Kristiansands utfordringsbilde 2014 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristiansands utfordringsbilde 2014 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter"

Transkript

1 RÅDMANN Kristiansands utfordringsbilde 2014 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter FOTO: SVEIN TYBAKKEN

2 2 Innholdsfortegnelse 1 Styringsmessige forhold Økonomiske tendenser nasjonal og internasjonalt Økonomiske rammebetingelser - lokalt handlingsrom Kostnader relatert til befolkningens alderssammensetning Kostnader knyttet til by- og tettstedsutvikling Statlige reformer og pålegg Ny kommunereform - nye oppgaver til robuste kommuner Skatteetaten overtar all skatteoppkreving Velferdsreformer nye oppgaver og roller for kommunen Eget utbyggingsselskap for store samferdselsprosjekter Flere krevende tilsyn innen teknisk Globalisering og internasjonale forpliktelser Regional samhandling Kompetanse, rekruttering og innovasjon i det offentlige Samarbeid med frivillige Strukturelle forhold Befolkning Kristiansand i det regionale bildet byregionens sentrale rolle Befolkningsutvikling i Kristiansand Alderssammensetning Utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetningen Flerkulturelt samfunn Næring og innovasjon Næringsstruktur Nyskaping og attraktivitet Sysselsetting, arbeidsstyrke og utdanningsnivå Arbeidskraftbehov Folkehelse og levekår Folkehelseloven og krav om systematisk folkehelsearbeid Helse og levevaner Samfunnsdeltagelse Arbeidsledige Likestilling, mangfold og inkludering Kulturtilbud Godt bomiljø... 48

3 Støy Bymiljø Utemiljø i boligområder Flytting Kriminalitetsutviklingen Skadeforebygging Oppvekst Kompetanse Klima, arealutvikling og utbygging Klimaendringer og tilpasninger En klimavennlig byggsektor Klimavennlig bystruktur - fortetting, og byspredning Utvikling av fortettingspolitikken i Kristiansand Utvikling av tettstedsarealer i Kristiansand og utvalgte kommuner Klimavennlig transportsystem Kommunikasjon og infrastruktur Infrastruktur i byregionen Jernbanetransport Havn Flytrafikk Offentlige bygg og anlegg Skole- og barnehageutbygging Videregående skole Institusjoner Kulturbygg Bolig Arealreserve Boligfordeling Byggeaktivitet Prisutvikling Næringsarealer Kulturmiljø og rekreasjon Kulturminnevern Rekreasjonsarealer Strandsone... 74

4 4 Bakgrunn Dette dokumentet beskriver noen hovedutfordringer for Kristiansand og er bakgrunnsdokument for årlig handlingsprogramarbeid og kommunens overordna planarbeid. Kommunen har behov for å styrke og videreutvikle sitt statistikk- og analysearbeid og utvikle dette til mer kartfestet styringsinformasjon på kommune- og bydelsnivå. I 2013 pågår et prosjekt skal også avklare behovet for statistikk som kan tilbys til Knutepunkt Sørlandet. Hensikten er at kommunen på en bedre, enklere og mer systematisk måte viser statikker og analyser som kommunen tar hensyn til når de skal fatte beslutninger og i arbeidet med planer og handlingsprogram. Inn til resultatene fra prosjektet er klare bygger Kristiansands utfordringsbilde på vedtatt kommuneplan, men er oppdatert og supplert med noen nye områder hvor kommune har fremskaffet ny kunnskap. Mer utdypende befolkningsstatistikk, finnes på Kristiansandsstatistikken. Utfordringsbildet tar for seg status og utviklingstrekk for viktige tema innenfor samfunns- og arealutvikling i Kristiansand, herunder kommunens økonomiske rammebetingelser, ressurssituasjon og utfordringer knyttet til forvaltning og tjenestetilbudet. Utfordringer omhandler noe som peker fremover, altså en situasjon i fremtiden som vil ha en høy grad av usikkerhet i seg. Det omhandler noe som det kan knyttes prioriteringer til, de sakene man er opptatt av i Kristiansand. Utfordringer er gjerne beskrevet som gapet mellom hva man ønsker skal skje og hva man pr i dag ser av hindringer for å realisere disse. De viktigste områdene er tema som følger av vedtatt politikk i kommuneplanen og oppfølgende handlingsplaner, og gir bare gir mening å beskrive dersom kommunen har kompetanse og mulighet til å møte utfordringene. Rolleavklaring er viktig for å synliggjøre kommunens myndighet og handlingsrom for å kunne få til ønsket endring. Kommunen har ulike roller i arbeidet med samfunnsutviklingen: Kommunen som tjenesteprodusent Kommunen som myndighetsutøver Kommunen som samfunnsaktør Som myndighetsutøver og tjenesteprodusent har kommunen fullt ut beslutningsmyndighet over virksomheten. Som samfunnsaktør har kommunen en rolle som tilrettelegger, pådriver, døråpner, samarbeidspart og nettverksbygger. Når kommunen opptrer som aktør står man ofte på likefot med andre sentrale aktører og er avhengig av et samarbeid med flere for å lykkes. Dokumentet er strukturert etter utfordringer og muligheter som gjelder: styringsmessige og tjenestespesifikke forhold som angår kommunens som virksomhet, økonomiske rammebetingelser, ressurser, organisering og samspill med andre strukturelle forhold (befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting) og som man bare i liten grad kan påvirke kulturelle forhold (samfunnsutvikling og tjenestetilbud) som man kan påvirke, men hvor en ikke nødvendigvis kan styre Arealdisponering og utbygging som man kan påvirke og styre

5 5 1 Styringsmessige forhold 1.1 Økonomiske tendenser nasjonal og internasjonalt Utlandet påvirker norsk økonomi gjennom utenlandsk etterspørsel, utenlandsk styringsrente og internasjonale priser. Dette får bl. a konsekvenser for norsk eksport, norsk valutakurs og importert inflasjon. «Mindre vekst, økende arbeidsledighet og utflating eller fall i boligprisene var blant de urovekkende tegnene sentralbanksjefen redegjorde for, da han torsdag delte sine perspektiver på norsk økonomi med et bredt utvalg norske samfunnstopper. Og når oljeprisene en gang faller, da vil Norge slite, var hans klare budskap. Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg. Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i Fastlands-Norge har avtatt, sa han. I fremtiden vil Norge i større grad slite med de samme utfordringene knyttet til vekst og arbeidsløshet som landene rundt oss, advarte han» ( kilde NTB) Revidert nasjonalbudsjett 2014 Revidert nasjonalbudsjett omtaler en avdempet vekst i norsk økonomi. Veksten i Norge dempet seg litt i fjor. For 2014 og neste år regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent. Sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat, og arbeidsledigheten kan gå litt opp gjennom inneværende og neste år, fra 3½ prosent nå til om lag 3¾ prosent i Veksten hos Norges handelspartnere anslås nå til om lag 2½ prosent både i år og neste år. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, mot et anslag på 2,9 prosent i fjor høst. For 2014 anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 140,9 milliarder kroner, som er 1,9 milliarder kroner høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen av underskuddet skyldes både høyere utgifter og lavere inntekter. Bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.(regjeringen.no) Høyere vekst hos Norges handelspartnere Revidert nasjonalbudsjett vektlegger en høyere vekst hos Norges handelspartnere. «Internasjonal økonomi er fortsatt preget av finanskrisen og noen av de ubalansene som bygget seg opp i forkant av det økonomiske tilbakeslaget. Behovet for å styrke offentlige finanser er fortsatt til stede. Mens rentene er svært lave, bidrar finanspolitikken til å holde etterspørselen tilbake. I mange land har bankene lav kapasitet til å øke sine utlån, og flere steder er investeringene fortsatt lave. Både produksjonsutstyr og arbeids-kraft utnyttes dårligere enn før finanskrisen. I de tradisjonelle industrilandene var det imidlertid en bedring gjennom annet halvår i fjor. Produksjonen er nå på vei opp. Veksten hos Norges handelspartnere sett under ett anslås til om lag 2½ pst. både i år og neste år. Det er nær gjennom-snittet for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten ventes likevel å holde seg høy, særlig i euroområdet. Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre utsikter til vekst. Utviklingen i euroområdet er skjør. En forverring av situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland kan få negative konsekvenser for mange europeiske land. Usikkerheten om utviklingen i framvoksende økonomier har også fått større oppmerksomhet det siste året. Et tilbakeslag i Kina og andre framvoksende økonomier kan få negative virkninger for verdensøkonomien og føre til lavere priser på olje og andre råvarer..» (regjeringen.no)

6 6 1.2 Økonomiske rammebetingelser - lokalt handlingsrom De økonomiske rammebetingelser styres i stor grad av staten gjennom veksten i de frie inntektene. Dette består av skatteinntekter og rammetilskudd, der skatteinntektene utgjør den største delen. Overføringene fra staten er avhengig av landssnittet, og dersom Kristiansand ligger under landssnittet får kommunen utjevnet noe av dette, såkalt «inntektsutjevning». I tillegg så styres handlingsrommet av de politiske prioriteringene som vedtas og da i særlig grad investeringsnivået. Frie inntekter Figuren nedenfor viser at Kristiansand kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet av de øvrige 10 største kommunene i landet (ASSS kommuner), og har også litt lavere vekst enn snittet av de 10 største kommunene. Kristiansand kommune har likevel høyere driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet, og finansierer dette blant annet ved bruk av høy eiendomsskatt. Kilde: SSB foreløpige KOSTRA tall pr. 15.mars Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene. Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og innbyggernes forventinger er også økende. Netto driftsresultat bør ideelt sett være 3 % av driftsinntektene, dvs. ca. 165 mill. kr. Strategien i kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca. 110 mill. kr. Basert på vedtatt handlingsprogram, hvor saldering gjennomføres ved tidlige års reserver, er dette lite sannsynlig i årene fremover.

7 7 3,0 % Figur 2 netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Kristiansand Landsgj.s eksl. Oslo 0,5 % 0,0 % Kilde: Årsregnskap 2013 Kristiansand kommune I alle årene fra 2010 til 2013 har driftsresultatet vært lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 ble resultatet nær landssnittet og positivt med 2,5 %. Større besparelser i sektorene, høyere renteinntekter og et lavt rentenivå på gjelden ut hele året er hovedårsaken til det gode resultatet for Mindre besparelser i sektorene er den vesentligste årsaken til nedgangen til 1,7 % i Netto lånegjeld Hovedutfordringen til Kristiansand er at veksten i de frie inntektene må brukes til å betale renter og avdrag på lån. I tillegg blir ikke økningen i befolkningsveksten kompensert fullt ut. Kristiansand har den nest høyeste lånegjelden av de 10 største kommunene pr. innbygger og lånegjelden er i 2014 på 5,290 milliarder kr som er litt under gjeldstaket på 5,3 milliarder kroner. Kilde: Årsregnskap 2013 Kristiansand kommune På bakgrunn av kommunens høye gjeldsnivå har bystyret vedtatt fem økonomiske handlingsregler som skal gjelde for handlingsprogramperioden : 1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag 110 mill. kr. 2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter.

8 8 3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs.5,3 milliarder kroner. 4. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (realvekst på 3,5 %) avsettes som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 % av fondets størrelse. 5. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket, opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Oppsummering Kommunen er sårbar som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag i sin alminnelighet. Det er ingen endringer i kommuneproposisjonen vedrørende storbytillegget til de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). Dette betyr at Kristiansand fortsatt står utenfor denne ordningen som i 2014 hadde gitt oss 29 mill. kr økte frie inntekter (350 kr pr innbygger). Kristiansand kommune får heller ikke en andel av veksttilskuddet som regjeringen har satt en grense på 1,7 % i gjennomsnitt de siste tre år. Kristiansand har hatt en vekst på om lag 1,5 %. Veksttilskuddet finansieres gjennom redusert innbyggertilskudd slik at Kristiansand er med på å finansiere de kommunene som får veksttilskudd med ca. 4,7 mill. kr. Kommunen har lavere vekst i frie inntekter og et høyere utgiftsnivå pr. innbygger enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Investeringsnivået er høyt og dermed også lånegjelden. Investeringsnivået i vedtatt handlingsprogram medfører at netto finansutgifter reduseres noe dersom ikke store nye investeringsprosjekter blir vedtatt og at rentenivået holdes stabilt. Alle disse faktorene gjør at Kristiansand kommunes økonomiske handlefrihet fortsatt er vesentlig svakere enn sammenlignbare kommuner. 1.3 Kostnader relatert til befolkningens alderssammensetning I tillegg til vedtatte innsparingskrav er ikke sektorene fullt ut kompensert for demografiendringer. I følge beregninger gjort av KS vil Kristiansand i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 69 mill. kr årlig for å videreføre tjenestetilbudet på nivå med lands-gjennomsnittets standard og dekningsgrader for Kostnader knyttet til by- og tettstedsutvikling Fortetting og redusert byspredning har vært på den politiske dagsorden lokalt, regionalt og nasjonalt i lang tid. Nasjonalt og i mange bykommuner har oppmerksomheten de senere årene blitt forsterket. Det er særlig hensynet til å begrense transportveksten og trafikkskapte miljøproblemer som har vært begrunnelsen for å hindre byspredning. Byspredning har imidlertid en lang rekke konsekvenser for befolkning, næringsliv og kommuneøkonomien. Byspredning betyr at avstandene internt i kommunen øker. Som følge av økte avstander øker lengden på vegnettet, vannforsyningen, kloakknettet og el-nettet. Det blir lenger mellom hver bruker av helse- og sosialtjenester, færre skoleelever per km2, vanskeligere og dyrere å tilby et konkurransedyktig kollektivtilbud osv. For en gitt befolkningsstørrelse fører byspredning til større kommunale utgifter enn om byen er tettere, utgifter som veltes over på innbyggere og næringsliv. For den enkelte innbygger og næringslivet betyr byspredning økte tidskostnader og utgifter ved transport til ulike gjøremål. Volumendringer er vanskelig i teknisk sektor siden sektoren ikke er blitt kompensert for økte kostnader knyttet til vedlikehold av infrastruktur. Driftsmessige konsekvenser av planvedtak bør derfor tydeliggjøres bedre fremover.

9 9 1.5 Statlige reformer og pålegg Ny kommunereform - nye oppgaver til robuste kommuner Regjeringen har satt i gang arbeid med ny kommunereform. Stortingsproposisjonens (Prop.95S) meldingsdel lagt fram av regjeringen 14.mai 2014, har som overordnet mål gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomiske robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. Reformen er varslet gjennomført innen 2018/2020. Samtidig har regjeringen varslet at en også vil se på den regionale inndelingen. Meldingen understreker behovet for funksjonelle samfunnsområder og vektlegger byområdene sin sentrale rolle for utvikling og vekst. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag om nye oppgaver til robuste kommuner Skatteetaten overtar all skatteoppkreving Regjeringen har foreslått å frata kommunene all skatteoppkreving. Målet er å effektivisere og redusere byråkratiet i det offentlige. Staten har det faglige ansvaret også i dag, og regjeringen anser ikke dette som en naturlig kommunal oppgave. Skatteetaten overtar all skatteoppkreving, og alt ansvar for å fastsette, kreve inn og kontrollere skatter og avgifter. Målet er at reformen vil føre til en mer effektiv bruk av skattebetalernes penger og som vil styrke skattyternes rettssikkerhet. Regjeringens plan er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar Velferdsreformer nye oppgaver og roller for kommunen Samhandlingsreformen videreføres i tråd med intensjonene, selv om regjeringen varsler endringer i de finansielle virkemidlene. Et av samhandlingsreformens viktigste elementer er å forsterke kommunalt ansvar for forebygging og rehabilitering. Kommunen får større ansvar for å hindre innleggelse på sykehus. Forskning viser at flere av livsstilssykdommene som øker i omfang, kan forebygges ved livsstilsendring. Reformen peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Ny folkehelselov og økt statlig fokus på forebygging vil utfordre måten kommunens folkehelsearbeid skal prioriteres og innrettes på framover. Loven stiller krav om tydeligere fokus på sosial ulikhet i helse og folkehelseaspektet i byplanleggingen, samt bidra til å synliggjøre hva som gjøres av folkehelsearbeid, hva som har effekt og behov for nye tiltak. Regjeringen vil legge frem en folkehelsemelding våren Helseforetakets oppfølging av svangerskaps og barselomsorgen er under endring, i første rekke gjennom en betydelig reduksjon i liggetid etter fødsel. Dette medfører økte oppgaver til kommunens jordmortjeneste. Lov om helse- og omsorgstjenester pålegger kommunen å etablere tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp. Kristiansand kommune sammen med kommunene Lillesand og Birkenes etablerer i samarbeid 12 sengeplasser til dette tilbudet blir det første hele driftsåret. Ordningen krever fag- og samarbeidsutvikling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og internt i helse- og omsorgstjenestene. God samhandlingen med fastlegene er viktig for å lykkes med tiltaket. NAV er en aktør på flere av kommunens politikkområder, både når det gjelder arbeidsgiverforhold og som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. NAV-reformen har som hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet og færre som er passive stønadsmottakere. Dette utfordrer samarbeidet på tvers av fagområder og det krever et godt tverrsektorielt arbeid som fremmer integrering og forebygger fattigdomsutvikling. Fra 2012 har det nasjonalt vært en økning både i antall sosialhjelpsmottakere og når det gjelder summen sosialhjelpsutbetalinger i kommunene. Dette er en stor utfordring for Kristiansand kommune.

10 10 Sørlandet sykehus har satt i gang et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot 2030: SSHF Utviklingsplan Sørlandet sykehus har gjort beregninger ut fra befolkningsøkning og demografiske endringer som tilsier en sterk økning i aktivitetsnivå/tjenesteproduksjon frem mot Veksten innenfor somatikkfeltet er estimert til 50 % forutsatt dagens organisering og oppgavefordeling. Sykehuset forutsetter at kommunene skal ta 2/3 av denne økningen. Sykehuset planlegger også for en sterk reduksjon av sengeplassene innenfor rus- og psykisk helsefeltet Endringene som skisseres i Utviklingsplan 2030 vil ha store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom kommune og sykehus og vil legge kraftige føringer for hvordan fremtidens totale helsetilbud vil bli for befolkningen på Agder. Kristiansand kommune har på denne bakgrunn initiert arbeidet med en speilmelding 2030, som skal belyse konsekvenser og påpeke utviklingstrekk som må tillegges betydning når man planlegger helhetlige helsetilbud for fremtiden. Regjeringen har varslet at en ny nasjonal sykehusplan skal legges frem høsten Det er også varslet at regjerningen vil legge frem en melding til stortinget om primærhelsetjenesten i kommunen. Denne skal ses i sammenheng med samhandlingsreformen og ny kommunereformen og regjeringens forslag til nye oppgaver våren Endringer i barnevernloven innebærer at kommunens barneverntjeneste får et større faglig og finansielt ansvar for barneverntjenester. Oppgavene til det statlige barnevernet (Bufetat) spisses og reduseres, og en rekke oppgaver på barnevernfeltet overføres til kommunene. Det er en utfordring at kommunen forventes å overta stadig flere oppgaver både fra sykehus og det statlige barnevernet, samtidig som kommunen gjennom samhandlingsreformen og tilhørende lovverk allerede er pålagt et betydelig større ansvar for forebyggende arbeid, rehabilitering og oppfølging av brukere med kroniske og sammensatte lidelser. Den demografiske utviklingen forsterker tyngden av dette ansvaret de kommende år. Dette vil kreve økt kompetanse og spesialisering innenfor de fleste fagfeltene innen omsorgstjenestene, samt endret samarbeid og kontakt med fastlege, pårørende og sykehuset Eget utbyggingsselskap for store samferdselsprosjekter Regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Tanken er at selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for store samferdselsprosjekter. Regjeringen vil organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi. Sørlandstinget har i februar 2013 vedtatt å arbeide for at veiselskapet lokaliseres til Sørlandet Flere krevende tilsyn innen teknisk Etter endring av forurensningsloven i 2004 ble kommunenes monopol på innsamling og behandling av avfall avgrenset til å gjelde husholdningsavfall. Etter endringen plikter næringsvirksomheter å levere sitt avfall til godkjent behandlingsanlegg, men velger selv leverandør. Kommunene har ansvaret for å følge opp ulovlig avfallshåndtering. Fylkesmannen har siden 2009 undersøkt hvordan flere kommuner i Vest-Agder skjøtter sitt arbeid som miljøvernmyndighet. Hovedkonklusjonen er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad følger opp sitt ansvar på området. Kommunene i knutepunktet har uttrykt behov for hjelp til å følge opp den pålagte tilsynsplikten. Gjennom felles avfallsplan for de fire eierkommunene har Avfall Sørs eierkommuner vedtatt at det skal etableres et felles tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Det vil være nødvendig å etablere et prosjekt for å utrede hvordan denne utfordringen kan løses. Et felles regelverk og etablering av et felles interkommunalt tilsyn med ulovlig avfallshåndtering i Kristiansandsregionen er aktuelle tema.

11 Globalisering og internasjonale forpliktelser Vår globaliserte verden innebærer internasjonale relasjoner, kommunikasjon og interaksjon som gir nye muligheter og utfordringer. Norge er i økende grad en integrert del av verden utenfor egne grenser, påvirket av og avhengig av økonomiske, politiske, kulturelle og klimatiske forhold i en internasjonal sammenheng. Kunnskap og innsikt blir stadig mer nødvendig og kan dessuten være med på å styrke verdier som forståelse og toleranse. Behovet for kompetent arbeidskraft løses oftere gjennom arbeidsinnvandring. I følge Europautredningen er den store arbeidsinnvandringen fra 2004 en av de største gevinstene og samtidig en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv. Utfordringene er også betydelige i forhold til økonomiske, religiøse og kulturelle forskjeller. Kommunene berøres i sterkere grad av internasjonale forpliktelser. Særlig er EØS-avtalen omfattende og stiller kommunene overfor store utfordringer. Kompetanse i forhold til regelverk er helt sentralt. Et område som fra 2013 er satt sterkere på dagsordenen i kommunen. Det er videre en utfordring å kunne nyttiggjøre seg muligheter for en bedre samfunnsutvikling gjennom samarbeid med aktører utenfor Norge og deltakelse i ulike europeiske programmer og samarbeidsfora. 1.7 Regional samhandling Regionalt samarbeid på felles satsingsområder innenfor Agder og Kristiansands-regionen blir stadig viktigere for å hevde seg som en konkurransedyktig region. Som største by i landsdelen innehar Kristiansand en særlig rolle som samfunnsaktør i forhold til utvikling av næringsliv, kulturliv og kompetanse. Byens involvering i- og evne til å ta i bruk de samlede ressurser, produkter og kunnskap vil være avgjørende for regional vekst og internasjonal konkurranse. For å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft er det ikke tilstrekkelig at arbeidsplassene er interessante. Byen må også kunne tilby gode skoler og utdanningsmuligheter, et godt oppvekstmiljø, et bredt- fritidstilbud og et variert og velfungerende boligmarked. Kristiansand inngår i flere arenaer for regionalt samarbeid innenfor samfunnsutvikling, areal- og transport og mer spesifikke utviklingsprosjekter bl.a. Bymiljøavtalen, Areal- og transportutvalget (ATP), Knutepunkt Sørlandet, Samarbeidsrådet mellom Kristiansand og UiA/høyskolene, Regionplan Agder 2020, Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen og ulike samarbeid mellom kommune/er og sykehuset i forbindelse med nye helsereformer og Utviklingsplan SSHF I tillegg er det inngått egne overordnede samarbeidsavtaler med Stavanger kommune og med Vest-Agder fylkeskommune. Utfordringene for de regionale samarbeidsarenaene er ulike, men de har til felles at de ikke har beslutningsmyndighet, men skal koordinere og drive frem arbeidet med regional utvikling og samordning. De viktigste utfordringene som Kristiansand samarbeider regionalt om er: Bedring av likestilling på Agder Bedre Kunnskapsløft skoler (Knutepunktsamarbeid og Regionplan Agder) Samordne areal og transport: oppfølging av klimaavtalen (Knutepunkt Sørlandet, Bymiljøavtalen og Regionplan Agder) Strategisk næringsarbeid i Kristiansandsregionen- behov for mer samhandling store og små kommuner i regionen (Knutepunktet og Næringsforeningen i KRS-regionen) Samhandlingsreformen og e-helse. Hvordan møte demografiske utfordringer og nye helsereformer Bedring av E39 mot Stavanger og samordnet prioritering av tiltak på Agder i Nasjonal transportplan

12 Kompetanse, rekruttering og innovasjon i det offentlige Det vil bli et økende behov for ny kompetanse knyttet til nye styringsformer. Dette gjelder koordinering mellom ulike offentlige etater, også mellom offentlige etater og private virksomheter og organisasjoner. Kommuner vil møte utfordringer som krever ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med mange samfunnsaktører. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggerne og brukernes forventninger vil antagelig øke. Kommunesektoren står ovenfor viktige veivalg i forhold til begrep som effektivitet, likeverd og demokrati. Det er nødvendig med nye løsninger og smartere måter å organisere arbeidet på. Kommuner må satse mer på forskning, utvikling og innovasjon innenfor sine kjerneområder i tett kontakt mellom praksis og forskning. Det gjelder særlig innen teknologi, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, organisering og arbeidsformer, brukermedvirkning og kvalitetsmålinger. Når det gjelder forpliktelser i folkehelseloven, er det nødvendig at kommunen har den kompetanse og de ressurser som må til for å innfri forpliktelsene, samt innretter sitt arbeid slik at en jobber kunnskapsbasert og systematisk. Dette gjelder særlig kompetanse på analyse- og årsakssammenhenger. Det kreves i tillegg at kommunen inngår tettere samarbeid med forskningsinstitusjoner og miljøer for å vite effekten av og evaluere igangsatte tiltak. Samarbeid med lokalsamfunnet; Frivillige, foreninger og private vil også være viktig på tiltakssiden. Det pågår svært mye utviklingsarbeid for å tilpasse tjenestene til de rammene som er til rådighet, samt møte forventede endringer i befolkningens behov. Men det gjenstår å gjøre dette til en systematisk og målrettet innovasjonssatsing. Det blir viktig at innovasjonsprosjekt i størst mulig grad tar utgangspunkt i behov og løsninger som utformes av de som er tett på tjenestene. Det er svake insentiver for innovasjon og ikke minst spredning og bred implementering av nye og bedre løsninger. En viktig forutsetning er at ledere fanger opp, «fostrer» og driver fram gode ideer, samt at de må skape en kultur for å fremme innovasjon og forbedringsarbeid, og tilrettelegge for innovasjonsprosesser. Det krever både at kommunen rekrutterer innovasjonsvillige ledere, og at lederne får den nødvendige kompetansen. Det er behov for å utvikle prosesskompetanse og få tilført midler for innovasjonsprosesser i kommunene. Å bygge opp innovasjonskultur i organisasjoner krever tid, kompetanse og investeringer. Viktig for innovasjonens egenart er at det må være rom for eksperimentering, utprøving og feiling. Dette vil utfordre kommuner i forhold til prioriteringer og trange budsjetter. Det bør derfor tilrettelegges for øremerkede midler nasjonalt til formålet. Kompetanseoppbygging og forankring av innovasjonssatsing på overordnet nivå i organisasjoner vil være spesielt viktig. I 2013 arbeider KS med å tilrettelegge nye metodeverktøy for innovasjon til bruk for kommunene. «Gevinstrealisering» bør være sentralt når prosjekt igangsettes. Framover blir det derfor særlig viktig å sikre nødvendig dokumentasjon og analyse gjennom kontakt med andre kommuner og med forsknings- og kompetansemiljø. Kommuner er pålagt å medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er en utfordring at kommuner ikke er definert som selvstendige forskningsaktører, og er avhengige av samarbeid med akademiske institusjoner om utforming og gjennomføring av forskningsprosjekt. Et konsortium fra Agder er allerede med i Horisont 2020, forsknings- og innovasjonsprogrammet til EU, i innovasjonspartnerskapet for aktiv og sunn aldring. Dette har resultert i flere prosjekter for regionen. I tillegg har søknaden om medlemskap i det europeiske innovasjonspartnerskapet for smarte byer og samfunn nylig blitt akseptert med Kristiansand kommune i spissen, sammen med

13 13 Fremtidens Bydel, Miljøfyrtårnet, Klimapartnere, Digin, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Teknova og UiA. Norske kommuner står overfor store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og rett kompetanse i årene fremover. Som arbeidsgiver må kommunen ha en strategi for å beholde og rekruttere arbeidstakere. For å sikre fremtidig arbeidskraftbehov vil det være nødvendig å tilrettelegge for flest mulig kan delta i arbeidslivet. Kristiansand har utfordringer med å rekruttere barnehagelærere og sykepleier og Kristiansand opplever blant annet utfordringer på nok planleggingskapasitet hvor det er stor konkurranse om attraktiv arbeidskraft. Dette gjelder f.eks. innenfor vann og avløp der det mangler planleggingskapasitet i regionen, både private og offentlige. I tillegg har kommunen en utfordring om å oppnå målet om å gjenspeile befolkningens etniske bakgrunn i arbeidsstokken. Innvandrere er overrepresentert i lavtlønnsjobber, og det er lav rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. 1.9 Samarbeid med frivillige Samarbeid med frivillig et sentralt utviklingsområde for kommunen fremover. Det finnes flere hundre organisasjoner og aktiviteter som mobiliserer svært mange frivillige. Denne innsatsen har stor betydning for både samfunnet og for den enkelte som mottaker eller giver av frivillige tjenester. Kommunen har et utstrakt samarbeid med frivillig sektor. Mange organisasjoner gjør en stor innsats i forhold til svake grupper i samfunnet. Det ligger store muligheter i å utvikle nye tilbud og samarbeidsformer i dialog og partnerskap med frivilligsektor. Storbyene har en rekke sosiale og samfunnsmessige behov hvor frivillige kunne bidra. Men det kan være vanskelig å mobilisere frivillige organisasjoner inn mot det som er behovene. Innbyggernes frivillige engasjement er i endring, noe som utfordrer kommunen til å vurdere endring av virkemidler og samarbeidsformer. Stadig mer frivillighet rekrutteres utenom de tradisjonelle organisasjonene og medlemskap, og frivillige velger korter ad-hoc oppgaver med mindre langvarige forpliktelser. Det er en utfordringer å finne modeller for rekruttering av flere frivillige inn mot sentrale oppgaver lokalsamfunn og kommune har behov for å løse.

14 14 2 Strukturelle forhold 2.1 Befolkning Kristiansand i det regionale bildet byregionens sentrale rolle På grunn av økt globalisering er det økt konkurranse om å trekke til seg næringsaktiviteter, nye innbyggere, turister osv. Her er byregionene sentrale aktører. Det er viktig å framelske et sterkt og balansert bymønster. Mønsteret må være robust hva angår befolkningsstruktur, næringsliv og sentrale institusjoner, og med hensyn til den plass det tilordnes i den offentlige styringskjeden. De viktigste konkurransefaktorene er knyttet til å fremstå som strategisk og nyskapende, men dette er også avhengig av ressurser og makt til å handle entreprenørisk på innovasjon og strategitenkning. Veksten i Norge er sterk og konsentrer seg i stadig større grad i storbyregionene. Norge er et av de landene i Europa som vokser mest. Osloregionen forventes å ha sterk vekst fremover, men den høyeste veksten i Norge forventes å komme i Stavangerregionen. Agder er befolkningsmessig inne i en sterk vekstperiode. Den kraftigste veksten på Agder er skjedd etter En av grunnene er at regionen ligger mellom to av de kraftigste vekstregionene i Norge. Veksten i landsdelen konsentrerer seg i økende grad om Kristiansandsregionen og Kristiansand. Kristiansandsregionen framstår som et tydelig storbyområde.

15 15 Stortingsproposisjonen (Prop.95S) sin meldingsdel om ny kommunereform understreker sterkt behovet for funksjonelle samfunnsområder og vektlegger byområdene sin sentrale rolle for utvikling og vekst. Kristiansandsregionen Kristiansand og Kristiansandsregionen har en sentral rolle som drivkraft for utviklingen av landsdelen. Kristiansandsregionen / Knutepunkt Sørlandet har innbyggere pr Kristiansand er den suverent største kommunen befolkningsmessig. Kristiansand utgjør nesten 2/3-deler av innbyggertallet totalt. Iveland med 1314 innbyggere er minst. De utgjør kun 1 % av innbyggertallet totalt. Befolkningen i absolutte tall og prosentandel er fordelt slik: (Kilde KnpS) Andel 2014 Lillesand ,6 % Birkenes ,7 % Iveland ,0 % Kristiansand ,3 % Vennesla ,5 % Songdalen ,7 % Søgne ,2 % Totalsum ,0 % Vekst I perioden økte befolkningen med 18,1 %, fordelt slik: Søgne 23,3 %, Kristiansand 18,8 %, Iveland 16,5%, Birkenes 16,4%,Songdalen 15,5%, Vennesla 15,2 og Lillesand 14,6%%. Befolkningsveksten i regionen har de fem siste årene ligget på 1,3 1,6 % årlig vekst. Fra 2009 til 2014 er det Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand som har størst vekst med 8-9 %. Søgne har lavest vekst med 6 %. Alle kommunene har befolkningsvekst i Størst vekst fra 2013 til 2014 har Iveland med 2,4 %. Det er positivt for regionen at veksten i Kristiansand har tatt seg opp i 2013 med 1,8 %. Lavest vekst har Songdalen (0,3 %) og Søgne (0,4 %) Lillesand 1,5 % 2,6 % 1,7 % 1,6 % 0,7 % 8,3 % Birkenes 1,8 % 1,9 % 1,1 % 2,2 % 1,2 % 8,4 % Iveland 2,5 % 4,1 % -0,5 % -1,2 % 2,4 % 7,4 % Kristiansand 1,5 % 1,4 % 1,0 % 1,5 % 1,8 % 7,3 % Vennesla 1,8 % 1,7 % 1,9 % 1,3 % 1,7 % 8,5 % Songdalen 2,3 % 1,0 % 2,8 % 1,9 % 0,3 % 8,6 % Søgne 0,9 % 1,9 % 1,4 % 1,0 % 0,4 % 5,6 % Totalsum 1,5 % 1,6 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % 7,5 % Figuren nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand- Knutepunktet og resten av Agder.

16 16 Befolkningssammensetning Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Totalt 0 år 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 1,3 % 1-5 år 7,1 % 7,7 % 8,0 % 6,6 % 7,3 % 7,4 % 6,6 % 6,8 % 6-12 år 8,9 % 10,2 % 8,0 % 8,5 % 8,7 % 9,8 % 9,7 % 8,8 % år 4,2 % 4,0 % 4,2 % 3,7 % 4,3 % 3,9 % 4,7 % 3,9 % år 5,1 % 6,1 % 5,7 % 5,6 % 5,7 % 5,8 % 6,1 % 5,7 % år 30,4 % 33,1 % 33,4 % 35,4 % 34,4 % 35,0 % 32,1 % 34,5 % år 29,1 % 25,1 % 28,2 % 26,3 % 26,0 % 25,1 % 27,2 % 26,5 % år 10,0 % 9,1 % 7,2 % 8,5 % 8,2 % 8,3 % 9,3 % 8,6 % år 3,1 % 2,8 % 3,2 % 3,4 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 3,2 % 90 år + 0,8 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % 0,7 % Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i forhold til landsgjennomsnittet en «ung» befolkning. Dette vises gjennom at Andelen yngre (0 24 år) ligger over landsgjennomsnittet Andelen yrkesaktiv befolkning ligger under landsgjennomsnittet Andelen år omtrent som landsgjennomsnittet Andelen 80 år + under landsgjennomsnittet Alderssammensetningen varier fra kommune til kommune. De viktigste kjennetegnene for kommunene er at Birkenes, Songdalen og Søgne har stor andel yngre Lillesand og Kristiansand har størst andel yrkesaktiv befolkning Lillesand har størst andel år Kristiansand har størst andel 80 år + Søgne og Songdalen har en vesentlig lavere andel 80 år + enn landsgjennomsnittet

17 17 Endringer i befolkningssammensetningen Figuren viser veksten i de ulike aldersgruppene mellom 2009 og 2014 for kommunene i Knutepunkt Sørlandet samlet. Det er de aller eldste som har hatt den største veksten med 20 %, mens aldersgruppen år bare har hatt en ubetydelig vekst med 1 %. For aldersgruppene 6-12 år og år har det vært en reell nedgang med hhv -1 % og -2 %. Videre er det betydelig vekst i aldersgruppen år med 18 % og 1 5 år med 15 % økning. Felles bo- og arbeidsregion Kristiansand deler bo- og arbeidsmarkedet med de omkringliggende kommuner. Mellom 40 og 50 % av arbeidstakerne av arbeidstakerne i Søgne, Songdalen og Vennesla, og mellom 20 % og 30 % i Iveland, Birkenes og Lillesand har sin arbeidsplass i Kristiansand. Tendensen til å pendle må sees i sammenheng med utviklingen i antall sysselsatte, samt hvor de sysselsatte ønsker/har anledning til å bosette seg. Kristiansand har hatt en sterk og jevn vekst i antall arbeidsplasser hvert år. Men mens de sju andre I 13-årsperioden økte antall sysselsatte med arbeidssted i regionen med 19 %. Innpendlingen økte med 42 %, og bruttopendlingen mellom Agderkommunene økte med 36 %. Siden 2000 har man altså stadig oftere krysset kommunegrenser på Agder når man beveger seg fra bosted til arbeidssted. Kristiansand har hatt en sterk og jevn vekst i arbeidsplassen hvert år. Mens de sju andre storbyene i Norge fikk mange tusen nye arbeidsplasser i fjor, viser statistikken for 2012 at Kristiansand mistet 272, men tapet av arbeidsplasser i Kristiansand oppveies nesten av veksten i de andre seks kommunen i Knutepunktet. Ett års vekst og reduksjon gir ikke grunnlag for å trekke nye bastante slutninger, men gir grunn til at kommunen må følge godt med. En tendens de seneste årene er at folk etablerer seg i nabokommunene og har sitt arbeid i Kristiansand. Mange kommer utenfra regionen, og fra utlandet. Men flytteballansen innen knutepunktet viser den samme tendensen. Følgende tidsserie viser dette:

18 Denne tendensen fikk et brudd i 2013 da flere av omegnskommunene i KnpS opplevde negativ flytteballanse innen KnpS. Kun Vennesla ser ut til å holde stand. Bedre infrastruktur og kommunikasjon gjør uansett arbeidsmarkedet større og mer robust. For eksempel har pendlerfrekvensen mellom Arendal/ Grimstad og Kristiansand økt betydelig etter bygging av ny E18 ble igangsatt. 18

19 Agder Veksten i Agderfylkene var høyest i Søgne, enten en sammenligner med 1986 eller Der økte befolkningen fra i 2000 til i 2014, dvs. 23 %. Samlet økte befolkningen i Agderfylkene i med , hvorav i Kristiansand. Litt under halvparten av veksten i Agder fylkene skjedde dermed i Kristiansand. Kartet nedenfor viser i grønt og blått kommuner som vokste i innbyggertall i fjor. Kommuner som er vist i rødt hadde nedgang i innbyggertall. (Kilde: SSB bearbeidet av Kristiansand Kommune) 19

20 Befolkningsutvikling i Kristiansand Befolkningen i Kristiansand økte i perioden med 19 %. Kristiansand fortsetter å vokse. Prosentvis var befolkningsveksten i 2013 i Kristiansand høyer enn for eksempel Oslo og Bergen. Figuren nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand, Knutetepunktet og resten av Agder. Fig: Befolkningsutvikling i % av 1995 Pr hadde Kristiansand kommune innbyggere. Den gjennomsnittlige befolkningsveksten i Kristiansand har vært i underkant av én % årlig de siste 30 årene, noe høyere fra rundt 1990, og markert høyere siden 2007 med 1,8 % vekst i 2013 som et foreløpig toppunkt. Byen vokste da med 1507 personer i Det bemerkes at netto innflytting til Knutepunktet var omtrent den samme som siste år; forskjellen består i at «lekkasjen» / utflytting til omegnskommunene stoppet opp dette året. Foruten fødselsoverskudd- antall fødte minus antall døde - er det nettoinnvandring fra utlandet og innenlands nettoinnflytting som har betydning for befolkningsutviklingen. I hele etterkrigstiden har det vært en betydelig nettoinnflytting til kommunen. Nettoinnvandringen fra utlandet har de siste år hatt en markert økning, mens den innenlandske nettoinnflyttingen stadig er blitt mindre, men denne har tatt seg noe opp det siste året. Grafen nedenfor viser befolkningsøkning som følge av nettoinnflytting (fra utlandet og innenlands), fødselsoverskudd fra 1998.

21 21 Fra 2014 vil den årlige veksten ifølge SSBs prognoser være ca.1,5 % i begynnelsen av prognoseperioden, synkende til noe over 1 % 15 år frem, og deretter synkende til 0,7 % i 2040 (pga stigning i antall døde i kjølvannet av eldrebølgen). Det er lagt til grunn en nedgang i nettoinnvandringen utover i perioden. I følge SSB s siste prognose vil byen passere innb. ultimo 2016, og innb. medio Diagrammet nedenfor viser nettoinnvandring og nettoinnflytting slått sammen, utvidet med perspektivet med SSB s 4xM prognose-alternativ: Den siste prognosen fra SSB har 2012 som basisår. De faktiske tallene for første prognoseår viser at befolkningen økte med 587 mer enn SSB s 4xM-prognose forventer. Fordelt på aldersgrupper er utslagene slik: Faktisk Diff 0 år år år år år år år år over 90 år sum Antall 0-år er noe færre, mens 1-5 treffer godt, og 6-12årsgruppene er noe større enn prognosen forutså. Eldregruppene er noe mindre enn forutsett. Utslaget for den største gruppen, år, henger antagelig sammen med høyere innvandring en forutsett. Dette ligger innenfor de variasjoner en må regne med. Det er ikke grunnlag for å peke på noen ny trend. Veksten fordelt på bydeler i Kristiansand Veksten i Kristiansand er ujevnt fordelt, men de fleste delområder vokste i innbyggertall i Bare Grim og Ålefjær gikk litt ned. I absolutte tall var veksten størst i Kvadraturen/Eg. Antall innbyggere økte i 2013 med 459 (=6,8 %). Dette skyldes stort sett nye leiligheter som for eksempel på Tangen. Men spesielt på østsiden av byen er det stor vekst i antall innbyggere. Antall innbyggere i delområde Justvig vokste med 229 (=8,3 %). Figuren nedenfor viser med grønt og blått grunnkretser som vokste i innbyggertall i 2013 (Kilde: SSB bearbeidet av Kristiansand kommune)

22 22 Fig: Befolkningsvekst på Agder Alderssammensetning Aldersgruppene 0-66 år. Dersom SSB s prognose legges til grunn, kan følgende prosentvise utvikling i noen utvalgte aldersgrupper forventes: Bl.a. på grunn av noe lavere fødselstall forventes gruppen 1-5 år å være rimelig stabil de første år, for så å øke noe mer enn totalbefolkningen fra

23 23 Gruppen 6-12år ventes å øke markert frem til Gruppen år ventes å øke noe det første året, deretter en viss nedgang, men stige markert fra Gruppen ventes å øke jevnt hele perioden. Aldergruppen over 67 For gruppene over 67 år forventes utviklingen å bli slik: Økningen er jevn for yngre eldre år. Antall personer 67 år og eldre forventes å øke med 22 % fram til Dette tilsvarer om lag 1640 personer, eller 275 personer pr år. Gruppene og 90+ Gruppen år er rimelig stabil fram til ca Dette skyldes mindre barnekull i mellomkrigstiden. Deretter er økningen markert når etterkrigskullene begynner å nå denne alderen. Gruppen 90+ forventes å øke noe hvert år frem til ca og deretter øke markant når etterkrigskullene når denne alderen Utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetningen Nedenfor er vist alle aldersgruppers prosentvise utvikling frem til 2040.

24 24 Veksten i barn i barnehagealder og skolealder vil bli en betydelig økonomisk utfordring å håndtere. Nye prognoser viser imidlertid at presset på barnehage blir mindre, mens økningen i skole blir større enn det som ble lagt til grunn tidligere. Utbyggingsbehovet for barnehager blir derfor vesentlig mindre enn planer tar høyde for. Skolestrukturen i Kristiansand er kostnadskrevende med få elever pr. skole sammenlignet med andre storbyer. Elevtallet i grunnskolen vil stige jevnt, men mest de første 5 årene. Det er ca elever i grunnskolene i Kristiansand (kommunale og private). Prognosene viser at elevtallet i grunnskolen fra 2014 vil stige med mer enn 2000 fram til Dette blir en betydelig utfordring å håndtere for kommunen. Fra om lag blir det en markant økning i ungdomsgruppen år. Kommunen må i perioden frem mot dette klare å gjennomføre virkningsfulle og samhandlede tiltak rettet mot barn og unge. Behovet for tjenester rettet mot barn under skolepliktigalder kan etter en fireårsperiode med relativ stabilitet - forventes å øke fra rundt Andelen barn i aldersgruppen 1-5 år forventes å øke med ca. 10 % fram til 2023 og ca. 15 % frem til I kommuneplanperioden fram til år 2022 kan det bli behov for ca. 600 nye barnehageplasser i Kristiansand. Elevtallet i grunnskolen vil stige jevnt. Økningen er noe over 2-3 % pr. år i begynnelsen av perioden, deretter noe avtagende økning. Det er ca elever i grunnskolene i Kristiansand. Prognosene viser at elevtallet i grunnskolen fra 2014 vil stige med ca.1664 fram til Dette blir en betydelig utfordring å håndtere for kommunen. Samtidig er det en del ledig skolekapasitet i kommunen. For tiden utnytter kommunen ca. 80 % av kapasiteten på barnetrinnet og ca. 70 % på ungdomstrinnet. Dersom utbygging og ledig kapasitet kan koordineres, kan betydelige midler spares. Skolekapasitet og standard er vesentlig forbedret med nye skoler, skoleutvidelser og omfattende rehabilitering de seneste år. I større utbyggingsområder vil det på sikt bli behov for økt skolekapasitet. Skolestrukturen er kostnadskrevende med gjennomgående få elever pr skole sammenlignet med andre storbyer.

25 25 Økningen i antall og andel eldre gjør at det forventes en sterk økning i behovet for omfattende pleieog omsorgstjenester. Målt ut fra historisk ressursuttak i åpen og institusjonsbasert omsorg vil omsorgstyngden bli tilnærmet fordoblet frem til 2050, gitt andre forhold uendret. Den fremtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) blir færre. Antall yrkesaktive per antall eldre i gruppen 67 år, uttrykt som aldersbæreevne, vil ha en kraftig nedadgående trend i årene fremover. Grafen nedenfor illustrerer utviklingen i aldersbæreevnen for nasjonalt nivå 1. Denne utviklingen vil også gjelde Kristiansand. Vekst i behov for årsverk i pleie- og omsorg 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Proposjonal familieomsorg Konstant familieomsorg Grafen illustrerer prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester i Kristiansand kommune, basert på publikasjon fra SSB er valgt som basisår. Beregningen tar utgangspunkt i SSB sin referansebane der alle faktorer har likt forhold fremover som i Det eneste som endres er befolkning fordelt på kjønn og aldre. Et viktig moment i prognosen for fremtidige årsverksbehov er familieomsorgen, den omsorgen som ytes hjemme. Hvis en forutsetter uendret grad av familieomsorg, vil økt behov for årsverk i Kristiansand være 86,6 % flere i 2040 sammenlignet med Meld. St. 29 ( ), Morgendagens omsorg 2 Behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover, SSB, 2014

26 26 SSB har forsøkt å estimere historisk utvikling i familieomsorgen de siste årene og funnet at denne innsatsen har holdt seg tilnærmet konstant de siste 20 årene. En kan altså ikke forvente en proporsjonal økning i familieomsorg, som kunne dempet noe av den kraftige veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester. Hvis man setter faktoren familieomsorg konstant, vil behovet for årsverk i 2040 være 150 % større, sammenlignet med Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet og metoder og teknologi som kan utsette eldre sitt behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester, er avgjørende tiltak som kan bidra til at den kraftige veksten i etterspørsel kan dempes noe. Konsekvensene av den demografiske utviklingen vil uansett bli gjennomgripende 3. Den forventede demografiske utviklingen påvirker ikke bare behovet økt arbeidskraft, men vil også stille andre krav til kompetanse, tverrfaglighet og samhandling i det fremtidige helsetilbudet til befolkningen. Andelen demente vil øke kraftig og sykdomsbildet i befolkningen vil være preget av komplekse helsetilstander som krever helhetlig og stor grad av spesialisert tilnærming. Estimater som er gjort for Kristiansand tilsier at antall mennesker med demens vil dobles innen Forekomst av demens pr 1.1 hvert år, KK år år år år 90 år + Sum Studier4 dokumenterer at graden av komorbiditet (samsykelighet), øker med alder: jo eldre man blir, desto flere sykdommer forekommer samtidig. Dette er sykdommer som er komplisert i seg selv og som vil kreve tilpassede tjenester som kan håndtere de nye brukergruppene helhetlig. Det er eksempelvis forekomsten av kreft, diabetes, hjerte-karlidelser, depresjon, angst osv. 3 Behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover, SSB, 2014, kap 7 s Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research and medical education: a cross-sectional study, K. Barnett, S. W. Mercer, M. Norbury, G. Watt, S. Wyke og B. Guthri, 2012, thelancet.com

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer