunnskapsrike, kompetente og mer motiverte lærere Venstres tydeligste prioritering i skolepolitikken. Vi vil heller bruke penger på bedre lærere enn flere timer i grunnskolen. Regjeringen velger motsatt: Flere timer først og så kanskje litt bedre lærere etterpå, dersom det er mer til overs. Det er feil rekkefølge, og det er feil prioriteringer for framtiden. Kompetanseår I fjor høst tok Venstre til orde for å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Dette er en naturlig fortsettelse av Kunnskapsløftet. Vi vet at til tross for store bevilgninger knyttet til kompetanseheving er det dessverre slik at oppleggene ofte ikke er gode og systematiske nok, og dermed ikke gir de ønskede resultater. Til tross for bred støtte fra berørte parter både elever og lærere ble forslaget nedstemt i Stortinget i høst. Imidlertid har Venstre lokalt lyktes med å få vedtatt ordningen utredet i en rekke kommuner og fylker, og vi kommer til å fortsette å presse på for å få til en slik ordning på nasjonalt plan. Skole- og studiereiser I Sabra Tours har vi spesialisert oss på turprogram for skole- og studieturer Våre mest populære reisemål er: London, Brighton, Bournemouth, York og Whitley Bay Edinburgh og Aberdeen Dublin og Galway Paris Roma, Firenze og Garda Praha Budapest Tallinn Island Israel USA Ta kontakt med Rolf eller Asbjørn på telefon , faks eller e-post: Besøksadr: Torggt 3, 0181 Oslo Postadr: Pb Youngstorget 0028 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utvidelse av allmennlærerutdanningen I manifestet tar vi også til orde for å endre og utvide allmennlærerutdanningen. I fjor høst kom evalueringen av allmennlærerutdanningen fra NOKUT. Rapporten påpekte en rekke mangler ved den nåværende utdanningen og anbefalte blant annet en utvidelse av studieløpet til fem år. I tillegg til en del strukturelle endringer i utdanningen blant annet for å knytte teori og praksis tettere sammen, øke fagrettingen og stille høyere krav til praksisgjennomføringen mener Venstre at en utvidelse av utdanningen til fem år er veien å gå for å sikre høyest mulig kompetanse i skolen. Og i motsetning til Fremskrittspartiet ønsker ikke Venstre å differensiere utdanningens lengde etter hvorvidt man skal undervise på lavere eller høyere trinn: Vi vil ha en femårig profesjonsrettet lærerutdanning for alle som skal undervise, uavhengig av trinn. Samtidig understreker vi at Venstre vil sikre et kompetanselønnssystem for lærere. Høye fagkrav Det er en åpenbar svakhet med dagens forskrift til opplæringsloven at kompetanse er knyttet til ansettelse snarere enn det å undervise. I tillegg til at allmennlærerutdanningen må gjøres mer fagrettet, bør det stilles høye fagkrav til den enkelte lærer for at han eller hun skal kunne undervise i det enkelte fag og trinn. Venstre vil derfor endre forskriften til opplæringslova slik at forskriften eksplisitt stiller krav til undervisningskompetanse i alle fag og ikke bare kompetanse ved tilsetting. Kunnskapsminister Djupedal har i stortingsmeldingen og ingen sto igjen lovet å gjennomgå denne forskriften blant annet med hensyn til praktiske utfordringer og har også varslet han vil foreslå krav om fordypning i norsk og matematikk, og muligens engelsk, for å undervise i ungdomsskolen. I debatten i forbindelse med stortingsmeldinga brukte kunnskapsminister Djupedal argumentet om at en forskriftsendring slik Venstre vil ha, vil koste svært mye, og at ca. 25 prosent av lærerne i norsk skole ikke lenger ville være kvalifisert til sitt yrke. Det er åpenbart at implementeringen av en slik forskriftsendring ikke vil være gjort over natta, men grunnen til at Venstre har foreslått dette, er blant annet at vi vil sette en ambisjon for norsk skole som er naturlig med tanke på å få større systematikk inn i etter- og videreutdanningen for lærere, samt for måten allmennlærerutdanningen organiseres på. Rekruttering Et annet viktig område for skolen i tiden som kommer, er rekruttering. Vi kommer til å oppleve en manko på lærere, først og fremst i videregående skole, men også i grunnskolen. Venstre har derfor nylig foreslått at det utarbeides en helhetlig nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall lærere i grunn- og videregående skole i tiden som kommer. Igjen: Det handler om å sette handling bak ordene om at man skal styrke kunnskapsskolen og gjøre norsk skole enda bedre. Og det er dette som er Venstres ærend i skolepolitikken. Venstres skolepolitiske manifest 2007 kan lastes ned fra www. venstre.no 12 Lektorbladet nr. 3-07

13 Professor Arild Tjeldvoll om striden rundt Læringslaben: Illustrerer dilemmaene i norsk utdanning Svein Magne Sirnes Læringslab-saken illustrerer flere dilemmaer i norsk utdanning, først og fremst pedagogikkfagets destruktive virkning på profesjonelle faglærere i skolen. De statistiske unøyaktigheter i Læringslabens rapporter er de minst viktige. Det virkelig alvorlige er at skoleeiere og lærere gis råd som er basert på et uholdbart og spekulativt teorigrunnlag. I verste fall medfører rådene forføring og villedning. Elever, foreldre og samfunn taper. Det er Norges fremste ekspert på internasjonal pedagogikk og sammenlignende utdanningsforskning, professor Arild Tjeldvoll ved Universitetet i Oslo, som sier dette i en samtale med Lektorbladet. Intervjuet Kritikkløst bitt på Læringslaben har spilt meget smart opp til skoleeiernes legitimt følte behov for mer målrettet og effektiv ressursbruk. Eiere på alle tre nivåer, departement/ direktorat, fylkeskommuner og kommuner, har nokså kritikkløst bitt på. Innpakket i pedagogogisk-teori-i-praksis-sjargong gikk salget som smurt. Inntil noen varslet. Slik professor Tjeldvoll ser det, solgte Læringslaben sitt produkt til rett tid. Man traff perfekt i forhold til myndighetenes iver for effektiv gjennomføring av Arild Tjeldvoll Kunnskapsløftet. Den utilsiktede virkning man ikke hadde kalkulert med, var fagforeningene, som mobiliserte for å beskytte medlemmene mot de konkrete virkninger av rådene fra Læringslaben. Motstandskampen ble innledet. En viktig alliert var professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Svein Sjøberg Professor Svein Sjøbergs rolle Men Sjøberg spiller imidlertid trippelroller i dette pedagogiske dramaet. Den første er som varsler om faglig sjarlatanvirksomhet. Den er meget prisverdig. Den andre rollen er som konkurrent i markedet i forhold til Læringslaben. Hans egen institusjon, ILS, opererer også i det man kan kalle skoleforbed- Lektorbladet nr

14 ringsmarkedet. Det gjør at Sjøberg kan tenkes å ha motiver for å motarbeide en konkurrent i markedet. For det tredje har Sjøberg innrømmet å ha en spesiell allianse med Utdanningsforbundet. Når disse tre rollene ses under ett, risikerer Sjøberg et troverdighetsproblem. Dét forringer imidlertid ikke den samfunnsmessige og faglige verdien av varslingen. Samtidig viser hans involvering i markedet og forbindelse med den mektige interessenten, Utdanningsforbundet, hvor viktig det er for eiere å ha tilgang på maksimalt uavhengig ekspertise når det gjelder utdanningsreformer, skoleledelse og hvilke praksistiltak som faktisk fører til utdanningspolitisk måloppnåelse. Tvilsomt kunnskapsgrunnlag Hva bygger Læringslaben sin teori på, slik du vurderer den? Hva er det gyldige og pålitelige kunnskapsunderlag for f.eks. å anbefale elevene ansvar for egen læring? Tvilsom kunnskap er det alvorligste forhold i denne saken. Den mangler empirisk underbygging, er spekulativ og kan være direkte uheldig for Kunnskapsløftet. Går en Læringslaben litt etter i sømmene, finner en mer eller mindre tilfeldig valgte filosofiske oppfatninger om det riktig dannede menneske, samt populære sosialpsykologiske antakelser om samarbeid og læring. Både filosofiene og de sosialpsykologiske modellene er normativ ønsketenkning. De er umulige å underbygge empirisk. Derfor er de mer enn tvilsomt grunnlag for å gi bastante anbefalinger til lærere som har som oppgave å organisere læring av fagkunnskap på en effektiv måte. Når det i tillegg er koplet inn stor økonomisk fortjeneste, står en overfor et dobbelt etisk dilemma. Pedagogisk forskningsinstitutts rolle Professor Tjeldvoll minner for øvrig om at Læringslabens to eiere begge er dropouts fra doktorgradsprogrammet ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). Både i bladet Utdanning og på Dagsrevyen har dette instituttet har toet sine hender og sagt at det har intet med butikken å gjøre, noe som er formelt helt riktig. I realiteten er imidlertid flere av instituttets stab betydelig involvert i Læringslaben. Det gjelder ikke minst en senior som professor Erling Lars Dale. På Læringslabens hjemmeside fremgår det at han har publisert pedagogisk teori (sammen med en av eierne av Læringslaben). Her finner man kunnskapsgrunnlaget for Læringslaben som utdanningsskandale. Vet du om lignende saker fra andre land? Nei, ingen andre land er nok så sårbare som Norge. Jeg vet ikke om noe land hvor pedagogikkfaget har fått slik voldsom innflytelse og status. Tendenser finnes i våre naboland (minus Finland), og naturlig nok i USA. Derfra fikk vi jo nylig gimmicken med læringsstiler, som også en del skoleeiere lot seg forføre av. Likevel, i USA er dette mye mer marginalt, fordi det finnes ingen så autoritativ statlig pedagogikk som i Norge. Pedagogisk teori Hva sier saken om norsk skole og norske skoleeiere? Først og fremst at norsk skole trenger en kritisk gjennomgang av hva pedagogisk teori er, og hvilken rolle den skal spille både som eget fag i høyere utdanning og som kunnskapsgrunnlag for undervisningen i skolen. Den viser også at spørsmål om utdanningskvalitet ikke må overlates til dem som har kommersielle egeninteresser i saken. Hvilken lærdom kan vi trekke av den? Slik tilfellet er for internasjonale såkalte eliteskoler tror jeg at et akkrediteringssystem vil være en bedre vei å gå, dvs. at uavhengige fagfolk foretar vurderinger av skoleorganisasjon og læringspraksis sett i forhold til eiers utdanningspolitiske målsettinger. Det kan tenkes å være hensiktsmessig å nettopp knytte norsk kvalitetssikring opp mot anerkjente, internasjonale akkrediteringsorganer og deres standarder. Skoleeierne må skaffe seg bestillerkompetanse til å kunne velge ut hvem som er kvalifisert til å vurdere skolene deres. Professor Tjeldvoll kan ellers fortelle at han det siste halvåret har hatt en rekke henvendelser fra både skolefolk og kolleger innen norsk høyere utdanning som har uttrykt bekymring for pedagogikkens tvilsomme innvirkning på fagundervisningen. Bekymringene kommer både fra realfag og humaniora/språkfag. Den aller siste gjaldt engelskundervisningen ved lærerutdanningen, Universitetet i Stavanger. Slike henvendelser og Læringslab-saken tilsier at det er tid for grundig gjennomgang av mytene omkring pedagogikkfaget i Norge. En mer jordnær side av saken er den økonomiske. Det ville kanskje gitt bedre læringsresultater å flytte ressurser fra pedagogikk til fagdidaktikk. 14 Lektorbladet nr. 3-07

15 Helge Bugge, NLLs 1. nestleder: Nå først ser vi hva myndighetene vil med vurdering! Svein Magne Sirnes De vurderingsordningene som nå innføres av Utdanningsdirektoratet etter bestilling fra Kunnskapsdepartementet, kommer til å bety svært mye for hvordan læreplaner og andre styrende dokumenter leses og brukes. Læreplanene i Kunnskapsløftet ble dessverre ikke et instrument som er godt egnet til å skape noe slikt løft. Det er Helge Bugge, NLLs 1. nestleder og leder for skolepolitisk utvalg, som sier dette i en samtale med Lektorbladet. Han legger til at NLL har fått svært mange positive tilbakemeldinger etter at ledelsen valgte å gå offensivt ut mot vedtaket om å tillate alle hjelpemidler under skriftlig eksamen i engelsk på Vg1. Aktuelt Rettferdig elevvurdering Aviser, radio og TV så umiddelbart at dette er et viktig spørsmål som handler om muligheten for rettferdig elevvurdering og om læring og kunnskapssyn i det hele. NLL har nettopp holdt en sentral samling for skolepolitisk utvalg og lederne for våre 12 fagutvalg. Møtet bekrefter at Norsk Lektorlag står samlet i sitt syn på elevvurdering og eksamen. Siden har vi sendt et omfattende brev med tittelen Ny og Helge Bugge bedre vurderingskultur i skolen til Utdanningsdirektoratet, slik at ingen skal være i tvil om hva vi mener om disse spørsmålene. Bugge legger til at Utdanningsdirektoratets vedtak om å tillate absolutt alle hjelpemidler under årets skriftlige eksamen i engelsk på Vg1 kolliderer frontalt med NLLs syn på hvilket kunnskapssyn skolen bør arbeide ut fra. I tillegg er dette et vedtak som Lektorbladet nr

16 etter vårt syn ikke harmonerer med vurderingsforskriftens krav om at tillatte hjelpemidler under eksamen skal være formålstjenlige og relevante og heller ikke svekke grunnlaget for å vurdere elevens egen kompetanse. Forskriften legger etter vårt syn opp til regulering og kontroll på dette punktet, mens Direktoratet ser ut til ha gitt opp og i stedet åpner alle sluser. Dermed plasserer de rektorene i en håpløs situasjon når disse skal påse at forskriftenes bestemmelser oppfylles. Vi husker jo en lignende kaotisk situasjon fra noen år tilbake da alle hjelpemidler skulle kunne brukes i norsk. Under selve eksamen vil kandidatene ikke ha like forutsetninger, enkelte vil komme med et lass av ferdigskrevne notater, og under sensuren vil sensorene være avskåret fra å kontrollere kandidatenes kildebruk ettersom de ikke vil vite hvilke hjelpemidler som er brukt. Dette kan tyde på at eksamen og elevvurdering generelt er spørsmål som ligger NLL tungt på hjertet? Ja, og denne våren står så avgjort i vurderingssystemenes tegn. De ordningene som nå innføres av Utdanningsdirektoratet etter bestilling fra Kunnskapsdepartementet, kommer til å bety svært mye for hvordan læreplaner og andre styrende dokumenter leses og brukes. Læreplanene i Kunnskapsløftet ble dessverre ikke et instrument som er godt egnet til å skape noe slikt løft. Da de nye planene kom, etterlyste mange straks vurderings- og eksamensordninger knyttet til hver plan, vurderingsordninger fastsatt på faglige premisser. Alle så nemlig straks hva slags utglidning de nye planene kunne føre til. Først nå, tre år etter, begynner vi å se konturene av hva myndighetene tenker seg når det gjelder vurdering. Klart definerte kunnskapsmål - Det kan virke som om NLL ønsker omkamp om de nye læreplanene, og at dette skal skje gjennom diskusjonen om nye vurderingssystemer. Hva er det så NLL ønsker seg? Skal alle hjelpemidler være tillatt ved eksamen? Det NLL ønsker seg, er vurderingsordninger som gjeninnfører det norsk skole trenger mest, nemlig klart definerte kunnskapsmål. I stedet presses nå aktivitetsbasert pedagogikk inn i sammenhenger hvor den passer dårlig. Vi trenger faglig kvalifiserte lærere på alle trinn og mest av alt, krav om arbeidsinnsats fra elevenes side. Alt annet er hokuspokus som trekker oppmerksomheten bort fra den omlegging som må komme før eller siden dersom Norge skal etablere seg internasjonalt som kunnskapsnasjon på bred basis. Vurderingsordningene bør fokusere læringsarbeidet knyttet til fag slik at ingen elev trenger være i tvil om hva som er læringsarbeidets mål. For eksempel har fremmedspråkopplæringen problemer med rekruttering. Det vil være helt avgjørende å reise disse fagenes prestisje ved å holde kunnskapskravet på et høyt nivå og ikke velge enkleste vei. Både elev og lærer mister selvrespekt når de ikke blir bedt om å yte sitt beste. Realitetsorientering for eleven Mange oppfatter vurdering som et onde, for noen ikke en gang et nødvendig onde, som kommer i veien for en hyggelig skolehverdag. Kan det ikke bli for mye av vurdering? Vurdering må til både som realitetsorientering for den enkelte elevs skyld og som kontroll av standard for samfunnets skyld. Men det er viktig at vurderingsaspektet ikke antar slike dimensjoner og en slik form at vurdering blir et problem både for lærere og elever. Det man kan frykte, er vurderingssystemer som for det ene har for uklart siktemål, og for det andre er så ærgjerrige i sine krav til å dekke alle undervisningsmessige forhold og krav om dokumentasjon av alle typer karakterer at all vurdering bringes i miskreditt. Ikke minst blir mange elever nervøse når det daglige skolearbeid ikke kan gjøres uten at et sammenhengende evalueringsspøkelse henger over dem. Skolens virkelighet er jo kompleks, så det er vel ikke så rart om vurderingssystemene også blir komplekse? Hvilke råd vil NLL gi myndighetene i slike saker? Vurderingssystemene trenger ikke være kompliserte dersom man har klare tanker om hva man vil oppnå med de ulike elementene i systemet. Mye av vurderingsarbeidet bør holdes på et lavt og uformelt nivå; det skal orientere eleven om den faglige status underveis og gi gode råd. Det er en profesjonell oppgave å mestre dette, og i den grad lærere ikke mestrer dette, må de settes i stand til å gjøre det. Andre deler av vurderingssystemet skal sette nasjonale standarder og måle elevenes faglige dyktighet ved endt opplæring etter nasjonale standarder. Det er viktig at disse perspektivene på vurdering ikke røres sammen. 16 Lektorbladet nr. 3-07

17 Skolepolitisk utvalg og ledere av fagutvalgene i NLL: En nasjonal skole krever nasjonale løsninger Av Erik Berge Ved innføringen av Kunnskapsløftet kan det se ut som om det pågår en dragkamp mellom den nasjonale kunnskapsskolen på den ene siden og krav (eller ønsker) om lokale tilpasninger på en rekke områder på den andre siden. Denne motsetningen viste seg å bli et gjennomgangstema under samlingen av fagutvalgsledere og medlemmer av Lektorlagets skolepolitiske utvalg på Gardermoen 16. mars. NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen slo på sett og vis an tonen ved å vise til de sterke karakteristikkene av norsk skole som Andreas Schleicher, ansvarlig for PISA-undersøkelsene, har kommet med. Schleicher kritiserer norsk skole for manglende ambisjoner, og for å utvikle et system der svake forblir svake, og der de får lov til å lære så lite de vil om de da ikke har ressurssterke foreldre som skyver på. En konklusjon er at vi mangler nasjonale standarder for kunnskap, krav og vurdering av kunnskap. Og nettopp vurdering var en hovedsak på dette seminaret. Vurdering Mange instanser, både skolemyndigheter og organisasjoner (ikke minst Elevorganisasjonen), vil ha en mer likeverdig og rettferdig vurderingspraksis, som det heter. Det er ønske om å forbedre og tydeliggjøre regelverket for vurdering, samtidig som Kunnskapsløftet innebærer at elevene nå skal vurderes ut fra kunnskap ikke kompetansemål ( helhetskompetanse ). I sin innledning fastslo Gro Elisabeth Paulsen at vi nettopp opplever fravær av systematisk vurdering. I skolen er det gjerne høyt aktivitetsnivå, men det skjer lite faglig. Det blir gjerne mye armer og bein, som hun sa. Vi har en kultur for ikke å stille tydelige faglige krav. Hun viste til at det er mye lettere å få gode karakterer i fag uten eksamen enn i fag der elevene vurderes av ekstern sensor. Helge Bugge, leder av NLLs skolepolitiske utvalg, understreket at Norsk Lektorlag lenge har etterlyst tydelige kunnskapskrav og en tydelig vurderingsdel i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det blir en umulig situasjon med en ny skolereform uten klare retningslinjer for vurdering ikke minst når vi vet hvor sterkt vurderingsformer og -krav styrer undervisningen. Nå arbeider omsider Utdanningsdirektoratet under høytrykk med å få på plass nasjonale vurderingskriterier for alle trinn i skolen, både for standpunkt- og eksamenskarakterer. Norsk Lektorlag skal gi direktoratet innspill i disse sakene, blant annet i spørsmål om skriftlig sentralt gitt eksamen. Her er det fortsatt uklarheter og mye uenighet, blant annet når det gjelder spørsmål om eksamen med forberedelsestid, bruk av hjelpemidler og, ikke minst, Erik Berge IKT-basert eksamen. Men samtidig som vi skal ha nasjonale retningslinjer for vurdering (noe Norsk Lektorlag selvsagt ivrer for), kommer det også fram ønsker, blant annet fra skoleeiere, om lokal handlefrihet! Dette har vi også sett i arbeidet med nye læreplaner rundt om i fylkene. På seminaret arbeidet deltakerne i grupper med problemstillinger knyttet til vurdering og eksamensformer. Uavhengig av hverandre konkluderte samtlige grupper med at det blir umulig å opprettholde en nasjonal skolestandard dersom kriteriene for vurdering skal tilpasses lokale Lektorbladet nr

18 forhold. Lokale løsninger kommer rett og slett i veien for en nasjonal skole! For Norsk Lektorlag er det nasjonale standarder, tydelighet og rettferdige vurderingsmåter som gjelder, det vil blant annet si individuell eksamen med eksterne sensorer i så mange fag som mulig. Digital skole Som kjent er det et mål for Utdannings-direktoratet å trekke bruk av IKT ( digital kompetanse ) inn i alle sentralt gitte eksamener, eventuelt med en overgangsperiode der papirbasert og IKT-basert eksamen praktiseres side om side. Det virker som elektroniske prøver med automatisk vurdering er idealet. Også i dette spørsmålet står skolene under press fra skoleeierne, som nå i flokk og følge innfører krav om bærbar PC, til dels i stedet for lærebøker. Nasjonal digital læremiddelarena (NDLA) skal gi oss lærestoffet, noe ikke bare NLL, men også lærebokforfattere og til og med Elevorganisasjonen, er skeptisk til. Fra Norsk Lektorlags side blir PC-en selvsagt hilst velkommen som verktøy og hjelpemiddel. Men under seminaret ble det i flere sammenhenger nevnt eksempler på at økonomi og teknologi nå styrer trass i alle problemene (juksemuligheter ved bruk av bærbar PC på trådløse nettverk, tekniske problemer osv.) som allerede er avdekket i forbindelse med digital eksamen. Sigrid Skogan redegjorde for et moment som har vært lite framme i den offentlige debatt om den digitale skolen : I Skogans hjemfylke, Nord-Trøndelag, er det kommet høylytte protester fra bekymrede foreldre som hevder at skoleeiernes PC-kjør forsterker faren for at Stående (bak): Morten Brattbakk, fagutvalg for historie og samfunnsfag, Otto Kristiansen, generalsekretær, Helge Bugge, 1. nestleder i NLL og leder for skolepolitisk utvalg, Anne Stuvøy, fagutvalg for kroppsøving og medlem av skolepolitisk utvalg, Silje Moen, fagutvalg for engelsk, Sissel Aasheim, fagutvalg for kjemi, Åse Jektvik, fagutvalg for 2. fremmedspråk og Sigrid Skogan, fagutvalg for matematikk. Sittende (foran): Gro Elisabeth Paulsen, leder av NLL, Solveig Ryeng, fagutvalg for pedagogikk, Morten Trudeng, fagutvalg for fysikk og Astrid Weel Sannrud, fagutvalg for norsk (foto: Erik Berge) deres håpefulle skal bli hekta på nett. Nasjonale prøver Ordningen med Nasjonale prøver skal gjenopptas fra høsten 2007, og Norsk Lektorlag sier seg fornøyd med at de skal ta sikte på å beskrive elevenes ferdigheter. Det er imidlertid uenighet om hva de skal brukes til (tilbakemelding til elevene, informasjon til lærere og skoleeiere?) og om eventuell publisering av resultatene. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et satsingsområde i Kunnskapsløftet, men Helge Bugge, som innledet om emnet, viste at det som pedagogisk begrep er brukt siden 60-tallet, da gjerne hånd i hånd med begrepet differensiering, som eksplisitt kom inn i planene for videregående skole i Det har siden tilhørt det han kalte den spesialpedagogiske sfære. Tilpasset opplæring har jo langt på vei blitt forstått som tilpasning til individet, og mange også Norsk Lektorlag har pekt på dette som et umulig prosjekt innenfor de rammene som dagens skole setter (elevtall i klasser og grupper, økonomi etc.). Per i dag må da også statsråd Djupedal innrømme at en lærer kan ikke gi individuell opplæring til enhver hele tiden. Likevel ser vi fortsatt storsatsing på tilpasset opplæring, selv om begrepet er vanskelig å definere og enda vanskeligere å anvende. Helge Bugge viste til forskning som forteller at skolen aldri har lyktes med tilpasset opplæring, blant annet fordi det er et politisk skapt begrep. Han framhevet en del problematiske momenter, særlig den sterke vektleggingen av aktivitet vs. undervisning, form ( læringsstrategi ) vs. innhold (fag), og ettergivenhetspedagogikk vs. faglig trykk. Tilpasset opplæring blir også, som professor Peder Haug har skrevet, forstått dit hen at elevenes lokalmiljø skal prege skolen (igjen: lokale løsninger), og at elevindividualiteten (kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn) skal stå i sentrum, noe som kan komme i konflikt med fellesskapsløsninger. Det er bekymringer som Norsk Lektorlag deler. 18 Lektorbladet nr. 3-07

19 Skolen som forskende fellesskap Av rektor Odd Gaare Innsikt Til syvende og sist står læreren fritt og alene foran sine elever. Det spørsmål han hverken må stille, eller vente å få besvart, er: Hva skal jeg gjøre? [ ] For som læreren under ingen omstendighet må spørre en annen om dette, må han daglig spørre seg selv og finne svaret i egen handling. Dette var samfunnsrefseren og skolekritikeren Jens Bjørneboes forgangne, individualistiske lærerideal. Begge er for lengst borte, men fremdeles er lærere ofte idealister i den forstand at de knytter verdiforestillinger til sitt virke. Idealer kan gjerne være tradisjonsbundne og tilsynelatende tidløse, som den europeiske kulturens greske og jødisk-kristne verdier og dyder. Idealer kan også inngå i en tradisjonsbasert, men fremtidsorientert fremskrittsforestilling. I en slik utvikles våre moralske og materielle vilkår til noe stadig bedre, enten det er gjennom verdensåndens utvikling eller menneskenes produksjon. I skolen regnes uansett tradisjonen og fortiden som betydningsfulle ankerfester og arkimediske orienteringspunkter for vår selvforståelse i nåtiden og blikk mot fremtiden. Den gode læreren, da og nå En lederartikkel om norsk skole Odd Gaare (f. 1962) fullførte treårig allmennlærerutdanning i Etter å ha arbeidet som lærer noen år avla han i 1992 hovedfagseksamen i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Gaare var lektor ved Nordreisa videregående skole fra 1992 til 1994, og ved Fauske videregående skole i årene Her ledet han et pilotprosjekt med bruk av bærbar PC i norskundervisningen, et emne han har skrevet en rekke artikler om. Gaare var aktiv i etableringen av Norsk Lektorlag og har bl.a. vært sentralstyremedlem og leder av Nordland Lektorlag. Siden 1. januar 2007 er han rektor ved Skjelnan skole i Kroken, Tromsø. i Nordlys den 16. desember 2006 ble avsluttet med en indignert dom: Vi kan gjerne si det så sterkt som at en skole som ikke tar vare på unger som sliter, skal skamme seg. Det kan sies sterkere, som i den romerske retoren Quintilians lærebok i retorikk fra ca. 95 e. Kr, Institutio Oratoria. Der står følgende å lese: Da Krates såg ein udana elev, gav han læraren hans juling. Videre at mot dei som på grunn av alderen er veike og utsette for urett, bør ingen ha altfor store fridomar. Det må derfor stilles strenge krav til dem som har ansvar for skole og opplæring, slik lederskribenten i Nordlys og Quintilian gjør. I Quintilians lærebok formidler den gode læreren kunnskapen til elevene på en klar måte, og hun bruker eksempler som er språklige og moralske forbilder. Elevene lærer av å etterlikne de gode eksemplene, og læreren viser dem også hva hun selv kan prestere innenfor sitt fag. Hennes livsførsel er forbilledlig, og hun viser glede over arbeidet sitt. I møtet med elevene er hun vennlig, men ikke ettergivende, og hun holder disiplin uten å bruke vold. Elever er av ymse slag, erkjenner den gode læreren. Hun avskriver ingen, men tar hensyn til deres læreforutsetninger. Viljen er oftere til hinder for læring enn evnen, og her har hjemmet et ansvar. Barna må ikke skjemmes bort til latskap og bortforklaringer, men gis arbeidsdisiplin og lyst til å søke kunnskap. Dette kan foreldrene Lektorbladet nr

20 bidra til ved selv å søke kunnskap og velge de beste forbildene for de barna de vil så vel. Om ikke skolen fremholder også dette for foreldrene, vil det være en forsømmelse. Så blir Quintilian mer kontroversiell for oss, som når han krever at den fremste både i talekunst og livsførsle skal vere lærar i tale og handling, og at de yngste elevene skal få de beste lærerne. Det er de som er lettest å forstå, for di dårlegare ein lærar er, di meir uklår vil han vere. I motsetning til de yngste kan de eldre elevene gjennomskue og verge seg mot dårlige læreres undervisning. Av den beste læreren tilegner elevene seg heller ikke feil og unoter som må plukkes av dem senere. Velg derfor gode skoler, sier forfatteren av dette klassiske pedagogikkverket, og legger til at han aldri ville sende gutten sin dit han blir forsømt. Dette er holdninger som drar noen skillelinjer i debatten om den norske skolen i dag. Skolen som forskende fellesskap Skjelnan skole i Tromsø har uttrykt sin visjon i slagordet forskende fellesskap. Dette er et godt uttrykk for en opplæringsvirksomhet, og kollegiet ved skolen har omsatt ordene til praksis under ledelse av min forgjenger Jorunn Fleten. Deres glitrende pedagogiske fellesinnsats ble blant annet lagt til grunn for at skolen kunne bli utvalgt til en av Utdanningsdirektoratets demonstrasjonsskoler i Det er etter mitt syn fire hovedretninger i det kompasset som skolen som forskende fellesskap kan orientere virksomheten etter: N for nysgjerrighet, Ø for økonomi, S for samhandling og V for viten. Her er den nysgjerrigheten som driver elevenes læringslyst og lærernes arbeidslyst, en absolutt forutsetning for at skolen skal nå de internasjonale, nasjonale og lokale resultatmålene for læringsutbytte. Videre er det hevet over tvil at økonomien er basis også for den pedagogiske virksomheten, hvis handlingsrom uttrykkes i budsjettet. Vår måte å utnytte det økonomiske handlingsrommet på henger også sammen med hvordan vi organiserer oss og vår virksomhet. Samhandling er følgelig en selvsagt premiss for skolens utvikling, sammen med nysgjerrighet og økonomisk basis. Den fjerde hovedretningen som skal ha særlig oppmerksomhet, er lærernes viten og erfaring; kompetanse kreves og utvikles i forskende fellesskap og lærende organisasjoner som både er tradisjonsbaserte og fremtidsorienterte. Lærere kan ikke være reaksjonære Hva så med lærerstandens tradisjonelle idealisme, som Jens Bjørneboe viste til innledningsvis? Det er min overbevisning at ingen virkelige idealister kan avvise fremskrittet, og dermed frabe seg vår tids forming av fremtiden gjennom den materielle og moralske utviklingen som skjer omkring oss. Gode lærere kan ikke si nei til samtidens trender, og bare vise til fortiden og døde dyder når de skal lede barna inn i deres fremtid. I den finske idealisten J. V. Snellmans og den danske presten og skolereformatoren N. F. S. Grundtvigs optimistiske 1800-tallsånd vil jeg derfor fremheve følgende: Barna skal ikke vokse inn i en verden av brustne illusjoner, men være levende og livgivende aktører i vår nåtid som med livslyst erobrer den fremtiden som tilhører dem. Det er det vi skal hjelpe dem med, og gode lærere er nysgjerrige og gjør dette i fellesskap med elevene, i fremskrittsbevisste, forskende fellesskap. Lektorbladet ønsker sine lesere en riktig god sommer! 20 Lektorbladet nr. 3-07

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1 Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016 side 1 INNHOLD: 1. Innledning 2. Lønn begrep 3. Mål for den lokale lønnspolitikken 3.1. Kompetanse 3.2.

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Innhold. Forord 13 Halvard Hølleland

Innhold. Forord 13 Halvard Hølleland Innhold Forord 13 Halvard Hølleland Innføring i Kunnskapsløftet 19 Halvard Hølleland Begrunnelser 20 Internasjonale undersøkelser 20 Evalueringen av Reform 97 23 Evalueringen av «Differensieringsprosjektet»

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS164-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Stortingsmeldingen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer