Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år SAMORDNET INNSATS OVERFOR UNGDOM I ALDEREN ÅR I VERDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16 23 år SAMORDNET INNSATS OVERFOR UNGDOM I ALDEREN 16 23 ÅR I VERDAL KOMMUNE"

Transkript

1 SAMORDNET INNSATS OVERFOR UNGDOM I ALDEREN ÅR I VERDAL KOMMUNE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0. Mål og bakgrunn for planen Mål for planen for samordnet innsats overfor ungdom i alderen år Helhetlige oppvekstplaner i Verdal kommune Mandat for arbeidet Målgruppene for planen Stortingsmelding 16 ( 2006/2007) Rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Fritid/fysisk aktivitet Hva ser vi at det er behov for av tilbud innen fritid for ungdom i Verdal? Behov for et rusfritt treffsted for ungdom i Verdal, et ungdommens hus eller et flerbrukshus Behov for flere rusfrie arrangement og rusfrie arenaer på fritiden som ledd i rusforebygging i Verdal Behov for å legge til rette for fysisk aktivitet/skape nye arenaer for aktiviteter som trives best utenfor dagens organiserte idrettsbevegelse Behov for nye arenaer for aktivitet uten elitespissing og høye krav Behov for veiledning og økt innsats for å få med ungdom i aktiviteter Overgang Ungdomsskole Videregående opplæring Hva ser vi på som utfordringer i overgang mellom Ungdomsskolen og Videregående Skole? Informasjonsflyt mellom Ungdomsskolen og Videregående Skole Økt innsats i fht adferdsproblemer, psykososiale problemer og lærevansker i Ungdomsskolen PPT sin deltagelse i overgangsmøter Gode rutiner for våre minoritetsspråklige elever Utvidet faglig samarbeid mellom Ungdomsskole og Videregående skole Et godt skole - hjem samarbeid Økt fokus på karrierevalg i Ungdomsskolen Tiltak i Videregående opplæring Hvilke utfordringer har vi i fht tiltak i Videregående skole Økt fokus på samhandling mellom de forskjellige instansene som jobber opp mot videregående opplæring Oppfølgingstjenesten (OT) Miljøteam Styrking av helsesøsterressursen i videregående skolen 16 2

3 Styrking av rusarbeid Et godt skole - hjem samarbeid også i videregående opplæring Økt innsats på minoritetsspråklige elever Overgangen Videregående opplæring høyere utdanning/arbeidsliv Hvilke utfordringer ser vi i overgangen mellom videregående opplæring og arbeidsliv/ høyere utdanning? Foreldres holdninger til utdanning Økt innsats på rådgivertjenesten og veiledning i videre karrierevalg Økt innsats på tverrsektoriell tilnærming Oppfølging av de som faller utenfor arbeidsliv eller videregående opplæring Hvilke utfordringer har vi i fht de som faller utenfor videregående opplæring eller arbeidsliv? Øke innsats i forhold til samarbeid mellom skolen, oppfølgingstjenesten og NAV Økt innsats i fht oppsøkende sosialt arbeid Økt innsats i forhold til arbeids- og utdanningstiltak rettet mot de unge som faller utenfor Manglende tilbud til ungdom som faller utenfor pga av psykiske lidelser Kriminalitetsforebyggende arbeid Hvilke utfordringer har vi i forhold til det kriminalitetsforebyggende arbeidet? Videreføre og øke fokus på SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak Økt fokus på gode kriminalitetsforebyggende tiltak med samarbeid mellom politi og kommune Forslag til tiltak.22 3

4 Alder Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år 1.0 Mål og bakgrunn for planen Mål for planen for samordnet innsats overfor ungdom i alderen år. Gjennom en samordnet innsats ønsker vi å sikre at ungdom i alderen år får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innefor de rammene vi til enhver tid rår over. Gjennom medvirkning og i samarbeid med ungdommenes foresatte skal vi gi ungdommene et best mulig utgangspunkt, slik at de lykkes i livene sine, på skolen og i arbeidslivet Helhetlige oppvekstplaner i Verdal kommune. I Verdal kommune er arbeidet med de helhetlige oppvekstplanene en viktig pilar i det forebyggende arbeidet i kommunen. Disse planene skal bygge på hverandre og tiltakene i en planen skal følges opp i den neste. I 2007 ble Plan for tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder laget, og den er nå satt ut i livet. I 2008 ble plan for Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge 6 16 år laget, og nå i 2010 arbeider vi med planen Samordnet innsats overfor ungdom år. Del 3: Samordnet innsats overfor ungdom år. Del 2: Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge 6-16 år. Del 1: Tverrfaglig og forebyggende satsing på barn fra før fødsel til skolealder (0-5 år). Tverrfaglig alle relevante interne og eksterne faginstanser 1.3. Mandat for arbeidet. Arbeidsgruppa for Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år, skal utforme forslag til en plan som beskriver utfordringer i fht fritid, skolegang og arbeidsliv for ungdom i den aktuelle aldersgruppa. Gruppa skal komme med forslag til (tverrfaglige) tiltak som treffer alle ungdommene i den aktuelle aldersgruppa, og tiltak som er spesielt rettet mot risikoutsatt ungdom. Målsettingen for dette arbeidet er å komme fram til forslag/tiltak som gir ungdom best mulig utgangspunkt til å lykkes på ulike måter i livene sine. 4

5 1.4. Målgruppene for planen. 1. Ungdom i alderen år. 2. Ungdommenes foresatte 3. Ansatte i u skolen, videregående skole og Nav 4. De kommunale tjenestene som samhandler med ungdommene, skolene og Nav. 5. Lokalsamfunnet 1.5. Stortingsmelding 16 Stortingsmelding nr /2007 fokuserer på tidlig innsats for livslang læring og hvordan vi kan lykkes bedre med å bistå hver enkelt i å utforme og realisere sine livsprosjekter. Meldingen angir også retning på den innsatsen som må gjøres for at vi skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. Stortingsmeldingen peker på følgende hovedutfordringer: Hovedutfordringen er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter En av fire avbryter videregående opplæring Over voksne har svake lese- og regneferdigheter Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet Vi må ta i bruk kunnskapen om hva som virker, og stortingsmeldingen peker på følgende: Høy kompetanse i utdanningssystemet er viktigst for dem som strever mest Tiltak må bygge på kunnskap om hva som virker Etablere et større forskningsprogram om læring og undervisning Styrke utviklingsprogrammet Kunnskapsløftet - fra ord til handling Styrke formidlingen av forskning til sektoren Gode rammer for læring Alle barn og unge skal bli inkludert i gode læringsfellesskap Tiltak som regjeringen vil foreslå er: Gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer peruke Utvikle og iverksette leksehjelpsordninger Innføre ordninger for frukt og grønt Legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen Bedre hjem-skole-samarbeid gjennom utvikling av foreldrekontrakter Tidlig innsats og god oppfølging Alle skal møtes med høye og realistiske forventninger For å få til tidlig innsats trengs kunnskap om eleven Tiltak Sikre gode og læringsfremmende tilbakemeldinger til eleven og de foresatte gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver og bedre individvurdering Gjennomgå det spesialpedagogiske støtteapparatet 5

6 Stimulere til mer tverrfaglig samarbeid Frafall i videregående opplæring Frafall kan forebygges i grunnskolen Også tiltak for de som går i videregående opplæring nå Tiltak Sikre gode og bevisste utdanningsvalg Styrke rådgivningstjenesten Programfag til valg på ungdomstrinnet som et første møte med videregående Økte kompetansekrav til rådgivere Forsøk med praksisbasert toårig løp i vgo. Arbeid for å opprette flere læreplasser Tiltak på ungdomstrinnet for at alle elevene skal motiveres for å fullføre videregående opplæring 1.6. Rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom som er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ( BLD ) av Ingeborg Rasmussen, Vivian A. Dyb, Nicolai Heldal og Steinar Strøm Vista Analyse a/s, beskriver samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering og utenforskap blant ungdom i alderen år. Denne rapporten ble offentliggjort i slutten av april Den har derfor ikke vært en del av arbeidsgruppas faktagrunnlag, men den inneholder mye fakta, dokumentasjon og analyser som det er viktig å ha med seg i arbeidet med den gruppa som er hovedmålgruppa for Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år. Det er derfor naturlig å gi et lite sammendrag av denne rapporten: 6

7 Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år 7

8 Rapporten viser også til utviklingen i antall uføre i aldersgruppen år. Denne utviklingen knyttes i stor grad til den marginaliseringen som vi beskriver i vår plan, og som vi ønsker å forebygge. Rapporten viser også til forskning som tydelig påpeker sammenhengen mellom manglende fullført videregående skole løp og det å være arbeidssøkende: 8

9 2.0 Fritid/fysisk aktivitet Under temaet fritid har vi valgt å ta med fritidsaktiviteter fra fylte 12 år og oppover. Dette har vi gjort fordi dette temaet blir lite nevnt i planen Tidlig og samordnet innsats ovenfor barn og unge i alderen 6-16 år. Det er også under tema fritid vanskelig å skille mellom årstrinn, slik det er gjort under de andre utfordringene, da fritidstilbudene er mer gjennomgående gjennom hele ungdomsperioden. Det foregår mye bra i de organiserte tilbudene som i dag eksisterer. Det gjelder både kultur og idrett. Men vi ser noen utviklingstrekk og noen utfordringer som vi opplever at det må tas tak i. Det er store utfordringer i forhold til å utvikle et godt tilbud til de som i dag står utenfor de organiserte tilbudene, og for de som har andre behov en det som dekkes pr i dag. For å belyse dette kan vi se på utviklingen I løpet av én generasjon fra ute til inne 9

10 fra løkker til baner til haller fra å gå og sykle til å bli kjørt i bil fra egenstyrt vilter lek til voksenstyrt kontroll fra selvorganisering til andres organisering fra foreldreansvar til institusjonalisering fra selvaktivisering til passivisering - TV, dataspill, video Barn og idrett Deltakelse i organisert idrett (%) Utfordringen er ikke å få barn til å begynne med idrett; utfordringen er å få dem til å fortsette. Nesten alle gutter begynner å spille organisert fotball i 9-10 års alder, men i slutten av tenårene er det bare om lag en tredjedel som driver organisert idrett av noe slag Årsaker til frafall Ønsket mer tid til venner Ikke fornøyd med tr. opplegg Ble skadet Ønsket tid til andre fritidsint Ikke tid pga skole/studier Kjedelig/mistet interessen Jenter Gutter Alder (år) Andel (%) (Peder F.Hjort, professor ved Norges Idrettshøyskole 2008) Vi opplever i dag et frafall på ca 50 % i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn i deltagelse i idrettslag. Dette frafallet forsterkes utover i ungdomsårene, og færre ungdommer er fysisk aktiv i organiserte lag og foreninger. Dette er en stor utfordring i et folkehelseperspektiv og burde være noe som folkehelsekoordinator burde gripe fatt i. Noe av dette frafallet kan skyldes manglende foreldreengasjement når det gjelder oppfølging, og årsakene til det kan være mange. 10

11 - Kravene til foreldrene øker med alderen - Utstyrskravene kan bli en økonomisk utfordring for familiene - Flere foreldre enn tidligere sliter med egen psykisk helse /med rus, noe som gjør det vanskelig å følge opp barn og unge. - Foreldre blir utsatt for en form for slitasje pga økte krav i forhold til å delta i aktiviteter for å skaffe økonomi til turer, samlinger, reise, leie av lokaler osv. Noe av frafallet skyldes lag og foreningers (spesielt idrett) krav om hardere satsning, deltagelse på flere treninger og samlinger osv. For andre kan årsaken være at det ikke finnes noe å se fram til lenger, opplevelsene flyttes lengre ned i alder dermed forsvinner motivasjonen til å delta og å holde ut lenger med aktivitetene. Årsakene til frafallet fra de organiserte tilbudene burde være gjenstand for diskusjon i lag og foreninger, krever vi for mye av ungdommene og foreldrene? er det mulig å ha tilbud som ikke er så elite spisset? hva gjør vi i forhold til de barn og unge som har foreldre som ikke har den økonomiske ryggraden til å klare å dekke de utstyrskravene som enkelte idretter setter? hva med foreldre som ikke har mulighet til å skaffe den økonomien som turer og samlinger krever? 2.1 Hva ser vi at det er behov for av tilbud til ungdom i Verdal? Behov for et rusfritt treffsted for ungdom i Verdal, et ungdommens hus eller et flerbrukshus. I et slikt hus burde det være mulig å skape arenaer og aktiviteter som ville kunne fanget en bredere ungdomsmasse en det dagens kinokjeller gjør. Det bør også vurderes om ikke de ressursene som i dag er spredt på oppvekstområdene i forhold til satsning på fritid burde samlokaliseres i et slikt hus. Dette må sees i sammenheng med blant annet ungdomskontakten, miljøarbeidere osv. Et slikt hus vil kunne være et senter for aktivitet, sosialsamvær for hele ungdomsgruppa fra ungdomskolen og opp til man er ferdig med videregående skole. Her burde det vurderes om ikke ungdomskontaktene, helsestasjon for ungdom, gruppevirksomhet, tilbud om leksehjelp og eventuelt andre burde bli lokalisert. Vi ser for oss at dagens fritidsklubb Kinokjeller n i sentrum med både lønnsmidler og driftsmidler vil vært hensiktsmessig å forflytte til et slikt hus. Tiltaket kan på denne måten realiseres uten særlig stor tilførsel av nye midler. Dette er også nevnt i kommunen sin ruspolitiske handlingsplan som et prioritert tiltak. Vi ser at aktivitetstilbud og arrangement på fredager og lørdager kan ha en meget positiv effekt i forhold til rusforebygging. Det at man skal delta på noe slikt gir ungdom en unnskyldning til ikke og ruse seg. En slik effekt så vi av svett i lag og av at kinokjelleren utvidet sin åpningstid på fredager. Dette er svært viktig for å hindre rekruttering til rusmiljøet Behov for flere rusfrie arrangement og rusfrie arenaer på fritiden som ledd i rusforebygging i Verdal. Det gjennomføres årlige undersøkelser av unges bruk av rusmidler blant klassene i Verdal. I Verdal er alderen for å debutere med alkohol lav. Undersøkelsene viser at overgangen fra 9. til 10.klassen er svært viktig når det gjelder alkoholdebut. Dette bekrefter at konfirmasjonsalderen som aldersgrense for alkoholbruk henger igjen i Verdal. Vi ser utfordringer i fht å få utsatt rusdebuten til ungdommene våre når aldersgrense på offentlige fester i Verdal er 15 år. Det er satt i gang rusfrie alternativer til parkfestene som Statement rusfritt arrangement 16.mai i regi av Miljøteam Ungdom. Aldersgrensen på offentlig fester burde heves slik at disse arrangementene ikke kommer i konkurranse med hverandre. Det burde i tillegg settes i gang flere slike alternativer til de offentlige festene som et viktig ledd i å utsette debutalderen på alkohol for våre ungdommer. 11

12 2.1.3 Behov for å legge til rette for fysisk aktivitet/skape nye arenaer for aktiviteter som trives best utenfor dagens organiserte idrettsbevegelse. - Skateing - BMX -sykling - Street basket Det har den siste tiden dukket opp nye former for fysisk aktivitet, og det finnes lite med arenaer og organisasjoner tilpasset denne type aktivitet i Verdal. Dette er grener som ikke finnes innenfor noe idrettslag, og faller derfor utenom alle idrettsmiljø. Skating, bmx og streetbasket er uorganisert fysisk aktivitet som er kommet for å bli. Det kreves enormt stor fysisk kroppsbeherskelse og utholdenhet for å drive med slik aktivitet, og slike tiltak vil være med å fremme daglig fysisk aktivitet og styrke vår generelle folkehelse i kommunen Behov for nye arenaer for aktivitet uten elitespissing og høye krav. Idrettstilbud innefor dagens idrettslag med fysisk aktivitet som ikke innebærer elitespissing, store økonomiske utgifter, deltagelse på alle treff, og store ressurser fra foreldre/foresatte. Et tidligere tiltak i kommunen, svett i lag, kan være et godt eksempel på et slikt tiltak. Dette ble en arena for mange ungdommer i varierende alder som ville treffes, ha sosialt samvær og gjøre varierende idretter/aktiviteter på egne premisser i en idrettshall med utstyr og voksenpersoner til stede Behov for veiledning og økt innsats for å få med ungdom i aktiviteter. I forhold til ungdom med majoritetbakgrunn I forhold til ungdom med minoritetsbakgrunn Vi ser at noen ungdommer har behov for å bli leid inn i aktiviteter. De kjenner ikke spillereglene, hvordan man oppfører seg og hva som er forventet i enkelte aktiviteter. Noe av dette skyldes at de har foreldre som heller ikke har knekt disse kodene. Dette kan være foreldre som sliter med psykisk -sykdom og/eller rus, eller har foreldre som ikke har økonomisk ryggrad til å bære kostnadene med slike aktiviteter. Vi ser også at ungdom deler mange av de samme interessene som voksne og kan tenke seg å delta i samme form for aktiviteter. Men av en eller annen grunn føler de seg ikke hjemme/føler seg ikke ønsket, eller de ønsker ikke å delta på samme måte som voksne. Dette gjelder blant annet jakt, fiske og friluftsliv. Mange lag og foreninger kunne ha nådd nye målgrupper og rekruttert nye medlemmer dersom de hadde klart å knekke koden med å nå disse ungdommene. Mange ungdommer ville også ha fått en mer aktiv fritid dersom vi hadde klart å finne ut hvordan vi skal klare å koble disse med hverandre. Den frivillige sektoren må her kunne utnyttes enda bedre, og tiltak her kan være mentorordninger, døråpnere, treningskontakter og lignende for å få veiledet ungdommene inn i fritidsaktiviteter. 12

13 3.0 Overgangen Ungdomsskole Videregående opplæring Det settes i gang prosesser tidlig i ungdomsskolen i forhold til overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole, og mange av rutinene er godt innarbeidet. Noen av rutinene går ut på skolebesøk opptil flere ganger, bedriftsbesøk i forhold til utdanningsvalg, dele informasjon om elever med behov for tilrettelegging med omfattende spesialundervisning, møtevirksomhet og informasjonsflyt. Både videregående skole og ungdomsskolen opplever at rutinene rundt elever som søker på særskilt grunnlag er gode. Det søkes inn flere på særskilt grunnlag nå enn tidligere. Ved Verdal videregående skole utgjør de ca 10% av alle elevene. Det er i de siste årene blitt mer særskilt søknader på grunnlag av adferdsproblemer og psykososiale problemer. Skolene opplever at det er et økende fokus på slik problematikk, som igjen er positivt for å få flere gjennom et videregående utdanningsløp Hva ser vi på som utfordringer i overgang mellom Ungdomsskolen og Videregående Skole? Informasjonsflyt mellom Ungdomsskolen og Videregående Skole. Det er ofte et stort antall elever som begynner i videregående skole som ikke er søkt inn på særskilte vilkår men som likevel burde hatt en melding med seg. Ungdomsskolen ser at disse såkalte gråsone elevene har behov for hjelp i videregående skole. Dette er elever som ikke nødvendigvis har satte diagnoser, medfødte handikap og lignende, men som likevel har store risikofaktorer, mye fravær på ungdomsskolen etc. Ungdomsskolen har meldeskjema på slike gråsoneelever hvor elevene må skrive under og være enig i at de sendes. Problemet oppstår i de saker hvor elev eller foreldre ikke vil dette, og nødvendig informasjon til videregående skole stopper opp. Ofte har foreldre og/eller elev et håp om å starte med blanke ark når de begynner på en ny skole. Det bør her utarbeides enda bedre/flere rutiner og at det bør jobbers tidligere og mer med denne type problematikk. Dette må allerede starte ved våren i 9.trinn/høst 10.trinn. Det er stor enighet i gruppen at blanke ark og ingen informasjon til videregående skole i mange tilfeller ikke er til det beste for ungdommen. Informasjon om det arbeidet som er utført i ungdomskskolen er viktig i forbindelse med overføringen av kunnskap om elevene til videregående Økt innsats i fht adferdsproblemer, psykososiale problemer og lærevansker i Ungdomsskolen. PPT opplever at ungdommer i løpet av deres korte tid i ungdomsskolen ofte er mer gjennomgående saker og ikke bør sendes til og fra de ulike tjenestene i løpet av den korte tiden ungdomsskolen varer. Slik sett blir det ofte opphopning før frister. Her har ungdomskolene en utfordring i å gripe tak i problematikken tidligere. Både skolen og PPT må finne gode samarbeidsrutiner som gjør at PPT kommer tidligere inn i fht disse elevene PPT sin deltagelse i overgangsmøter. Både Videregående og Ungdomsskolen understreker viktigheten av at PPT fra begge skolene deltar i de forskjellige samarbeidsmøtene rundt elevene ved overgang. Dagens situasjon er slik at det finnes et kommunalt PPT som har målgruppen i grunnskolen, og et fylkeskommunalt PPT som har målgruppen på videregående skolen. En utfordring vil være overgangen mellom disse. Samarbeidet mellom PP-tjenestene må bli bedre, og det bør settes i gang en utredning for å vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha en gjennomgående tjeneste fra 0 18 år. 13

14 Gode rutiner for våre minoritetsspråklige elever. Når det kommer til våre minoritetsspråklige elever må det lages gode rutiner i forhold til overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Her må det vurderes om de skal søke særskilt, eller være ordinære søkere. En utfordring er også minoritetsspråklige ungdommer som ikke er i stand til å begynne på videregående opplæring grunnet manglende grunnskoleløp. Det må etableres grundige kommunale rutiner for informasjonsflyt og samarbeid når det gjelder denne målgruppen Utvidet faglig samarbeid mellom Ungdomsskole og Videregående skole. Det uttrykkes et ønske fra ungdomsskolene om et utvidet samarbeid med videregående i forhold til fag (norsk, engelsk og matematikk) og hvordan det går med elevene. Dette for å gjøre overgangene letter, og slik at ungdomsskolene kan få tilbakemelding om hvor de har forbedringspotensial Et godt skole - hjem samarbeid En del av ansvaret for at elevene lærer i dag ligger hos foreldrene i form av oppfølging i hjemmet. Samtidig har ikke alle foreldre mulighet til å kunne påta seg dette ansvaret. I Stortingsmelding nr 16 ( ) kommer det frem at samarbeidet mellom skole og hjem fungerer best for de høyt utdannende foreldre. Dette kan i mange tilfeller bidra til å reprodusere sosiale ulikheter mellom elevene. I overgang mellom ungdomsskole og videregående skole er det særlig viktig med et godt samarbeid med hjemmene. Foreldrenes rolle er i hovedsak av støttende karakter, med samarbeid med ungdomsskolens rådgiver og støtte i valget som ungdommen står ovenfor. Et tiltak her kan være foreldrekontrakter som er nevnt i Stortingsmelding 16 (2006/2007) s 87, som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom skole og hjem knyttet til elevens opplæring og læringsmiljø Økt fokus på karrierevalg i Ungdomsskolen Nord Trøndelag Karrieresenter. Informasjon og veiledning angående utdanning og yrkesvalg så tidlig som mulig reduserer feilvalg i den videregående skolen. Det skaper i tillegg også motivasjon hos ungdommene til å fortsette et videre utdanningsløp. Nord-Trøndelag karrieresenter for yrkes- og utdanningsveiledning som er samlokalisert med blant annet NAV Verdal kan bli en viktig støttespiller for skolene på dette området. Karrieresenteret er fylkeskommunalt og skal i utgangspunktet gi individuell veiledning og informasjonshjelp til voksne og ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. Men det skal i tillegg være et ressurssenter i karriereveiledning for NAV, skoler og lokalt arbeidsliv. Ungdomsskolene vil kunne dra nytte av å bruke Karrieresenteret som en aktiv medspiller inn i deres utdannings- og yrkesvalgveiledning. Levanger og Verdal kommune har i dag et samarbeid med Karrieresenteret hvor det arrangeres fagdager i faget Utdanningsvalg. Disse er for ledere, rådgivere, karriereveiledere, lærere, veiledere og andre som jobber med veiledning på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Dette tiltaket bør videreføres. 14

15 Nytt valgfag i ungdomsskolen - Arbeidslivfag Fra høsten 2010 skal en gruppe elever på 8.trinn ved Vuku oppvekstsenter prøve ut det nye valgfaget Arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag skal gjennom praktisk arbeid bidra til å skape motivasjon for læring og arbeidsglede hos eleven ved å stimulere interesser, evner og opplevelse av faglig mestring. Det er vist behov for en mer praktisk skolehverdag, og faget skal legge grunnlag for gode arbeidsvaner og fremme evnen til samarbeid. Elevene som tar dette faget skal lære begreper og arbeidsmetoder innefor yrkesfagene og utvikle godt håndlag med verktøy og mennesker. For mer informasjon se vedlegg 1. Dette nye valgfaget er et prøveprosjekt gjennom Utdanningsdirektoratet etter anbefalinger fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag, og det deltar i alt seks kommuner fra Nord-Trøndelag i forsøket. Det må være et mål å få til dette valgfaget på permanent basis i begge ungdomsskolene våre. 4.0 Tiltak i Videregående opplæring Etter gjennomført grunnskole står den enkelte ungdom for første gang i opplæringsløpet ovenfor et større utdanningsvalg. De må for det første ta stilling til om de vil begynne i videregående opplæring eller ikke. Etter at dette valget er tatt, må den enkelte velge mellom ulike utdanningsprogram. Noen av disse ungdommene vil ha behov for ekstra oppfølging når de begynner i videregående opplæring, mange også mens de er i opplæringsløpet. For å få til et godt utdanningsløp for flest mulig krever dette et godt oppfølgingsarbeid i skolen og et godt tverrfaglig samarbeid mellom fylke, kommune og NAV. Helhetlig tilnærming og fokus på sammenhengen mellom de kontekster ungdom opererer innenfor, både skole, fritid og hjem, er svært sentralt, i tillegg til tidlig intervensjon og forebyggende arbeid der NAV og den aktuelle skolen samarbeider før ungdommen har falt ut av videregående opplæring Hvilke utfordringer har vi i fht tiltak i Videregående skole Økt fokus på samhandling mellom de forskjellige instansene som jobber opp mot videregående opplæring. Alle instansene som jobber opp mot videregående opplæring som OT, miljøteam, helsesøster, NAV rustjenesten, NAV, Ungdomskontakten og barnevernstjenesten jobber ofte med de samme ungdommene. Er samhandlingen god nok i enkeltsaker? Finnes det gode nok samarbeidsfora mellom kommune og fylket på dette området? Kan skille mellom kommune og fylke ofte være gjenstand for ansvarsfraskrivelse? Et tiltak her kan være å se kritisk på de eksisterende samarbeidsforaene, og skape treffpunkter hvor samhandling blir en rutine. Økt kunnskap om hverandres arbeidsområder og arbeidssituasjon vil også hjelpe instansene til å samhandle bedre Oppfølgingstjenesten (OT) Tjenesten jobber kontinuerlig med oppfølging av elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. Oppfølgingstjenesten (OT) skal ha oversikt over og kontakt med ungdommene som står utenfor videregående opplæring, og så langt som råd sørge for å gi dem et kompetansegivende tilbud. OT på Verdal videregående skole har pr i dag en stilling på 60 % og skal med disse ressursene følge opp rundt 100 ungdommer hvert år. Det blir med en slik ressurs ikke mye tid til oppsøkende oppfølgingsarbeid da ressurs ikke strekker til, og tiden må brukes først og fremst på de som vil ha hjelp og som oppsøker OT. Ikke alle ansatte i skolen er like flinke til å si fra når elever slutter, og dette er noe det bør jobbes kontinuerlig med å forbedre. 15

16 OT har den siste tiden hatt et godt samarbeid med det nyopprettede miljøteamet på skolen, som jobber mer oppsøkende i skoletiden, samt med NAV. Det vises likevel at det er behov for mer oppsøkende miljøarbeid med tanke på de ungdommene som faller utenfor. De som kanskje er vanskeligst å få tak i er de som har sluttet skolen grunnet for rus eller andre psykiske problem. Disse oppsøker ofte ikke OT på eget initiativ, og trenger å bli tatt tak i. Ofte kommer ikke disse ungdommene i kontakt med hjelpeapparatet før fylt 25 år og oppover, og veien for å få personen tilbake til et verdig liv med aktivitet/arbeid er blitt mye lengre Miljøteam Verdal videregående har den siste tiden opplevd svært gode resultat ved det nyopprettede miljøteamet de har på skolen. I miljøteamet har de valgt å bruke forskjellige profesjoner, som miljøterapeuter og andre sosialfaglige profesjoner nært elevene. Skolen opplever en lærerstab som får frigjort mer tid til fag nå enn tidligere ved at miljøteamet avlaster lærere i form av sosial oppfølging med samtaler og annet som hindrer eleven i å få en god skolehverdag. En god dialog og en forståelse av en hel elev er viktig. Dette gir ungdom som sliter et holdepunkt i tilværelsen, og skolen kan bli et sted å lære. En målgruppe som her bør prioriteres er våre hybelbeboere i kommunen. De er ekstra sårbare og det bør vurderes ekstra tiltak opp mot denne gruppen. Miljøteamet er noe Verdal videregående har hatt som satsningsområdet. Økte ressurser på oppsøkende arbeid og miljøarbeid i videregående skole gjør flere i stand til å gjennomføre et utdanningsløp Styrking av helsesøsterressursen i videregående skolen Noen unge jenter i videregående skole ser ut til å velge graviditet fremfor skole. Disse jentene får permisjon fra skolen, men mange kommer ikke tilbake, eller at det ofte er vanskelig å få dem tilbake. Helsestasjonen registrerer at det i perioder er store tall på unge gravide i Verdal. Helsesøster ved Verdal videregående opplever at jenter som er i videregående skole vet oppsiktsvekkende lite om sin egen kropp og for eksempel prevensjon. Ved å styrke helsesøsterressursen kunne man tatt mer tak i denne type problematikk, i tillegg til en styrking av det fysiske og psykiske helsearbeidet på skolen. Pr i dag er helsesøsterressursen på Verdal videregående skole på ca 30 % Styrking av rusarbeid Både miljøarbeidere og lærerstab bør brukes i arbeidet mot å bekjempe rusproblemer blant ungdommene. Rustjenesten og Verdal videregående er nå under etablering av rutiner i forhold til mer samarbeid angående de som er i startgropa for å utvikle et rusproblem, og der rusproblem er etablert og er til hinder for å kunne klare å fullføre et utdanningsløp. Rustjenesten vil i første omgang være tilgjengelig for råd og veiledning til lærerstaben ved Verdal videregående skole. Rustjenesten i kommunen vil inn på et tidligere tidspunkt når det gjelder målgruppen. De kommer som regel alt for sent inn, fra fylte 25 år og oppover. Rustjenesten opplever også at når alle andre har gitt opp, først da meldes det til barnevernstjenesten og rustjenesten. Rustjenesten opplever at behovet for hjelp da er stort, men at det ofte har gått så langt at det skal lang og hard jobbing til for å snu utviklingen på ungdommen. Rustjenesten vil tenke mer forebyggende, og legger vekt på motivasjonssamtaler og oppsøkende virksomhet som et viktig ledd i dette Et godt skole - hjem samarbeid også i videregående opplæring Et godt skole - hjem samarbeid er også svært viktig i videregående opplæring. Det er en forutsetning at skolen klarer å kommunisere tydelig og direkte med hjemmene, også selv om man i videregående opplæring har mye mer ansvar for egen læring. 16

17 4.1.7 Økt innsats på minoritetsspråklige elever I Stortingsmelding 16 (2006/2007) vises det til tall fra SSB fra 2005 som viser til forskjeller i deltagelse i videregående opplæring mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn og elever med majoritetsbakgrunn. Rundt 96 % av elever med majoritetsbakgrunn går rett over i videregående opplæring, mens 90% av elever med minoritetsspråklig bakgrunn gikk direkte over til videregående, altså noe lavere. Det vises også i samme undersøkelse at de minoritetsspråklige elevene gjør oftere omvalg i videregående opplæring. Et tiltak for å bedre dette kan være å ha et tilbud kalt 0- år i videregående opplæring, med en grundigere veiledning og utprøving i forhold til studieretninger. Et annet tiltak kan være egne informasjonsmøter og foreldremøter til elevene og foreldregruppen Overgangen Videregående opplæring høyere utdanning/arbeidsliv Høyere utdanning har stor kapasitet, god regional fordeling, og det er lave kostnader forbundet med å ta slik utdanning. Det er flere veier inn i høyere utdanning, og å gi nok kunnskap om hvilke muligheter ungdommene har vil alltid være en utfordring. Utdannings og yrkesveiledning er en tjeneste som søker å bidra til informasjon om, refleksjon rundt og motivasjon for de valg den enkelte stilles overfor når det gjelder utdanning og yrke Hvilke utfordringer ser vi i overgangen mellom videregående opplæring og arbeidsliv/høyere utdanning? Foreldres holdninger til utdanning Høyere utdanning er ulikt fordelt i befolkningen og sannsynligheten for å ta høyere utdanning øker dersom foreldrene har høyere utdanning. Mye tyder på at hovedårsaken til den sosiale reproduksjonen er ulikheter som har oppstått tidligere i opplæringsløpet. Foreldrene har også stor påvirkning når det gjelder valg og gjennomføring av et høyere utdanningsløp. Skolens samarbeid med foreldre fungerer best på de høyt utdannede foreldre og det vil således legges vekt på også under dette punktet at skolen fokuserer på samarbeid med alle foreldre Økt innsats på rådgivertjenesten og veiledning i videre karrierevalg God utdannings- og yrkesveiledning kan motvirke sosiale forskjeller i valg av utdanning og yrke, og hindre frafall i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Både EU og OECD har dette som et av sine satsningsområder, og det støttes også av flere norske utredninger og internasjonale og norske fagmiljøer. Stortingsmelding 16 (2006/2007) peker på flere svakheter ved det norske systemet for utdannings- og yrkesveiledning, deriblant manglende kompetanse hos veiledere, tjenestene er for dårlig kvalitetssikret, og tjenestene i de ulike sektorene er dårlig koordinerte. Studenter bør få en god og nøytral veiledning og studietilbud og deres yrkesrelevans. Universitetene og høgskolene har også et ansvar her. Ekstra viktig vil karriereveiledning være til ungdommer med lavt lønnede foreldre og ungdommer med minoritetsbakgrunn, som ikke har nettverk i like stor grad som andre ungdommer. Frafallet i høyere utdanning er størst hos disse gruppene, og god veiledning her er også viktig i arbeidet for sosial utjevning Økt innsats på tverrsektoriell tilnærming Utdannings- og yrkesveiledning foregår fra ungdomstrinnet til videregående opplæring, fra videregående opplæring og over i arbeidsliv, fagskoleutdanning og høyere utdanning. Siden så mye av veiledningen foregår i forhold til ungdommenes overganger mellom sektorer, mener Kunnskapsdepartementet at en tverrsektoriell tilnærming er nødvendig, og at et livslangt 17

18 læringsperspektiv må legges til grunn. Utfordringene vi står ovenfor bør løses delvis gjennom tiltak ved den enkelte skole, og delvis ved at kommunens, fylkeskommunens, NAVs og universiteter/høyskolers veiledningstjeneste samarbeider. Parter i arbeidslivet bør også her inkluderes. 6.0 Oppfølging av de som faller utenfor videregående opplæring eller arbeidsliv. Inneværende skoleår har NAV Verdal vært i kontakt med totalt ca 105 ungdommer som er født innen årskullene (alder år). Noen få av disse ungdommene har kun vært i trekantsamtale med NAV og OT og deretter valgt og ikke å registrere seg som arbeidssøker i NAV, men totalt 76 ungdommer i alderen år er per april registrert som arbeidssøkere v/ NAV Verdal (Nav Verdal). Videregående skole har en utfordring i å få flest mulig til å fullføre med vitnemål eller fageller svennebrev. Stortingsmelding nr 16 (2006/2007) konkluderer med at uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk. De som faller utenfor videregående opplæring uten å få en kompetansegivende utdanning stiller spesielt svakt i arbeidsmarkedet, og sannsynlighet for å bli uføretrygdet er vesentlig høyere sammenlignet med de som har fullført utdanning. Skolesluttere og frafall ved Verdal Videregående skole har vært noenlunde de samme de siste årene. Verdal videregående ser likevel positive trekk ved dette. Flere av de som slutter i den vanlige videregående opplæringen nå, får et bedre opplegg enn de ville fått i den ordinære skolen. Det er flere ungdommer ute i bedrifter, under opplegg i regi av NAV eller andre læringsarenaer som passer disse ungdommene bedre. Andelen skolesluttere ved Verdal Videregående de 3 siste skoleår er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på slutter i videregående opplæring. 6.1 Hvilke utfordringer har vi i fht de som faller utenfor videregående opplæring eller arbeidsliv? I en rapport utgitt av NAV drift og utvikling om kartlegging av ungdomstiltak pekes det på noen sentrale suksesskriterier for å lykkes med å få flest mulig gjennom et utdanningsløp. Tett individuell oppfølging oppgis å være et suksesskriterium av så godt som alle informantene, i tillegg til tverrfaglighet og individuell tilpasning og tilrettelegging. Av tverrfaglig samarbeid fremheves særlig samarbeid mellom NAV og skole og eventuelt også OT. Dette er viktig for å kunne gi ungdommer et helhetlig og individuelt tilpasset opplegg som øker sjansene for at vedkommende går tilbake til skolen eller kommer i arbeidsrettet aktivitet. Tabell nedenfor viser andel som avsluttet grunnskolen i Norge i 1994 og 1999 som bruker forskjellige trygde og stønadsordninger i 2002 og 2007, og viser en tydelig konsekvens av frafall i videregående opplæring. Avsluttet gr.sk. i 1999 Avsluttet grunnskolen i 1994 Situasjonen i 2007, Alder 24 år Situasjonen i 2007, alder 29 år Situasjonen i 2002, alder 24 år Ikke frafall Frafall Ikke frafall Frafall Ikke frafall Frafall Uføretrygd 0,001 0,030 0,003 0,041 0,001 0,029 Sosialhjelp 0,004 0,062 0,005 0,045 0,007 0,063 Attføringspenger 0,010 0,046 0,017 0,052 0,013 0,039 Rehabiliteringspenger 0,005 0,025 0,007 0,024 0,005 0,019 Dagpenger 0,007 0,024 0,011 0,021 0,020 0,054 Individstøtte 0,0010 0,0084 0,0005 0,0036 0,0004 0,0022 Antall individer Kilde: Falch og Nyhus (2009) 18

19 Øke innsats i forhold til samarbeid mellom skolen, oppfølgingstjenesten og NAV. Oppfølgingstjenesten (OT) ved Verdal videregående samarbeider tett med NAV Verdal om ungdommene som detter utenfor. NAV har ungdommer som sitt satsningsområde også for 2010, og bruker mer tid på videregående skole enn hva nabokommuner i fylket gjør. OT har de siste årene hatt et tett samarbeid med NAV med treffpunkter så ofte som annenhver uke, noen ganger også ukentlig. Både NAV og OT mener at det likevel kan jobbes enda bedre og annerledes med tanke på samarbeidet og skape en enda lavere terskel for kontakt. NAV får også info om ungdommer gjennom andre instanser enn OT som for eksempel politiet, rustjenesten og ellers i NAV systemet. Ofte dukker de opp da dårlig økonomi begynner å gjøre seg gjeldende, og Nav ser også en tendens til at de ungdommer som har foreldre i NAV systemet fra før har lettere for å ta kontakt. Er ungdommen under 21 år kreves det alltid at ungdommen skal ha et møte med oppfølgingstjenesten, før NAV gjør noe. Nav veileder ungdommen sammen med skolen, og ofte ser de at det mest fornuftige valget er å gå tilbake til utdanning i en eller annen form. Det er primært utdanning som er det aktuelle tilbudet staten og kommunen har for denne aldersgruppen. Et tiltak her kan være å se nærmere på samarbeidsrutinene og hva som er fastsatt av samarbeid mellom skole, OT og NAV. Det bør arbeides med å sikre at arbeidet for ungdom ikke forsvinner i annet ordinært arbeid, blant annet ved hjelp av utarbeidede fylkesvise samarbeidsavtaler mellom NAV og fylkeskommunen Økt innsats i fht oppsøkende sosialt arbeid Det er viktig at en forsøker å etablere ubyråkratiske strukturer og å bygge ned etatsskillene for å sikre at målgruppa ikke må vente for lenge på å komme i meningsfylt aktivitet, og at det er lav terskel for å ta kontakt både fra ungdommenes og samarbeidspartnernes side. Både OT og NAV har pressede ressurser og jobbing av oppsøkende karakter er svært liten. De ungdommene som sliter med problematikk som rus eller psykiske plager er som oftest ikke de som tar initiativ selv til å ta kontakt med hjelpeapparatet. Både Rustjenesten, Barnevernstjenesten og NAV for øvrig opplever at de kommer i kontakt med disse ungdommene alt for sent. Det vises med dette at det er behov for mer oppsøkende sosialt arbeid med tanke på de ungdommene som faller utenfor. Et tiltak som kan være aktuelt her er å styrke Ungdomskontakten i kommunen, som jobber oppsøkende med ungdom fra år med jobbing på kveldtid og helg. Ungdomskontakten har i tillegg samarbeid med de fleste hjelpeinstansene i kommunen, og kan være en aktiv videreformidler til de fleste av disse. Dette tiltaket er også et prioritert i Verdal kommune sin ruspolitiske handlingsplan for Økt innsats i forhold til arbeids- og utdanningstiltak rettet mot de unge som faller utenfor. I videregående opplæring Tilbud som elevene får når de slutter den ordinære videregående skole er varierte og individuelle. Eksempler kan være praksis i bedrift uten betaling, opplæring i bedrift og annen tilrettelagt og alternativ praksis. Oppfølgingstjenesten i videregående skole har imidlertid ingen økonomiske midler til å sette i gang egne tiltak. Det er et ønske at tiltakene i så stor grad som mulig holdes i videregående opplæring og hos fylkeskommunen, og at alternativ opplæring bør styrkes. I NAV Nav opplever en økning i unge som faller utenfor og som tar kontakt med NAV for å få økonomiske goder i form av individstønad i tillegg til arbeidspraksis. Særlig er ungdom i alderen år økende, og Nav opplever en økende trend ved at yngre og yngre tar kontakt. NAV har ingen spesielle økonomiske midler til gruppen under 18 år. I Nav tas det av ordinære midler som i utgangspunktet 19

20 hører til de som er fra 18 år og oppover. NAV ønsker ikke at ungdom så unge som 16 år skal inn i NAV systemet, og de ønsker heller en styrking av alternativ opplæring i videregående skole. Mange av de som dette utenfor videregående skole er de såkalte gråsone-elevene. Ofte er dette ungdommer som sliter med psykiske problem eller et rusproblem. Når det kommer til tiltak til disse er NAV litt forsiktige med tanke på praksis i bedrift. NAV bruker mye ressurser på å finne gode bedrifter å samarbeide med i lokalsamfunnet, og det er en utfordring og ikke å bruke opp praksisplassene i bedriftene. Ved å plassere en ungdom som ikke møter opp til rett tid, uteblir fra praksis eller av andre grunner ikke gjør en tilfredsstillende jobb, står Nav i fare for at bedriften ikke vil ta imot flere personer i praksis. I tillegg er Verdal en for så vidt liten plass, og hvis ungdommen ikke klarer å følge opp en praksisplass, sprer dette ryktet seg fort til andre bedrifter. Ungdommen vil få ødelagt mange av sine sjanser til å komme inn på arbeidsmarkedet. Det trengs lavterskel arbeidstiltak også for ungdomsgruppen, med ekstra oppfølging og lavere prestasjonskrav, særlig med tanke på de med psykiske problem eller rusproblem. I slike tiltak får man trene seg i enkle ferdigheter som å møte opp til rett tid, komme seg opp om morgenen og delta i et sosialt nettverk. Det bør ses på eksisterende tiltak, og eventuelt tiltak som mangler i kommunen Manglende tilbud til ungdom som faller utenfor pga av psykiske lidelser. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse ( ) fokuserer på psykisk uhelse som en viktig årsak til at så mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Antall uføre stiger, og uføreårsaken er i over halvparten av tilfellene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Tilbud i kommunen knyttet til ungdomsgruppen med psykiske lidelser er mangelfull. Et tiltak kan være at man i samarbeid med psykiatritjenesten i kommunen ser på dagens tilbud, og vurderer hvilke tiltak man kan realisere Kriminalitetsforebyggende arbeid Hvert enkelt avvik en risikoutsatt ungdom måtte ha er ikke omtalt som egne utfordring i denne planen. Vi synes det er vanskelig å skulle skille mellom de mange avviksproblemene en ungdom kan ha uten å skulle gå i dybden på hver enkelt. Det vi vet noe om er at problematikken til en risikoutsatt ungdom er sammensatt, og dette får oss alltid til å tenke helhetlig i vårt arbeid med en ungdom. Kriminalitet henger ofte sammen med rus, rus henger ofte sammen med psykiske problemer, psykiske problemer henger ofte sammen med vanskeligheter i enten hjem, skole eller fritid, og sirkelen fortsetter. Vi velger likevel å ta kriminalitetsforebyggende arbeid som et eget punkt i planen for å synliggjøre viktigheten av godt samarbeid mellom kommune og politi. Dette er også et punkt som strekker seg over hele aldersgruppen fra år Hvilke utfordringer har vi i forhold til det kriminalitetsforebyggende arbeidet? Videreføre og øke fokus på SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak Kommunestyret i Verdal vedtok i 2008 opprettelse av Politiråd og arbeidsutvalg for SLT. SLTmodellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politi og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktige deler av lokalsamfunnet: næringsliv og de frivillige organisasjonene. Når alle disse sektorene møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaring, blir kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer og gjerne samordne tiltak og oppgaver, blir det enklere å drive målrettet forebyggende på en mer effektiv måte. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist mens faren for dobbelarbeid og overlapping reduseres. Dette er nøkkelen til SLT- modellen. Dette er også i tråd med de stadig tydeligere kravene til kunnskapsstyrte beslutninger, både i politiet og hos andre tjenester. 20

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1 Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1 Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 2 Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 3 Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015 Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal 10. november 2015 Prosjektansatte lokalt: NAV-Veileder Kristine Heggvik NAV-Veileder Frode Bøe Hatlelid NAV, 11.11.2015 Side 2 Hva er «Forsøk

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

Forsøk med «NAV Veileder i videregående skole»

Forsøk med «NAV Veileder i videregående skole» Forsøk med «NAV Veileder i videregående skole» 2015-2018 31.10.2017 Tirill Tønder & Rita Rydheim Samarbeidsprosjekt mellom AVDIR og UDIR Høsten 2015 ble det etablert en pilot i hvert fylke. I dag er det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring 1 og ingen sto igjen Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) om tidlig innsats for livslang læring SAMMENDRAG OVERSIKT OVER TILTAK Vi har et svært godt utbygd utdanningssystem i Norge, der like rettigheter

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

HALLINGDAL KARRIERESENTER

HALLINGDAL KARRIERESENTER HALLINGDAL KARRIERESENTER NINA E. HØGMO, ØYVIND FLATLAND, REIDUN STEIN 24.06.16 Introduksjon til karriereveiledningsfeltet Karriere Buskerud Hallingdal karrieresenter Tjenesten karriereveiledning Oppfølgingstjenesten

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2015 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forebyggende satsing for barn og unge i Verdal kommune - orientering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2007/3526

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

Plan for overgang grunnskole - videregående skole

Plan for overgang grunnskole - videregående skole Plan for overgang grunnskole - Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og videreutvikle godt samarbeid mellom grunnskole og Del 1: Rutiner i ungdomskolen før skolestart

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Innhold Hva er Ungdomskontakten? 1 Hvorfor Ungdomskontakt?... 3 Evaluering og vurdering av ungdomskontakten. 3 Gjennomføring av evaluering.. 4 Vurdering

Detaljer

..og ingen stod igjen

..og ingen stod igjen ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

MOT i Verdal Årsrapport 2013

MOT i Verdal Årsrapport 2013 MOT i Verdal Årsrapport 2013 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Den gode gjennomføringen

Den gode gjennomføringen Den gode gjennomføringen Prosjektgruppa består av: Tove Karin Lein 30% stilling 010814-300615 Tor Johansen Marit Jansen Bjarnhild Holden Bente Butli Solveig Brørs Bente Berget Leder elevtjenesten Rissa

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge (oppdatert 21.05.13) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn

NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Rapport fra karriereveiledningsutvalget Avgitt til kunnskapsdepartementet 25. april 2016 INGA H. ANDREASSEN, HØGSKOLEN I BERGEN 01.11.2016

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Nye mønstre trygg oppvekst

Nye mønstre trygg oppvekst Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Bakgrunn I perioden fra

Detaljer

NAV i videregående skole

NAV i videregående skole NAV i videregående skole NAV-veileder i videregående skole Litt om ungdom i NAV OT-NAV-samarbeidet NAV-veileder i videregående skole NAV, 04.04.2017 Side 2 1 000 personer Bakteppe: Overskudd på 150 000

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende

Detaljer

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag? Hva gjør vi i Nord-Trøndelag? 9.9.2015 Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 17 000 elever i grunnskole. 105 grunnskoler. Dårlige resultater over tid. Store forskjeller. Lavt utdanningsnivå.

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Barn og unge utfordringer og tiltak

Barn og unge utfordringer og tiltak Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer