AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014"

Transkript

1 AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL

2 i INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG... i 1 INNLEDNING RAMMEBETINGELSER Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Internasjonale avtaler (ikke EØS) EU-direktiv Nasjonale målsetninger Stortingsmeldinger Stortingsmelding Forurensningsloven Andre lover og forskrifter Retur- og produsentansvarsordningene Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender Avgift for sluttbehandling av avfall Lokale rammebetingelser Fylkesplaner og regionale føringer Kommunale renovasjonsforskrifter Avtaler med renovatører Konsesjoner Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal Undersøkelse mot husholdningene Undersøkelse mot hytteeierne GRUNNLAGSDATA Befolkningsstatistikk Antall abonnenter Avfallsmengder og strømmer Innsamling av avfall Levert avfall til Husholdningsavfall Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk Glas/metall Metall 16 Papp 16 Næringselektro Plast 16 Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam Hytteavfall Farlig avfall og asbestholdig avfall Slam Gamle deponier og forurenset grunn Trender for utviklingen i avfallsproduksjon DAGENS AVFALLSHÅNDTERING Administrative og organisatoriske forhold... 24

3 ii 4.2 Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter Hentesystem Bringesystem Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner Forbrenning av avfall Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger Informasjon Økonomi Gebyrutvikling Sammenligning med andre Slam Generelt Forskrift for slam Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr Slamtømming fra private avløpsanlegg Slam fra kommunale renseanlegg Større private avløpsanlegg Avsetning av kompost Oljeavskillere Fettavskillere MÅL Hovedmål Oppsamling, innsamling og transport Kildesortering og gjenvinning Avfallsanlegg Informasjon Brukertilfredshet Forsøpling og villfyllinger TILTAK Endringer i forurensningsloven renovasjon av og myndighet overfor næringsavfall Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig Tilsynsordning for næringsavfall Gebyr for tilsyn Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall Avfallsforebygging Feie for egen dør Hjemmekompostering Gjenbruksordning Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging Oppsamling, innsamling og transport Tiltaksvurdering Etablere henteordning i Flå Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport Kildesortering og gjenvinning Papir Glass Plast og drikkekartong Våtorganisk avfall Farlig avfall Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning Avfallsbehandlingsanlegg Forbrenningsanlegget i Kleivi... 44

4 iii Slaggfyllplassen Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner Hagaskogen komposteringsanlegg Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene Gamle fyllinger/forurenset grunn Forsøpling og villfyllinger Tiltaksvurdering Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn Rester fra avløp - slam Tiltaksvurdering Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam Organisatoriske forhold Felles register for kommunale tjenester Oppsummering av organisatoriske tiltak Differensiering av renovasjonsgebyr Husholdninger Hytter/fritidsboliger Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr Informasjon Tiltaksvurdering HANDLINGSPLAN KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK Avfallsmengder og strømmer Økonomi Brukertilfredshet Måloppnåelse LISTE OVER REFERANSER VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Ordforklaring definisjoner 2 Rammebetingelser. Utdyping og tillegg til kapittel 3 i planen. 3 Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon 4 Gamle deponier og forurenset grunn i Hallingdal. Kart og lokalitetsinformasjon 5 Oversikt over returpunkt, miljøstasjoner, restavfallscontainere og lokale mottak. 6 Brukerundersøkelse 2009 fra Sentio. 7 Rapporter fra Østfoldforskning

5 iv SAMMENDRAG Innledning Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan for Hallingdal som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon (HR). Planen vil derfor også være plan for HR sitt arbeid i planperioden. Planperioden er HR har gjennomført arbeidsmøte med kommunene for å vurdere eventuelle endringer i gjeldende plan. Asplan Viak har vært engasjert innspill til revideringen av avfallsplanen. Gjeldende plan ble startet på i 2004, men ble ikke vedtatt i kommunene før i 2007 og Det ble utført oppdatering av tallmateriale og beskrivelse av nye lover og forskrifter høsten Arbeidsgruppen kvalitetssikret endringene. I tillegg var planen til høring hos kommunene samme høsten. Gjeldende plan er derfor godt oppdatert og det ble utført et grundig grunnlagsarbeid. Det er derfor naturlig å bruke mye av planen videre, og kun ta inn endringer kommunene ønsker. Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen. Rammebetingelser Avfallshåndtering i Norge er styrt av en rekke internasjonale, nasjonale og lokale rammebetingelser. For avfallshåndtering er dette spesielt: Internasjonale rammebetingelser: Internasjonale avtaler og EU-direktiver Nasjonale rammebetingelser: Nasjonale målsettinger, lover, forskrifter, bransjeavtaler, avgifter Lokale rammebetingelser: Fylkesplaner, kommunestyrevedtak, konsesjoner og lokale forskrifter I tillegg er utviklingstrekk i bransjen som større ansvar for kommunene til å fastsette lokale forskrifter på ulike områder, endring av forurensningsloven for å frata kommunene ansvar for og å gi frihet for næringslivet til avfallshåndtering, stadig nye produsentansvarsordninger etc styrende for utviklingen på avfallsområdet. Dagens renovasjonssystem Hallingdal Renovasjon har delegert myndighet fra kommunene for håndtering av husholdningsavfall. Hver enkelt kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er tvungen renovasjon for alle husstander og hytter/ fritidsboliger i alle kommunene. Det var i 2008 omtrent 9200 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde Hallingdal Renovasjon privatabonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2008 økt med omtrent 1100 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med 4450 hytter. Hallingdal Renovasjon utfører i dag også mottak, sortering og sluttbehandling av hovedmengden av avfall fra næringsvirksomheter i Hallingdal. Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir det benyttet fellescontainere (bringesystem) for hytter.

6 v Hentesystemet i tettbygde områder er for enkelthusholdninger basert på et sekkestativ til restavfall med 100 liters sekk som hentes hver uke. I tillegg har hver abonnent et kildesorteringskap med følgende innhold: 1 stk. plastbeholder på 36 l for papir (lesestoff), henting hver 4. uke. 1 stk. plastbeholder på 36 l for glass/metall, henting hver 4. uke. 1 stk. rød boks for farlig avfall, hentes ved sekkestativ to ganger i året For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.) brukes også større beholdere. Bringesystemet: I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller restavfallscontainere. Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlingsenheter for glass/metall og returpapir i tillegg til container for restavfall,. Følgende er antall i hver kommune for dette i 2010: Kommune Returpunkt stk Restavfallscontainer (stk i tillegg til returpunkt) Volum cont. restavfall m3 Papirbeh. 370 l stk. Glassbeh. 370 l stk. Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå SUM Det er etablert et lokalt bemannet avfallsmottak i hver av kommunene, hovedanlegget i Kleivi er lokalt mottak for Ål. Her kan det leveres glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall, grovavfall, EE-avfall, kuldemøbler mm. Det er etablert egen innsamlingsordning for papp fra næringslivet. Næringslivet kan også få egne beholdere for papir. Enkelte turistbedrifter og bedrifter med glass har egne glasscontainere som inngår i øvrig innsamlingsordning. Næringslivet kan levere farlig avfall til mottaket i Kleivi. Potensielt smittefarlig avfall fra lege/tannlegekontor, institusjoner, ol samles inn i egen emballasje. HR sender hvert år ut avfallskalender til alle husstander og en benytter også flygeblad HallingRusken. For å nå hytteeierne har man brukt annonsering i Hytta Vår med innlegg som kan nappes ut og tas vare på. Hytta Vår går til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle hytteeiere utenfor Hallingdal. I tilegg er det informert på lokalradioen i påsken. Det er også oppslag på returpunkt med orientering om renovasjonsordningen og lokale avfallsmottak i kommunen.

7 vi Avfallsstrømmer i 2010 Tabellen under viser hvilke mengder avfall som oppsto i Hallingdal i Angitte mengder er basert på registreringer av HR.

8 vii

9 viii Endring i leverte avfallsmengdene fra 2003 til 2010 i hele Hallingdal er følgende. AVFALLSMENGDER: Totalt motteke avfall tonn Restavfall husholdning og hytter tonn Grovavfall lokale avfallmottak tonn Restavfall næring tonn Bygg og rivningsavfall tonn Papir husholdning og næring tonn Papp husholdning og næring tonn Glas/metall husholdning og næring tonn Plastfolier, landbruksplast tonn Sortert trevirke tonn Farleg avfall, husstander tonn Farleg avfall, næring tonn Metaller husholdning og næring tonn Næringselektro tonn EE avfall tonn Dekk tonn Gipsavfall tonn Kjølemøblar (KFK holdige) stk / ee-avfall ee-avfall ee-avfall ee-avfall tonn Hage og grøntavfall tonn

10 ix I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall: Papir: Brunt papir: Glass- og metallemballasje: Metaller: Næringselektro: EE-avfall (inkl. kuldemøbler): Farlig avfall: Plast/landbruksplast: Næringselektro (Renas-avfall): Trevirke Leveres gjennom Rekom AS. Papiret skal være ren avsvertingskvalitet uten papp og kartong. Papiret leveres til Norske Skog sin papirfabrikk i Skogn for bruk til fremstilling av nytt papir. Pris avhengig av marked. Leveres gjennom Rekom AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson i Moss. Pappen brukes i fremstilling av ny papp. Pris avhengig av marked. Leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. Brukes til produksjon av nytt glass, noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt, glassbetong og kunstglass. Pris avhengig av marked. Leveres til Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked. Leveres via Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked, og fastpris fra returselskapet - Renas. Leveres via El-retur til Stena Miljø eller Ragn Sells. Hentes gratis av returselskapet, og fastpris fra returordningen. Leveres til Renor, NOHA og Batteriretur. Noe av det farlige avfallet gjenvinnes, resten destrueres på godkjente anlegg med minst mulig ulempe for miljøet. Avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie fra næring og landbruksplast. Faste vederlag levert gjenvinningsanlegget i Folldal. Leveres til Hellik Teigen AS, en del komponenter demonteres, resten til gjenvinning av metaller. Vederlag levert mottaker. Leveres til andre energianlegg, blant annet Begna bruket i Valdres og via REKOM til anlegg i Sverige. Restavfall brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en maksimal kapasitet per år på tonn. I de siste 4 årene har den praktiske kapasiteten vært utnyttet fullt ut. Bildet viser fordeling av avfallsfraksjonene fra husholdning i Papir 3 % Papp 1 % Glas/metall 2 % Levert fra lokale mottak 18 % EE-avfall 1 % Metaller 1 % Farlig avfall husholdning 1 % Hage - grøntavfall 3 % Hallingdal 2010 Komm. restavfall forbrenning 70 %

11 x Bildet viser hvordan husholdningsavfallet ble behandlet i Materialgjenvinning 24 % Farlig avfall 1 % Behandling av husholdningsavfall 2010 Deponi/ kompostering 3 % Energigjnv. Kleivi 72 % Totalt utsorteres cirka 24 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning, 3 % av avfallet fra husholdningene blir levert på deponi og 1% er farlig avfall som energigjenvinnes i spesielle avfallsforbrenningsanlegg (andelen til energi- eller materialgjenvinning fra avfall levert på lokale avfallmottak er usikker). Alt restavfallet 72% går til energigjenvinning i forbrenningsanlegget til HR. Anlegget hadde i 2010 en gjenvinningsgrad i forbrenningen på cirka 57%, det betyr at av en totalt produsert energi mengde på cirka 40 GWh ble 23 GWh brukt som energi i fjernvarmenettet. Total gjenvinningsgrad for husholdningsavfallet i 2010 blir da på 79 %. I tillegg utsorteres vesentlige mengder næringsavfall til materialgjenvinning eller gjenbruk.

12 xi Brukerundersøkelse renovasjon HR fikk Sentio til å gjennomføre en undersøkelse om kundetilfredshet og omdømme i Det var et tilfeldig utvalg av 500 husstander som responderte (undersøkelsen er vedlagt avfallsplan). Totalt sett er kundene til Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge. Det ble også gjennomført en tilsvarende for hytteabonnentene i Hallingdal. Til sammen 1501 tilfeldige hytteeiere ble invitert til å svare på et spørreskjema. Av disse svarte 388 personer, noe som utgjør en svarprosent på 26. Sentrale tema i undersøkelsen er helhetsbedømming, omdømme, kjennskap, sluttbehandling, informasjon og pris. Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Det ble imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Undersøkelsen er vedlagt. Mål Hovedmål : Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at hensynet til helse, miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt. Delmål Oppsamling, innsamling og transport: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i Innføre kildesortering (henteordning) av husholdningsplast for husholdninger med sekkerenovasjon og bringeordning for de med containerrenovasjon. Vurdere henteordning for drikkekartong. Kildesortering og gjenvinning: Avfallet i Hallingdal skal material eller energigjenvinnes innenfor samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Papir, glass/metall og plast fra husholdnings- og hytteavfallet skal kildesorteres og materialgjenvinnes. 30% av total mengde husholdnings- og hytteavfallet skal materialgjenvinnes. 70 % av papir og glass/metallemballasje og 30 % av plast skal materialgjenvinnes. 70 % av restavfallet skal energigjenvinnes. EE-avfall og farlig avfall skal ikke være i restavfallet eller på avveie. Avfallsanlegg: Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, (slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille gjeldene tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene. Informasjon: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i Brukertilfredshet: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i Forsøpling og villfyllinger Hallingdal Renovasjon og kommunene skal ikke motta henvendelser om villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder eller rasteplasser. Problemet med forsøpling rundt containere og returpunkt skal reduseres. Status Se vedlagt rapport fra Sentio. Ingen kildesortering av husholdningsplast i dag. Status total materialgjenvinning i 2009: 23 %. Man kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver fraksjon fordi potensialet er ukjent. Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av overutslipp av CO. Slaggdeponiet: ingen forurensing. Komposteringsanlegget: ingen forurensing. Se vedlagt rapport fra Sentio. Se vedlagt rapport fra Sentio. Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette er ikke dokumentert eller tallfestet. Det er en god del forsøpling rundt container- og returpunkt.

13 xii Tiltak Følgende tiltak er kommet frem under de ulike overskriftene gjennom planarbeidet: Oppsamling, innsamling og transport En helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser mht å øke kapasitet og tilgjengelighet samt ansvar for opparbeiding og drift utføres. Kommunene skal ved byggesaksbehandlingen vurdere avfallsløsninger for nye bygg. Opprydding på oppstillingsplassene bedres. Det vurderes å etablere henteordning for deler av Flå kommune og større hyttefelt i sentrumsnære områder. Lukestørrelsen på containere og bruk av nedgravde løsninger vurderes for å unngå uønsket avfall. Bruk av dunk istedenfor sekk og sekkestativ i hentordningen vurderes. Kildesortering og gjenvinning For å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene i restavfallet bør det gjennomføres en avfallsanalyse. Det bør bli bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir i tillegg til det i plastkassen. Det bør jobbes for en ordning/mottak der et bredere spekter av papp og papir kan leveres. Sekkeabonnenter med for liten plass til glass i boksene i stativet henvises til de lokale mottakene. Skitne bokser til glasset leveres tilbake til samme abonnent. Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene fremheves, og henteordning for drikkekartong og emballasjekartong fra husholdning vurderes innen Det innføres henteordning for husholdningsplast for alle med sekkerenovasjon fra Innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks evalueres, inklusiv vurdering av rød boks til hytteeiere. Avfallsbehandlingsanlegg Det primære er å holde høy stabil energigjenvinningsprosent ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det vurderes om det skal innføres betalingsordning også for husholdninger på de lokale mottakene. Gamle fyllinger/forurenset grunn Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms de gamle deponiene Gulsvikskogen, Husemoen, Fuglehaugen II, Roti og Lauvrud fortsetter. Eventuelt må ytterligere undersøkelser for Bårdsplassen i Flå kommune utføres. Forsøpling og villfyllinger Det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder. Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i politivedtektene sine. Det anbefales et samarbeid mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om håndheving av regelverket. Rester fra avløp - slam Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres. Rutinene for prøvetaking av slam i kommunenes renseanlegg, og for registrering og oppfølging av resultat bør avklares mellom HR og kommunene. Det bør være systematisk oppfølging av større private renseanlegg og kommunene bør innføre faste tømmerutiner for anleggene. Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere må prioriteres. Det skal etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes regelmessig. Organisatoriske forhold Kommunene foretar en gjennomgang av sine register for abonnenter med renovasjon og slamtømming. HR og kommunene vurderer å overføre all saksbehandling innen renovasjon fra kommunene til HR, herunder nødvendig registreringer, ajourhold av register, avvikshåndtering, fakturering og innkreving av gebyr. Differensiering av renovasjonsgebyr Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig differensiering. Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier. Informasjon HR og kommunene bør aktivt bruke servicetorget i kommunene til avfallsinformasjon. Avfallskalender skal fortsatt deles ut til husholdningene, som en prøveordning også til hytteeierne. Infoblad deles ut til husholdningene minst to ganger per år med ulike tema.

14 xiii Konsekvenser Det er beregnet at det vil oppstå om lag tonn avfall i Hallingdal i I tillegg vil HR ta i mot cirka tonn brennbart avfall fra andre regioner til forbrenning. Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes, både som følge av mer materialgjenvinning og som følge av stabil høy energigjenvinning ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det er beregnet omtrentlige engangskostnader som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for gjennomføring av tiltakene i kapittel 7. Det er anslått at dette vil kreve 1,6 årsverk i økt bemanning i hele planperioden. Økt bemanning er anslått å utgjøre kr ,- pr år eller kr. 32,- pr abonnent og år. Dersom den økte bemanningen skal videreføres utover planperioden vil denne kostnaden pr abonnent måtte videreføres. SUM Av dette er engangskostnader / investeringer pr år Kr. 7, pr år Kr. 13,- 0 Kr. 13,- 0 Kr. 13,- Årlige driftskostnader 705 Kr. 26, Kr. 41, Kr. 41, Kr. 41,- 850/ år Kr. 32,- Investeringene nåverdiberegnes over 10 år. Fordeles på abbn. Inkludert bemanning. Fordeles på abbn. Omtrentlig engangskostnad pr renovasjonsabonnent som følge av tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.

15 1 1 INNLEDNING Tidligere var det i forurensningsloven en bestemmelse som sa at kommunen skulle utarbeide avfallsplan ( 33a). Dette er ikke gjeldende lenger men kommunene i Hallingdal vil allikevel revidere og oppdatere gjeldende plan for å danne en felles plattform i forhold til håndtering av avfall og slam. Flere lover og sentrale forskrifter regulerer kommunens myndighet og ansvar innen dette og det kan med fordel være en felles praktisering i dalen. Planperioden for eksisterende avfallsplan for Hallingdal Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet denne gangen omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet. Planen vil derfor også være viktig for HR sitt arbeid i planperioden. Representantskapet og Styret i HR har vedtatt at avfallsplanen skal være et styringsverktøy for selskapet, og tatt dette inn i forslag til ny selskapsavtale som ventes vedtatt i kommunene vinteren 2010/2011. Revidering av planen for en ny planperiode er utført av HR med innspill fra kommunene og konsulentfirmaet Asplan Viak AS. Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.

16 2 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Følgende internasjonale avtaler og direktiver gjelder også for avfallshåndteringen i Norge: Internasjonale avtaler (ikke EØS) Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall (spesialavfall) og dets sluttbehandling. Konvensjonen har som mål å redusere den grensekryssende transporten av dette avfallet, minske produksjonen, og hjelpe U-land med håndteringen av dette avfallet EU-direktiv Det er i EU utarbeidet direktiver og forordninger innen avfallssektoren. Gjennom EØS-avtalen er disse bindende for Norge. De mest sentrale av dem som er implementert eller er under implementering i norsk lovverk og norske forskrifter er: Direktiv om avfall (75/442/EØF) Direktiv om håndtering av spillolje (75/439/EØF) Direktiv om reduksjon av luftforurensning fra eksisterende kommunale energigjenvinningsanlegg (89/429/EØF) Direktiv om rett til miljøinformasjon (90/313/EEC) Direktiv om miljøfarlige batterier og akkumulatorer (91/157/EØF) Direktiv om farlig avfall (91/689/EØF) Forordning om grensekryssende transport av avfall inn i og ut av Det europeiske fellesskap (259/93). (under revidering). Direktiv om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EØF) Direktiv om forbrenning av farlig avfall (94/67/EC) IPPC-direktivet: Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (96/61 EF). Direktiv om deponering av avfall (99/31/EØF) Direktiv om kasserte kjøretøyer (2000/53/EØF) Direktiv om forbrenning av avfall (2000/76/EØF) Direktiv om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (2002/96/EC) EU vedtok i november 2008 et rammedirektiv for avfall som gjelder fra desember Rammedirektivet må implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av 2 år, altså innen desember Følgende er noe av det som er gitt av rammedirektivet: Innføring av mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall (og avfall av tilsvarende art og mengde fra andre kilder). For avfallstypene papir, metall, plast og glass skal det innføres separat innsamling og minst 50 % materialgjenvinning innen Antallet avfallstyper kan bli utvidet. Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall Det skal utarbeides et eget bioavfallsdirektiv Avfallshierarkiets posisjon er styrket (The waste hierarchy (Art. 4) has to be applied as a priority order)

17 3 Definisjon av gjenvinning, herunder definisjon av når et forbrenningsanlegg er et gjenvinningsanlegg (60 % energiutnyttelse for eksisterende anlegg og 65 % for nye anlegg) Det skal lages spesifikke reguleringer for når avfall slutter å være avfall (end of waste) for følgende avfallstyper: Inerte anleggsmasser (aggregates), papir, glass, metall, dekk og tekstiler Hvilken konsekvens avfallsrammedirektivet vil ha for norsk avfallsregelverk er foreløpig ikke klart. SFT jobber nå med hvordan rammedirektivet skal implementeres i Norge. Som en forlengelse av IPPC-direktivet (integrated pollution prevention and control) er det vedtatt et BREFdokument (Best Available Technology Reference Documents) på avfallsforbrenning. Det er enda ikke avklart hvordan dette vil få innvirkning for norske avfallsforbrenningsanlegg. EU har vedtatt en Forordning om animalske biprodukter (= bruk av materiale av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet til mat) som bl.a. omfatter organisk husholdningsavfall og matavfall fra storhusholdninger. I hht. denne forordningen vil det fremdeles være mulig å kompostere avfallet, men med strengere krav til teknisk behandling (neddeling og temperatur) og sluttbruk enn det som har vært i Norge tidligere. Som en del av EØS-avtalen er EU-direktiver og forordninger bindende for Norge. Det aller meste av gjeldende EU-regelverk er allerede implementert i norsk lov- og regelverk. 2.2 Nasjonale målsetninger Stortingsmeldinger Stortingsmelding Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fra våren 2007 gir nasjonale mål for avfallssektoren. Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Miljømål Redusert avfallsmengde Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Nøkkeltall Total mengde avfall generert per år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP. Mer avfall skal gjenvinnes Andel av totalt mengde avfall som behandles som Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om går til gjenvinning lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas hånd om og reduseres Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Mengde farlig avfall som eksporteres til sluttbehandling. Mengde avfall med ukjelnt disponering

18 Forurensningsloven Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Den antagelige viktigste endringen siden forrige avfallsplan er at kommunenes ansvarsområde for avfall siden 2004 kun har vært husholdningsavfall samt mindre mengder farlig avfall, mens næringsavfall fra 2004 er utenfor kommunens lovpålagte ansvar. Kommunene kan imidlertid tilby håndtering av næringsavfallet på samme måte som andre offentlige eller private aktører. Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc Andre lover og forskrifter Den viktigste loven for avfall er Avfallsforskriften. Dette er en samling av tidligere enkeltforskrifter som regulerte avfallshåndtering. Følgende er de viktigste endringer i avfallsforskriften de siste årene: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Det er fra juli 2009 i henhold til avfallsforskriften 9-4 a), forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall med unntak av følgende: biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 prosent eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 prosent gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfang-avfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Et problem er at det i 2009 og etter at forbudet har trått i kraft ikke er behandlingskapasitet til alt det avfallet som oppstår i Norge og nærliggende land. Forurensningsmyndigheten kan derfor i særlige tilfeller godkjenne overgangsordninger frem til maks år 2013, dvs. at deponier der det foreligger planer om annen behandling innen 2013 etter søknad kan få innvilget fortsatt deponering av nedbrytbart avfall. Byggavfall Fra 1. juli 2010 opphører bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. Reglene finnes nå i forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9 og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15. Inntil videre kan Klifs skjema for avfallsplan/sluttrapport brukes. Kravene er stort sett de samme som før. De viktigste endringene er: Kommunen skal ikke lenger godkjenne avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse, men dokumentene skal utarbeides som før og skal kunne vises ved tilsyn Sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes inn til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest Kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de kommende to årene Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen utførende for området riving og miljøsanering Dette gjelder følgende tiltak: oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 bruksareal, rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal, riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal, oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Kommunen kan i forskrift bestemme at avfallsprodusenten skal betale gebyrer for kommunens saksbehandling og kontrolltiltak. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.

19 5 Øvrige forskrifter Forurensningsforskriften regulerer f.eks. mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset grunn/gammelt avfall. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser etc. 2.3 Retur- og produsentansvarsordningene Retur- og produsentansvarsordninger for enkelte avfallstyper legger til rette for en økende grad av innsamling, forsvarlig behandling og gjenvinning av avfall. Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. Noen produsenter (produsent, importør, forhandler) oppfyller sine produsentansvar gjennom medlemskap i returselskap. I Norge er det returordninger for: bilvrak dekk elektrisk og elektronisk avfall emballasje PCB-holdige isolerglassruter Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avgifter, mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet. Gjennom disse avtalene forplikter aktører som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. I kjølevannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper. Disse organiserer innsamlingssystemer for å gjennomføre forpliktelsene i avtalene. Ordningene finansieres ved selvpålagte gebyrer. Gebyrene blir innkrevd fra aktørene i emballasjebransjen. Gebyrkostnadene blir inkludert i prisen på produktet. Med unntak av plast, viser materialselskapenes rapporter for 2006 at alle emballasjetypene har nådd gjenvinningsmålene. Ekspandert plast og kartong mangler fortsatt litt på å nå målene. For plast- og metallemballasje som har vært benyttet til farlig avfall, er det ikke satt noen gjenvinningsmål. Resultatene viser likevel en solid fremgang i innsamlingen.

20 6 2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender De siste årene er det kommet flere relativt nye løsninger for oppsamling av avfall som alternativer til de vanlige sekkestativene, plastbeholdere på hjul og tradisjonelle containere. Dette dreier seg i første omgang om såkalte avfallssug og nedgravde avfallsbeholdere. Årsaken til at dette tas i bruk er for å oppnå estisk bedre løsninger, løse plassproblemer, begrense transport av avfall i tettbebodde områder, redusere luktulemper fra avfallet etc. Avfallssug er oppsamling og transport av avfall i rør under bakken til sentrale oppsamlingssteder, og benyttes i økende grad i byer, borettslag og tettbebygde områder. I Bergen sentrum bygges det for eksempel et omfattende bossug -anlegg. Nedgravde avfallsbeholdere brukes i prinsippet i stedet for flere plastbeholdere eller containere. Nedenfor vises det noen eksempler på slike nedgravde avfallsløsninger samt prinsippskisse av hvordan toppen samt beholderen under bakken kan være.

21 7

22 8 2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall Siden 90-tallet har det vært sluttbehandlingsavgift på deponering og forbrenning av avfall. Dagens avgiftssystem for forbrenningsanlegg med utslippsavgift der anleggene må betale avgift etter utslipp, fra 2006 er det også innført krav om kontinuerlige målinger av støv, TOC, HCL, HF, SO2, CO og NOx, er planlagt å fortsette inntil videre. Det er imidlertid foreslått en endring i sluttbehandlingsavgiften på deponering som følge av forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra juli 2009, men foreløpig er endringen utsatt til statsbudsjettet for Kort oppsummering av SFTs forslag til sluttbehandlingsavgift for deponering er: Videreføring av dagens sats (447 kr/tonn) for deponering av nedbrytbart avfall for avfall som deponeres med dispensasjon Reduksjon av avgiftssatsen for deponering fra til (beregnet ekstern miljøkostnad) 209 kr/tonn ut fra at dette ikke er biologisk nedbrytbart Varsel om at også deler av det uorganiske avfallet avgiftsbelegges fra , herunder aksje/slagg fra avfallsforbrenning Fortsatt avgiftsfri deponering av "inerte masser" (glass, betong, murstein, keramikk m.v.) 2.6 Lokale rammebetingelser Fylkesplaner og regionale føringer Statens vegvesen og kommunene må i samarbeid vurdere nivået og standarden på drifts- og vedlikeholdsrutinene på rasteplassene og parkeringslommene i Hallingdal Kommunale renovasjonsforskrifter Alle kommunene i planområdet har nylig vedtatt renovasjonsforskrifter. Renovasjonsforskriftene er like for alle kommunene. Forskriftene omfatter oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall området som omfattes av kommunal renovasjon fastsettelse av avfallsgebyr krav til handtering av næringsavfall Det operative ansvaret for drift av renovasjonsordningen er overlatt til Avtaler med renovatører Hallingdal Renovasjon har avtale med Magnus Narum AS frem til 2011 om innsamling og transport av avfall. Fra 2011 vil HR selv ta over og drive innsamling av husholdningsavfall i egenregi. I tillegg har Hallingdal Renovasjon avtale med flere firma for levering av utsorterte avfallsfraksjoner.

23 9 2.7 Konsesjoner Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi Forbrenningsanlegget i Kleivi har tillatelse til å brenne forbruksavfall, produksjonsavfall og husholdningsavfall. I tillegg kan anlegget brenne smittefarlig avfall, inntil 200 tonn impregnert/ kreosot behandlet trevirke og inntil 1000 tonn/ år spillolje. Utslippstillatelsen følger kravene som er stilt i Forurensingsloven og avfallsforskriften. Videre gjelder bestemmelsene gitt i Forskrift om smittefarlig avfall. Forbrenningsanlegget skal årlig dokumentere total driftstid, totalt mottatte avfallsmengder per leverandør, mengder slagg- og støvprodukter samt hvor mye energi som er produsert. Anleggskapasiteten er 3 tonn/time, med en maksimal kapasitet per år på cirka tonn. En ombygging av anlegget for å øke levetiden og kapasiteten, vil øke kapasitet per år til cirka tonn. Utslippstillatelsen må da revideres. Slagget fra forbrenningsanlegget som tidligere gikk til eget deponi i Kleivi, skal fra 2010 transporteres til godkjent deponi i Valdres. Slagget vil gå på returtransporter fra Valdres kommunale renovasjon som leverer sitt brennbare avfall til HR.

24 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal Undersøkelse mot husholdningene HR gjennomførte en brukerundersøkelse blant abonnentene, både husholdning og hytteeiere, i Hallingdal våren Totalt sett er kundene Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge. Omdømmet er også godt. Sett i mot Benchmark Norge og Avfall Norge er det spesielt Styring og Ledelse som utmerker seg med positivt resultat. I og med at kjennskapen til selskapet er godt over det vanlige for Avfall Norge er det spesielt positivt å ha et godt omdømme. Området som Hallingdal Renovasjon skårer svakest på når det gjelder omdømme er miljøbevissthet. Også innovasjon evne til å være nyskapende skårer svakere enn Avfall Norge og Benchmark Norge. Omdømmedriverne som er viktigst, altså de faktorene som har størst betydning for totalvurderingen av Hallingdal Renovasjon, er henting av avfallet, samfunnsansvar/moral og innovasjon. Både henting av avfallet og samfunnsansvar oppnår gode resultat, mens innovasjon ligger en del under Avfall Norge. Det er viktig å beholde den gode tilfredsheten med henting av avfall og samfunnsansvar, og en ytterligere bedre skåre på disse områdene vil øke det totale omdømmet Undersøkelse mot hytteeierne Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Vi finner imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Resultatene for omdømme viser at hytteeierne har best inntrykk av HR i forhold til samfunnsansvar/ moral. Den laveste skåren finner vi på området som omhandler innovasjon og evne til å være nyskapende. Her er det størst rom for å bedre inntrykket. Totalt sett skårer HR noe over middels når det gjelder totalinntrykk av selskapet. Vi kan merke oss at kjennskap også har betydning for inntrykket, og at de som kjenner selskapet best har et meget godt inntrykk av det. På områdene som beskriver tilfredshet med behandling og henting av avfallet finner vi at det er noe rom for å forbedre resultatene, særlig når det gjelder tilfredshet med henting av det daglige avfallet. Tilfredsheten på dette området har også en sterk sammenheng med totaltilfredsheten med selskapet, noe som gjør det sentralt å arbeide for en så god vurdering som mulig. Det er litt større tilfredshet med oppsamlingssystemet, men også her er det rom for å bedre skåren. Dette området har den sterkeste sammenhengen med totalvurderingen av HR, og en forbedring av dette resultatene vil i neste omgang kunne forbedre totalvurderingen av selskapet. Vi finner stor tilfredshet med sluttbehandlingen av avfallet. Det er imidlertid kun 20 prosent som har kjennskap til hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn. Det er ikke særlig høy tilfredshet med prisen. På et generelt grunnlag er dette ofte et område som det er vanskelig å oppnå en god skåre på. Vi ser imidlertid et tydelig mønster der tilfredsheten med pris øker etter hvor stor kjennskap man har til selskapet, samt hvor ofte man bruker hytta.

25 11 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Befolkningsstatistikk Tabell 3 viser demografiske data for kommunene i planområdet. Tabellen viser at det forventes en økning i folketallet frem til 2015 og videre frem til 2030, men det forventes kun økning i tre av kommunene. Og det er spesielt Hemsedal som får en spesielt høy økning, med over 40% frem til De tre andre kommunen har en fremskrevet nedgang i folketallet. Fremskrevet folketall etter SSB sin middels modell - mmmm Kommuner % endring % 2030 endring % endring 0615 Flå , ,07% -8,41% 0616 Nes , ,57% -3,55% 0617 Gol , ,71 % 8,33 % 0618 Hemsedal , ,09 % 43,91 % 0619 Ål , ,37 % 2,76 % 0620 Hol , ,47% -4,36% Sum Hallingdal ,05 % 4,88 % Tabell 1. Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert Framskrevet , alternativ MMMM (SSB 2010) 3.2 Antall abonnenter Det var i 2010 omtrent 9450 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde HR private abonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2010 økt med omtrent 1350 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med over 5200 hytter. ABONNENTAR Husstandar med sekkerenovasjon Husstandar med bringeordning Hytter med bringeordning Sum abonnentar *Tal for 2003 omfatta også Krødsherad Tabell 2. Antall abonnenter fra 2003 til 2010.

26 Avfallsmengder og strømmer

27 13 Mengder

28 14 Tabellen viser hvilke mengder avfall som genereres i planområdet. Angitte mengder er basert på registreringer av i Innsamling av avfall Magnus Narum AS har utført innsamling av det kommunale avfallet i alle kommunene i Hallingdal siden HR overtar selv innsamlingen fra De fleste klagene HR får dreier seg mye om forsøpling på container- og returpunkta, spesielt i de mest hektiske turistsesongene. Det er de siste årene brukt ekstra transportkapasitet i de mest hektiske periodene. I tillegg blir det sett ut ekstra containere på de mest utsette punkta, blant anna nye store lukka krokcontainere og resultatet vart mindre forsøpling og mindre klager. Næringslivet i Hallingdal, både de som hører til her og firma på oppdrag i regionen, bruker fortsatt de kommunale containerne til å kvitte seg med eget avfall i. Det er noe minkende omfang, men er fortsatt et problem både for kommunene/ abonnentene som må betale og fordi det blir kastet avfall som ikke skal leveres inn via en container. Næringsavfallet vært samla inn av flere lokale avfallshåndteringsselskap som Retura Val-Hall, Sundbrei transport, Brøto, Magnus Narum AS, Hemsedal maskinlag m.fl. Det er etablert en godt organisert logistikk på næringssida og det er lite som forsvinn ut av dalen, det meste blir levert til sortering eller sluttbehandling hos HR Levert avfall til. I 2010 fortsette trenden frå året før med ein reduksjon i avfallsmengdene frå hus, hytter og næring. Særskilt merka selskapet reduksjonane i bygg og rivningsavfall og anna næringsavfall. Det kommunale restavfallet frå husstandane og hyttene hadde ein liten reduksjon på ein prosent, medan nedgang i både papir og glas/metall var på heile ti og sju prosent. Men avfall levert på dei lokale avfallmottaka auka mykje; om lag 24%. Utanom hage- og grøntavfall leverte fem av kommunane meir til sluttbehandling, medan Hol leverte litt mindre, totalt tonn. For næringsavfall fekk tre av kommunane ein klar nedgang, medan Flå, Nes og hol hadde ein auke. Totalt vart det levert tonn som er 1% mindre næringsavfall frå kommunane samanlikna med året før. Det var restavfall frå andre kommunar utanom Hallingdal som gjorde at totalmengda inn på anlegga til HR vart om lag som året før Kontroll av levert avfall Hallingdal renovasjon IKS gjennomfører en organisert kontroll av både næringsavfall levert i åpne containere og kommunalt og næringsavfall levert i komprimatorbil. Deponert avfall på Kleivi fyllplass Hallingdal Renovasjon har løyve til å deponere 5000 tonn avfall i året på Kleivi fyllplass. I 2010 er det deponert 2587 tonn. Deponiet ble stengt i september 2010, og HR transporterer nå forbrenningsrest og asbest til deponi i Valdres. Forbrenningsrest frå forbrenningsanlegget tonn Asbestholdig avfall - 47 tonn Husholdningsavfall I 2010 var det en mindre reduksjon i avfallsmengden på ca 2 % fra kommunene i Hallingdal. En del av endringene de siste årene har vært påvirket av blant annet hageavfall, men hovedtrenden er en generell mindre nedgang i avfallsmengdene. Det er mengdene med restavfall, papir og glass/metall som blir mindre Men samtidig er det de tre siste årene en vesentlig økningen i mengden grovavfall som blir levert på de lokale avfallsmottakene.

29 15 Grafene nedenfor viser fraksjonsfordelingen på husholdningsavfallet i Spesifikk avfallsgenerering (kg per innbygger og år) fra husholdninger i 2010 er på cirka 566 (med hytteavfall men unntatt hage- og grøntavfall) som er en økning fra 2005 på 33 og 6%. I 1996 var dette tallet stipulert til 300 det betyr en økning på 87 % på 14 år Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk Papir Det er samla inn 435 tonn returpapir i 2010, som er ein reduksjon på 12 tonn (ca 2,6%) frå Kvaliteten på papiret har vore god og det var ikkje noko trekk på det leverte papiret i fjor. Men 447 tonn papir er ein svært liten del i høve til restavfallmengda. Hallingdal har eit stort potensiale på å auke dei kjeldesorterte papirmengdene. Ei auke i hentefrekvensen gav ikkje eit ønska resultat og andre tiltak må vurderast. Returpapiret er levert til Norske Skog i Skogn.

AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014

AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014 AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG...i 1 INNLEDNING... 1 2 RAMMEBETINGELSER...2 2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser...2 2.1.1 Internasjonale

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER 1 FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Denne forskriften er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt avfallsplan for de tre kommunene. Forskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 04.05.98

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra 09.02 2006 og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34.

HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34. HÅ KOMMUNE HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34. (Denne forskrift erstatter tidligere renovasjonsforskrift vedtatt

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt av Fredrikstad kommunestyre den 30.05.1996, sak 96/0085. Forskriftene trer i kraft fra og med 01.07.1996. Med hjemmel i: Lov om vern mot forurensinger

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Forskrift for avfallsbehandling. i Hemsedal kommune. Versjonsdato: 19.10.2012. Vedtatt av kommunestyret i Hemsedal den: 06.12.12. K-sak.

Forskrift for avfallsbehandling. i Hemsedal kommune. Versjonsdato: 19.10.2012. Vedtatt av kommunestyret i Hemsedal den: 06.12.12. K-sak. Forskrift for avfallsbehandling i Hemsedal kommune Versjonsdato: 19.10.2012 Vedtatt av kommunestyret i Hemsedal den: 06.12.12 K-sak.: 148/12 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I HEMSEDAL KOMMUNE Fastsatt

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer