status.nå 2012/13 Norsk arkitekturpolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "status.nå 2012/13 Norsk arkitekturpolitikk"

Transkript

1 status.nå 2012/13

2 status.nå 2012/13 Forside: Faksimile, arkitektur.nå -, Departementene 2009 Status.nå 2012/13 er utarbeidet av Norsk Form Redaksjon: Direktør Andreas Vaa Bermann, Fagsjef Arkitektur Hege Maria Eriksson og prosjektleder byutvikling Therese Staal Brekke. Referent, tekst og tilrettelegging: Helle B. Berg Grafisk produksjon: Sletten & Østvold (design av Kristin Bø) SIDE 02

3 Innhold Forord Tre år med arkitektur.nå Status.nå 1.2 Departementenes virkemidler og tiltak 1.3 Statusgjennomgang med departementene 2. Symposium status.nå 2012/13 Norsk arkitektur politikk Statlige etater og satsinger Målsettinger, tiltak og erfaringer 2.2 Lokal arkitekturpolitikk: Utfordringer og modeller 2.3 Virker arkitekturpolitikken? Hva mangler? Forslag til nye satsinger og tiltak Kommentarer til de seks innsatsområdene i regjeringens arkitekturpolitikk 3. Perspektiv - referanser og status i EU og Norden Arkitekturpolitikk i EU 3.2 Arkitekturpolitikk i de nordiske landene Status i hvert av de andre nordiske landene 4. Innspill til videre satsing Utvikling, måloppnåelse og behov 4.2 Anbefalinger til nye felt i den videre oppfølging av arkitekturpolitikken Inkludere alle departementer Tydeligere målformuleringer på enkeltområdene i arkitekturpolitikken Forsterk forholdet til næring Følg samfunnsutviklingen 4.3 Oppsummerte anbefalinger til videre oppfølging av arkitektur.nå SIDE 04 SIDE 05 SIDE 21 SIDE 33 SIDE 37 SIDE 03

4 status.nå 2012/13 Forord For tre år siden lanserte regjeringen en nasjonal arkitekturpolitikk: arkitektur.nå. Målet er viktig og nødvendig: å løfte arkitekturen og heve kvaliteten på det som planlegges og bygges i Norge, for å kunne møte de utfordringene dagens norske samfunn står overfor. I november 2012 ble det gjort opp ny status, i dialog med involverte departementer og gjennom et eget heldagssymposium. Symposiet ble arrangert av Norsk Form og Kulturdepartementet og besto av presenta sjoner, tilbakemeldinger og debatt. Symposiet fungerte som en bredt anlagt gjennomgang og som underlag til dette dokumentet, status.nå 2012/13. Her har vi samlet resultater, erfaringer, synspunkter og innspill fra det nå snart fireårige arbeidet med arkitekturpolitikken. Hvert departement har bidratt til statusgjennomgangen, og det er vist eksempler fra norske kommuner, Norden og EU. Vår anbefaling er at status.nå 2012/13 benyttes som utgangspunkt for en nødvendig videreutvikling og oppfølging av det arkitekturpolitiske arbeidet i Norge. Norge er i dag ett av 32 land i Europa som har lansert, eller arbeider med å lansere en nasjonal, arkitekturpolitisk plan. I europeisk sammenheng oppfattes den norske arkitekturpolitikken som ambisiøs og seriøs. Særlig den tverrdepartementale forankringen trekkes fram som positiv og til etterfølgelse. Dokumentet arkitektur.nå fra 2009 er et viktig verktøy som har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt arkitekturpolitiske tema og tiltak i statlige etater og overfor norske kommuner. Vi registrerer stadig flere kommuner som etablerer lokalpolitiske planer for arkitektur, bygd miljø og gode omgivelser. Dette er et av de viktigste tiltakene for at vi skal oppnå økt kvalitet i våre fysiske omgivelser. Det politiske målet om å løfte arkitekturen er ikke endelig definert med dokumentet arkitektur.nå. Stort ansvar og mange oppgaver ligger fortsatt hos politisk ledelse og i de respektive departementene, særlig knyttet til tverrsektorielt samarbeid og videreutvikling av ambisjoner og reelle tiltak. Her, i status.nå 2012/13 presenterer vi utfallet av statussymposiet, aktuelle behov og forslag til gode løsninger. Mange tiltak er igangsatt og noe er oppnådd. arkitektur.nå er et vesentlig bidrag til å sette arkitekturen på agendaen, men det er fortsatt mange oppgaver som gjenstår, dersom arkitekturpolitikken skal få den ønskede og nødvendige effekten i samfunnet. Andreas Vaa Bermann Direktør Norsk Form, april 2013 SIDE 04

5 Tre år med arkitektur.nå 01 Tre år med arkitektur.nå 01 Arkitekturen virker alle steder: på mennesker, i samfunnsutviklingen og på tvers av sektorer. Arkitektur er vårt menneskeskapte handlingsrom. Det er i arkitekturen samfunnet blir til. Det betyr at den politikken som utøves på mange ulike områder har stor relevans for arkitektur feltet, og omvendt. Selv om det foreligger en arkitekturpolitikk og definerte tiltak, er det andre politikkområder som i sterkere grad bestemmer hvordan de fysiske omgivelser formes: Miljø- og klimapolitikk, bygnings- og boligpolitikk, samferdselspolitikk, regionalpolitikk, inkluderingspolitikk, næringspolitikk, helse- og sosialpolitikk og skole- og kulturpolitikk. ARKITEKTUR ER: «Alle våre menneskeskapte omgivelser, som favner bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, og om helheten i byer, tettsteder og landskap». (arkitektur.nå ) Gjennom arbeidet med arkitektur.nå satte regjeringen arkitekturen i sentrum. Med utgangspunkt i et fragmentert og spredt politisk praksis, ble det i løpet av 2009 etablert en mer samlet og sektorovergripende oversikt over arbeidet med arkitektur i Norge. Når vi nå skal gjøre opp ny status, bruker vi samme metode: Vi går gjennom hvert enkelt departements arkitekturrelevante tiltak, synliggjør de ulike departementenes rolle i utviklingen av våre fysiske omgivelser, og ser på hvordan spredte virkemidler og tiltak virker sammen. Videre gir vi et internasjonalt perspektiv og innblikk i ulike aktørers oppfølging av politikken. Til sist diskuterer vi aktuelle problemstillinger og peker på utfordringer og anbefaler oppgaver for det videre arkitekturpolitiske arbeidet. Med status.nå 2012/13 gjennomgår vi hvor vi står i dag; vurderer måloppnåelse, peker på nye innsatsområder og gir innspill til hvordan arbeidet med arkitekturpolitikken kan videreføres. Det er i hovedsak Kulturdepartementet som følger opp arkitekturpolitikken med spesifikke tiltak. Derfra koordineres den tverrdepartementale embetsgruppen, og det er gitt tilskudd til tiltak som Bylab, Wildcard-ordningen, Europan, Oslo arkitekturtriennale og flere arkitekturgallerier. Samtidig har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) det største virkemiddelog forvaltningsapparatet for utøvelse av arkitekturpolitikk. KRD har ansvar for bygningspolitikken, som overlapper arkitekturpolitikken. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), på sin side, legger føringer for offentlige innkjøp av arkitektur, mens Samferdselsdepartementet (SAM) har ansvar for infrastruktur knyttet til transport. Miljøverndepartementet (MD) leder arbeidet med Framtidens byer, i tillegg til en ny satsing på bypolitikk. MD har også ansvar for verne politikk, kulturmiljøer og bygningsarv. SIDE 05

6 status.nå 2012/13 Hvordan få handelsutvikling og stedsutvikling til å henge bedre sammen? Med bevisst lokal arkitekturpolitikk kan man unngå utbyggingsprosjekter som dette. Brotorget på Stathelle har fått massiv kritikk. (Foto: Ivan Brodey/ Norsk Form) SIDE 06 Barne- og likes tillingsdepartementet har hovedansvaret for universell utforming, Olje- og energideparte mentet for reduserte klimagassutslipp fra byggsektoren gjennom Enova, mens Utenriksdepartementet har ansvar for profilering av norsk arkitektur internasjonalt. De fleste departementene er bestillere av statlige bygg og anlegg. Tre av dem styrer de store statlige byggherrene. Arkitektur er verktøy Vi bruker for mye energi. Klimaet blir våtere. Boligprisene eskalerer. Befolkningsveksten i byene skjer fortere enn det kollektivtilbudet klarer å ta unna for. Skoler og barnehager er fulle. Ser vi oss rundt, ser vi ikke bare velstand, men også nitriste sykehjem, forsøplede og dårlige byrom, bilkøer, forsinkede tog, trikker som ikke kommer fram i trafikken, manglende sykkelfelt, bolig områder uten gode uterom og med dårlige dagslys forhold. Vi ser hus og veier tatt av flom og jordras, hytte utbygging som sprenger seg vei inn i urørt fjellheim. Vi ser hvordan boligkvaliteter utfordres, midlertidige brakkeskoler blir permanente, hvordan kulturminner forfaller, og vi ser småbyer og bygder uten liv i gatene og med hus av dårlig kvalitet, der folk heller tar bilen til kjøpesenteret utenfor sentrum. Når noen spør om Norge trenger en arkitekturpolitikk, må svaret være ja. I arkitektur.nå erkjente man at kvalitet i vårt fysiske miljø ikke i tilstrekkelig grad ivaretas av annen politikk, og at arkitektur både kan og bør brukes mer bevisst som verktøy i samfunnsutviklingen. Arkitekturpolitikken skal sikre bærekraft og god kvalitet i omgivelsene. Den skal legge til rette for at den gode arkitekturen blir til, den skal sørge for gode rammebetingelser for fagutøvelse, for kompetanse hos aktørene og gode prosesser i planlegging og bygging. Men i prosjekteringspraksis ligger det også et stort potensial for kreativ problem løsning. I en tid da sektorisering, segregering og spesialisering dominerer mange prosesser, integrerer arkitekturen sosiale, økonomiske og miljø messige forhold, inkluderer ulike forutsetninger og hensyn, aktører og fagdisipliner. Formgivning er et verktøy som gjør det mulig å se sammen henger og konse kvenser, og skape gode, brukbare og byggbare svar på komplekse utfordringer. Dette kan arkitektur- og bypolitikken bygge opp under og benytte seg av. Det er når arkitekturen brukes til å svare på sam funnets utfordringer at arkitekturpolitikken blir politisk interessant. Ettersom arkitektbransjen er en del av bygge næringen, som står for mer enn 14 prosent av den totale verdi skapingen i Norge (Reve 2011), kan man også fastslå at arkitektur yter vesentlige bidrag til landets økonomi. Dermed favner også arkitektur politikken sentrale næringsinteresser. Gode strategier Et godt eksempel på hvordan en statlig arkitekturpolitikk kan inspirere, følges opp og praktiseres finner vi hos Vegdirektoratet og i Statens vegvesens arkitekturstrategi. Statens vegvesen har i høy grad lyktes med satsingen på Nasjonale turistveger, et prosjekt som i hovedsak styres etter en kvalitativ og kunstnerisk ambisjon, og som har praktisert alternative framgangsmåter, blant annet med prioritering av unge arkitektkontorer. Turistvegprosjektet har resultert i en rekke arkitekturperler som høster beundring og oppmerksomhet verden over. Turistvegprosjektet bygger opp under kulturog naturopplevelser, turisme og lokalt næringsliv. Og ikke minst viser prosjektene hvordan god arkitektur kan benyttes som strategisk verktøy. Med en definert arkitekturstrategi viser Statens vegvesen hvordan veibygging kan brukes til noe mer: til steds- og sentrumsutvikling, lokal næringsutvikling, reiselivs- og destinasjonsutvikling. Statens vegvesen har sett sin samfunnsoppgave i en større sammenheng, og viser ansvar for mer enn biler og vegtrafikk. Gjennom en rekke prosjekter jobber de for barna og de eldre som ikke kjører bil, for syklistene og for folkehelsa. Statens vegvesen ble blant annet finalist i Innovasjonsprisen for universell utforming, med en universelt tilgjengelig gang- og fiskebro. Det er verdt å trekke frem hvordan denne arkitekturstrategien forankres i Vegdirektoratets ledelse og i Nasjonal transportplan, følges opp i regionene og etter hvert virker i bredden, gjennom flere konkrete utviklingsprosjekter.

7 Tre år med arkitektur.nå 01 Faksimiler av eksempler på lokale arkitekturplaner fra Bergen og Trondheim Faksimile: Vegvesenets arkitekturstrategi Lokale utfordringer Mye av arkitekturpolitikken skal realiseres ute i norske kommuner. Kommunene er planleggere og saksbehandlere, utviklere, forvaltere, bestillere, byggherrer og driftere av bygg og byrom. De som legger føringer og tar beslutninger på vegne av alle trenger god forståelse for kompleks politikk og fagutøvelse: Hvor vi legger nye banetraseer har konsekvenser, hvordan skolebygg organiseres har en virkning og hvilke materialer vi velger i boliger for aldrende og demente får betydning. Mange kommuner mangler kompetanse på planog arkitekturområdet. Andre får ikke etablert det nødvendige tverrsektorielle samarbeidet for å skape gode fysiske løsninger. Politikere og administrasjon trenger ofte mer kunnskap og bedre grunnlag for beslutninger. Det er viktig å stimulere til lokal arkitekturpolitikk, som tar utgangspunkt i lokale og regionale forutsetninger og utfordringer. Så langt har noen få kommuner lansert arkitekturpolitiske strategier, og flere har igangsatt et arbeid, men dette er nybrottsarbeid, og kommunene etterspør rådgivning og referanseprosjekter. Norsk Form har foreslått å utvikle en verktøykasse for etablering av lokal by- og arkitekturpolitikk. Verktøykassen bør utvikles på grunnlag av erfaring fra piloter i utvalgte kommuner. I en slik satsing kan det hentes erfaring fra Danmark og Finland, som har arbeidet mye med kompetansebygging i kommuner og regioner. 1.1 Status.nå 2012/13 Regjeringen ba den tverrdepartementale embetsgruppen bak arkitektur.nå følge opp arkitekturpolitikken bl.a. i møtet hvert halvår. Embetsgruppen koordineres av Kulturdepartementet, som i tillegg har gitt Norsk Form mandat til å følge opp og fremme norsk arkitekturpolitikk. Norsk Form har fulgt norsk og internasjonal arkitekturpolitikk over flere år. For å gjøre opp status i , har vi hatt møter med departementene samt flere av deres etater og tilknyttede virksomheter. Det har blitt avholdt to temamøter der flere av departe mentene var representert, samt møter med hvert av departementene, med unntak av Nærings- og handelsdepartementet, som foretrakk å gi sine innspill SIDE 07

8 status.nå 2012/13 SIDE 08 skriftlig. Dette kapitlet redegjør i hovedsak for arbeidet som for øyeblikket er i gang i de 13 departementene. Norsk Form har videreutviklet en oversikt over departementenes strategier og tiltak, som oppdateres løpende. Vi har sett på definerte politikkområder, på stortingsmeldinger og andre vesentlige dokumenter, på virkemiddelapparatet, på konkrete tiltak og på samarbeidsaktørene. Slik får vi en oversikt over den reelle politikken og kan vurdere om tiltakene faktisk virker på måloppnåelsen i arkitekturpolitikken. Vi kan også vurdere hvorvidt det er mangler i politikken eller i forvaltningen av den; om det er områder der arkitekturpolitikk bør virke, der den ikke gjør det. For ytterligere å belyse status, har vi også bedt om kommentarer fra ressurspersoner i det øvrige fagfeltet. Disse holdt innlegg under symposiet i november 2012, og presenteres nærmere i kapittel Departementenes virkemidler og tiltak I det følgende belyses de mest sentrale punktene fra det arkitekturpolitiske arbeidet og møtene med hvert departement. Innsats, fokusområder og tiltak er sortert under satsingsområdene definert i arkitektur.nå: 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen. 5. Staten skal være et forbilde. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt. Departementene kan deles inn i to kategorier: de som bestiller eller bygger / har en bygningsportefølje de som lager lovverk, retningslinjer, meldinger, handlingsplaner og andre typer dokument som har innvirkning på arkitekturen Departementene forholder seg til arkitekturpolitikk på ulike måter: Noen departementer har en bevisst og aktiv arkitekturpolitisk satsing. Andre utøver politikk innen arkitektur og stedsutvikling, og erkjenner sammenhengen med arkitekturpolitikken, men gir sin innsats andre betegnelser. Flere departementer har ansvars områder som impliserer arkitekturfeltet, men anser ikke arkitekturpolitikk som en del av dette ansvaret. Mange departementer utøver først og fremst arkitekturpolitikk gjennom bestillinger av bygg og anlegg. Hvert år ferdigstilles større statlige nybygg og mange mindre prosjekter. De statlige byggherreorganisasjonene Statbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen og Jernbaneverket samt byggende etater som Statsnett og Kystverket skal sammen sikre måloppnåelsen i innsatsområde 4) Staten skal være forbilde. Statsetatene gjør mye godt utviklingsarbeid innen energi- og miljøregnskap, bygningsvern, universell utforming, digitale prosjektverktøy osv. Dette er god arkitekturpolitikk. Men med hensyn til mindre definerte kvalitetsmål er det noe ulikt hvordan de statlige byggherrene oppfatter sitt ansvar. Blant annet gir Statsbygg uttrykk for at de kun forvalter sine oppdrag fra departementene. Det viser hvor viktig det er at departementene stiller kvalitative krav i sine bestillinger, og krever arkitekturpolitisk oppfølging i forvaltningen. I tillegg må lovverket anvendes mer aktivt for å sikre kvalitet. I hele Europa arbeides det med å gjøre anskaffelsesforskriftene mer egnet for innovasjon og godt byggeri. Departementene rapporterer om mer samarbeid på enkelte politikkområder. Eksempelvis er arbeidet med stedsutvikling tverrdepartementalt, og departementene innhenter hverandres bidrag til Stortings meldinger og andre politiske dokumenter. Enkelte tiltak involverer et flertall av departementene. Eksempler her er Regjeringens handlingsplan for universell utforming (UU) og Statens kulturhistoriske eiendommer. Gjennom Landsverneplanene for statlige bygg og anlegg bidrar alle departementer til arkitekturpolitikkens mål for kulturmiljø og bygningsarv. Også store satsinger som Groruddalssatsningen og Framtidens byer engasjerer flere departementer. 1.3 Statusgjennomgang med departementene I oversikten under ser vi hvordan alle departementene har innvirkning på alle (eller nesten alle) innsatsområdene i arkitektur.nå. Gjennomgangen av departementenes virkemidler og tiltak viser at det er gjennom det løpende arbeidet, og ikke nødvendigvis med nye og konkrete tiltak, at regjeringen hovedsakelig bidrar til arkitekturpolitisk måloppnåelse.

9 Tre år med arkitektur.nå 01 DEPARTEMENT BLD FAD FD HOD KRD KUD KD LMD MD NHD OED SD UD INNSATSOMRÅDE Miljø- og energivennlige løsninger Byer og tettsteder med arkitekturkvalitet Kulturmiljø og bygningsarv Kunnskap, kompetanse og formidling Staten som forbilde Internasjonal synlighet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) BLD har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, likestilling, antidiskriminering og integrering av innvandrere. Departementet bidrar først og fremst til arkitekturpolitikken gjennom sitt arbeid med universell utforming, der departementet koordi nerer det tverrdepartementale arbeidet ut fra Norge universelt utformet 2025, Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet I løpet av 2013 vil det bli avklart om det også vil bli iverksatt koordinerte tiltak fra Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: BLD har ansvar for forbrukerpolitikk, med fokus på forbrukerbevissthet. Innen diskusjonene om bærekraftig arkitektur er forbruk stadig mer aktuelt: Vårt forbruk er i høy grad knyttet til bolig, for mange også til hytte. I tillegg er vårt handlingsmønster for innkjøp og handel av stor betydning for byutviklingen. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Universell utforming er et viktig kvalitetskriterium, både for bebyggelse, det offentlige rom og transport. Universell utforming og økt tilgjengelighet i alle samfunnsfelt er et viktig satsingsområde for BLD gjennom likestillingspolitikken og regjeringens handlingsplan for universell utforming. BLD har interesse for barnepolitikk i fysisk planlegging og for medvirkning, sikkerhet og trygghet, nærmiljø og lekearealer. Det arbeides med ny stortingsmelding om tilrettelegging for utviklingshemmede, med bolig som en viktig problemstilling. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Det utarbeides en plan for universell utforming i fredete bygg, i samarbeid med Riksantikvaren. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: BLD bidrar til forskning på UU. Departementet er involvert når Direktoratet for bygg kvalitet bygger opp en kompetanse plan for universell utforming med kurs pakker for kommuner og private virksomheter. Norske arkitekters landsforbunds (NAL) akademi mottar støtte til kursvirksomhet og internasjonalt samarbeid, og forbilde prosjekter innen Universell utforming vises i NALs prosjektdatabase. Universiteter og høyskoler inkluderer universell utforming som fag i undervisningen. 5. Staten skal være et forbilde: Statsbygg er et forbilde på feltet og har utarbeidet en systematisk plan for at alle bygg i deres portefølje skal være universelt utformet innen Innovasjonsprisen for universell utforming skal motivere til nyskapende praksis innen syv kategorier, blant annet arkitektur, interiør- og landskapsarkitektur. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Norge ligger langt framme internasjonalt både når det gjelder lovgivning for universell utforming og faktiske kvaliteter på det som utformes. I 2012 ble det arrangert en stor internasjonal konferanse om universell utforming/universal design i Oslo/Lillestrøm. Eksisterende innsatsområder og relevans i norsk arkitekturpolitikk, fordelt på departement. Nesten alle departement har innvirkning på størstedelen av innsatsområdene. SIDE 09

10 status.nå 2012/13 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FAD har overordnet ansvar for bygge- og eiendoms politikken i statlig sivil sektor. Statsbygg ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen. Hensynet til tilgjengelighet, sikkerhet, miljø, arkitektonisk kvalitet og kulturhistoriske verdier står sentralt. Departementet har også ansvar for konkurransepolitikk, herunder arkitektkonkurranser. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Statsbygg ønsker å være ledende på miljøområdet, og har formulert sine mål i en miljøstrategi for , med langsiktige mål fram mot For å heve kompetansen innen miljø- og energivennlig byggeri internt og i markedet skal det gjennomføres fem pilot prosjekt innen I samarbeid med Lavenergiprogrammet, Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) utvikler Statsbygg et virtuelt 0-energibygg. Statsbygg har også bidratt til å utvikle aktuelle verktøy som LCC- beregninger og som er tilgjenge lige for alle på nett. Difi arbeider med håndtering av miljø, energi og klima i offentlig forvaltning. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Stedsutvikling er ett av fire innsatsområder i Statsbyggs miljøstrategi, med fokus på klimagassregnskap og klimafotavtrykk. Statsbygg har blant annet ansvar for 25 universiteter og høgskoler, der det arbeides med campusplanlegging for syv anlegg; attraktivitet, uteområder, ivaretakelse av sosiale omgivelser osv. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: FAD har ansvar for regjeringsbygningene, samt for Opplysningsvesenets fond som ivaretar kirkens eiendommer: kirker, kirkegårder og prestegårder. Statsbygg ønsker å være ledende innenfor kulturminnevern, og samarbeider med antikvariske myndigheter. Statsbygg er pådrivere for at kultur skal være en del av planleggingen fra tidlig fase, og har utviklet nettstedet for kulturplanlegging. Krysskonferansen arrangeres annet hvert år. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Gjennom Difi driver FAD omfattende formidling om offentlige anskaffelser og byggeprosesser. Statsbygg driver Statsbyggskolen, med intern opplæring av ansatte, og bidrar eksternt til kurs og konferanser. Statsbygg driver utviklings arbeid på en rekke områder, og har ansvar for å utarbeide en strategi for sikkerhet og sikring av regjeringens bygningsmasse. 5. Staten skal være et forbilde: Statsbygg er ansvarlig for en rekke bygg som regnes som forbilledlige. Arkitektkonkurranser har de senere år vært gjenstand for debatt, og Statsbygg har utarbeidet en intern strategi for innhenting av arkitekttjenester. Statsbygg mener at valg av konkurranseform må bestemmes ut fra type prosjekt, dimensjon, nasjonal viktighet osv., men strategien er ikke gjort offentlig kjent. Statsbygg er en pådriver for faglig utvikling, og stiller krav til aktørene i byggenæringen, for eksempel til bruk av BIM i prosjekter. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Med ambassader og utenriksstasjoner er statlig norsk arkitektur synlig i 57 land. Bred formidling av nasjonale bygg som Operaen og det kommende Nasjonalmuseet bidrar til synlighet internasjonalt. Forsvarsdepartementet (FD) Forsvarsdepartementet har en betydelig eiendomsmasse og store historiske verdier spredt over hele landet. Eiendommer og bygninger forvaltes av Forsvarsbygg. Forsvarets virksomheter og anlegg preger mange kommuner. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Forsvarsbygg har spesialkompetanse innenfor miljø, og arbeider strategisk med miljøkrav i hele virksomheten. Forsvarsbygg er involvert i eller driver en rekke tiltak knyttet til naturmangfold og naturrestaurering, rydding av giftige masser, støy, naturskader, energieffektive bygg, transport etc. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Forsvarsbygg driver kvalitetsutvikling for smarte, grønne og sikre arenaer, der både bygninger, uteområder og aktiviteter skal bidra til attraktive omgivelser og helhetlige leveranser til Forsvaret. I de senere år har forsvaret flere steder bygget ned aktiviteten, og en rekke av forsvarets eiendommer er solgt og rehabilitert til sivil etterbruk og byutvikling, for eksempel boliger, asylmottak, næring og reiseliv. Forvarets planer for Akershus festning kan betegnes som et byutviklingsprosjekt. Nordområdene er en viktig strategisk satsing i årene som kommer. Omlag halvparten av Forsvarsbyggs budsjett går til satsing i de tre SIDE 10

11 Tre år med arkitektur.nå 01 nordligste fylkene. Virksomhet og investeringer vil kunne få stor betydning i enkelte regioner. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Forsvarsbygg forvalter, ivaretar og utvikler Norges historiske festningsverk til bruk for allmennheten. Forsvarets arkitekturpris 2011: Idrettsparken boliger i Rena sentrum. Copyright: Caroline P. Waack 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) driver forskning og utvikling for Forsvarets behov. Terrorbekjempelse og urban krigføring er aktuelle tema. Forsvarsbygg driver rådgivning innen bygg- og eiendomsforvaltning, med kompetanse innen blant annet eiendomsanalyse og kulturminner. Forsvarsbygg har etablert et særlig kompetansesenter, Futura, for beskyttelse av verdier, mennesker og miljø ved sikring av statlig eiendom, bygg og anlegg. 5. Staten skal være et forbilde: Forsvarsbygg jobber aktivt med forskjellige konkurranseformer når de skal bygge nytt eller rehabilitere. De har etablert et eget arkitekturråd med uavhengige arkitekter som evaluerer og kvalitetssikrer prosjektene. Det er utarbeidet en overordnet arkitekturveileder som gjelder for alle Forsvarsbyggs eiendommer. For hvert prosjekt utvikles det en generell formings veileder som gir overordnede føringer for området og bebyggelsen. Det utarbeides også en prosjekteringsveileder som skal gi mer detaljerte føringer for hvert prosjekt om materialbruk, fargepalett osv. Annet hvert år deler Forsvarsbygg ut en intern arkitekturpris der det legges vekt på arkitektonisk kvalitet, sammenheng, brukskvalitet, kapasitet for endring, energi og miljø, kostnadseffektivitet og nytenking. Forsvarsbygg arbeider med å utvikle standarder ved hjelp av prosjekteringsverktøyet BIM. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Når det norske forsvaret deltar i fredsbevarende styrker eller i krigføring over lengre tid har Forsvarsbygg ansvaret for oppbygging av de permanente norske leirene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom Helseforetakene ansvar for sykehusbygg. Departementet legger også føringer for kommunenes omsorgstjenester og omsorgsbygg. Med bakgrunn i ny kunnskap rettes det stadig mer oppmerksomhet mot omgivelsenes påvirkning på helsen vår, ikke minst når det gjelder forebyggende folkehelse. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Miljø er prioritert i dagens sykehusbygging, og en viktig faktor i de samfunnsøkonomiske analyser som gjøres for prosjektene. Nye Kirkenes sykehus er det første som skal bygges i energiklasse A. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Menneskers nærmiljø og mulighet for aktivitet er avgjørende for folkehelsen. HOD deltar i arbeidet med å få flere til gå og sykle. Lokalisering og organisering av sykehus er politikk, og HOD er i økende grad bevisst at sykehusplanlegging må ses i sammenheng med bærekraftig stedsutvikling når det gjennom føres samfunnsøkonomiske planer og utviklings planer. Bruk av eksisterende, ofte sentrumsnære, anlegg veies mot nybygg. Det satses på færre, større og mer spesialiserte sykehus, mens polikliniske enheter legges sentralt, samlokalisert med helsehus eller andre aktiviteter. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Det er utarbeidet en Landsverneplan for helsesektoren: Rom for helse hovedtrekk i spesialhelsetjenestens bygningshistorie. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Sykehusbygging krever stadig kompetanseutvikling, som gjerne opparbeides gjennom praksis og nedfelles i standardisering. Det arbeides med nye prosesser for planlegging SIDE 11

12 status.nå 2012/13 SIDE 12 av sykehus og involvering av arkitekter, blant annet for erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt. NOU Innovasjon i omsorg vil følges opp med en stortingsmelding i Statlige etater har inngått et samarbeid for innovasjon og utvikling i omsorgssektoren, men det må arbeides for at også fysiske omgivelser, boformer og omsorgsboligkvalitet blir gjenstand for nytenking. 5. Staten skal være et forbilde: Sykehusene skal være fleksibel og funksjonell hverdagsarkitektur. Det foreligger tre veiledere for planlegging av sykehus (www.sykehusplan. no). Veileder for tidligfaseplanlegging setter problemstillingene inn i en overordnet plansammenheng. Det etterlyses forbilder og formidling innen omsorgsarkitektur, og Norsk Form samarbeider med kommunene for å få fram bedre løsninger der omsorgsarkitektur utvikles i sammenheng med byutvikling og tjenestedesign. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Den nordiske og norske velferdsstatens bygg står fram i internasjonal sammenheng, men det forventes særlig innsats for kvalitet og særpreg. Det pågår et internasjonalt samarbeid om helsearkitektur. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, herunder bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Departementet har også ansvar for distriktsog regionalpolitikken, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. To av departementets underliggende etater har ansvar for gjennomføringen av henholdsvis bygningspolitikken (Direktoratet for byggkvalitet) og boligpolitikken (Husbanken). Bygningspolitikk og arkitekturpolitikk er overlappende politikkområder. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Vi skal redusere energibruken i bygg betydelig innen I klimameldingen og bygningsmeldingen varsles det om opptrapping av kravene på energiområdet i byggteknisk forskrift. Regjeringen vil skjerpe energikravene i forskrift til passivhusnivå i 2015 og til nesten nullenerginivå i Til neste revisjon av forskrift vurderes det å innføre krav om dokumentering av byggevarer med miljødeklarasjoner (EPD), de offisielle miljømerkene eller tilsvarende. Og regjeringen vil vurdere å skjerpe krav til utsorteringsgrad, avfallsplan, kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: KRD la i 2012 fram bygningsmeldingen, Meld.St.28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn, og i 2013 boligmeldingen Meld. St.17 ( ) Byggje bu leve. Bygningsmeldingen setter opp to hovedmål for regjeringens bygningspolitikk: Bedre kvalitet i bygg, og bedre og mer effektive bygge prosesser. Bygningsmeldingen følger konkret opp fire av de seks innsatsområdene for arkitekturpolitikken: 1, 2, 3 og 4. Ett av delmålene er at tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal medvirke til attraktive steder. Husbanken har nylig lansert Byggeskikknøkkelen, som skal styrke kommunene i arbeidet med å skape bygg og omgivelser med estetisk kvalitet. Bygge skikknøkkelen er et planleggingsog beslutnings verktøy for alle aktører i byggeprosessen. KRDs regionalpolitikk tar for seg demografi og forholdet mellom sentral byvekst og utvikling i distriktene. Bolyst er et satsingsprogram for stedsutvikling i distriktene, der blant annet miljøprosjektet Framtidens bygder inngår. KRD bidrar til å sette fokus på arkitektur og attraktivitet i distriktene gjennom Forum for stedsutvikling. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Kommunene har fått mulighet til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Bygningsmeldingen viser at behovet for kompetanse fremheves av de fleste fagmiljø som den viktigste faktoren for at byggevirksomheten skal heve seg og nå målene for bygningspolitikken. Regjeringen inviterer byggenæringen og andre sentrale aktører til et bredt samarbeid gjennom et kunnskapsog kompetanseutviklingsprogram for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring. Programmet har fått tittelen Bygg 21 og sekretariatet skal ligge i Direktoratet for byggkvalitet. Bygg 21 skal, med bakgrunn i målene i for bygningspolitikken, utrede og foreslå tiltak for å øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd. Bygg 21 skal utarbeide strategier og tiltak for: FOU og innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling, formidling av kunnskap og erfaringer.

13 Tre år med arkitektur.nå 01 Vinner av Statens byggeskikkpris 2012: Vennesla Bibliotek Foto: Erieta Attali/ Helen & Hard. 5. Staten skal være et forbilde: KRD har ingen egen bygningsportefølje, men bidrar gjennom bygningsregelverket og Husbankens virkemidler til kvalitet i byggprosjekter. Husbanken har også tatt ansvar for formidling av forbildeprosjekter innen miljø og bærekraft og universell utforming, og har bidratt til finansiering av NALs prosjektdatabase. Husbanken har sekretariatsansvaret for Statens byggeskikkpris. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Departementet er Norges kontakt med FNs bosettingsprogram UN Habitat som har ansvaret for å fremme sosial og miljømessig bærekraftig byutvikling med det mål å sikre hensiktsmessige boliger for alle. Kulturdepartementet (KUD) Arkitektur og arkitekturpolitikk ligger under Kulturdepartementets ansvarsområde. Departementets arbeid med arkitektur behandles i Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Norsk Form er sentrale institusjoner for arkitektur formidling og mottar tilskudd over kultur budsjettet. KUD koordinerer det interdepartementale oppfølgingsarbeidet av arkitektur.nå. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Kulturdepartementet er bestiller av en rekke kulturbygg, og stiller krav til bygningenes miljøprofil. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Kulturbygg bidrar til nyskapende arkitektur av særlig kvalitet, samt stedsutvikling og byliv. Prosjektet Bylab er et tiltak i arkitektur.nå, som forvaltes av Norsk Form. Målet med prosjektet er å styrke kompetanse og kunnskap om forholdet mellom fysisk form og sosialt miljø, blant annet gjennom konkrete prosjekter i norske kommuner. KUD støtter også Europan, som annethvert år arrangerer konkurranser for unge arkitekter i en rekke europeiske og norske byer. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Kulturdepartementet har ansvar for museene, som utgjør en vesentlig del av kulturarven. Flere kulturbygg er vernet, og mange kulturinstitusjoner bygger på lokal kulturarv. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Nasjonalmuseet - Arkitektur og Norsk Form er de to store offentlige formidlerne av norsk arkitektur. KUD og Kulturrådet gir også støtte til mindre gallerimiljøer som 0047 og ROM for kunst og arkitektur, som begge driver utforskende arkitekturformidlingsvirksomhet. Wildcard-ordningen ble etablert i 2011 som et treårig pilotprosjekt for unge arkitekter og nyetablerte arkitektkontor, og skal bidra til nytenking og innovasjon i arkitekturfeltet. Ordningen skal evalueres. Oslo arkitekturtriennale OAT er en viktig nordisk arena for visning og debatt om arkitektur og byutvikling, og mottar statlig støtte fra og med triennaleåret SIDE 13

14 status.nå 2012/13 SIDE Staten skal være et forbilde: Kulturdepartementet er bestiller av kulturbygg av nasjonal betydning. I tråd med Meld.St.23 ( ) Visuell kunst vil KUD i samarbeid med aktører i feltet revidere veilederen Estetikk i statlige bygg og anlegg fra Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: KUD bidrar indirekte til profilering av norsk arkitektur i utlandet gjennom vandreutstillinger i regi av Nasjonalmuseet - Arkitektur og Norsk Form. Kunnskapsdepartementet (KD) Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning. Som eier av høgskoler og universiteter er departementet en av de største bestillerne av bygg fra Statsbygg. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Regjeringens satsinger og overordnede miljømål er gjeldende for departementet. Statsbygg sikrer oppfølging og gjennomføring av målene. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Utvikling av campus ved universiteter og høgskoler (UH) kan ha stor innvirkning på byer og tettsteder. De pågående SAK-prosesser (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) innen UH-sektoren kan få store virkninger på utviklingen av flere av sektorens 26 institusjoner. De fleste av KDs universiteter og høgskoler er tett knyttet til byer og tettsteder. Når Veterinærhøgskolen flyttes fra Oslo til nybygg i et samorganisert universitet på Ås, kan arealet på Adamstuen frigis til trans formasjon, samtidig som Ås-miljøet utfordres med større utbyggingsprosjekter og tilflytting. Andre eksempler er vurdering av enhetlig eller fortsatt delt campus mellom Gløshaugen og Dragvoll for NTNU, og eventuell flytting av Høgskolen i Buskerud til Kongsberg sentrum. For å sikre at samfunnsøkonomiske betraktninger er ivaretatt, gjøres en konseptvalgvurdering for alle statlige byggeprosjekter over 750 mill kroner. Denne prosessen er med på å vurdere og å synliggjøre effekter på by- og tettstedutvikling. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer i kunnskapssektoren. KDs landsverneplan er en av de største og inneholder 293 bygninger, hvorav 105 forvaltes av Statsbygg. Planen vil danne grunnlag for videre forvaltning av sektorens kulturhistoriske eiendommer. Det er videre et mål å bidra til økt bevissthet og kompetanse om sektorens historie og kulturminne forvaltning. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Kunnskapsdepartementets mål er å sikre kunnskap, kompetanse og formidling hos befolkningen. Så godt som all utdanning har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Norge. Grunnskole og videregående skole er henholdsvis en kommunal og fylkes kommunal oppgave. Statens ansvar på feltet omfatter hovedsaklig eierskap og utbygging for høyere utdanning. KDs oppgaver er også knyttet til utdanning av fagpersoner/arkitekter og forskning innenfor fagområdet gjennom rammestyring. Det ble i 2009 utarbeidet en kunnskapsstatus for arkitekturfeltet, og selv om arkitekturforskning er i utvikling som akademisk disiplin, er forskningen spredt på ulike programmer. Det er i 2013 lagt fram en ny forskingsmelding, Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. 5. Staten skal være et forbilde: Kunnskapsdepartementet gjennomfører sine byggeprosjekter for universiteter og høyskoler med Statsbygg som byggherre. KD sørger for at Statsbygg holder høy standard i gjennomføring og utforming. KD sikrer også god overordnet styring av store byggeprosjekter gjennom prosjektråd. Dette ledes av KD med FAD, og eventuelt andre departementer som har eierskap eller interesser i prosjektet, brukerinstitusjonene og Statsbygg som deltagere. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Temaet er ikke et særskilt politikkområde for departementet. Landbruks- og matdepartementet (LMD) Landbruks- og matdepartementet har blant annet ansvaret for skogbruk, landbruk, miljø- og arealpolitikk, matpolitikk og forsking og innovasjon innenfor feltene. LMD har dermed betydelig innflytelse på våre kulturlandskaper, arealbruk og næring i stedsutvikling. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Både skogbruk og annet landbruk har vesentlige klimavirkninger. LMD arbeider aktivt med tiltak for trebruk i arkitekturen, der bruk av tre i form av varige trekonstruksjoner framheves. Det arbeides med å utvikle lokale varmesentraler

15 Tre år med arkitektur.nå 01 for lokalsamfunn og gårder, basert på brensel fra flis fra lokal overskuddsskog. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: LMD arbeider med jordvern, ikke minst i byenes randsoner, og har som mål å redusere nedbygging av dyrka mark. Departementet har også som mål at hovedproduksjonen av tradisjonelle matprodukter, melk, korn og kjøtt skal skje over hele landet. Dette medfører spredning av produksjonen som har innvirkning på lokalsamfunnene. Urbant landbruk er i framvekst, men foreløpig i liten grad organisert. «Tre i by» er en satsing med NAL som sekretariat i et samarbeid med Innovasjon Norge. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Landsdekkende matproduksjon bidrar til bevaring av kulturlandskapet. Det er igangsatt et prosjekt der hvert fylke velger ut et område eller et kulturlandskap som anses som viktig å ta vare på. Det bevilges midler til å skjøtte og stelle området på tradisjonelt vis. I kjølvannet av nedleggelse og omlegging av gårdsdrift ses det på alternativ bruk av gamle driftsbygg. Det arbeides også med bedre integrering av nye driftsbygninger i landskapet, blant annet ved bruk av tre. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Det er, de siste årene, bevilget midler til å fremme økt bruk av tre i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge. 5. Staten skal være et forbilde: Økt bruk av tre i byer, samferdsel og i landbruks sektoren har vært et satsingsområde siden Satsingen er viktig for å gjøre trevirkets gode miljøegenskaper kjent, men også egenskaper knyttet til brannsikkerhet og rask byggetid er viktige å synliggjøre. Det samarbeides på mange hold med arkitektbransjen. Byggenæringen opptrer så langt konservativt på området. Statsbygg arbeider med en rapport på vegne av LMD som ferdigstilles og legges fram i april Det arbeides mot en felles målsetting blant aktørene, departement, forskning, næring og bransje. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Årlig deltakelse på messen Grüne Woche i Berlin for å profilere norsk mat og reiseliv, der også norsk arkitektur profileres. I samarbeid med Arkitektbedriftene og Trefokus utvikles et prosjekt der økt bruk av tre i utvikling av reiselivsdestinasjoner er et sentralt tema. Miljøverndepartementet (MD) Miljøverndepartementet har et særlig ansvar for regjeringens miljøpolitikk og er øverste planmyndighet med ansvar for plandelen i Planog bygningsloven. Departementet har i tillegg ansvar for klima, forurensning, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, skog og miljø, og er dermed en vesentlig premissgiver for utvikling av arkitektur, landskap, steder og byer. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Framtidens byer ( ) er Miljøverndepartementets største satsing innen klimaeffektiv bygging og byutvikling. De 13 største byene, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet samt de tre næringslivsorganisasjonene Næringslivets hoved organisasjon/ NHO, Finans Norge/FNO og Virke samarbeider aktivt med Miljøverndepartementet innenfor nettverkene Energi i bygg, Forbruk og avfall, Areal og transport og Klimatilpasning. Innenfor Energi i bygg samarbeider MD med NAL og FutureBuilt både med områdeutvikling og forbildebygg. Klimatilpasnings-nettverket har bidratt til å sette klimatilpasning på dagsorden. I 2011 ble delmålet Bedre bymiljø løftet opp som eget fagtema for å bidra til bedre by-kvalitet og bærekraftige løsninger i Framtidens byer. En rekke departementer arbeider med/støtter relevante tiltak, virkemidler og verktøy: Blant annet Klimaløftet, nettsteder som Klimatilpasning.no, Miljøstatus.no, Miljøkommune.no og verktøy som ROS-analyse. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Gjennom planlovgivningen legges føringer for planprosesser der plan- og bygningsloven er departementets viktigste verktøy. Departementet arbeider også gjennom programmer, prosjekter, insentiver og støtteordninger. Innenfor samarbeidsprogrammet Framtidens byer arbeides det helhetlig med byutvikling. Miljøverndepartementet er involvert i Groruddalsatsingen ( ) i samarbeid med Oslo kommune. Miljøverndepartementet har i 2013 opprettet et Faglig råd for bypolitikk som skal gi råd om hvordan fremtidens bærekraftige bypolitikk kan utformes. Målsettingen med rådet er å styrke kreativiteten og bidra til nye faglige innspill i arbeidet mot bærekraftig byutvikling, og bidra til debatt og diskusjoner om fremtidens byutvikling og statlig bypolitikk. Det er også satt av tilskuddsmidler til kommuner som aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig by- og boligpolitikk. SIDE 15

16 status.nå 2012/13 SIDE 16 Under møte- og debattserien Grønn agenda ønsker MD å inspirere til diskusjon om grønne veivalg. Det inviteres til møter i de største byene (Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø og Stavanger), der byutvikling for framtida, nærhetsbyen og god byvekst diskuteres. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Riksantikvaren er en viktig aktør i arkitekturpolitikken. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren fokuserer på forholdet mellom kulturminnevern og energieffektivisering, analyserer klimafotavtrykk ved gjenbruk av gamle hus sammenlignet med nybygg, og utarbeider prinsipper for ivaretakelse av kulturhistoriske verdier ved energioppgradering. RA har i tillegg til løpende vern og bevaringsprogrammer en rekke tiltak: RA har etablert NB!-registeret og Askeladden-registeret, samarbeider med Statens vegvesen om prosjektet Våre gater og plasser, og leder arbeidet med Statens kulturhistoriske eiendommer. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Miljøverndepartementet har, gjennom plansatsingen mot store byer, varslet 25 millioner over 5 år på byforskning. Norges Forskningsråd har nylig, på bakgrunn av tildelte midler for 2013, hatt en utlysning på temaet «Planlegging og strategier for godt bymiljø» under forskningsprogrammet Miljø Det er et stort behov for å styrke kommunenes kompetanse på god arkitektur. Forum for stedsutvikling har i samarbeid med fylkeskommunene arrangert 14 regionale stedsutviklings konferanser for kommunene i perioden For 2013/2014 har forumet som intensjon å arrangere en serie med landsdels konferanser om arkitektur og attraktivitet. De vil også arbeide for å styrke samarbeidet mellom fylkeskommunene og regionale etater om disse temaene. Miljøverndepartementet har, sammen med Byggenæringens landsforening/bnl, etablert prosjektet Bygg og Bevar. Hovedoppgaven har vært å etablere en nettverksportal som skal koble eiere av eldre bygninger med håndverkere som har kompetanse til å sette dem i stand. Prosjektet videreføres og videreutvikles til Miljøverndepartementet har ledet en interdepartemental arbeidsgruppe der de, sammen med Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, har vurdert etablering av etterog videreutdanningstilbud i bygningsvern og restaurering innen dagens utdanningssystem. 5. Staten skal være et forbilde: Miljøverndepartementet arbeider for å forvalte arealer, natur, landskap og kulturminner på en forbilledlig måte, slik at kommuner, grunn eiere og huseiere har eksempler til etterfølgelse. Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer er det største fredningsprosjektet i kultur minnevernets historie. Mer enn eiendommer innenfor alle statlige sektorer skal vernevurderes. Prosjektet omfatter også mye moderne arkitektur, som følge av utviklingen av velferdsstaten Norge, da staten som byggherre var særlig aktiv. Prosjektet skal avsluttes innen utgangen av Statens bymiljøpris deles årlig ut til en foregangs kommune innen et gitt tema. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Historisk norsk trearkitektur, med stavkirkene i spissen, representerer en unik og verdensberømt bygningsarv. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Nærings- og handelsdepartementet skal påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping, tilrettelegge for handel og næring, forskning, innovasjon og entreprenørskap. Byggenæringen er fastlands-norges største næring, og arkitektbransjen en viktig del av denne. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider med KUD og KRD om en handlingsplan for kultur og næring. Kulturbygg, og dermed arkitektur, er svært viktig for flere av kulturnæringene. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Via forskningsrådet bidrar Nærings- og handelsdepartementet til finansiering og støtte av flere prosjekter som forsker på nullutslippsbygg (ZEB, Zero Emission Buildings), karbonnøytrale boområder (Towards Carbon Neutral Settlements) og passivhusstandard (Passivhaus standard renovation). Verdiskapingsprogrammet for naturarven bygger næringsutvikling på natur og landskap. Innovasjon Norge støtter innovativ bruk av tre. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Næringsutvikling og steds- og byutvikling er vesentlige og gjensidig avhengige faktorer i samfunnet. Statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling (SIVA) er, gjennom sin eiendomsog innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i

17 Tre år med arkitektur.nå 01 hele landet. SIVA har et særskilt ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Gjennom sin eiendomsaktivitet investerer SIVA i bygg og fysisk infrastruktur, som gir risiko- og kapitalavlastning for bedrifter. Blant Nærings- og handelsdepartementets ansvars- og innsatsområder er arkitektur særlig viktig for reiselivsnæringen og treverksbransjen, men alle næringer kan i større grad bruke egne bygg og anlegg i virksomhetsutvikling og profilering. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Reiselivsnæringen bruker, ivaretar og presenterer norsk kulturarv, blant annet gjennom Verdiskapingsprogrammet, koordinert av Riksantikvaren. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Nærings- og handelsdepartementet bidrar til næringsrettet forskning for å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv, slik det er behov for i byggenæring og bygnings industri. Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og styrke regionenes næringsmessige muligheter. SIVAs hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Det er betydelig ubrukt potensial for innovasjon i arkitekturfeltet. 5. Staten skal være et forbilde: Nærings- og handelsdepartementet har de seneste årene gitt virkemiddelapparatet færre øremerkinger og mer generelle ordninger. Dette gir større frihet til å støtte prosjektene med høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet, uavhengig av næring. Dette er viktig for å bidra til høy verdiskaping i Norge. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Arkitektbedriftene inviteres til å delta i planleggingen av større næringslivsdelegasjoner som organiseres i forbindelse med politiske besøk, offisielle besøk og statsbesøk til utlandet. Olje- og energidepartementet (OED) Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av energiressursene. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Energiforsyningen må tilpasse seg en omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. Miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energiog klimateknologi er viktige ledd i dette arbeidet. Det er ønskelig å begrense bruken av elektrisitet og fossile energikilder, både i nye anvendelser, i eksisterende bygg og i industri. Arbeidet er rettet inn mot: Å ta i bruk andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensler til varme Energieffektivisering Fornybar energiproduksjon som ikke er basert på vannkraft eller fossile brensler Etableringen av Enova og Energifondet i 2001 har vært en viktig del av arbeidet for en langsiktig og miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Olje- og energidepartementet har etablert energimerkeordningen for bygninger som er en ordning for obligatorisk energimerking av nyoppførte bygg og bygg som skal selges eller leies ut. Ved gjennom ført energimerking får man en energiattest som viser byggets energitilstand og en liste over eventuelle tiltak for å forbedre denne. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Statnett har ansvar for viktig infrastruktur over hele landet. Også oljeboring langs kysten kan medføre infrastruktur på land, og dette kan ha innvirkning på lokalsamfunn. Det gjennom føres samfunnsøkonomiske analyser i forkant av petroleumsvirksomhet. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: All energiproduksjon og energitransport har konsekvenser for vårt fysiske miljø, og OED arbeider for minst mulig synlighet og inngripen i natur og kulturlandskap. Interessekonflikter og naturinngrep knyttet til produksjon og transport av energi er ofte ikke til å unngå. Negative konsekvenser må veies opp mot hensyn som forsynings sikkerhet og verdi skaping. En søknad om konsesjon for utbygging av anlegg for produksjon og overføring av kraft gjennomgår en omfattende behandling. Det er gjennom 40 år utviklet et omfattende virkemiddelapparat som ivaretar hensynet til andre næringer og det ytre miljø i alle faser av virksomheten fra åpning av nye områder, via tildelinger av konsesjoner, leting, utbygging og drift og fram til avslutningen av et felt. Energibransjen forvalter mange og store anlegg, også historiske kraftverk av høy arkitektonisk verdi, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt kulturminner i norsk kraftproduksjon. SIDE 17

18 status.nå 2012/13 SIDE Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: Enova tilbyr rådgivning og informasjon om tiltak innen bygg, anlegg, industri, fornybar varme og energi- og klimateknologi. Enova har sammen med blant annet Framtidens byer/ Fremtidens bygg og FutureBuilt en viktig rolle i å få frem pilotprosjekter med høye energiambisjoner. Bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd. Forskning og utvikling innenfor energisektoren skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Det er opprettet åtte tematiske forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 og tre FME-er innenfor samfunnsvitenskapelig energiforsking i 2011, som grunnlag for kunnskaps oppbygging og forskningssamarbeid innenfor produksjon og bruk av energi og CO2- håndtering. Forsknings senteret Zero Emission Buildings (ZEB) er etablert som en av disse. 5. Staten skal være et forbilde: Statnett bygger i norske landskap, og har gjennom ført arkitektkonkurranser for å få fram nytenking om tekniske installasjoner. Enova har et eget programtilbud rettet mot offentlige bygg. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: I dag har Norge en velutviklet og internasjonalt konkurransedyktig petroleumsindustri. Det gjelder både oljeselskap, leverandør industri og forskningsinstitusjoner. Næringen gir sterke impulser til innovasjon og teknologisk utvikling også innenfor annet norsk næringsliv. Leverandør bedrifter i Norge driver innenfor de fleste ledd i verdikjeden fra letevirksomhet og utbygging til produksjon og disponering. På flere områder er norske leverandører nå blant de ledende i verden. Spesielt gjelder dette områdene seismikk, boreutstyr, undervanns anlegg og flytende produksjonsløsninger, som del av Norges industriarkitektur. Samferdselsdepartementet (SD) Samferdselsdepartementet er ansvarlig for langtidsplaner og føringer for transportsektoren, og Nasjonal transportplan (NTP) legger premisser for steds- og byutvikling. SD styrer de statlige etatene og byggherrene Statens vegvesen og Jernbaneverket. Statens vegvesen har utarbeidet en egen arkitekturstrategi, vedtatt i Jernbaneverket arbeider med en arkitekturstrategi som er forventet ferdig i Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Klimaforliket er førende for utviklingen av transportsystemet. Veksten i persontransporten i storbyområdene, skal møtes med kollektivtransport, sykkel og gange, og mer gods skal flyttes fra veg til sjø og bane. God utforming av anlegg knyttet til miljøvennlig transport er et av virkemidlene for å stimulere til en overgang til disse transportformene. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Samferdselsdepartementet, sammen med fylkeskommunene og kommunene, har ansvar for den infrastrukturen som i høy grad er premissgivende for steds- og byutviklingen, arkitektur og landskapsarkitektur. Nasjonal transportplan er det sentrale førende dokumentet for regjeringens transportpolitikk. Byenes befolknings økning, som medfører økt bilbelastning og parkeringsbehov, skal møtes med alternativer i form av bane, gang- og sykkeltraseer. Utbygging av jernbane skal bidra til fordeling av byvekst i storbyregionene. Arkitektonisk kvalitet skal brukes for å gjøre det så naturlig, lett og attraktivt å gå og sykle og reise kollektivt at det foretrekkes framfor bruk av bil. Hverdagssamfunnet og hverdags arkitekturen skal tilby omgivelser av god kvalitet, fungere over lang tid og skal tåle bruk og slitasje. Vegen og gata skal tilføre nærmiljøet kvaliteter og byliv. Det er utarbeidet bypakker for samordnet arealog transportplanlegging for flere byer. Statens vegvesen har i samarbeid med andre aktører utarbeidet forslag til Nasjonal sykkel strategi og Nasjonal gå-strategi, og flere forbildeprosjekter er igangsatt. Statens vegvesen samarbeider med kommunene om byutvikling i flere byer. Jernbaneverket jobber sammen med kommunene, NSB og andre kollektiv aktører om utvikling av attraktive og effektive kollektivknutepunkt som bidrar til bedre sentrumsområder. 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv: Transportetatene har ansvar for et stort antall verdifulle eiendommer og anlegg. Det er utarbeidet landsverneplaner som skal ivareta sektorenes egen kulturhistorie. Disse utgjør en viktig del av vår felles kulturarv, og verdiene skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitek toniske kvalitetene blir tatt vare på og synliggjort. Flere av transportetatenes eiendommer og anlegg er fredet etter kulturminneloven. Etatene har egne nasjonale verneplaner som er mer omfattende enn det som er vernet eller fredet av vernemyndigheter. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen: Som en del av arkitekturstrategiarbeidet i SDs etater drives kunnskapsspredning om landskaps- og arkitekturkvalitet. Det arbeides med utvikling av nye metoder for kvalitets

19 Tre år med arkitektur.nå 01 programmering og prosjektstyring, blant annet gjennom forbildeprosjekter. Statens vegvesen er i gang med et mindre forskingsprosjekt på arkitektur og barn og unges reisevaner. Jernbaneverket og Statens vegvesen samarbeider om utvikling av arkitekturstrategi og økt arkitektonisk kvalitet. Etatene har de siste to årene gjennomført felles arkitekturkonferanse. I 2013 vil konferansen arrangeres i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale. Statens vegvesen samarbeider med Riksantikvaren om utviklingen av prosjektet «Våre gater og plasser», som så langt har resultert i en bok. Prosjektet skal bidra til kompetanseutvikling og godt samarbeid for å styrke kvalitetene og skape nytt liv i historiske uterom. 5. Staten skal være et forbilde: Vakre vegers pris deles ut når et prosjekt innenfor samferdsel og transport har særlig utmerket seg. Nasjonale turistveger har inspirert til ny skaping og bidratt til reiselivsnæringen. Jern baneverket har initiert utbyggings prosjekter av høy kvalitet på flere stasjoner i byer og tettsteder, som også genererer andre prosjekter i lokalsamfunnet, som for eksempel i Moelv og Alvdal. Også for andre typer prosjekter, som bruer og godsterminalbygg, har Jernbaneverket utmerket seg med moderne og attraktive byggverk. Transportetatene har sammen tatt initiativ til et samarbeidsmøte mellom statens byggende etater for å utveksle erfaringer knyttet til arkitekturarbeidet. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: Nasjonale turistveger har vært den viktigste satsingen i internasjonal profilering av norsk arkitektur. Prosjektets særpreg er dristig og nyskapende arkitektur i storslått natur. Prosjektet vises internasjonalt gjennom utstillingen Detour. Jernbaneverket ser på mulighetene for å samarbeide med lokale krefter for å utvikle Raumabanen og Flåmsbanen til å bli bedre reisemål. Banene er ingeniørkunst og smykker i et storslått landskap. I sin tid var stasjonsbyggene nyskapende. Jernbaneverket har ambisjoner om spesielt høy kvalitet der tog er et viktig reise tilbud i forbindelse med fly, fordi man i stor grad er synlig i forhold til internasjonale reisende. Utenriksdepartementet (UD) Utenriksdepartementet skal fremme norsk kultur og profilere Norge internasjonalt, og arkitektur er en viktig del av UDs kulturarbeid, både gjennom ulike medier og gjennom ambassader og utenriksstasjoner. Utenriksdepartementet er også bestiller og eier av ambassadebygninger, mens Statsbygg forvalter oppgaven. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen: Norsk arkitektur er kjent for sitt særpreg i tilpasning til landskap og klima. En videre utvikling av disse tradisjonene vurderes som relevante for å takle klima- og miljø utfordringer, og kan potensielt danne forbilde for andre utfordrende klima- og miljøsituasjoner. 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet: Arkitektur bidrar i høy grad til å selge og videreutvikle norske stedskvaliteter i reiselivsdestinasjoner. Arkitektmiljøer er i økende grad engasjert i nordområdenes utvikling, der de bruker sin kompetanse innen plan legging til å kartlegge fysiske og ressursmessige forutsetninger og til å sette lokal samfunnsutvikling i sammenheng med geopolitisk utvikling. Norske arkitekter engasjerer seg i økende grad i bistand og utvikling, og bidrar til oppbygging av lokale institusjoner og næring både i fattige områder og i områder rammet av naturødeleggelser eller krig. UD samarbeider med blant annet Habitat Norge, som arbeider for økt bevissthet om globale urbane utfordringer, migrasjon og uformelle bosetninger. 3. Bygningsarv og kulturmiljø: Norsk landskap, kultur- og bygningsarv og er en del av UDs Norgesprofilering, og motiverer til bevaring. 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal prege arkitekturen: UD støtter en rekke formidlingstiltak som øker kunnskapen om norsk arkitektur nasjonalt og internasjonalt: Bokutgivelsen «Made in Norway», lansert under Expo-utstillingen i Shanghai i 2010, utgitt på engelsk og kinesisk, nettstedet architecturenorway.no, bidrag til konferanser og seminarer, triennaler og biennaler, samt en rekke utstillinger i regi av Nasjonalmuseet og Norsk Form. 5. Staten skal være et forbilde: Norske utenriksstasjoner og ambassadebygg bygges etter arkitektkonkurranser og med høye kvalitetskrav. 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt: UD har hovedansvar for at norsk arkitektur formidles internasjonalt. Blant UDs virkemidler er reisestøtte til norske arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter, støtte til presseog ekspertreiser til Norge, vandreutstillinger om norsk arkitektur, publikasjoner, nettformidling etc. SIDE 19

20 status.nå 2012/13 Symposium status.nå Tirsdag kl , DogA Hausmannsgate 16, Oslo: Foto: Erik Berg Regjeringens arkitektur.nå - (2009) følges opp med statuskonferanser, sist med status.nå 2010 som også resulterte i statusdokumentet status.nå status.nå 2012 avholdes 20. november. Kulturdepartementet og Norsk Form inviterer til et symposium som skal gjøre opp status og stake ut kursen for det videre arkitekturpolitiske arbeidet i Norge. En oppdatert rapport status.nå 2012 skal publiseres i etterkant av konferansen. Arkitekturpolitikken - status.nå Hensikten med symposiet er å vise resultater av arkitekturpolitikken så langt, dele erfaringer, peke på utfordringer og diskutere nye nødvendige virkemidler i Symposium på DogA den 20. november 2012 videreutviklingen av det arkitekturpolitiske arbeidet i Norge. Sentrale tema i symposiet vil være: - Hva har skjedd siden Regjeringens arkitekturpolitikk ble lansert? - Hva kan vi lære 09:00 av andre Registrering, land? kaffe og te - Lokal arkitekturpolitikk 09:30 Velkommen og introduksjon - Hvilke tema i arkitekturpolitikken Andreas Vaa Bermann, skaper politisk direktør engasjement? Norsk Form - Vurdering av måloppnåelse og forslag til nye innsatser 09:35 status.nå 2012 Hvor er vi? Med symposiet ønsker vi å nå faginstitusjoner, Hege Maria Eriksson, interesseorganisasjoner fagsjef arkitektur Norsk og Form andre fagmiljøer i Norge, samt 10:05 beslutningstakere arkitektur.nå som 2012 politikere Hvor vil og vi? embetsverk og etater med arkitekturansvar. Kjersti Stenseng, Statssekretær Kulturdepartementet 10:25 Status of European architectural policies Rob Docter, President European Forum for Architectural Policies (EFAP) Påmelding sendes til innenfredag 15. november, 10:50 Pause med navn, tittel og institusjon. Gi oss gjerne tips til personer som bør inviteres. 11:00 Tiltak og prosjekter mål, erfaringer og måloppnåelse Status ved direktorater/statlige etater 12:00 Lunsj Vegdirektoratet, Maja Cimmerbeck, arkitekt og Einar Lilleby, sjefsarkitekt Husbanken, Anne Marit Vagstein, seniorarkitekt Statsbygg, Bjørn Kuvås, avdelingsdirektør Norges forskningsråd, Jon Holm, avdelingsdirektør Riksantikvaren, Ingun B. Amundsen, seksjonssjef 12:45 Arkitektur i St.mld. 28 Bygningspolitikk Roar Vigdal, seniorrådgiver Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen 13:00 Lokal arkitekturpolitikk - erfaringer fra Helsinki, Haugesund, Trondheim og København Tiina Valpola, direktør Finska arkitekturcentret Kristine Synnes Jepsen, byutviklingssjef Haugesund kommune Ann-Margrit Harkjerr, byplansjef Trondheim kommune Tina Saaby, stadsarkitekt København kommune Framtidens byer og Framtidens bygder, Michael Lommerz, leder NAL/Ecobox Bylab, Morten Ragnøy Ednes, prosjektleder byutvikling Norsk Form 14:15 Pause 14:25 Virker arkitekturpolitikken? Hva mangler? - Forslag til nye satsninger og tiltak. Kommentarer på de seks innsatsområdene i regjeringens arkitekturpolitikk: 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen Guro Nereng, rådgiver Bellona 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet Kim Skaara, arkitekt, president Norske arkitekters landsforbund 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv Carsten Paludan Müller, direktør Norsk institutt for kulturminneforskning 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen Karl Otto Ellefsen, rektor Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 5. Staten skal være et forbilde Tarald Lundevall, arkitekt Snøhetta 6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt Hilde Charlotte Solheim, HSH/Virke, direktør Reise (Norge) 15:55 Avslutning Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form SIDE 20

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil løfte arkitekturen» (2009) 25.9.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk

Detaljer

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009) STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009) Menneskets habitat 30.10.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge 2 arkitektur.nå

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie «Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon.

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Seniorrådgiver Hild Kristin Morvik Temadag om universell utforming Rygge

Detaljer

Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her.

Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her. Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her. Men først vil jeg benytte sjansen til å fortelle litt om oss selv.

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering Organisering Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge 70 organisering 8 Regjeringens mål er å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen.

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling?

Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling? Foto: Jo Michael Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling? Per Harbø, programleder Nasjonalt program for leverandørutvikling Hva er leverandørutvikling? Leverandørutvikling er å utvikle både

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode 2009 2014 Byråd Lisbeth Iversen Oslo. 2 juni 2009 Bergen kommunes Klima og energihandlingsplan - Legges ut på høring

Detaljer

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Hva skal Bylab gjøre? Bylab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet, spesielt med tanke på barn/unge og

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger

Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger Foto: Jo Michael Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger Miljøledelse 25.11.14 Tore André Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling DRIFTSMELDINGER OG ALARMER Stavanger

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15. Foto: Jo Michael Smartere innkjøp Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.februar 2013 Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonal dugnad nasjonale partnere Programansvarlige

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Kursdagene 2010 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder Meld.St. 28 (2011-2012) Melding til Stortinget Gode bygg for eit betre samfunn Ein framtidsretta bygningspolitikk Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Kompetanse for bedre eiendomsledelse.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer