Stortingsvalg Analyse av stortingspartienes satsing på offentlige bygg og samferdsel ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stortingsvalg 2013. Analyse av stortingspartienes satsing på offentlige bygg og samferdsel (2013-2017)"

Transkript

1 Analyse av stortingspartienes satsing på offentlige bygg og samferdsel ( )

2 FORORD Foran hvert valg siden 1986 har "Centraal Plan Bureau" (CPB) i Nederland gjennomført grundige analyser av hvordan de ulike partienes valgprogram vil påvirke landets økonomi. Mens det i andre land krangles om faktagrunnlaget, er det i Nederland enighet om at CPBs sin analyse gir en god og objektiv veiledning til velgerne. Med CPB som forbilde har Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ønsket å gjøre en tilsvarende objektiv analyse for de norske velgerne når det gjelder Norges største landbaserte verdier: Offentlige veier, jernbane og bygg. Ikke bare fordi de representerer store økonomiske verdier i seg selv som bygningsmasse og infrastruktur, men også fordi deres funksjonalitet og fremtidssikring vil påvirke helsen, miljøet, økonomien og sikkerheten for både brukere og eiere av byggene og anleggene, og dermed hverdagen til hele det norske samfunnet, enten det er lokalt, regionalt eller nasjonalt. RIFs analyse er ikke ment som en karakterbok, men som en objektiv analyse av de ulike politiske programmene satsning på områdene. Analysen vår er en tjeneste RIF ønsker å gi de norske velgerne, så er opp til hver enkelt å velge selv. Godt valg! Liv Kari Skudal Hansteen Adm. dir., Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) 2

3 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG 5 1. INNLEDNING State of the Nation 6 2. STATE OF THE NATION OG PARTIPROGRAMMENE Resultater Kommunale bygg Helsebygg Riks- og fylkesveier Kommunale veier Jernbane GJENNOMFØRING AV INTERVJU MED STORTINGSPARTIENE Ikke svar fra Venstre Merknader fra Høyre og FrP PARTIENES SAMFERDSELSPOLITIKK ( ) Økonomiske rammer Innfasing av bevilgningene Investeringer versus drift og vedlikehold Infrastrukturfond Tiltak for mer effektiv planlegging og forutsigbar finansiering Resultater Regjeringen (AP, SV og SP) Kristelig Folkeparti Venstre Høyre Fremskrittspartiet Oppsummering PARTIENES POLITIKK FOR OFFENTLIGE BYGNINGER ( ) Tilstanden til den offentlige bygningsmassen Endringer i den tekniske tilstanden fra 2008 til Prinsipper for god eiendomsforvaltning Partienes politikk for offentlige bygninger Forskjeller fra samferdselsområdet Resultater Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig folkeparti Venstre Høyre Fremskrittspartiet Oppsummering FORVENTET UTVIKLING I PERIODEN Riks- og fylkesveier Jernbane Kommunale bygninger Helsebygg 43 4

5 SAMMENDRAG Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) gjennomførte i 2010 en omfattende kartlegging av tilstanden, tendensen og fremtidssikringen for elleve infrastrukturområder. I rapporten State of the Nation ble det konkludert med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag». Som en oppfølging av State of the Nation har RIF, i anledning stortingsvalget i 2013, gjennomført en kartlegging av partienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger. Kartleggingen er basert på en systematisk gjennomgang av partienes programmer, samt intervjuer med stortingsrepresentanter for de syv partiene som har vært representert på stortinget i perioden De fleste av stortingspartiene har utformet konkrete tiltak på områdene riks- og fylkesvei og jernbane, men det er en klar tendens til at kommunale bygninger og helsebygninger i mindre grad er omtalt i partiprogrammene. Med nybyggverdi anslått til mrd. kr, noe som tilsvarer om lag10 folketrygdfond, fremstår fraværet av konkrete tiltak på områdene kommunale bygninger og helsebygninger som oppsiktsvekkende. Gjennomgangen av partiprogrammene har også avdekket til dels stor variasjon på tvers av partiene. Imidlertid er det, med noen få unntak, vanskelig å finne klare mønstre for partienes samlede prioriteringer på offentlige bygninger og samferdsel. Resultatene gir heller ingen klare svar på hvilken av de aktuelle regjeringskonstellasjonene som satser mest på offentlige bygninger og samferdsel. Ser man på enkeltområdene, er det allikevel noen partier som peker seg ut. På området kommunale bygninger fremstår Arbeiderpartiet (AP) som partiet med mest offensiv politikk. Tilsvarende er Høyre partiet som i størst grad adresserer anbefalingene fra State of the Nation på området riks- fylkesveier. Venstre, på sin side, er partiet som går lengst i å omtale tiltakene fra State of the Nation på jernbaneområdet. I State of the Nation ble det anslått at norske riks- og fylkesveier har et oppgraderingsbehov på om lag 700 mrd. kr (806 mrd. kr 2013-kr). Tilsvarende ble oppgraderingsbehovet på jernbanen estimert til å ligge på 400 mrd. kr (461 mrd kr). På bakgrunn av rammene i regjeringens nasjonale transportplan (NTP), opposisjonspartienes alternative transportplaner og svarene i intervjuene har vi beregnet hvor mye som er foreslått bevilget til riks- og fylkesveier og jernbane. Beregningene viser at med unntak av FrP, så er det kun små forskjeller i bevilgningsnivåene mellom regjeringen og opposisjonspartiene. FrP foreslår på sin side å øke bevilgningen til riks- og fylkesveier i størrelsesorden prosent utover NTP. Ingen av partiene er imidlertid i nærheten av å bevilge tilstrekkelige midler til både å innhente oppgraderingsbehovene og dekke behovene for ny kapasitet. Når det gjelder forvaltning av den offentlige bygningsmassen, ser det dessverre ut til at myndighetene vil fortsette å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Partiprogrammene inneholder få konkrete tiltak som vil øke forutsigbarheten og langsiktigheten i forvaltningen av kommunale bygninger og helsebygninger. Enkeltstående tiltak som midlertidige ressursøkninger, for eksempel rentekompensasjon for noen bygningstyper og økte lånerammer for andre, opprettholder inntrykket av at eiendom som aktivaklasse ikke vil bli forvaltet etter de samme prinsippene som gjelder eksempelvis verdipapirene som forvaltes av Folketrygdfondet, til tross for at realverdiene er betydelig større. 5

6 1. INNLEDNING I forbindelse med høstens stortingsvalg har Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), i samarbeid med Analyse & Strategi og Multiconsult, gjennomført en analyse av stortingspartienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger. Analysen er basert på rapporten State of the Nation (RIF 2010), som konkluderte med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag». Rollen til RIF, som representant for landets største rådgivende ingeniørbedrifter, består imidlertid ikke kun av å påpeke utfordringene landet står overfor. Like viktig er det å bidra konstruktivt til å finne løsninger på utfordringene. Gjennom analysen av partienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger ønsker RIF å bidra til at beslutninger om store investeringer og strukturendringer baseres på kunnskap om den faktiske situasjonen og aktuelle alternativer. På denne måten håper RIF å bidra til at Norge får en kunnskapsbasert og fremtidsrettet satsing på bygg og samferdsel som sikrer funksjonaliteten, vekstevnen og bærekraften i det norske samfunnet. Analysen består av tre deler. I del 1 har vi sammenlignet partiprogrammene med anbefalingene i State of the Nation. Resultatene fra gjennomgangen er vist i kapittel 2. For å analysere om partienes satsing på offentlige bygninger og samferdsel imøtekommer tiltakene som er anbefalt i State of the Nation, er det gjennomført en kartlegging av partiprogrammene til de syv partiene som har vært representert på Stortinget i perioden Kartleggingen har resultert i en systematisk sammenligning av partienes forslag til tiltak på følgende områder: Kommunale bygg Helsebygg Riks- og fylkesveier Kommunal veier Jernbane I del 2 har vi gjennomført intervjuer med representanter for stortingspartiene. Resultatene fra intervjuene er gjengitt i kapittel 3, 4 og 5. Grunnet stortingsgruppenes pressede kapasitet i avslutningsuken av stortingssesjonen , ble intervjuene gjennomført skriftlig. På bakgrunn av funnene i dokumentanalysen av partiprogrammene, samt alternative nasjonale transportplaner og annet skriftlig materiell som er offentliggjort av partiene, ble det utformet en intervjuguide som ble oversendt partienes stortingsgrupper per e-post. På bakgrunn av svarene i intervjuene og foreliggende dokumenter har vi kartlagt de økonomiske rammene i partiets politikk, og tatt for oss foreslåtte tiltak for å effektivisere plan- og beslutningsprosessene i forbindelse med infrastrukturprosjekter. Del 3, er en oppdatering av funnene fra dokumentanalysen på bakgrunn av svarene i intervjuene og, på samferdselsområdet, informasjon fra de alternative transportplanene. Basert på den oppdaterte oversikten, har vi gjort en vurdering utviklingen i den kommende stortingsperioden på satsingsområdene som ble identifisert i State of the Nation STATE OF THE NATION Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) gjennomførte i 2010 en omfattende vurdering av tilstanden og framtidssikringen for 11 områder innen offentlig bygg og infrastruktur. I rapporten State of the Nation ble vedlikeholdsetterslepet anslått å være formidable 816 mrd. kr. På bakgrunn av dette ble det konkludert med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag». 1 1 I vurderingen av tendensen i bygg og anleggsektoren i 2011 ble det konkludert med at forfallet hadde fortsatt, til tross for økte bevilgninger. For områdene vei- og jernbane og offentlig bygg var tilstandskarakteren derfor uendret fra

7 For hvert av de 11 områdene ble det gitt en tilstandskarakter, samt en vurdering av tendensen og fremtidssikring. Vurderingen av tendensen ble basert på endringen i bevilgningen til sektoren/området fra 2008 til Sammen med tilstandskarakteren og planlagt innsats frem til 2020 danner tendensen grunnlaget for vurderingen områdets fremtidssikring. Resultatene fra State of the Nation er vist i tabell 1. Tabell 1: Resultater, State of the Nation Som det fremgår av tabell 1, ble områdene kommunale bygg, helsebygg, riks- og fylkesveier og kommunale veier vurdert til tilstandskarakter 3. Dette innebærer at anleggene har en akseptabel, men ikke god standard. Det må forventes løpende vedlikehold for å opprettholde driften. Fremtidige investeringer er nødvendig. Når det gjelder fremtidssikring ble alle områdene vurdert å ha negativ fremsikring, hvilket betyr at det er store hindringer som begrenser sektorens/områdets mulighet for å oppfylle krav og behov i Sammenlignet med dagens situasjon, ble det derfor konkludert med at det er overhengende fare for at tilstanden vil forverres. For jernbanen ble tilstanden vurdert til tilstandskarakter 2. Anlegget ble derfor vurdert til å ha en så dårlig forfatning at funksjonaliteten er truet, hvor umiddelbar innsats er påkrevd for at ikke funksjonaliteten skal reduseres. Til tross for den prekære situasjonen ble fremtidssikringen, i likhet med de øvrige områdene, vurdert som negativ. 7

8 2. STATE OF THE NATION OG PARTIPROGRAMMENE Som opptakt til stortingsvalget i 2013 utarbeider hvert parti et partiprogram for den kommende stortingsperioden. Partiprogrammet er en tematisk inndelt oversikt over hva partiet ønsker å gjennomføre i neste stortingsperiode. Etter å ha blitt utarbeidet av programkomiteen vedtas partiprogrammene på partienes landsmøter. Unntaket er FrP, hvor landsmøtet kun behandler endringsforslag som ikke er avgjort av landsstyret. Det er utfordringer knyttet til å bruke partiprogrammer som kilder. For å oppnå enighet internt i partiet, og for å sikre politikerne mest mulig spillerom utad, vil partiprogrammene ofte tendere mot å være vage i formuleringene. Ved siden av å gjøre det vanskeligere å kartlegge og måle partienes satsing på vei- og jernbane og offentlige bygninger, vil vage formuleringer også kunne bidra til å moderere forskjellene mellom partiene. Følgelig vil det kunne bli mer utfordrende å skille partiene fra hverandre. Til tross for at partiprogrammet er den viktigste kilden til informasjon om partienes politikk, er ikke partiprogrammet det eneste dokumentet hvor partienes politikk kommuniseres til potensielle velgere. Gjennom fremleggelsen av Nasjonal transportplan har regjeringen, eksempelvis, lagt frem sin politikk innen områdene riks- og fylkesveier og jernbane. Dette vil potensielt kunne bidra til å redusere omfanget av samferdselspolitikken i regjeringspartienes partiprogrammer, hvilket vil kunne påvirke resultatene i denne analysen. Tilsvarende for opposisjonspartiene vil alternative nasjonale transportplaner og innstillinger fremmet i stortinget ofte være mer detaljerte enn partiprogrammet. I denne analysen har vi sett på partiprogrammenes manifeste innhold. Dette betyr at vi kun har sett på konkrete formuleringer, slik de står skrevet i partiprogrammene. Vi har således ikke gjort et forsøk på å tolke formuleringene i lys av den språklige eller politiske konteksten formuleringene står i. I vurderingene av innholdet har vi også forutsatt at formuleringene er utformet som konkrete tiltak. Dette innebærer, for eksempel, at påpekinger av viktigheten til et saksområde alene ikke er tilstrekkelig for å bli vurdert som omtalt i partiprogrammet RESULTATER For å vurdere i hvilken utstrekning anbefalingene i State of the Nation følges opp i partiprogrammene har vi benyttet følgende karakterskala: Vurdering Beskrivelse Tiltaket nevnes eksplisitt i partiprogrammet Tiltaket nevnes implisitt i partiprogrammet (tema er berørt uten henvisning til konkrete tiltak) Tiltaket nevnes ikke i partiprogrammet Kommunale bygg Kommunale bygg omfatter skolebygg, barnehager, boliger, kulturbygg, kirker og andre bygg i kommunalt eie. Inkludert bygg i fylkeskommunalt eie omfatter kommunale bygg en bygningsmasse på om lag 32 millioner kvadratmeter. Med foreløpige anslag for kvadratmeterprisen for kommunale bygg, som ligger på om lag krone per kvadratmeter, innebærer dette en 2 Denne type vurderinger vil alltid være skjønnsmessige. Det vil derfor kunne være uenighet om vurderingene som er gjort her. 8

