Per dags dato er dette sakskartet til BU-møtet. Bydelen tar forbehold om at det kan komme noen flere saker.

Transkript

1 Oslo kommune Møteinnkalling 7/09 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Nydalsveien 21, 5.etg Møtetid: torsdag 08. oktober 2009 kl Sekretariat: Wera B Holst SAKSKART Per dags dato er dette sakskartet til BU-møtet. Bydelen tar forbehold om at det kan komme noen flere saker. Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Referatsaker til orientering Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Protokoll fra møte i MPS Ettersendes Protokoll fra møte i KO Ettersendes Protokoll fra møte i MPS Protokoll fra møte i HS Protokoll fra møte i Eldrerådet Protokoll fra møte i RFF Protokoll fra møte i AMU Protokoll fra møte i MBU Saker til behandling Sak 119/09 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Sak 120/09 Statistikk fra søknadskontoret pr Sak 121/09 Statusrapport økonomi og regnskap...3 Sak 122/09 Status barnehageplasser...4 Sak 123/09 Tertialstatistikk og terialrapport pr Sak 124/09 Oslos bærekraft og vekst-overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden...6 Sak 125/09 Solemskogen og Sørbråten - adgang til å legge inn vann i fritidsbebyggelse...15 Sak 126/09 Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan for sykkelfelt i Tåsenveien...17 Sak 127/09 Navnsettting av Sogn, Sognsvann og Svebu skoler etter sammenslåing...19

2 Sak 128/09 Vedtak om endring av veinavn/adresse på Sørbråten...21 Sak 129/09 Klagesaker 1. halvår Sak 130/09 Søknad om bevilling Cafe Le Swing, Ullevål Stadion...24 Egil Ihlen BU-leder Wera B Holst møtesekretær ii

3 Sak 119/09 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE DEN Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget godkjenner protokoll fra møtet i bydelsutvalget Mona Taasen bydelsdirektør 1

4 Sak 120/09 Statistikk fra søknadskontoret pr Arkivsak: Arkivkode: 240 Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 STATISTIKK FRA SØKNADSKONTORET PR Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar statistikk fra søknadskontoret pr til orientering Mona Taasen bydelsdirektør 2

5 Sak 121/09 Statusrapport økonomi og regnskap Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Ellen Oldereid Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 STATUSRAPPORT ØKONOMI OG REGNSKAP Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar rapporten til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Ellen Oldereid avdelingssjef adm. 3

6 Sak 122/09 Status barnehageplasser Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 STATUS BARNEHAGEPLASSER Orientering gis i møtet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak vedrørende status barnehageplasser til orientering Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 4

7 Sak 123/09 Tertialstatistikk og terialrapport pr Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Ellen Oldereid Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 TERTIALSTATISTIKK OG TERIALRAPPORT PR Saksframstilling: Vedlagt ligger bydelens tertialrapport og statistikk pr Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar tertialstatistikk og tertialrapport til orientering. Mona Taasen Bydelsdirektør Ellen Oldereid avdelingssjef adm. 5

8 Sak 124/09 Oslos bærekraft og vekst-overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 OSLOS BÆREKRAFT OG VEKST-OVERORDNET ARKITEKTURPOLITIKK FOR BYEN OG HOVEDSTADEN Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Utkastet som nå sendes ut til høring, bygger bystyrevedtaket for Vakker by-handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur fra Vakker by-programmet utgjør en overordnet ambisjon og paraply for en rekke større prosjekter og tiltak. Utkastet som nå er sendt ut til høring, er en revidering og videreføring av arbeidet med å formulere en arkitekturpolitikk for Oslo. Det er byrådsavdelingen for byutvikling som er bestiller av arbeidet. Det skal ikke være et detaljert dokument, men et forslag til overordnet arkitekturpolitikk for Oslo, heter det bl.a. i bestillingen. I handlingsprogrammet var hovedfokuset på fysisk kvalitet og estetikk. I høringsforslaget til arkitekturpolitikk for Oslo utvides fokuset også til å omfatte bærekraft for framtidens generasjoner. Viktig å merke seg hvilken betydning som sentrale begreper gis i forslaget. Vakker by defineres som vakker og god omgivelsesdefinisjon. Bærekraftig utvikling relateres til hvilke målsetninger som stilles innen økonomi, forvaltning, økologi og sosiale forhold. Også universell utforming med henvisning til Oslo Kommunes strategiske plan, nevnes som en relevant strategi for framtidig arkitekturpolitikken. Overordnete utfordringer I Kommuneplanen av 2008 stilles det miljømessige krav til framtidig forvaltning av Oslos bygningsmasse. Den skal være verdibevarende og ivareta miljøhensyn hva energiforbruk, klimagassutslipp, bruk av miljøeffektive byggematerialer, miljømessig avfallshåndtering, bl.a. På kort og lang sikt må byen løse sine utfordringer på en miljømessig og bærekraftig måte, samtidig som arkitekturpolitikken skal bidra til å sikre byen en dynamisk utvikling, og kunne fange opp den veksten som byen står overfor på en bærekraftig og vakker måte. Bevaring av sentrale elementer i byens karakter, så som Marka, elvene, kulturminner og eksisterende arkitektoniske uttrykk, samtidig som en omfattende kvantitativ vekst også skal få mulighet til å gis kvalitative og bærkraftige uttrykk og utforminger. 6

9 En helhetlig byutvikling skal sikre et samspill mellom økologisk og kulturell bærekraft, samt økonomiske og konkurransemessige hensyn. Sosial bærekraft i form av tilgjengelighet, universell utforming, helse og levekår, integrasjon av ulike etniske grupper, samt demokratisering og inkluderende prosesser, plasserer arkitekturpolitikken i en svært sammensatt virkelighet, med til dels mange kryssende hensyn. Ny vekst er vedtatt å skulle skje i sentrum, ved fjorden, i stasjonsnære områder og i knutepunktsområder langs viktige kollektivårer. For bydel Nordre Aker betyr det sentrumsnære områder som Ullevål og Nydalen, men bydelen har også opplevd transformasjon og vekst i områder som Frysja-Brekke, samt en rekke mindre fortetninger rundt i bydelen. Den sterke veksten i befolkningen øker etterspørselen etter sosial infrastruktur som skoler og barnehager. Denne plasseres inn i knutepunktsutbyggingen sammen med annen sosial infrastruktur, og dermed bidra til en bærekraftig byutvikling. Utviklingen av et mest mulig miljøriktig transportsystem i form av utbygginger av kollektivtilbud og gang- og sykkelveier, bli derved viktige bidrag her. En utvikling av krav og standarder for miljømessig og bærekraftig byggevirksomhet, vil måtte prioriteres fremover. Det samme gjelder hensiktsmessige samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Overordnet visjon: Byens bærekraft og vekst Hovedstaden er gjennom sin innovative hverdags- og monumentalarkitektur forbilde i innog utland på norsk livskvalitet, demokrati og bærekraft. Oslo vekst har økt byens attraktivitet og klimanøytralitet. Byens landskap, blå-grønne struktur og byområder med ulike byplangrep og arkitektur er bevart og utviklet. Byens og hovedstadsfunksjonens felles arealer, anlegg og bygninger har særlig høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet Arkitektur som uttrykk for kultur og sivilisasjon, som barometer for den kulturelle helsetilstanden til enhver tid, som underliggende faktor for trivsel, livsutfoldelse, identitet og tilhørighet, understrekes. Arkitekturen skal derfor bidra til å gjøre Oslo til en internasjonalt attraktiv by og en drivkraft i Oslo-regionen. I egenskap av hovedstad skal arkitekturen både bidra til en nasjonal identitet og være et vindu ut mot verden Byutviklingen i Bjørvika, men operautbyggingen, samt de videre planer for nye monumentalbygg i samme området, vil bidra til å plassere Oslo langt fremme i utviklingen av moderne arkitektur i Norden, og bidra til en effektiv markedsføring internasjonalt. Ambisjonen er å vokse seg attraktiv og bærekraftig. Basert på et bærekraftsbegrep som omfatter både den enkelte bygning, de overordnede strukturer knyttet til bebyggelsesmønster, flerfunksjonalitet, transportsystemer, infrastruktur, energiforsyning og blå-grønn struktur. Innsatsområde 1. Aktørenes arbeidsprosesser Integrerte, tverrfaglige designprosesser er avgjørende for å oppnå både innovativ og bærekraftig arkitektur. Ny plan- og bygningslov styrker programmeringsfasen i de ulike delene av plankjeden fra kommuneplan til detaljreguleringsplaner. Enkeltprosjekter som fremmes av private, skal som hovedregel være forankret i en overordnet plan. 7

10 Ulike former for konkurranser kan være en måte å oppnå arkitektonisk kvalitet. Utfordringen blir å sikre dette via utbygginger i privat regi. Følgende strategier foreslås: Utvikling av rammeverk for innovativt byggeri For noen nøkkelprosjekter utvikle et prosessuelt rammeverk for bestilling og kvalitetssikring av innovativt byggeri f.eks for universell utforming og bærekraft. Relevante eksterne fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner bør trekkes inn i utviklingsarbeidet Fagprogram XL Kompetansehevingsprogram for berørte etater for å spre eksisterende og utvikle ny kompetanse for bedre kvalitet i omgivelsesproduksjonen. Eksterne instanser kan være aktuelle å trekke med. Etatsforum for behovs- og interesseavklaring i plan- og byggesaker Utvidelse av dagens ordning med tidlig avklaring av innsendte planinitiativer. Bydeler ikke nevnt som aktuelle deltakere Utvikling av Oslo-norm Samordningen og avveiningen av ulike behov, programkrav og premisser, vil kunne systematiseres til normer for fysisk utforming av overgripende tiltak i større byområder. Normene må gi rom for avvikende, ulike prosjekter, men samtidig representere en samlet holdning i etatene for ulike avveininger. Vil gi private utbyggere større forutsigbarhet i sine prosjekter. Normene bør inneholde følgende avveininger: o Universell utforming- byrådets strategi for universell utforming bør nedfelles i operative normsett o Gatenormaler: prinsipper for delt gategrunn innenfor Ring 2 o Klimavennlig byggeri: krav til bærekraftig boligutvikling o Bokvalitet: gjeldende for utearealer, solforhold,med mer o Kunst i det offentlige rom: infrastruktur som stedsdannere Innsatsområde 2-Hovedstadsrollen Som hovedstad har Oslo en nasjonal identitetsbærende funksjon i forhold, samtidig som byen også er et sentralt vindu mot verden, der globaliseringen stadig setter nye standarder for deltakelse og oppmerksomhet. I begge funksjonene vil det være behov for en rekke avklaringer med Staten om hvilke prosjekter og oppgaver det skal samarbeides om for å utvikle en hensiktsmessig arkitekturpolitikk. Mange bygg og anlegg har en nasjonal karakter selv om de formelt sett ikke er eid av staten. Holmenkollbakken nevnt som ett av flere gode eksempler, Oslo Rådhus og Frognerparken er andre. Den omfattende fornyelsen av eksisterende, og utviklingen av framtidige bygg og institusjoner, kommunale og statlige, tilsier et stort behov for en systematisk samordning og samarbeid om hovedstatens rolle og arkitektoniske kvalitet. Mål 8

11 Oslo skal være en moderne hovedstat som gir rom for det nye og samtidig ivaretar og videreutvikler eksisterende bygningsmasse og kulturminner. Gjennom samarbeid mellom stat og kommune sikres statlige og nasjonalt viktige institusjoner, anlegg og byggverk, bærekraft, god integrering i bystrukturen og høy arkitektonisk kvalitet. Strategier Hovedstadsarenaer-strategi for utvikling av nasjonalt viktige bygninger og arenaer Det foreslås et samarbeid mellom Staten og Oslo Kommune for å utvikle en strategi for gjenbruk, utvikling og nybygging av nasjonalt viktige anlegg The Munch and Fjord City formidlingsprogram Kommunens Fjordbyutstilling har markedsført Oslo by flere steder i verden med stor suksess.satatens ønskes invitert til et samarbeid om en videreutvikling av konseptet med sikte på økt markedsføring av Norge internasjonalt. The Munch-trail En kulturstreng fra Ekebergrestauranten via Middelalderparken, Bispevika med planlagt Munch/Stenersen-museet, via Operaen, deichmannske Bibliotek, Kvadraturen, Rådhuset, Nobels fredssenter, nasjonalmuseets framtidige bygg, til juvholmen med Astrup-Fernleymuseet, tegnet av Renzo Piano. Vurdert som hovedstatens kanskje viktigste identitetsbyggende og markedsføringsmessige element. Innsatsområde 3- Det offentlige byggeriet Den offentlige bygningsmassen utgjør et betydelig større volum enn hva som bygges nytt. Gjenbruk, ombygging og utvikling av eksisterende bygninger vil derfor bli en hovedutfordring både funksjonelt og i et bærekraftperspektiv, i form av at gammel bygningsmasse skal møte framtidige miljømål. Offentlige organer kan være forbildeaktører i bygge- og anleggsnæringen. Offentlige byggeri bør være en spydspiss innen utvikling av forbildeprosjekter med vekt på inkluderende, vakre og tilgjengelige plasser, parker og byrom. Prosjektet Levende Oslo nevnes som eksempel. Offentlige prosjekter som brohodeprosjekter dvs prosjekter som utløser utvikling innen et større byområde, Operan og Bjøvika er det beste eksempelet, er en mye brukt metode for områdeutvikling. Offentlige bygninger kan være signal- eller monumentalbygg med kollektive funksjoner for mange mennesker. Også hverdagsarkitekturen i form av skoler, barnehager, T- banestasjoner, veier, broer med mer. Har viktige estetiserende funksjoner, og er også viktige eksempler på samtidsarkitektur til enhver tid. Oslos status som hovedstad gjør at de offentlige bygningen- kommunale og statlige, blir dominerende i bybildet. Slottet, Stortinget, Regjeringsbygget og Rådhuset illustrerer alle dette. Offentlige bygg er langtidsinvesteringer for kommende generasjoner. De blir samtidig en dokumentasjon på de rådende arkitektonske stilarter. Langsiktigheten krever at miljø- og klimahensyn inkluderes sammen med langsiktige drifts- og vedlikeholdsperspektiver. Mål Tiltak og byggeri utført av det offentlige skal ha forbilledlig arkitektonisk og klimamessig kvalitet Strategi Statlig og kommunalt forbildeprogram for ulike typer bygg og anlegg 9

12 Kommunens ulike foretak skal enkeltvis eller i fellesskap utvikle utvalgte prosjekter, signalbygg og hverdagsarkitektur, som kan tjene som forbilder og til inspirasjon for andre tiltak i privat eller offentlig regi. Oslo Kommune ønsker å oppfordre staten som hovedstadsbygger til å gjennomføre tilsvarende forbilledproggram og invitere til samarbeid om dette. Innsatsområde 4 -Byens landskap, kulturminner og eksisterende bygg Det er en internasjonal trend å se byen som et helhetlig funksjonelt system som skal integreres i det lokale økosystemet. En urbaniseringspraksis som ivaretar og integrerer landskapets egenskaper og naturens kretsløp, kan gi økt livskvalitet og trivsel for innbyggerne.i dette perspektivet blir en restitusjon av byens blågrønne struktur, etter års med nedbygging, et viktig prosjekt, også for å kunne forebygge framtidige klimavirkninger i form av økt nedbør, flomfare, samt virkemidler for å ta vare på restene av byens biologiske mangfold. Byens bystyremelding av 2004 om kulturminnevernet i Oslo inneholder en samlet overordnet strategi for å kunne ivareta oppgavene på en bedre måte. Kommunedelplan for byutvikling og bevaring er under ferdigstillelse, med et tidsperspektiv på 15 år. Planforslaget inneholder forslag om nasjonale, viktige regionale og et representativt utvalg av lokale kulturminner med høy verneverdi. Kommunedelplanen skal legge til rette for en videreutvikling av indre Oslo som hovedstad og kraftsentrum i en bærekraftig byregion. Utviklingsstrategien åpner for ekspansjon av sentrum, fortetting langs utviklingskorridorer og strøksgater, og utvikling av knutepunkter. Representativ byhistorie og historisk autensitet blir viktige premisser for valg av verneobjekter. Universell utforming og prosjektet Levende Oslo har som mål å gjøre byens sentrum mer tilgjengelig og attraktiv. Målet er bl.a å skape attraktive møteplasser i sentrum med god fremkommelighet for alle, effektiv kollektivtransport og økt trygghetsfølelse for alle brukergrupper. Mål Styrke byens blågrønne struktur og kretsløp og gjenbruk og videreutvikle eksisterende bygningsmasse og viktige kulturminner i tråd med riktige prinsipper for klima og miljø Strategier Klimatilpassede, kretsløpsbaserte planprinsipper for sikring og utvikling av byens landskap og blågrønne struktur Utvikle planprinsipper som avklarer hvordan grøntstrukturen bør utvikles for å ivaret framtidige klimaendringer og samtidig redusere ressursbehovet knyttet til driften av arealene. Program for Oslomarkas randsoner: mulighetsstudier for hvordan markas grenseområder kan tilrettelegges som framtidsrettede og holdbare rekreasjonstilbud Områdene langs Markas grenser kan behandles som ulike soner med ulik grad av opparbeidelse. Mange områder i Markas randsone er gjenstand for stor slitasje. Med økt befolkning øker også behovet for nye og flere rekreasjonstilbud. Her kan randsonene representere en mulighet for nyetableringer eller flytting av eksisterende. Retrofit-program for oppgradering av eldre bebyggelse: forsøksprogram for å teste ulike metoder for omforming, gjenbruk og standardheving av eksisterende murgårds- og etterkrigstidsbebyggelse på en klimanøytral måte. Et særtrekk med Oslo er byens omfattende verneverdige murbebyggelse, som bl.a representerer store utfordringer i forhold til en framtidig tilpassning til klima- og miljøkrav. 10

13 Innsatsområde 5. Infrastruktur som stedsdanner De neste årene skal det investeres flere 10-talls milliarder i lokal infrastruktur som skoler, samt trafikksystemene som vei og bane.. Alle vil komme til å ha arkitektoniske kvaliteter som kommer til å påvirke omgivelsene i betydelig grad, og bidra til stedsdannende prosesser der de blir etablert. Med krav om bærekraft og klimatilpassning, vil det bli en stor utfordring til faglig nytenking omkring etableringen. Infrastruktur handler om forbindelseslinjer i form av fysisk, kulturell og geografisk kontakt. Infrastrukturen skal tilrettelegge for sosiale og kulturelle aktiviteter, eller sosial deltakelse i vid forstand. Tverrfaglige arenaer blir et viktig middel til å skape stedsdannende merverdi ut over tiltakets egne behov. Nærhet til mellom funksjoner og kollektiv transport, blir en sentral premiss i en bærekraftig byutvikling. Knutepunktsstrategien støtter opp om dette. Hovedstadsaksjonen, Levende Oslo -prosjektet, estetisk plan og kommunedelplan for torg og møteplasser er alle bidrag til å oppnå en høy kvalitet i byens gulv og byrom. Mål Ved investeringer i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, skal investeringene i tillegg til å sikre egne sektorbehov, gi merverdi for stedsutvikling og bærekraft i det aktuelle området. Strategi Oslonorm 2: Gatenormaler med prinsipper for sambruk av gategrunn innenfor ring2. Mange arealer, særlig i indre by, må utvikles ut fra en sambruksstrategi der stedets møteplassfunksjon blir viktigere enn framkommeligheten for biler og kollektivtrafikk. Oslonorm 5: Kunst i det offentlige rom Integrasjon av kunst i det offentlige rom er en del av arkitekturpolitikken, og blir tatt i bruk både i Grorudprosjektet og i Bjørvika som aktive elementer i områdeutviklingen og som en merverdi for fellesskapet. Innsatsområde 6. Lokalkvalitet: Byområdenes behov Oslo kan sees som en collage av ulike byområder, der noen er homogene og andre er mer sammensatte. Oslo bør derfor planlegges som en differensiert by hvor de ulike områdene fordrer ulik behandling. Dette kan bidra til å sikre lokal egenart og gi en dynamisk modell hvor lokale forskjeller kan framheves og utvikles. Ny plan- og bygningslov øker behovet for utarbeiding av områdereguleringer. Nye detaljplaner som er i strid med overordnet plan( kommunedelplan eller områdeplan) kan ikke godkjennes uten at overordnet plan blir revidert. I prosessen med utarbeidelse av områdeplaner bør en åpen, mobiliserende og samtidig effektiv organisering etterstrebes. En åpen medvirkningsprosess i forkant av planleggingen kan gi langsiktig positive ringvirkninger i form av økt lokalt eierskap og tilslutning. 11

14 Mål Utvikle gode byområder hvor det gjennom mobilisering sikres at egenarten opprettholdes og at det tilrettelegges for framtidsrettet lokalt og overgripende byggeri, samt sosial, teknisk og grønn infrastruktur. Strategi Program for utarbeidelse av områdeplaner: Oslo Kommune bør lage områdeplaner basert på grundig programmering av byområder med særlig utbyggingspress og behov. Wild Cards -program for innovativ design av byrom Det foreslås et program for byrom hvor nye arkitektoniske grep og nye funksjoner kan utforskes, og der mindre etablerte men innovative arkitekter/landskapsarkitekter kan involveres. I kommunedelplan for torg og møteplasser foreslås det at ett byrom i hver bydel planlegges og opparbeides over en periode på fem år. Innsatsområde 7. Boligutvikling De nyeste befolkningsfremskrivningene for Oslo anslår potensialet for nye boliger til innen Skal utviklingen kunne bli bærekraftig, kreves det en fortetting av byen og gjenbruk og videreført bruk av allerede utbygde arealer. En byspredning til jomfruelige arealer, om slike fins, vil føre til økt bruk av natur, mer trafikk, lengre arbeidsreiser og økte klimagassutslipp. Knutepunktsstrategien som er valgt for Oslo blir derfor viktig for en bærekraftig boligutvikling. Kommuneplanen av 2008 skal legge til rette for et allsidig bymiljø med stor andel boliger. Med unntak av Gaustadbekkdalen skal boligfunksjoner være dominerende til stede i de prioriterte utviklingsområdene og i indre Oslo by for øvrig. Ny leilighetsnorm vedtatt av bystyret i 2007 skal sikre ønskelig bokvalitet i nye prosjekter. Kommuneplanen har også mål om å legge til rette for energi- og miljøeffektive boliger og bygninger. Klimavennlig gjenbruk til utbedring og nybygging av boliger med tilhørende næring og service, skal sikres med gode utearealer og boligkvalitet. Strategier Mål By- og boligutstilling By- og boligutstilling planlegges i samarbeid med NAL Ecobox, Husbanken, Enova, Drammen Kommune og Oslo Kommune. Etablere permanente utstillinger som kan være motor for fremvekst av klimavennlig byutvikling. Oslo-norm 3: Klimavennlig byggeri Etablering av klimavennlige tekniske prinsipper og normer for oppgradering av eksisterende og ny bebyggelse, kan klimagassutslipp reduseres betydelig. Dette er et umodent fagområde som trenger pilotprosjekter og økt kompetanse og ny kunnskap. 12

15 Oslo-norm 4: Bokvalitet, utearealer, solforhold og planløsninger Gjeldende rutiner for planløsninger bør bli supplert med en overordnet planløsningsnorm for boliger i indre by og fortettingsområder. Prosjektet Bokvalitet for å sikre bymessige utearealer og romlighetsnormer, må prioriteres ved større boligprosjekter. Administrasjonens vurdering Arkitekturpolitikken i Oslo vil være et evig tema hvor rådende oppfatninger blir et tema for diskusjon og meningsutveksling. Med høy byggeaktivitet, og sterke næringsinteresser er dette å vente. Utkastet er et forsøket på å legge et teoretisk fundament for en arkitekturpolitikk for byens utvikling sett i et langsiktig perspektiv der bærekraft er et sentralt fokus. I sitt innhold er den et svært forsiktig forsøk på å etablere kriterier for hvordan det skal bygges i Oslo. Plan- og reguleringsmyndigheten kan langt på vei si hvor det skal bygges, og i hvilket omfang, men valg av byggestil og utforming er det langt på vei utbygger som avgjør, bl.a ved sitt valg av arkitekt. For arkitekter er retten til å uttrykke samtidens smak og estetikk i de bygg de utformer av helt sentral interesse.. For samfunnet vil de krav reguleringsmyndighetene stiller til at framtidige bygg skal være mest mulig bærekraftige og tilfredsstille flest mulig av framtidens miljøkrav, kunne komme til å bli enda viktigere enn de estetiske kravene Her nøyer utkastet seg med kun å reise problemstillinger, og der utkastet kunne ha lansert en rekke nye miljøkrav for framtidens bygg, nøyer man seg med å antyde. I stedet blir kravene til estetikk et hovedfokus mens kravene til bærekraft tones ned. Nødvendigheten av å bygge signalbygg med de kostnadene dette innebærer vil Oslo i egenskap av hovedstad, kontinuerlig være stilt overfor. Her vil Oslo komme til å være avhengig av statlig hjelp og samarbeid for å kunne løse sin hovedstadsfunksjon. Selv om utkastet er forsiktige i formuleringen av sine forventninger til statlig medvirkning, er temaet gitt en sentral plass og det med rette. De mange nye skoler og andre institusjonsbygg som byen også kommer til å trenge, vil imidlertid gjøre framtidige prioriteringen svært vanskelige. Plan for universell utforming trekkes fram i flere sammenhenger, og dette understrekes planens viktighet. Også plan for Torg og møteplasser trekkes inn, og disse gir til sammen et bilde av de ambisjoner man nå har for framtidig utvikling av byens byrom, og som man mange steder begynner å se gode resultater av. Plan for lyssetting av Oslo sentrum kunne også ha vært nevnt og tatt med her. Utkastets innsatsområde 6 og 7 Lokalkvalitet:Byområdenes behov, og Boligutvikling tar opp sider som er viktige i byens mange byområder. Bydeler er ikke nevnt, men de nye oppgavene innen områdeplanlegging som plan- og bygningsloven inneholder, referer direkte til bydelen, og det har plan- og bygningsetaten kommunisert tydelig i andre sammenhenger. Her vil det lokale demokratiske elementet i prosessen, representert ved bydelsutvalgene komme til å ha en funksjon som hørings- og meningsorgan. Men byggingen av sentrale monumentalbygg eller lokale institusjonsbygg, vil fortsatt bli ivaretatt av enten sentrale etater eller kommunale bedrifter, begge styrt av Byrådet. For de sistnevntes del i dialog med bydelene hva angår barnehager, skoler og sykehjem. Uansett hvilken arkitektur som velges, kravene til bærekraft kommer til å bli viktigere enn noen gang tidligere i historien.. Her gjenstår det mye arbeid og flere utredninger, hvor også andre fag må involveres på en aktiv måte, skal Oslo klare å møte framtidig byggeutvikling på en riktig måte. 13

16 Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak. Bydelutvalget i Nordre Aker avgir følgende høringsuttalelse: I egenskap av hovedstad vil utbygging og fornying av nasjonale og lokale signalbygg, vil byggenes utforming og arkitektur kunne ha stor betydning for framtidige generasjoner. Her vil det kreves ekstra innsats både av byen og av Staten for å få til bygg som i et internasjonalt perspektiv kan uttrykke nasjonens og byens identitet. Samtidig skal også byen ivareta sin rolle som lokalsamfunn der det skal bygges skoler, sykehjem og annet, som skal ha stedsdannende funksjon. Et både og - vil være ønskelig og nødvendig. Utkastet reiser også viktige problemstillinger for framtidige byggs bærekraft, og disse trengs å utvikles videre. Der kan bydel Nordre Aker bidra med innspill og meninger på vegne av sine innbyggere. For innsatsområdene 6 og 7 i høringsutkastet vil bydelene med sin nærhet til beboere og andre lokale instanser, kunne ha en viktig funksjon i utvikling av lokal dialog og meningsdannelse. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 14

17 Sak 125/09 Solemskogen og Sørbråten - adgang til å legge inn vann i fritidsbebyggelse Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 SOLEMSKOGEN OG SØRBRÅTEN - ADGANG TIL Å LEGGE INN VANN I FRITIDSBEBYGGELSE Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Byutviklingskomitèen ønsker å få vurdert et mer liberalt alternativer for antall helårsboliger og fritidsboliger, samt mulighetene for å kunne legge inn vann og avløp også i fritidsboligene, enn de alternativene Plan- og Bygg har lagt fram til behandling som del av reguleringsforslaget for Sørbråten. Forslaget for å åpne opp for innlagt vann og avløp på alle eiendommer sendes derfor ut på en begrenset høring med frist for bydelen til med å avgi uttalelse Forslaget om å åpne for innlagt vann og avløp hevdes å gå på tvers av faglige sektormyndigheters tidligere uttalte argumentasjon og vurderinger. Bl.a inneholder Helsedepartementets godkjenning av Maridalsvannet som drikkevannskilde flere forutsetninger, bl.a restriksjoner på arealene i Maridalsvannets nedslagsfelt. Det er i saken uttrykt usikkerhet om hvor høyt antall private rense- og avløpsanlegg som kan installeres før det går ut over vannkvaliteten. Dagens situasjon i Maridalen De aller fleste av helårsboligene i Maridalen har innlagt vann og avløp til tett tank. Det hevdes likevel at det fortsatt forekommer utslipp av gråvann ut i terrenget, uten noen form for rensing, og at det forekommer enkle privet-løsninger, selv om man ikke lenger kan få tømt sine priveter via den offentlige renovasjonen. Situasjonen for fritidsbebyggelsen i Maridalen generelt og på Sørbråten spesielt, har vært uklar og uregulert over lang tid, med løsninger som neppe er i tråd med moderen krav. Selv med nye Oset vannrenseanlegg, er det et påkrevende behov for å rydde opp i års praksis med individuelle og tilfeldige løsninger. Tillatelse til å ta inn vann i fritidsboliger, må derfor ledsages av strenge krav til utslipp og avløp. Med dagens teknologi tilgjengelig, vil tillatelser til vann og avløpsløsninger som tilfredsstiller moderne krav til rensing og risiko, kunne bidra til å rydde opp i tilstander som alle ønsker fjernet. Kravet til minimalisert risiko for forurensning krever et kontrollsystem som dokumenterer tilfredsstillende kvalitet på håndteringen av alle utslipp. Mange private løsninger, med ulik kvalitet på gjennomføring og oppfølging, vil likevel representere en vedvarende risiko for forurensninger av byens drikkevannet, og det blir en konkret beregning som avgjør om denne risikoen er på et akseptabelt nivå. 15

18 Et offentlig anlagt og drevet vann- og avløpssystem for hele området, planlagt med optimal sikkerhet for øye, vurderes som den løsningen som gir lavest risiko for forurensning, men som sannsynligvis har de høyeste kostnadene. Denne vil imidlertid kunne pålegges den enkelte bruker i form av tvungen tilknytningsavgift og årlige avgifter. Den pågående utredning av ny hovedvannkilde for Oslo, Langlia-Holsfjorden, eller Holsfjorden kan få betydning for hvilket framtidig system som velges. Høringsuttalelse Bydelsoverlegen har avgitt følgende høringsuttalelse i saken: De aller fleste av helårsboligene i Maridalen har innlagt vann og avløp til tett tank. Det hevdes likevel at det fortsatt forekommer utslipp av gråvann ut i terrenget fra disse, uten noen form for rensing, og at det også forekommer enkle privet-løsninger, selv om man ikke lenger kan få tømt sine priveter via den offentlige renovasjonen. Selv med nye Oset vannrenseanlegg, er det av hensyn til framtidig råvannskvalitet i Maridalsvannet, et påtrengende behov for å gjøre tiltak som kan redusere risikoen for forurensning av grunnvannet og øvrige vannkilder. Skillet mellom fritidsboliger og helårsboliger på Sørbråten og Solemskogen har vært uklart over mange år. Selv med avløp til tett tank, vil det likevel være en risiko for at deler av gråvannet fra husholdningene blir sluppet ut i terrenget. For fritidsboligene er dette regelen, og i kombinasjon med enkle privet-løsninger, en økende risiko for forurensning. Mange hushold henter sitt vann fra brønner og fra grunnboringer, og det er en økende engstelse for at ens vannkilder skal kunne bli forurenset av naboers utslipp. En åpning for at også fritidsbebyggelsen tillates inntak av vann og avløp vil være et skritt i riktig retning. Mange private løsninger, samt transport av sortvann ut av området til egnet behandlingsanlegg, representerer likevel en økende risiko. Utslipp av gråvann til omgivelsene, for å spare dyre tømminger, representerer en annen. Så lenge man for områdene baserer seg på i sin helhet private og til dels kostbare løsninger, vil risikoen for forurensning av grunnvannet og etter hvert vannkilder inn til Maridalsvannet, være til stede. Fullt ut tilfredsstillende forhold vil man ikke oppnå før det etableres et offentlig styrt og drevet avløpssystem som alle bygg, helårsboliger eller fritidsboliger må være tilknyttet. Først da vil man ha redusert utslippene til naturen ned til et minimum, og redusert risikoen for forurensning til et lavest mulig nivå. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. 1. Bydelsutvalget tar høringsuttalelsen fra Bydelsoverlegen til orientering. 2. Bydelsutvalget i Nordre Aker mener at det er et stort behov for å rydde opp i vann- og avløpssituasjonen for deler av bebyggelsen i Maridalsvannets nedslagsfelt. 3. Private og individuelle løsninger, med ulik grad av kvalitet og oppfølging, skaper et betydelig behov for kontroll, og vil vanskelig kunne gi samme sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilden som et offentlig fellessystem vil kunne ha. 4. Bydelutvalget anser et offentlig anlagt og drevet vann- og avløpssystem som den beste løsningen, og som gir en tilfredsstillende sikkerhet mot fare for forurensning av Maridalsvannet. Preben Winger Avdelingssjef Georg Semcesen Bydelsoverlege 16

19 Sak 126/09 Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan for sykkelfelt i Tåsenveien Arkivsak: Arkivkode: 615 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 VARSEL OM IGANGSATT ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR SYKKELFELT I TÅSENVEIEN Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Forhistorien til igangsatt regulering av sykkelvei, var en MPS sak 39/07 i møte der følgende ble vedtatt: MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1. Bydelsutvalget ber Samferdselsetaten om å vurdere trafikksikkerheten for elever ved Tåsen skole som har Tåsenveien som skolevei, og foreslå nødvendige tiltak for forbedringer. 2. Bydelsutvalget ber videre Samferdselsetaten om å gjøre en studie av muligheten for å bygge Tåsenveien om til en miljøgate tilrettelagt for alle trafikantgrupper, også syklister. 3. Bydelsutvalget ber videre Samferdselsetaten om å vurdere en framtidig tilrettelegging for syklister i Nordbergveien. Saken handlet om trafikksikkerhet for skolebarn i Tåsenveien. Samferdselsetaten har imidlertid tatt fatt i behovet for sykkelvei, og laget et prosjektforslag som har blitt referert i MPS-komiteen for en tid siden. Nå varsles det igangsatt regulering av sykkelfelt i Tåsenveien fra rundkjøring i Stavangergata til Darre Jenssens plass ved Tåsensenteret. I MPS vedtaket var det anbefalt at det også skulle tilrettelegges for syklister i Nordbergveien, slik at man kunne få en sammenhengende sykkeltrasse fra sentrum og opp til Kringsjå, Sognsvann og Marka. I prosjektbeskrivelsen fra Samferdselsetaten var det lagt opp til sykkelfelt helt fram til krysset ved Nils Bays vei. Begrunnelsen for ikke å planlegge lennger inn i Nordbergveien var dels at der var det mindre trafikk og følgelig tryggere å sykle, samt at ved Nordberg Gård var veibredden smal pga verneverdige trær langs veikanten, og opparbeidelse av sykkelfelt langs Nordbergveien ville kunne bli kostbar i forhold til forventet nytte. I reguleringsplanarbeidet er altså prosjektet blitt redusert ytterligere. 17

20 Administrasjonens vurdering Det er positivt at Samferdselsetaten har tatt oppfordringen fra Bydelen om å opparbeide sykkelfelt i veibanen på den nevnte strekningen. Dermed påbegynner man det som etter hvert kan komme til å bli en sammenhengende sykkeltrassè fra sentrum til Markagrensen. Tradisjonen med kun å planlegge for det man ser mulighet for å bygge, kan det være delte meninger om, men det er dette Samferdselsetaten praktiserer. Oslo Kommuner har fått velfortjent kritikk for manglende tilrettelegging for sykkel, kritikken gjelder først og fremst forholdene i Oslo Sentrum. Langs de fleste hovedveien inn mot sentrum er det sykkelfelt som del av veibane, og langs Ring 3, der Statens Vegvesen er ansvarlig, er forholdene slett ikke ille. I Nordre Aker er der sykkelfelt langs det meste av Maridalsveien fram til Brække, og langs Sognsveien fra krysset ved Kirkeveien fram til Ullevål stadion. Klaus Torgårds vei- Sognsveien opp til Kringsjå har også sykkelfelt. Grefsenveien har mer enn nok veibredde til sykkelfelt, her bør det kunne etableres felt uten større kostnader. De som mangler tilrettelegging for sykkel er Carl Kjeldsens vei og deler av Kjelsåsveien., samt også Nordbergveien. Også Kapellveien burde ha vært tilrettelagt for sykkelfelt. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget i Nordre Aker ber Samferdselsetaten om å inkludere Nordbergveien i planene for sykkelfelt. Dette vil gi sammenhengende trassèer for sykling gjennom bydelen. 2. Administrasjonen bes om å utarbeide en oversikt over de sykkelfelt og trassèer som fins i bydelen, samt en vurdering av hvilke veier som i framtiden bør eller kan tilrettelegges for sykling. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 18

21 Sak 127/09 Navnsettting av Sogn, Sognsvann og Svebu skoler etter sammenslåing Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /09 Bydelsutvalget /09 NAVNSETTTING AV SOGN, SOGNSVANN OG SVEBU SKOLER ETTER SAMMENSLÅING Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Oslo Bystyre vedtok i møte , sak 87, følgende: Skolene Sogn, Sognsvann og Svebu slås sammen til en administrativ enhet med virkning fra Den nye skolen skal navnsettes og det er bydelene ved bydelsutvalgene som har myndighet til å fastsette navn på skoler. Skolens administrative adresse er Sognsvannsveien 67. Byrådsavdelingen for kultur og utdanning ber bydelen om å følge opp saken. Bakgrunn Sogn, Sognsvann og Svebu skoler gir i dag et opplæringstilbud til c.a. 60 barn og unge innen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Oslo. BUP i Oslo ble besluttet lagt inn under Ullevål Universitetssykehus med virkning fra , og dette startet en prosess omkring organiseringen og samlokaliseringen av skoletilbudet ved de tre skolene. Et 3-åring prosjekt har hatt samdrift/samadministrasjon som tema, samtidig som effektene av Helse Øst RHFs endringer i behandlingsstrategi er blitt klarlagt. Fra og med har skolene hatt et felles driftsstyre/prosjektstyre som har overtatt fullmaktene fra de respektive driftsstyrene. Samadministreringen ble vurdert å kunne spare inn to rektorstillinger og to merkantile stillinger, og derved frigjøre betydelige ressurser til å styrke det faglige arbeidet i skolene. Det vises til vedlagte byrådssak 274/04, som følger vedlagt. Svebu består i dag av to avdelinger, en i Nydalen og en ved Ullevål Universitetssykehus. Sognsvann skole ligger oppe i Sognsvannsveien. Skolenavn i Nordre Aker Samtlige skoler i bydelen har fått navn etter de områdene eller det stedet der de ligger og der skolens elever har tilhørighet. Skolenavn synonymt med stedsnavn, representerer et identitetsskapende element som knytter eleven til stedet og området. 19

22 For en byomfattende skole er det ikke behov for samme navnetilknytning. Elevene kommer fra ulike lokale steder i Oslo, og skolens plassering er et tilfeldig valgt sted som ikke nødvendigvis har noen identitetsskapende effekt for eleven. På den annen side vil et navn som bryter skolenavn-tradisjonen i Oslo, signalisere at skolen enten er en privatskole, eller et spesialtilbud, som i verste fall kan gi elevene et negativ omdømme. Skolens funksjon som spesialtilbud for barn og unge innen psykiatrien tilsier derfor et skolenavn som ikke skiller skolen fra andre skoler i Oslo. Skolens administrative adresse er Sognsvannsveien. Det er da nærliggende å anbefale Sognsvann skole som framtidig navn, og derved tas det vare på den historien som er knyttet til skolene, uten at navnet avviker fra andre skolenavn i Oslo. Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker vedtar at skolene Sogn, Sognsvann og Svebu skal hete Sognsvann skole. Preben Winger Avdelingsleder Knut Hammervold spesialkonsulent 20

23 Sak 128/09 Vedtak om endring av veinavn/adresse på Sørbråten Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /09 Bydelsutvalget /09 VEDTAK OM ENDRING AV VEINAVN/ADRESSE PÅ SØRBRÅTEN Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Bydelsutvalget vedtok i møte at beboerne i Minåsveien på Sørbråten skulle få anledning til å endre navnet til Sørskaret. I brev fra Byrådsavdelingen for kultur- og utdanning etterlyses det en begrunnelse for vedtaket, og bydelen blir gjort oppmerksom på at vilkåret for navneendring bare må foretas der eksisterende navn innebærer betydelige praktiske ulemper. Generelt om vilkåret Slik vilkåret er formulert: krav om at veinavnet må innebære betydelig praktisk ulempe, legges listen svært høyt for å kunne foreta endringer av veinavn i Oslo. Det skal svært mye til for at et veinavn skal medføre betydelige praktiske ulemper. Vei- og gatenavn i Oslo avspeiler by- og lokalhistorie over mange hundre år. Navnene viser ofte til historien på ulike måter. Mest vanlig er at kjente og berømte personer har fått gater og veier oppkalt etter seg. Oslo by kommer ikke til å bygge mange nye gater og veier fremover, gate- og veinettet er med få unntak definert for lang tid, og nåtidens berømte kvinner og menn kan derfor ikke regne med å få veier eller gater oppkalt etter seg, så fremt at man ikke lemper på vilkårene for å endre vei- eller gatenavn. Begrunnelse for endringsvedtaket Minåsveien var ikke et veinavn som der foreligger et vedtak av offentlig myndighet bak. Angivelsig skal en privatperson på eget forgodtbefinnende, satt opp et skilt med Minåsveien, for mange år siden, og deretter har navnet kommet inn i offentlig registreringer. Navnet har imidlertid aldri vært i bruk, verken lokalt eller i postal sammenheng. Veien har i realiteten aldri vært navnsatt på den måten som veinavn skal skapes i Oslo. Valget av og vedtaket av Sørskaret blir dermed første gangen veien offisielt får et navn, vedtatt av offentlig myndighet. Saken handler derfor ikke om en endring av eksisterende veinavn, men om en at veien for først gangen navnsettes på offisielt vis. Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 21

24 Bydelsutvalget i Nordre Aker opprettholder vedtaket av navnet Sørskaret på nevnte vei på Sørbråten i Maridalen Begrunnelsen for vedtaket er følgende: Minåsveien har aldri vært et navn som har vært gitt veien på offisielt vis og, heller ikke vært aktivt tatt i bruk. Via navnet Sørskaret har veien for første gang fått et navn der offentlig myndighet via et vedtak har godkjent det navnet som er foreslått. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 22

25 Sak 129/09 Klagesaker 1. halvår 2009 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 KLAGESAKER 1. HALVÅR 2009 Saksframstilling: Vedlagt følger oversikt over klager og klagesaksbehandling i bydel Nordre Aker 1. halvår Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar oversikt over klager og klagesaksbehandling i bydel Nordre Aker 1. halvår 2009 til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger driftssjef 23

26 Sak 130/09 Søknad om bevilling Cafe Le Swing, Ullevål Stadion Arkivsak: Arkivkode: 944 Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /09 SØKNAD OM BEVILLING CAFE LE SWING, ULLEVÅL STADION Saksframstilling: Det søkes om serverings- og alminnelig skjenkebevilling ved restauranten Cafe Le Swing, Ullevål Stadion. Søker er ISS Facility Services AS. Stedet har allerede bevilling, med utvidet åpnings- og skjenketid til kl / Årsaken til at det nå søkes på ny, er arealutvidelse av lokalene (Se plantegning). I forbindelse med fornyelse av skjenkebevillinger og utvidelse av skjenkebevillinger, skal bydelsutvalget i den bydel virksomheten befinner seg, gi en uttalelse før bevilling gis. Iht. alkohollovens 1-7a kan kommunen ved vurdering av om bevilling bør gis blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Cafe Le Swing serverer kun for lukkede selskaper, banketter og lignende. Bydelsadministrasjonen kjenner ikke til at driften ved stedet har medført miljømessige ulemper. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget i Bydel Nordre Aker anbefaler at Cafe Le Swing, Sognsveien 75, innvilges serverings- og skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk. Det anbefales at stedet får beholde åpnings- og skjenketid inne til kl / Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 24