Meld. St. 26. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonal transportplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meld. St. 26. (2012 2013) Melding til Stortinget. Nasjonal transportplan 2014 2023"

Transkript

1 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan

2 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan

3

4 Oversikt over innhold 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Grunnlaget for meldingen Utviklingstrekk og perspektiver Enklere, raskere, sikrere et framtidsrettet transport- system Målene for transport- politikken Effektivisering, prosjekt- organisering og bruker- finansiering Økonomiske ressurser Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere Framkommelighet og konkurransekraft strategi for en effektiv godstransport Transportsikkerhet Miljø Universell utforming alle skal med Samfunnssikkerhet og beredskap Investeringsprogrammet for transportnettet prioriteringer i korridorene Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene

5 Deltaljert innhold 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Innledning Vi ruster oss for framtiden økt satsing på samferdsel Vi har oppnådd mye Fremdeles store utfordringer Hovedprioriteringer Virkninger og måloppnåelse Regjeringen følger opp Klimaforliket Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Helhetlige bymiljøavtaler tiltak for mer målrettet samarbeid i byområdene Flere syklister og fotgjengere Framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene Mer gods fra veg til sjø og bane Mer effektiv bruk av ressursene Forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring Forenkle og effektivisere bompengeinnkrevingen Effektivisering i etatene og Avinor Effektivisering av planprosessen Nærmere om investerings- programmet Grunnlaget for meldingen Oppfølging av Nasjonal transportplan Økonomisk oppfølging i tre planperioder Oppfølging av Nasjonal transportplan Oppfølging av målene i Nasjonal transportplan Bedre framkommelighet Bedre trafikksikkerhet Miljø Universell utforming Planprosess Transportetatenes og Avinors planforslag Hovedtrekk i planforslaget Høringsuttalelser Høringsuttalelser fra fylkeskommunene og de fire største byene Høringsuttalelser fra statlige etater, organisasjoner og næringsliv Metodeutvikling og bruk av samfunnsøkonomiske analyser Utviklingstrekk og perspektiver Internasjonale utviklingstrekk, konsekvenser for Norge Globale utviklingstrekk Utviklingen i Europa, hovedtrekk i EUs hvitbok Nasjonale utviklingstrekk, perspektiver på transport- behovet Drivkrefters betydning og utfordringer for transport- systemet Hovedtrekk i transport- utviklingen Konkurranseflater for gods- og persontransport Framskrivninger grunn- prognoser Kunnskapsbehov forskning og utvikling Enklere, raskere, sikrere et framtidsrettet transport- system Grunnlaget for den langsiktige utviklingen av transportnettet Samordnet innsats er nødvendig for å nå målene Langsiktig strategi for vegnettet Kartlegging av standard på riksvegnettet Nærmere om ferjefri E Prioriteringer i planperioden gir et løft for vegtransporten Nærtrafikk i og rundt byene Framkommelighet mellom landsdeler og regional utvikling Standardløft for vegnettet Langsiktig strategi for tog- tilbudet... 59

6 4.3.1 Utredninger av framtidige transportmuligheter på jernbanen Høyhastighetsjernbane i Sør-Norge Kapasitetsutfordringer i Oslo-området Konseptvalgutredning for InterCity-strekningene på Østlandet Strategi for utviklingen av tog- tilbudet på IC-strekningene Hovedprioriteringer på lang sikt Hovedprioriteringer i plan- perioden gir et løft for jernbane- transporten Langsiktig strategi for luftfarten En framtidsrettet utvikling av de store lufthavnene En framtidsrettet utvikling av de nasjonale, regionale og lokale lufthavnene Finnmark og Troms Lofoten og Vesterålen Bodø Helgeland Nord-Trøndelag Vestlandet Fagernes Sørlandet Restrukturering av Luftforsvaret og konsekvenser for sivil luftfart Lufthavnene utenfor Avinor Langsiktig strategi for sjø- transport Strategier for sjøtransporten Farleden Havnestruktur Nærskipsfartsstrategi Fiskerihavner Sikkerhet og framkommelighet Farledsgjennomgang Lostjenesten Meldings- og informasjons- tjenester Økt bruk av ITS i sjøtransporten Hovedprioriteringer i plan- perioden styrking av sjø- transporten Målene for transport- politikken Målstrukturen i planperioden Samfunnsøkonomiske virkninger Måloppnåelse Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader Økt transportsikkerhet Reduserte miljøskadelige virkninger av transport Universell utforming av transportsystemet Forhold som påvirker måloppnåelse Effektivisering, prosjekt- organisering og bruker- finansiering Økte rammer stiller nye krav Forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring Ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt Effektivisering gjennom samordning Kompetanse og ressursbehov i jernbanesektoren Effektivisering av planprosessen Forslag til tiltak på kort sikt Samordning og tidlig involvering Tidsfrister i planprosessen etter PBL Forholdet mellom KVU/KS1 og planlegging etter PBL Vurderingskriterier for mer aktiv bruk av statlig plan og statlig planprogram Brukerfinansiering Bompenger Bruk av bompenger Sammenheng mellom betaling og nytte Utfordringer Mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet Mulige alternative kilder til finansiering av jernbane- utbygging Kjørevegsavgift på jernbane Finansiering av lufthavn- strukturen Sjøtransport brukerbetaling og avgifter Effektivisering i transportetatene og Avinor Organisering og forvaltning av transportsektoren Statlig kjøp av persontransport- tjenester

7 6.6.1 Statens kjøp av regionale flyrutetjenester Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen Kirkenes Kjøp av persontransporttjenester med tog Økonomiske ressurser Hovedprioriteringer innenfor de økonomiske rammene Anleggsmarkedet i Norge Hovedprioriteringer veg Drift og vedlikehold på veg Vegtilsyn Vederlag til OPS-prosjekt Investeringer på veg Store prosjekt Helhetlige bymiljøavtaler Utbedringstiltak Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Fornying tiltak for å ta igjen forfall Planlegging og grunnerverv Ikke rutefordelte midler Skredsikring på riks- og fylkesveg E16 over Filefjell og E6 vest for Alta Rentekompensasjon for transport- tiltak i fylkene Kjøp av riksvegferjetjenester Styrking av rammetilskuddet til fylkene som kan benyttes til å ruste opp fylkesvegnettet Hovedprioriteringer jernbane Drift og vedlikehold på jernbanen Drift og vedlikehold (inkludert fornying) Investeringer i jernbanen Store prosjekt Kapasitet Sikkerhet og miljø Stasjoner og knutepunkt Bedre togtilbud i Østlands- området Oslo-prosjektet Nytt dobbeltspor Oslo-Ski Hovedprioriteringer luftfart Drift og vedlikehold Flysikring, flygeinformasjons- tjenesten, kartdata og luftfartsinformasjon Investeringer Tilskudd til lufthavner utenfor Avinor Hovedprioriteringer sjø Navigasjonsinfrastruktur VTS (sjøtrafikksentraler) Transportplanlegging og kystforvaltning Virkemidler for godsoverføring Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg Farleder Fartøy Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene Behovet for en differensiert transportpolitikk Regional utvikling og transport- systemet Kopling av arbeidsmarkeder Transportpolitiske virkemidler som bidrar til regional utvikling Veg, ferje, båt og bane To tiltak som påvirker geografien: IC-utbygging og E Kollektivtransport i distriktene Fiskerihavner Luftfart Reiseliv Nordområdene Utviklingstrekk og transport- behov Hovedgrep i planperioden Utvikling av Ofotbanen BarentsWatch Oppgradering av havne- infrastrukturen på Svalbard Regioner i nord Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere Hovedutfordringer Utviklingen i transport- etterspørselen i byområdene hittil Mål for den nasjonale transport- politikken i byområdene Flere skal reise kollektivt, sykle og gå

8 9.5 Helhetlig bytransportpolitikk mer målrettet samarbeid i byområdene gjennom helhetlige bymiljøavtaler og strategi for kollektivtransport Nye helhetlige bymiljøavtaler gir samordnet virkemiddelbruk Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler Strukturen i helhetlige bymiljøavtaler Belønningsordningen styrkes Forholdet mellom Belønningsordningen og helhetlige bymiljø- avtaler Dokumentasjon av resultater indikatorer Samordning av lokalt togtilbud og øvrig kollektivtransport Utvikling av knutepunkt Handlingsplan for kollektiv- transport Nye betalingsformer og bedre nasjonal reiseplanlegging gjør det enklere å reise kollektivt Regjeringens sykkelstrategi Forholdene for syklister skal bedres Fortsette med samordnet sykkelsatsing Det skal bli enklere og tryggere å være fotgjenger Tilrettelegging for godstransport i byene Restriktive tiltak er ofte nødvendig for å endre reise- vanene Køprising Bruk av bompengefinansiering i byområder Ett felles regelverk for trafikant- betaling i by Parkeringsrestriksjoner Investeringer i veg- og jernbane- infrastruktur i byområdene Status, utfordringer og tiltak i de fire største byområdene Status, utfordringer og tiltak i Oslo-området Oslopakke Status, utfordringer og tiltak i Bergensområdet Status, utfordringer og tiltak i Trondheimsområdet Status, utfordringer og tiltak i Stavangerregionen Framkommelighet og konkurransekraft strategi for en effektiv godstransport Hovedutfordringer Næringslivets behov for persontransport Regjeringens godsstrategi Overføring av gods fra veg til sjø og bane Integrerte logistikknutepunkt Godstransport på veg Flere raste- og hvileplasser Mer gods på jernbane økt kapasitet og driftssikkerhet Regjeringens godsstrategi for jernbane Økt driftstabilitet bedre punktlighet og regularitet Økt strekningskapasitet Økt terminalkapasitet Effektiv og konkurransenøytral terminaldrift Mer godstransport på sjø Tiltak for å styrke nærskips- farten Tiltak som stimulerer til bruk av nærskipsfart Tilskuddsordning for investeringer i utpekte havner Tilskuddsordning for havne- samarbeid og gods- konsentrasjon Forskning og utredning om godstransport på sjø Vegtilknytning til havn En effektiv og moderne los- tjeneste Investering i maritim infrastruktur, sikkerhet og fram- kommelighet Videreføring av Norsk senter for nærskipsfart Godstransport med fly ITS ny teknologi skal bidra til å nå transportpolitiske mål Veg Jernbane Sjøtransport Luftfart Kollektivtrafikk

9 11 Transportsikkerhet Hovedutfordringer for økt transportsikkerhet Reduksjon av antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken Ulykkestyper Ulykkesutsatte grupper og risikoatferd Halvering av antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken Satsingsområder i planperioden Sikre et fortsatt høyt nivå i føreropplæringen Arbeide videre for å øke over- holdelse av fartsgrenser, fremme økt og riktig bruk av bilbelte og forhindre ruspåvirket kjøring Intensivere arbeidet med å sikre vegnettet og bedre trafikkmiljøet for syklende, gående og kollektivreisende Intensivere og målrette kontroll- virksomheten Tilrettelegge for økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet Videreføre utviklingen av tiltak for høyrisikogrupper i trafikken Videreutvikle kunnskaps- grunnlaget innen trafikk- sikkerhet Forebygge ulykker med barn og unge Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- transport, sjøtransport og i luftfart Jernbanetransport Vektlegge risikovurderinger ved prioritering av tiltak Øke sikkerhetsnivået gjennom en offensiv satsing på investeringer Tilrettelegge for en risikobasert sikkerhetsstyring for jernbanevirksomhetene Prioritere aktiv deltakelse ved utvikling av EØS-regelverket Sjøtransport Ulykkesbildet Satsingsområder i perioden Luftfart Miljø Hovedutfordringer Prinsipper i miljøpolitikken Klima Regjeringens mål for planperioden Klimavirkemidler Transportmiddelfordeling og utslippstall Transportmiddel og drivstoff med lavere klimagassutslipp Transnova Energifondets betydning for transportsektoren Klimagassvirkninger av tiltakene i NTP Ren luft og støy Svevestøv og NO NO X Støy Dyrket jord Naturmangfold Miljøhensyn i drift og vedlikehold Kulturminner Arkitektur Universell utforming alle skal med Utfordringer Mål om universell utforming Veg Tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde Jernbane Luftfart Sjøtransport Informasjon Samfunnssikkerhet og beredskap Hovedutfordringer juli-kommisjonen Hovedinnretningen Prinsipper for samfunns- sikkerhet og beredskap Krisescenarier og risikobildet Hovedmål og satsingsområder Fylkeskommunen Klimaendringer og natur- katastrofer Terror og andre tilsiktede hendelser Opprettholde god beredskap mot akutt forurensning fra sjøtransport

10 15 Investeringsprogrammet for transportnettet prioriteringer i korridorene Transportkorridorene Nasjonale transportkorridorer Norges utenlandsforbindelser Grensekryssende transport Norges deltakelse i internasjonale samarbeidsstrukturer Prioriteringer i korridorene samlet oversikt Investeringer i luftfartssektoren Store investeringsprosjekt Korridorene transportutvikling, utfordringer og investeringer Korridor 1: Oslo Svinesund/ Kornsjø Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 2: Oslo Ørje/Magnor Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Korridor 3: Oslo Grenland Kristiansand Stavanger Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transport- middelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 4: Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for lufttransport i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Korridor 6: Oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund Korridorens rolle og betydning i transportsystemet

11 Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Korridor 7: Trondheim Bodø med armer til svenskegrensen Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 8: Bodø Narvik Tromsø Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren

12

13 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. april 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Figur 1.1 Veg og jernbane inn mot Oslo. Foto: Olav Heggø

14 14 Meld. St Innledning Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljø og regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard vil også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Oppfølgingen av Klimaforliket har vært sentralt i arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan Regjeringen tar utgangspunkt i en langsiktig strategi for hvordan transportsystemet bør utvikles, jf. kapittel 4. Den langsiktige strategien bygger på at de enkelte transportformenes fortrinn skal utnyttes og samspillet mellom dem styrkes, slik at det legges til rette for effektiv ressursbruk. Transportformene er kjennetegnet ved at: Vegsystemet binder landet sammen og er utgangspunktet for de fleste transporter. Jernbanetransport er miljøvennlig og effektivt i områder med store transportstrømmer. Flytransport er en sikker og effektiv transportform for både lange og mellomlange reiser, og en desentralisert lufthavnstruktur gir god tilgang til flytransport i hele landet. Sjøtransport er mest gunstig for transport av store godsmengder på lange strekninger. I tråd med dette legger regjeringen til grunn en differensiert transportpolitikk, der det er tatt hensyn til at de ulike transportformene har ulike egenskaper og at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Hovedutfordringen i spredtbygde områder er å tilby gode og pålitelige transportløsninger, mens utfordringen i de store byområdene er knyttet til å sikre tilstrekkelig framkommelighet og bidra til et bedre bymiljø. Regjeringens hovedgrep er å prioritere tiltak for bedre kapasitet og et mer robust vegnett i distriktene, mens det i og omkring byområdene er lagt mest vekt på å utvikle et effektivt kollektivtilbud og økt tilrettelegging for syklister og fotgjengere. Regjeringen har som ambisjon å binde Vestlandet sammen gjennom en opprustet og ferjefri E39 og legger i denne meldingen opp til oppstart av en rekke prosjekt langs E39 og til planlegging av andre. Samlet satsing på E39 i denne Nasjonal transportplan er om lag 42 mrd. kr, av dette utgjør bompenger 20 mrd. kr. Det statlige bidraget er 22 mrd. kr. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling i løpet av en tjueårsperiode. Regjeringen vil ved senere rulleringer av Nasjonal transportplan komme tilbake til hvordan ambisjonen skal følges videre opp. Utover satsingen på E39 vil Sør-Norge få en kraftig oppgradering av flere strekninger på hovedfartsårene E6, E16, E18 og E134. I løpet av perioden vil det på E18, fra svenskegrensen til Kristiansand, bli firefelts veg mellom Oslo og Langangen i Telemark, mens det gjøres betydelige arbeider på lange strekninger sør for Langangen. Regjeringen prioriterer utbyggingen av Inter- City-strekningene høyt. Det legges opp til en utbygging som vil gi gradvise tilbudsforbedringer for de reisende. Innen utgangen av 2024 vil det være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg, Seut/Fredrikstad og Hamar. Innen utgangen av 2026 vil dobbeltsporet bli utvidet til Sarpsborg og det vil bli bygget ut kapasitet for godstrafikken på Dovre- og Østfoldbanen. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling i Det legges opp til anleggsstart for Oslo-Ski (Follobanen) i starten av planperioden. Follobanen vil, når strekningen står ferdig, gi en betydelig forbedring av togtilbudet for reisende med lokal- og IC-tog. E6 gjennom Sør- og Nord-Trøndelag får en kraftig opprusting. Videre prioriterer regjeringen å modernisere og elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen i perioden. Elektrifisering, bygging av dobbeltspor på strekningen Hell-Værnes og øvrige moderniseringstiltak, vil gi et langt bedre togtilbud enn i dag. I tiårsperioden summerer samlet satsing på veg og jernbane i de tre nordligste fylkene seg til 26,6 mrd. kr. Av dette utgjør bompenger 4 mrd. kr. De sammenhengende tiltakene på E6 i Helgeland gir god vegstandard sør for Saltfjellet. Regjeringens satsing på E10 bedrer vegforbindelsen for både Vesterålen og Lofoten. I Nordland og Troms gjøres utbedringer på viktige fjelloverganger. Med ferdigstillingen av E6 vest for Alta vil E6 stort sett ha god standard i Finnmark og ny Tana bru fjerner en betydelig flaskehals for trafikken i Øst- Finnmark. Utbygging av E105 bedrer forbindelsen mellom Kirkenes og Russland. På jernbanen settes det av midler til kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. I tillegg prioriteres utbygging av kryssingsspor samt fullføring av fjernstyring på hele Nordlandsbanen. I lys av de store transportutfordringene i de nærmeste tiår, særlig i byområdene, og regjeringens sterke prioritering av jernbanen i disse

15 Meld. St områdene, legges det ikke opp til å bygge egne høyhastighetsjernbaner i Norge i kommende planperiode. Traséene for ny infrastruktur på ICstrekningene vil imidlertid bli tilrettelagt for 250 km/t på de strekningene der det ikke innebærer vesentlige merkostnader sammenliknet med en hastighet på 200 km/t og kan dermed inngå i et eventuelt framtidig høyhastighetsnett. Tiltakene som gjennomføres i planperioden og ambisjonene fram til 2030, vil redusere reisetiden på dagens fjerntogstrekninger til dels betydelig. Dette gjelder i første rekke Dovrebanen, Østfoldbanen og Ringeriksbanen. I et noe lengre perspektiv vil ambisjonene for utvikling av de lange strekningene kunne utvikles videre. Regjeringen vil føre en offensiv sjøtransportpolitikk. Innenfor rammen av en nærskipsfartsstrategi settes det av 3 mrd. kr i planperioden til tiltak rettet mot havner og til utforming av virkemidler for å styrke nærskipsfarten.i tillegg prioriterer regjeringen farledstiltak og tiltak for å styrke den maritime trafikkovervåkingen. Et viktig prosjekt for sjøtransporten er Stad skipstunnel, et farledsprosjekt som vil redusere ulykkesrisikoen og bedre framkommeligheten langs kysten. Prosjektet vil kunne startes opp i siste seksårsperiode. Utviklingen av et moderne transportsystem krever en betydelig ressursinnsats. Regjeringen ser et potensial for å effektivisere planprosessen, bompengeinnkrevingen og etatene, jf. kapittel 6 og 7 om effektivisering og økonomiske ressurser. Regjeringen vil også sikre forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring av store infrastrukturprosjekt ved å etablere en ordning for særskilt prioriterte prosjekt. Det har siden Nasjonal transportplan vært gjennomført en omlegging av merverdiavgiftsordningen på veg. Mens det tidligere var delvis fritak beregnes det nå full merverdiavgift (mva.) jf. kapittel 7.1. Regjeringen legger til grunn en statlig planramme til veg, jernbane og sjøtransport på 453,1 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva. I tillegg er det satt av 9,2 mrd. kr til Belønningsordningen, slik at samlet statlig ramme er 462,3 mrd. kr i planperioden. Dette gir en samlet økning på om lag 150 mrd. kr, eller om lag 50 pst. sammenliknet med en videreføring av nivået i Inklusiv kompensasjon for mva. er samlet planramme 508 mrd. kr, som er om lag 167 mrd. kr høyere enn en videreføring av nivået i I tillegg er det lagt til grunn om lag 98 mrd. kr i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606 mrd. kr i tiårsperioden. Staten kjøper også transporttjenester for å sikre et transportsystem som har høyere frekvens, er tryggere, rimeligere og bedre enn det som kan oppnås gjennom ren kommersiell drift. Det er i statsbudsjettet for 2013 bevilget om lag 4,9 mrd. kr til statlig kjøp av transporttjenester. Fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for lokal kollektivtransport (unntatt jernbane) og investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet, og bruker betydelige midler for å ivareta dette ansvaret. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og omfattes ikke av de økonomiske rammene i denne stortingsmeldingen. Det overordnede ansvaret for luftfartsinfrastrukturen ligger likevel hos regjeringen gjennom det statlige eierskapet i Avinor AS. En stortingsmelding om virksomheten i Avinor er under utarbeiding, og regjeringen vil der komme tilbake med nærmere avklaringer av Avinors rammebetingelser. Nasjonal transportplan er den fjerde i rekken i det plansystemet som ble etablert gjennom St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Det ligger en omfattende og inkluderende prosess bak utarbeidelsen av meldingen. Departementer, etater, fylkeskommuner, storbykommuner, næringsliv og organisasjoner har deltatt i prosessen. De statlige transportetatene (Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket) og Avinor har vært hovedaktører i forberedelsene av Nasjonal transportplan. Transportetatene og Avinor la i februar 2012 fram sitt felles grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan Dette planforslaget ble lagt fram for fylkeskommunene og storbykommunene til uttalelse. I tillegg har andre myndigheter, transportbrukere, organisasjoner innenfor bytransport, miljøvern, transportsikkerhet m.m. uttalt seg om planforslaget. Høringsuttalelsene fra fylkeskommuner og de største byene er særlig vektlagt i arbeidet med stortingsmeldingen. 1.2 Vi ruster oss for framtiden økt satsing på samferdsel Vi har oppnådd mye Transportpolitikken er innrettet etter mål knyttet til framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. Den kraftige satsingen som regjeringen la opp til i Nasjonal transportplan har gitt god måloppnåelse i form av: Reisetidsreduksjoner på riksvegnettet. Økt punktlighet og regularitet for gods- og persontog.

16 16 Meld. St Styrket framkommelighet for lokal kollektivtransport, syklende og gående. Bedre trafikksikkerhet på veg. Bedre sikkerhet til sjøs og tilrettelegging for at havnene kan utvikle seg til intermodale knutepunkt. Et mer universelt utformet og tilgjengelig transportsystem. Årlige klimagassutslipp fra transportsektoren har vært tilnærmet stabile siden 2007 selv om transportvolumet har økt. Dette skyldes bl.a. avgiftspolitikk, ulike tekniske endringer/tiltak, kollektivtiltak og omsetningskrav for biodrivstoff Fremdeles store utfordringer Globalisering, inntektsvekst og kraftig befolkningsvekst gjør det helt nødvendig å øke kapasiteten og kvaliteten i transportsystemet. Samtidig må transportsektoren, særlig i byområdene, utvikles i en mer miljøvennlig retning for å begrense klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger. For å håndtere avviket mellom det sterkt økende transportbehovet i årene som kommer og den standarden vi har på infrastrukturen, vil regjeringen føre en offensiv transportpolitikk. Befolkningsveksten krever betydelig økt kapasitet i transportsystemet. Tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet er nødvendig for å oppfylle viktige deler av Klimaforliket; slik som målet om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette for å bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Samtidig skal det legges til rette for å overføre godstransport fra veg til sjø og bane. Regjeringen har lagt særlig vekt på følgende forhold: Ifølge SSB (mellomalternativet) vil det være 6 mill. innbyggere i Norge i Fram mot 2040 vil folketallet vokse i alle landets fylker, og veksten ventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Befolkningen i Oslo vil øke fra innbyggere i 2012 til i Av hensyn til framkommelighet, klima, lokalt miljø og arealknapphet er det nødvendig å øke jernbanens kapasitet, slik at denne kan ta sin del av oppgaven med å håndtere transportetterspørselen rundt de største byene. Et godt utbygget vegnett er avgjørende for store deler av næringslivets transporter og for å legge til rette for livskraftige regioner der folk kan bo og arbeide. Statens vegvesens stamnettutredning viser at det er behov for store utbygginger for å gi hovedkorridorene god standard. Et godt flyrutetilbud har stor betydning for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i både distrikts-norge og i sentrale strøk. De siste års erfaringer viser at det er spesielt store utfordringer knyttet til drift- og vedlikehold av infrastrukturen. Prioriteringer har gitt vesentlig bedre samsvar mellom bevilgninger og behov. Nye beregninger viser imidlertid at det fortsatt er stort behov for ressurser til å ta igjen etterslepet på vegnettet og tilhørende oppgraderinger. Det ventes en vekst i godstransporten på pst., målt i tonnkm fram til Transportsystemet må ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere denne veksten, samtidig som det legges til rette for at mer gods transporteres på sjø og bane. Tilstanden på fylkesvegnettet er mange steder dårlig. I de største byområdene må kollektivtransporten styrkes i det omfanget som er nødvendig for at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange Hovedprioriteringer Regjeringen har økt innsatsen både til drift og vedlikehold og utbygging av transportinfrastruktur betydelig over flere år, jf. at den økonomiske planrammen i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan var om lag 100 mrd kr høyere enn planen for perioden Gjennom denne meldingen vil regjeringen ytterligere øke satsingen for å bedre transportsystemet. Regjeringen legger opp til en økning på om lag 167 mrd. kr (inkl. kompensasjon for mva.) i planperioden sammenliknet med en videreføring av nivået i saldert budsjett 2013, som gir en planramme på 508 mrd. kr. I tillegg er det lagt lagt til grunn om lag 98 mrd. kr i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606 mrd. kr i tiårsperioden. Rammefordelingen er vist i tabell 1.1. Regjeringen vil fase inn de økte bevilgningene gradvis i perioden. Ressursbruken vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor de rammer som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Regjeringen legger i utgangspunktet opp til at 41,4 mrd. kr (inkl. kompensasjon for mva.) av økningen fra saldert budsjett 2013 kommer i første fireårsperiode. Denne økningen fordeles med 23,7 mrd. kr til veg,

17 Meld. St Tabell 1.1 Rammefordeling statlige midler. Årlig gjennomsnitt. Mill kr. NTP Saldert budsjett 2013 inkl. komp. mva. 1 inkl. komp. mva. NTP inkl. komp. mva. Vegformål Jernbaneverket Kystverket Sum Belønningsordningen Sum statlige midler Annen finansiering (anslag) Beløpet til vegformål er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig ramme til vegformål i Nasjonal transportplan , jf. også Prop. 1 S ( ), s. 48. Mva.-kompensasjonen for bompenger er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig bompengenivå i de fire samme årene. Dette beløpet mill. kr inngår i beløpet til vegformål. 2 Post 35 Bjørvika er holdt utenfor, jf. at posten heller ikke inngår i rammene i Nasjonal transportplan ,1 mrd. kr til jernbane og 1,6 mrd. kr til sjøtransport. I tillegg vil Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene øke med 1 mrd. kr i fireårsperioden. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og inngår ikke i de økonomiske rammene for Nasjonal transportplan. Regjeringen prioriterer å: Øke satsingen på fornying, drift og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftsikkerheten. Veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert. Det forventes økt driftsstabilitet på jernbanen i løpet av planperioden. Styrke satsingen betydelig til store prosjekt på riksvegnettet i forhold til saldert budsjett 2013, og legger til grunn en årlig gjennomsnittlig ramme på om lag 9,6 mrd. kr i perioden I tillegg er det til store prosjekt lagt til grunn om lag 85 mrd. kr i bompenger i planperioden. Regjeringen legger størst vekt på å bygge ut E6, E10, E16, E18, E39 og E134. Dette vil i betydelig grad bidra til at lengre sammenhengende strekninger får god standard. Øke det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen med mer enn 50 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013, fra 6,1 til 9,2 mrd. kr per år. Innenfor investeringsrammen legges det opp til om lag en dobling av satsingen på store prosjekt. Dette vil gjøre det mulig å bygge ut og modernisere jernbanen på det sentrale Østlandet, i Bergensregionen og i Trøndelag. I tillegg prioriteres kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen høyt i planperioden. Til forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen settes det av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i tiårsperioden. Dette skal bidra til å nå målet i Klimaforliket. Styrke fylkeskommunens evne til å ta igjen forfallet på fylkesveger. Fylkeskommunen vil bli tilført 10 mrd. kr til dette i perioden Sette av totalt 16,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (15 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til skredsikring på riks- og fylkesvegnettet i perioden Dette er viktig for å sikre trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv i hele landet. Sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet. Sette av midler til å utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten. Det prioriteres også midler til drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastrukturen Virkninger og måloppnåelse Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målstrukturen i planperioden er presentert i kapittel 5, og ligger til grunn for prioriteringene i meldingen. Regjeringen har som mål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i boset-

18 18 Meld. St tingsmønsteret. Det er beregnet at de store vegog baneprosjektene gir reduserte transportkostnader på nærmere 223 mrd. kr over prosjektenes levetid. I distriktene er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 mrd. kr. De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet som følge av veg- og jernbaneinvesteringene er beregnet til å bli redusert med vel 78 mrd. kr. Videre er det beregnet at den foreslåtte innsatsen vil føre til at: Det oppnås reisetidsgevinster på 15 til 30 minutter på jernbanestrekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer og Halden, og på strekningen Trondheim Steinkjer. Reisetiden på strekningene E6/E136 Oslo Ålesund og E6 Bodø Tromsø reduseres med rundt 30 minutter. Også strekningene E39 Stavanger Bergen, E6 Tromsø Alta og E6 Oslo Trondheim vil få betydelige reisetidsforbedringer km riksveg åpnes for trafikk. 400 km to- og trefelts riksveger vil få midtrekkverk. I tillegg kommer møtefri veg pga. ny firefelts veg. Om lag 370 km riksveg vil få gul midtlinje. Det tilrettelegges i alt 750 km for gående og syklende på riksvegnettet i planperioden, av dette om lag 240 km i byer og tettsteder. I tillegg vil midlene som settes av i bypotten til bymiljøavtalene gi positive effekter, bl.a. gjennom utbygging av kollektivfelt, tiltak for gående og syklende og tiltak for universell utforming. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Målet i planperioden er å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. I luftfart, sjøfart og på jernbane er målet at det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes og styrkes i planperioden. Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå. For regjeringen vil det i planperioden være viktig å prioritere samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet og pålitelighet i transportsystemet, enten det er veg, bane, luft eller sjø. Regjeringen vil at transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, og i Klimaforliket, jf. Innst. 390 S ( ), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. I planperioden legger regjeringen særlig vekt på å redusere transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensning, tap av naturmangfold og inngrep i dyrket jord. Regjeringen vil føre en restriktiv linje for omdisponering av dyrket jord og ta hensyn til naturmangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av transportnettet. Eksisterende lovverk og planprosesser åpner også for å benytte kompensasjon som tiltak. Regjeringen har som mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen vil bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan benyttes av alle. Tiltak i planperioden er beregnet å føre til at over 900 holdeplasser på riksvegnettet og i overkant av 100 kollektivknutepunkt vil bli universelt utformet. Videre planlegges det større oppgraderinger, herunder tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming på eksisterende jernbanestasjoner. 1.3 Regjeringen følger opp Klimaforliket Regjeringen har i forbindelse med framleggelsen av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) lagt føringer for utviklingen av transportsystemet. Klimameldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 11. juni 2012, jf. Innst. 390 S. ( ), «Klimaforliket». Gjennom tiltakene i denne meldingen vil regjeringen følge opp Klimaforliket på transportområdet Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Målet i Klimaforliket er ambisiøst og kan bare nås dersom berørte aktører trekker i samme retning i arbeidet med å tilrettelegge for attraktive, funksjonelle og miljøvennlige byregioner. For å styrke miljøvennlig transport i byområdene vil regjeringen: Innføre nye helhetlige bymiljøavtaler som skal ligge til grunn for utviklingen av transportsystemene i byområdene. Gjennom slike avtaler skal staten, fylkeskommunene og kommunene i felleskap styre utviklingen av transportsystemene i byområdene i retning av målene som er gitt i Klimaforliket. Sette av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i planperioden til en ufordelt bypott til

19 Meld. St statlige forhandlingsbidrag i bymiljøavtaler og til Belønningsordningen. Dette kommer i tillegg til store investeringer og drift og vedlikehold på statlig ansvarsområde. Det åpnes for at staten også kan bidra til investeringer i lokal kollektivtransportinfrastruktur. I tillegg kan belønningsmidler og bompenger brukes til drift av kollektivtransport i de store byene. Sette av 8,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i planperioden til tilrettelegging for gående og syklende i og utenfor byområdene. Utvikle kapasitetssterke transportårer på vegog jernbane som bidrar til effektiv transport til byområder og bedre framkommelighet i byområdene. Kapasiteten for kollektivtransport og næringstransport prioriteres og det legges til rette for syklister og fotgjengere Helhetlige bymiljøavtaler tiltak for mer målrettet samarbeid i byområdene Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å følge opp denne målsettingen innføres det en ny måte å organisere transportpolitikken i byområdene på. I dag er det mange aktører som bidrar i bypolitikken, og ansvaret for virkemidlene er spredt mellom forvaltningsnivåene. De nye bymiljøavtalene innebærer en større helhet i bypolitikken ved at staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen i forhandlinger og forplikter seg til å følge opp felles mål som nedfelles i bymiljøavtalen. Slike gjensidige bymiljøavtaler er en ny måte å organisere statens og lokale myndigheters samarbeid i byområdene på. Bymiljøavtalene skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport. På sikt vil dette føre til at folk flest kan benytte seg av kollektive transportmidler når de skal forflytte seg i storbyene. Helhetlige bymiljøavtaler representerer en ny samarbeidsform som rettes inn mot storbyområdene, som her defineres som de ni byområdene som inngår i Framtidens byer. Dette omfatter Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/ Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø. For de byene som i dag har bypakker, vil det være mulig både for staten og lokale myndigheter å ta initiativ til å reforhandle disse raskt for å etablere helhetlige bymiljøavtaler innenfor et felles rammeverk. Det kan også være aktuelt å etablere bymiljøavtaler i enkelte byområder som ikke har bypakker i dag. Det understrekes at dagens finansierings- og oppgavedeling ligger fast. I de byområdene hvor jernbanen er en viktig del av kollektivtransporten, kan både statlige investeringer og kjøp av persontransport inngå i avtalene. Dette gjøres eksempelvis ved at staten forplikter seg til å tilby et visst togtilbud mot at lokale myndigheter tilbyr et korresponderende matebusstilbud. Regjeringen styrker innsatsen i byområdene, og setter av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. til forhandlinger om bymiljøavtaler og til Belønningsordningen i tiårsperioden. Disse midlene kommer i tillegg til midler til store investeringstiltak og drift og vedlikehold på veg og jernbane, samt tiltak for syklister og fotgjengere. Belønningsordningen er en incentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Gjennom denne ordningen belønnes byområder som gjennomfører målbare tiltak for å bedre konkurransekraften for kollektivtransport på bekostning av privatbiltrafikk. Alle de ni byområdene som også er aktuelle for bymiljøavtaler kan søke om belønningsmidler. Staten åpner gjennom innsatsen i de helhetlige bymiljøavtalene for å bidra til investeringer i fylkeskommunal infrastruktur for kollektivtransport. Midlene rettes inn mot store investeringstiltak som er av nasjonal betydning og som er nødvendige for effektiv transportavvikling. Dette gjelder for eksempel bybaneprosjekt og høykvalitets busstilbud. For øvrige byområder vil mer tradisjonelle bypakker være aktuelle Flere syklister og fotgjengere Økt sykling gir bedre framkommelighet, bedre miljø og andre samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse. Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 pst. til 8 pst. innen utgangen av planperioden ved å: Sette av 8,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til tiltak for syklister og fotgjengere. Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområdene med statlige bidrag gjennom helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og Belønningsordningen. Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg.

20 20 Meld. St Bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, herunder vinterdrift. Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister, inkludert tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkareal. Vektlegge at det ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene legges opp til et godt tilbud for syklister. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. For å nå målet må antallet sykkelturer mer enn dobles. Sykkelandelen i byene bør være mellom pst. for at det skal være mulig å oppnå 8 pst. sykkelandel på landsbasis. Forutsetningene for å øke andelen ligger best til rette i byområdene. Planlegging av tiltak for gående og syklende er særlig utfordrende og tidkrevende i byområder pga. interessemotsetninger og begrensede arealer. 22 pst. av alle reiser skjer til fots, jf. Reisevaneundersøkelsen Regjeringen ønsker at flere skal gå mer, og at det skal være attraktivt å gå for alle. Når flere korte turer utføres til fots vil dette bidra positivt til den enkeltes helse og livskvalitet, til mer aktivitet i lokalmiljøet, mer miljøvennlig transport og til å gjøre byer og tettsteder mer attraktive og tilgjengelige. Ved utforming av helhetlige bymiljøavtaler skal det legges vekt på å legge til rette for gående Framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene Gjennom Klimameldingen og Klimaforliket ble det besluttet at regjeringen i Nasjonal transportplan skal legge fram en framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene, med tidfesting av når ulike strekninger skal ferdigstilles. Av Klimaforliket framgår at det legges til grunn at regjeringen fremmer et alternativ for Stortinget som sikrer rask framdrift. Regjeringen vil legge opp til å utvikle IC-strekningene trinnvis, slik at forbedringer i togtilbudet og muligheten for økt godstransport vil være førende. Regjeringen vil investere i sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut/Fredrikstad innen utgangen av Dette gjør det mulig å etablere et togtilbud med halvtimesavganger gjennom hele driftsdøgnet og mulighet for høyere frekvens i rushtiden. Dette vil gi betydelige reisetidsreduksjoner og økt driftsstabilitet på disse strekningene. Utbyggingen skal gjennomføres slik at togtilbudet kan forbedres trinnvis også i årene før dobbeltsporet er realisert på disse strekningene. Regjeringen legger opp til ytterligere tilbudsforbedringer innen utgangen av I første rekke innebærer dette halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg, samt økt godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen. Videre planlegging av IC-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal i utgangspunktet ta sikte på ferdigstilling i Mer gods fra veg til sjø og bane Regjeringen vil styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for norsk næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester i Norge. Regjeringens godsstrategi er todelt: Sikre god effektivitet i de ulike sektorene, veg, bane, sjø og luft gjennom målrettet utvikling av infrastrukturen og ved å legge til rette for bedre avvikling av transporten. Legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkt som letter overgangen. Hovedgrepene i godsstrategien så langt er satsing på utbygging, drift og vedlikehold av transportinfrastrukturen. Det vil også bli vurdert mulige endringer i rammevilkår, nye organiserings- og samarbeidsformer og modernisering av regelverk. ITS (Intelligente transportsystemer) og ny transportteknologi vil kunne bidra til mer effektiv bruk av transportmidlene og bedre utnyttelse av kapasiteten i infrastrukturen. Beslutningsgrunnlaget for godsstrategien skal videreutvikles i de kommende årene og danne grunnlaget for en revidert godsstrategi til neste rullering av Nasjonal transportplan. Regjeringen vil: Styrke framkommeligheten for godstransport på veg ved å forbedre eksisterende transportnett og bygge ut vegkapasiteten slik at den forventede trafikkveksten kan avvikles på en god måte. Legge til rette for økt godstransport på jernbane ved å øke driftsstabiliteten, samt bedre punktligheten og regulariteten. Videre vil regjeringen utvikle Alnabruterminalen samt

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning

Detaljer

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Helse, miljø, sikkerhet Sterk økning alvorlige ulykker 7 (2) omkommet i 2013 Underentreprenør involvert i de fleste Mangler ved sikker jobb analyse,

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Meld. St. 26 om Nasjonal transportplan Bymiljøpakker Direktør Lars Aksnes, Vegdirektørens styringsstab.

Meld. St. 26 om Nasjonal transportplan Bymiljøpakker Direktør Lars Aksnes, Vegdirektørens styringsstab. Meld. St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023. Bymiljøpakker 06.05.2013 Direktør Lars Aksnes, Vegdirektørens styringsstab. Byområdene: styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan Saknr. 15/2138-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Agenda Jernbanens rolle Økte rammer IC - strategi Helhetlig bytransportpolitikk Ny prosjektmodell Effektive

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal Med stø kurs i ukjent farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar Seniorrådgiver Olav Uldal Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen vegdirektør og leder av styringsgruppa for Nasjonal transportplan Foto: NTB 16.05.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Internasjonaliseringen Utenlandsk

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Høringskonferanse NTP, Hordaland Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet

Detaljer

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan Nasjonale turistveger Rondane - Sohlbergplass v/ Else-Marie Marskar NTP 2014-2023, faglig sekretær for programstyret og styringsgruppen Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Mobilitetskonferanse - Stavanger Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet

Detaljer

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet Nasjonal transportplan 2018-2029 God byvekst og mobilitet Bjørne Grimsrud Statens vegvesen Vegdirektoratet Bypakkekonferanse Nedre Glomma 6. april 2017 Hovedpunkter i bysatsingen Regjeringen vil Videreføre

Detaljer

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Nettverkssamling om regional bolig-, areal- og transportplanlegging - 16.9.2013 Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen i Svv Vegdirektoratet

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Nordområdene Hovedgrep i planperioden Prioritering av E6 + de grensekryssende

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? NTP 2018-2029 Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? Alberte Ruud, NTP-sekretariatet Bystrategikonferansen SVV Region sør 8. mars 2016 Økonomiske rammer Milliarder

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013,

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Arbeid med lokalt / regionalt forslag til Buskerudbypakke

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging

Detaljer

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR 2015 Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen 1 Oppdraget Retningslinjer fra Samferdselsdepartementet mars 2014 Viktigste drivkrefter og utfordringer

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune er enig i at klimautfordringene bør

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen)

Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen) Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen) Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014), Innst. 13 S (2013-2014) Tilhører sak Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Bransje- og leverandørmøte 2014 Utviklingen av norsk veg og jernbane Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Bransje- og leverandørmøte 2014 Utviklingen av norsk veg og jernbane Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Bransje- og leverandørmøte 2014 Utviklingen av norsk veg og jernbane 10.02.2014 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen HMS - utvikling personskader 2010-2013 Beskrivelse Konsekvens -klasse 2010 2011 2012 2013

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Transportplan Nordland. Og Nasjonal Transportplan. Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel Foto: Beate Tverbak

Transportplan Nordland. Og Nasjonal Transportplan. Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel Foto: Beate Tverbak Transportplan Nordland Og Nasjonal Transportplan Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel 22.02.2012 Foto: Beate Tverbak Nasjonal Transportplan 2014 23 I Stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov 26.05.2013 Vegnett i Nord-Norge Fylke Riksveg Fylkesveg Komm. veg Sum off. veger Nordland 1 225 4 122 3 553 8 900 Troms

Detaljer

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bymiljøavtaler og nullvekstmålet Nullvekstmålet fastsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer