Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma"

Transkript

1 Rapport Forfatter(e) Steinar Normann, Anne Espelien Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma Sluttrapport

2 Forord Det som har vært en del av mandatet for dette oppdraget, er å belyse hva kommunen må forholde seg til om hele eller deler av næringsutviklingsarbeidet baseres på klynger og klyngeutvikling. Innovasjonsmelding - Stortingsmelding nr.7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge - gir føringer for innovasjonspolitikken med tilhørende strategier og virkemidler. Sentralt i dette er programmer og virkemidler for næringsmiljøer med mer eller mindre formaliserte strukturer; nettverk og klynger. Blant de sentrale innspillene som kom frem i høringsprosessene i utarbeidelsen av meldingen, hadde mange synspunkter på at det regionale utviklingsarbeidet må tilpasses ulike regioners behov og at det regionale utviklingsarbeidet bør forankres i næringsklynger og hos sterke næringsaktører som har vilje og evne til å satse. Samtidig peker andre på at klynger og klyngeutvikling ikke nødvendigvis er en vidundermedisin som virker alle steder, men at andre overordnede innovasjonsstrategier i næringsutviklingsarbeidet kan være vel så relevante og riktige. Dette oppdraget har mange likhetstrekk med et nylig gjennomført prosjekt i Østfold; Et kunnskapsbasert Østfold. Den metodiske tilnærmingen i det prosjektet var bredere, ved at man også så på forhold som for eksempel demografi, arbeidspendling og bostedsattraktivitet med betydning for attraktive næringsmiljøer. Dette har ikke vært en del av mandatet for dette prosjektet, men vi vil anbefale at kommunen også inkluderer dette perspektivet som del av det samlede næringsutviklingsarbeid. Takk til alle personer, bedrifter og andre aktører som har stilt seg til rådighet i vårt arbeid med å identifisere muligheter og utfordringer i de bransje- og næringsmiljøene de er en del av. Vi takker Fredrikstad kommune for oppdraget og håper denne rapporten gir kommunen et grunnlag for å utarbeide en best mulig næringsplan og velge rolle, strategier og virkemidler som bidrar til et innovativt, vekst- og bærekraftig næringsliv. Fredrikstad, mai/august 2013 Steinar Normann Østfoldforskning Prosjektleder Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 1

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma Forfattere: Steinar Normann (Østfoldforskning), Anne Espelien (Menon Business Economics). Prosjektnummer: 1597 Prosjekttittel: Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: Fredrikstad Kommune Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klynger Verdiskaping Regional utvikling Innovasjon Næringsutvikling Nedre Glomma Fredrikstad Åpen 105 Godkjent: Dato: Steinar Normann Prosjektleder (Sign) Synnøve Rubach Forskningsleder (Sign) Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 2

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Næringer og kompetanseområder i Nedre Glomma Om prosjektet Prosjektets bakgrunn og formål Organisering og gjennomføring Rapportens oppbygging Teoretisk rammeverk Næringsstruktur, status og utvikling Næringsinndelingen Næringslivet i Nedre Glomma er i vekst Fire store næringer i Nedre Glomma Generelt lavere lønnsnivå i Nedre Glomma enn nasjonalt Verdiskaping og vekst i de fire utvalgte næringene Analyse av fire utvalgte næringer/næringsgrupperinger Bygg og anlegg Helse/IKT og KIFT Offshore, KIFT og industri Reiseliv og kultur Kommunens rolle, strategi og virkemidler Evaluering av kommunens eksisterende aktiviteter rettet mot nettverk og klynger Vurdering av roller, strategier og virkemidler i kommunen Risikovurdering av klyngesatsning fra kommunens side Oppsummering Rammeverk for prioritering av næringer i Nedre Glomma Referanseliste Vedlegg Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 3

5 1 Sammendrag Forklaring på noen forkortelser: BA: Bygg og anlegg KIFT: Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting 1.1 Næringer og kompetanseområder i Nedre Glomma Næringslivet i Nedre Glomma er i vekst og vokser sterkere enn Østfold for øvrig. Veksten i verdiskapingen er sterkest i bygg og anlegg, fornybar energi og miljø og næringsmidler. Nedre Glomma fremstår som et attraktivt marked for etablering av kompetansearbeidsplasser Fredrikstad utgjør 57 % av den samlede verdiskapingen, men veksten de tre siste årene er sterkest i Sarpsborg, bl.a. grunnet Borregaard og Østfold Energi Fire store næringer i Nedre Glomma: Bygg og anlegg, handel, Resten av næringslivet (RAN) og fornybar energi og miljø Sterkest vekst i helse, finans, KIFT og offshore Generelt lavere lønnsnivå i Nedre Glomma enn nasjonalt, fra 7 % til 48 % lavere avhengig av næring Stor andel av næringslivet utenfor de sterke nasjonale klyngene Bygg, anlegg og KIFT Sterk vekst i de kunnskapsbaserte delene av næringen; rådgivende ingeniører De fleste nasjonale aktørene innen rådgivningsmiljøet representert i Fredrikstad og til dels Sarpsborg og over 50 % av fylkets bedrifter innen dette befinner seg i Nedre Glomma Sterke (inter)nasjonale aktører innen byggevarer representert i Nedre Glomma Høy produktivitet i BA-næringen Sterk omsetningsvekst, men lavere lønnsomhet Stort gjennomtrekk av bedrifter innen BA Høy konkurranseintensitet og liten innovasjonsgrad Fokus på energi- og miljøeffektive bygg kan stimulere til innovasjon og spesialisering Etablering av BIM Center Østfold AS kan øke samhandlingen Helse, IKT og KIFT Helse har tradisjonelt hatt liten betydning næringsmessig, men sterkt økende betydning de senere år Bioteknologi vurderes å ha størst potensial (inter)nasjonalt Sterkt økende helsekostnader i Norge tvinger frem nye løsninger organisatorisk, produkt og tjenestemessig Økende fokus på velferdsteknologi, og mange nasjonale miljøer satser sterkt Helsetjenester og helserelatert KIFT vokser sterkt i Nedre Glomma, både omsetning, sysselsetting og verdiskaping Høy produktivitet i kunnskapsnæringene i Nedre Glomma Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 4

6 Det er ikke identifisert spesielle klynger eller næringsmiljøer med klyngekarakter med regional forankring i Nedre Glomma utover satsinger knyttet til Borg Innovasjon Kunnskapsintensive bedrifter finnes, men i et dels fragmentert og tradisjonelt næringsmiljø forøvrig Et ambisiøst Sykehus Østfold med sterkt fokus på innovasjon kan gi muligheter Få næringsaktører på banen innen velferdsteknologi, men samhandlingspotensialet kan være stort Stor helsefagavdeling ved HiØ, og nytt studium i velferdsteknologi er under planlegging (sannsynlig oppstart høst 2013) Nødvendige kunnskapstyper: organisasjonsutvikling, samhandlingskompetanse, markedsføring og innovasjon/kommersialisering/forretningsutvikling Kapitalisering/utviklingsmidler (som resten av landet) Offshore, KIFT og industri Den største næringen i Norge, men svært beskjeden i Nedre Glomma. Utgjør mindre enn én prosent av verdiskapingen i Nedre Glomma, men vokser Har Nord-Europas største tørrdokk, store produksjonshaller og annen infrastruktur som kan utnyttes mer, men sannsynligvis innenfor en kort tidshorisont Høy produktivitet i industrien i Nedre Glomma, men reduserte driftsmarginer Utstyrprodusent(er) forventer sterkt vekst de neste fem årene og flere spesialiserte bedrifter i kunde-/leverandørforhold Flere spesialiserte rådgivningsmiljøer relatert til olje/gass/energi, også i de nasjonale miljøene Nyetableringer retter seg mot olje/gass og maritim Betydelig vekstpotensial. Forespørsler om kapasitet flytter seg fra Vestlandet mot Oslofjordområdet Liten samhandling mellom aktørene, spesielt i kunnskapsmiljøene, men interessen for å etablere samarbeid er tilstede Reiseliv og kultur Noen få store men mange svært små bedrifter (forsterkes ytterligere om enkeltmannsforetakene tas med) Reiselivs- og kulturnæringen utgjør 2 % av samlet verdiskaping og 8 % av sysselsettingen i Nedre Glomma Sterk vekst i opplevelser, transport og design (men få aktører i design), både i verdiskaping og sysselsetting Lav produktivitet i reiselivs- og kulturnæringen Driftsmarginen synker i alle kategorier, unntatt design og transport. Negativ innen musikk, tv/radio og film, foto, spill Få nye bedrifter etableres ARENA Magica og Hydrogenfabrikken er viktig for videre utvikling av kulturnæringen på sikt, men det er enkeltbedrifter som skaper de store resultatene Usikkert verdiskapingspotensial Det er lagt til rette for mange og sterke samarbeidsstrukturer, men greier man å utnytte potensialet fullt ut? Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 5

7 1.1.5 Roller, strategier og virkemidler Det er særlig tre forhold som er viktig i kommunens næringsutviklerrolle: a) Kommunens strategier for næring og sysselsetting i form av næringsplaner b) Kommunens daglige saksbehandlingsarbeid overfor næringslivet c) Kommunens næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og sysselsettingsvekst Det er særlig de to siste punktene som knytter seg til dette prosjektets problemstillinger, men som har stor betydning også for pkt a). Tre roller der kommunene er viktige for næringslivet, og alle disse tre rollene kan relateres til fokuserte næringstiltak. 1) Forvaltningsrollen er en passiv tjenesteytende funksjon som skal ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til lovverket (saksbehandling/regelverk) 2) Produsentrollen er en aktiv og bedriftsrettet tjenesteytende funksjon som skal bidra til å styrke bedriften der den trenger det, sammenfallende med kommunens bistandsordninger. 3) Entreprenørrollen er en aktiv og næringsrettet tjenesteytende funksjon som skal stimulere til vekst i næringslivet i et bredere framtidsperspektiv. Her innbefattes strategiske næringsplaner med satsingsområder og tiltak for å nå disse målene. Kommunenes rolle må avstemmes med ambisjonsnivå, aktivitetsnivå og øvrige aktører det samarbeides med. Forvaltningsrollen er viktig, men lite forenlig med klyngeutviklingsarbeid. Kommunen må derfor ta på seg rollen som produsent og/eller entreprenør i en balanse mellom bedriftene og samarbeidende aktører. Kommunen kan stille strengere krav til tiltak og prosjekter de støtter ved et sterkere fokus på innhold, progresjon og resultater. Bør/kan innføre kvalitetssikring av underlag, tettere oppfølging og evaluering. I forhold til klyngeutvikling og strategier for dette, kan vi ikke se at det er noen forskjell om kommunen utfører deler av dette eller private aktører. Verktøy og metoder for rolle, strategi og virkemidler i klyngeutviklingsarbeid finnes, basert på norske erfaringer gjennom mange års klyngearbeid. Vi foreslår at kommunen tar utgangspunkt i empiri fra ARENA- og NCE-programmet med tilhørende føringer og veiledninger for organisering, ledelse, strategier og tiltak. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 6

8 2 Om prosjektet 2.1 Prosjektets bakgrunn og formål Dette prosjektet er en del av arbeidet med ny næringsplan for Fredrikstad kommune. Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling (SMS) i Fredrikstad kommune har ansvar for å utarbeide næringsutviklingsplan for kommunen. Næringsplanen skal være et verktøy som skal fremme samhandling mellom kommunen og næringslivet i lokal og regional næringsutvikling. Målet er økt verdiskaping og en vekst i antall arbeidsplasser som er relativt sterkere enn befolkningsveksten. Prosjektet skal gi direkte innspill til kommunens næringsplanprosess, som i neste fase skal resultere i konkret handling og en aktiv pådriverrolle fra kommunens side. I kommunenes oppdragsbeskrivelse for prosjektet heter det: I det innledende arbeidet med næringsplanen har det blitt synliggjort et behov for å få mer kunnskap om eksisterende næringsklynger og hvilke klyngemekanismer som er gjeldende i disse næringsklyngene. Skal man kunne definere gode og effektive tiltak for næringsutvikling basert på klyngetenkning så må man ha mer kunnskap om hvilke klynger som eksisterer, og man må vite mer om mekanismer i de aktuelle klyngene som særlig bidrar til verdiskaping på kort og på lang sikt. Videre heter det at Prosjektet har sitt utgangspunkt i klyngeutvikling i Fredrikstad regionen, men skal ha et blikk på regionale, nasjonale og internasjonale synergimuligheter. Dette fordi kommunen er opptatt av å koble strategisk relevante kapabiliteter og kompetanser på nye måter for å styrke næringer i området. Fredrikstad kommune ønsker gjennom denne utredningen å få kunnskap om hvilke klynger/næringer som har størst potensial for verdiskaping og arbeidsplasser på kort og på lang sikt. Videre ønsker Fredrikstad kommune å få mer kunnskap om hvilken rolle (herunder virkemidler/innsatsfaktorer) kommunen må ta for å bidra til verdiskaping. Konkretisering av oppdraget Basert på to alternativer Fredrikstad Kommune alene eller Nedre Glomma under ett (Fredrikstad/Sarpsborg/Hvaler) besluttet oppdragsgiver at oppdraget skulle omfatte Nedre Glomma og med følgende mer detaljerte oppdragsbeskrivelse: 1) Analyse av eksisterende klyngestrukturer a. Med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale vekstnæringer, identifisere eksisterende lokale/regionale klynger som sorterer innunder og utenfor disse b. Beskrivelse av hvor lenge de har vært i drift, hvordan de er organisert, hvilke resultater har de skapt c. Synliggjøring av deltakelse av bedrifter fra Nedre Glomma regionen (Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler) eller eventuelt potensial for deltakelse med utgangspunkt i eksisterende næring i Nedre Glomma regionen 2) Identifisere mulige vekstnæringer for Nedre Glomma regionen. Overordnet kartlegging av eksisterende næringsgrunnlag, vurdering av mulige komparative fortrinn, og pågående særskilt interessante FOU aktiviteter som kan være mulige drivere for næringsutvikling Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 7

9 b. Utforme rammeverk for evaluering og prioritering av mulige satsningsområder for klyngeinitiativ. Dette forankret i et sett med definerte kriterier. c. Synliggjøring og beskrivelse av mulige satsningsområder, herunder beskrivelse av potensielle synergimuligheter og vekstpotensial 3) Utredning av Fredrikstad kommunes strategi, rolle og virkemidler for å støtte lokal/regional klyngeutvikling og verdiskaping a. Evaluering av kommunens eksisterende aktiviteter rettet mot nettverk og klynger b. Vurdering av hvilke roller, aktiviteter og virkemidler kommunen i fremtiden kan forfølge for å tilføre mest verdi innenfor klyngeutvikling c. Risikovurdering av klyngesatsning fra kommunens side 2.2 Organisering og gjennomføring Organisering Styringsgruppe: Ole Petter Finnes (FK), Trond Åge Langvik (FK), Trond Edvardsen, Østfoldforskning AS. Prosjektgruppe: Trond Åge Langvik, Steinar Normann og Anne Espelien fra Menon Business Economics AS Gjennomføring og metode Som grunnlag for å velge fire næringer for nærmere analyse, ble det gjennomført en innledende kartlegging av næringene basert på tilsvarende næringsinndeling gjennomført i prosjektet Et Kunnskapsbasert Norge og i tråd med oppdragstagers forslag til gjennomføring. Etter denne metoden pekte følgende næringer seg ut som de fire største: Fornybar energi og miljø, Finans, KIFT og næringsmiddel. Disse er rangert etter et indikatorsett basert på størrelse, balassa (regional konsentrasjon), vekst og lønnsevne og slik det er beskrevet i kapittel 7 i rapporten. Kapittel 4 viser at det er næringene Bygg og anlegg, Handel, RAN 1 (resten av næringslivet) og Fornybar energi og miljø som er de største målt kun etter verdiskaping. Etter diskusjon med oppdragsgiver ble det konkludert med at prosjektet «Identifisering av klynger og klyngemekanismer» skal ta utgangspunkt i følgende næringssegmenter: 1. (Kultur) Reiseliv og kultur 2. (Kompetanse) Helse, velferd, KIFT, IT/Tele 3. (Kompetanse) Offshore, KIFT, Industri 4. (Klima) Bygg/anlegg, (Fornybar energi), KIFT Selv om ikke alle disse næringene innledningsvis pekte seg ut som de med størst potensial, valgte oppdragsgiver disse med hovedbegrunnelsen at de ønsket å få mer innsikt i og kunnskap om muligheter og 1 RAN er nærmere beskrevet i avsnitt i rapporten Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 8

10 utfordringer knyttet til disse, og som det fremgår av betegnelsene i parentes; prioriterte innsatsområder i dag. Det er å bemerke at Fornybar energi, som står i parentes i pkt. 4 over, er håndtert på den måten at prosjektet har foretatt en oppdatert beskrivelse av aktiviteter og status basert på gjennomgangen av Gjenvinning Østfold og Biogass Østfold som omfatter en stor del av det som ligger i Fornybar energi. Dette i tråd med den innledende prosessen som da danner grunnlaget for de fire næringene som blir beskrevet særskilt i denne rapporten. Betegnelsen på disse næringene fraviker imidlertid den inndelingen som er benyttet i Et kunnskapsbasert Norge og som tilbudet fra oppdragstager tok utgangspunkt i, slik at populasjonene og betegnelsene er noe omarbeidet. Fordi de valgte næringene består av undergrupper som nødvendigvis ikke er del av den samme næringen, kan det også være noen utfordringer knyttet til å forklare de bakenforliggende årsakene til vekst og utvikling i enkelte næringer. 2.3 Rapportens oppbygging I forhold til selve oppdragsbeskrivelsen, er det i denne rapporten valgt å beskrive de ulike problemstillingene oppdragsgiver har beskrevet på følgende måte: Kapittel 3: Metodisk rammeverk Her presenteres noen overordnede perspektiver og teorigrunnlag som utgangspunkt for det øvrige arbeidet Kapittel 4: Næringsstruktur, status og utvikling Besvarelse av oppdraget m.h.t. Eksisterende klynge- og næringsstruktur Næringsstruktur, kategorisering og størrelse m.m. Nærings-/klyngestrukturer, status og utvikling Analyse av eksisterende klyngestrukturer Kapittel 5: Mulige vekstnæringer for Nedre Glomma-regionen Analyse av fire utvalgte næringer Aktørkartlegging og kobling til (inter)nasjonale klynger og samhandlingspotensial Kapittel 6: Kommunens rolle og virkemidler Utredning av Fredrikstad kommunes strategi, rolle og virkemidler for å støtte lokal/regional klyngeutvikling og verdiskaping a) evaluering av kommunens eksisterende aktiviteter rettet mot nettverk og klynger b) vurdering av hvilke roller, aktiviteter og virkemidler kommunen i fremtiden kan forfølge for å tilføre mest verdi innenfor klyngeutvikling c) risikovurdering av klyngesatsning fra kommunens side Kapittel 7: Rammeverk for prioritering av næringer i Nedre Glomma Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 9

11 3 Teoretisk rammeverk Selv om oppdraget først og fremst fokuserer på klynger og klyngeutvikling, har vi i dette kapittelet valgt å male med bred pensel for å gi et rammeverk for næringsutvikling basert på nettverk, klynger og innovasjonssystemer også i teoretisk forstand. Det er glidende overganger mellom disse ulike teoriene som bl.a. har til hensikt å identifisere, beskrive, analysere ulike næringsmiljø og samspill med omgivelsene for å kunne utarbeide praktisk politikk og tiltak for å stimulere til innovasjon og vekst. Tilvekstmodeller Christensen og Kempinsky (2004) skisserer ulike prosessmodeller for tilvekst. Det hevdes imidlertid at en modell som virker ett sted, ikke nødvendigvis kan benyttes et annet sted. Dersom slike prosesser kan planlegges eller forsøkes planlagt må arbeidsprosessen og valg av modell skreddersys til den enkelte bransje, bedriftsgruppering og/eller interessefellesskap. Innledningsvis beskrives det i boken at et regionalt innovasjonssystem kan sees på som et teoretisk begrep og modell som forsøker å forklare hvordan kunnskap blir til økonomisk nytte gjennom å utvikle samfunnets innovasjons- og konkurransekraft (ibid, s. 25, min oversettelse). Dette systemsynet danner mer eller mindre et helhetlig rammeverk for en overordnet forståelse og forutsetning for en systematisk satsing for regioner med ambisjoner om omstilling og vekst, og følgende modell skisseres for det som samlet sett defineres som en regional utviklingsprosess. Regionalt innovasjonssystem Klynge Mange liknende foretak Foretaksnettverk Klynge Samfunn FoU Fig. 1 En regional utviklingsprosess (Kilde: Christensen og Kempinsky, 2004) Med dette skulle man i utgangspunktet kunne analysere innovasjonsevne på de ulike systemnivåene fra enkeltbedrifter via nettverk og klynger til det regionale innovasjonssystemet og ha et godt utgangspunkt for å foreslå tiltak. Men prosessmodellen sier f.eks. ikke noe om hvordan kunnskap oppstår, hvem som er bærer av den, hvordan kunnskap utvikles og utnyttes eller om tilgang til andre nødvendige ressurser som skal til for at innovasjon og utvikling kan skje. Christensen og Kempinsky (2004) utvikler imidlertid dette videre, og presenterer en forklaringsmodell for regional tilvekst som setter ulike faktorer i en sammenheng. De presenterer en i utgangspunktet enkel input-output-modell av komplekse sammenhenger som forklarer transformasjonsprosessen fra regionens tilganger og ressurser til virkeliggjøringen av en visjon (figur 2 under). Modellen tar utgangspunkt i at fremtiden har sitt utspring i den historiske utviklingen, og representerer slikt sett et endogent utviklingsperspektiv. Det benyttes begrep som myke og harde tilganger, og er også relatert til regionens og stedets attraktivitet. Christensen og Kempinsky (2004) hevder at kunnskapsbasert tilvekst bygger på Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 10

12 menneskenes evne til å øke, omforme og omsette sin kunnskap og kompetanse til handling, og at mennesker ønsker å være på steder der de trives også når de ikke er på jobben, slik at regionens attraktivitet blir en viktig faktor når regionens tilganger diskuteres. Aktørenes evne til samhandling Regionens tilganger og ressurser Mennesker holdninger, kultur og mindset Entreprenørskap og innovasjon Visjonenbærekraftig utvikling/vekst Figur 2: Forklaringsmodell for regional tilvekst (Bearbeidet av Montana et al., 2001) Christensen og Kempinsky (2004) argumenterer for at regionens evne til å addera nya kompetenser i tillegg til den bestående basen, er et mer vanlig utgangspunkt og utviklingsforløp enn å kaste ut eller erstatte gammelt næringsliv som ikke fungerer. De hevder at de regionene som har lykkes, er de som har en kreativ evne til å växla upp (ibid, s. 36) og utvikle de tilganger som finnes, og peker på betydningen av den sosiale innovasjonskapasiteten som de mener er nøkkelen til regional tilvekst. Dette forsterkes ved ytterligere å vektlegge betydningen av teknologisk innovasjonskraft og entreprenørskap selv om de også sier at alt handler ikke om teknologisk innovasjon. Menneskenes holdninger, kultur og mindset i forhold til endringer, omstilling og utvikling og evnen til å samarbeide i nettverk eller andre Fig. 2 Forklaringsmodell for regional tilvekst (Bearbeidet av Montana et al., 2001) samarbeidskonstellasjoner er også helt sentrale elementer. Modellen berører derfor både det individuelle og kollektive nivået m.h.t. vilje og evne til samhandling i en felles forståelse av betydningen av omstilling, innovasjon og entreprenørskap Næringers regionale verdiskapingspotensial For at en regional næring skal bli konkurransedyktig og ha vekstkraft, må det finnes et ressursgrunnlag i region, i form av kompetente mennesker, bedrifter og infrastruktur, som er tilstrekkelig stort og kompetent. Konkret må ressursgrunnlaget være bedre enn konkurrerende regioner, i hvert fall på noen områder og i relasjon til noen typer kunder. Er det ikke det, vil enten bedriftene bli utkonkurrert av bedriftene i konkurrerende regioner, eller de vil flytte (re-lokalisere) til de konkurrerende regionene. I tillegg må bedriftene tilby sine produkter og tjenester i et marked som er tilstrekkelig stort og helst i vekst. Opererer man i et stagnerende eller fallende marked, vil det normalt utvikles hard priskonkurranse for å opprettholde markedsandeler. En nærings verdiskapingspotensial er dermed en funksjon av tre faktorer: ressursgrunnlag i egen region, markedets størrelse og vekst, samt ressursgrunnlaget i konkurrerende regioner. De tre faktorene er illustrert i figur 3: Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 11

13 Figur 3: En nærings verdiskapingspotensial (Kilde: Menon) Om klynger generelt Klynge som begrep og fenomen står svært sentralt i innovasjonspolitikken i Norge. Klyngebegrepet brukes 2 om hele nasjonale næringer ( den norske olje- og gassklyngen ), om geografiske opphopninger av bedrifter innenfor en smalt definert næring (møbelklyngen på Sunnmøre) og om heterogene bedrifter som er lokalisert innenfor et geografisk område (teknologiklyngen på Kongsberg). Jakobsen mener at denne ulike bruken av begrepet gjør at det skapes usikkerhet rundt begrepet eller fenomenet. Videre hevder han at det ikke skilles mellom klynge-egenskaper og klynge-effekter (oppgraderingsmekanismer) og at fagfeltet næringsklynger derfor er kommet i en slags miskredit. Jakobsen (2008) er opptatt av å beskrive og kategorisere næringsklynger på en måte som er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk relevant, samt relevant for utforming av offentlige virkemidler. Han henviser til ulik teoretisk og empirisk litteratur og hevder at begrepet er mangslungent og meningsinnholdet varierer mellom ulike fagdisipliner og mellom forsknings- og praktikerverdenen. Videre hevder han at begrepet klynge overlapper og til dels brukes synonymt med andre begreper som industrial districts, innovasjonssystemer og agglomerasjon og henviser til at det finnes omfattende litteratur på alle disse feltene. Gjennom det han selv betegner som en litt upresis fremstilling sier han at industrial districts hører hjemme i faget geografi, innovasjonssystemer i sosiologi og agglomerasjon i økonomi. Han hevder imidlertid at det samlet sett finnes en felles kjerne som handler om..en eller annen form for geografisk avgrensede eksternaliteter som fører til høyere produktivitet blant aktørene som er lokalisert i området i forhold til aktører utenfor området.... Bedriftene oppnår gevinster ved å være lokalisert i en klynge, men hva disse gevinstene består i og hvilke mekanismer som skaper dem, varierer mellom fagfelt og teorier. Michael Porter (1998) er sannsynligvis den som har de(n) mest refererte definisjonen(e) på klyngebegrepet: 2 Jakobsen, E.W. (2008): Næringsklynger hvordan kan de beskrives og vurderes? Menon-publikasjon nr. 1, Menon Business Economics, Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 12

14 A cluster is a geographically proximate group of interconnected companies an associated institutions in a particular field, linked by commonalities and complementarities I følge Jakobsen (2008) har imidlertid klyngebegrepet røtter tilbake til Alfred Marshalls bok Prinicples of Economics fra 1920 som definerte tre kilder til lokalisering og klyngedannelse som fremdeles står sentralt i teori om næringsklynger: Felles marked for kompetent personell Vare- og tjenesteleverandørens spesialiseringsmuligheter Kunnskapsspredning Han hevder videre at mange forskere har gjort endringer og tilføyelser til Marshalls opprinnelige mekanismer og henviser bl.a. til en forfatter (Cortright, 2006), som har lagt til fire andre mekanismer: entreprenørskap, sti-avhengighet, kultur og lokal etterspørsel. Sti-avhengighet forklares med at bedriftenes handlingsmuligheter begrenses av deres tidligere valg. Jakobsen vurdering er at disse mekanismene er viktige og påvirker og påvirkes av klyngedannelse, men at med unntak av sti-avhengighet er de øvrige mekanismene foreløpig lite uttømmende og presise teorier. Klynger betinger i følge Porter (1998) samspill mellom aktører, og mange aktører innen et geografisk område med sterke relasjoner er med på å danne grunnlaget for en klynge. Jakobsen (2008) hevder at..når slike forhold foreligger, vil et kompetansemiljø bygges opp og gi aktørene i klyngen en konkurransefordel. Dette skyldes for eksempel at nærheten til krevende kunder utfordrer leverandørene til å videreutvikle sine produkter og tjenester. Konkurranse og samarbeid mellom aktørene i en klynge vil generere økt kompetanse, både gjennom rivalisering og gjensidig kunnskapsutveksling.. (ibid, s. 8) Dette utgjør i følge Jakobsen oppsummeringen av Porters forskning på klynger på 80-tallet og som resulterte i en modell som betegnes som Porters Diamant : Figur 4: Diamant-modellen (Kilde: Porter 2004) Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 13

15 Han hevder videre at modellen... ikke er en teori i vanlig forstand. Den bør i stedet forstås som et organiserende rammeverk som en lang rekke teoretiske mekanismer sorteres innunder (ibid, s. 9). De fire overordnede faktorene konkurranseforhold, etterspørselsforhold, innsatsfaktorforhold og relaterte og støttende næringer både sorterer og beskriver ulike og nødvendige faktorer og egenskaper som må være til stede for å bidra til kontinuerlig oppgradering og dermed utvikling av konkurransedyktige klynger slik figuren over viser. I følge Onsager og Sæther (2003) 3 har klyngebegrepet utviklet seg i to markante retninger: det ene er at det i større grad fokuseres på flere dynamiske egenskaper og relasjoner, og det andre er en mer innsnevret forståelse for og vektlegging av geografisk konsentrerte nærings- og innovasjonssystemer. De henviser til en oppdatert beskrivelse av klyngebegrepet fra Porter (2001:15) Clusters are geographic concentrations of interconnected companies, specialised suppliers, service providers, firms in related industries, and associated institutions (e.g. universities, standards agencies, trade associations) in a particular field that compete but also cooperate. Med dette blir Porters klyngebegrep sterkere knyttet til regionale verdikjedesystemer og der dynamikken og utviklingspotensialet i hovedsak er knyttet til produktivitets- og innovasjonsfordeler samt mulighet for høyere etableringstakt av nye bedrifter. Regionale oppgraderingsmekanismer av klynger Isaksen et al (2008) 4 velger å ta utgangspunkt i teori om regionale næringsklynger når forhold som stimulerer bedrifters innovasjonsevne skal forklares 5, og sier vi anser en regional klynge som et regionalt næringsmiljø med spesielle egenskaper (ibid. s. 21). De henviser til Malmberg og Power (2007) som avgrenser en regional klynge ut fra fire egenskaper og omfatter: En geografisk sammenklumping av like og relaterte bedrifter (det vil si bedrifter i samme og tilgrensede næringsgrupper eller i samme verdikjede) Bedriftene er knyttet sammen gjennom ulike former for lokalt samarbeid og konkurranse Sentrale aktører erkjenner at bedriftene er en del av en klynge som gir utslag i felles handlinger for å styrke klyngen Klyngen er vellykket, forstått som innovativ og konkurransedyktig Det poengteres av forfatterne at virkelige klynger innehar mekanismer som særlig stimulerer innovasjonsevne og konkurransestyrke til klyngebedriftene og foreslår en sammenstiling av mekanismer som stimulerer til innovasjonsaktivitet i regionale næringsklynger på denne måten: 3 Onsager, K. og Sæther, B. (2003): Kunnskapsøkonomi og klynger. En analyse av en kunnskapsintensiv klynge i industribyen Halden. NIBR-rapport 2003:4 4 Isaksen, A., Karlsen, A. og Sæther, B. (2008): Innovasjoner i norske næringer et geografisk perspektiv. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Bergen. 5 Her mener jeg forfatterne forenkler voldsomt og man får inntrykk av at forfatterne ser bort fra muligheten om at også enkeltbedrifter kan øke innovasjonsevnen uten å være del av en klynge Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 14

16 Tabell 1: Regionale oppgraderingsmekanismer. Kilde: Isaksen et al (2008) MEKANISME Spesialisering i regionale nettverk av bedrifter Komplementaritet Felles normer, vaner og uformelle regler Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Interaktiv læring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner EFFEKT PÅ INNOVASJONSPROSESSER I KLYNGE Større muligheter for oppbygging av unik kompetanse i bedrifter, som stimulerer innovasjonsevnen God tilgang til og kjennskap til spesialiserte innsatsfaktorer Stimulerer tillitsfullt samarbeid om innovativ aktivitet mellom aktører Styrker konkurranse mellom lokale aktører som å være innovativ Tilgang på unik kunnskap fra andre lokale aktører Oppbygging av unik, regional kunnskapsbase Nå er det ikke bare Porter som har vært opptatt av klynger og klyngestudier. Martin & Sunley (2001) presenterer bl.a. ni ulike definisjoner av klynger i tillegg til Porter. Vi ser ikke noe poeng i å gå nærmere inn på ordlyden i disse definisjonene, men refererer til forfatternes oppsummering der de advarer mot ukritisk bruk og at det ikke representerer noen garanti eller vidundermiddel for økonomisk utvikling. På tross av nevnte kritikker representerer sannsynligvis Porters arbeid et velutviklet konsept eller metode selv om det hevdes at det mangler empiri i forhold til de virkningene og effektene som loves. Etter vår vurdering er klyngebegrepet og Diamant-modellen som et organiserende rammeverk for analyse og definering av mulige innsatsområder og utviklingstiltak relevant som teoretisk bidrag. Gjennom et spesifikt fokus på næringsaktørenes konkurransedyktighet i en avgrenset geografisk kontekst og der særlig etterspørselsforhold ser ut til å være mer utdypet enn i f.eks. nettverksteorien, gir det mening å forholde seg til klyngebegrepet alene i det videre arbeidet knyttet til problemstillingene Samhandling i klynger kilde til kunnskapsbasert næringsutvikling Overordnet sett er det dokumentert at næringslivet i Østfold kun står for 3,6 prosent av den samlede verdiskapingen i Norge (utenom utvinning av olje og gass) 6. Dermed er det naturlig at også bedriftene vil være relativt små. Regional integrasjon øker størrelsen på arbeidsmarkedene, noe som øker muligheten for å utvikle større bedrifter. Likevel er det realistisk å forvente at også Nedre Glomma vil domineres av små og mellomstore bedrifter i årene fremover. Dette reduserer bedriftenes muligheter til å realisere stordriftsfordeler internt. Det utelukker ikke at stordriftsfordeler kan realiseres gjennom samspillet mellom bedrifter i spesialiserte næringsmiljøer. Teori om næringsklynger handler om et slikt samspill. I grove trekk handler teori om næringsklynger om den dynamikk som foregår i relasjonene mellom bedriftene i et næringsmiljø og i koblingene til aktører i relaterte miljøer. Dersom koblingene er tilstrekkelig mange, og fylt med kunnskap, innovasjonsimpulser og markedsincentiver, vil hele eller deler av næringsmiljøet kunne oppnå selvforsterkende oppgradering. Med det mener vi at kompetansen, effektiviteten og innovasjonsevnen oppgraderes som en sideeffekt av næringens aktiviteter. 6 Normann et al (2012): Et kunnskapsbasert Østfold. Utkant i Oslo-regionen eller selvstendig vekstkraft? Strategier for utvikling av et kunnskapsbasert Østfold. Østfoldforskning OR Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 15

17 Det er lite sannsynlig at vi finner mange eksempler på velfungerende, modne klynger i Østfold, men det er likevel meningsfullt å vurdere i hvilken grad klyngeegenskaper er til stede i lokale næringsmiljøer. En slik vurdering kan også brukes til å vurdere miljøenes utviklingspotensial og hva som skal til for at det kan skapes selvforsterkende oppgradering. Menon har utviklet en konseptuell modell for analyse av klyngesamarbeid (Jakobsen 2008; Jakobsen og Røtnes, 2012). Modellen i figur 5 viser hva klyngeegenskaper består i og hvordan de leder til økt måloppnåelse. De heltrukne linjene viser direkte effekter, mens de stiplede linjene illustrerer langsiktige systemdynamiske effekter i form av oppgraderingsmekanismer (Reve og Jakobsen, 2001). Figur 5: Oppgraderingsmekanismer Oppgraderingsmekanismer: Over tid vil potensielle synergier og relasjonelle forutsetninger videreutvikles som resultat av samhandlingsprosessene Relasjonelle forutsetninger gruppens evne og vilje til å utnytte synergier Potensielle synergier gevinstpotensial ved samhandling som følge av eksterne skalafordeler og komplementaritet Samhandlingsprosesser Konkrete aktiviteter i klyngen Resultater Direkte resultater av klyngeaktivitetene Effekter - Innovasjon - Produktivitet - Internasjonalisering - Vekst - Lønnsomhet Logikken i modellen er som følger: Jo større eksterne skalafordeler og komplementariteter det er mellom aktørene i et næringsmiljø, desto større potensielle synergier vil det være mellom dem. Evnen og viljen til å igangsette og gjennomføre samhandlingsprosesser for å realisere synergiene, avhenger av gruppenes relasjonelle forutsetninger for samhandling, for eksempel om det er tilstrekkelig geografisk og kulturell nærhet, om aktørene har tillit til hverandre og om det er utviklet en felles (klynge-)identitet. Er synergiene betydelige og de relasjonelle forutsetningene til stede, vil konkrete samhandlingsprosesser lede til effekter/måloppnåelse i form av innovasjon, økt produktivitet, styrket internasjonal konkurranseevne og dermed til økt vekst og lønnsomhet. Det er altså samhandlingsprosessene de konkrete utviklings- og kompetanseprosjektene, møteplassene og koblingene til eksterne miljøer som skaper resultater i form av innovasjon, produktivitetsøkning, internasjonalisering, vekst og lønnsomhet. Samtidig er det viktig å være klar over at disse resultatmålene også påvirkes av andre faktorer, for eksempel egenskaper ved aktørene selv, deres konkurrenter og markedene de opererer i. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 16

18 Tabell 2: Måling og vurdering av klyngeegenskaper Måling og vurdering av klyngeegenskaper Potensielle synergier potensielle eksterne stordriftsfordeler (synergier) mellom aktørene i gruppen som følge av skalafordeler i aktiviteter som er felles for aktørene og Ikke-ekskluderbare (både rivaliserende og ikke-rivaliserende, for eksempel infrastruktur) samt komplementaritet i markeder og/eller aktiviteter/ressurser. Vanskelig å måle direkte, indikasjon gjennom vurdering av strukturelle egenskaper: vertikal struktur: Hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte gruppen henger sammen i verdikjeder, det vil si i faktiske eller potensielle kunde-/leverandørrelasjoner horisontal struktur: I hvilken grad bedriftene opererer i de samme produktmarkeder eller i markeder som er relaterte med hensyn til teknologi, kompetanse, geografi, produkt eller kundetype Størrelse: Kombinasjonen av antall bedrifter og deres størrelse (operasjonalisert som summen av kvadratroten til hver av bedriftenes verdiskaping) beskriver miljøets størrelse Relasjonelle forutsetninger gruppens evne og vilje til å realisere potensielle synergier Geografisk og kulturell nærhet: Hvor enkelt og effektivt aktørene kan kommunisere med hverandre som funksjon av reisetid, språk, utdannelse og holdninger/verdier Klyngeidentitet: I hvilken grad aktørene i gruppen selv oppfatter at de er del av en klynge, og i hvor stor grad de identifiserer seg med denne Gjensidig tillit mellom aktørene i gruppen Fasilitator: En felles organisasjon som utfører oppgaver som krever koordinert håndtering, samt oppgaver som er kollektivt gunstige men som enkeltaktørene ikke har incentiver til å gjøre på egen hånd Samhandlingsegenskaper interne og eksterne koblinger i næringsmiljøet: Samarbeid og ressursdeling i miljøet: I hvilken grad det foregår formelt og uformelt samarbeid, hvor aktørene utvikler (innovasjon), deler (skala) og overfører (komplementaritet) ressurser seg imellom Eksterne næringskoblinger: Aktørenes relasjoner til relaterte miljøer i Norge og i andre land, inklusiv egne datterselskaper/kontorer i disse miljøene Koblinger til kunnskapsaktører: Omfanget av og nivå på relevante utdannings-, forskningsaktører og spesialiserte kunnskapsleverandører i regionen, samt omfang og styrke på koblingene mellom bedriftene og kunnskapsaktørene Koblinger til kapitalmiljøer: Omfanget av eier- og investormiljøer som er lokalisert og/eller er spesialisert mot næringsmiljøets markeder, teknologi og kompetanse Kunnskapsmobilitet: Sirkulasjon av næringsspesifikk kompetanse og høyt utdannet personell innad i miljøet og mellom miljøet og andre næringsmiljøer nasjonalt og internasjonalt Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 17

19 4 Næringsstruktur, status og utvikling 4.1 Næringsinndelingen Næringsinndelingen er basert på den inndelingen av norsk næringsliv som ble benyttet i det nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, der blant annet klyngeegenskapene til disse næringene ble kartlagt. Et kunnskapsbasert Norge tar utgangspunkt i 13 næringsgrupperinger der man antar at Norge har komparative fortrinn. Av de 13 forhåndsdefinerte EKN-næringene skiller Nedre Glomma seg ut ved at gruppen RAN (Resten av næringslivet) er en av de største næringene. Dette resultatet finner vi ikke i landet som helhet. På landsbasis dekker EKN-næringene 60 % av antall bedrifter og 81 % av verdiskapingen. Tabell 3: Definisjon av næringene Næring Bygg og anlegg Finans Fornybar energi Handel Helse It og tele Kunnskaps-tjenester (KIFT) Maritim næring Offshore Prosessindustri Reiseliv Kulturnæringen Sjømat Industri Logistikk og transport RAN Beskrivelse av næringen Produksjons- og handelsbedrifter som leverer varer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere, utleie av maskiner og utstyr og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Bank, forsikring, forvaltning, finansiell rådgivning, markedsplasser og infrastruktur, kredittforetak og inkasso samt finansiell kommunikasjon Distribusjon og handel med kraft, produksjon av fornybar energi, avfallshåndtering og resirkulering, rensing av fraksjoner og overvåkning av miljøet. Leverandører av teknologi og rådgivning rettet mot sektoren er inkludert. Grossister, agenter og detaljhandel. Diagnose og behandling, private pleie- og behandlingsinstitusjoner engros- og detaljhandel med helseprodukter og varer, forskningsinstitusjoner, biotek og medtek, samt veterinærtjenester. Offentlige sykehus er tatt ut. Utviklere og leverandører av IT-produkter og tjenester, salg av tjenester og produkter basert på utenlandsk teknologi som gjøres tilgjengelig for det norske markedet samt teknologileverandører. Salg av utstyr og tjenester tilknyttet tele-, audio- og video, trådløs-, satellitt- og kabelbasert telekommunikasjon, it tjenester Administrativ rådgivning, arbeidsformidling, rådgivning bygg og anlegg, IT-tjenester, juridisk tjenesteyting, olje- og gasstjenester, PR og reklame, teknisk tjenesteyting, skipsmegling og vitenskapelige tjenesteyting. Rederi, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. Oljeselskapene er tatt ut. Opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter. Film, foto, spill, kulturarv, kringkasting og produksjon av fjernsyn og radio, utgivelse og trykking av aviser, blader og bøker, grafiske tjenester og medieformidling. Fiskeri, oppdrett, bearbeiding og eksport av sjømat, samt leverandører av utstyr og tjenester i hele verdikjeden. Metall-, kjemisk-, miljøteknologi- og papirindustri. Med andre ord produksjon eller bearbeiding av metaller mm Spedisjon, lagring, gods transport på vei (unntatt Posten) Alt næringsliv som ikke sorterer under en av de foregående næringsinndelingene. Eksempelvis transport og logistikk, næringsmiddelindustrien, emballasjebedrifter, barnehager og bomstasjoner for å nevne noen. 4.2 Næringslivet i Nedre Glomma er i vekst For at en regional næring skal bli konkurransedyktig og ha vekstkraft, må det finnes et ressursgrunnlag i regionen, i form av kompetente mennesker, bedrifter og infrastruktur. Faktorene må være tilstrekkelig store og kompetente. Konkret må ressursgrunnlaget være bedre enn konkurrerende regioner, i hvert fall på noen områder og i relasjon til noen typer kunder. Er det ikke det, vil enten bedriftene bli utkonkurrert av bedriftene i konkurrerende regioner, eller de vil flytte (relokaliseres) til disse. I tillegg må bedriftene tilby Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 18

20 sine produkter og tjenester i et marked som er tilstrekkelig stort og helst i vekst. Opererer man i et stagnerende eller fallende marked, vil det normalt utvikles hard priskonkurranse for å opprettholde markedsandeler. Nedre Glomma består av kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Verdiskapingen i næringslivet i Nedre Glomma utgjør to prosent av total verdiskaping i norsk næringsliv. Av total verdiskaping i næringslivet i Østfold står næringslivet i Nedre Glomma for over 50 prosent, en andel som har vært økende fra 51 prosent i 2004 til 53 prosent i Ikke bare er regionen en viktig motor i næringslivet i Østfold i form av størrelse, men regionen kan også vise til en sterk vekst. Figuren under viser at bedriftene i Nedre Glomma har hatt en høyere relativ vekst i verdiskaping enn næringslivet i resten av Østfold, men en lavere verdiskaping enn utviklingen i norsk næringsliv 7. Veksten i Nedre Glomma har vært stabil siden Figur 6 Indeksert vekst i verdiskaping 180 % Indeksert vekst i verdiskaping Kilde: Menon/Soliditet 170 % 160 % 150 % 140 % 130 % 120 % Nedre Glomma Norsk næringsliv Resten av Østfold 110 % 100 % 90 % Ser vi perioden under ett har næringslivet i Nedre Glomma vært i vekst siden Spesielt var veksten fra 2004 til 2008 stabilt sterk. Flere større selskaper i regionen gjør det godt i denne perioden. Selskapene bak fordeler seg over flere næringer som bygg og anlegg, fornybar energi og næringsmidler. Veksten stagnerte og gikk noe ned fra 2008 til Dette skyldes i hovedsak resultater knyttet til Jackon. I perioden fra 2009 til 2011 fortsetter bedriftene i Nedre Glomma å gjøre det bra. En trend som har fortsatt frem til Norsk næringsliv er uten sykehus og utvinning av olje og gass. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 19

21 Figur 7 Verdiskaping Nedre Glomma Verdiskaping Nedre Glomma i MNOK Kilde:Menon Lønn EBITDA Av de tre kommuner som utgjør regionen Nedre Glomma Fredrikstad klart størst med 57 prosent av verdiskapingen i Kommunen er klart vekstvinneren de syv siste årene. Legger vi vekten på de siste tre årene er Sarpsborg er vekstvinneren. Det er resultatene til Borregaard som skaper veksten de siste tre årene i kommunen. Figur 8 Verdiskaping fordelt på kommuner Verdiskaping 2011 i MNOK Kilde:Menon/Soliditet % 50% 40% Vekst i verdiskaping i to perioder Kilde: Menon/Soliditet Fredrikstad Sarpsborg Hvaler 30% 20% 10% 231 Fredrikstad Sarpsborg Hvaler 0% Næringssammensettingen i Fredrikstad og Sarpsborg er lik og ulik på samme tid. Mens bygg og anlegg og handel er de dominerende næringene i Fredrikstad, er fornybar (Borregaard), resten av næringslivet Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 20

22 (Østfold Bompengeselskap) og emballasje er sterkest representert i Sarpsborg. Med unntak av fornybar er næringssammensetning likevel svært lik i Fredrikstad og Sarpsborg. Figur 9 Verdiskaping fordelt på næring og kommune Verdiskaping fordelt på næring og kommune i 2011 i MNOK Kilde: Menon/Soliditet Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Figur 10 Næringenes relative størrelse målt i verdiskaping Næringers andel av verdiskapingen i Nedre Glomma 2011 Kilde: Menon/Soliditet Logistikk_transp 3 % KIFT 3 % It_tele 4 % Reiseliv 2 % Industri 4 % Næringsmiddel 7 % Helse 2 % Kultur Emballasje 2 % Maritim 2 % Bygg og anlegg 21 % Handel 16 % Offshore 0 % 1 % Sjømat 0 % Finans 8 % Fornybar 10 % RAN 13 % Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 21

23 4.3 Fire store næringer i Nedre Glomma Skal man kunne definere gode og effektive tiltak for næringsutvikling basert på klyngetenkning må man ha korrekt kunnskap om hvilke klynger som eksisterer og samtidig vite hvilke mekanismer i de aktuelle klyngene som særlig bidrar til verdiskaping og sysselsetting på kort og lang sikt. Det foreliggende avsnittet gir et overordnet bilde av næringslivet i Nedre Glomma. Målt i verdiskaping er de største næringene i Nedre Glomma bygg og anlegg, handel, fornybar og resten av næringslivet. Dette betyr at det drives betydelig næringsvirksomhet i Nedre Glomma som ligger utenfor de sterke norske klyngene. Dette var et resultat vi også fant gjennom tilsvarende analyser i Et kunnskapsbasert Østfold. Figuren under viser status og vekst i verdiskaping i næringslivet i Nedre Glomma fordelt på næringer. Veksten er størst i flere av de mindre næringene. Dette er ikke unormalt. Mer interessant er det at veksten kommer i kunnskapsintensive næringer eksempelvis KIFT (kunnskapsintensive forretningstjenester) og i næringer tilknyttet større norske klynger eksempelvis offshore og reiseliv. Selv om det neste ikke er leverandører til offshorenæringen lokalisert i Nedre Glomma, har de som er der høy vekst. Nærliggende regioner som Mosseregionen satser sterkt på å tiltrekke seg leverandørindustri innen offshore og maritim virksomhet. Lykkes de med dette kan det gi ringvirkninger for bedrifter tilknyttet næringen i Nedre Glomma. Figur 11 Gjennomsnittlig verdiskaping og vekst i næringslivet i Nedre Glomma Gjennomsnittlig verdiskaping 2010/2011 i MNOK Kilde:Menon/Soliditet Gjennomsnittlig verdiskaping 2010/2011 Vekst % % 100 % 50 % 0 % % Hva er resten av næringslivet? Resten av næringslivet er den tredje største næringen i Østfold. Her finner vi alle de bedriftene som ikke er kategorisert som en næring. I Nedre Glomma utgjør verdiskapingen knyttet til disse bedriftene 2,9 milliarder. Bedriftene fordeler seg over 120 koder på femsiffer NACE. Østfold bomselskap er det største selskapet målt i verdiskaping i 2004 og Verdiskapingen til Østfold bomselskap utgjør ti prosent av den totale verdiskapingen i RAN i Nedre Glomma. Normalt er det liten vekst i denne delen av næringslivet. For Nedre Glomma er situasjonen litt annerledes fordi bomselskapet er en såpass stor «bedrift». Figuren under synliggjør hva noe av verdiskapingen i restkategorien er knyttet til. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 22

24 Figur 12 De største NACE-kodene målt i verdiskaping i restkategorien Verdiskaping i 1000 NOK i 2011 Kilde: Menon/Soliditet 4.4 Generelt lavere lønnsnivå i Nedre Glomma enn nasjonalt Det er mange faktorer som driver lønnsnivået opp. Mangel på ledig kompetanse kan være en av driverne, klyngebaserte regioner der ledende bedrifter er etablert er en annen. I Nedre Glomma er lønnsnivået lavere enn i tilsvarende næringer nasjonalt. Bildet er dog mer nyansert enn som så. Lavest lønnsdifferanse finner vi i de arbeidsintensive næringene. Bygg og anlegg og logistikk og transport er større næringer i regionen og tjenestene deres er en mangelvare. Dette kan være en driver for å holde lønnsnivået oppe. Størst differanse finner vi i de norske næringer som maritim, sjømat, offshore, finans. Dette skyldes at konsentrasjonen av bedrifter er liten. Et unntak er lønnsnivået innen KIFT-næringen. Her klarer bedriftene i Nedre Glomma å holde et tilsvarende lønnsnivå som nasjonalt. Dette kan skyldes at kunnskap er en mangelvare og derfor i større grad prises likt i landet. Litt overraskende at lønnsdifferansen innen reiseliv er såpass høy. Generelt er lønnsnivået i denne næringen lav og det kan se ut som det er enda lavere i Nedre Glomma. Hyppig bruk av deltidsansatte kan være en forklaring, en annen forklaring kan være at de største arbeidsgiverne er knyttet til lavlønte yrker som transport av reisende. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 23

25 Figur 13 Lønnsevne Gjennomsnittlig lønnskostnader per ansatt i Nedre Glomma ligger (%) under landssnittet i tilsvarende næring Kilde: Menon/Soliditet -7 % -7 % -9 % -10 % -11 % -20 % -21 % -33 % -36 % -43 % -45 % -48 % Logistikk og transport Bygg og anlegg KIFT Helse Kultur Handel Fornybar Reiseliv Finans Offshore Sjømat Maritim 4.5 Verdiskaping og vekst i de fire utvalgte næringene Næringene som skal studeres videre er hybrider av næringsinndelingen som ble benyttet i utvelgelsesprosessen. Figuren under fordeler verdiskaping og vekst i næringene slik de er tenkt satt sammen. I det følgende vil status og utvikling til disse næringene i Nedre Glomma studeres nærmere. Figur 14 Verdiskaping og vekst i utvalgte næringer Verdiskaping i 2011 i MNOK Kilde: Menon/Soliditet % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % Vekst i verdiskaping i to perioden Kilde:Menon/Soliditet Vekst Vekst Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 24

26 5 Analyse av fire utvalgte næringer/næringsgrupperinger 5.1 Bygg og anlegg Noen nasjonale perspektiver Rapporten En kunnskapsbasert bygg-, anleggs- og eiendomsnæring fra den nylig gjennomført nasjonale analysen i regi av prosjektet Et Kunnskapsbasert Norge, beskriver BAE-næringen som en landsdekkende, verdiskapende og kunnskapsbasert miljønæring. BAE-næringen er videre en lokal næring med liten grad av internasjonalisering, mens bruk av utenlandsk arbeidskraft er utstrakt ved behov og andelen utenlandsk eierskap er økende. Næringen har en verdiskaping oppunder 200 milliarder kroner (2009) hvor utførende står for 40 prosent og eiendom finans for 25 prosent, totalt er dette 14 prosent av næringslivets samlede verdiskaping. Analysen viser at over de siste ti år har antallet bedrifter vokst med 65 prosent og verdiskapingen har mer enn doblet seg. Med rundt 60 prosent ansatte med fagbrev og over 20 prosent av de ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning tegnes et bilde av en kompetanseintensiv næring, med vekt på entreprenører og byggherrer samt arkitekter og rådgivere. Bedrifter i utførende ledd har 70 prosent ansatte med fagbrev, men utenlandsk eide selskap har en markant lavere andel med fagbrev. Næringens innovasjonsgrad er nær halvparten av resten av næringslivet, men ved innovasjon skjer dette i sterkere grad gjennom samarbeid enn næringslivet for øvrig. Innovasjon i BAE-næringen er sterkt influert av offentlige og private reguleringer (som forskrifter og avtaleverk) som ofte oppfattes å hemme innovasjon, mens de nye satsingene på miljøriktige bygg er bidrag for ny innovativ tenking. Antallet mindre bedrifter og den i hovedsak prosjektbaserte arbeidsformen er også forklaringer til den lave innovasjonsgraden. I avslutningspresentasjonen for det nasjonale delprosjektet oppsummeres sektoren slik 8 : Næringen har forutsetninger for å kunne løse to viktige samfunnsoppgaver: Bidra med verdiskaping i andre næringer Bidra til å løse store nasjonale oppgaver, knyttet til demografisk utvikling, vedlikeholdsetterslep og miljø Faktorer som må styrkes: Næringens vilje og evne til FoU, innovasjon og samarbeid Myndighetenes vilje og evne til å stimulere til innovasjon, gjennom satsning på BAE-relatert utdanning og forskning, helhetlig tenkning når det gjelder forskrifter og krav og gode offentlige prosjekter 8 Presentasjon av resultater under Byggedagene 2011, Lena Bygballe, BI 2011 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 25

27 BAE-næringen er en av landets største og viktigste næringer 9 - med flest bedrifter (mye grunnet små bedrifter innen eiendom), nest størst på verdiskaping (etter olje) og tredje størst på omsetning (etter olje og handel). Næringen har tyngdepunkt i de største byregionene, er spredt utover hele landet og er viktig for distriktene. BAE-næringen beskrives 10 som en av de store hjemmemarkedsnæringene dels fordi hjemmemarkedet er kjøpekraftig og lønnsomt og dels fordi næringen har liten internasjonal markedskunnskap. BAE-næringens hovedområder er nybygg, rehabilitering og vedlikehold av bygg og anlegg. Næringens verdikjede er eiendomsutvikling, -utleie, -omsetning og -investorer, arkitekt- og rådgivende ingeniørvirksomhet, produksjon og handel med byggevarer, entreprenør- og håndverksvirksomhet og forvaltning, drift og vedlikehold. Verdiskapingssystemet i BAE-næringen består av gjensidig avhengige virksomheter som er del av den samme verdiskapingsprosessen, som figur 15 viser: Figur 15: Verdikjeder i bygg og anlegg. Kilde: A. Espelien P r o s e s s Idé/behov Utvikling Prosjektforslag Kontrakt Godkjenning fra myndighetene Utførelse Leverandør Utf ørende Leverandør Leverandør Forvaltning Drift Ferdig B/A Rehabilitering Salg/avhending A k t ø r g r u p p e r Produksjon av varer til byggenæringen Handel med varer til byggenæringen Arkitekter og r ådgivende ingeniører Utleie av maskiner med og uten personell til byggenæringen Utførende bygg - og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom, eiendomsinvestorer Støttefunksjoner Utdanning, forskning, finansiering, interesseorganisasjoner, juridisk bistand og forsikring Bransjen preges av lave marginer og mangel på effektivitet og har en hovedutfordring med produktivitet og effektivitet 11, hvor de lave marginene anses å være en barriere for innovasjon 12. Nøkkelaktører for innovasjon er byggevareprodusentene 13 som har stor innflytelse på de utførende aktørene samt offentlige reguleringer og nybygg med nye miljøkrav. 9 Hva skal vi leve av i fremtiden En verdiskapende bygg, anlegg og eiendomsnæring, A Espelien og T Reve, forskningsrapport 5/2007, BI 10 T Reve og A Sasson, Et kunnskapsbasert Norge, Universitetsforlaget, En kunnskapsbasert bygg-, anlegg- og eiendomsnæring, L Bygballe og E Goldeng, forskningsrapport 2/2011, BI Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 26

28 Samtidig som BAE-næringen er en nasjonal og lokal bransje, er den dyktig til å engasjere utenlandsk arbeidskraft ved behov og det er en klar økning i utenlandsk eierskap. BAE-næringen er også beskrevet på følgende måte: En konservativ bransje, prosjektorientert, styrt av byggeforskrifter, mange SMB, konservative kunder og mange beslutningstakere Beskrivelse av bygg- og anleggsnæringen i Nedre Glomma Bygg- og anleggsnæringen er den største næringen i Nedre Glomma med en total verdiskaping på 5,6 milliarder og over sysselsatt. Næringen har sitt tyngdepunkt i større byregioner, slik som Fredrikstad og Sarpsborg. Den er en av de store hjemmemarkedsnæringene, dels fordi hjemmemarkedet er kjøpekraftig og lønnsomt og dels fordi næringen har liten internasjonalt markedskunnskap (Reve & Sasson, 2012). Bygg og anleggsnæringen ble grundig studert gjennom Et kunnskapsbasert Østfold. Det påpekes gjennom denne studien at de toneangivende rådgivende bedriftene har etablert seg på aksen Fredrikstad og Sarpsborg. Informanter påpekte at nettopp fordeler med Østfold og Nedre Glomma-regionen er kostnader og rekruttering. Høy befolkningstetthet, stor økonomisk aktivitet og høgskolens beliggenhet er dermed grunnleggende for lokaliseringen. Markedsgrunnlaget i Østfold alene er svakt for de store selskapene, derfor er nærheten til markedet i Oslo viktig. Disse bedriftene har et utstrakt samarbeid med hovedkontor og andre avdelinger i eget konsern i samband med nasjonale tilbud og oppdrag. De større selskapene kan fortelle om sterk konkurranse om de store oppdragene, men at de er mer nisjepregete ved mindre oppdrag. Til en viss grad fokuserer de største på hver sine nisjer i markedet regionalt, men dette er også historisk betinget gjennom tidligere oppkjøp. Figuren under viser at utførende del av bygg og anleggsnæringen som er dominerende i Nedre Glomma. Blant bedriftene i regionen finner vi avdelinger av nasjonale byggentreprenører som Veidekke, Bravida, Relacom og YIT, samt mer regionale aktører som Betongbygg, Brattås AS (VVS) og Submet (entreprenør). Det er til dels sterk vekst innen de kunnskapsbaserte delene av næringen, som arkitekter og rådgivning. Blant annet er rådgivingsdelen av næringen sterkt knyttet til Fredrikstad og Sarpsborg med over halvparten av bedriftene i fylket og etablerte nasjonale og internasjonale selskaper. Tabellen under gir en oversikt over noen sentrale aktører og produkt-/tjenesteområder, men ikke alle tjenesteområdene er nødvendigvis direkte representert ved kontorer/avdelinger i Nedre Glomma, men kan formidles lokalt: 13 Fruktbart samspill - eller klamme omfavnelser? En analyse av byggevareprodusenters innovasjonssystemer i en nasjonal institusjonell kontekst. F Ørstavik og T E Pedersen, rapport nr 24/2011, NIFU Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 27

29 Tabell 4: Oversikt over BA-relaterte rådgivningsmiljøer i Nedre Glomma Tjeneste-/ BRICK COWI MULTICONSULT NORCONCULT RAMBØLL SWECO markedsområder Arkitektur x x x x x Bygg & anlegg x x x x x x Energi x x x x Geoteknikk x Industri x x x x Miljø x x x x x Olje og gass x x x x Plan x x x x Samferdsel x x x x Sikkerhet x x x x Vann og avløp x x x x x GIS og IT x x x x Prosjekt.adm. x x x x x x Prosjektledelse x x x x x x Verdiskaping Figuren under viser verdiskaping i 2011 i de ulike delene av bygg og anleggsnæringen i Nedre Glomma. Figur 16 Verdiskaping i bygg og anleggsnæringen Verdiskaping i bygg og anleggsnæringen i 2011 i MNOK Kilde: Menon/Soliditet Vekst % % 207 % 200 % % 106 % 118 % 82 % 142 % 150 % 100 % % 50 % - Utførende bygg og anlegg Produksjon av varer Eiendom - finans Handel Rådgivning Eiendom - service Utleie av maskiner Arkitekter 0 % Innenfor produksjon av varer til byggenæringen er det flere selskaper med sterk relevans for Nedre Glomma. Jackon AS er Nordens ledende produsent av isolasjon og emballasje til byggenæringen. Selskapet har norske eiere og har hovedkontor i Fredrikstad. Et annet eksempel er Gyproc som produserer gipsplater. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 28

30 Fabrikken i Fredrikstad har vært i drift siden Selskapet oppgir på sin hjemmeside at lokaliseringen av fabrikken ble styrt av både nærhet til store befolkningssentra og adkomst til havnen ved Glomma for leveranse av gipsråvare Antall sysselsatte Det jobber litt over 8400 personer i bygg og anleggsnæringen i Nedre Glomma. 60 prosent av disse er ansatt i utførende virksomhet. Figuren under fordeler antall ansatte i 2011 på underkategoriene i bygg og anleggsnæringen, samt vekst fra 2004 til Innen eiendom-finans er det få ansatte og lav sysselsettingsvekst. Flere av selskapene har ingen ansatte da dette i stor grad dreier seg om eierselskaper til bygg. Figur 17 Antall ansatte i bygg og anleggsnæringen Antall ansatte i 2011 og vekst Kilde: Menon/Soliditet Vekst % % % % % % % % % % - Utførende bygg og anlegg Produksjon av varer Handel Rådgivning Eiendom - finans Eiendom - service Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter -80 % Høy produktivitet i bygg og anleggsnæringen Produktiviteten er spesielt høy i de delene av bygg og anleggsnæringen som er kapitalintensive eller der utførelsen krever høy kompetanse slik som arkitekter og utleie av maskiner og utstyr. Sterk konkurranse presser marginene for den arbeidsintensive delen av næringen som utførende bygg og anlegg, produksjon og handel. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 29

31 Figur 18 Produktivitet i bygg og anlegg fordelt på undergrupper Produktivitet i bygg og anlegg Kilde: Menon/Soliditet Verdiskaping per ansatt Lønnskostnader per ansatt Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Rådgivning Eiendom - service Handel Produksjon av varer Utførende bygg og anlegg Driftsmargin Driftsmargin er et enhetsmål som forteller om hvordan resultat i prosent av en ekstra omsatt krone kaster av seg. Fallende marginer betyr i praksis at kostnadene øker mer enn omsetningen, noe som resulterer i næringen sitter igjen med mindre per omsatte krone. Sett i forhold til 2004 har kun leverandører av tjenester knyttet til eiendom service som har klart å ta ut mer av gevinsten per omsatte krone. Marginene har falt marginalt i de andre undergruppene i næringen. Figur 19 Driftsmargin bygg og anlegg 17 % 16 % Driftsmargin bygg og anlegg Kilde: Menon/Soliditet 12 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 % 6 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % Arkitekter Eiendom - service Utleie av maskiner og utstyr Rådgivning Produksjon av varer Utførende bygg og anlegg Handel Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 30

32 Sterk omsetningsvekst i bygg og anleggsnæringen Bygg og anleggsnæringen er sterkt konjunkturavhengig. I lavkonjunkturer reduseres innkjøp fra det offentlige som står for rundt 40 prosent av omsetningen i næringen. Spesielt utførende bygg og anleggsnæring påvirkes av slike konjunkturer. I figuren under påvirkes totale salg for spesielt utførende bygg og anlegg, handel og produksjon av varer til næringen med nedgang i salget rundt finanskrisen fra 2008 til Den negative utviklingen for omsetningen innen eiendom finans fra 2004 til 2005 skyldes forhold knyttet til Øraveien Industripark. Uten at dette kan sies med sikkerhet kan det skyldes realisering av eiendommer i Figur 20: Indeksert vekst i omsetning fordelt på grupper 300 % Indeksert vekst i omsetning fordelt på grupper Kilde: Menon/Soliditet 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % Arkitekter Utleie av maskiner og utstyr Eiendom - service Rådgivning Handel Utførende bygg og anlegg Produksjon av varer Eiendom - finans 0 % Stor gjennomtrekk av bedrifter innen bygg og anlegg Bygg og anleggsbransjen i Østfold er stor og kjennetegnes av mange aktører som etableres og går ut av markedet. Hele 390 ny avdelinger eller bedrifter har blitt etablert i regionen siden Disse står bak 19 prosent av verdiskapingen i bransjen. 390 avdelinger er flere avdelinger enn man finner totalt i hele industrien i regionen. Saint-Gobain Bøckmann står bak den klart største nyetableringen i regionen og har i dag i overkant av 200 ansatte i Nedre Glomma regionen. Selskapet er del av Saint-Gobain glass som med over ansatte og virksomhet i 59 land er en av verdens største glassprodusenter. Selskapet har etter flere oppkjøp i Norge nå blitt fusjonert under det nåværende navnet. Selskapet har sitt norske hovedkontor i Fredrikstad og leverer glass til bedrifter innenfor bygg- og anleggsbransjen, industri, skip og offshore. I Nedre Glomma er det registret 1664 foretak innen bygg og anlegg i Alle disse har positiv omsetning. Flere har ikke ansatte. En betydelig del av disse selskapene er registret innen eiendom finans der formålet med aktiviteten er å utføre eierrollen til et bygg. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 31

33 Tabell 5: Andel verdiskaping som kommer fra nyetablerte virksomheter Antall avdelinger (2011) Verdiskaping i 2011 (tall i millioner kroner) % av verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Bygg og anlegg Nyetableringer % Hele nedre Glomma Vurdering av verdiskapingspotensial BAE-næringen er landsdekkende og i prinsipp finnes alle typer bedrifter i alle regioner. Nedre Glomma har enkelte særtrekk som er interessante, dette gjelder blant annet samlokaliseringen av de store rådgivende bedriftene. De toneangivende rådgivende bedriftene har etablert seg på aksen Fredrikstad og Sarpsborg med over halvparten av bedriftene i fylket, herunder de ti største bedriftene. Gjennom avdelinger av etablerte nasjonale selskaper som COWI, Multiconsult, Rambøll og Sweco og lokale selskaper som Brick og Bright, står regionen for 70 prosent av verdiskapingen og 70 prosent av de ansatte i bransjen i Østfold. De store bedriftene i den rådgivende sektoren er lokalisert i fylket som følge av de gode betingelsene for vekst. Det påpekes fra bransjen at viktige fordeler med Østfold og Nedre Glomma-regionen er kostnader og rekruttering, og Høyskolen I Østfold er viktig i så måte. Høy befolkningstetthet, stor økonomisk aktivitet og høgskolens beliggenhet er dermed grunnleggende for lokaliseringen. Markedsgrunnlaget i Østfold alene er svakt for de store selskapene, derfor er nærheten til Oslomarkedet viktig. Disse bedriftene har et utstrakt samarbeid med hovedkontor og andre avdelinger i eget konsern i samband med nasjonale tilbud og oppdrag. De større selskapene kan fortelle om sterk konkurranse om de store oppdragene, men at de er mer nisjepregete ved mindre oppdrag. Til en viss grad fokuserer de største på hver sine nisjer i markedet regionalt, men dette er også historisk betinget gjennom tidligere oppkjøp. Samlet gir denne ansamlingen av rådgivende bedrifter et stort potensial for samarbeid om utvikling av bedre byggeprosesser i fylket, som kan gi grunnlag for raskere, mer effektiv og mer økonomisk fordelaktig bygging i et samarbeid mellom aktørene i en byggeprosess. For de vareproduserende bedriftene vil ofte etablering av egne bedrifter i utlandet være mer gunstig enn å eksportere grunnet den sterke kronekursen. Men Jackon AS kan stå som eksempel på en vareproduserende bedrift som er tungt etablert i utlandet med flere datterselskap og produksjonssteder, samtidig har de en stor eksport hvor 45 prosent av volumet i Fredrikstad går til særlig Danmark og Sverige. For den vareproduserende næringen ser landets geografi og demografi med små enheter og kronglete veiforhold ut til i en viss grad å være en suksessfaktor 14. Kjennskap til lokale forhold, lokale logistikkløsninger og dimensjonering for små enheter i europeisk målestokk gir i enkelte tilfeller fordeler overfor utenlandske konkurrenter. Det er stor konkurranse i næringen. Konkurransesituasjonen i byggebransjen er i stor grad rettet inn mot pris og dette gjelder særlig for utførerne. Det kan være en markant forskjell på fokuset på pris versus 14 Fra intervjurunden Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 32

34 kvalitet i forhold til om den som bygger skal eie bygget eller selge bygget 15. Det er uttalt at når det offentlige ønsker økt innovasjon i BAE-næringen bør offentlige byggherrer være pådrivere som fungerer som motor og drivkraft for nye løsninger 16. Entreprenørene kan være et eksempel på den endring av konkurransesituasjonen som følger som resultat av de store pågående og planlagte byggeprosjektene på nasjonal basis. På entreprenørsiden har det de siste få årene vært etablering av en rekke store europeiske entreprenørselskap, enten ved egen etablering, ved kjøp av etablerte bedrifter eller gjennom samarbeidsavtaler 17. Eksempler på dette er sveitsiske Implenia, Danmarks største entreprenør MT Højgaard og tyske Bilfinger Berger. En konsekvens av dette er større konkurranse på de store nasjonale oppdragene, som igjen gir en forplanting nedover til de mindre oppdragene. I hvor stor grad dette endrer konkurranseforholdene for Nedre Glommas bedrifter gjenstår å se, men som vist over er det relativt svak vekst i BA-sektoren. Mulige kunnskaps- og innovasjonsdrivere Klimameldingen kan endre markedet ved at det stilles vesentlig strengere krav til energieffektivisering, noe som igjen kan føre til økt innovasjon både for produkter og under planleggings- og byggefase. Som følge av dette må det antas et kunnskapsbehov som må dekkes inn gjennom utdanning og kursing. Oppfølgingen av klimameldingen og miljøfokuset er kanskje den sterkeste driveren for nytenking i BAE-næringen nå. Bygninger og andre anleggs lange levetid medfører at riktige tiltak under planlegging (riktig bygg, bygd riktig på riktig plass) og ved bygging gir gode effekter gjennom hele levetiden. Størst effekt oppnås gjennom innsatser på laveste nivå. Totalt energiforbruk over en bygnings levetid er sterkt avhengig av isolasjons- og ventilasjonsevnen til bygget. Det legger også premissene for en rekkefølgetenking i forhold til viktighet. Myndighetskrav og tekniske forskrifter er sterke innovasjonsdrivere for bygg og anleggsbransjen generelt sett). Klimameldingen fremstår av bransjen som et særdeles viktig tiltak for potensiell vekst i bransjen. Samtidig synes det å være en oppfatning av at fokuset blant offentlige beslutningstakere i fylket i stor grad er rettet inn mot energibruk og - teknologi for å iverksette dette, på bekostning av det som kan oppfattes som mer tradisjonelle tiltak som isolasjon. I klimameldingens forlik 18 vil Regjeringen skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Isolasjonsbransjen har i denne sammenheng et stort potensial til å bidra til miljømål i husholdninger, offentlig sektor og næringslivet. Konkrete myndighetskrav og tekniske forskrifter fremmer markedet og samtidig innovasjon i bedriftene grunnet konkurransesituasjonen. Et annet eksempel er industrien og EUs 2020 mål. The European industrial insulation Foundation (EiiF) har lansert en rapport 19 som viser at teknisk isolasjon kan hjelpe europeisk industri å redusere sitt årlige energiforbruk tilsvarende 10 millioner husholdninger og CO2-utslipp tilsvarende utslippet fra 18 millioner biler. Samtidig er pay-backtiden for investeringer i isolasjon vanligvis mindre enn ett år Fra intervjurunden 16 Arne Skjelle (adm dir BNL) i Teknisk Ukeblad nr Bygg-giganter satser i Norge, KPMG Climate protection with rapid payback, The European industrial insulation Foundation (EiiF), Uttalt av informant hos en sentral aktør Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 33

35 Bransjen oppfatter selv at et økt fokus på energieffektivisering gjennom redusert varmetap både vil realisere et verdiskapingspotensial gjennom innovasjon og vekst og samtidig sterkt bidra til å nå offentlige mål om energieffektivisering. I tillegg til dette er BIM Center Østfold AS under etablering i tilknytning til Østfold Fagskole i Fredrikstad. Vedlegg 2 gir en situasjonsbeskrivelse av bransjens utfordringer og muligheter knyttet til BA-bransjen slik BIM Center Østfold AS ser det Vurdering av samhandlingspotensial De forskjellige bransjene innenfor BAE-næringen har forskjellige utgangspunkt, ideer og ambisjoner. Satt på spissen er arkitekter opptatt av estetikk og funksjonalitet, håndverkere opptatt av at byggingen praktisk kan gjennomføres og entreprenører opptatt av å levere innenfor de (ofte stramme) økonomiske rammene. Rådgivende ingeniører vil ofte ha en mellomrolle som defineres av byggherrens/eierens ambisjoner i forhold til kvalitet kontra pris, og byggherren kan ha forskjellig ambisjon avhengig av om bygget skal selges eller eies. BAE-næringen har en rekke foreninger for sine respektive områder hvor det er dialog mellom bedrifter innenfor området. Disse foreningene kan være bransjebaserte, fylkesbaserte, temabaserte, nasjonale og så videre. Bransjeovergripende foreninger eller fora med kraft til å endre samhandlingsmønstrene er til dels ikke eksisterende. Informanter som prosjektet har vært i kontakt med, opplyser at det er kort vei til Oslo for å delta på bl.a. kurs og bransjetreff. VRI Østfolds byggprosjekt er et eksempel på initiativ som pågår hvor kobling av bedrifter, FoU-/UoHsektoren og offentlige aktører er utgangspunktet og målet. Den pågående innføringen av BIM (BygningsInformasjonsModell) i byggenæringen oppfattes av flere som en mulig plattform for nye former for samarbeid i byggeprosessen. Etableringen av et BIM-senter i nær tilknytning til fagskolen og høgskolen kan akselerere anvendelsen av BIM blant aktørene i Østfold. Etableringen er for øvrig støttet av Kompetanseoffensiven i Østfold. En av informantene beskriver det som at Østfold har et snillere klima enn Oslo, mer i samarbeidets ånd, og i en slik forståelse kan innføringen av BIM skje raskere her enn eksempelvis Oslo. Nasjonalt starter Veidekke forsknings- og innovasjonsprosjektet Samhandling i byggeprosessen - med BIM som katalysator med fokus på hvordan bruk av BIM kan bidra til økt verdiskaping for byggeier, bruker og samfunn, og for de enkelte foretakene i byggeprosjekter. Multiconsult og LINK arkitektur som begge er representert i Østfold deltar i prosjektet. En metode som intervjuede bransjeaktører trekker frem og som har et enda bredere perspektiv enn BIM (..som har vært i markedet en stund ) er BREEAM. BREEAM dels kompletterer BIM, men inkluderer også forhold som miljø, transport og andre omgivelsesfaktorer i større og vesentlig grad. Formålet med BREEAM oppgis å være å 21 - Gi anerkjennelse i markedet til bygg med lav belastning på helse og miljø - Sikre at beste miljøpraksis blir innarbeidet i bygg - Fastsette kriterier og standarder som overgår de som kreves ved forskrift, og utfordre markedet til - å utvikle innovative løsninger som minimerer byggs miljøpåvirkning - Bevisstgjøre eiere, brukere, designere og de som drifter byggene om fordelene ved bygg med høy 21 mars 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 34

36 - miljøstandard - Støtte virksomhetenes prioritering av samfunnsansvar og dokumentere framgang i forhold til miljø. Norwegian Green Building Council (NGBC) er en uavhengig forening for bransjeledere i norsk bygg og eiendom. NGBC skal være en motivator og pådriver for de endringer som bygg og eiendom vil gjøre for å redusere miljø og helsebelastninger, ved å overføre kunnskap og verktøy, og ruste medlemmer og andre i forhold til fremtidige krav og muligheter. NGBCs formål er å øke miljøstandarden i norske bygg ved å utvikle BREEAM-NOR på en måte som gjør at miljøvennlige bygg blir etterspurt og premiert. NGBC er med sine 140 medlemmer (vinteren2012) landsdekkende og representativ for hele verdikjeden bygg og eiendom, inklusiv leietaker og lokalsamfunn/byer. Medlemsliste finnes på Implementering av begge disse tilnærmingene vil både kunne bidra til å øke samhandlingspotensialet, og nødvendiggjøre samarbeid både horisontalt og vertikalt i verdikjeden Oppsummering Sterk vekst i de kunnskapsbaserte delene av næringen; rådgivende ingeniører De fleste nasjonale aktørene innen rådgivningsmiljøet representert i Fredrikstad og til dels Sarpsborg og over 50 % av fylkets bedrifter innen dette befinner seg i Nedre Glomma Sterke (inter)nasjonale aktører innen byggevarer representert i NG Høy produktivitet i BA-næringen Sterk omsetningsvekst, men lavere lønnsomhet Stort gjennomtrekk av bedrifter innen BA Høy konkurranseintensitet og liten innovasjonsgrad Fokus på energi- og miljøeffektive bygg kan stimulere til innovasjon og spesialisering Etablering av BIM Center Østfold AS kan øke samhandlingen Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 35

37 5.2 Helse/IKT og KIFT Noen nasjonale perspektiver I boka Et kunnskapsbasert Norge hevdes det at helsenæringen som helhet ikke har spilt en viktig næringsmessig rolle i Norge 22. Men næringen har fått en økende betydning i de senere år, og særlig innen feltet røntgenkontrastmidler og bioteknologi. Boka bygger på en rekke delprosjekter innen de ulike EKNnæringene, og den spesifikke rapporten som omhandler kunnskapsbasert helse 23, har et særlig fokus på bioteknologi og farmasøytisk industri i tillegg til medisinsk teknologi. Man stiller spørsmålet om man nå står ovenfor en ny betydelig kilde til verdiskapingen i den norske økonomien, og henviser til en rekke norske selskaper med suksess og som igjen har inspirert til etablering av bl.a. nye bioteknologiselskaper. NCE Oslo Cancer Cluster (OCC) løftes frem som eksempel på aktører, bedrifter og samhandling med fokus på FoU, innovasjon og kommersialisering. Norske selskaper har vist evne til å skape verdi basert på bioteknologi, og dette kan bidra til videre utvikling av bedre produkter og tjenester relevant for diagnostisering og behandling også i en global sammenheng. Det henvises til undersøkelser som viser at mange tror bioteknologi kan utvikle seg til å bli like viktig som olje- og gassnæringen er i dag, og undersøkelsen indikerer at 40 prosent av den globale økonomien vil være basert på bioteknologi i Helsekostnadene i Norge har doblet seg på 10 år og utgjorde i 2008 NOK pr. innbygger og helsekostnaden som prosent av BNP økte i samme perioden fra 9,6 prosent til 11,3 prosent (Reve & Sasson, 2012). Med aldrende befolkning, lengre utviklingstid for legemidler og høye utviklingskostnader, mer avansert diagnostikkverktøy og det økte fokuset på forbruk av helseprodukter, er det sannsynlig at denne trenden fortsetter (Reve & Sasson, 2012 side 204). Dette kan rett og slett bety at helseproblemer representerer muligheter for verdiskaping. På nasjonalt nivå oppsummeres prosjektet med følgende strategiske anbefalinger til næringen: Invester i unike teknologier Inkrementelle endringer og innovasjoner gir ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i.f.t. investorer. Det er nødvendig med unike løsninger med internasjonal gjennomslagskraft og bredt anvendelsesområde Invester i blå hav snarere enn overfylte gater Markeder med høy konkurranseintensitet kan begrense suksessgraden. Fokuset bør være på produkt/tjeneste/markedsområder med minst mulig direkte konkurranse Tillat kombinasjonen av teknologi og substans Bruke teknologi fra det ikke-medisinske feltet til å løse medisinske problemer (for eksempel innen velferdsteknologi) Spreng forretningsmodellen Man må tenke nytt i.f.t. verdikjeder og fokusere på forretningsmodellinnovasjoner (bl.a. offentlig/ privat samarbeid, innkjøpsreglement o.s.v.) 22 Reve, T., Sasson, A. (2012): Et kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget. Oslo. 23 Sasson, A. (2011): Knowledge Based Health. Rapport nr. 5. Handelshøyskolen BI. Oslo. Rapport fra det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 36

38 Konsekvenser for næringspolitikken I følge Reve og Sasson (2012) er næringen i sakte utvikling, sliter med strukturelle mangler som hindrer transformasjon av FoU-intensive aktiviteter til innovative produkter for kommersialisering. På nasjonalt nivå er konsekvensene for næringspolitikken følgende: Etabler et bredt kompetansegrunnlag Utdanning i kjerneteknologier og oppmuntring til å løse medisinske problemer må starte i tidlig alder. Satsing på miljøer med kritisk masse fremfor spredte og fragmenterte miljøer om ressursene til satsing er begrensede Bygg opp risikokapital (beskatning og kunnskap) Bedre investeringsklima og risikodeling for risikofylte FoU-prosjekter og med lang horisont. (Henviser til statlige løsninger for oljenæringen). Velferdsteknologi i liten grad tema i Et kunnskapsbasert Norge Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge har på nasjonalt nivå i liten grad befattet seg med begrepet Velferdsteknologi. Velferdsteknologi dekkes ikke uten videre av det begrepet som brukes medisinsk teknologi og andre prosjekter og utredninger peker på velferdsteknologi som et potensielt stort vekstområde. Det gis derfor en mer utfyllende beskrivelse i dette prosjektet. Om velferdsteknologi Med økende fokus på og behov for nytenking innen sektoren helse og omsorg, ser også velferdsteknologi ut til å få økende betydning i tiden som kommer. Drivkreftene bak dette er dels økende helsekostnader som beskrevet over, og dels en akselererende og aldrende befolkning. Norge lå i 2008 ca. 50 prosent høyere i helsekostnader per capita sammenliknet med øvrige nordiske land 24 og med en sterkere kostnadsvekst de siste ti årene. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 25 definerer velferdsteknologi på følgende måte: Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet. Det er mange ulike bedrifter som beskjeftiger seg med velferdsteknologi. Damvad 26 har kartlagt potensielle velferdsteknologiske bedrifter i Norge. Det er bedrifter innen industri, handel, IKT og service. Halvparten av norske IKT-bedrifter beskjeftiger seg med velferdsteknologi. Innen handel er andelen 15 prosent, mens andelen i de resterende bransjer er noe lavere. Analysen er basert på en kartlegging av produkter og tjenester innen de sektorer som kan defineres som velferdsteknologi. Den samlete omsetningen av velferdsteknologi i disse bedriftene nasjonalt er 34 milliarder kroner, hvorav 11,3 mrd kommer fra handel og 12,2 mrd fra IKT og produksjon. Det eksporteres velferdsteknologi for i alt 6,6 mrd kroner. Antall årsverk som er knyttet til velferdsteknologi er beregnet til sysselsatte, ca 24 Kilde: DAMVAD/Nordisk Ministerråd (2010): Health Innovation in the Nordic Countries/OECD Health data 25 Populært kalt Hagen-utvalgets rapport 26 Velferdsteknologi for fremtiden. DAMVAD-rapport 14.juni 2011 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 37

39 4.500 i handel og ca innen industri og IKT. Verdiskapingen pr. sysselsatte for velferdsteknologiske produkter er sterkt økende og er om lag som gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Rapporten konkluderer med et potensielt stort vekstområde for både produkt- og tjenestetilbydere. Nærmere om velferdsteknologi og framtidsutfordringer Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og omsorgspersonell og frivillige omsorgsytere heter det i St. meld. nr. 25 ( ) 27 om fremtidens omsorgsutfordringer. De kommunale omsorgstjenestene representerer brutto driftsutgifter på ca. 70 mrd. fordelt med omtrent 50/50 på ca beboere på sykehjem og ca som mottar hjemmetjenester. I sum utgjør dette ca. 1/3 av den kommunale virksomheten. I Hagen-utvalgets utredning 28 pekes det på flere fremtidsutfordringer: (1) det blir flere nye og yngre brukergrupper, (2) det blir flere eldre med hjelpebehov. Det blir for lite av (3) frivillige omsorgsytere, helse- og sosialpersonell, (4) manglende samhandling og medisinsk oppfølging og (5) mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov. Samhandlingsreformen er ett av flere grep for å bedre samspillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten og vil fokusere på nye grep og løsninger med spesielt fokus på teknologi, alternative bolig- og organisasjonsløsninger, forskning, innovasjon og næringsmuligheter. Det skal også fokuseres på produkter og tjenester som løser de tre vanligste problemene omsorgstjenestene møter: (a) fall, (b) ensomhet og (c) kognitiv svikt. Den sjette framtidsutfordringen er av internasjonal karakter, der det pekes på at: - Personellmarkedet internasjonaliseres og omsorgsarbeidskraft eksporteres og importeres i økende grad - Større tjenestetilbydere opererer i et internasjonalt marked, ofte som multinasjonale selskap - Flere og flere pasienter og brukere krysser landegrenser for å få behandling, rekreasjon og opptrening Det hele må sees i lys av de store endringene som skjer i befolkningens aldring både i Europa og verden for øvrig, og vil påvirke mange markeder og samfunnssektorer globalt. Hagen-utvalget foreslår fem innsatsområder (som også vil påvirke markedsmuligheter for eksisterende og nye produkt- og tjenestetilbydere) - Næromsorg basert på organisatorisk innovasjon: mobilisere ressurser og bedre samspillet mellom kommune, familie, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet basert på partnerskap, nye eier og driftsformer, nye arbeidsmetoder, hjemmetjeneste, åpne institusjoner og nettverksarbeid. - Teknologistøtte til omsorg: ta i bruk tilgjengelig og utvikle ny (velferds)teknologi for større trygghet og selvhjelp, telemedisinske løsninger i behandling, tilsyn og pleie samt kommunikasjon. - Nye boligløsninger: ombygging og fornyelse av eksisterende samt bygging av nye og livsløpsbaserte (omsorgs)boliger med sikte på at pasienter og omsorgstrengende i større grad kan håndtere hverdagen på egen hånd. 27 St.meld. nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet. 28 NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 38

40 - Program for kommunal innovasjon i omsorg: insentivordninger som fremmer nytenking og innovasjon hos de ansatte i sektoren samt økt satsing på FoU og innovasjon. Bruk av teknologi og utvikling av nye arbeids- og organisasjonsformer står sentralt. - Omsorgsfeltet som næring: det pekes på det store potensialet for å utvikle en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Både hensiktsmessige boligløsninger, aktivitetsinnhold og velferdsteknologiske virkemidler vil øke både import- og eksportmulighetene. Det antas at det individbaserte og kjøpesterke seniormarkedet vil vokse kraftig. Siden velferdsteknologi omfatter mange bransjer og næringer, er samarbeid mellom ulike private bedrifter av avgjørende betydning. Velferdsteknologi har flere dimensjoner Velferdsteknologi er mer enn bare teknologi. Den har en pårørende dimensjon og en tjeneste dimensjon. Dette perspektivet løftes tydelig frem i Helsedirektoratets fagrapport om implementering av velferdsteknologi 29. Her heter det at velferdsteknologi forutsetter en samtidig satsing på tjenesteinnovasjon og et behov for kunnskapsutvikling og -spredning om de mulighetene, utfordringene og begrensningene som velferdsteknologiske løsninger kan gi de kommunale helse- og omsorgstjenestene Beskrivelse av Helse-/IKT-/KIFT-næringen i Nedre Glomma I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og dynamisk, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedrifters konkurranseevne. Sterke kompetansemiljøer tiltrekker seg kunnskapsmedarbeidere og er helt avhengig av dette for å utvikle seg. Et kunnskapsbasert Østfold avdekket at en av utfordringene til bedriftene i Østfold er nettopp det å få tak i nok og riktig kompetanse. De attraktive boområder i Østfold tiltrekker seg høykompetente arbeidstakere som bor i regionen, men hvorav flere jobber andre steder. I dette prosjektet har vi sett spesifikt på utviklingen av kunnskapsnæringer i Nedre Glomma. Disse er definert som helse og velferdsleverandører, kunnskapsintensive forretningstjenester (KIFT) og leverandører av it og tele. Med unntak av krav om høyere kompetanse er det få eller ingen andre fellesnevnere mellom bedriftene i denne næringen med unntak av de bedriftene som eventuelt har velferdsteknologi som del av sitt forretningsområde 30. Kunnskapsnæringene i Nedre Glomma hadde i 2011 en total verdiskaping på 1,7 milliarder. Siden 2004 kan flere deler av næringen vise til sterk vekst i verdiskaping. Spesielt er veksten knyttet til helsetjenester høy. 29 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Hefte nr. 6/2012. Helsedirektoratet. 30 Disse bedriftene er ved gjennomgang av bedriftspopulasjonen plassert i Helsetjenester der enkelte er nærmere beskrevet senere i kapittelet. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 39

41 Figur 22 Verdiskaping og vekst i kunnskapsnæringene Verdiskaping i kunnskapsnæringer i Nedre Glomma Kilde: Menon/Soliditet 200 % 186 % 180 % 160 % 140 % % 120 % 100 % 80 % 2011 Vekst % 60 % 40 % % 20 % - It og tele KIFT Helsetjenester Annet 0 % Mest interessant er det å legge merke til at verdiskapingen i KIFT-næringen har doblet seg i løpet av de siste syv årene. Vekst i eksisterende bedrifter forklarer det meste av veksten. Selv om det er enkelte bedrifter som har etablert seg i markedet i perioden har denne forklaringsvariablene lavere påvirkning på resultatet. Infotjenester, som er den største bedriften både i 2004 og 2011 målt i verdiskaping og antall ansatte, har levert faglig og juridisk kompetanse til norsk arbeidsliv innen områdene personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap i 25 år. På hjemmesiden søker de etter flere dyktige medarbeidere. Annet -kategorien favner bedrifter innenfor medisinske- og helserelatert vare- og tjenesteleverandører, og i dette inngår velferdsteknologi. Helsetjenester er direkte relatert til diagnose og behandling slik som leger og tannleger. Figuren under fordeler verdiskapingen innen kompetanse i 2011 på kommunene i Nedre Glomma. Fredrikstad utmerker seg med størst verdiskaping knyttet til helsetjenester og It & tele, mens kunnskapsmiljøet i Sarpsborg er størst målt i verdiskaping. Veksten er relativt lik i Fredrikstad og Sarpsborg. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 40

42 Verdiskaping innen kompetanse i 2011 fordelt på kommuner Kilde: Menon/Soliditet It & tele KIFT Helsetjenester Annet Hvaler Fredrikstad Sarpsborg Vekst It & tele KIFT Helsetjenester Annet Fredrikstad 23% 98% 249% 49% Sarpsborg 35% 118% 114% 106% Hvaler 985% 756% 188% - Innen kunnskapstjenester er de fleste ansatt innen it og tele, der Transcom Norge er den største bedriften. Totalt er en tredjedel innenfor it og tele ansatt i denne bedriften. Bedriften leverer tjenester innen salg, inkasso og kundebehandling. En annen av de større bedriftene innen IT er Projectiondesign. Selskapet, som designer, produserer og markedsfører projektorer av høy kvalitet og med den siste teknologien, kan vise til sterk vekst i både verdiskaping og ansatte i perioden. Innenfor leverandører av kunnskapsintensive forretningstjenester finner vi bedrifter som Infotjenester AS (25 års erfaring innen faglig og juridisk kompetanse til norsk arbeidsliv innen områdene personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap), Visma som er Nordens ledende leverandør av programvare og tjenester for økonomi og administrasjon og en av de største nasjonalt innen helserelatert programvare sammen med Tieto. Figuren under viser at det er sterkest sysselsettingsvekst innen KIFT. Det er de største selskapene som bidrar til dette og som har vokst mest i perioden. Selv om antallet fremdeles er lite er det svært ønskelig med vekst i denne typen næringer i regionen. Fordeler vi de ansatte innen kompetanse på kommuner er det noen flere ansatte i Fredrikstad enn i Sarpsborg innen it og tele. Mens verdiskapingen innen Kift var størst i Sarpsborg er sysselsettingen i dette segmentet relativt lik i de to kommunene. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 41

43 Figur 23 Antall ansatte i kunnskapsnæringer Antall ansatte i kunnskapsnæringer i 2011 i Nedre Glomma Kilde: Menon/Soliditet 2011 Vekst % % 95 % 100 % 80 % % % It_tele KIFT Helsetjenester Annet 1 % 40 % 20 % 0 % Antall ansatte innen kompetanse i 2011 fordelt på kommuner Kilde: Menon/Soliditet Hvaler Fredrikstad Sarpsborg It & tele KIFT Helsetjenester Annet Vekst It & tele KIFT Helsetjenester Annet Fredrikstad 11% 85% 105% 1% Sarpsborg 56% 107% 77% 0% Hvaler 100% 300% 120% Høy produktivitet i kunnskapsnæringene i Nedre Glomma Produktiviteten målt i verdiskaping per ansatt og lønnskostnader per ansatt er klart høyest innen kunnskapsnæringene. Dette er ikke overraskende. Innen IT og tele trekker de største bedriftene snittet opp innen verdiskaping per ansatt. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 42

44 Figur 24 Produktivitet kunnskapsnæringene i Nedre Glomma Produktiviten i kunnskapsnæringene Kilde: Menon/Soliditet 800 Lønnskostander per ansatt Verdiskaping per ansatt It_tele KIFT Annet Helsetjenester Driftsmarginene er lavere eller likt som næringen oppnådde i Dette betyr at næringen ikke har klart å øke inntekten relativt til kostnadene. Figur 25: Driftsmargin i kunnskapsnæringer Driftsmargin 2004 og 2011 i kunnskapsnæringer Kilde: Menon/Soliditet % 17 % 12 % 12 % 13 % 11 % 5 % 5 % Annet Helsetjenester It_tele KIFT Omsetningen i kunnskapsbedriftene stiger jevnt Kunnskapsnæringene i Nedre Glomma kan vise til økning i omsetningen i perioden. Helsetjenester og KIFTbedriftene har hatt sterkest vekst i perioden. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 43

45 Figur 26 Omsetning i kunnskapsbaserte forretningstjenester Indeksert vekst i omsetning der 2004=100 Kilde: Menon/Soliditet 290 % 240 % 190 % Helsetjenester KIFT Annet It_tele 140 % 90 % Nedre Glomma fremstår som et attraktivt marked for etablering av kompetansearbeidsplasser Av de fire gruppene vi har sett på er det denne gruppen som har den høyeste andelen av verdiskapingen som stammer fra nyetablerte selskaper. Nesten 30 prosent av all verdiskapingen i gruppen er det avdelinger etablert etter 2005 som står bak. Et spennende selskap med ansatte med meget høy kompetanse både på teknologi og anvendelse av den er Skill AS. Skill er et IT-konsulentselskap med kontorer i Sarpsborg og Oslo som bidrar til å skape effektive IT-løsninger som understøtter kundens forretning. Selskapet har omkring 50 ansatte totalt og har opplevd en sterk vekst de siste årene. I 2011 omsatte de for over 54 millioner. Det tilsvarer en dobling av omsetningen siden 2007 og en økning på 60 prosent i omsetning siden 2009 alene. Litt under 500 bedrifter i Nedre Glomma er registret innen kunnskapsnæringer. Tabell 6: Andel verdiskaping fra nyetablerte bedrifter Antall avdelinger (2011) Verdiskaping i 2011 (tall i millioner kroner) % av verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Kunnskapsnæring Nyetableringer % Hele Nedre Glomma Hvilke typer bedrifter inngår i helsenæringen? EKN-rapporten som omhandler og beskriver helsenæringen på nasjonalt nivå 31, definerer denne som de bedriftene som er aktive innen, og involvert i..diagnose, behandling, støtteaktiviteter for både utvikling og kommersialisering av medisinsk utstyr og medikamenter (egen oversettelse, side 10). Helsenæringen er her delt inn i syv kategorier med underliggende definisjoner og vist i tabell 7: 31 Sasson, A. (2011): Knowledge Based Health. Rapport nr. 5. Handelshøyskolen BI. Oslo. Rapport fra det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 44

46 Tabell 7: Kategorier i helsenæringen KATEGORI Diagnose Behandling FoU-institusjoner: Tjenester (og produksjon) Salg/distribusjon BESKRIVELSE Bedrifter som er spesialisert i utvikling av bioteknologi og medisinsk teknologi for diagnostisering av sykdommer. Bedrifter som er spesialisert i utvikling av bioteknologibasert behandling av sykdommer og utvikling av utstyr (akustiske, dentale, optiske, ortopediske) for behandling av sykdommer Små og store FoU-institusjoner inklusive finansierings av FoU-aktiviteter Tjenester og fremstilling av produkter og tjenester. Her inngår bl.a. testing, produksjon, patentering, helsebasert IT, risiko- og kvalitetssikring (HMS), emballasje, lagring samt kliniske, markedsmessige, finansielle rådgivningstjenester/-løsninger og i tillegg vedlikehold/reparasjon av medisinskteknisk utstyr. Hjelpemiddelsentraler og ulike leverandører av automatiserte tjenester (for eksempel overvåking og alarm) Engros- og detaljhandel med helseprodukter og tjenester Sykehus og andre Private og offentlige sykehus, rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner helseinstitusjoner Menneske- og Allmennleger, sykepleiere, fysioterapi og veterinærer m.m. veterinærrelaterte tjenester Kategorien Tjenester og produksjon representerer en sektorovergripende tilnærming og inkluderer det man regionalt kaller helse- og omsorgsteknologi, og som man på nasjonalt og overgripende nivå betegner som velferdsteknologi. Bedrifter fra populasjonen IT og media er gjennomgått, og andre kjente og relevante foretak er lagt til etter å ha sjekket med foretakenes nettsted, om de for eksempel angir helseteknologi, omsorgsteknologi eller tilsvarende som strategisk satsingsområde. Det er også tatt utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført av Borg Innovasjon i , som viser en oversikt over foretak som inngår/kan inngå i regionens satsing innen helse- og omsorgsteknologi. Oversikten over bedrifter i denne rapporten er bearbeidet og lagt inn i populasjonene kun for de foretakene som faktisk er registrert i Nedre Glomma og etter tilsvarende kriterier som nevnt over. (Dette i motsetning til notatet/rapporten fra Borg Innovasjon, som inneholdt mange bedrifter og aktører utenfor regionen.) I tillegg er medlemsoversikt i bl.a. Oslo Medtech og andre nasjonale fora gjennomgått for å identifisere aktuelle bedrifter. Poenget har altså vært å etablere en populasjon av relaterte virksomheter som kan betjene mer sammensatte teknologi- og markedsområder og muligheter, og som i større grad er basert på tverrfaglighet og systemleveranser innen for eksempel velferdsteknologi. Velferdsteknologi 33 innebærer en sammensetning av foretak fra både helse, bygg, IT, tele/media, mekanisk og elektronikkproduksjon, kjemi, bioteknologi, og rådgivningstjenester av ulike slag for å nevne noen sentrale fagområder. Som vi ser av EKN-definisjonen i tabellen over, dekker altså ikke Tjenester og produksjon dette segmentet fullt ut. Dette har dannet utgangspunktet for å redefinere og beskrive populasjonen for helse som da også er i tråd med utviklingstrekk innen sektoren nasjonalt og regionale satsinger. Dette erstatter ikke kategoriseringen foretatt i EKN-prosjektet, men vektlegger fokuset på og sammensetningen av bedrifter på en annen måte, og muliggjort gjennom lokal kunnskap og en mer inngående kvalitetssikring av populasjonen. 32 Ikke utarbeidet som egen rapport, men som et oppsummeringsnotat og oversikt over potensielle aktører innen velferdsteknologi i Østfold. Notatet er tilgjengeliggjort for EKØ. 33 DAMVAD-rapport nr. 14, juni Velferdsteknologi for fremtiden. Utarbeidet på oppdrag for NHO og Tekna. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 45

47 Ser vi på tilsvarende inndeling for de bedriftene som finnes i Nedre Glomma er det en klar overvekt av helse- og legetjenester. Figur 27: Verdiskaping innen helse fordelt på underkategorier Verdiskaping 2011 innen helse og annet fordelt på underkategorier Kilde: Menon/Østfoldforskning Velferdsteknologi 13 % Vetrinær 4 % Salg og distribusjon 2 % Produksjon av varer 1 % Diagnose 0 % Tjenester og produksjon 11 % Behandling 8 % Helse og legetjenester 61 % Den største kategorien er, som vi ser Helse- og legetjenester som er representert ved allmennleger og ulike spesialister, tannleger, kiropraktorer, fysioterapeuter med mer. Om vi ser på utviklingen av antall bedrifter over tid (ikke vist grafisk), ser vi relativt små bevegelser i antall bedrifter med unntak av Helse- og legetjenester som har vokst relativt sterkt i perioden fra 2004 til Salg og distribusjon har variert noe i antall over tid, men falt tilbake noe de siste tre årene som oversikten dekker. Dette kan ha sammenheng med bl.a. sammenslåinger/kjededannelser i apotekbransjen og optikerbransjen. Om vi ser på hvordan antall bedrifter fordeler seg på de ulike kategoriene, finner vi at denne økningen først og fremst skyldes fremveksten av antallet og økt spesialisering innen allmenn legetjeneste, fysioterapeuter, kiropraktorer, tannleger m.m. og utgjør sammen med sykehus og andre helseinstitusjoner grunnfjellet i det ordinære helsetilbudet og som er felles for hele landet. Det er først og fremst i byene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss denne volumveksten har skjedd. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 46

48 5.2.4 Om de ulike kategoriene i næringen Helse/IT/KIFT Diagnose Vi finner ingen bedrifter innen diagnose i Nedre Glomma Behandling I denne kategorien finner vi totalt 5 hvorav alle i Fredrikstad. Bedriftene er innen kategoriene produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr. I nasjonal sammenheng utmerker virksomhetene Sun-Chris Ortopedisk fottøy AS (30 mill./ 38 ansatte) og Norsk ortopedisk fottøy AS (18 mill/17 ansatte) i Fredrikstad seg, som begge operer nasjonalt. Skanlab AS (10 mill/5 ansatte) i Fredrikstad er et eksempel på en liten bedrift som i mange år har utviklet og solgt medisinske behandlingsapparater for muskel- og skjelettplager. Prediktor har nylig etablert et eget selskap Predictor Medical AS - som har et utviklingsprosjekt på gang som kan lede til nok en bedrift innen denne kategorien FoU- og U&H-institusjoner I denne kategorien finner vi først og fremst Høyskolen i Østfold og Borg Innovasjon. Høyskolen i Østfold har en stor avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad, i tillegg samarbeides det med avdelingen for ingeniørfag om opprettelse av et nytt bachelorstudium i Helse- og omsorgsteknologi. Det er ikke fastlagt når første opptak til dette studiet er. Foreløpig gis det et kurs på 10 studiepoeng i helse- og omsorgsteknologi i 3. år på bachelorstudiet Innovasjon og prosjektledelse. Borg Innovasjon ble etablert i 2000 som et inkubatorselskap i regi av bl.a. Østfold Fylkeskommune, SIVA og Sarpsborg kommune. Selskapet har gradvis utviklet seg i retning av en hovedsatsing på Helse- og omsorgsteknologi og samarbeider med en rekke (inter)nasjonale og regionale aktører gjennom ulike prosjekter der helse- og omsorgsteknologi er tema. Selskapet har 5 ansatte og hadde en omsetning i 2011 på NOK 4,5 mill.. Foruten disse organisasjonene finner vi FoU- aktivitet i en håndfull bedrifter i Nedre Glomma relatert til helse, bl.a. Prediktor AS, Prediktor Medical AS og Pharmatek i Fredrikstad Tjenester og produksjon I denne kategorien finner vi i Østfold 44 bedrifter med ca. 750 ansatte og ca. 735 mill. i omsetning. Ca. 65 prosent av verdiskapingen i disse virksomhetene skjer i Fredrikstad kommune (2010). Bedriftene representerer et stort spenn av underkategorier som for eksempel røntgeninstitutter, IT-virksomheter, laboratorier (teknisk prøving og analyse), mekaniske virksomheter, vaktselskaper, private omsorgstjenester, ulike rådgivningsmiljøer, tannteknisk produksjon, farmasøytisk virksomhet m.m.. Man kan si at aktørene innen denne kategorien er det som kommer nærmest definisjonen på velferdsteknologi, men vi finner også eksempler på virksomheter som er mer bioteknologibaserte, som for eksempel BioPharma AS, Biosan AS og Denomega Nutritional Oils AS. Kategorien velferdsteknologi er svært sammensatt, og populasjonen er vanskelig å definere presist. Flere bedrifter kan legges til, avhengig av om den enkelte bedrift finner markedet interessant. Mer om forutsetningene for dette er beskrevet under verdiskapings- og samhandlingspotensial. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 47

49 Som eksempler på kunnskapsintensive virksomheter innen helse nevner vi Dignio AS 34 som representerer en oppstartbedrift og en bedrift i et mer veletablert marked, Mojord og Thoresen Optometri AS: Dignio AS er et selskap som har en ambisjon om å være ledende leverandør av velferdsteknologiske løsninger ved å tilby teknologi i en helhetlig sammenheng. Dignio vil utgjøre en forskjell ved å tilby kompetanse på: 1. Brukernes behov for trygghet, helse og sosial kontakt og hvordan disse behovene kan møtes i et teknologidrevet marked 2. Helsevesenets behov for å finne nye samarbeidsmodeller med pårørende, frivillige organisasjoner og private aktører 3. Innovasjon og design i tverrfaglige team for å skape bedre og mer helhetlige tjenester og løsninger 4. Faglig utvikling av helsebemannet kontaktsenter for å bidra til økt trygghet, helse og livskvalitet, med spesielt fokus på proaktive tiltak. Dignio startet i 2010 etter vel et år med markedsundersøkelser og gjennomgang av tilgjengelig faglitteratur. Mye av det faglige grunnlaget for våre løsninger kommer fra England der vi har tett kontakt med nøkkelpersoner i National Health Services og det store prosjektet Whole System Demonstrator. De Salg og distribusjon har skapt en ny omsorgsmodell med bruk av helsebemannet kontaktsenter som et bindeledd mellom hjemmesykepleien og nye løsninger med trygghetssensorer (Telecare) og medisinsk måleutstyr. Dette er i hovedsak handelsbedrifter som fordeler seg på tre større grupper bedrifter, og det er de som Dignio jobber i flerfaglige team der vi trekker på strateger, prosjektledere, designere, leger, sykepleiere operer innen agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers, engroshandel med sykepleie- og og teknologer; alle spydspisser innen sine fagfelt. Vi kombinerer dybdekunnskap og tverrfaglig apotekervarer og butikkhandel med optiske artikler. Denne kategorien er viktig som forsyningsledd til samarbeid, noe som er viktig for den innovative prosess som vi etterstreber. både privat og offentlig sektor. Dignio har kontor i Fredrikstad, men vår ambisjon er å være en landsdekkende leverandør og etter hvert Selv om butikkhandel med optiske artikler kan fremstå tradisjonell og handelsbasert virksomhet, finner vi ekspandere i utlandet. Den største anerkjennelsen for vært arbeid hittil er tildelingen av et stort IFUprosjekt som omfatter utvikling og uttesting av Trygghetspakken hos brukere som enda ikke mottar et interessant eksempel på en kunnskapsbasert virksomhet i denne kategorien: Mojord og Thoresen Optometri AS: tjenester fra hjemmesykepleien, men som ønsker et lavterskeltilbud for å kunne utsette tidspunktet for når de må ha hjelp fra kommunen. Prosjektet vil omfatte 250 brukere og etablering av helsebemannet kontaktsenter. Seniornett er den viktigste samarbeidspartneren. Dignio har også fått en kontrakt med Oslo kommune hvor samspillet mellom hjemmesykepleien, innsatsteam, sykehus og fastlege er fokuset. Her benytter vi mobile løsninger for å gi økt selvstendighet. Mojord & Thoresen Optometri AS. Mojord på verdenstoppen (22. okt 2010) Optikernes eget tidsskrift Optikeren beskriver Mojord & Thoresen som den i Norge med størst fokus på forebyggende øyehelse. Ingebret Mojord har i 20 år undervist optikermiljøene i synshelse. Dette har gitt han og klinikken en unik synskompetanse. Den egne praksisen har funnet fram konkrete eksempler på de mest utfordrende øyesykdommer. Man har funnet alt fra føflekker som ble til tumorer, hjernetumorer som viste seg i øyet, blodpropper, arvelige makuladeffekter, netthinnehull og netthinne avløsninger.. Dette var tema for kurset Institutt for optometri og synsvitenskap avholdt Oktober. I den forbindelse holdt Ingebret Mojord foredrag om Alvorlige sykdommer i bakre del av øyet og bruk av avanserte undersøkelsesteknikker. Han var invitert som eneste norsk optiker/klinikker sammen med verdenseliten på området. 34 april 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 48

50 Sykehus og andre helseinstitusjoner I denne kategorien finner vi i Østfold først og fremst Sykehuset Østfold (SØ) 35 med sine ulike underavdelinger. Det pågår en omorganisering av SØ ved nedlegging og flytting av avdelinger der målet er å samle alle funksjoner i et nytt sykehus på Kalnes ved Sarpsborg som skal stå ferdig i mai Visjonen er at dette skal bli Nordens mest innovative sykehus. SØ er svært utadrettet i sin innovasjonsaktivitet med flere samarbeidsprosjekter med både (inter)nasjonale og regionale næringsaktører og kommuner. Det siste knyttet til samhandlingsreformen. Som konsekvens av dette etableres det nå en rekke kommunale og private helsehus som ofte representerer en re- og samlokalisering av aktører innen helse. Et naturlig eksempel på dette er Helsehuset i Fredrikstad som oppgis å være det første helsehuset i sitt slag i Norge 36 : Helsehuset i Fredrikstad 37 Fredrikstad kommune har nå signert langsiktige kontrakter med Værste AS om leie av store arealer i nytt Helsehus Fredrikstad på Kråkerøy. Dette er et av flere tiltak som skal bygge opp under den nye samhandlingsreformen og samarbeidet med sykehuset Østfold. Det er planlagt innflytting høsten Parallelt med at sykehuset planlegger nedbygging av sin virksomhet i Fredrikstad, utvikles det altså et nytt senter for helsetjenester i byen. Fredrikstad kommune skal samle flere av kommunens helse- og sosialtjenester på over kvadratmeter i det nye Helsehuset. Både legevakt, overgrepsmottak og feltpleie skal på plass, sammen med sengeplasser for pasienter med behov for døgnopphold istedenfor sykehusinnleggelse og før/etter sykehusopphold. Øvrige kommunale tjenester som skal inn i Helsehuset er rus- og psykiatritjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten og en større enhet for rehabilitering/habilitering, med døgntilbud, dagtilbud, frisklivssentral og lærings-/mestringssenter. Det nye Helsehus Fredrikstad vil bli et hovedsenter for samhandlingsreformen i Fredrikstadsamfunnet. Kommunen vil samle mange av sine sentrale helse- og sosialtilbud i Helsehuset, samtidig som det legges til rette for nær samhandling med Sykehuset Østfold, gjennom sykehusets etablering av ambulansestasjon, laboratorium og blodbank. Flere private helseaktører, som blant annet røntgenlab, apotek og legespesialister, vil komplettere tilbudet. Fredrikstad Kommune mener at dette vil gi innbyggerne et helhetlig og framtidsrettet helsetilbud Fredrikstad kommune og Sykehuset Østfold er de offentlige aktørene i dette samarbeidet. Den største private aktøren er Volvat Medisinske Senter, som med dette utvider sin virksomhet i Fredrikstad. Felles for disse institusjonene er at de i hovedsak tilbyr leveranser som avlastning til det offentlige helsetilbudet samt private, som enten gjennom forsikringsordninger eller egen betalingsevne kan unngå lang ventetid i det offentlige behandlingsapparatet Helse- og legetjenester (Menneske- og veterinærrelaterte tjenester) Bedriftene i denne kategorien fordeler seg på allmenn legetjeneste og spesialiserte tjenester (kiropraktor, logoped m.m.), tannhelse, fysioterapi og annen forebyggende helsetjeneste. Det antas at profilen er som på nasjonalt nivå og representerer grunnfjellet i førstelinjetjenesten i helsetilbudet til befolkingen. Det kan være at enkelte spesialister kan ha et marked utenfor egen region, men markedet og konkurransen antas å 35 Sykehuset Østfold er ikke med i tallmaterialet for verdiskapingsanalyser, sysselsatte m.m. 36 www. vaerste.no april Tekst i tabell er hentet fra nettstedet til Fredrikstad kommune i april 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 49

51 være lokal/regional i hovedsak. Imidlertid har det i de senere år vært en tendens til samlokalisering av ulike leverandører av helsetjenester i form av legesentre. Dette for å kunne tilby et helhetlig spesialisttilbud med sikte på mest mulig rasjonell behandling og redusert vente- og behandlingstid for pasienten Oppsummering Vi finner ingen klynger eller nettverk for øvrig med unntak av nettverket knyttet til aktivitetene initiert av Borg Innovasjon innen området velferdsteknologi (helse- og omsorgsteknologi samt tjenesteinnovasjon). Innen velferdsteknologi er aktiviteten relativt høy og forankret i regionale strategier og målsettinger som beskrevet foran. Derimot har det vist seg at aktuelle næringsaktører, som potensielle leverandører innen velferdsteknologi, fortsatt sitter på gjerdet og sannsynligvis i påvente av mer oversiktlige markedsforhold. En samlokalisering av tilbydere i et helsehus, representerer i klyngeteoretisk forstand ikke en klynge, såfremt det ikke er tuftet på andre eksterne samarbeidspartnere i koblinger som ytterligere utvider produkt-/tjenestetilbudet slik at næringsmiljøet oppnår en kritisk masse av økonomisk aktivitet som gir grunnlag for innovasjon, gjensidig læring, økonomisk vekst og verdiskaping m.m.. Selv om Helse- og legetjenester utgjør det største antallet bedrifter og representerer grunnfjellet i førstelinjetjenesten i helsetilbudet til befolkingen lokalt/regionalt, er dette en kategori som først og fremst påvirkes av den nasjonale helsepolitikken, helsetilstanden i befolkningen og behovet for helsetjenester og befolkningens betalingsevne m.h.t. kjøp av private helsetjenester. Selv om enkelte spesialister og spesialistmiljøer kan ha et (inter)nasjonalt marked i kraft av sin kompetanse, er det valgt ikke å løfte frem denne kategorien ytterligere siden det etter vår oppfatning er utfordrende å påvirke verdiskapingen gjennom lokal næringspolitikk. Derimot kan kommunen gjennom større satsing på innovasjon i helseomsorg være en viktig bidragsyter til økt verdiskaping også i privat sektor. Basert på gjennomgangen av de ulike kategoriene som vist over, er det etter vår vurdering spesielt én kategori som peker seg ut for en nærmere vurdering av verdiskapingspotensial. Dette er Tjenester og produksjon og der velferdsteknologi inkluderes. Hovedbegrunnelsene for dette, er at her synes det å være størst uforløst potensial for verdiskaping samtidig som det er etablert strukturer og samarbeidsrelasjoner som nettopp har til hensikt å få til dette gjennom Borg Innovasjon, i tillegg til konsekvenser av selve samhandlingsreformen, for eksempel Helsehuset i Fredrikstad. Det er også interessant å merke seg at Fredrikstad, nasjonalt sett har viktige aktører innen ortopedisk fottøy som betjener et nasjonalt marked Potensialet til Tjenester og produksjon Det er svært mye som tyder på at potensialet for denne kategorien vil få økende betydning i likhet med kategorien Salg og distribusjon. Dels utgjør kategorien en stor del av Helse/IT i Nedre Glomma, og dels er det knyttet store forventninger til vekst innen velferdsteknologi som vi har inkludert i denne kategorien. Ressursgrunnlaget En interessant mulighet for Nedre Glomma kan ligge i at næringsstrukturen i Nedre Glomma sett under ett. Nedre Glomma har en rekke små og mellomstore bedrifter innen design, produktutvikling, mekanisk/elektro-/elektromekanisk produksjon, elektronikk, softwareutvikling o.s.v. som kan representere Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 50

52 et godt grunnlag for å utvikle og levere produkter og tjenester innen for eksempel velferdsteknologi på produkt-/tjenestenivå. For større systemleveranser, som for eksempel helse- og omsorgsboliger og - institusjoner, har Nedre Glomma en stor B & A-næring med tilhørende rådgivningsmiljø, elektroentreprenører og alarmselskaper, call-sentra o.s.v. som er en nødvendig ressursbase for å kunne utvikle helhetlige løsninger. En viktig ressursbase ligger også i kunnskapsmiljøene Borg Innovasjon AS og deres samarbeidspartnere samt Høyskolen i Østfold/Helse- og sosial og deler av realfagsstudiet med tilhørende fagpersonell. HiØ har også etablert et eget studium i helse- og omsorgsteknologi. Mangelen på risikokapital er en kritisk faktor for økt verdiskaping innen helsenæringen i Norge. En nylig utgitt rapport 38 sier at dette er høyst problematisk av to årsaker. For det første øker den nasjonale og globale etterspørselen etter helsetjenester og helserettet teknologi kraftig. Dels er dette et resultat av økende inntekt i befolkningen i mange land, og dels er det et resultat av at befolkningen gradvis blir eldre. Det anslås at helsesektoren vil legge beslag på 25 prosent av de sysselsatte i Norge i Det er med andre ord et enormt etterspørselspotensial som ligger og venter på norsk næringsutvikling på dette området, og behovet for gode og effektive behandlingsløsninger vil bli stort i årene fremover. Rapporten sier videre at For det andre setter det offentlige av ikke mindre enn 7 milliarder kroner i året til FoU rettet mot helse, dels gjennom helseforetakene, dels ved universitetene, høyskolene og instituttene og i noen grad i bedriftene. Det er store beløp vi snakker om, og da fremstår det som feil anvendelse av Norges ressurser at man ikke klarer å utnytte potensialet for næringsrettet verdiskaping basert på disse helseutfordringene. Borg Innovasjon AS sitt langvarige arbeid med inkubatorfunksjon og mobilisering av risikovillig kapital, har gitt uttrykk for samme utfordringer. Dette prosjektet har ikke hatt ressurser til å gå i detalj på alle funn, men det kan være verdt å undersøke nærmere om det kan ligge en ny mulighet for et mini-nettverk innen sko-/proteser i et potensielt samarbeid mellom Sun-Chris, Norsk Ortopedisk fottøy m.fl.. Markedet Som påpekt i innledningen, viser en nylig gjennomført studie at totalmarkedet for velferdsteknologi i Norge er stipulert til 34 mrd i Norge. Produsenter og leverandører i Østfold/Nedre Glomma har en svært liten andel av dette. Den første større gjennomgangen av begrepet velferdsteknologi (i boliger) er gjort av SINTEF 39 på oppdrag for Husbanken. Denne utdyper bl.a. ulike teknologi- og markedsområder som også kan fungere som hjelp til å definere ulike aktører inn i velferdsteknologibegrepet og dermed populasjonen av potensielle bedrifter: Trygghets- og sikkerhetsteknologi (ulike typer alarmer) Kompensasjons- og velværeteknologi (forflytning, avhjelpe reduserte kroppsfunksjoner, trening etc.) Teknologi for sosial kontakt (multimedia, telefoni m.m.) Teknologi for behandling og pleie 38 Grünfeld, L., Iversen, L.M. (2012): Life science rapporten Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres? Menon-publikasjon nr. 9/ Aspnes, E. H. et al (2012): Velferdsteknologi i boliger. Utfordringer og muligheter. SINTEF Teknologi og samfunn Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 51

53 Deler av helsemarkedet er modent og veletablert, mens andre markedsområder er under utvikling. Markedene er også sterkt geografisk segmentert. En undersøkelse 40 viser at mange bedrifter først og fremst har et markedsfokus på nærområdene. Vekstambisjoner må relateres til et større geografisk område. Men det er vanskelig å konkurrere med importerte produkter som kommer fra land med lengre tradisjon og gunstigere produksjonsbetingelser for velferdsteknologiprodukter. På tjenestesiden stiller det seg imidlertid annerledes, da dette rimeligvis kan tilbys fra lokale/regionale leverandører i større grad. De viktigste driverne for markedspotensialet, er i følge samme undersøkelse blant annet følgende Offentlig etterspørsel Innovative offentlige innkjøpsprosesser Privat etterspørsel Offentlig støtte til utviklingsprosjekter Et annet viktig poeng i denne sammenhengen er, er behovet for bedre koordinering av innsatser. Dette er nærmere beskrevet under samhandlingspotensial. Nasjonale satsinger og miljøer En fortsatt satsing på helse i Nedre Glomma og Østfold vil møte konkurranse fra andre miljøer i Norge og internasjonalt. Nasjonalt finner vi blant annet Oslo Medtech, ARENA Helseinnovasjon i Drammen/Buskerud som startet opp i 2008/2009 samt Trondheim Helseklynge. Disse tre miljøene inngår i en større svensknorsk satsing slik figur 34 viser og sier noe om oppmerksomheten dette er i ferd med å få. Figur 28: Nasjonale satsninger og miljøer 40 Velferdsteknologi for fremtiden. DAMVAD-rapport 14.juni 2011 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 52

54 Oslo Medtech Oslo Medtech lokalisert i Forskningsparken i Oslo - ble etablert som et ARENA-prosjekt i 2009 og har siden da vokst i omfang både m.h.t. antall medlemmer og fokusområder. Det fokuseres på områder med stort potensial i Norge og der det parallelt er et stort internasjonalt markedspotensial: Cardiologi /Hjertelidelser Hematologi / blodsykdommer Kreft Gastroentologi / obesity/ konsekvenser av overvekt Astma /Chronic obstructive pulmonary disease Omsorg/velferdsteknologi Oslo MedTech har følgende Østfold-bedrifter i medlemsmassen: Gentian AS, Dignio AS og Borg Innovasjon AS, Sykehuset Østfold og Mosseregionens Næringsutvikling 41. Totalt er det ca. 115 medlemmer fra ulike aktører som FoU-/UoH, investorer/finans, designere, produksjonsbedrifter, inkubatorer og TTO s, tjenesteleverandører, sykehus, IKT- og MedTech-bedrifter. ARENA Helseinnovasjon Arena helseinnovasjon oppgir at de siden starten i 2009 har etablert et nytt næringsmiljø innen helse i regionen. Dette er oppnådd ved å koble ulike typer offentlige og private aktører basert på nettverks- og klyngeutviklingsprosesser etter metoder som benyttes i ARENA-sammenheng. Det er etablert fyrtårnprosjekter som kan gi Buskerud i samarbeid med andre regioner mulighet til å opparbeide spisskompetanse på morgendagens helse og omsorgsløsninger både teknologisk, organisatorisk og pedagogisk. ARENA Helseinnovasjon har 13 medlemmer. Trondheim helseklynge Etablert i 2009 og har 9 medlemsorganisasjoner. Disse består i hovedsak FoU og UoH-miljøer - med SINTEF og NTNU i spissen - og sykehus, samt kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune i tillegg til næringsforeningen og Studentsamskipnaden i Trondheim. Har etablert Senter for Velferdsteknologi og eget forskningssenter for samhandling og innovasjon (Sesam). Har også et sterkt fokus på utdanning innen feltet. InnoMed InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er ansvarlig for InnoMeds virksomhet. InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og nettverket er godt forankret i helsesektoren. InnoMeds formål er å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling av nye løsninger og tjenester. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, norske bedrifter, anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMeds virksomhet finansieres av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Potensialet for Sykehus og andre helseinstitusjoner Som resultat av samhandlingsreformen er kommunene nå pålagt å tilby plasser til pleietrengende i kommunal regi. Sykehuset Østfold skal redusere antall liggedøgn fra 4 til 2, hvilket øker mulighetene også 41 Medlemsoversikt pr. april 2013 tilgjengelig på Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 53

55 for private aktører som kan erstatte behovet for rehabilitering etter intensivbehandling. Bygging av helsehus har startet mange steder, dels i privat, dels i kommunal og dels i partnerskap mellom kommune og private aktører. En beskrivelse av Helsehuset i Fredrikstad er gitt foran i kapittelet Vurdering av samhandlingspotensial Norge utnytter ikke det store potensialet som ligger i velferdsteknologi, hevdes det. 42 Et bedre samspill mellom private virksomheter og det offentlige kan løfte markedet. Dette er også noen av konklusjonene i en rapport 43 utført for NHO og Tekna. Omsorgssektoren åpner et stort marked for næringslivet. Hagenutvalget peker særlig på at en økt satsing på teknologi og bedre boligløsninger åpner for muligheter for bedriftene. Det er utvalgets oppfatning at det er et stort potensial for å utvikle en norskbasert, kommersielt orientert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Men, bortsett fra på boligområdet, er tilbudssiden i dag svakt utviklet og i det vesentlige preget av mange små virksomheter. Etterspørselssiden, både fra individer og offentlig sektor, er utydelig for virksomhetene. Det er bare en håndfull bedrifter som har eksporterfaring, og knapt noen utenlandske etableringer med ambisjoner om å gå inn i omsorgsfeltet. I et næringsutviklingsperspektiv deler NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg inn omsorgsfeltet i tre markedssegmenter : Husholdningene/individmarkedet: Individuell tilpasning av egen bolig og bosituasjon enten på eget initiativ eller i samråd med kommune, faglige veiledere og pårørende Kommunene: kommunene foretar offentlige innkjøp av både produkter og tjenester enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. For bedriftene (tilbyderne) er dette et storkundemarked der flere tilbydere konkurrerer i en anbudsprosess. Systemleveranser og tjenester: etterspørselen i omsorgsmarkedet preges i stor grad av at enkeltprodukter settes sammen til en mer eller mindre helhetlig løsning. Det hevdes at både enkeltpersoner og kommuner overlater til leverandøren å kombinere disse enkeltelementene til det sluttproduktet brukeren ønsker eller trenger. Her kan det ligge til rette for samarbeid mellom ulike tilbydere, produsenter og kunnskapsmiljøer. NOU hevder videre at Rent næringspolitisk kan det være en utfordring for produsenter og leverandører å opparbeide en tydelig og forutsigbar etterspørselsside som gir rom for rasjonelle beslutninger om investeringer i produktutvikling og markedsføring. Samhandlingspotensialet kan vurderes ut fra tre ulike tilnærminger: I enkeltbedrifters verdikjede: kunde/leverandørforhold Bedrifter innen samme kategori (nettverk/klynge) typiske samarbeidsområder: felles markedsføring, utdanning, infrastruktur m.m. Bedrifter på tvers av kategorier (nettverk/klynge) (eksempel: velferdsteknologi) 42 NHO : 43 Velferdsteknologi for fremtiden. DAMVAD-rapport 14.juni 2011 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 54

56 Hovedtilnærmingen er klynger eller næringsmiljø med klyngeegenskaper og utvikling av samarbeid kan foregå både horisontalt og vertikalt i ulike verdikjeder. Samhandlingspotensial Tjenester og produksjon (og velferdsteknologi) Helse og omsorgsteknologi (velferdsteknologi) er et definert satsingsområde både på regionalt nivå og for enkelte kommuner. Borg Innovasjon eier og/eller deltar i flere nettverksbaserte prosjekter regionalt/nasjonalt/internasjonalt som inkluderer både private og offentlige aktører, blant annet i VRI Østfold. Det pågår en foresightprosess som inkluderer aktører etter et triple helix-prinsipp, men erfaringer så langt har vist at det deltar få næringsaktører. HiØs planlagte studium innen velferdsteknologi kan åpne for nye samarbeidsmuligheter og kunnskapsutvikling på noe lengre sikt (3-5 år). SØs ambisjon om å bli Nordens mest innovative sykehus kan representere en interessant mulighet for utvikling av både nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Men også næringsaktørene må kjenne sin besøkelsestid i denne sammenhengen og utfordres bl.a. på å etablere langsiktige strategier, initiere og involvere seg i eksterne utviklingsprosjekter samt initiere egne utviklings- og innovasjonsprosjekter. Den viktigste interne barrieren synes først og fremst å være knyttet til manglende økonomiske ressurser i bedriftene. Når det gjelder eksterne barrierer pekes det på at det offentlige mangler kunnskap om hva markedet kan levere, at det er manglende offentlig innkjøpskompetanse og hva brukerne ønsker, uklarheter om finansiering og lite fleksible lover og regler. Ett viktig skritt mot en enda tyngre satsing på velferdsteknologi i Nedre Glomma (og i et Østfold-perspektiv) er at Borg Innovasjon nå i mars har sendt søknad til det nasjonale klynge- og nettverksutviklingsprogrammet ARENA. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner inngår som aktører i denne søknaden. Utfallet av denne søknaden ventes i juni i år. Samhandlingspotensial Sykehus og andre helseinstitusjoner Samhandlingsreformen er politisk styrt og handler først og fremst om å få til en bedre ressursutnyttelse og bedre samspill mellom bl.a. sykehus og kommuner. Men disse aktørene representerer en svært viktig krevende kunde i innovasjonsprosesser som kan resultere i utvikling av nye produkter og tjenester og dermed økt sysselsetting og verdiskaping. Dette krever igjen at næringsaktører (FoU, produsenter, leverandører, forhandlere etc.) må samarbeide om mulighetene, og dette kan være et komplekst og krevende samspill som noen må sette i scene. Her kan kommunen spille en viktig rolle både som tilrettelegger i næringsutviklingssammenheng og som krevende og løsningsorientert kunde Oppsummering Status i Nedre Glomma kan oppsummeres slik: Det er ikke identifisert spesielle klynger eller næringsmiljøer med klyngekarakter med regional forankring i Østfold utover det initiativet som ligger i miljøet rundt Borg Innovasjon Kunnskapsintensive bedrifter finnes, men i et dels fragmentert og tradisjonelt næringsmiljø forøvrig Et ambisiøst Sykehus Østfold med sterkt fokus på innovasjon kan gi muligheter Få næringsaktører på banen innen velferdsteknologi, men samhandlingspotensialet kan være stort Stor helsefagavdeling ved HiØ, og nytt studium i velferdsteknologi er under planlegging (sannsynlig oppstart høst 2013) Nødvendige kunnskapstyper: organisasjonsutvikling, samhandlingskompetanse, markedsføring og innovasjon/kommersialisering/forretningsutvikling Kapitalisering/utviklingsmidler (som resten av landet) Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 55

57 Behov for samhandling mellom kategorier Etter vår oppfatning fremstår det som mest hensiktsmessig å se på muligheten på tvers av kategoriene, spesielt i forhold til vekst- og markedsmulighetene som ligger i satsing på velferdsteknologi. Når satsing på velferdsteknologi også involverer andre kategorier enn helse/it for eksempel bygg- og elektroentreprenører bør fokuset fremover i tillegg være samhandlingsmuligheter i et enda bredere perspektiv. Dette er det også etablert en forståelse for nasjonalt gjennom de utredninger og rapporter det er henvist til i dette kapittelet. Det er sannsynligvis mer å hente sysselsettings- og verdiskapingsmessig sett ved å legge til rette for og økt satsing på mindre og kunnskapsbaserte virksomheter innen disse kategoriene, og der de store enten kan involveres eller kan studeres ut fra hvordan de har lykkes med sin forretningsutvikling og vekstambisjoner med utgangspunkt i Østfold. Det som fremstår som en annen interessant mulighet, er det som ligger i Sykehuset Østfolds proaktive og innovativt orienterte virksomhet samt det operative organet Borg Innovasjon som på relativt kort tid har initiert innovasjonsprosjekter i samarbeid med mange ulike aktører. Riktignok er store deler av satsingen pioneraktig i den forstand at de også operer i et marked som er umodent, men med et antatt stort potensial. Nå er ikke Østfold alene om å ha slike konstellasjoner og ambisjoner, så for å lykkes, vurderes evnen til samhandling regionalt som en avgjørende suksessfaktor. Dette innebærer også finansieringsevne samt tilstedeværelse av næringsaktører som kan utnytte innovasjons- og vekstpotensialet om det hele ikke skal baseres på import av løsninger utviklet andre steder i Norge eller internasjonalt. Det er ikke nok å erkjenne at den viktigste utfordringen er å utvikle implementeringskunnskap og samarbeid om systemløsninger; dette skal utvikles parallelt med utviklingen innen området velferdsteknologi. Næringsaktørene ser ut til å sitte litt på gjerdet foreløpig (ref. erfaringer fra Borg Innovasjon), inntil også kommunene opparbeider den bestillingskompetansen som en satsing på velferdsteknologi innebærer. Dette fordi det offentlige utgjør hoveddelen av markedet i uoverskuelig fremtid. Som beskrevet i innledningen, oppfordres altså næringsaktørene til å innlede tverrfaglig samarbeid om bl.a. systemleveranser, men det store spørsmålet er om dette utløses i tilstrekkelig omfang siden markedet i første omgang - sannsynligvis er regionalt. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 56

58 5.3 Offshore, KIFT og industri Som nevnt foran er det i dette prosjektet valgt en sammensatt beskrivelse av næringer. Og spesielt for denne næringsgruppen er det valgt en tilnærming som baseres seg på en i utgangspunktet og relativt konsis beskrivelse av offshorenæringen med tilhørende og relatert kunnskapsmiljøer (KIFT). I tillegg ble det i prosessen valgt å se nærmere på om bedrifter tilhørende i kategorien Industri kunne relateres til Offshore Noen nasjonale perspektiver I det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge sies det at Olje- og gassnæringen utgjør en betydelig del av norsk brutto nasjonalprodukt og er av flere blitt utpekt som landets viktigste næring. Hvor lenge dette vil bestå, er selvfølgelig avhengig av hvor lenge det fortsatt vil være olje- og gassressurser på norsk sokkel. Det er også et spørsmål om næringen greier å opprettholde en nasjonal kunnskapsbase som kan drive næringen uavhengig av norsk olje- og gassproduksjon. Så langt har det siste vist seg å være mulig, ved at norske operatører med Statoil i spissen stadig erobrer nye markeder internasjonalt og der de drar med seg norsk ekspertise innen flere tjeneste- og utstyrsområder. Næringen har utviklet seg til å dekke mange hovedvirksomhetsområder. Man skiller mellom rettighetshavere/operatører og bedrifter som leverer tjenester/produkter innen fem sektorer: geologi og seismikk boring og brønn nybygg/vedlikehold/modifikasjon/skipsbygging (inkludert utvikling/produksjon av utstyr og teknologi) subsea engineering og installasjon (inkludert planlegging og gjennomføring av offshoreinstallasjoner) driftsstøtte (utleie av ingeniører, driftsrelatert utstyr og teknologi, forsyningsfartøy, transport, catering) Næringen sysselsatte ca personer og utgjorde 33 % av BNP i Selv om mye er geografisk konsentrert til Vestlandet, Trøndelag og etter hvert Nord-Norge, er kunnskapsog teknologimiljøer spredt over hele landet med noen sentrale konsentrasjoner i Oslo/Akershus, Kristiansand, Kongsberg og Grenlands-regionen. Østfold har en beskjeden andel av denne næringen, rundt 40 bedrifter er direkte relatert til relevante bransjekoder men ytterligere et antall vil inngå om man inkluderer rådgivnings-/kunnskapsmiljøer og bedrifter fra tradisjonell industri og verkstedbedrifter Markedsutsikter, utfordringer og muligheter for offshore/kift nasjonalt Åpning av nye felt i Nord-områdene vil kunne gi ytterligere grunnlag for verdiskaping og kunnskapsutvikling etter at gamle felt er uttømt. Nasjonalt er det sterke krefter for utvikling av enda strengere miljøkrav med tilhørende utvikling av miljø- og risikovennlige løsninger som også kan skape nye muligheter for norske aktører både nasjonalt og internasjonalt. Enkelte sektorer merker allerede konkurranse fra utlandet grunnet det høye kostnadsnivået i Norge. Det gjelder særlig mindre kunnskapsintensive leveranser som vedlikehold og modifikasjon, selv om det forventes mange tiår med vekst i dette markedet. Den økende konkurransen fra lavkostland vil forsterke seg, og har allerede utkonkurrert mye av den norske nybyggingsaktiviteten. Dermed kan den ramme industrielle underleverandører til de ulike sektorene, spesielt om graden av spesialisering og spisskompetanse i disse miljøene er lav. Imidlertid ser man nasjonalt en trend i oppdrag som tidligere ble Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 57

59 plassert i Østen, nå gis til norske aktører grunnet kvalitetsproblemer og tidsforsinkelser knyttet til de utenlandske leveransene. Den nasjonale analysen i EKN-sammenheng viser til en rekke andre mulighetsområder, men disse er ikke tatt med i denne rapporten siden de er vurdert å være mindre relevante for næringsmiljøet i Nedre Glomma Offshore-miljøer i Østfold I prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold ble det i liten grad fokusert på offshore/olje/gass. Imidlertid viste en oppdatering av tallgrunnlaget mot slutten av prosjektet, at næringen på relativt kort tid fra 2010 til 2011 hadde styrket seg vesentlig verdiskapingsmessig sett. Det er særlig Nexans i Halden som står for veksten, som nå er en av Østfold største bedrifter med over 500 ansatte. I Rakkestad har det også vokst frem et offshore miljø representert ved bl.a. Mjørud, Slåttland, X-Noice (knoppskyting fra Slåttland, spesialisert i støyreduksjon på offshore-anlegg) og andre tilknyttede virksomheter. Enkelte av bedriftene er akkreditert for direkte leveranser til store olje/gass-aktører, bl.a. gjennom sertifiseringssystemene for olje/gass-sektoren; ACHILLES og HSEQ. Rakkestad er spesielt interessant fordi det har greid å bygge opp et lite offshore-miljø i det man kan kalle en mikro-klynge. Slåttland har etablert egne produksjonsfasiliteter i Vietnam for å opprettholde konkurransekraft for arbeidsintensive produkter og systemløsninger. Også andre aktører innen offshore i Østfold har gjort det samme, bl.a. Jotne Mekaniske Verksteder i Fredrikstad. Mjørud as er en teknologibedrift i nye moderne lokaler, beliggende på Rudskogen i Rakkestad kommune i Østfold. Bedriften har prosjekt- og engineering / produktutviklingsavdeling samt eget mekanisk verksted. De har i dag 100 årsverk og hadde i 2012 en omsetning på NOK 200 millioner. I tillegg til egne ansatte, har bedriften et solid nettverk av samarbeidspartnere og leverandører. Mjørud as kjernevirksomhet er innenfor miljø utstyr for offshore- og landbaserte gassturbinapplikasjoner med varmegjenvinningsenheter basert på væske og damp. Mjørud utfører Design, Engineering, fabrikasjon, testing og installasjon hos kunde. Typiske kunder er norske- og utenlandske energiselskaper. Mjørud as har en rekke egne produkter som leveres world-wide. I Moss har Mosseregionens Næringsutvikling iverksatt en større satsing på olje/gass-næringen lokalt. Det er tilsatt en egen prosjektleder for å mobilisere bransjeaktører og i februar ble det gjennomført et større møte med ca. 40 bedrifter som ble presentert for muligheter innen denne sektoren. Det er sendt inn søknad til Innovasjon Norge i Bedriftsnettverk-programmet for en strukturert satsing. Informanter i Fredrikstad har opplyst at en av de store nasjonale aktørene innen engineering og service i olje/gass-næringen Agility Group nå skal etablere seg i Moss. I Moss finner vi bl.a. store virksomheter som Aker Solutions, Kaefer, Hansen Protection m.fl.. Moss har i likhet med Fredrikstad godt utbygd havn og gode transportmuligheter forøvrig. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 58

60 ( ) Agility Group er i sterk vekst og har behov for å rekruttere flere ingeniører. Som et ledd i vekstplanene etablerer vi nå kontor i Moss hvor vi vil ansette over 100 ingeniører. Selskapets sjef forsikrer at vi også vil fortsette å utvide i Vestfold og Grenland. - Agility Group er i sterk vekst og trenger flere av de skarpeste hodene. De er det krevende å få tak i. Vi vet at det finnes over 4000 kompetente ingeniører i Østfold, hvor mange må pendle til jobben. Undersøkelser viser at 87 % av de som pendler kan se for seg å skifte arbeidssted hvis det kommer tilbud om en interessant jobb i regionen. Dette ser vi på som en mulighet, og derfor etablerer vi nå et kontor i Moss hvor vi kan tilby spennende arbeidsoppgaver og konkurransedyktige vilkår, sier Otto Søberg, CEO i Agility Group. I første omgang skal Agility Group rekruttere ca. 50 ingeniører til kontoret i Moss, men ambisjonen er å bygge opp et kontor med over 100 ingeniører i byen. Fra før har Agility Group godt over 500 ingeniører ansatt. Selskapet har sitt opphav og hovedkontor i Sandefjord, og har i dag seks kontorer inkludert ett i Shanghai og fire fabrikasjonslokaler på ulike steder i Norge. Kontoret i Moss vil derfor bli den ellevte lokasjonen. - Mange pendler i dag til Oslo eller andre deler av landet daglig, noe de nå vil kunne slippe. Muligheten til å bruke mer tid med familie og venner og mindre tid på pendling er selvfølgelig et viktig salgsargument. Det vi tilbyr er interessante jobber i et selskap som arbeider både i Nordsjøen og internasjonalt, sier Søberg. Samtidig som selskapet etablerer seg i Moss, utvider Agility Group virksomheten i Vestfold og Grenland. - I Grenland samler vi rør- og stålfabrikasjonen i et større spesialisert anlegg for 'subsea fabrication' på Røra. Det betyr flere arbeidsplasser i Grenland. I Vestfold utvider vi med ny testhall i Tønsberg og leter etter nye kontorer til ca. 40 medarbeidere i Sandefjord, ettersom hovedkontoret på Fokserød er fullt. Vi vokser og posisjonerer oss for å utnytte prognosene for markedsvekst i vår sektor fullt ut, sier Søberg. Agility Group åpner kontorene i Moss i mai og er allerede i full gang med ansettelsene. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 59

61 5.3.4 Beskrivelse av offshore/kift og industri i Nedre Glomma Gjennom Et kunnskapsbasert Østfold ble det pekt på to forhold som har dempet deindustrialiseringen i Norge. Det ene er de sterke konjunkturene i offshoreindustri, og det andre er at deler av industrivirksomheten er rettet mot et skjermet hjemmemarked. Dette til tross for at de fleste OECD-land har gjennomgått en slik prosess gjennom flere tiår der den arbeidsintensive industrien er utkonkurrert av land med god tilgang på lavtlønnet arbeidskraft. Østfold er et tradisjonelt industrifylke, der store deler av industrien er lokalisert i Nedre Glomma. I denne analysen er industri og offshore definert relativt bredt. Næringen omfatter all industri som enten er prosess eller teknologiindustri. Næringsmiddelindustrien er holdt utenfor denne analysen. I praksis er industri i Nedre Glomma alt som ikke er en del av andre næringer vi går i dybden i her eller næringsmiddelindustrien. For eksempel er byggevareindustrien lagt til bygg og anleggspopulasjonen. Offshore leverandører omfatter også de industrileverandørene som leverer til maritim sektor, dette på grunn av glidende overganger mellom leveranser til maritim og offshore næring i regionen. Industri og offshore er en mindre næring i Nedre Glomma med 2,3 milliarder i verdiskaping i Den største bedriften er Kronos Titan som er Skandinavias eneste produsent av titandioksidpigmenter som er et viktig råstoff for fremstilling av blant annet malinger og spesielle plast- og papirprodukter. Av totalt 3400 ansatte innen industri er 584 personer ansatt innen offshore/maritim rettet industri. Figuren under viser verdiskaping i næringen fordelt på undergrupper, samt vekst. Figur 29 Industri og offshore i Nedre Glomma Verdiskaping i 2011 i MNOK innen industri og offshore Kilde: Menon/Soliditet 45 % 41 % 40 % % % 30 % 25 % 20 % 15 % 2011 Vekst % 5 % - Industri Maritim og offshore industri 0 % Industri er klart den største delen av denne næringen i Nedre Glomma, men bedriftene har lav vekst. Størst vekst i perioden har leverandører til maritim og offshore industri hatt, men fra et lavt utgangspunkt. Ser vi på bedriftene som er lokalisert i Nedre Glomma med leveranser til maritim og offshore industri har virksomhetene leveranser til flere næringer. At bedrifter eliminerer risiko gjennom å levere til flere næringer er svært vanlig. Det samme er tilfellene der en bedrifts produkter benyttes i flere næringer. Begge Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 60

62 måter kan benyttes for å inntre i et nytt marked. Det er med andre ord i skjæringspunktet mellom næringer at utviklingen finner sted. Totalt jobber nesten 600 personer i maritim og offshorerettet industri i Nedre Glomma. Siden 2004 har antallet marginalt sunket, mens antallet industriarbeidere ellers har marginalt styrket seg. Industrien er med andre ord en viktig sysselsetter i regionen. En dominerende del av industri og Nedre Glomma er emballasjeprodusentene. Bedrifter som Glomma Papp, Peterson og Nordic Paper sysselsetter mange i I tillegg til Jøtul og Kronos Titan har alle disse over 100 ansatte i Målt i verdiskaping fremstår Fredrikstad som industrikommunen i Nedre Glomma, både innen industri og maritim og offshore-rettet industri. Veksten de siste syv årene er lik for industribedriftene i de to kommunene. Det offshorerettede og maritimt rettede miljøet i Fredrikstad har nesten doblet seg samme periode, men fra et lavt nivå Verdiskapning i 2011 i MNOK innen industri og offshore Kilde: Menon/Soliditet Hvaler Fredrikstad Sarpsborg Industri Maritim og offshore industri Vekst Industri Maritim og offshore industri Fredrikstad 22% 86% Sarpsborg 27% -28% Hvaler - 3% Høy produktivitet i industrien i Nedre Glomma Produktiviteten i industrien i Nedre Glomma er høy sammenliknet med de andre næringene vi ser nærmere på gjennom dette prosjektet. At maritim og offshore rettet industri har lavere produktivitet skyldes at enkelte bedrifter trekker snittet ned. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 61

63 Figur 30: Produktivitet i industri og offshore 700 Produktivitet i industri og offhore i Nedre Glomma i 2011 Kilde: Menon/Soliditet Verdiskaping per ansatt Lønnskostnader per ansatt Maritim og offshore industri Industri Det er når vi ser på at forskjellene mellom tradisjonell industri og industri rettet mot sterke norske klynger at forskjellene synliggjøres. Figuren under illustrerer dette poenget. Måler vi produktivitet i lønnskostnader per ansatt og fordeler dette på ulike grupper i næringer viser det seg at det er rederi og feltutvikling som trekker snittet ned. Figur 31: Lønnskostnader pr. ansatt 600 Lønnskostander per ansatt i 2011 Kilde: Menon/Soliditet Det samme resultatet får vi når vi ser på driftsmarginer. Mens bedrifter rettet mot maritim og offshore industri i perioden har forbedret sine driftsmarginer, finner vi tilsvarende reduksjon for all annen industri. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 62

64 Figur 32 Driftsmargin industri og offshore Driftsmargin 2004 og 2011 innen industri og offshore Kilde: Menon/Soliditet Maritim og offshore industri Industri 5 % 5 % 4 % 3 % Offshore og maritimt rettet næring fremstår som konjunkturutsatte Mens annen industri i Nedre Glomma klarte å opprettholde salgsvolumet gjennom finanskrisen falt totalt salg i den delen av industrien som leverer til maritim og offshore industri. Situasjonen har riktignok bedret seg og salgsvolumet er på vei opp. Relativt til toppåret 2008 er fremdeles salgsvolumene noe beskjedne innen maritim og offshore industri. All annen industri har klart å øke volumene etter krisen og kan i 2011 vise til et bedre resultat enn tidligere i perioden. Målt i kroner omsetter industrien i Nedre Glomma for syv ganger mer enn maritim og offshorerettet industri. Figur 33 Indeksert omsetningsvekst 170 % Indeksert vekst i omsetning innen industri og offshore Kilde: Menon/Soliditet 160 % 150 % 140 % 130 % 120 % Maritim og offshore industri Industri 110 % 100 % 90 % Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 63

65 Nyetableringer retter seg mot nye markeder som olje/gass og maritim Innenfor Industrien står selskaper etablert etter 2005 bak nesten 20 prosent av verdiskapingen. Her finner vi både helt nye selskaper så vel som eldre selskaper som har reorganisert seg de siste årene. Et eksempel på det siste kan være Vatvedt industri som er en del av Vatvedt gruppen med røtter tilbake til Gruppen produserer smelteovner og fungerer som konsulenter til aluminiumsindustrien verden over. Østfoldbedriften var i mange år faktisk Norges største eksportør til Bhutan etter å ha fått en kontrakt i kongedømmet i Et annet eksempel på en nyetablering i regionen er Fimamec som arbeider bredt opp mot næringsmiddelindustri, offshore vedlikehold og mekanisk ferdigstillelse. Bedriften har i dag tre avdelinger og sysselsetter 30 årsverk. I tillegg leies ytterliggere medarbeidere inn for større oppdrag. På kundelisten har Fimamec store maritime- og offshoreaktører som Aker Solutions, Det Norske Veritas og Jotun. Østfoldforskning har i tidligere rapporter vist til at Østfold i mindre grad enn andre fylker har satset opp imot olje og gassindustrien og hvordan dette kan forklare nedgangen i antall industriarbeidsplasser i fylket 44. Så få som 185 bedrifter er registret innen industri og offshore. Til gjengjeld er bedriftene større. Tabell 8: Andel verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Antall avdelinger (2011) Verdiskaping i 2011 (tall i millioner kroner) % av verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Industri og offshore Nyetableringer % Hele Nedre Glomma Nærmere om de ulike kategoriene i næringen i Nedre Glomma Generelt sett viser den kvantitative oversikten at offshore-miljøet i Nedre Glomma er relativt beskjedent. Dette bekreftes av de næringsaktørene prosjektet har vært i kontakt med. Det som er her, er i hovedsak tilknyttet to hovedkategorier: nybygg/vedlikehold/modifikasjon (utstyrsleverandører) og driftsstøtte (bl.a. rådgivende miljøer/engineering). I tillegg finner vi en stor aktør innen testing og sertifisering. Medlemsbedrifter i relevante bransjeorganisasjoner nasjonalt og regionalt I intervju med bransjeaktører i Fredrikstad, ble det opplyst om at olje-/gass-/energibransjen har et eget nettsted: Denne omfatter nyheter, utlysninger om oppdrag, oversikt over medlemsbedrifter, tjenestetilbydere og markeds-/tjenesteområder. Vedlegg 1 viser et stort spenn i tjeneste-/markedsområdene som i tillegg har underkategorier som ikke er vist i vedlegget. Ved gjennomgang av noen av kategoriene fant vi kun én bedrift i Nedre Glomma som hadde registrert seg her 45 : Seal Engineering AS i Fredrikstad samt Jotne Mekaniske Verksteder Utstyrsleverandører Denne hovedkategorien omfatter bedrifter som leverer teknologi og utstyr til næringen. Seatrench AS i Fredrikstad er et nisjeorientert teknologi- og tjenesteselskap som leverer utstyr og tjenester for legging av ulike typer rør og kabler på grunt vann. Selskapet ble etablert i 2007 og opererer i et internasjonalt marked. Forretningsmodellen er basert på få faste ansatte og innleid mannskap på prosjekt- /oppdragsbasis og omsatte i 2001 for ca. 11 mill. med positivt driftsresultat. 44 Normann, S. et al (2012): Et kunnskapsbasert Østfold. Østfoldforskning OR Det tas forbehold om at flere bedrifter i Nedre Glomma kan være registrert. Registeret med tilhørende database er svært omfattende og er ikke gjennomgått i sin helhet.. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 64

66 Seut Maritime er samlokalisert med SAVEMA Engineering AS med eget produksjonsverksted. Her produseres ca ventiler pr. år og ulike pumper til maritimt, offshore og industrielt bruk 46. Av opplysninger tilgjengelig på fremgår det at selskapet har beskjeden omsetning i Norge og få ansatte. Tidligere Seut Industrier har nå skiftet navn til Bns Container AS avd Fredrikstad som har forretningsadresse i Oslo. Den største og viktigste aktøren innen olje og gass i Nedre Glomma er Jotne Mekaniske Verksteder: Jotne Mekaniske Verksteder (JMV) i Fredrikstad har aner tilbake til 1918 og ble tilsluttet Jotne Industrier i JMV er et større mekanisk verksted med leveranse av mekanisk utstyr, stålkonstruksjoner, renseanlegg, tanker, varmevekslere, prosesspakker m.m. til olje/gassindustrien og til tradisjonell landbasert industri. I senere tid har de spesialisert seg på subsea-løsninger, et markedssegment som er i sterk vekst. JMV er en aktiv samarbeidspartner helt fra ide til ferdig produkt og har avdelinger i Fredrikstad og Halden med bl.a. store fasiliteter på Kråkerøy. Inngår i det Oslo-baserte Jotne Industrier som er store innen olje og gass. JMV disponerer store arealer på Kråkerøy inklusive store haller, en av Nord-Europas største tørrdokker (288 meter lang) og sertifiserte kraner. Samarbeider med andre aktører som AK Mekaniske, Torp mekaniske verksted, Trygg Industrier, Østfold metallisering og flere andre på mekanisk, automatisering, inspeksjon og elektro. Regner med å vokse rundt 15 % hvert år de neste 5 årene. JMV er en av to store som er godkjente mekaniske verksteder for subsea-løsninger i Norge, og har direkte leveranser til kunder som Statoil, Subsea7, Aker Solutions, Technip, Kongsberg-gruppen m.fl. Jotne Industrier (morselskapet) har ambisjoner om å tredoble omsetningen de neste fem årene Rådgivende miljøer/kift Dette er bedrifter som er en del av den nasjonale betegnelsen driftsstøtte og det vi i denne rapporten har kalt Andre offshorerelaterte tjenester? Her finner vi bl.a. følgende bedrifter: Prediktor AS, Borg Technology AS, Seal Engineering AS, Maritech Engineering AS, Installit AS, Fireco AS samt avdelinger i de større rådgivningsmiljøene som COWI, Rambøll, Norconsult og SWECO. Borg Technology AS er et eksempel på en bedrift som har vært i bransjen i rundt 25 år som nå dels leier ut sine ansatte i andre prosjekter og dels opererer ut fra et nylig oppført bygg med utviklingspotensial i Fredrikstad Stål og stålkonstruksjoner I tillegg til Jotne Mekaniske Verksteder er det flere aktører innen denne kategorien i Nedre Glomma. Brattås AS tilbyr et bredt spekter av løsninger som ulike typer stålkonstruksjoner, røropplegg for kjøleanlegg, komplette prosessmoduler til industri og maritim/offshore og har levert et wellhead til Ormen Langeplattformen. AK Mekaniske betjener først og fremst BA-sektoren, men har hatt enkelte oppdrag til industri/offshore i følge informant. Torp Mekaniske Verksted AS er først og fremst rettet inn mot industrielle systemer, men har også levert til maritim sektor. Har 30 ansatte og omsetter for ca. 20 mill. Tig Weld AS er et spesialisert sveiseverksted med et bredt markedsområde og omsetter for ca. 11 mill med 10 ansatte. 46 april 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 65

67 Teknisk prøving og kvalitetssikring Det finskeide Inspecta er en ledende internasjonal leverandør av inspeksjoner, testing, målinger og sertifiseringstjenester og det norske hovedkontoret ligger i Sarpsborg. De tilbyr tjenester innen svært mange sektorer og næringer, bl.a. olje og gass. Inspecta har vokst gjennom oppkjøp av bl.a. det Fredrikstadbaserte Øst-Tech, omsetter for ca. 150 mill og har 100 ansatte. Enkelte av aktørene nevnt under stål- og stålkonstruksjoner oppgir at de tilbyr teknisk prøving og kvalitetssikring av prosesser og utstyr, men i betydelig mindre skala Andre produkter og tjenester Fimamec er en servicebedrift med kompetanse innen mekanisk industri. Hovedvekten er næringsmiddelindustri, offshore vedlikehold og mekanisk ferdigstillelse. Finamec utfører også installasjoner og vedlikehold og samarbeider bl.a. med Slåttland og X-Noice i Rakkestad. I denne kategorien finner vi også den spesialiserte overflatebehandlingsbedriften Østfold metallisering samt en interessant bedrift på Torp i Fredrikstad: Siemens og SåkorninVest investerer 25 millioner i norske Wirescan Investeringen på 25 millioner i Wirescan går både til å kjøpe ut eksisterende eiere, samt styrke egenkapitalen i selskapet. Emisjonen vil gi Wirescan finansielle muskler til å kapre markedsandeler med selskapets patenterte løsning for overvåkning og feilsøking på elektriske kabler. Etter finansieringen vil Siemens Venture Capital og SåkorninVest få en eierandel i selskapet på henholdsvis 30 og 20 prosent. Endringen i eierstrukturen innebærer også endringer i styresammensetningen i selskapet. Gerd Goette fra Siemens Venture Capital og Jørn Bergeland fra SåkorninVest får begge styreplass. Denne finansieringen og tilføringen av nye eiere gjør at vi nå kan sette fart på videre utvikling og ikke minst penetrering av markedet med vår unike teknologi, sier administrerende direktør Per Nossen i Wirescan. Wirescan ble etablert i 2005 som et resultat av forskning ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden. Selskapets teknologiløsning LIRA ble lansert i Denne gjør kraft-, olje og gassleverandører i stand til å overvåke kvaliteten på elektriske kabler, noe som er avgjørende for å sikre stabil kraftforsyning og optimalisere vedlikehold. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 66

68 5.3.6 Vurdering av verdiskapingspotensial Ressursgrunnlaget Samlet sett er olje-/gass-/kift-miljøet i Østfold preget av mindre miljøer i Moss, Rakkestad, Halden og Fredrikstad. Før Agility Group nå etablerer seg i Moss, er det mye som tyder på at Fredrikstad så langt har vært best representert med rådgivnings-/engineeringmiljøer. Historisk sett har det maritime og offshorerelaterte miljøet i Nedre Glomma/Fredrikstad gradvis forvitret tross fasiliteter som egen tørrdokk, stor havn, mange mekaniske verksteder som også tilbyr ulike typer overflatebehandling. I hvilken grad dokka som er en av Nord-Europas største - kan utnyttes videre, avhenger av eiers prioriteringer og kommunens reguleringsplaner. En av informantene hevder at dokka er for liten til å være interessant, mens andre informanter mener den har et stort potensial innenfor en periode på rundt fem da man venter at område på Værste gradvis er blitt bebygd med boliger og annen virksomhet som er vanskelig å forene med verkstedvirksomhet. Det utdannes fortsatt maskiningeniører (bachelor) ved HiØ, noe som er sterkt etterspurt i den sektoren som er beskrevet her. Markedene Som beskrevet foran i dette kapittelet om markedsutsiktene for olje-/gassrelatert industri, er det mye som tyder på at dette fortsatt vil vokse, bl.a. grunnet åpning av nye felt. En av utfordringene knyttet til særlig utstyrsleveranser er åpenbar: avstanden til de nye markeder i nord har økt betydelig. Om ikke bedriftene har spesialiserte produkter og tjenester enten gjennom kunnskap og/eller teknologi, er kostnadsnivået i Norge nå så høyt at stadig flere oppdrag plasseres i utlandet. Der Østfold og Nedre Glomma/Fredrikstad imidlertid synes å kunne konkurrere samt vokse, er innen engineering/kift. I likhet med det vi ser innen BA-sektoren at de store rådgivningsmiljøene etablerer seg og vokser i Fredrikstad ser vi samme tendenser innen olje/gass-næringen, særlig representert ved Agility Group sin satsing i Moss. Konkurrenter Selv om det innledningsvis er pekt på at store deler av Østlandet, inklusive Nedre Glomma, har havnet i skyggen av olje-norge, opplyser informanter prosjektet har vært i kontakt med at store deler av engineeringskapasiteten og verkstedindustrien på Vestlandet nå er fullbooket. Det innebærer at områder som Agder, Telemark (Grenlands-området), Vestfold og Østfold vurderes som alternative områder å mobilisere for økte leveranser til olje-/gassindustrien. Det er mye som tyder på at Østfold, gjennom miljøene i Moss, Halden, Rakkestad og Fredrikstad, har gode forutsetninger for å styrke sin posisjon og øke verdiskapingen som konsekvens av dette. Miljøene i de store byene i Østfold er både konkurrenter og potensielle samarbeidspartnere i denne sammenhengen og foreløpig er det Moss som har tatt et strukturelt grep og satser strategisk Vurdering av samhandlingspotensial I følge informanter prosjektet har vært i kontakt, er det svært lite samarbeid mellom aktørene i Nedre Glomma i dag, spesielt i kunnskapsmiljøene. Imidlertid mener enkelte av informantene at det bør være mulig å få mer ut av det som tross alt finns, og at kommunen gjennom dette prosjektet har ønsket å se nærmere på offshore-miljøet i Nedre Glomma, hilses velkomment. Innspill som er kommet i kontakt med aktørene, har gått på forslag om at det bør tas et initiativ til å samle aktørene til en felles diskusjon om muligheter et eventuelt samarbeid kan innebære. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 67

69 Innen Utstyrsleveranser og Stål- og stålkonstruksjoner forventer flere av aktørene betydelig vekst og det er allerede etablert samarbeid gjennom kunde-/leverandørrelasjoner (vertikale strukturer) som kan forsterkes ytterligere. Men det er behov for en samlet satsing for å få til en optimal utvikling i Nedre Glomma og særlig Fredrikstad der flere bransjeaktører ser muligheter for samarbeid Oppsummering Den største næringen i Norge, men svært beskjeden i Nedre Glomma. Utgjør mindre enn én prosent av verdiskapingen i Nedre Glomma, men vokser Fredrikstad ar Nord-Europas største tørrdokk, store produksjonshaller og annen infrastruktur som kan utnyttes mer, men sannsynligvis innenfor en kort tidshorisont Høy produktivitet i industrien i Nedre Glomma, men reduserte driftsmarginer Utstyrsprodusent(er) forventer sterkt vekst de neste fem årene og flere spesialiserte bedrifter i kunde-/leverandørforhold Flere spesialiserte rådgivningsmiljøer relatert til olje/gass/energi, også i de nasjonale miljøene Nyetableringer retter seg mot olje/gass og maritim Betydelig vekstpotensial. Forespørsler om kapasitet flytter seg fra Vestlandet mot Oslofjordområdet Liten samhandling mellom aktørene, spesielt i kunnskapsmiljøene, men interessen for å etablere samarbeid er tilstede Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 68

70 5.4 Reiseliv og kultur Reiseliv og kultur i Nedre Glomma Fellesnevneren mellom kultur og reiseliv er opplevelser, kulturelle tilbud og utøvende kunstnere. Verdiskapingen i kultur- og reiselivsnæringen er først og fremst drevet av transport, trykte medier, servering og overnatting og til dels annonse og reklame og opplevelser. Øvrige deler av næringen er svært små målt i verdiskaping, selv om flere av disse er viktige innholdsleverandører. Lokalt kan næringen tenkes å ha to formål. Enten som næring for å øke bostedskvaliteten eller som næring for å tiltrekke flere besøkende. Disse to formålene er gjensidig forsterkende. Næringen består av komplementære tilbydere av produkter som først og fremst konsumeres lokalt. Bedrifter defineres som en felles næring på grunnlag av en sterk komplementaritet i markedet. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til en næring, er det faktum at de lever av mennesker på reise - turister, yrkesreisende, kurs- og konferansegjester. Disse kundene etterspør helhetlige produkter, hvor ofte overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Det innebærer at de ulike virksomhetstypene leverer komplementære produkter. Kultur og reiselivsnæringen i Nedre Glomma består av noen større aktører og mange små. 21 aksjeselskaper av over 5000 totalt, som i 2011 hadde en eller annen form for aktivitet, hadde over ti millioner i verdiskaping i Tre bedrifter hadde over 100 ansatte og åtte bedrifter hadde mer enn 50 ansatte i 2011 og 25 bedrifter oppga at de hadde mer enn 20 ansatte. Enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper er ikke en del av denne studien. I 2010 var det registret rundt 850 selskaper i Østfold med begrenset aktivitet. Den totale verdiskapingen 47 fra disse selskapene 305 millioner, noe som gir rundt ,- kroner i verdiskaping per selskap. Den største gruppen er innenfor kunstnerisk virksomhet med nesten 90 millioner i registret verdiskaping i Vi har ikke data på kommunenivå for enkeltmannsforetakene og de ansvarlige selskapene Hva er opplevelser i Nedre Glomma? Opplevelser omfattes av mer enn bare de bedriftene vi finner i kategorien for opplevelser. Det er helt naturlig å tenke at bedrifter innenfor design, musikk, kunstnerisk virksomhet og film, foto og spill som aktuelt her. Målt i antall ansatte er Eventyrfabrikken i Sarpsborg, som er innendørs lekeland for barn, den største aktøren. Nybygde Inspiria Sciences Senter i samme kommune er også en av de større aktørene. Bedriften ligger samlokalisert med Sarpsborg Hotel og Badeland der badelandet inngår som en viktig del av det totale tilbudet av opplevelser i regionen. Ved siden av kino, alpin, klatring, bowling, bingo og golf er Østfold Østfoldmuseene en sentral leverandør av opplevelser i regionen. Det er flere interessante selskaper etablert innen kunstnerisk virksomhet i Nedre Glomma. Ved siden av gallerier og smykkedesignere har regionen også et miljø innen animasjonsfilm. Fredrikstad Animation Festival er Nordens eldste og største animasjonsfestival, med røtter tilbake til 1994 og Animerte Dager i Oslo. Innen kunstnerisk virksomhet finner vi også utøvende kunstnere. Den nasjonale kartleggingen av norsk kulturnæring, som Menon utførte i 2010, viste at etableringen av enkeltmannsforetak innenfor kunstnerisk virksomhet er spesielt høyt. Innen utøvende kunstnere og kunstnerisk virksomhet finner vi et betydelig potensiale som kan utnyttes for å utvikle opplevelseskonsepter i en region. 47 Verdiskaping fra enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper er summen som er oppgitt til beskatning. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 69

71 5.4.3 Verdiskaping Reiselivs- og den relaterte delen av kulturnæringen sysselsatte i personer og skapte verdier for 768 millioner. Av de næringene som studeres nærmere er dette den minste næringen, målt i verdiskaping. Samtidig er kultur- og reiselivsnæringen den næringen med sterkest vekst, både når vi ser på utviklingen i verdiskaping fra 2004 og når vi ser på utviklingen de siste tre årene. Figuren under viser verdiskaping og vekst i relaterte delene av næringen. Figur 34 Verdiskaping og vekst i kulturnæringen Verdiskaping i 1000NOK i 2011 og vekst Kilde: Menon/Soliditet Vekst % % % % % % - Transport Servering Overnatting Opplevelser Design Formidling Musikk Kunstnerisk virksomhet -50 % Målt i verdiskaping er det opplevelser og transport som har hatt den sterkeste veksten i perioden. Nettbuss Østfold, som er den største leverandører av lokale bussreiser, er det største selskapet og bidrar i stor grad til veksten i dette segmentet. Servering består av noen få store og mange mindre aktører. Utviklingen i denne delen av næringen er knyttet til både nyetableringer i perioden, samtidig som vi ser at også etablerte virksomheter øker sin verdiskaping i perioden. Den største aktøren innen overnatting er Quality Hotel og Badeland i Sarpsborg. I 2011 er Quality Hotel og Badeland i Sarpsborg over dobbelt så stor som City Hotel i Fredrikstad, målt i verdiskaping. Veksten innen overnattingsbedriftene drives av vekst i de største bedriftene, samtidig som flere av de mindre aktørene har forbedret resultatene sine betraktelig, selv om det er fra et lavt utgangspunkt. Resterende grupper er små og med lav vekst. Kultur- og reiselivsnæringen sysselsetter åtte prosent av totalt antall ansatte i Nedre Glomma. Trolig er dette noe undervurdert da næringen har flere deltidsansatte. De fleste er ansatt innen servering, transport, overnatting og trykte medier. Med unntak av opplevelser er det få som i løpet av de siste syv årene kan vise til sterk sysselsettingsvekst. Dette er en påstand som krever tilleggsinformasjon. De største selskapene i denne næringen vokser i perioden. Veksten holdes på et lavt nivå fordi mange små får færre ansatte i perioden, i tillegg til at mange legger ned aktiviteten. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 70

72 Figur 35 Antall ansatte og vekst Antall ansatte og vekst Kilde: Menon/Soliditet Vekst % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % -50 % Lav produktivitet i kultur- og reiselivsnæringen Verdiskaping per ansatt er lav i flere deler av kultur- og reiselivsnæringen. En ulempe med verdiskaping per ansatt som mål på produktivitet er at man sammenligner næringer og virksomheter med ulik kapitalintensitet. Det kan derfor være hensiktsmessig å kombinere verdiskaping per ansatt med lønnsnivå som produktivitetsmål. Lønnsnivå er et godt uttrykk for de ansattes produktivitet så fremt bedriftene opererer i velfungerende markeder. Bedrifter som betaler sine ansatte mer enn de verdiene de skaper, vil ikke kunne overleve i markedet over tid. Figuren under viser produktiviteten i kultur- og reiselivsnæringen i 2011 for næringen målt ved både verdiskaping og lønnskostnader per ansatt. Kultur- og reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring. Verdiskaping per ansatt ligger for flere av gruppene like over lønnskostnad per ansatt. Satt litt på spissen betyr dette at bedriftene skaper lite verdier utover det å få betalt lønn til de ansatte. Servering, som er den største gruppen målt i verdiskaping, har klart lavest produktivitet. Film, foto og spill har negativ produktivitet. Det betyr at de har høyere kostnader knyttet til lønnsutgifter enn de tjener inn på driften. Få aktører gjør at denne delen av næringen blir svært utsatt for resultater knyttet til enkelte bedrifter. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 71

73 Figur 36 Produktivitet i kultur- og reiselivsnæringen Produktivitet i kultur- og reiselivsnæringen i Nedre Glomma Kilde: Menon/Soliditet Verdiskaping per ansatt Lønn per ansatt Driftsmargin Design, transport og formidling har klart å øke sin driftsmargin fra 2004 til Bedriftene sitter med andre ord igjen med mer av hver krone de omsetter. Få aktører innen design og formidling gjør at resultater knyttet til enkelte aktører påvirker i stor grad totalen og gjør det vanskelig å beskrive en trend. Igjen ser vi at servering har hatt en svak utvikling. Lavere marginer enn tidligere år gir mindre optimisme for en fremtidig utvikling av næringen. Figur 37 Driftsmargin kultur og reiselivsnæringen 20 % Driftsmargin for kultur og reiselivsnæringen i 2004 og 2011 Kilde: Menon/Soliditet 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % % Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 72

74 5.4.6 Indeksert vekst i omsetning i kultur- og opplevelsesnæringene Figur 38 under viser indeksert vekst for kultur- og reiselivsnæringens undergrupper. Ikke bare finner vi en sterkere vekst innen opplevelsesnæringen i Nedre Glomma. Aktiviteten i Arena Magica og Hydrogenfabrikken ble i startet i 2010 og 2012 og det kan derfor ikke forklare veksten i figuren. På den annen side kan nettopp denne kurven forklare hvorfor to slike satsninger er lagt til Nedre Glomma. 450 % 400 % 350 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % Indeksert vekst i omsetning forfelt på grupper Kilde: Menon/Soliditet Opplevelser Transport Design Tv og radio Overnatting Servering Musikk Trykte medier Annonse og reklame Kunstnerisk virksomh Film, foto og spill Formidling Figur 38: Indeksert vekst i omsetning i kultur- og opplevelsesnæringene Få nye bedrifter som nyetablerers Bedrifter som er etablert i 2005 eller senere står bak hele 26 prosent av verdiskapingen i denne delen av næringslivet. Dette er et høyt tall, men selskapene i disse næringene på landsbasis er også preget av lav lønnsomhet og stor grad av nyetablering. Av de største arbeidsgiverne finner vi Østfoldmussene og Minibuss Førstnevnte ble etablert i 2010 som et konsolidert museum bestående av en rekke mindre stiftelser. Det nye selskapet har i underkant av 60 ansatte i regionen. Den neste største arbeidsgiveren i gruppen er Minibuss Selskapet ble etablert i 2006 og omorganisert i Minbuss 24-7 har omkring 90 ansatte og 50 minibusser. Østfold fylkeskommune er selskapets største kunde gjennom oppdrag for Østfold Kollektivtrafikk og sykehuset Østfold. Selskapet har store vekst ambisjoner og har en utalt visjon om å være "det ledende minibuss-selskapet i Sør Norge i 2017, målt i kvalitet og gjennomføringsevne". I 2011 er det 348 selskaper med positiv omsetning registret i Nedre Glomma. Antall avdelinger er noe høyere da et foretak kan ha flere avdelinger. Østfoldmuseet er et godt eksempel der de er registret med flere avdelinger i regionen. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 73

75 Tabell 9: Andel verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Antall avdelinger (2011) Verdiskaping i 2011 (tall i millioner kroner) % av verdiskaping som kommer fra nyetablerte bedrifter Reiseliv og kultur Nyetableringer % Hele Nedre Glomma Vurdering av verdiskapingspotensial Som det allerede er pekt på, representerer etableringen av Arena Magica og Hydrogenfabrikken viktige virkemidler for fremtidig vekst. 70 % av medlemmene i Arena Magica holder til i Nedre Glomma. Når regionen vil merke full effekt av aktiviteten til Arena Magica og Hydrogenfabrikken er vanskelig å si noe om, men opplevelser er i sterk vekst i regionen. Det er helt klart at aktører som Hydrogenfabrikken og Arena Magica vil være sentrale i utviklingen av kulturog reiselivsnæringen i Nedre Glomma. Samhandling mellom flere aktører vil styrke næringen i regionen på sikt og gi ringvirkninger til andre næringer. Men det er enkeltaktører som skaper de store resultatene m.h.t. sysselsetting og verdiskaping, særlig innen design. Gjennom Arena Magica skapes opplevelser. Tettere samarbeid og deling av kunnskap har gitt bedriftene i klyngen nye markedsandeler og styrket posisjon som eksempler på positive utfall av programmet. Gjennom samarbeid med sentrale aktører som Norsk Designråd og Innovasjon Norge, setter Arena Magica fokus på hvordan bedriftene kan bli bedre til å kommunisere gjennom design og merkevare. Ved siden av å fasilitere møteplasser jobber Arena Magica med kompetanseheving og internasjonalisering. Gjennom å knytte Østfold opp mot et regionalt filmsenter, samt opprettelsen av et framtidig filmfond skal næringen utvikles ytterligere, blant annet gjennom kapitalinvestering i filmproduksjoner og oppfølging av immaterielle rettigheter. Et mulig nytt tilskudd på stammen m.h.t. opplevelser, er den pågående utredningen om etablering av en opplevelsesbasert marinepark i Fredrikstad; Nautilus Marinepark AS. Ambisjonen er å skape Nordens største opplevelsessenter med et rikt innhold av ulike opplevelestilbud for en bred målgruppe og estimert besøkstall på flere hundre tusen. Om alt går etter planen, kan anlegget stå ferdig om fire år og vil kunne representere betydelig verdiskaping og ytterligere vekst i antall sysselsatte innen opplevelser Vurdering av samhandlingspotensial Hydrogenfabrikken har nylig etablert Hydrogenfabrikken Reaktor (april 2013), et inkubatortilbud til unge etablerere med tilhørende rådgivningstjenester innen bedriftsutvikling og strategi. Dette er foreløpig prosjektfinansiert (i likhet med Arena Magica), men aktørkonstellasjoner og planer for videre utvikling er lagt. Visit Fredrikstad og Hvaler arbeider kontinuerlig med å utvikle gode opplevelsesprodukter som kan bidra til økt opplevelsestilbud for besøkende. Sammensetningen av aktører som kan bidra til økt opplevelsesproduksjon, representert ved bl.a. Arena Magica og Hydrogenfabrikken, representerer langt på vei en verdikjede som kan øke lokal produksjon, profesjonalisere virksomheter, få mer krevende kunder, Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 74

76 øke markedsandeler og verdiskapingen. En forutsetning og utfordring - ligger sannsynligvis i at opplevelsesproduktene må kunne oppnå mer enn å betjene et lokalt marked Arena Magica og Hydrogenfabrikken er viktige i utviklingen av næringen Arenaer for samhandling er avgjørende for en videre utvikling av næringen. Ofte handler dette om et dynamisk samspill mellom bedrifter og kunnskapsaktører, hvor markeds- og brukerbehov setter premisser for kunnskapsutvikling. Videre vil denne kunnskapen omdannes til produkter, tjenester og prosesser, hvilket leder til lønnsom vekst for bedriftene som er involvert og til økt verdiskaping for samfunnet som helhet. På Hydrogenfabrikken Kunsthall (Fredrikstad) og gjennom Arena Magica (Sarpsborg) har kultur- og reiselivsnæringen i Nedre Glomma to helt unike møteplasser for næringen. Mens Arena Magica er en næringsklynge for bedrifter i Østfold innenfor musikk, scene, film, media og design er Hydrogenfabrikken kunsthall for avholdelse av større kunstarrangementer i tillegg til et kontorfellesskap for ulike utøvere. Over 60 utøvende kunstnere og kreative aktører er samlokalisert på eiendommen og leier fasiliteter som atelierer, verksteder og kontorer av Hydrogenhallen Oppsummering Noen få store men mange svært små bedrifter (forsterkes ytterligere om enkeltmanssforetakene tas med) Reiseliv- og kulturnæringen utgjør 2 % av samlet verdiskaping og 8 % av sysselsettingen i Nedre Glomma Sterk vekst i opplevelser, transport og design (men få aktører i design), både i verdiskaping og sysselsetting Lav produktivitet i reiselivs- og kulturnæringen Driftsmarginen synker i alle kategorier, unntatt design og transport. Negativ innen musikk, tv/radio og film, foto, spill Få nye bedrifter etableres ARENA Magica og Hydrogenfabrikken er viktig for videre utvikling av kulturnæringen på sikt, men det er enkeltbedrifter som skaper de store resultatene Usikkert verdiskapingspotensial Det er lagt til rette for mange og sterke samarbeidsstrukturer, men greier man å utnytte potensialet fullt ut? Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 75

77 6 Kommunens rolle, strategi og virkemidler Innledning Dette kapittelet er knyttet til delleveransen som er definert i kommunens oppdragsbeskrivelse og omfatter følgende punkter: 3) Utredning av Fredrikstad kommunes strategi, rolle og virkemidler for å støtte lokal/regional klyngeutvikling og verdiskaping a. evaluering av kommunens eksisterende aktiviteter rettet mot nettverk og klynger b. vurdering av hvilke roller, aktiviteter og virkemidler kommunen i fremtiden kan forfølge for å tilføre mest verdi innenfor klyngeutvikling c. risikovurdering av klyngesatsning fra kommunens side 6.1 Evaluering av kommunens eksisterende aktiviteter rettet mot nettverk og klynger Som gjennomgangen over har vist, er det få næringsmiljøer i Nedre Glomma med utpreget klyngekarakter i de 13 næringene som nasjonalt regnes som sterke klynger. I de fire næringene som er beskrevet nærmere, finner vi nettverks-/klyngeinitiativ i to av dem: Helse/IKT/KIFT og Reiseliv og kultur. Selv om ikke Fornybar energi og miljø er nærmere belyst i dette prosjektet, finner vi medlemsbaserte nettverk i tradisjonell miljørelatert industri (gjenvinningsbransjen); Gjenvinning Østfold i regi av Fredrikstad Kommune og Biogass Østfold i regi av Østfold Fylkeskommune. Disse to er relativt sterkt koblet til hverandre. Vedlegg 3 viser en oversikt over kommunens eksisterende aktiviteter der kommunen selv har bidratt med opplysninger i et skjema definert av prosjektet. Som vi ser av oversikten, er kommunens engasjement og aktiviteter av ulik karakter. Det spenner fra tilskudd og finansiering av prosjekter til aktiv deltagelse i prosjekter med roller som for eksempel prosjektleder, styremedlem og sekretær. Av det som er fremkommet i prosjektets kontakt med de ulike næringene, er kommunen engasjert i ytterligere prosjekter og satsinger relatert til særlig en av de næringene som er beskrevet; Helse/IKT/KIFT. Det gjelder søknaden til ARENA-programmet kalt ARENA Welfare Tech i regi av Borg Innovasjon der kommunens IT-avdeling inngår som aktør 48. Tre næringsmiljøer med samhandlingsstrukturer Vi velger å se nærmere på tre næringsmiljøer der Fredrikstad kommune er direkte involvert: Borg Plastnet, Gjenvinning Østfold og Hydrogenfabrikken. 49 Disse miljøene har mer eller mindre formaliserte samhandlingsstrukturer. 48 Denne søknaden ble imidlertid ikke godkjent i programstyret i ARENA ved behandlingen nå i juni 49 Det formelle navnet er Hydrogenfabrikken Kunsthall AS, men vi benytter kortformen Hydrogenfabrikken Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 76

78 Borg Plastnet Som et av få næringsmiljø i Østfold oppnådde plastindustrien status som ARENA-prosjekt ARENA Plastinnovasjon - med virkning i perioden Ca. 70 % av bedriften var fra Fredrikstad. Telemarksforskning gjennomførte en evaluering av prosjektet i med bl.a. følgende observasjoner og konklusjoner: Positivt bidrag til det å bli kjent med hverandre og åpne for samhandling Bedriftene mente de var blitt mer innovative Tettere samarbeid med Høyskolen i Østfold Få felles prosjekter i perioden med betydelige bidrag til verdiskapingen Kun 25 % av bedriftene mener prosjektet har hatt positiv betydning for lønnsomhet, økt omsetning eller lavere kostnader Som konkrete positive bidrag fra prosjektet nevner deltagerne innføring i LEAN og foresight som prosess og utfallet av denne. Fredrikstad kommune får mye ros for delfinansiering av prosjektet og sekretariatsfunksjonen de hadde Sammenliknet med plastindustrien ellers i landet der Østfold i utgangspunktet var nest størst sank antall ansatte i perioden Evalueringen konkluderte bl.a. med at prosjektet kunne vært spisset mer ved å fokusere på de bedriftene som ville noe, fremfor å få med alle. Evalueringen mente det var skapt et positivt utgangspunkt, men at det er viktig at det skjer en utvikling i en eller annen form. Verdiskapingspotensial Plastindustrien i Østfold/Nedre Glomma representerte en klynge for rundt ti år siden. Imidlertid har det skjedd så store endringer i antall og type bedrifter, bransjestruktur og samhandling de siste 5-6 årene at begrepet klynge sannsynligvis er mindre egnet til å beskrive næringsmiljøet i dag. Store kunder som SAAB Automotive var en spesielt viktig kunde for plastindustrien i Østfold, men SAAB har nå gått konkurs, og enkelte aktører innen plastindustrien i Østfold har lagt ned på grunn av dette. Ferdigvarebedriften Hamax på Kråkerøy en viktig kunde for mange verktøymakere - har gradvis flagget ut sin produksjon, og har lagt ned sin virksomhet i Fredrikstad. Flere verktøymakerbedrifter har enten lagt ned og/eller blitt videreført ved en utvidelse av forretnings- og markedsområder til for eksempel generell mekanisk bearbeiding. Verdiskapingspotensialet er først og fremst knyttet til bedriftenes evne til enten å vokse innen eksisterende produkt- og markedsområder der pris, leveringspresisjon og eventuelt teknologi er de viktigste konkurranseparameterne og/eller finne og utvikle nye produkt- og markedsområder. Dette kan skje som økt satsing i den enkelte bedrift og/eller som samarbeid mellom beslektede bedrifter innen mer komplekse og systembaserte leveranser. Kompetanse- og ledelsesmessig sett utfordres bedriftene dermed på evne til innovasjon og samhandling. Samhandlingspotensial Borg Plastnet har opprettholdt et eget styre og sekretariatsfunksjon siden oppstart av Arena-prosjektet, dels ved representant fra kommunen og dels ved en innleid konsulent. Leder av BPN opplyser at den noe negative trenden har fortsatt frem til i dag, men at det nå (i 2013) er tatt initiativ med forslag til ny handlingsplan for de bedriftene som fortsatt er med. Samholdet oppgis å være dårligere enn før, bedriftene bruker ikke nettverket og det har vært svak respons fra bedriftene på studentprosjekter. Det kan også tyde på at utsagnet fra evalueringsrapporten - det er viktig at det skjer en utvikling i en eller annen form nå er tatt på alvor ved en spissing av innsatsen mer mot komposittmaterialer, større 50 Hvitsand, C., Vareide, K. (2008): Evaluering av ARENA-prosjektet Plastinnovasjon Østfold. TM arbeidsrapport 30/2008 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 77

79 konstruksjoner i kompositt og nye markedsområder. Dette var for øvrig kjent og påpekt som mulig satsingsområde da ARENA-søknaden ble sendt inn allerede i 2003/2004. Enkelte av bedriftene har forsøkt å omstille seg fra ren ordreproduksjon til utvikling, salg og markedsføring av egne produkter. Dette har i liten grad ført frem. For at nettverket skal leve videre, er det behov for en som kan drive det mer aktivt og med prosjektmidler sier informanten. Nettstedet ble sist oppdatert i mars Vurdering Vi vil betegne Borg Plastnet (BPN) som et nettverk og ikke en klynge. De siste årene har det i følge informanten vært noe lav aktivitet, men som det nå gjøres forsøk på å vitalisere igjen med mer spisset satsing og med færre og mer dedikerte bedrifter. Det er ikke uvanlig at nettverksprosjekter blir mindre aktive den dagen en felles prosjektleder eller fasilitatorfunksjon ikke har finansiering. Så lenge man er i et ARENA-prosjektet, er også fokuset på innhold og progresjon knyttet til innovasjonsaktiviteter sterkt og blir løpende vurdert eksternt av selve programmet. Fredrikstad har et komposittmiljø som omfatter både engineering-/kunnskapsmiljø, materialkunnskap og produsenter. Miljøet har - og diskuterer - felles idéer og konsepter som kan danne grunnlag for nye produkter og verdiskaping. Det er dette som nå ser ut til å bli videreført i Borg Plastnet. Det må være opp til bedriftene som samarbeider om felles utviklingsprosjekter dels å bidra med egne utviklingsmidler, og dels søke om midler gjennom de virkemiddelordninger som finnes, bl.a. hos Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Gjenvinning Østfold Gjenvinning Østfold som medlemsorganisasjon er først og fremst et nettverk, men bransjemiljøet i Østfold totalt sett har en sammensetning der en kan beskrive næringsmiljøet som en latent, liten og regional klynge i nasjonal sammenheng 51. Å utvikle dette videre, er avhengig av hvilke konkrete samhandlingsprosesser og innovasjonsaktiviteter som kommer på plass. Gjenvinning Østfold er en del av det samlede bildet når det gjelder satsing på fornybar energi i Østfold. Gjenvinning Østfold ble i sin tid opprettet som er nettverk i Nedre Glomma der Fredrikstad Kommune har hatt en vertskapsrolle og fungert som sekretariat for nettverket. Biogass Østfold er en knoppskyting fra Gjenvinning Østfold og har fortsatt koblinger til dette ved at bl.a. prosjektleder for Biogass Østfold er styremedlem i Gjenvinning Østfold. Vi finner også eksempler på personer og bedrifter som på ulike måter er direkte eller indirekte representert i både Gjenvinning Østfold og Biogass Østfold. Dette er aktører fra hele verdikjeden, inklusive FoU- og UoH-miljøer. Fredrikstad Kommune har vært sentrale i etableringen av Gjenvinning Østfold og har deltatt siden Kommunen har siden starten hatt sekretariatsfunksjonen med innkalling til møter og referatskriving. Er i dag også representert i styret, hovedsakelig som observatør og diskusjonspartner, men har også enkelte sekretariatsfunksjoner. Gjenvinning Østfold dekker hele Østfold, ikke bare Fredrikstad/Nedre Glomma. Nettverkets mål På nettstedet kan man lese at Gjenvinning Østfold er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen i Østfold. Nettverket består av bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner som arbeider 51 Normann, S. et al (2012): Et kunnskapsbasert Østfold. OR Østfoldforskning AS Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 78

80 med eller er interessert i, gjenvinning av restprodukter fra industri, annen næring eller fra private. Som eksempler kan nevnes utdannings- og forskningsinstitusjoner, produksjonsbedrifter og bedrifter som driver med innsamling, foredling, deponering og gjenbruk. Nettverket skal være en møteplass for bransjen og har som mål å kunne bidra til effektivisering av egen drift. Det heter på nettstedet at Vi legger vekt på markedsføring og interessearbeid og vil delta på messer, møter med politikere, gi innspill til høringer, bransjeorganisasjoner etc. Nettverket skal også bidra til økt kompetanse og bedre kompetanseoverføring, blant annet når det gjelder fagopplæring og lærlingordninger, men også når det gjelder håndtering og bruk av avfalls-, rest- og biprodukter. Nettverket skal også jobbe for å utløse offentlig støtte i ulike prosjekter fra f.eks. Skattefunn, Renergi, Enova etc.. Nettverket for gjenvinningsbransjen i Østfold er også en lokal markedsplass for avfalls-, rest- og biprodukter. Verdiskapingspotensial Verdiskapingspotensialet er først og fremst knyttet til lokal energiproduksjon i form av (bio)-energi (forbrenning), biogass og gjenvinning av materialer. Ressursgrunnlaget er husholdningsavfall og våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien og landbruket, noe som Østfold har mye av. For FREVAR har det oppstått en markedssituasjon der det er hard kamp om avfallsressursene, og både MOVAR og Indre Østfold Renovasjon kjemper om de samme ressursene i tillegg til eksterne aktører både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder biogass-produksjon har Frevar kapasitet - ved fullt utbygd anlegg til å levere gass til ca. 100 busser, men det er behov for mer. Fullt utbygd er altså kapasiteten disponert når Nettbus/Borg Buss får ca. 100 nye biogassdrevne busser i nær fremtid 52. Eventuelt overskudd distribueres i samarbeid med AGA (inter)nasjonalt. Biogass Østfold som er en knoppskyting fra Gjenvinning Østfold - vurderer flere anlegg i Østfold, bl.a. for å håndtere mer kortreist våtorganisk avfall fra landbruket som det ikke er praktisk eller økonomisk forsvarlig å transportere over lengre avstander (med dagens teknologiske løsninger). Dette vil også først og fremst betjene lokale/regionale markeder. Samhandlingspotensial Gjenvinningsbransjen har ofte et geografisk begrenset marked til sluttbruker. Årsaken er at avfallsstrømmene søkes utnyttet lokalt/regionalt som energiressurser. Samtidig er avfall i seg selv en ressurs med et globalt marked: man transporterer avfall over lange avstander til den energiprodusent som betaler best. Eksempelvis ble det for et par år siden diskutert å importere avfall fra Napoli til Fredrikstad, og svenske energiprodusenter (fjernvarmeanlegg) er aggressive oppkjøpere av norsk avfall til forbrenning. Denne konkurransesituasjonen krever langsiktige avtaler som grunnlag for kapitalkrevende investeringer i infrastruktur, og utfordrer både politikere m.h.t. stabile rammebetingelser samt forhandlingskompetanse på kjøpersiden. I utgangspunktet synes det - som vist over at Østfold har et godt indre marked rent ressursmessig, dels på grunn av skog- og landbruk, og dels på grunn av en betydelig næringsmiddelindustri med egnet avfall. Det kan være at dette samhandlingspotensialet kan utnyttes bedre og mer strategisk. Østfold ligger litt bakpå, som en av informantene uttrykker det, men FREVAR og enkelte andre aktører fremstår som proaktive og strategiske aktører med investeringsvilje og evne. I Fredrikstad finner vi også et av Norges mest avanserte mottak for metallgjenvinning, dels representert ved samarbeidet mellom Stene Stål Gjenvinning AS og Norsk Metallfragmentering Øst AS samt Norsk Gjenvinning sine anlegg på Øra. 52 Utskifting av disse bussene ble påbegynt før sommeren 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 79

81 Informantene opplyser at det er en utfordring å få næringsaktørene med og det må jobbes med å få med flere bedrifter med på møtene. Det er for mange passive medlemmer. En mulig årsak kan være at bransjen gjennomgår store omstruktureringer ved oppkjøp og sammenslåinger. Bl.a. styrker Norsk Gjenvinning sin posisjon regionalt som en av de store nasjonale aktørene. Kommunen berømmes med at i den siste tiden har det vært et veldig løft fra kommunenes side som sekretær for nettverket; bedre struktur, møteinnkallinger og gode møtereferater og at nettverket er avhengig av en drivende funksjon. Strategiske utfordringer for bransjen GØ har for tiden et strategisk fokus på følgende områder: kompetanseutvikling med fokus på operatør med fagbrev og utvikling av gjenvinningsfaget omdømme for bransjen, spesielt sett i.f.t. rekruttering til bransjen oppdatere medlemsoversikt og revitalisere kontakt med medlemsmassen i form av møteplass, nyhetsbrev, fagsamlinger etc. Medlemmene er fordelt på ca. halvparten offentlig og halvparten private aktører. For å få mer moment i diskusjonene om målretting av behov og tiltak, foreslår en av informantene at det etableres et eget kommuneforum, dels for samordning og koordinering og dels for å utvikle det offentlige/private samarbeidet. Det siste kan være viktig for å legge til rette for mer langsiktige satsinger innen bransjen. Vurdering Det nærmeste vi kommer et bransjemiljø med klynge-egenskaper i næringen Fornybar energi og miljø 53 i Østfold (med unntak av NCE Smart i Halden), er kategorien Tradisjonell miljørelatert virksomhet 54 som gjenvinningsbransjen er en del av. Enkelte bransjeaktører har kalt dette en cowboy-bransje preget av manglende eller lav kompetanse, struktur og samhandling. Selv om Gjenvinning Østfold ble etablert som bransjenettverk for snart 10 år siden, har nettverket hatt relativt svak progresjon m.h.t. innovasjonsaktiviteter selv om Fredrikstad kommune har opprettholdt en sekretariatsfunksjon og gjennomført medlemsmøter. Nettverket synes imidlertid å reise seg ut av asken og nytt styre ble valgt i 2013, aktiviteten har tatt seg opp og medlemsoversikten er oppdatert pr. oktober Månedlige styremøter med fokus på bransjens utfordringer samt konkrete forslag til tiltak er utarbeidet. Flere av medlemsbedriftene inngår også i øvrige regionale fora som bl.a. Energiforum Østfold og Biogass Østfold, men Gjenvinning Østfold ser ut til å ha etablert et strategisk fokus som vil kunne lette samarbeidet både internt og med andre initiativ. Gjenvinning Østfold fremstår i dag først og fremst som et nettverk som dekker hele Østfold og som har et hovedfokus på (langsiktig) relasjonsbygging, kompetanseutvikling (eget prosjekt) og omdømmebygging. Det er et behov for å øke innovasjonsevnen i bransjen, og ett av de egeninitierte prosjektene skal nå rette fokus på hvilke mulighetsområder aktørene ser innen innovasjon og forretningsutvikling. Det er lite som tyder på at Gjenvinning Østfold har et (inter)nasjonalt fokus, i og med at produksjons- og verdiskapingssystemet er av utpreget regional karakter på ressurs- og aktørsiden selv om nasjonale aktører er representert. Det er 53 Se tabell 3 side 18 for beskrivelse. 54 Konklusjoner fra prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold 2013 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 80

82 først og fremst metall som har et bredere markedsområde utenfor egen region. Verdiskapingspotensialet kan dermed være noe begrenset på øvrige avfallssegmenter. Siden strukturen er lagt og medlemsmassen i Gjenvinning Østfold inkluderer store virksomheter som Jøtul AS, Brynildsen, Stene Stål Gjenvinning m.fl., stiller vi spørsmålet ved om ikke kommunen nå først og fremst spiller en forvaltningsrolle som like gjerne kunne vært ivaretatt av en av de andre medlemsbedriftene dersom nettverkets innhold er vurdert som viktig. På den annen side representerer bransjen en sammensetning og problemstillinger som ligger kommunen svært nær ved at det er viktig for kommunen å ha gode systemer på avfallshåndtering, ressursutnyttelse m.m.. Om dette hadde vært et nettverk med hovedvekt på næringsaktører, og tatt i betraktning at nettverket har vært operativt i snart ti år, er det et spørsmål om ikke nettverket burde vært testet for bærekraft ved å overlate driften til næringsaktørene selv. Hydrogenfabrikken Hydrogenfabrikken Kunsthall AS ble offisielt åpnet i august Lokalen er nå allerede fylt opp med rundt 60 leietagere, hovedsakelig utøvende kunstnere som billedkunstnere, keramikere, forfattere, grafikere og smykkekunstnere. Også andre aktører innen kulturnæringen som grafisk og industridesign er representert i tillegg til film- og medieaktører. Et patentkontor har også funnet veien dit. Dette er spesielt tilrettelagte lokaler for denne type aktivitet, og som også har felles kantine, utstillingshall m.m.. Istandsettelsen er finansiert av Orkla Eiendom/Øra Industripark som står som utleier. I april i år ble Hydrogenfabrikken Reaktor åpnet en prosjektfinansiert inkubatorfunksjon for unge etablerere innen samme og beslektede kategorier som nevnt over. I tillegg har det skjedd en knoppskyting - Netron Labs - fra en av virksomhetene der (Netron) som har ambisjoner om å utvikle ideer og konsepter fra morselskapet samt initiere FoUaktiviteter innen digital medieteknologi i samarbeid med andre. Hydrogenfabrikken samarbeider også med Visit Fredrikstad/Hvaler, bl.a. om utleie av kunsthallen som kan benyttes til ulike formål. Hydrogenfabrikken, som så langt representerer en samlokalisering av beslektede virksomheter i ulike verdikjeder, har oppnådd mye på relativt kort tid. Flere andre initiativ og prosjekter har, og har hatt, samarbeid med Hydrogenfabrikken underveis, bl.a. prosjektene Kreativ Interaksjon i Arbeidslivet, GrensEraser og Lend me some sugar (Interreg-prosjekter der Fredrikstad Kommune er med) samt Arena Magica. I sum representerer dette et tyngdepunkt ikke bare i Fredrikstad/Nedre Glomma men i hele Østfold innen satsing på kulturnæringer. Initiativet har også fått nasjonal oppmerksomhet. Fredrikstad Kommune bidrar med kr ,- i årlig husleiestøtte til Hydrogenfabrikken. Verdiskapingspotensial Hovedbegrunnelsene for den økte oppmerksomheten rundt kulturnæringene i Norge (Haraldsen et al, 2004), var at internasjonal forskning viste at kulturnæringene (creative industries) kan ha noen viktige egenskaper ved seg: - De har et antatt stort verdiskapingspotensial både knyttet til egen produksjon og som innsatsfaktor i andre næringer. - De er innovative og lærende næringer som er dynamiske egenskaper som etterstrebes i andre næringer, - Utviklingen av dynamiske kulturnæringer gir regional attraktivitet, som har betydning for nærings- og bostedsmiljøer, og bidrar til å trekke til seg ressurser utenfra i form av folk, arbeidskraft, kompetanse, kapital osv. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 81

83 Det er ulike drivkrefter 55 som gjør kulturnæringene til vekstbransjer i mange land hvorav noen er knyttet til: Økt innovasjonskonkurranse og differensieringsstrategier i næringslivet generelt øker etterspørsel etter kunnskapsintensive kreative og kulturbaserte tjenester. IKT-teknologi har åpnet nye vekstmuligheter for produksjon innen kulturnæringene, og integrasjon med andre sektorer som framstiller andre varer og tjenester. Økt utskilling av spesialiserte kunnskapsintensive og kreative funksjoner fra tradisjonell industri og tjenesteyting, og innkjøp via spesialiserte underleverandører Økt kjøpekraft og fritid har økt etterspørselen etter kultur og opplevelse i befolkningen De aktuelle kategoriene innen kulturnæringene som er knyttet til Hydrogenfabrikken, kjennetegnes av at de fremstiller produkter og tjenester der kommunikative og symbolske aspekter er sentrale. Flere undersøkelser viser at de bl.a. er kjennetegnet ved høy andel enkeltmannsforetak 56 og mange små bedrifter og nettverk av interrelaterte aktiviteter 57. Arbeidsmarkedene kjennetegnes ofte av å være flytende, preget av mye deltids- og freelance-arbeid samt midlertidige ansettelser. Bugge og Isaksen (2007) hevder at aktivitetene ofte er prosjektbaserte, enten det dreier seg om innspilling av en film, produksjon av en CD, gjennomføring av en musikkfestival eller bistand fra et designfirma i produktutvikling. Måten næringene fungerer på, kan også ha innvirkning på hvor de oppstår og utvikler seg. Som vi har vist foran i kapittel 4 og 5, utgjør kulturnæringene 2 % av verdiskapingen i Nedre Glomma hvorav design, formidling/kommunikasjon, musikk og kunstnerisk virksomhet representerer 1/5 del av dette igjen. Disse kategoriene sysselsetter rundt 150 personer. Som næring er dette beskjedent, og veksten har vært relativt lav i perioden , med unntak av design. Film, foto og spill, hvor vi finner noen aktører også på Hydrogenfabrikken, har vist negativ vekst om vi ser Nedre Glomma under ett. Vi finner imidlertid en håndfull aktører som stikker frem i nasjonal og til dels internasjonal sammenheng: Eker Design AS (ikke lokalisert på Hydrogenfabrikken), Wiik & Walsøe og Vidar Pedersen/Tooling Network Norway. Verdiskapingspotensialet er som nevnt over bl.a. knyttet til bedriftenes eget ambisjonsnivå, i hvilken grad andre bedrifter utnytter tjenestene som tilbys fra kulturnæringene og i hvilken grad disse tjenestene er unike slik at de kan konkurrere med andre regionale og nasjonale miljøer. Så lenge verdiskapingsprosessene ofte er prosjektbaserte og mindre oppdrag relativt sett, betinger dette som regel mange og regelmessige oppdrag. Omsetningen pr. sysselsatt i kulturnæringene er lav, marginene små og konkurransen er hard uten spesialisering. Små bedrifter uten bred tjenesteportefølje gir sjelden muligheter for krevende og store kunder. Vekstmulighetene og økt verdiskaping (økonomisk sett) kan derfor være begrenset. Samhandlingspotensial Geografisk nærhet er viktig for ethvert samarbeid. Samlokalisering av komplementære kompetanser kan gjennom samarbeid øke markedsmulighetene i.f.t. krevende kunder med behov for leveranser til 55 NIBR-notat 119:2005: Næringsmiljø og utvikling i Fredrikstad-regionen med søkelys på kultur og kreative næringer. 56 Markusen, A. (2006): Urban development and the policies of a creative class: evidence from a study of artists. Enviroment and Planning A, volume 38, pages Scott, A.J. (2006): Creative Cities: Conceptual Issues and Policy Questions. Journal of Urban Affairs, Volume 28, pages 1-17 Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 82

84 gjennomføring av større og krevende prosjekter. Dette er dels et spørsmål om erfaring og kunnskap hos den som leverer tjenesten, og dels et spørsmål om kapasitet til å levere kvalitet på tid. Hydrogenfabrikken er først og fremst et sted for utøvende kunstnere, men mer kommersielt rettede tjenester som industri- /grafisk- og interaksjonsdesign utgjør en økende del. Dette kan utgjøre et samhandlingspotensial, men betinger en regi for å utløse potensialet. Som en av informantene uttrykte det; kunstnerne har en koordinerende overbygning, men vi andre kunne trenge det også. Vurdering Hydrogenfabrikken har kun vært virksom i siden august Dette er for kort tid til å forvente mirakler. Svært mange og ulike aktører representerer ulike verdikjeder, men også noen felles verdikjeder. Erfaringer fra gjennomføring av felles prosjekter i regi av Arena Magica har vist at systemleveranser der flere aktører må samarbeide om en tjenestepakke for å løse en oppgave krever trening og god ledelse. Slike større fellesprosjekter er sannsynligvis den beste måten å utvikle samhandlingen på og derigjennom utvikle profesjonelle samarbeidsformer for å kunne betjene nye markedsmuligheter. En klyngeutviklingsstrategi bør ta utgangspunkt i dette. Her kan kommunen spille en rolle ved for eksempel å kjøpe tjenester av lokale leverandører. 6.2 Vurdering av roller, strategier og virkemidler i kommunen Dette avsnittet innledes med å presentere en bred beskrivelse av resultater og funn fra andre undersøkelser som er gjennomført i Norge der temaet er kommuners næringsutviklingsarbeid. Disse undersøkelsene handler ikke eksplisitt om nettverk og klynger, men næringsutviklingsarbeid generelt. Data fra prosjektet i form av utsagn fra informanter er tatt inn i teksten. Mot slutten av kapittelet gis en beskrivelse av Fredrikstad Kommunes arbeid med næringsutvikling som knyttes opp til en beskrivelse av typiske aktiviteter og virkemidler som er aktuelle for arbeid med nettverk og klynger. Kommunens rolle i næringsutviklingsarbeid Næringsutviklingsarbeidet er en del av kommunens samfunnsutviklingsarbeid. Med kommunalt næringsutviklingsarbeid menes arbeidet kommunen gjør for å tilrettelegge for bedriftsetableringer og for utvikling av eksisterende næringsliv med sikte på økt sysselsetting. 58 (Moen, 2011). Dette er konkret arbeid som for eksempel daglig saksbehandling for næringslivet, arealplanlegging, infrastruktur for næringslivet og støtte og veiledning til nyetableringer og nettverksutvikling. Gjennom både daglig saksbehandling og arbeid med strategiske næringsplaner kan kommunen ha en proaktiv rolle. Det er særlig tre forhold som er viktig i kommunens næringsutviklerrolle: a) Kommunens strategier for næring og sysselsetting i form av næringsplaner b) Kommunens daglige saksbehandlingsarbeid overfor næringslivet c) Kommunens næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og sysselsettingsvekst Det er særlig de to siste punktene som knytter seg til dette prosjektets problemstillinger, men som har stor betydning også for punkt a). 58 Her kan det bemerkes at økt sysselsetting ikke uten videre fører til økt verdiskaping for bedriftene Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 83

85 I følge Moen (2012) var hovedfokuset i perioden for næringsutviklingsarbeid i kommunene en vekststrategi, og kommunalt tiltaksarbeid på næringsutvikling fra 1960-tallet til begynnelsen på 1980-tallet var ofte konsentrert om investeringer i industriareal, akkvisisjonsstrategier for å tiltrekke seg bedrifter, aktivt kommunalt utviklingsarbeid og etableringskurs for entreprenører. Kommunene har ifølge Teigen (2007) vært relativt lite næringsaktive fra midten av 1990-tallet. Her hevdes det at dette har særlig sammenheng med at det viktigste virkemiddelet - kommunale næringsfond - ble fjernet. I følge Moen (2011) er dette fondet nå tilbake i virkemiddelapparatet, og bevilgningene har økt de siste tre årene. I Østfold har for eksempel tre av de indre kommunene hatt spesielle virkemidler i form av distriktsrettede tilskudd, mens Moss kommune nå mottar betydelig beløp i omstillingsmidler fra Innovasjon Norge etter at Peterson gikk konkurs og ble lagt ned og fått egen status som omstillingskommune. Moen (2011) henviser til andre forskere som beskriver tre roller der kommunene er viktige for næringslivet, og alle disse tre rollene kan relateres til fokuserte næringstiltak. 1) Forvaltningsrollen er en passiv tjenesteytende funksjon som skal ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til lovverket (saksbehandling/regelverk) 2) Produsentrollen er en aktiv og bedriftsrettet tjenesteytende funksjon som skal bidra til å styrke bedriften der den trenger det, sammenfallende med kommunens bistandsordninger. 3) Entreprenørrollen er en aktiv og næringsrettet tjenesteytende funksjon som skal stimulere til vekst i næringslivet i et bredere framtidsperspektiv. Her innbefattes strategiske næringsplaner med satsingsområder og tiltak for å nå disse målene. Tidligere undersøkelser har vist (Moen, 2011) at mange av bedriftene var lite tilfreds med den interessen kommunen viste for deres behov og problemer, kommunens evne til å gi veiledning om støtteordninger, innsatsen kommunen gjorde for å stimulere til kontakt mellom de næringsdrivende og til jobbskaping og entreprenørvirksomhet (Hødnebø og Lund 1994). Også undersøkelser gjennomført i regi av Fredrikstad Utvikling (2005), har bl.a. vist at næringslivet ikke var fornøyd med for eksempel kommunens behandlingstid i bl.a. reguleringssaker og sen tilbakemelding på henvendelser. Engasjement og innovasjon i kommunen som organisasjon Moen (2011) peker på at kommuneadministrasjonens service overfor næringslivet viktig. Men det gjelder også den rollen som kommunen potensielt kan spille som proaktiv entreprenør/næringsutvikler som han hevder i stor grad bestemmes av de organisasjonsinterne forholdene i kommuneadministrasjonen. En proaktiv kommune er avhengig av at ansatte og ledere i de sentrale posisjonene både vil og har mulighet til å bidra til dette. De ansatte må være innovative både som tilretteleggere for næringslivet og som samarbeidspartnere, men det forutsetter imidlertid at noen i kommuneadministrasjonen har nok tid og kompetanse til å arbeide med dette. Blant de mest sentrale spørsmål i denne sammenhengen kan være om næringsutviklingsstrategiene er forankret hos aktørene i næringslivet, og om disse aktørene eventuelt har vært involvert i utviklingen av disse strategiene. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 84

86 Kommunen som samarbeidspartner I følge undersøkelsen Moen (2011) har gjennomført, har mye av forskningen omkring kommunens rolle for næringsutviklingen de siste årene handlet om samarbeidet mellom kommunen og andre aktører. Et viktig aspekt ved samarbeid for næringsutvikling er at kommunene kan spille en viktig rolle i etableringen av næringsnettverk. Han henviser til rapporten Næringslivets favorittkommuner (Nergaard, 1996) der det ble undersøkt hvor viktig ulike typer kommunale tjenester og aktiviteter er for bedriftene i tillegg til andre lokaliseringsfaktorer som nærhet til kunder, leverandører og arbeidskraft, og videre hvor tilfreds bedriftene er med disse faktorene. De viktigste lokaliseringsfaktorene for norske bedriftsledere i undersøkelsen ble identifisert som nærhet til markeder og til kvalifisert arbeidskraft, samt samarbeid og nettverk i næringslivet. I all hovedsak var bedriftslederne i denne undersøkelsen tilfreds med lokaliseringsfaktorene i egen kommune. Andelen kritiske brukere var størst når det gjaldt samarbeid og nettverk i næringslivet. De informantene vi har vært i kontakt med i dette prosjektet, gir et litt annet bilde. Flere informanter har gitt uttrykk for at det er vanskelig å få tak i egnede næringsarealer og sentrale kontorer til en fornuftig pris. Vi har blitt henvist til områder som er lite aktuelle for oss og det begynner å bli trangt her; vi har få utvidelsesmuligheter. På den annen side gir også noen informanter uttrykk for at uten kommunens hjelp ville ikke dette nettverket kommet opp å stå eller vart så lenge og sekretariatsfunksjonen er rett og slett det som har holdt nettverket sammen. Kommunen har som regel veldig god tid sammenliknet med det private næringslivet er det også gitt uttrykk for blant informanter. Politiske prioriteringer av ressursbruk Moen (2011) reiser spørsmålet Hvilke oppgaver skal kommunen pålegges og hvilke ressurser bør den ha for å iverksette næringsutvikling? og sier videre at regelen sikter til at kommunen kan engasjere seg i alle aktiviteter som den ikke eksplisitt er forbudt fra å gjøre eller som er lagt til andre aktører gjennom lovverket. Dette reiser et spørsmål om hvorvidt kommunene faktisk har tilstrekkelig ressurser til å arbeide aktivt opp mot det lokale næringslivet. Hvorvidt en kommune kan lykkes med næringsutvikling forutsetter også at det er tilgang på investeringsmidler og aktører som har den riktige kompetansen til å utvikle nye og eksisterende næringsprosjekter. Moen (2011) hevder at det hjelper ikke å ha næringsplaner hvis ikke det finnes kapitalkrefter som er interessert i disse planene. Tilgang på kapital, enten fra offentlige eller private aktører, i kombinasjon med aktivt entreprenørskap, er en forutsetning for næringsutvikling. Kommunens evne som næringsutvikler Kommunene er heterogene med hensyn til forskjellige geografiske variabler som størrelse (og sentralitet), næringsstruktur, befolkningssammensetning, naturressurser, etc. Ulike kommuner har dermed ulike forutsetninger og ulike strategier med hensyn til næringsutvikling. Videre kan utfordringene like gjerne ligge i koordinasjons- og samarbeidsproblemer med andre næringsaktører, for få ressurser, interne samarbeidsproblemer og holdninger som de geografiske forholdene. I tabellen under vises noen sentrale faktorer som kan tenkes å hindre/fremme kommunens evne til å arbeide med næringsutvikling og sysselsettingsstrategier, inndelt som interne ressurser, koordinering og samarbeid med andre, bruk av virkemiddelapparatet, kommunetype (dvs. strukturelle forhold som innbyggerantall og næringssammensetning) og geografisk beliggenhet. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 85

87 Tabell 11 Hvilke faktorer hindrer eller fremmer kommunens evne til å arbeide med næringsutvikling? Kommunal Interne Koordinering Virkemiddel- Kommune- Geografi næringsutvikling ressurser og samarbeid apparat type Planer og F.eks. F.eks. F.eks. F.eks. F.eks. strategier, kapital, næringslivet, kommunale innbygger- sentralitet saksbehandling, kompetanse, kommuner, næringsfond, antall og nettverksutvikling stillinger fylke, stat Innovasjon nærings- og jobbskaping Norge, SIVA struktur Næringsliv og kommuner ulik virkelighetsoppfatning? En forklaring på at virkelighetsoppfatningen til næringslivet er såpass forskjellig fra kommuneadministrasjonen sin oppfatning, kan være at næringslivet har urealistiske forventninger til hva kommunen kan og bør bidra med (Moen, 2011). Her hevdes det videre at dette kan for det første henge sammen med urealistiske ønsker (i en ideell verden) hos næringslivet, som kommunen aldri vil klare å oppfylle. Dette leder til et annet poeng, nemlig at næringslivet ikke ser de andre utfordringene i kommunene (f.eks. innen helse og skole) og at kommunene har begrensede ressurser til å arbeide opp mot næringslivet. Mange bedrifter har ikke kompetanse nok til å utnytte de mulighetene som kommunen faktisk gir dem. Den samme undersøkelsen referer til en informant som uttrykker det slik: Hadde bedriftene i vår kommune hatt kompetanse på kommunesaker og regelverk, ville saksbehandlingstiden gått ned med 40 prosent. Det er altfor mange ganger sakene går frem og tilbake fordi bedriftene ikke fyller ut skjemaene riktig, da tar det for lang tid. 59 Bruk av næringsutviklingsselskap Nesten halvparten av kommunene i undersøkelsen som Moen (2011) har gjennomført, har satt næringslivsrettet arbeid ut til et næringsutviklingsselskap som ivaretar rollen som næringsutvikler. Hovedmålet til disse selskapene er vanligvis å skape sysselsetting gjennom vekst i nytt og eksisterende næringsliv, blant annet med nettverksbygging, kompetansebygging og rådgiving. I de aller fleste tilfeller vil kommunen fortsatt utføre vanlig saksbehandling, som for eksempel om areal og i byggesaker. Det kan være flere grunner til at slike selskaper blir opprettet; for eksempel begrensede ressurser i kommuneadministrasjonen eller at kommunen ikke har tilstrekkelige midler til å bygge opp slik kompetanse og slike avdelinger. En stor del av ressursbruken til kommunal næringsutvikling er (fortsatt) tillagt kommuneadministrasjonen. Det kan være flere grunner til at kommunene velger å bruke et næringsutviklingsselskap, og undersøkelsen nevner bl.a.: 59 Dette er i tråd med det rådmannen i Fredrikstad Kommune var tydelig på i hans innlegg på Fredrikstad-konferansen i november 2012, at næringslivet må sette seg bedre inn i kommunens forutsetninger og forholde seg til saksbehandlingsopplegg m.m.. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 86

88 Næringsutviklingsselskapet har bedre «drive» enn hva man ofte finner i arbeidet som kommuner legger ned i næringsutvikling... et utviklingsselskap er lettere tilgjengelig og mer synlig enn en typisk kommune med næringsutviklingsarbeid, vi jobber proaktivt. næringsutviklingsselskapene har bedre kompetanse på næringsutvikling enn kommunene.. Å sette ut næringsutviklingsrollen til et selskap trenger ikke medføre at kapasiteten blir stor nok. I likhet med kommuneadministrasjonen har det vist seg at også næringsutviklingsselskapene har utfordringer på ressurssiden, for eksempel mht penger/midler, kompetanse og rekruttering. Hvilken næringsrolle er viktigst? Kommunenes næringspolitiske rolle kan deles opp i forvaltningsrollen, produsentrollen og entreprenørrollen. Forvaltningsrollen krever at kommunen må ha rask saksbehandling og gode reguleringsplaner. For det andre bør kommunen vise interesse for bedriftenes utfordringer, noe som også betinger gode kunnskaper om de lokale bedriftene (produsentrollen). For det tredje bør kommunen ha et (demokratisk) møteforum med det lokale næringslivet og andre næringsaktører om de strategiske næringspolitiske valgene. Her inngår næringsplanlegging som en naturlig del (entreprenørrollen). Det kan være problematisk å skille helt klart mellom de ulike næringsrollene. Rask saksbehandling (forvaltningsrollen) er avgjørende for at en bedrift etablerer seg i kommunen, noe som dermed gir gode saksbehandlingsrutiner et preg av entreprenørarbeid. Undersøkelsen viser til utsagn fra informanter fra både næringslivet og kommuneadministrasjonen som sier at når saksbehandlingen tar for lang tid, kan dette bryte ned forsøk på å starte opp nye bedrifter. Størst forbedringspotensial for entreprenørrollen? Undersøkelsen Moen har gjennomført, viser at rådmenn og næringsansvarlige i større grad enn bedriftene synes at saksbehandlingstiden for næringslivet er rask, at kommunen i stor grad forstår næringslivets behov og at kommunen arbeider aktivt med nettverksutvikling, jobbskaping etc. Det skåres noe lavere på kommunen som formidler av informasjon om mulige støtteordninger til næringslivet, og på kommunen som initiativtaker til konkrete prosjekter overfor næringslivet. Med andre ord har konkrete jobbskapingsprosjekter (eller entreprenørrollen) noe lavere skåre enn når det ble spurt om typisk tilretteleggingsarbeid for næringslivet. Kommunen må ikke glemme de små bedriftene Den samme undersøkelsen viser at de store bedriftene i mindre grad er negative til kommunens næringsarbeid enn de mindre bedriftene, noe som indikerer at større bedrifter får bedre tilrettelegging og oppfølging fra kommunen enn små bedrifter. Det er dessuten de store bedriftene som i størst grad involveres i næringspolitiske beslutningsprosesser. En forklaring kan være at kommunene bevisst retter sitt næringspolitiske engasjement først og fremst mot større bedrifter. En annen grunn er at små bedrifter ofte ikke har ressurser/tid til å delta i disse prosessene på samme måte som de større bedriftene. Dette er problematisk. De små bedriftene har lenge vært viktige og mange i det norske innovasjonssystemet, dessuten er små bedrifter (på samme måte som de store) avhengig av gode kommunale tjenester for å kunne operere. Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 87

89 Kapasitet, kompetanse og engasjement i kommuneadministrasjonen Undersøkelsen i casekommunene tyder på at liten kapasitet til planarbeid hindrer næringsutvikling i kommune-norge i dag. Dette gjelder både for små og store kommuner. Slike planer angir den framtidige grunnutnyttelsen i kommunen, noe som er viktig for at næringsaktører kan tenke langsiktig og ha forutsigbarhet i sine utbyggingsplaner. Små og mellomstore kommuner holder seg sjelden med store næringsavdelinger, men næringskonsulenter er brukt relativt hyppig for å støtte og samordne den næringspolitiske innsatsen i kommunen. Godt over halvparten av alle kommunene i det undersøkte utvalget har ansatt næringskonsulenter, men informanter i casekommunene var ikke entydige i sine betraktninger om hvorvidt næringskonsulenter faktisk fremmer lokal næringsutvikling. Hvorvidt en kommune har kapasitet til å arbeide med næringsutvikling, avhenger derfor ikke av antall næringskonsulenter, men hvordan næringsarbeidet utføres Kommunen og klyngeutviklingsarbeid Klyngeutvikling kan sies å være et spesifikt tiltak kommunen kan bidra med gitt at det er identifisert næringsmiljø i nettverk og/eller som har klyngekarakter. Vi mener det er viktig å se dette i sammenheng med kommunenes generelle rolle i næringsutviklingsarbeidet, og der arbeid med nettverks-/klyngeutvikling er en av flere aktuelle roller, strategier og virkemidler. Men i dette prosjektet skal vi svare eksplisitt på kommunen som klyngeutvikler og hvilke rolle, strategi og virkemidler som er aktuelle for Fredrikstad kommune. Selv om vi i denne utredningen har funnet få klynger, velger vi å beskrive dette ut fra måten bestillingen for oppdraget er formulert på. Strategier, prosesser og virkemidler ligger så tett opp til hverandre enten det handler om nettverk eller klynger, at tilnærmingen i praksis vil være relativt like. Forskjellen vil først og fremst være knyttet til skala, ambisjonsnivå, innovasjonsgrad og grad av (inter)nasjonale konkurranseforhold. Dette får sannsynligvis størst implikasjoner for kompetansenivået til den eller de som blir involvert i arbeidet fra kommunens side Verktøy og metoder for rolle, strategi og virkemidler i klyngeutviklingsarbeid For utvikling av nettverk og klynger har man i Norge de senere årene opparbeidet betydelig kunnskap om kritiske suksessfaktorer for hvordan dette kan og bør foregå på. Dette er opparbeidet gjennom de nasjonale virkemidlene som ARENA- og NCE-programmet. Fremgangsmåte, innhold og ressursbruk er godt beskrevet i egne håndbøker for nettverks- og klyngeutvikling i alle faser fra initiering, mobilisering og drift. Vedlegg 4 beskriver prosessene og innholdet i ARENA-programmet slik det har vært drevet til nå. Både ARENA- og NCE-programmet er nå under revidering og det foreligger et forslag til ny struktur på denne virkemiddelpakken. I ARENA-/NCE-sammenheng skiller man også mellom nettverk og klynger: Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 88

90 Klynge. Næringsklynge er et mye brukt begrep, som defineres som en geografisk konsentrasjon av relaterte bedrifter og institusjoner innen en bransje eller verdikjede. I denne veilederen brukes ordet klynge i stedet for næringsklynge. Klynger inneholder flere bedrifter som opererer i de samme markedene, samt leverandører av komponenter, maskiner, service osv. til disse bedriftene. Klynger inneholder videre bedrifter med utgangspunkt i de samme kompetanseområder, teknologier og innsatsfaktorer som kjernebedriftene. Mange klynger inkluderer også aktører med tilstøtende fagområder og andre lokaliseringer. Det kan være offentlige myndigheter og andre institusjoner som universiteter, forskningsinstitutter, bransjeorganisasjoner, opplæringstilbydere osv. Nettverk. Et nettverk består av personer og/eller organisasjoner som har en relasjon til hverandre, gjerne knyttet til en funksjon eller et formål. Et bedriftsnettverk vil typisk bestå av bedrifter som er opptatt av det samme, for eksempel forskning innen et særskilt felt, regional og nasjonal tilrettelegging for bedrifter, samarbeid knyttet til innkjøp og leveranser, eller annet. I Arena-håndboken2 betegnes nettverk som; En gruppe bedrifter som har sammenfallende interesser, har planlagte, regelbundne og gjentagende møter og diskuterer spørsmål rundt områder som alle finner interessante. Hvem er kommunen i denne sammenhengen? Et hovedspørsmål i denne sammenhengen er da om det er noen forskjell på om kommunen har rollen som klyngeutvikler, eller om noen andre har den for kommunen? Og blir strategier og virkemidler annerledes når kommunen sitter i førersetet enn når andre gjør det, så lenge det er en integrert del av kommunenes næringsutviklingsarbeid? Etter vår oppfatning blir dette først og fremst et spørsmål om en arbeidsdeling mellom kommunens næringsavdeling og en eller flere relevante samarbeidspartnere med egnet kompetanse. Dette innebærer å definere grensesnittet mellom kommunens interne forutsetninger, ressursbruk og prioriteringer og hvilke aktører som er en del av kommunens innovasjonssystem slik at samarbeidet kan foregå på en optimal måte. Oversiktsmessig kan innovasjonssystemet beskrives slik figuren under viser, og det er ikke uten videre gitt hva som er kommunen siden kommunen har både eierinteresser og samarbeidsavtaler med de ulike aktørene. I tillegg kan man si at en betydelig prosjektportefølje også temporært er en del av innovasjonssystemet En oversikt over aktiviteter og tiltak i kommunenes regi er vist i vedlegg xx Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 89

91 Hydrogenfabrikken Høyskolen i Østfold Borg Plastnet Gjenvinning Østfold Visit Fredrikstad og Hvaler Fredrikstad kommune Fredrikstad Næringsforening Østfoldforskning Borg Innovasjon Ny Vekst Eksterne internasjonalt Eksterne nasjonalt Figur 39: Innovasjonssystemet i Fredrikstad (sterkt forenklet) I tillegg er det et sentralt spørsmål om hva slags klynge, modningsgrad i klyngen, størrelse og kompleksitet det er snakk om. Spennvidden er stor, og kan skisseres slik Figur 40: Strategier for næringsutvikling fra by til næringsklynge (Kilde: Menon) Det er også mulig å spesialisere seg mot andre faktorer enn kompetanse, for eksempel naturressurser eller livsstilsfaktorer og bostedskvalitet. Relatert til en reiselivs- eller opplevelsesklynge, kan Klynger og klyngemekanismer i Nedre Glomma 90

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Merkevaren Hallingdal Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling Anne Espelien Partner Menon Business Economics Hva skal vi få kunnskap om i dag? Vi skal se hvordan kan man benytte

Detaljer

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Buskerud svært ulike utfordringer Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

En analyse av den norske skogklyngen

En analyse av den norske skogklyngen En analyse av den norske skogklyngen Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Reiseliv og opplevelser

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte? RAPPORT Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med? MENON-PUBLIKASJON NR. 37/2012 Oktober 2012 Av Anne Espelien Innhold 1. Innledning... 2 2. Flest sysselsatte i kulturnæringen som

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Er reiselivet en næring verdt å satse på?

Er reiselivet en næring verdt å satse på? Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde, 15.09.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold

Et kunnskapsbasert Østfold MENON Business Economics Forfatter(e): Rapportnr.: Steinar Normann (Østfoldforskning), Anne Espelien (Menon), Erik W. Jakobsen (Menon), Synnøve Rubach (Østfoldforskning), Frode Ramstad Johansen (Østfoldforskning),

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

ikuben innovativ, internasjonal industri

ikuben innovativ, internasjonal industri ikuben innovativ, internasjonal industri Fylkestinget 24.04.2013 Hilde Aspås, daglig leder Deltakerbedrifter Næringsklyngen ikuben Konkurranseutsatt, internasjonal industri med samarbeidsvilje Leverandører

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1 Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1. Programmet Bolk 1 (1130-1200) : Plenum 1130-1140 : Velkomst og bakgrunn

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer