Meld. St. 26. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonal transportplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meld. St. 26. (2012 2013) Melding til Stortinget. Nasjonal transportplan 2014 2023"

Transkript

1 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan

2 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan

3

4 Oversikt over innhold 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Grunnlaget for meldingen Utviklingstrekk og perspektiver Enklere, raskere, sikrere et framtidsrettet transport- system Målene for transport- politikken Effektivisering, prosjekt- organisering og bruker- finansiering Økonomiske ressurser Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere Framkommelighet og konkurransekraft strategi for en effektiv godstransport Transportsikkerhet Miljø Universell utforming alle skal med Samfunnssikkerhet og beredskap Investeringsprogrammet for transportnettet prioriteringer i korridorene Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene

5 Deltaljert innhold 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Innledning Vi ruster oss for framtiden økt satsing på samferdsel Vi har oppnådd mye Fremdeles store utfordringer Hovedprioriteringer Virkninger og måloppnåelse Regjeringen følger opp Klimaforliket Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Helhetlige bymiljøavtaler tiltak for mer målrettet samarbeid i byområdene Flere syklister og fotgjengere Framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene Mer gods fra veg til sjø og bane Mer effektiv bruk av ressursene Forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring Forenkle og effektivisere bompengeinnkrevingen Effektivisering i etatene og Avinor Effektivisering av planprosessen Nærmere om investerings- programmet Grunnlaget for meldingen Oppfølging av Nasjonal transportplan Økonomisk oppfølging i tre planperioder Oppfølging av Nasjonal transportplan Oppfølging av målene i Nasjonal transportplan Bedre framkommelighet Bedre trafikksikkerhet Miljø Universell utforming Planprosess Transportetatenes og Avinors planforslag Hovedtrekk i planforslaget Høringsuttalelser Høringsuttalelser fra fylkeskommunene og de fire største byene Høringsuttalelser fra statlige etater, organisasjoner og næringsliv Metodeutvikling og bruk av samfunnsøkonomiske analyser Utviklingstrekk og perspektiver Internasjonale utviklingstrekk, konsekvenser for Norge Globale utviklingstrekk Utviklingen i Europa, hovedtrekk i EUs hvitbok Nasjonale utviklingstrekk, perspektiver på transport- behovet Drivkrefters betydning og utfordringer for transport- systemet Hovedtrekk i transport- utviklingen Konkurranseflater for gods- og persontransport Framskrivninger grunn- prognoser Kunnskapsbehov forskning og utvikling Enklere, raskere, sikrere et framtidsrettet transport- system Grunnlaget for den langsiktige utviklingen av transportnettet Samordnet innsats er nødvendig for å nå målene Langsiktig strategi for vegnettet Kartlegging av standard på riksvegnettet Nærmere om ferjefri E Prioriteringer i planperioden gir et løft for vegtransporten Nærtrafikk i og rundt byene Framkommelighet mellom landsdeler og regional utvikling Standardløft for vegnettet Langsiktig strategi for tog- tilbudet... 59

6 4.3.1 Utredninger av framtidige transportmuligheter på jernbanen Høyhastighetsjernbane i Sør-Norge Kapasitetsutfordringer i Oslo-området Konseptvalgutredning for InterCity-strekningene på Østlandet Strategi for utviklingen av tog- tilbudet på IC-strekningene Hovedprioriteringer på lang sikt Hovedprioriteringer i plan- perioden gir et løft for jernbane- transporten Langsiktig strategi for luftfarten En framtidsrettet utvikling av de store lufthavnene En framtidsrettet utvikling av de nasjonale, regionale og lokale lufthavnene Finnmark og Troms Lofoten og Vesterålen Bodø Helgeland Nord-Trøndelag Vestlandet Fagernes Sørlandet Restrukturering av Luftforsvaret og konsekvenser for sivil luftfart Lufthavnene utenfor Avinor Langsiktig strategi for sjø- transport Strategier for sjøtransporten Farleden Havnestruktur Nærskipsfartsstrategi Fiskerihavner Sikkerhet og framkommelighet Farledsgjennomgang Lostjenesten Meldings- og informasjons- tjenester Økt bruk av ITS i sjøtransporten Hovedprioriteringer i plan- perioden styrking av sjø- transporten Målene for transport- politikken Målstrukturen i planperioden Samfunnsøkonomiske virkninger Måloppnåelse Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader Økt transportsikkerhet Reduserte miljøskadelige virkninger av transport Universell utforming av transportsystemet Forhold som påvirker måloppnåelse Effektivisering, prosjekt- organisering og bruker- finansiering Økte rammer stiller nye krav Forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring Ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt Effektivisering gjennom samordning Kompetanse og ressursbehov i jernbanesektoren Effektivisering av planprosessen Forslag til tiltak på kort sikt Samordning og tidlig involvering Tidsfrister i planprosessen etter PBL Forholdet mellom KVU/KS1 og planlegging etter PBL Vurderingskriterier for mer aktiv bruk av statlig plan og statlig planprogram Brukerfinansiering Bompenger Bruk av bompenger Sammenheng mellom betaling og nytte Utfordringer Mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet Mulige alternative kilder til finansiering av jernbane- utbygging Kjørevegsavgift på jernbane Finansiering av lufthavn- strukturen Sjøtransport brukerbetaling og avgifter Effektivisering i transportetatene og Avinor Organisering og forvaltning av transportsektoren Statlig kjøp av persontransport- tjenester

7 6.6.1 Statens kjøp av regionale flyrutetjenester Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen Kirkenes Kjøp av persontransporttjenester med tog Økonomiske ressurser Hovedprioriteringer innenfor de økonomiske rammene Anleggsmarkedet i Norge Hovedprioriteringer veg Drift og vedlikehold på veg Vegtilsyn Vederlag til OPS-prosjekt Investeringer på veg Store prosjekt Helhetlige bymiljøavtaler Utbedringstiltak Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Fornying tiltak for å ta igjen forfall Planlegging og grunnerverv Ikke rutefordelte midler Skredsikring på riks- og fylkesveg E16 over Filefjell og E6 vest for Alta Rentekompensasjon for transport- tiltak i fylkene Kjøp av riksvegferjetjenester Styrking av rammetilskuddet til fylkene som kan benyttes til å ruste opp fylkesvegnettet Hovedprioriteringer jernbane Drift og vedlikehold på jernbanen Drift og vedlikehold (inkludert fornying) Investeringer i jernbanen Store prosjekt Kapasitet Sikkerhet og miljø Stasjoner og knutepunkt Bedre togtilbud i Østlands- området Oslo-prosjektet Nytt dobbeltspor Oslo-Ski Hovedprioriteringer luftfart Drift og vedlikehold Flysikring, flygeinformasjons- tjenesten, kartdata og luftfartsinformasjon Investeringer Tilskudd til lufthavner utenfor Avinor Hovedprioriteringer sjø Navigasjonsinfrastruktur VTS (sjøtrafikksentraler) Transportplanlegging og kystforvaltning Virkemidler for godsoverføring Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg Farleder Fartøy Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene Behovet for en differensiert transportpolitikk Regional utvikling og transport- systemet Kopling av arbeidsmarkeder Transportpolitiske virkemidler som bidrar til regional utvikling Veg, ferje, båt og bane To tiltak som påvirker geografien: IC-utbygging og E Kollektivtransport i distriktene Fiskerihavner Luftfart Reiseliv Nordområdene Utviklingstrekk og transport- behov Hovedgrep i planperioden Utvikling av Ofotbanen BarentsWatch Oppgradering av havne- infrastrukturen på Svalbard Regioner i nord Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere Hovedutfordringer Utviklingen i transport- etterspørselen i byområdene hittil Mål for den nasjonale transport- politikken i byområdene Flere skal reise kollektivt, sykle og gå

8 9.5 Helhetlig bytransportpolitikk mer målrettet samarbeid i byområdene gjennom helhetlige bymiljøavtaler og strategi for kollektivtransport Nye helhetlige bymiljøavtaler gir samordnet virkemiddelbruk Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler Strukturen i helhetlige bymiljøavtaler Belønningsordningen styrkes Forholdet mellom Belønningsordningen og helhetlige bymiljø- avtaler Dokumentasjon av resultater indikatorer Samordning av lokalt togtilbud og øvrig kollektivtransport Utvikling av knutepunkt Handlingsplan for kollektiv- transport Nye betalingsformer og bedre nasjonal reiseplanlegging gjør det enklere å reise kollektivt Regjeringens sykkelstrategi Forholdene for syklister skal bedres Fortsette med samordnet sykkelsatsing Det skal bli enklere og tryggere å være fotgjenger Tilrettelegging for godstransport i byene Restriktive tiltak er ofte nødvendig for å endre reise- vanene Køprising Bruk av bompengefinansiering i byområder Ett felles regelverk for trafikant- betaling i by Parkeringsrestriksjoner Investeringer i veg- og jernbane- infrastruktur i byområdene Status, utfordringer og tiltak i de fire største byområdene Status, utfordringer og tiltak i Oslo-området Oslopakke Status, utfordringer og tiltak i Bergensområdet Status, utfordringer og tiltak i Trondheimsområdet Status, utfordringer og tiltak i Stavangerregionen Framkommelighet og konkurransekraft strategi for en effektiv godstransport Hovedutfordringer Næringslivets behov for persontransport Regjeringens godsstrategi Overføring av gods fra veg til sjø og bane Integrerte logistikknutepunkt Godstransport på veg Flere raste- og hvileplasser Mer gods på jernbane økt kapasitet og driftssikkerhet Regjeringens godsstrategi for jernbane Økt driftstabilitet bedre punktlighet og regularitet Økt strekningskapasitet Økt terminalkapasitet Effektiv og konkurransenøytral terminaldrift Mer godstransport på sjø Tiltak for å styrke nærskips- farten Tiltak som stimulerer til bruk av nærskipsfart Tilskuddsordning for investeringer i utpekte havner Tilskuddsordning for havne- samarbeid og gods- konsentrasjon Forskning og utredning om godstransport på sjø Vegtilknytning til havn En effektiv og moderne los- tjeneste Investering i maritim infrastruktur, sikkerhet og fram- kommelighet Videreføring av Norsk senter for nærskipsfart Godstransport med fly ITS ny teknologi skal bidra til å nå transportpolitiske mål Veg Jernbane Sjøtransport Luftfart Kollektivtrafikk

9 11 Transportsikkerhet Hovedutfordringer for økt transportsikkerhet Reduksjon av antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken Ulykkestyper Ulykkesutsatte grupper og risikoatferd Halvering av antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken Satsingsområder i planperioden Sikre et fortsatt høyt nivå i føreropplæringen Arbeide videre for å øke over- holdelse av fartsgrenser, fremme økt og riktig bruk av bilbelte og forhindre ruspåvirket kjøring Intensivere arbeidet med å sikre vegnettet og bedre trafikkmiljøet for syklende, gående og kollektivreisende Intensivere og målrette kontroll- virksomheten Tilrettelegge for økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet Videreføre utviklingen av tiltak for høyrisikogrupper i trafikken Videreutvikle kunnskaps- grunnlaget innen trafikk- sikkerhet Forebygge ulykker med barn og unge Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- transport, sjøtransport og i luftfart Jernbanetransport Vektlegge risikovurderinger ved prioritering av tiltak Øke sikkerhetsnivået gjennom en offensiv satsing på investeringer Tilrettelegge for en risikobasert sikkerhetsstyring for jernbanevirksomhetene Prioritere aktiv deltakelse ved utvikling av EØS-regelverket Sjøtransport Ulykkesbildet Satsingsområder i perioden Luftfart Miljø Hovedutfordringer Prinsipper i miljøpolitikken Klima Regjeringens mål for planperioden Klimavirkemidler Transportmiddelfordeling og utslippstall Transportmiddel og drivstoff med lavere klimagassutslipp Transnova Energifondets betydning for transportsektoren Klimagassvirkninger av tiltakene i NTP Ren luft og støy Svevestøv og NO NO X Støy Dyrket jord Naturmangfold Miljøhensyn i drift og vedlikehold Kulturminner Arkitektur Universell utforming alle skal med Utfordringer Mål om universell utforming Veg Tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde Jernbane Luftfart Sjøtransport Informasjon Samfunnssikkerhet og beredskap Hovedutfordringer juli-kommisjonen Hovedinnretningen Prinsipper for samfunns- sikkerhet og beredskap Krisescenarier og risikobildet Hovedmål og satsingsområder Fylkeskommunen Klimaendringer og natur- katastrofer Terror og andre tilsiktede hendelser Opprettholde god beredskap mot akutt forurensning fra sjøtransport

10 15 Investeringsprogrammet for transportnettet prioriteringer i korridorene Transportkorridorene Nasjonale transportkorridorer Norges utenlandsforbindelser Grensekryssende transport Norges deltakelse i internasjonale samarbeidsstrukturer Prioriteringer i korridorene samlet oversikt Investeringer i luftfartssektoren Store investeringsprosjekt Korridorene transportutvikling, utfordringer og investeringer Korridor 1: Oslo Svinesund/ Kornsjø Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 2: Oslo Ørje/Magnor Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Korridor 3: Oslo Grenland Kristiansand Stavanger Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transport- middelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 4: Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for lufttransport i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Korridor 6: Oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund Korridorens rolle og betydning i transportsystemet

11 Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Korridor 7: Trondheim Bodø med armer til svenskegrensen Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren Korridor 8: Bodø Narvik Tromsø Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland Korridorens rolle og betydning i transportsystemet Transportvolum og transportmiddelfordeling Flaskehalser og utfordringer i korridoren Gjennomførte KVU/KS1 i korridoren Hovedprioriteringer og virkninger Riksveginvesteringer i korridoren Jernbaneinvesteringer i korridoren Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren Investeringer i infrastruktur for sjøtransport i korridoren

12

13 Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. april 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag et moderne transportsystem gjennom økte ressurser og effektivisering Figur 1.1 Veg og jernbane inn mot Oslo. Foto: Olav Heggø

14 14 Meld. St Innledning Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljø og regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard vil også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Oppfølgingen av Klimaforliket har vært sentralt i arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan Regjeringen tar utgangspunkt i en langsiktig strategi for hvordan transportsystemet bør utvikles, jf. kapittel 4. Den langsiktige strategien bygger på at de enkelte transportformenes fortrinn skal utnyttes og samspillet mellom dem styrkes, slik at det legges til rette for effektiv ressursbruk. Transportformene er kjennetegnet ved at: Vegsystemet binder landet sammen og er utgangspunktet for de fleste transporter. Jernbanetransport er miljøvennlig og effektivt i områder med store transportstrømmer. Flytransport er en sikker og effektiv transportform for både lange og mellomlange reiser, og en desentralisert lufthavnstruktur gir god tilgang til flytransport i hele landet. Sjøtransport er mest gunstig for transport av store godsmengder på lange strekninger. I tråd med dette legger regjeringen til grunn en differensiert transportpolitikk, der det er tatt hensyn til at de ulike transportformene har ulike egenskaper og at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Hovedutfordringen i spredtbygde områder er å tilby gode og pålitelige transportløsninger, mens utfordringen i de store byområdene er knyttet til å sikre tilstrekkelig framkommelighet og bidra til et bedre bymiljø. Regjeringens hovedgrep er å prioritere tiltak for bedre kapasitet og et mer robust vegnett i distriktene, mens det i og omkring byområdene er lagt mest vekt på å utvikle et effektivt kollektivtilbud og økt tilrettelegging for syklister og fotgjengere. Regjeringen har som ambisjon å binde Vestlandet sammen gjennom en opprustet og ferjefri E39 og legger i denne meldingen opp til oppstart av en rekke prosjekt langs E39 og til planlegging av andre. Samlet satsing på E39 i denne Nasjonal transportplan er om lag 42 mrd. kr, av dette utgjør bompenger 20 mrd. kr. Det statlige bidraget er 22 mrd. kr. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling i løpet av en tjueårsperiode. Regjeringen vil ved senere rulleringer av Nasjonal transportplan komme tilbake til hvordan ambisjonen skal følges videre opp. Utover satsingen på E39 vil Sør-Norge få en kraftig oppgradering av flere strekninger på hovedfartsårene E6, E16, E18 og E134. I løpet av perioden vil det på E18, fra svenskegrensen til Kristiansand, bli firefelts veg mellom Oslo og Langangen i Telemark, mens det gjøres betydelige arbeider på lange strekninger sør for Langangen. Regjeringen prioriterer utbyggingen av Inter- City-strekningene høyt. Det legges opp til en utbygging som vil gi gradvise tilbudsforbedringer for de reisende. Innen utgangen av 2024 vil det være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg, Seut/Fredrikstad og Hamar. Innen utgangen av 2026 vil dobbeltsporet bli utvidet til Sarpsborg og det vil bli bygget ut kapasitet for godstrafikken på Dovre- og Østfoldbanen. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling i Det legges opp til anleggsstart for Oslo-Ski (Follobanen) i starten av planperioden. Follobanen vil, når strekningen står ferdig, gi en betydelig forbedring av togtilbudet for reisende med lokal- og IC-tog. E6 gjennom Sør- og Nord-Trøndelag får en kraftig opprusting. Videre prioriterer regjeringen å modernisere og elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen i perioden. Elektrifisering, bygging av dobbeltspor på strekningen Hell-Værnes og øvrige moderniseringstiltak, vil gi et langt bedre togtilbud enn i dag. I tiårsperioden summerer samlet satsing på veg og jernbane i de tre nordligste fylkene seg til 26,6 mrd. kr. Av dette utgjør bompenger 4 mrd. kr. De sammenhengende tiltakene på E6 i Helgeland gir god vegstandard sør for Saltfjellet. Regjeringens satsing på E10 bedrer vegforbindelsen for både Vesterålen og Lofoten. I Nordland og Troms gjøres utbedringer på viktige fjelloverganger. Med ferdigstillingen av E6 vest for Alta vil E6 stort sett ha god standard i Finnmark og ny Tana bru fjerner en betydelig flaskehals for trafikken i Øst- Finnmark. Utbygging av E105 bedrer forbindelsen mellom Kirkenes og Russland. På jernbanen settes det av midler til kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. I tillegg prioriteres utbygging av kryssingsspor samt fullføring av fjernstyring på hele Nordlandsbanen. I lys av de store transportutfordringene i de nærmeste tiår, særlig i byområdene, og regjeringens sterke prioritering av jernbanen i disse

15 Meld. St områdene, legges det ikke opp til å bygge egne høyhastighetsjernbaner i Norge i kommende planperiode. Traséene for ny infrastruktur på ICstrekningene vil imidlertid bli tilrettelagt for 250 km/t på de strekningene der det ikke innebærer vesentlige merkostnader sammenliknet med en hastighet på 200 km/t og kan dermed inngå i et eventuelt framtidig høyhastighetsnett. Tiltakene som gjennomføres i planperioden og ambisjonene fram til 2030, vil redusere reisetiden på dagens fjerntogstrekninger til dels betydelig. Dette gjelder i første rekke Dovrebanen, Østfoldbanen og Ringeriksbanen. I et noe lengre perspektiv vil ambisjonene for utvikling av de lange strekningene kunne utvikles videre. Regjeringen vil føre en offensiv sjøtransportpolitikk. Innenfor rammen av en nærskipsfartsstrategi settes det av 3 mrd. kr i planperioden til tiltak rettet mot havner og til utforming av virkemidler for å styrke nærskipsfarten.i tillegg prioriterer regjeringen farledstiltak og tiltak for å styrke den maritime trafikkovervåkingen. Et viktig prosjekt for sjøtransporten er Stad skipstunnel, et farledsprosjekt som vil redusere ulykkesrisikoen og bedre framkommeligheten langs kysten. Prosjektet vil kunne startes opp i siste seksårsperiode. Utviklingen av et moderne transportsystem krever en betydelig ressursinnsats. Regjeringen ser et potensial for å effektivisere planprosessen, bompengeinnkrevingen og etatene, jf. kapittel 6 og 7 om effektivisering og økonomiske ressurser. Regjeringen vil også sikre forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring av store infrastrukturprosjekt ved å etablere en ordning for særskilt prioriterte prosjekt. Det har siden Nasjonal transportplan vært gjennomført en omlegging av merverdiavgiftsordningen på veg. Mens det tidligere var delvis fritak beregnes det nå full merverdiavgift (mva.) jf. kapittel 7.1. Regjeringen legger til grunn en statlig planramme til veg, jernbane og sjøtransport på 453,1 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva. I tillegg er det satt av 9,2 mrd. kr til Belønningsordningen, slik at samlet statlig ramme er 462,3 mrd. kr i planperioden. Dette gir en samlet økning på om lag 150 mrd. kr, eller om lag 50 pst. sammenliknet med en videreføring av nivået i Inklusiv kompensasjon for mva. er samlet planramme 508 mrd. kr, som er om lag 167 mrd. kr høyere enn en videreføring av nivået i I tillegg er det lagt til grunn om lag 98 mrd. kr i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606 mrd. kr i tiårsperioden. Staten kjøper også transporttjenester for å sikre et transportsystem som har høyere frekvens, er tryggere, rimeligere og bedre enn det som kan oppnås gjennom ren kommersiell drift. Det er i statsbudsjettet for 2013 bevilget om lag 4,9 mrd. kr til statlig kjøp av transporttjenester. Fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for lokal kollektivtransport (unntatt jernbane) og investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet, og bruker betydelige midler for å ivareta dette ansvaret. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og omfattes ikke av de økonomiske rammene i denne stortingsmeldingen. Det overordnede ansvaret for luftfartsinfrastrukturen ligger likevel hos regjeringen gjennom det statlige eierskapet i Avinor AS. En stortingsmelding om virksomheten i Avinor er under utarbeiding, og regjeringen vil der komme tilbake med nærmere avklaringer av Avinors rammebetingelser. Nasjonal transportplan er den fjerde i rekken i det plansystemet som ble etablert gjennom St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Det ligger en omfattende og inkluderende prosess bak utarbeidelsen av meldingen. Departementer, etater, fylkeskommuner, storbykommuner, næringsliv og organisasjoner har deltatt i prosessen. De statlige transportetatene (Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket) og Avinor har vært hovedaktører i forberedelsene av Nasjonal transportplan. Transportetatene og Avinor la i februar 2012 fram sitt felles grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan Dette planforslaget ble lagt fram for fylkeskommunene og storbykommunene til uttalelse. I tillegg har andre myndigheter, transportbrukere, organisasjoner innenfor bytransport, miljøvern, transportsikkerhet m.m. uttalt seg om planforslaget. Høringsuttalelsene fra fylkeskommuner og de største byene er særlig vektlagt i arbeidet med stortingsmeldingen. 1.2 Vi ruster oss for framtiden økt satsing på samferdsel Vi har oppnådd mye Transportpolitikken er innrettet etter mål knyttet til framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. Den kraftige satsingen som regjeringen la opp til i Nasjonal transportplan har gitt god måloppnåelse i form av: Reisetidsreduksjoner på riksvegnettet. Økt punktlighet og regularitet for gods- og persontog.

16 16 Meld. St Styrket framkommelighet for lokal kollektivtransport, syklende og gående. Bedre trafikksikkerhet på veg. Bedre sikkerhet til sjøs og tilrettelegging for at havnene kan utvikle seg til intermodale knutepunkt. Et mer universelt utformet og tilgjengelig transportsystem. Årlige klimagassutslipp fra transportsektoren har vært tilnærmet stabile siden 2007 selv om transportvolumet har økt. Dette skyldes bl.a. avgiftspolitikk, ulike tekniske endringer/tiltak, kollektivtiltak og omsetningskrav for biodrivstoff Fremdeles store utfordringer Globalisering, inntektsvekst og kraftig befolkningsvekst gjør det helt nødvendig å øke kapasiteten og kvaliteten i transportsystemet. Samtidig må transportsektoren, særlig i byområdene, utvikles i en mer miljøvennlig retning for å begrense klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger. For å håndtere avviket mellom det sterkt økende transportbehovet i årene som kommer og den standarden vi har på infrastrukturen, vil regjeringen føre en offensiv transportpolitikk. Befolkningsveksten krever betydelig økt kapasitet i transportsystemet. Tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet er nødvendig for å oppfylle viktige deler av Klimaforliket; slik som målet om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette for å bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Samtidig skal det legges til rette for å overføre godstransport fra veg til sjø og bane. Regjeringen har lagt særlig vekt på følgende forhold: Ifølge SSB (mellomalternativet) vil det være 6 mill. innbyggere i Norge i Fram mot 2040 vil folketallet vokse i alle landets fylker, og veksten ventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Befolkningen i Oslo vil øke fra innbyggere i 2012 til i Av hensyn til framkommelighet, klima, lokalt miljø og arealknapphet er det nødvendig å øke jernbanens kapasitet, slik at denne kan ta sin del av oppgaven med å håndtere transportetterspørselen rundt de største byene. Et godt utbygget vegnett er avgjørende for store deler av næringslivets transporter og for å legge til rette for livskraftige regioner der folk kan bo og arbeide. Statens vegvesens stamnettutredning viser at det er behov for store utbygginger for å gi hovedkorridorene god standard. Et godt flyrutetilbud har stor betydning for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i både distrikts-norge og i sentrale strøk. De siste års erfaringer viser at det er spesielt store utfordringer knyttet til drift- og vedlikehold av infrastrukturen. Prioriteringer har gitt vesentlig bedre samsvar mellom bevilgninger og behov. Nye beregninger viser imidlertid at det fortsatt er stort behov for ressurser til å ta igjen etterslepet på vegnettet og tilhørende oppgraderinger. Det ventes en vekst i godstransporten på pst., målt i tonnkm fram til Transportsystemet må ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere denne veksten, samtidig som det legges til rette for at mer gods transporteres på sjø og bane. Tilstanden på fylkesvegnettet er mange steder dårlig. I de største byområdene må kollektivtransporten styrkes i det omfanget som er nødvendig for at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange Hovedprioriteringer Regjeringen har økt innsatsen både til drift og vedlikehold og utbygging av transportinfrastruktur betydelig over flere år, jf. at den økonomiske planrammen i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan var om lag 100 mrd kr høyere enn planen for perioden Gjennom denne meldingen vil regjeringen ytterligere øke satsingen for å bedre transportsystemet. Regjeringen legger opp til en økning på om lag 167 mrd. kr (inkl. kompensasjon for mva.) i planperioden sammenliknet med en videreføring av nivået i saldert budsjett 2013, som gir en planramme på 508 mrd. kr. I tillegg er det lagt lagt til grunn om lag 98 mrd. kr i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606 mrd. kr i tiårsperioden. Rammefordelingen er vist i tabell 1.1. Regjeringen vil fase inn de økte bevilgningene gradvis i perioden. Ressursbruken vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor de rammer som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Regjeringen legger i utgangspunktet opp til at 41,4 mrd. kr (inkl. kompensasjon for mva.) av økningen fra saldert budsjett 2013 kommer i første fireårsperiode. Denne økningen fordeles med 23,7 mrd. kr til veg,

17 Meld. St Tabell 1.1 Rammefordeling statlige midler. Årlig gjennomsnitt. Mill kr. NTP Saldert budsjett 2013 inkl. komp. mva. 1 inkl. komp. mva. NTP inkl. komp. mva. Vegformål Jernbaneverket Kystverket Sum Belønningsordningen Sum statlige midler Annen finansiering (anslag) Beløpet til vegformål er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig ramme til vegformål i Nasjonal transportplan , jf. også Prop. 1 S ( ), s. 48. Mva.-kompensasjonen for bompenger er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig bompengenivå i de fire samme årene. Dette beløpet mill. kr inngår i beløpet til vegformål. 2 Post 35 Bjørvika er holdt utenfor, jf. at posten heller ikke inngår i rammene i Nasjonal transportplan ,1 mrd. kr til jernbane og 1,6 mrd. kr til sjøtransport. I tillegg vil Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene øke med 1 mrd. kr i fireårsperioden. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og inngår ikke i de økonomiske rammene for Nasjonal transportplan. Regjeringen prioriterer å: Øke satsingen på fornying, drift og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftsikkerheten. Veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert. Det forventes økt driftsstabilitet på jernbanen i løpet av planperioden. Styrke satsingen betydelig til store prosjekt på riksvegnettet i forhold til saldert budsjett 2013, og legger til grunn en årlig gjennomsnittlig ramme på om lag 9,6 mrd. kr i perioden I tillegg er det til store prosjekt lagt til grunn om lag 85 mrd. kr i bompenger i planperioden. Regjeringen legger størst vekt på å bygge ut E6, E10, E16, E18, E39 og E134. Dette vil i betydelig grad bidra til at lengre sammenhengende strekninger får god standard. Øke det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen med mer enn 50 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013, fra 6,1 til 9,2 mrd. kr per år. Innenfor investeringsrammen legges det opp til om lag en dobling av satsingen på store prosjekt. Dette vil gjøre det mulig å bygge ut og modernisere jernbanen på det sentrale Østlandet, i Bergensregionen og i Trøndelag. I tillegg prioriteres kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen høyt i planperioden. Til forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen settes det av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i tiårsperioden. Dette skal bidra til å nå målet i Klimaforliket. Styrke fylkeskommunens evne til å ta igjen forfallet på fylkesveger. Fylkeskommunen vil bli tilført 10 mrd. kr til dette i perioden Sette av totalt 16,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (15 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til skredsikring på riks- og fylkesvegnettet i perioden Dette er viktig for å sikre trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv i hele landet. Sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet. Sette av midler til å utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten. Det prioriteres også midler til drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastrukturen Virkninger og måloppnåelse Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målstrukturen i planperioden er presentert i kapittel 5, og ligger til grunn for prioriteringene i meldingen. Regjeringen har som mål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i boset-

18 18 Meld. St tingsmønsteret. Det er beregnet at de store vegog baneprosjektene gir reduserte transportkostnader på nærmere 223 mrd. kr over prosjektenes levetid. I distriktene er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 mrd. kr. De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet som følge av veg- og jernbaneinvesteringene er beregnet til å bli redusert med vel 78 mrd. kr. Videre er det beregnet at den foreslåtte innsatsen vil føre til at: Det oppnås reisetidsgevinster på 15 til 30 minutter på jernbanestrekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer og Halden, og på strekningen Trondheim Steinkjer. Reisetiden på strekningene E6/E136 Oslo Ålesund og E6 Bodø Tromsø reduseres med rundt 30 minutter. Også strekningene E39 Stavanger Bergen, E6 Tromsø Alta og E6 Oslo Trondheim vil få betydelige reisetidsforbedringer km riksveg åpnes for trafikk. 400 km to- og trefelts riksveger vil få midtrekkverk. I tillegg kommer møtefri veg pga. ny firefelts veg. Om lag 370 km riksveg vil få gul midtlinje. Det tilrettelegges i alt 750 km for gående og syklende på riksvegnettet i planperioden, av dette om lag 240 km i byer og tettsteder. I tillegg vil midlene som settes av i bypotten til bymiljøavtalene gi positive effekter, bl.a. gjennom utbygging av kollektivfelt, tiltak for gående og syklende og tiltak for universell utforming. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Målet i planperioden er å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. I luftfart, sjøfart og på jernbane er målet at det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes og styrkes i planperioden. Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå. For regjeringen vil det i planperioden være viktig å prioritere samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet og pålitelighet i transportsystemet, enten det er veg, bane, luft eller sjø. Regjeringen vil at transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, og i Klimaforliket, jf. Innst. 390 S ( ), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. I planperioden legger regjeringen særlig vekt på å redusere transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensning, tap av naturmangfold og inngrep i dyrket jord. Regjeringen vil føre en restriktiv linje for omdisponering av dyrket jord og ta hensyn til naturmangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av transportnettet. Eksisterende lovverk og planprosesser åpner også for å benytte kompensasjon som tiltak. Regjeringen har som mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen vil bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan benyttes av alle. Tiltak i planperioden er beregnet å føre til at over 900 holdeplasser på riksvegnettet og i overkant av 100 kollektivknutepunkt vil bli universelt utformet. Videre planlegges det større oppgraderinger, herunder tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming på eksisterende jernbanestasjoner. 1.3 Regjeringen følger opp Klimaforliket Regjeringen har i forbindelse med framleggelsen av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) lagt føringer for utviklingen av transportsystemet. Klimameldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 11. juni 2012, jf. Innst. 390 S. ( ), «Klimaforliket». Gjennom tiltakene i denne meldingen vil regjeringen følge opp Klimaforliket på transportområdet Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Målet i Klimaforliket er ambisiøst og kan bare nås dersom berørte aktører trekker i samme retning i arbeidet med å tilrettelegge for attraktive, funksjonelle og miljøvennlige byregioner. For å styrke miljøvennlig transport i byområdene vil regjeringen: Innføre nye helhetlige bymiljøavtaler som skal ligge til grunn for utviklingen av transportsystemene i byområdene. Gjennom slike avtaler skal staten, fylkeskommunene og kommunene i felleskap styre utviklingen av transportsystemene i byområdene i retning av målene som er gitt i Klimaforliket. Sette av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i planperioden til en ufordelt bypott til

19 Meld. St statlige forhandlingsbidrag i bymiljøavtaler og til Belønningsordningen. Dette kommer i tillegg til store investeringer og drift og vedlikehold på statlig ansvarsområde. Det åpnes for at staten også kan bidra til investeringer i lokal kollektivtransportinfrastruktur. I tillegg kan belønningsmidler og bompenger brukes til drift av kollektivtransport i de store byene. Sette av 8,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i planperioden til tilrettelegging for gående og syklende i og utenfor byområdene. Utvikle kapasitetssterke transportårer på vegog jernbane som bidrar til effektiv transport til byområder og bedre framkommelighet i byområdene. Kapasiteten for kollektivtransport og næringstransport prioriteres og det legges til rette for syklister og fotgjengere Helhetlige bymiljøavtaler tiltak for mer målrettet samarbeid i byområdene Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å følge opp denne målsettingen innføres det en ny måte å organisere transportpolitikken i byområdene på. I dag er det mange aktører som bidrar i bypolitikken, og ansvaret for virkemidlene er spredt mellom forvaltningsnivåene. De nye bymiljøavtalene innebærer en større helhet i bypolitikken ved at staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen i forhandlinger og forplikter seg til å følge opp felles mål som nedfelles i bymiljøavtalen. Slike gjensidige bymiljøavtaler er en ny måte å organisere statens og lokale myndigheters samarbeid i byområdene på. Bymiljøavtalene skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport. På sikt vil dette føre til at folk flest kan benytte seg av kollektive transportmidler når de skal forflytte seg i storbyene. Helhetlige bymiljøavtaler representerer en ny samarbeidsform som rettes inn mot storbyområdene, som her defineres som de ni byområdene som inngår i Framtidens byer. Dette omfatter Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/ Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø. For de byene som i dag har bypakker, vil det være mulig både for staten og lokale myndigheter å ta initiativ til å reforhandle disse raskt for å etablere helhetlige bymiljøavtaler innenfor et felles rammeverk. Det kan også være aktuelt å etablere bymiljøavtaler i enkelte byområder som ikke har bypakker i dag. Det understrekes at dagens finansierings- og oppgavedeling ligger fast. I de byområdene hvor jernbanen er en viktig del av kollektivtransporten, kan både statlige investeringer og kjøp av persontransport inngå i avtalene. Dette gjøres eksempelvis ved at staten forplikter seg til å tilby et visst togtilbud mot at lokale myndigheter tilbyr et korresponderende matebusstilbud. Regjeringen styrker innsatsen i byområdene, og setter av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. til forhandlinger om bymiljøavtaler og til Belønningsordningen i tiårsperioden. Disse midlene kommer i tillegg til midler til store investeringstiltak og drift og vedlikehold på veg og jernbane, samt tiltak for syklister og fotgjengere. Belønningsordningen er en incentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Gjennom denne ordningen belønnes byområder som gjennomfører målbare tiltak for å bedre konkurransekraften for kollektivtransport på bekostning av privatbiltrafikk. Alle de ni byområdene som også er aktuelle for bymiljøavtaler kan søke om belønningsmidler. Staten åpner gjennom innsatsen i de helhetlige bymiljøavtalene for å bidra til investeringer i fylkeskommunal infrastruktur for kollektivtransport. Midlene rettes inn mot store investeringstiltak som er av nasjonal betydning og som er nødvendige for effektiv transportavvikling. Dette gjelder for eksempel bybaneprosjekt og høykvalitets busstilbud. For øvrige byområder vil mer tradisjonelle bypakker være aktuelle Flere syklister og fotgjengere Økt sykling gir bedre framkommelighet, bedre miljø og andre samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse. Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 pst. til 8 pst. innen utgangen av planperioden ved å: Sette av 8,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til tiltak for syklister og fotgjengere. Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområdene med statlige bidrag gjennom helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og Belønningsordningen. Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg.

20 20 Meld. St Bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, herunder vinterdrift. Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister, inkludert tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkareal. Vektlegge at det ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene legges opp til et godt tilbud for syklister. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. For å nå målet må antallet sykkelturer mer enn dobles. Sykkelandelen i byene bør være mellom pst. for at det skal være mulig å oppnå 8 pst. sykkelandel på landsbasis. Forutsetningene for å øke andelen ligger best til rette i byområdene. Planlegging av tiltak for gående og syklende er særlig utfordrende og tidkrevende i byområder pga. interessemotsetninger og begrensede arealer. 22 pst. av alle reiser skjer til fots, jf. Reisevaneundersøkelsen Regjeringen ønsker at flere skal gå mer, og at det skal være attraktivt å gå for alle. Når flere korte turer utføres til fots vil dette bidra positivt til den enkeltes helse og livskvalitet, til mer aktivitet i lokalmiljøet, mer miljøvennlig transport og til å gjøre byer og tettsteder mer attraktive og tilgjengelige. Ved utforming av helhetlige bymiljøavtaler skal det legges vekt på å legge til rette for gående Framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene Gjennom Klimameldingen og Klimaforliket ble det besluttet at regjeringen i Nasjonal transportplan skal legge fram en framdriftsplan for utbygging av InterCity-strekningene, med tidfesting av når ulike strekninger skal ferdigstilles. Av Klimaforliket framgår at det legges til grunn at regjeringen fremmer et alternativ for Stortinget som sikrer rask framdrift. Regjeringen vil legge opp til å utvikle IC-strekningene trinnvis, slik at forbedringer i togtilbudet og muligheten for økt godstransport vil være førende. Regjeringen vil investere i sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut/Fredrikstad innen utgangen av Dette gjør det mulig å etablere et togtilbud med halvtimesavganger gjennom hele driftsdøgnet og mulighet for høyere frekvens i rushtiden. Dette vil gi betydelige reisetidsreduksjoner og økt driftsstabilitet på disse strekningene. Utbyggingen skal gjennomføres slik at togtilbudet kan forbedres trinnvis også i årene før dobbeltsporet er realisert på disse strekningene. Regjeringen legger opp til ytterligere tilbudsforbedringer innen utgangen av I første rekke innebærer dette halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg, samt økt godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen. Videre planlegging av IC-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal i utgangspunktet ta sikte på ferdigstilling i Mer gods fra veg til sjø og bane Regjeringen vil styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for norsk næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester i Norge. Regjeringens godsstrategi er todelt: Sikre god effektivitet i de ulike sektorene, veg, bane, sjø og luft gjennom målrettet utvikling av infrastrukturen og ved å legge til rette for bedre avvikling av transporten. Legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkt som letter overgangen. Hovedgrepene i godsstrategien så langt er satsing på utbygging, drift og vedlikehold av transportinfrastrukturen. Det vil også bli vurdert mulige endringer i rammevilkår, nye organiserings- og samarbeidsformer og modernisering av regelverk. ITS (Intelligente transportsystemer) og ny transportteknologi vil kunne bidra til mer effektiv bruk av transportmidlene og bedre utnyttelse av kapasiteten i infrastrukturen. Beslutningsgrunnlaget for godsstrategien skal videreutvikles i de kommende årene og danne grunnlaget for en revidert godsstrategi til neste rullering av Nasjonal transportplan. Regjeringen vil: Styrke framkommeligheten for godstransport på veg ved å forbedre eksisterende transportnett og bygge ut vegkapasiteten slik at den forventede trafikkveksten kan avvikles på en god måte. Legge til rette for økt godstransport på jernbane ved å øke driftsstabiliteten, samt bedre punktligheten og regulariteten. Videre vil regjeringen utvikle Alnabruterminalen samt

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013,

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Arbeid med lokalt / regionalt forslag til Buskerudbypakke

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Nordområdene Hovedgrep i planperioden Prioritering av E6 + de grensekryssende

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune er enig i at klimautfordringene bør

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

NTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling

NTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov 26.05.2013 Vegnett i Nord-Norge Fylke Riksveg Fylkesveg Komm. veg Sum off. veger Nordland 1 225 4 122 3 553 8 900 Troms

Detaljer

16Vurderinger ved endring av planrammene

16Vurderinger ved endring av planrammene 16Vurderinger ved endring av planrammene Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen gjort vurderinger av en økning og reduksjon

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

NTP og retningslinjer

NTP og retningslinjer NTP og retningslinjer Møte med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 14. februar 2011 Bellona Framtiden i våre hender Friluftslivets fellesorganisasjon Greenpeace Natur og Ungdom Norges Naturvernforbund

Detaljer

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Felles formannskapsmøte Øvre Romerike 25.april 2013 Bård Vestøl Birkedal og Bjørn Oscar Unander Analyse og Strategi AS Agenda

Detaljer