9 nybyggverdi på om lag 950 milliarder kroner. Grove anslag indikerer at dagens bygningsverdi ligger nær halvparten av nybyggverdien, hvilket innebærer at dagens kommunale bygningsmasse har en verdi på mellom 450 og 500 milliarder kroner. Tabell 2: Resultater, kommunale bygg Kommunale bygg SV AP SP KrF V H FrP Øke vedlikeholdsressurser Investeringsmidler for oppgraderings- og utviklingsbehov Etablere Nasjonal Oppgraderingsplan tilsvarende Nasjonal transportplan (NTP) Etablere beredskap for og utrede konsekvenser av den demografiske utviklingen Utrede effekten av sammenslåing til større enheter for bygg- og eiendomsfaglig kompetanse og ressurser Stimulere til arealeffektivisering og miljøriktig forvaltning, drift og vedlikehold (FDVU) Ingen av partiene har kommunale bygg som eget politikkområde. En forklaring på dette er nok at finansieringen av kommunale bygg i all hovedsak bevilges som rammeoverføringer til kommunene, hvilket innebærer en overflytting av beslutningsmyndighet om konkrete bevilgninger til bygningsformål fra storting til kommunene. 3 En annen forklaring er at de kommunale byggene ikke representerer et politisk mål i seg selv, men inngår som én av flere innsatsfaktorer i produksjonen av de kommunale tjenester. Hvor vi finner uttalelser om kommunale bygg, er med andre ord under politikkområder som skole, omsorg, idrett m.m. Flertallet av partiene får gult på anbefalingen om å øke vedlikeholdsressursene til kommunale bygg. SV, AP, SP, KrF og Venstre sier alle at de vil øke vedlikeholdsressurser til skolebygg gjennom og enten videreføre, eller øke, rammen for rentekompensasjonsordningen til kommunene. Da den kommunale bygningsmassen består av langt flere bygningstyper enn skolebygg, innebærer satsing på kun skolebygg etter vår oppfatning et for snevert fokus til å kvalifisere til grønt. Det er kun Høyre og FrP som ikke nevner noe om vedlikehold av verken skolebygg eller andre kommunale bygg i sine programmer. På investeringssiden sier FrP derimot at de vil øke investeringsmidlene til opprusting av skolebygg, og de omtaler også økte investeringer i idrettsbygg. SP vil sikre gode støtteordninger for bygging av idrettsbygg for bredde- og toppidrett. I tillegg nevner de flere tiltak for eldre, bl.a. at de vil samarbeide med boligbyggelagene for å bygge flere boliger tilpasset eldre, og legge til rette for flere bofelleskap. KrF snakker også om sykehjem og omsorgsboliger, men da dette er eneste type kommunale boliger de nevner, mener vi det blir for snevert til å få karakteren grønn. AP derimot nevner både at de vil gi statlige tilskudd til bygging av lærings- og mestringssentre, videreføre tilskuddsordning for bygging og rehabilitering av bo- og omsorgsplasser og bygge flere idrettsbygg, og får dermed grønn farge. 3 I tillegg til rammeoverføringer bevilges det øremerkede midler til spesifikke formål, eksempelvis rentekompensasjon for vedlikehold av skolebygninger. 9

10 Når det gjelder å etablere en Nasjonal Oppgraderingsplan tilsvarende Nasjonal Transportplan (NTP), så beskriver AP et ganske omfattende program for bygg. De vil pålegge kommunene å utarbeide langsiktige og helhetlige planer for arealanvendelse, herunder fornyelse av eksisterende boligmasse. For dette får AP som eneste parti karakteren grønn her. Også under det som går på å etablere beredskap for å utrede konsekvenser av den demografiske utviklingen, er AP det eneste partiet som er inne på temaet. De påpeker at den demografiske utviklingen inngår som viktig element i flere av planene som skal gjennomføres. Å utrede effekten av sammenslåing til større enheter for bygg- og eiendomsfaglig kompetanse og ressurser, er det ingen av partiene som har vært inne på. Det er derimot flere av partiene som er opptatt av miljøvennlige bygg. SP vil sikre energieffektive bygg gjennom å stille energikrav til nybygg og få på plass virkemidler som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygg. KrF vil gjøre privatboliger, næringsbygg og offentlige bygninger mer miljø- og klimavennlige gjennom fremtidsrettede miljøkrav og gode støtteordninger. Venstre nevner en del tiltak angående miljøriktig forvaltning, som for eksempel å øke støtteordningene og bruke Enova som aktør for å ta ut energisparepotensialet i industrien og større utbyggingsprosjekter. I tillegg nevner de at vi må stille strengere krav til energibruk og fleksible oppvarmingsløsninger ved større rehabiliteringer. Høyre vil sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygninger innen 2018 og innføre forbud mot fyring med fossil olje fra De vil generelt stille strengere krav til energieffektivisering, og alle nye offentlige bygninger skal være såkalte lavenergihus. Husbanken og Enova skal ha gode støtteordninger for energiøkonomiseringstiltak i bedrifter og husholdninger. Vi kan ikke se at verken SV, AP eller FrP vært inne på dette i sine partiprogrammer Helsebygg Kategorien helsebygg omfatter somatiske og psykiatriske sykehus inkl. rus og rehabilitering som ligger innenfor disse sykehusbygningene. Grove anslag for dagens bygningsverdi ligger på om lag kroner per kvadratmeter. Med en samlet bygningsmasse på om lag fem millioner kvadratmeter gir dette en samlet verdi på bygningsmassen på om lag 150 milliarder kroner. Tabell 3: Resultater, helsebygg Helsebygg SV AP SP KrF V H FrP Øke vedlikeholdsressurser til helseregionene og helseforetakene Øke investeringsmidler for oppgraderings- og utviklingsbehov Utrede beredskap og konsekvenser av demografisk utvikling og andre endringsdrivere på nasjonalt og regionalt nivå Kompetanseutvikling og styrking av strategisk planleggingsfunksjon i helseforetak og regionale helseforetak Utrede effekten av sammenslåing til større enheter for bygg- og eiendomsfaglig kompetanse og ressurser Selv om helse er et stort og prioritert politikkområde går det ikke frem av partiprogrammene at bygningene som skal huse denne virksomheten er det samme. Ingen av partiene har nevnt noe om å øke vedlikeholdsressurser til helseregionene og helseforetakene, om utvikling av systemressurser i helseforetakene, og om kompetanseheving innen drift og vedlikehold. Som 10

11 for kommunale bygg er mest sannsynlig forklaringen på dette at de regionale helseforetakene, i likhet med kommunene, finansieres gjennom rammeoverføringer (basisbevilgninger). Det er også grunn til å tro at helsebygg, i likhet med kommunale bygg, oppfattes en innsatsfaktor i produksjonen av helsetjenestene, hvilket kan bidra til å redusere politikernes fokus på forvaltningen av bygningsmassen. FrP er det eneste partiet som eksplisitt nevner at de vil øke investeringsmidler for oppgraderings- og utviklingsbehov. AP nevner dette implisitt ved å ville bidra til sykehusinvesteringer gjennom forutsigbar finansiering og statlige lån. Anbefalingen om å utrede beredskap og konsekvenser av demografisk utvikling og andre endringsdrivere på nasjonalt og regionalt nivå, er den samme som for skolebygg bare nå spesifisert for helsebygg. Det er fortsatt kun AP som har vært inne på det, men siden deres uttalelse er av generell karakter og ikke spesielt for helsebygg får partiet her gul karakter. SP uttaler ganske konkret at overordnet statlig styring av sykehusene skal skje gjennom Nasjonal sykehusplan som rulleres hvert fjerde år og besluttes av Stortinget. Sykehusplanen skal bl.a. gi politiske føringer for lokalisering, investeringsbeslutninger, kvalitet, funksjonsfordeling, utdanning og rekruttering og prioriteringer. Dette kvalifiserer til karakteren grønn for State of the Nation sin anbefaling om «Kompetanseutvikling og styrking av strategisk planleggingsfunksjon i helseforetak og regionale helseforetak» Riks- og fylkesveier Etter forvaltningsreformen, hvor de såkalte «øvrige riksvegene» ble overført fra staten til fylkeskommunene utgjør riksveinettet i dag om lag km, og fylkesveinettet om lag km. Gjenanskaffelsesverdien på riks- og fylkesveinettet ble i State of the Nation anslått til å ligge på 750 milliarder kroner. Statens vegvesen er planmyndighet og byggherre ved investeringer i riksveinettet, og bestiller av drift og vedlikeholdstjenester på det samme veinettet. Gjennom prinsippet om Sams vegadministrasjon, som innebærer at regionkontorene i Statens vegvesen hører under Vegdirektoratet i riksveisaker og fylkeskommunen i fylkesveisaker, kan Statens vegvesen, i henhold til vegloven ( 10), også fungere som byggherre for fylkesveier for fylkeskommunene. Tabell 4: Resultater, riks- og fylkesveier Riks- og fylkesveier SV AP SP KrF V H FrP Øke rammene til drift og vedlikehold Utvikling av metodikk for beregning av etterslep og verdibevaring Øke investeringsrammen til utbygging av midtdeler og rassikring Øke investeringsrammen og bedre standarden på veinettet i sentrale, nasjonale og regionale korridorer Utrede behovet for tilrettelegging og utbygging av infrastruktur for ITS Alle partiene har nevnt enten eksplisitt eller implisitt at de vil øke rammene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. SV, Venstre og Høyre er partiene som nevner eksplisitt at de vil prioritere dette området. AP sier at de vil gjennomføre et nasjonalt løft for veiene, mens KrF sier at bevilgningene må økes betydelig slik at infrastrukturen i større grad kan tilfredsstille 11

12 morgendagens behov. Både Høyre og FrP vil opprette et fond som skal gå til vedlikehold, samt oppbygging av infrastruktur. Høyre vil også starte større OPS- prosjekter på veg. FrP forslår å konkurranseutsette drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger. Ingen partier har nevnt noe om å utvikle en metodikk for beregning av etterslep og verdibevaring i sine partiprogrammer. Foruten Høyre, som vil «gjøre trafikkavviklingen smartere og mer effektiv ved å styrke satsingen på ITS», gjelder det samme for satsing på såkalte intelligente trafikksystemer (ITS). Alle partiene har vært innom temaet å øke investeringsrammen til utbygging av midtdeler og/eller rassikring. SV er det partiet som konkretiserer tiltakene minst ved å si at de «vil gi bilen to trygge kjørefelt i hele landet». Det blir dermed det eneste partiet som får gult. Både AP og SP skriver også at de vil styrke arbeidet for skredvarsling- og sikring. KrF beskriver flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten, blant annet ved fysiske skiller mellom motgående kjørefelt, å utbedre ulykkespunkt, utvide alle riksveier til to felt og bygging av miljøtunneler. Også Høyre peker på mange av de samme punktene. De vil styrke arbeidet med flom- og rassikring, og sikre at staten tar et medansvar for å rydde opp når naturkreftene ødelegger infrastruktur. De sier også at de vil lage tryggere og sikrere veier ved å bygge fysisk adskilte kjøreretninger og flerfeltsveier for å oppnå bedre fremkommelighet og færre drepte og skadde i trafikken. FrP kjører også samme linje. De sier det i langt større grad enn i dag skal satses på rassikring og viltsikring av veinettet. Fysisk skille og midtrekkverk skal prioriteres både på motorveier, andre høyt trafikkerte riksveier som ikke har behov for motorveikapasitet. Alle partiene nevner også mer og mindre eksplisitt at de vil øke investeringsrammen og bedre standarden på veinettet i sentrale, nasjonale og regionale korridorer. Her har KrF, Venstre og FrP har vært minst eksplisitte og har derfor fått gul farge Kommunale veier Det kommunale veinettet utgjør km med gjenanskaffelsesverdi på mellom 350 og 500 milliarder kroner. De kommunale veiene finansieres gjennom rammetilskuddene til kommunene. Tabell 5: Resultater, kommunale veier Kommunale veier SV AP SP KrF V H FrP Intensivere opplæring og holdningsskapende arbeid for få ned antall Trafikkdrepte Nasjonale registrering og databank for riktige og mer effektive tiltak i kommunene Standardisering av funksjonskontrakter for å sikre riktig allokering av midlene Større omfang av felles innkjøpsordninger og interkommunalt samarbeid Når det gjelder kommunale veier, er helhetsinntrykket at stortingspartiene i liten eller ingen grad har hatt fokus på dette i utarbeidelsen av partiprogrammene. Ingen av partiene SV, AP, SP eller Høyre sier noe om kommunale veier i det hele tatt. Venstre mener at å intensivere opplæring og holdningsskapende arbeid for få ned antall trafikkdrepte er viktig, men har ingen konkrete forslag til tiltak. KrF er her mer eksplisitte. De vil «satse offensivt på trafikksikkerhet for å få ned tallet på ulykker i trafikken». KrF understreker videre viktigheten av å satse på «tiltak for å hindre ulykker med barn og unge i trafikken gjennom å styrke trafikkopplæringen med økt vektlegging på etikk og holdninger i trafikken». 12

13 KrF poengterer også viktigheten av godt samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter for å få til gode samferdselsløsninger. Dette tolker vi som analogt med anbefalingen i State of the Nation, som påpeker at man bør ha et større omfang av felles innkjøpsordninger og interkommunalt samarbeid. KrF får dermed grønn her. FrP nevner ingen av State of the Nation sine anbefalinger i partiprogrammet, men partiet har egne punkter under kommunale veier. De sier at kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. De vil også gi kommuner tilgang til rentefrie statlige lån som øremerkes opprustning, vedlikehold og nybygging av veier. AP skriver, på sin side, at de vil arbeide for en «styrking av kommuneøkonomien for å sikre at kommunene kan ivareta sitt ansvar som vegholder». I likhet med kommunale bygg er imidlertid kommunale veier rammefinansiert og det er derfor ingen garanti for at en styrking av kommuneøkonomien vil generere mer midler til investeringer og oppgradering av kommunale veier Jernbane Jernbanenettet utgjør 4237 km, hvorav 245 km er dobbeltspor. Gjenanskaffelsesverdien er anslått til å ligge på mellom 400 og 600 milliarder kroner. Jernbaneverket er ansvarlig for å utarbeide planer og er byggherre ved utbygging, og er i tillegg ansvarlig for drift og vedlikehold av baneinfrastrukturen. Til forskjell fra de øvrige transportsektorene, hvor utbyggingen, driften og vedlikeholdet av infrastrukturen helt eller delvis er låne- og brukerfinansiert, er jernbanen i sin helhet finansiert over statsbudsjettet. Tabell 6: Resultater, jernbane Jernbane SV AP SP KrF V H FrP Forsere utbygging av dobbeltspor i mellomdistanse/ic-triangelet frem til Halden, Skien og Lillehammer, samt avklare hastighetsstandard mhp en eventuell fremtidig videre utbygging av høyhastighetsbaner Utrede nødvendig kapasitet for togtrafikken gjennom Oslo, herunder Oslo-tunellen, samt bygge ut kapasitetsøkende tiltak gjennom Oslo Forsere utbygging av kryssingsspor for økt godstrafikk på fjernstrekningene Forsere ferdigstillelse av Alnabru containerterminal og ny godsterminal i Trondheimsområdet Forsere utbygging av nytt signalanlegg (ERTMS) over hele landet Alle partiene nevner utbygging av intercitytriangelet, samt opprusting av jernbanenettet. Venstre, SV og SP nevner også eksplisitte tiltak som går under State of the Nation sin anbefaling om at det er viktig å utrede nødvendig kapasitet for togtrafikken gjennom Oslo, herunder Oslo-tunellen, samt bygge ut kapasitetsøkende tiltak gjennom Oslo. AP og FrP sier de vil prioritere jernbaneutbygging i byområder, men det er usikkert om dette gjelder spesifikt for Oslo. De andre partiene nevner det ikke. Alle partiene nevner noe om utbygging av krysningsspor for økt godstrafikk på fjernstrekninger. SP og Venstre nevner dette eksplisitt. AP vil lage ny godsstrategi for å legge til rette for overgang fra veg til sjø og bane. Det er usikkert hva denne vil inneholde og hvor forpliktende den vil være, og derfor blir karakteren gul i AP sitt tilfelle. SV nevner viktigheten av kryssingsspor, men kommer ikke med konkrete tiltak og får, i likhet med AP, gult på dette punktet. KrF nevner at de vil øke bevilgningene til jernbane for å bedre kvaliteten på både togmateriell og banestandard, blant annet ved flere krysningsspor. 13

14 State of the Nation har også mer spesifikke anbefalinger, som å forsere ferdigstillelse av Alnabru containerterminal og ny godsterminal i Trondheimsområdet. Denne anbefalingen er det ingen av partiene som har nevnt eksplisitt, men både AP, SP, Venstre og FrP nevner det implisitt gjennom sine generelle strategier for godstransport. Forsere utbygging av nytt signalanlegg (ERTMS) over hele landet er det kun Høyre som har nevnt. 14

15 3. GJENNOMFØRING AV INTERVJU MED STORTINGSPARTIENE For å få tilbakemelding på funnene fra dokumentanalysen, og for å konkretisere (kvantifisere) partienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger, har vi gjennomført intervjuer med stortingspartienes stortingsgrupper. Grunnet stortingsgruppenes pressede kapasitet i avslutningsuken av stortingssesjonen , ble intervjuene gjennomført per e-post, hvor partienes stortingssekretariater selv sto for utvelgelsen av respondentene. Intervjuguiden ble utformet på bakgrunn av funnene i dokumentanalysen av partiprogrammene, samt alternative nasjonale transportplaner og annet skriftlig materiell som er offentliggjort av partiene. Intervjuguiden besto av to deler, hvor den første delen, som omhandler offentlige bygninger, var lik for alle partiene, mens del to om samferdsel, var tilpasset hvert enkelt parti. Svarene fra partiene varierer til dels betydelig i lengde og detaljeringsnivå, hvor det ikke uventet er det de store partiene som har gitt mest utfyllende svar IKKE SVAR FRA VENSTRE Av syv stortingspartier mottok vi svar fra seks. Grunnet anstrengt kapasitet var Venstre forhindret fra å svare. Vurderingen av Venstres satsing på samferdsel og offentlige bygninger er derfor utelukkende basert på partiprogrammet og partiets alternative nasjonale transportplan. Da Venstres alternative transportplan er relativt detaljert, er det mulig å vurdere Venstres satsing på samferdsel på lik linje med de øvrige partiene. Når det gjelder offentlige bygninger fremstår det som Venstre, på bakgrunn av dokumentanalysen, ikke avviker markant fra de øvrige partiene. Kombinert med et relativt lavt nivå av konkretisering i svarene fra de øvrige partiene, anser vi derfor at Venstres manglende svar i liten grad vil påvirke resultatene MERKNADER FRA HØYRE OG FRP I intervjuguiden ble partiene forelagt resultatene fra gjennomgangen av partiprogrammene. På områdene kommunale bygg og helsebygg har Høyre og FrP kommet med merknader. I merknadene understrekes det at partiene har fremmet representantforslag i stortinget som adresserer anbefalingene i State of the Nation. 15

16 4. PARTIENES SAMFERDSELSPOLITIKK ( ) På bakgrunn av intervjuene, alternative statsbudsjett og (alternative) nasjonale transportplaner har vi beregnet hvor mye partiene vil satse på veg og jernbane i den kommende stortingsperioden. Da det er til dels stor variasjon mellom partiene med tanke på hvor detaljert de økonomiske prioriteringene er spesifisert i tid og per budsjettpost, har det vært nødvendige å foreta visse beregninger. 4 Disse er beskrevet under. Resultatene som presenteres må derfor tolkes som anslag, og ikke som eksakte beløp. Tilstrekkelige bevilgninger er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for forbedret tilstand for norsk transportinfrastruktur. Nesten like viktig som bevilgningene er måten midlene brukes på. På bakgrunn av dette har vi derfor også sett på partienes politikk når det gjelder effektivisering av plan- og beslutningsprosessene i forbindelse med utbyggingsprosjekter innen vei- og jernbanesektoren ØKONOMISKE RAMMER Innfasing av bevilgningene Nasjonal transportplan er en 10-årsplan som rulleres hvert fjerde år. Da fokuset for denne analysen er partienes satsting på vei og jernbane i den kommende stortingsperioden, vil vi konsentrere oss om den første fireårsperioden ( ). Til forskjell fra regjeringens NTP og Venstres alternative nasjonale transportplan, har verken Høyre, FrP eller KrF spesifisert i sine alternative nasjonale transportplaner eller i intervjuene, hvor stor andel av de økonomiske rammene som skal fases inn i løpet av perioden For å kunne beregne hvor mye partiene vil bevilge i den kommende stortingsperioden har vi lagt til grunn en jevn innfasing av rammene, hvilket innebærer at den totale finansielle rammen fases inn med like store beløp hvert år. Selv om forutsetningen om jevn innfasing representerer en standardisert metode for å beregne innfasingen av partienes satsing i tilfeller hvor dette ikke er oppgitt, vil denne forutsetningen samtidig bidra til redusert presisjon i anslagene over partienes satsing. Flere av opposisjonspartiene har imidlertid uttrykt visjoner om en mer jevn innfasing av de økonomiske rammene enn det regjeringen legger opp til i NTP. Her er det imidlertid viktig å understreke at det er faktorer, utover de politiske prioriteringene, som vil påvirke innfasingen av de økonomiske rammene. Eksempelvis vil planleggingstiden være av stor betydning, da prosjekter minimum må ha vedtatt kommunedelplan før prosjektet kommer med i første fireårsperiode av NTP. Andre forhold som også vil være av avgjørende betydning for innfasingen av de økonomiske rammene er kapasiteten i transportetatene og i anleggsnæringen. En forutsigbar og gradvis innfasing av nye oppdrag vil være avgjørende for gi anleggsnæringen mulighet til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet Investeringer versus drift og vedlikehold Mens drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier i denne analysen omfattes av post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., legger vi til grunn at riksveiinvesteringer inkluderer følgende: 5 Post 30 (store prosjekter og programområdene: bymiljøavtaler, utbedringstiltak, tiltak for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak, miljø og servicetiltak, samt kollektivtiltak og universell utforming) Fornying, planlegging og grunnerverv og ikke rutefordelte midler, samt Post 31 Skredsikring riksveg, post 36 E16 over Filefjell, post 37 E6 vest for Alta Post 61/62 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene og Tilskudd til skredsikring på fylkesvegnettet, og Post 29 Vederlag til OPS prosjekter 4 Mens regjeringen kan trekke på hele forvaltningsapparatet i fremleggelsen av politikken, er det vanligvis færre ressurser tilgjengelig for opposisjonspartiene. 5 Selv om vi her skiller investerings- og drift og vedlikeholdspostene fra hverandre per post, er det i realiteten en del av aktivitetene under investeringspostene som vil være av mer vedlikeholdsmessig karakter. Dette inkluderer blant annet større oppgraderingsprosjekter for å rette opp manglende vegstandard. 16

17 Tilsvarende er de økonomiske rammene til jernbanen fordelt på følgende måte: Investeringer (store prosjekt, programområdene: kapasitet, sikkerhet- og miljø, stasjoner og knutepunkt, bedre togtilbud i Østlandet og Oslo-prosjektet, og post 31 Nytte dobbeltspor Oslo-Ski) Drift og vedlikehold (post 23 Drift og vedlikehold) I likhet med innfasingen av den foreslåtte planrammen, har enkelte av opposisjonspartiene ikke spesifisert hvor mye som er fordelt til investeringer og hvor mye som fordelt til drift og vedlikehold. Der hvor dette ikke er spesifisert, har vi lagt til grunn at fordelingen mellom investeringer, og drift og vedlikehold, speiler fordelingen i det alternative statsbudsjettet for Infrastrukturfond Flere av opposisjonspartiene har som uttalt politikk at de vil etablere infrastrukturfond for å sørge for økt forutsigbarhet i finansieringen av viktige samferdselsprosjekter. Da det i forliggende dokumenter og gjennom intervjuene i liten grad fremkommer detaljert informasjon om for eksempel fordelingen mellom vei og jernbane, og hvordan fondskapitalen skal fases inn, har vi i denne analysen valgt å se bort fra infrastrukturfondene når vi har beregnet partienes økonomiske satsing. For partiene det gjelder, vil vi imidlertid omtale fondet i gjennomgangen av partiets samferdselspolitikk TILTAK FOR MER EFFEKTIV PLANLEGGING OG FORUTSIGBAR FINANSIERING For å kunne omsette økte bevilgninger i bedre infrastruktur, er effektive planprosesser avgjørende. På samme måte er en viktig forutsetning for å sikre rasjonell fremdrift for infrastrukturprosjekter forutsigbar finansiering. I gjennomgangen av de ulike partienes satsing har vi derfor sett nærmere på partienes foreslåtte tiltak for å redusere planleggingstiden og partienes foreslåtte tiltak for å sike forutsigbar finansiering RESULTATER Til tross for at det fra SV og SP gis uttrykk for at Nasjonal transportplan representerer et kompromiss mellom de tre regjeringspartiene, forutsetter vi denne analysen at NTP er representativ for samferdselspolitikken til alle regjeringspartiene i den kommende stortingsperiode. På samme måte legges det til grunn at det salderte statsbudsjettet for 2013 representerer de rødgrønne partienes samferdselspolitikk for inneværende år. 6 På bakgrunn av dette presenteres resultatene for regjeringspartiene samlet. I beregningen av opposisjonspartienes økonomiske satsing har vi summert bevilgningsforslagene i de alternative statsbudsjettene og forslagene i partienes alternative nasjonale transportplaner. 7 Som nevnt i kapitel to, utgjør den statlige finansieringen av kommunale veier en del av rammetilskuddet som bevilges til kommunene via Kommunal- og regionaldepartementet. Rammetilskuddet inngår som en del av kommunenes frie inntekter og disponeres av kommunene. Mest sannsynlig som en konsekvens av rammefinansieringen av kommunale veier, har ingen av partiene konkretisert (tallfestet) satsingen på kommunale veier, verken i de foreliggende dokumentene eller i intervjuene. Flere av partiene har imidlertid gitt uttrykk for at de ønsker å øke overføringene til kommunene, slik at kommunene skal bli bedre i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer og vedlikehold. Da mangelen på informasjon om bevilgningene til kommunale veier synes å være systemisk, vil vi i den videre i analysen se bort fra kommunale veier Regjeringen (AP, SV og SP) Økonomiske rammer I det salderte statsbudsjettet for 2013 bevilger regjeringen om lag 34 mrd. kr til samferdselsformål. Av disse er i overkant av 20 mrd. kr avsatt til veiformål, mens om lag 11 mrd. bevilges til jernbane. Gjennom en økning på 167 mrd. kr (inkl. mva. kompensasjon) sammenlignet med en videreføring av nivået i statsbudsjettet i 2013, legger regjeringen opp til en planramme på 508 mrd. kr i NTP Inkludert bompengefinansiering, er planens totale ramme på 606 mrd. kr. 6 Revidert budsjett kom mens denne rapporten ble utarbeidet. Vi har derfor forholdt oss til det salderte statsbudsjettet. En rask gjennomgang av det reviderte statsbudsjettet viser at det ikke er lagt opp til betydelige tilleggsbevilgninger. 7 For en oversikt over beregningene, se vedlegg 2. 17

18 Som det fremgår i tabell 8 legger regjeringen opp til å bruke rundt 42 mrd. kr per år i den første fireårsperioden av NTP. Mens det i gjennomsnitt er avsatt om lag 26 mrd. kr til riks- og fylkesveier per år, er det planlagt å bruke 16,2 mrd. kr årlig på jernbanen i perioden Summerer man opp de årlige bevilgningene i NTP for perioden , blir regjeringens økonomiske satsing på vei og jernbane i perioden på 178 mrd. kr. Dette utgjør vel 33 prosent av totalrammen på 508 mrd. kr. Mens det i statsbudsjettet for 2013 ble bevilget 11,5 mrd. kr til riks- og fylkesveiinvesteringer, ligger de årlige gjennomsnittsbevilgningene på 16,3 mrd. kr i perioden Dette utgjør en økning på om lag 42 prosent. For drift og vedlikehold er økningen på kun seks prosent, fra 8,8 mrd. kr i statsbudsjettet til et årlig gjennomsnitt på vel 9,4 mrd. kr i første fireårsperiode av NTP. Tabell 8: Regjeringspartienes (AP, SV, SP) økonomiske satsing på samferdsel SB 2013 NTP (Gj.snitt. pr. år ) NTP (Tot ) Satsing Riks- og fylkesveier Investeringer Drift og vedlikehold Sum vei: Jernbane Investeringer Drift og vedlikehold Sum jernbane: Sum vei og jernbane: Tiltak for mer effektiv planlegging og forutsigbar finansiering Som en konsekvens av utvidede økonomiske rammer innen samferdselsområdet, vil kravet til planproduksjonen øke. I NTP går det frem at regjeringen har som overordnet målsetning å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekt i løpet av planperioden. For å nå denne målsetningen vil regjeringen blant annet: Revisjon av de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging Innføre veiledende tidsfrister for utarbeidelse av planer og behandling av samferdselsprosjekter 18

19 Strengere tidsbegrensing og mer samordning i praksisen av innsigelsesinstituttet Bruke statlig plan mer aktivt i forbindelse med store samferdselsprosjekter Forutsigbar finansiering er en viktig forutsetning for rasjonell gjennomføring av samferdselsprosjekter. For å sørge for mer forutsigbar finansiering vil regjeringen etablere en ny ordning for «særskilt prioriterte prosjekt». De viktigste kjennetegnene ved ordningen er: Egen prosjektorganisasjon i aktuell etat Egen bevilgning til prosjektet Eget stortingsvedtak for samlede forpliktelser Veiledende ferdigstillelsesdato Synliggjøring av årlig beløp Prosjektet gis fullmakt til å inngå bindende kontrakter Kristelig Folkeparti Økonomiske rammer I sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti (KrF) å øke bevilgningene til vei og jernbane med 740 mill. kr utover regjeringens budsjett. I tillegg foreslår KrF å øke bevilgningen til gang og sykkelveier med 100 mill. kr og satsingen på kollektivtrafikk i byene med 90 mill. kr. Da det ikke er spesifisert noen fordeling mellom vei og jernbane for de 740 mill. kr har vi her lagt til grunn en lik fordeling mellom vei og jernbane. De øvrige påplussingene er i sin helhet lagt til på investeringer. Den økonomiske rammen i KrFs alternative NTP innebærer en økning i bevilgningene til vei og jernbane på totalt 27, 92 mrd. kr, sammenlignet med regjeringens NTP. Av disse skal 10 mrd. kr frigjøres gjennom effektivisering innen dagens rammer. Ved siden av økningen i bevilgningene over statsbudsjettet vil KrF etablere et infrastrukturfond på 50 mrd. kr, hvor avkastningen fra fondet vil komme i tillegg til de ordinære budsjettbevilgningene. Legger man til grunn fire prosents avkastning, gir dette en årlig økning i bevilgningene i en tiårsperiode på om lag to mrd. kr. Fondskapitalen vil i all hovedsak bli brukt til å øke investeringene innen både vei- og jernbanesektoren. KrFs alternative NTP innebærer økte rammer til riks- og fylkesveier på gjennomsnitt 1,47 mrd. kr per år. Av dette utgjør 450 mill. kr en generell økning i rammene til investeringer og drift og vedlikehold. Gitt tilsvarende fordeling mellom investeringer og drift og vedlikehold som i det alternative statsbudsjettet, gir dette en økning på om lag 260 mill. kr år per år til riksveiinvesteringer og 190 mill. kr i økte bevilgninger til drift og vedlikehold. I tillegg foreslås det å øke rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene med 772 mill. kr i året, samt å opprette en egen belønningsordning for bygging av gang- og sykkelveier med en årlig ramme på 250 mill. kr. Når det gjelder jernbanen, har ikke KrF i sin alternative NTP oppgitt endringsforslagene per post. Dette betyr at vi ikke med sikkerhet kan si om økningen i sin helhet er ment å bidra til økte jernbaneinvesteringer og økt innsats innen drift og vedlikehold. I denne analysen antar vi imidlertid at økningen på i gjennomsnitt 600 mill. kr årlig i sin helhet går til investeringer og drift og vedlikehold. Som nevnt er det forutsatt at fordelingen mellom investeringer og drift og vedlikehold er lik som i det alternative statsbudsjettet for Dette betyr at økningen fordeler seg på 335 mill. kr i økte jernbaneinvesteringer per år og 265 mill. kr i økte årlige rammer til drift og vedlikehold. En oversikt over KrFs økonomiske rammer for er vist i tabell 9. 19

20 Tabell 9: Økonomisk satsing , KrF Alt. SB 2013 Alt. NTP (Gj.snitt. pr. år ) Alt. NTP (Tot ) Satsing Riks- og fylkesveier Investeringer Drift og vedlikehold Sum Jernbane Investeringer Drift og vedlikehold Sum Sum vei og jernbane Tiltak for mer effektiv planlegging og forutsigbar finansiering I likhet med regjeringen, understreker KrF viktigheten av å redusere planleggingstiden. Av partidokumentene og svarene i intervjuet fremstår det imidlertid som noe uklart hvilke konkrete tiltak partiet vil iverksette for å redusere planleggingstiden. Følgende tiltak er lagt frem: Økt bruk av statlig reguleringsplan der det er hensiktsmessig Øke planleggingsmidlene KrF sin politikk for å sørge for mer forutsigbar finansiering omfatter en rekke tiltak. Blant de viktigste tiltakene er: Omorganisere transportetatene Statens vegvesen og Jernbaneverket til statlige aksjeselskaper eller statlige foretak Åpne opp for statlige lån som en del av finansieringen av infrastrukturen Øke bruken av offentlig-privat samarbeid (OPS) Forpliktende budsjettvedtak for hele prosjekter Etablere et infrastrukturfond 20

21 Venstre Økonomiske rammer Venstres alternative statsbudsjett innebærer en netto reduksjon av bevilgningene til riks- og fylkesveier. Til tross for at partiet vil bruke 5 mill. kr på å konsekvensutrede bro mellom Hurum og Frogn, samt 75 mill. kr på bedring av sykkelveier, innebærer forslaget om å redusere bevilgningen til E16 over Filefjell med 179,3 mill. kr at den samlede bevilgningen reduseres med om lag 100 mill. kr. På jernbaneområdet foreslår Venstre å øke bevilgningene med om lag 650 mill. kr utover regjeringens statsbudsjett. I tabell 10 går det frem at Venstres alternative NTP medfører en samlet en årlig netto reduksjon av bevilgningene til riks- og fylkesveiinvesteringer på om lag 162 mill. kr sammenlignet med regjeringens NTP. Reduksjonen skyldes i all hovedsak at Venstre foreslår å redusere bevilgningen til E16 Varpe bru Smeldalsosen med 1,45 mrd. kr i planperioden, hvor 1,3 mrd. kr skal kuttes i løpet av Samlet innebærer Venstres alternative transportplan bevilgninger til riks- og fylkesveier som summerer seg til om lag 102 mrd. kr for kommende stortingsperiode. Mens Venstre kutter i bevilgingen til vei, lanserer partiet en offensiv satsing på jernbanen i sin alternative transportplan. Med en årlig økning i bevilgningene til jernbaneområdet på nesten 1,9 mrd. kr, hvorav 1,8 mrd. kr går til økte investeringer og 100 mill. kr til økt drift og vedlikehold, medfører Venstres alternative transportplan i en satsing på jernbane på i overkant av 18 mrd. kr per år for kommende stortingsperiode. Totalt for perioden 2013 til 2017 ligger satsingen på jernbane på 84 mrd. kr. Tabell 10: Økonomisk satsing, Venstre Alt. SB 2013 Alt. NTP (Gj.snitt pr år ) Alt. NTP (Tot ) Satsing Riks- og fylkesveier Investeringer Drift og vedlikehold Sum Jernbane Investeringer Drift og vedlikehold Sum Sum vei og jernbane

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2016 Vei, jernbane og offentlige bygg

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2016 Vei, jernbane og offentlige bygg R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2016 Vei, jernbane og offentlige bygg 2 INNLEDNING Bakgrunn I mars i år presenterte Rådgivende Ingeniørers

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg 2 INNLEDNING Bakgrunn I 2010 utarbeidet Rådgivende Ingeniørers

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Norges tilstand State of the Nation 2015

Norges tilstand State of the Nation 2015 Norges tilstand State of the Nation 2015 Dordi Skjevling leder i Ekspertgruppe for Vann- og Miljøteknikk Rådgivende Ingeniørers Forening Ansatt i COWI AS Norges tilstand State of the Nation 2015 Utarbeidet

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013 Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Asfaltdagen 2014 NTP 2014 2023 og asfalt. 30.01 2014 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Asfaltdagen 2014 NTP 2014 2023 og asfalt. 30.01 2014 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Asfaltdagen 2014 NTP 2014 2023 og asfalt Asfaltgranskingen Situasjonen i 2011 Konkurransetilsynet etterforsker mulig brudd på konkurranseregler i Midt-Norge Vi må stille oss spørsmålene: Har det skjedd

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Innst. S. nr. 267. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:73 (2006-2007)

Innst. S. nr. 267. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:73 (2006-2007) Innst. S. nr. 267 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:73 (2006-2007) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

16Vurderinger ved endring av planrammene

16Vurderinger ved endring av planrammene 16Vurderinger ved endring av planrammene Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen gjort vurderinger av en økning og reduksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019 - UTTALELSE

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019 - UTTALELSE 1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 11.06.2009 2009/5367-15419/2009 / Saksframlegg Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) LANGE PLANER OG KORTE PENGER KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Matz Sandman, Norge NVF-KONFERANSEN, KØBENHAVN 7. APRIL 2011 HISTORISK BLIKK VEG- OG VEGTRAFIKK: 4-ÅRSPLANER FRA 1970-ÅRENE

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/1284-10 Ark.nr. 113 N Saksbehandler: Per Olav Bakken STAMNETTUTREDNING/STREKNINGSVISE UTREDNINGER FOR RIKSVEGER EN JERNBANE FOR FREMTIDEN PERSPEKTIVER MOT 2040 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Innst. 329 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 329 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 329 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:88 S (2009 2010) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling

Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling Vegdirektoratet Statens Vegvesen en moderne organisasjon som skal utvikle og ta

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen 2011-2015 04.12.2013 67/13 2 Fylkestinget 2011-2015 18.12.2013 126/13

SAKSPROTOKOLL. Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen 2011-2015 04.12.2013 67/13 2 Fylkestinget 2011-2015 18.12.2013 126/13 SAKSPROTOKOLL Samlet uttalelse til handlingsprogram for veg og bane og oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2017 Arkivsak-dok. 201326743 Saksbehandler Erik van der Veer Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen

Detaljer

Regjeringsforhandlinger og veipolitikk

Regjeringsforhandlinger og veipolitikk Notat fra OFV: Dato: 24.9.2013 Til: OFVs medlemmer Forfatter: Vilrid Femoen Regjeringsforhandlinger og veipolitikk OFV har lagt en intens 4-årsperiode bak seg der foreningens strategi om å avdekke svakheter

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli TILTAKSPAKKEN PRIORITERING AV PROSJEKTER SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli Saksansv.: Oddbjørn Vassli

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer