Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3 2

4

5 4

6 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Summary Bakgrunn Regelverk i forbindelse med avfallshåndtering i anleggsnæringen Forurensningsloven Avfallsforskriften Hvem har ansvaret for avfallet? Krav om innhold i avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport Plan- og bygningsloven Produktkontrolloven NS 3420 del C - beskrivelsestekster NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i BAE-næringen Statens vegvesen sine håndbøker og jernbaneverkets miljøhåndbok Satsinger og forskning innen avfallshåndtering og gjenbruk Resiba Resirkulert tilslag i bygg og anlegg Gjenbruksprosjektet Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Avfall Norge og Avfallsforsk Avfallshåndtering erfaring og praksis Erfaring fra avfallshåndtering ved rehabilitering av Ålesundstunnelene Rehabilitering av Ålesundstunnelene Gammelt PE-skum gir hodebry i dag Praktisk gjennomføring av avfallshåndteringen ved Ålesundstunnelene Forhold til kontrakt, lover og regler Forslag til forbedring Oppsummering Referanser...28

7 6 1 Summary This study is part of the project Future rehabilitation strategies for physical infrastructure, funded by the Norwegian Research Council as SIP (Strategic Institute Programme). Introductorily a State of the art report were written describing the infrastructure included in this project (roads, railways, water and sewer systems, tunnels and underground power stations and harbours) and how maintenance and rehabilitation is done. In the State of the art report it was found that preseparation at site, waste management and recycling of materials during rehabilitation of tunnels were not solved optimally, and improvements should be sought. A description of the most central regulations and laws regulating the rehabilitation of tunnels is given. One of the most central regulations for waste management in Norway is Regulation on recycling and treatment of waste Chapter 15 About the construction waste. In this regulation requirements are given to submit waste plan and environmental restoring plan to the council for approval before any work can start. Waste producers shall also deliver the final report to the municipality when the project is finished. In this report a short review of how the waste management is done during rehabilitation of the two tunnels Ellingsøy (3250 m) and Valderøy, (the Ålesund tunnels) will be given. In the rehabilitation of the Ålesund tunnels deposit of polyethylene-mats (PE-mats) used for water- and frost protection was challenging. PE-mats contain brominated flame retardant (tetrabromobisphenol A) which can poison the groundwater and if taken up in the food chain can lead to brain damage and congenital deformity in children. Thus, deposition of the PE-mats had to be done properly, and the best way is to burn the PE-mats in furnace under high temperature. This was difficult to accomplish in Norway, and the result was transportation to Kumla in Sweden, 900 km one way. This is not an environmentally good solution. To conclude the report some comments regarding what seems to be the problem and some potential improvements are suggested.

8 7 2 Bakgrunn I forbindelse med arbeidet med rapport Status for infrastruktur i Norge kom det frem at innenfor avfallshåndtering og gjenvinning har anleggsnæringen et forbedringspotensial. Det ble derfor bestemt at det skulle utføres en studie for å finne ut mer om dagens lover og regler innenfor avfallshåndtering i anleggsnæringen. Siden det i fremtiden vil bli økende behov for rehabilitering av tunneler i tillegg til at det finnes utfordringer knyttet til deponering av PE-skummatter, ble det bestemt å fokusere på rehabilitering av tunneler. For å få et innblikk i hvordan rehabilitering av tunneler blir utført i praksis ble det også gjennomført en befaring til Ålesundstunnelene, med tur i tunnelene og møte med byggherre (Statens vegvesen) og entreprenør (Skanska AS).

9 8 3 Regelverk i forbindelse med avfallshåndtering i anleggsnæringen I det følgende beskrives regelverket knyttet til håndtering av avfall i anleggsnæringen både for byggeperioden og rehabilitering. 3.1 Forurensningsloven Lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) med forskrifter (avfallsforskriften og forurensningsforskriften) er en sentral lov som har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Miljøvernavdelingen til Fylkesmannen i hvert enkelt fylke regulerer og kontrollerer forurensningsloven, og er den instans som blant annet gir utslippstillatelse for utslipp av vann i forbindelse med bygging og rehabilitering av tunneler. 3.2 Avfallsforskriften Regelverket for håndtering av avfall er hovedsakelig knyttet til avfallsforskriften (forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Forskriften er hjemlet i Forurensningsloven, og de mest aktuelle kapitlene er: Kapittel 9. Deponering av avfall. Kapittel 11. Farlig avfall. Kapittel 15. Om byggavfall I følge avfallsforskriften, 15-1 er formålet med forskriften følgende (Miljøverndepartementet, 2008): Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og rivingsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall. Forskriften gjelder uansett om tiltaket er søke- eller meldepliktig og kravene til hvilke tiltak som omfattes settes ut fra areal- og vektgrenser (Avfallsforskriften, 15-2). Det er litt ulike grenser for når det kreves kun avfallsplan eller både avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse (virkeområde). Grensene er knyttet til både størrelsen på bruksarealet og antall tonn avfall. I Byggforskserien : Avfallshåndtering i byggesaker planlegging og dokumentasjon (Byggforskserien, 2009) er følgende beskrevet om avfallsforskriftens virkeområde: For følgende tiltak skal det være avfallsplan: oppføring, samt utvidelse av bygning, som omfatter mer enn 300 m 2 bruksareal oppføring og utvidelse av konstruksjoner og anlegg om tiltaket forventes å generere mer enn 10 tonn avfall For følgende tiltak skal det være både avfallsplan og miljøsaneringsplan: rehabilitering i form av fasadeendringer, vesentlige endringer og vesentlige reparasjoner av bygninger som berører del av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal riving av bygning eller deler av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg om tiltaket forventes å generere mer enn 10 tonn avfall

10 9 Det er et krav om at minst 60 vektprosent av avfallet sorteres på byggeplassen (kildesortering). Det er ikke krav om antall fraksjoner det skal kildesorteres i. Dette vil variere fra byggeprosjekt til byggeprosjekt, avhengig av hvilke materialtyper som brukes, hvor god plass det er til ulike containere for kildesortering etc. se figur 1 for eksempel på fraksjoner. Figur 1 Krav om avfallsplan innebærer at det må foretas en beregning av avfallsmengder før tiltaket kan starte opp. Minst 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres på byggeplass (Byggforskserien, 2009) Hvem har ansvaret for avfallet? I avfallsforskriften (kap. 15) defineres avfallsprodusent, som fellesbetegnelse for tiltakshaver (ansvarlig for byggeprosjektet) og den ansvarlig utførende i henhold til plan- og bygningsloven. Tiltakshaver og entreprenør må avklare seg i mellom hvem som har ansvaret for avfallet som oppstår i forbindelse med riving/bygging. Dette kan nedfelles for eksempel i tilbudsbeskrivelsen, og bør uansett gjøres så tidlig som mulig. Det er landets kommuner som er forurensingsmyndighet for byggeavfallet. Kommunene skal kreve og godkjenne avfallsplaner og miljøsaneringsplaner. Dette inkluderer at avfallsprodusenten leverer en sluttrapport til kommunen. I tillegg skal kommunen føre tilsyn med at avfallet blir lovlig håndtert. Det er utarbeidet en egen veileder for kommuner knyttet til byggeavfall (KLIF, 2007 b) Krav om innhold i avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) (tidligere SFT) har utarbeidet veiledere til avfallsforskriften, både for avfallsprodusenter (med flere) (KLIF, 2007 a) og kommuner (KLIF, 2007 b). Veilederne kan lastes ned via eller (Bygningsteknisk etat, BE). Videre er det laget skjemaer som beskriver hva avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport skal inneholde. Disse kan også lastes ned og fylles ut digitalt.

11 10 I avfallsplanen skal det beskrives hvilke fraksjoner det skal sorteres i og forventede avfallsmengder. Aktuelle avfallsfraksjoner kan være: Trevirke Papir, papp, kartong Glass Metaller Gips Betong, tegl, leca EE-avfall Videre skal forventede mengder farlig avfall settes opp. Dette kan for eksempel være: Oljeholdig avfall Maling, lakk, lim fugemasser Kvikksølvholdig avfall Lysstoffrør Trykkimpregnert trevirke PE skum matter Avfallsplanen skal ikke omfatte disponering av gravemasser fra byggevirksomhet. Forurenset masse må håndteres i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2.: 2-5 Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn: Ved terreng inngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at: grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides, anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. Forurenset masse som ikke deponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Avfallsprodusenten skal sørge for å kartlegge bygningstekniske installasjoner, inventar og liknende som vil utgjøre farlig avfall. Dette utgjør innholdet i miljøsaneringsplanen. Det er et krav at en miljøsanering gjennomføres av personell med relevant utdanning og praksis. Farlig avfall kan inneholde for eksempel asbest, bly, PCB, KFK/HKFK og bromerte flammehemmere i PE-skum (Tetrabrombisfenol A (TBBPA)). Av overordnede opplysninger skal det bla. opplyses hvem miljøkartleggingen er gjennomført av m/ dato og hvem miljøsaneringen er gjennomført av. Videre skal det foreligge opplysninger om hvor de miljøfarlige stoffene finnes. I de byggeprosjektene hvor man ikke kan benytte standard forslag til skjema fra KLIF må det utarbeides en egen beskrivelse. Det vil være tilfelle for rehabilitering av tunneler. Sluttrapport angis i samme skjema som avfallsplanen. Sluttrapporten skal inneholde faktisk mengde (tonn), avvik (tonn) og disponeringsmåte (mengde og leveringstid) for både ordinært avfall og farlig avfall. I skjema for miljøsanering gis en detaljert redegjørelse for eksempel faktisk mengde PE-skum matter, samt avvik. Det kan forekomme avvik mellom beregnet avfallsmengder

12 11 og faktiske avfallsmengder, og det kan være ulike årsaker til dette. Dersom dette avviket er vesentlig, skal dette redegjøres for særskilt. I henhold til Byggforskserien rapport (Byggforskserien, 2009) står det at vanligvis regnes det som vesentlige avvik dersom: Faktisk, total avfallsmengde avviker med mer enn 50 vektprosent i forhold til planlagt samlet avfallsmengde for hele tiltaket En eller flere avfallsfraksjoner fra tiltaket går til en annen type disponering enn det som er oppgitt i avfallsplanen 3.3 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (Plandelen ble utgitt 1. juli 2009, mens Byggesaksdelen vil trolig tre i kraft 1. juli 2010) gjelder for veganlegg og jernbaneanlegg, og disse er derfor i utgangspunktet søknadspliktig, og skal følge reglene i plan- og bygningsloven for saksbehandling, ansvar og kontroll. Det står i 84; For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep, anlegg av veg eller parkeringsanlegg, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så langt de passer. Dette gjelder tiltak på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder. Kommunen kan fastsette høyde og form på terreng. Departementet kan gi forskrift om at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde, og om det saklige virkeområde for bestemmelsene i paragrafen her. For veganlegg er det ikke krav om søknad dersom anlegget på forhånd er tilstrekkelig detaljert avklart i reguleringsplan eller byggeplan (etter lov av 21. juni 1963 (veg lova)). Reglene i plan- og bygningsloven om ansvar og kontroll gjelder ikke der Statens vegvesen er tiltakshaver. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Mer detaljer om unntak fra byggesaksbehandling finnes i rundskriv HO-2/2006. Jernbaneanlegg er på visse vilkår unntatt saksbehandling, ansvar og kontroll i plan- og bygningsloven kapittel XVI; tiltaket blir gjennomført etter lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. av 11. juni 1993 nr 100 (jernbaneloven) og tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan eller byggeplan etter plan- og bygningsloven. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. Det står forklart i rundskriv HO-1/2005 hva som er ment med detaljert avklart. Vesentlig endring, vesentlig reparasjon og endring av fasade på eksisterende anlegg vil også være unntatt fra søknadsplikt hvis vilkårene i forskrift om saksbehandling og kontroll i bygge saker 7 nr. 2 bokstav b er oppfylt. 3.4 Produktkontrolloven Produktkontrolloven (KLIF, 2005) redegjør bl.a. for Substitusjonsplikten ( 3a). Entreprenørene skal ha oversikt over hvilke kjemikalier som inngår i byggeprosessen og sine produkter. Entreprenørene skal også ha et bevisst forhold til substitusjon av kjemikalier på myndighetenes liste over prioriterte stoffer som skal stanses eller reduseres vesentlig. Substitusjonsplikten innebærer at en virksomhet som bruker et produkt som kan medføre skade for helse og miljø, skal vurdere om de kan erstatte produktet med ett som er mindre skadelig. På hjemmesidene til Byggenæringens miljøsekretariat kan man laste ned veiledere som kan være til hjelp; Kjenner du substitusjonsplikten og ditt ansvar som byggherre?- veileder (Byggenæringens miljøsekretariat, 2009). Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplasser (substitusjonsplikten)- veileder. (Byggenæringens miljøsekretariat, 2009). Disse folderne beskriver hvordan man kan utføre denne

13 12 plikten som byggherre og på byggeplass. Begge disse veilederne er tilgjengelige via Miljøriktig materialvalg kan påvirke avfallshåndtering i fremtida. Det er utarbeidet flere veiledere til bruk i ulike deler av byggeprosessen: Byggemiljøs materialvurderingsliste, (Byggenæringens miljøsekretariat, 2009). Listen tar for seg materialers tekniske og miljømessige egenskaper. Den tar for seg kjemikalier som kan finnes i materialgruppen, miljøbelastning: råmaterialer, utslipp og avfall, arbeidsmiljø og inneklima og tekniske egenskaper. Listen tar for seg materialgrupper og går ikke på spesifikke produkt. I forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften) står det en oversikt over hvilke kjemikalier og produkter som er forbudt brukt. I tillegg er prioritetslisten (Miljøstatus, 2009) et godt hjelpemiddel ved prioritering av tiltak. Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten, hvor den nasjonale målsettingen er at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. 3.5 NS 3420 del C - beskrivelsestekster NS 3420 del C omfatter miljøsanering, demontering, riving og hulltaking. Denne delen av NS 3420 kom i ny utgave i 2008 (Standard Norge, 2008). Dette er standardiserte beskrivelsestekster som benyttes i entrepriser for miljøsanerings-, demonterings- eller rivearbeid. Det finnes for eksempel standard beskrivelsestekster for fjerning av bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. 4 NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i BAE-næringen Standarden knyttet til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan er utarbeidet i regi av Standard Norge i samarbeid med representanter fra både bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. Standarden er ny og trådte i kraft i juli 2009, (Standard Norge, 2009). Standarden gir detaljerte krav og forslag til hvordan utarbeide overordnede miljøprogram som fastlegger miljømålene for et prosjekt, og hvordan den konkrete miljøoppfølgingen av prosjektet skal foregå gjennom et miljøoppfølgingsprogram. Viktige aspekt er hvilke miljømål som skal ligge til grunn for valg av tiltak i et prosjekt (kan variere avhengig av prosjektfase). Miljømål skal fastsettes slik at de er operative og kontrollerbare. Det skal i miljøprogrammet avklares om programmet er et juridisk bindende dokument eller en retningslinje. Miljøprogrammet skal henvise til eller inneholde en kort beskrivelse av andre systemer for ivaretakelse av ytre miljø som også har relevans for prosjektet. Prosjekt i NS 3466 defineres som alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet og omfatter således også infrastruktur i form av veg, jernbane, havner og tunneler etc. Miljøprogrammet skal gjøres for alle faser av et prosjekts livsløp, og skal inneholde vurderinger av prosjektets miljøpåvirkninger med hensyn til i) naturmiljø, ii) forurensning og iii) ressursforbruk. 5 Statens vegvesen sine håndbøker og jernbaneverkets miljøhåndbok Tabell 1 viser en oversikt over aktuelle håndbøker fra Statens vegvesen der gjenbruk og/eller avfallshåndtering er omtalt. Tabellen er hentet fra sluttrapporten til Gjenbruksprosjektet (Statens

14 13 vegvesen, 2008) og det er kun gjort små justeringer i de tilfeller der det er kommet endringer etter at sluttrapporten ble skrevet. Tabell 1 Statens vegevesen sine håndbøker som berører avfallshåndtering eller gjenvinning Håndbok/ Tittel Utgitt år Status Rapport nr. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 2005 Nettversjonen av 014 inneholder analysebeskrivelse for frostbestandighet av resirkulert tilslag. Det er satt av plass til materialsammensetning resirkulert tilslag. Avventer CEN standard for klassifisering av resirkulert tilslag. 016 Geoteknikk 2006 Skumglass er inkludert som lett fyllmasse og som 017 Veg- og gateutforming frostsikringsmateriale 2008 Notat sendt til revisjonsgruppa for hb 017; foreslår vurderinger vedrørende massebalanse samt støyvoller av lette fyllmasser. 018 Vegbygging 2005/ 2008 I 2008 kom nytt kapittel 6 (vegdekker inkludert gjenbruksasfalt) og vedlegg 10 (bindemidler), ellers gjelder 2005 utgaven fortsatt. Punkter om resirkulert tilslag, gjenbruksasfalt og skumglass er lagt inn. 025 Prosesskode Innspill fra Gjenbruksprosjektet angående avfallshåndtering 066 Konkurransegrunnlag Ny versjon klar til trykking jan 2010 og bruk av resirkulert tilslag i ubundet bruk. Kapittel D2 Spesielle kontraktsbeskrivelser: - Krav om HMS datablad (stoffkartotek). - Krav til avfallsplan -Krav til miljøsaneringsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeid. - Størst mulig grad av gjenbruk 140 Konsekvensanalyser 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter 2006 Forslag til revisjon (fra Gjenbruksprosjektet), levert UTB i et notat i juni 2005, vedrørende: - Bruk av tilgjengelige gjenbruksressurser - Integrering av gjenbrukstiltak i planfasen - Konsekvenser av at vegen må legges gjennom et tidligere avfallsdeponi eller område forurenset av tidligere industrivirksomhet Denne håndboken er viktig for avfallshåndtering og gjenbruk: Avfallshåndtering og gjenbruk er en del av kvalitetsplanen, og den delen som Ytremiljø (YM), utarbeides av byggherren før det utarbeides konkurransegrunnlag for byggefasen. Tilsvarende gjelder drift og vedlikehold. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Internkontrollforskriftens og Byggherreforskriftens HMS-del omfatter noen tema knyttet til ytre miljø og omgivelser. Dette er støv, støy, rystelser, utslipp av kjemikalier og avfallshåndtering. Videre omfatter HMS-regelverket også rive- og rehabiliteringsarbeider samt gjenbruk av materialer.

15 14 De delene av det ytre miljøet som omfattes av HMSregelverket skal som en hovedregel behandles som en del av YM-planen. 211 Avfallshåndtering 1998 Håndboken er under revisjon. Arbeidet etablert som egen aktivitet i delprosjekt 1 i Gjenbruksprosjektet, men ikke avsluttet. Håndboken vil sette standard for Statens vegvesens håndtering av avfall inkludert farlig avfall. 213 HMS ved arbeid i trafikkerte tunneler 1999 Håndboken er under revisjon. Inneholder: - Kartlegging av arbeidsplassen - risikovurdering - Behandling av avfall (lite detaljert) (214) (HMS) Denne håndboken er ikke tilgjengelig på internett lenger, og har gått ut. 246 Asfaltveileder 2005 Veiledning som utfyller asfaltstoffet i håndbok 018, detaljerte føringer og krav til kvalitet og dokumentasjon av gjenbruksasfalt. 274 Grunnforsterknin g, fyllinger og skråninger 2008 Eget kapittel med materialkrav, dimensjonering og utførelse av lette fyllinger med skumglass. Kort informasjon om muligheten for bruk av bildekk som fyllmasse. Det må også nevnes at Jernbaneverket har en egen Miljøhåndbok, Dok nr. STY-0543 (Jernbaneverket, 2006). Miljøhåndboken er en del av styringssystemet til Jernbaneverket og inneholder et styringssystem for hvordan miljøarbeidet skal organiseres for å ta hensyn til miljøet med bl.a. bruk av miljøoppfølgingsprogram, og flere konkrete prosedyrer for miljøoppfølging. 6 Satsinger og forskning innen avfallshåndtering og gjenbruk Det har vært gjennomført flere forskningsprosjekter som nå er avsluttet innen avfallshåndtering og gjenbruk som for eksempel Resiba og Gjenbruksprosjektet. Mye godt arbeid er også utført i forbindelse med Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP nettverket, 2007). 6.1 Resiba Resirkulert tilslag i bygg og anlegg Resiba Resirkulert tilslag i bygg og anlegg er et prosjekt som ble påbegynt 1999 og avsluttet i juni Prosjektet ble finansiert av ØkoBygg-programmet (statlig finansiert gjennom GRIPsenteret). Prosjekteier var BA Gjenvinning AS (delvis eid av Veidekke ASA) og prosjektleder var Norges Byggforskningsinstitutt (NBI/SINTEF Byggforsk). Hensikten med prosjektet var å finne fram til anvendelsesområder for resirkulert tilslag som hovedsakelig består av knust betong og tegl. Syv prosjektrapporter ble skrevet i tillegg til veileder for bruk av resirkulert tilslag, utgitt som rapport nr i Byggforsk serien. En oversikt over alle prosjektrapportene finnes på internett; 6.2 Gjenbruksprosjektet Gjenbruksprosjektet var et FoU prosjekt i regi av Statens vegvesen (Teknologiavdelingens vegog trafikkfaglig senter ved vegdirektoratet) som ble påbegynt i 2002 og avsluttet i mars 2006, (Statens vegvesen, 2008) Overordnet mål var å etablere enhetlige rutiner for avfallshåndtering på prosjekt/anlegg og bidra til at gamle synder blir håndtert på miljøriktig og forsvarlig måte. Det ble lagt størst vekt på å undersøke mulighetene for å bruke resirkulerte materialer til vegbygging. Følgende fire gjenbruksmaterialer ble valgt ut; betong, asfalt, lette fyllmasser og materialer til

16 15 frostsikring. Prosjektet var delt inn i åtte delprosjekter, hvor avfallshåndtering og rammeverk for gjenbruk, mer om de forskjellige delprosjektene med resultater og rapporter kan finnes på følgende link; I sluttrapporten for Gjenbruksprosjektet (Statens vegvesen, 2008) konkluderes det med at..økt gjenbruk er avhengig av innsatsen fra en samlet BAE-bransje og av at miljømyndigheter støtter under konkrete tiltak som kan bidra til at overordnede miljømål oppnås. Videre påpekes det i sluttrapporten at det som står i Vegvesenets kontraktmal om bruk av alternative materialer oppfattes som for lite krevende. Et forslag om at miljøhensyn som et tildelingsgrunnlag av kontrakter og mulighet for bonusordninger kanskje kan være en måte å oppnå mer forpliktende satsing på gjenbruk. Til slutt står det at gjenbruk bør forankres gjennom styringsdokumenter. 6.3 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall NHP2 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall er utarbeidet av og for byggenæringen, (NHP2 nettverket, 2007). Foreliggende Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall viser byggenæringens egne konkrete forslag til mål og tiltak for avfallshåndtering frem mot år Omkring 80 personer fra byggenæringen, gjenvinningsbransjen og samarbeidende myndigheter har bidratt med faglige innspill. Det er lite spesifikt om anlegg, og det meste er retta mot byggenæringen. Statistikk for anleggsavfall har hittil vært svært mangelfull. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall , er utarbeidet av ulike deltakere i næringen (NHP nettverket, 2007). NHP2 oppsummerer næringens mål, omfatter farlig avfall, avfallsminimering, gjenvinningsandel og forsvarlig håndtering. Figur 2 viser framsida av NHP2. Næringens mål er: Alt farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig og sikker måte Alt bygg- og anleggsavfall skal søkes minimert og sikres høyest mulig gjenvinning og forsvarlig håndtering Innen skal minst 80 % av byggavfallet gå til gjenvinning.

17 16 Figur 2 Framsida til NHP2 (NHP nettverket, 2007). Det er utarbeidet veiledningsmateriell for avfallshåndtering (avfallsminimering, kildesortering og farlig avfall) og miljøriktig valg av materialer. Veiledningsmaterialet er for bruk i ulike faser i byggeprosessen (for eksempel prosjektering, byggeplass) og for ulike typer prosjekt (nybygg, rehabilitering, riving). Her listes noen av de aktuelle veilederne og en kort innføring i innholdet: i) "Avfallshåndtering på byggeplass" er revidert og ferdigstilt desember Veilederen gir tips om hvordan utføre avfallshåndtering på byggeplass. ii) Det er utarbeidet kursmateriell for innføring av 15 i avfallsforskriften (krav om avfallsplan) (KLIF, 2007 b). Dette kursmateriellet er fritt tilgjengelig for bruk og kurset har følgende tema: Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor? Avfallsplaner hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene

18 17 I presentasjonen angis entreprenørenes erfaringer med innføring av avfallsplaner (kilde for hvordan dette er kartlagt er ikke oppgitt): Avfallshåndtering må inn i kontraktene mellom tiltakshaver/byggherre og entreprenør Avfall må inn som fast post på alle byggemøter Entreprenørene må få økt kunnskap om kildesortering og miljøfarlig avfall i bygg Det må planlegges og tilrettelegges for å få til en vellykket avfallshåndtering Avfallsmottaker gir ofte lite opplysninger om muligheter og løsninger for kildesortering iii) Det er utarbeidet foldere til bruk på byggeplass: Farlig avfall i bygg- og anleggsprosjekter- hva er farlig avfall og hvordan skal det håndteres Elektrisk og elektronisk avfall i bygg- og anleggsprosjekter hva er EE-avfall og hvordan skal det håndteres iv) Norges miljøvernforbund (NMF) har utviklet en handlingspakke for bygg og anlegg, tilgjengelig på Pakken omfatter 25 fraksjoner som oppstår i BAbransjen. Handlingspakken er for bruk i bedrift og skole og inneholder bl.a.: En gjennomgang av fraksjoner Oversikt over utstyr og leverandører Oversikt over avsetningsmuligheter Priser på alle fyllplasser i fylket Regneeksempler på hvor mye man kan spare Oversikt over aktuelt lovverk 6.4 Avfall Norge og Avfallsforsk Avfall Norge har i dag ca. 100 kommunalt eide og 60 ikke kommunalt-eide medlemmer innenfor hele verdikjeden til avfallsbransjen. Avfall Norges kommunale og interkommunale medlemmer dekker i dag ca. 95% av landets befolkning. Avfall Norge: - Samler offentlige og private aktører til faglig utvikling av bransjen - Arbeider for kundefokuserte og bærekraftige avfallsløsninger - Driver politisk påvirkning på vegne av hele bransjen, med særlig vekt på de kommunale interesser Avfall Norge har tatt initiativ til å etablere Avfallsforsk, og den ble det arrangert et informasjonsmøte for å informere om initiativet til å etablere Avfallsforsk. Avfallsforsk skal være et samlende og koordinerende organ for alle aktører innen avfallsbransjen som arbeider med eller har interesse av FoU. 7 Avfallshåndtering erfaring og praksis Byggvirksomhet førte til 1,24 millioner tonn avfall i 2004, viser beregninger fra SSB (SSB, 2006). Tyngre bygningsmaterialer som tegl og betong utgjorde om lag halvparten av den totale mengden. Byggvirksomhet henspeiler på byggeaktivitet uavhengig av hvem som utfører aktiviteten, men omfatter ikke privat oppussing. 60 prosent av avfallet fra byggvirksomhet ble registrert levert til avfallsanlegg i De resterende 40 prosent, i hovedsak tyngre bygningsmaterialer, trevirke og metaller, ble disponert på annet vis. En stor del av dette ble disponert eller behandlet på byggeplassene. I tillegg har en del, i hovedsak tre og metaller, blitt levert direkte til materialgjenvinning og/eller til industrianlegg. Figur 3 viser et bilde av en container med metall for gjenvinning, og figur 4 viser et bilde fra et avfallsmottak med blandet avfall.

19 18 Figur 3 Container med metall for gjenvinning, Foto: K. Holthe. Figur 4 Bilde fra et avfallsmottak (blandet avfall). Foto K. Holthe.

20 19 På grunn av få og delvis svake grunnlagsdata har statistikken imidlertid vært beheftet med stor usikkerhet. Tall fra anleggsvirksomhet har ikke vært rapportert inn og det er kun gitt et estimat i statistikken. KLIF gjennomførte en kontrollaksjon våren 2008 med tilsyn hos 55 entreprenører og 4 byggherrer. Fokuset i aksjonen var substitusjon av helse- og miljøfarlig stoff og farlig avfall på byggeplass. Resultatet av aksjonen viser at entreprenører og byggherrer mangler oversikt over hvilke kjemikalier de bruker på byggeplass, videre er rutinene for håndtering av farlig avfall for dårlig (KLIF, 2008 a). En tilsvarende kontrollaksjon ble gjennomført høsten 2009, og det viste seg at hver tredje virksomhet i bygg- og anleggsbransjen mangler skriftlige rutiner for håndtering av farlig avfall. I denne aksjonen ble drøyt 150 virksomheter i bygg- og anleggsbransjen over hele landet kontrollert (KLIF, 2010). Det viser seg at Bygg- og anleggsnæringen fortsatt har et stort forbedringspotensial. 8 Erfaring fra avfallshåndtering ved rehabilitering av Ålesundstunnelene I 2008/2009 ble det gjennomført en rehabilitering av Ellingsøytunnelen (3250 m) og Valderøytunnelen (4222 m) (Ålesundstunnelene). De undersjøiske tunnelene som ble tatt i bruk i 1987 er en del av vegen mellom Ålesund sentrum og Vigra flyplass, se figur 5, og er med årene blitt nedslitte. Nye krav til vannsikring og sikkerhet gjorde det nødvendig med en større rehabilitering, og spesielt har det vært krav fra brannsjefen i Ålesund som har pålagt Statens vegvesen å forbedre brannsikkerheten i tunnelene. Dette fordi sprøytebetongen som skulle fungere som brannsikring av PE-skum platene var for dårlig (svært tynt lag). Undertegnede var på en befaring ved Ålesundstunnelene 18. og 19. Februar Det ble gjennomført en befaring i tunnelene på kvelden den 18. Februar, der prosjektleder fra Statens vegvesen Ole Kristian Birkeland viste rundt. På formiddagen den 19. ble det gjennomført et møte, der følgende personer var med; Ole Kristian Birkeland (prosjektleder) og Arne Leikanger (byggeleder) begge fra Statens vegvesen, Arild Melchiorsen (anleggsleder) fra Skanska og undertegnede fra SINTEF. Under møtet ble det diskutert hvordan avfallshåndteringen ble gjennomført ved rehabiliteringen av Ålesundstunnelene. Undertegnede fikk utlevert deler av konkurransegrunnlaget fra Statens vegvesen og fra Skanska de mest aktuelle dokumentene i forhold til avfallshåndtering / deler av miljøplanen.

21 20 Figur 5 Kart som viser plassering av Ellingsøy- og Valderøy tunnelene i forhold til Ålesund. 8.1 Rehabilitering av Ålesundstunnelene Rehabiliteringen av Ålesundstunnelene startet i september 2008, og anleggstiden varte ca. 1 år. Alle tekniske installasjoner som lys, vifter, SOS-stasjoner med nødtelefon og brannslukningsapparat ble skiftet, nye havarinisjer og snunisjer ble sprengt ut og nytt vann- og frostsikringshvelv montert. Når også ny asfalt ble lagt, fremstår tunnelen i dag som triveligere og med større trafikksikkerhet enn tidligere. Tunnelene ble oppgradert til dagens krav med hensyn til trafikksikkerhet, men antall nisjer er ikke oppgradert til dagens krav for bygging av nye tunneler. Rehabiliteringsprosjektet er ett av de største av sitt slag som er gjennomført i norske tunneler. På befaringstidspunktet pågikk arbeidet i begge tunnelene som kvelds- og nattarbeid, og tunnelene var da stengt for trafikk mellom kl og fra søndag kveld til lørdag morgen. Tunnelene var åpen for trafikk på dagtid fra lørdag til søndag ettermiddag. Når tunnelene var stengt for trafikk ble trafikken avviklet med ferje mellom Ålesund (Flatholmen) og Valderøy i Giske kommune. Det måtte bygges ny kai på Flatholmen, og på Valderøy ble det gamle ferjeleie satt i stand. Andre løsninger ble vurdert, men det synes som om løsningen som ble valgt fungerte bra. Arbeidstilsynet ville ikke godta at biltrafikk skulle gå gjennom tunnelene samtidig som rehabiliteringsarbeid pågikk. Det var entreprenørfirmaet Skanska Norge A/S som hadde hovedentreprisen, mens Kraftmontasje AS hadde elektroentreprisen. Kontraktssummene var på henholdsvis 197 millioner og 41,1 millioner.

22 Gammelt PE-skum gir hodebry i dag Da Ålesundstunnelene ble bygget for 22 år siden ble det brukt matter med PE (polyetylen)-skum som inneholdt bromerte flammehemmere som vannsikring. PE-skummattene ble dekket med sprøytebetong som brannsikring, for å redusere faren for antenning av PE-skumet. PE-skummatter tilsatt bromerte flammehemmere ble brukt til vann- og frostsikring i tunneler fra 1987 til I denne perioden ble det i Norge anslagsvis brukt ca kvm matter per år. Det er beregnet at det er igjen ca tonn PE-skummatter i norske tunneler (KLIF, 2008 b). Tetrabrombisfenol A (TBBPA) ble hovedsakelig brukt som flammehemmer. Målinger gjort på matter fra Ålesundstunnelen og fra Haugesund viser at konsentrasjonen ligger mellom ppm (KLIF, 2008 b), og er definert som farlig avfall. Det ble også funnet rester av TBBPA i sprøytebetongen og dreneringsvannet, men det er så små mengder at det ikke ble klassifisert som farlig avfall. Undersøkelser gjort av KLIF på avfallsplasser viser at bromerte flammehemmere har havnet i grunnvannet og i vassdragene. Stoffene tas opp i næringskjeden og kan på sikt føre til hjerneskader og misdannelser hos barn. Det er per i dag ingen god avfallsløsning for tunnelmattene i Norge, og PE-skummattene fra Ålesundstunnelene blir eksportert til SAKAB forbrenningsanlegg i Kumla (Sverige). Dette anlegget er laget for å ta i mot farlig avfall. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å mellomlagre PE-skummattene på Bingsa (kommunal avfallsplass og deponi i Ålesund). Det ble imidlertid satt krav fra SFT om at det måtte bygges en hall for mellomlagringen for å skjerme mattene for nedbør og dermed redusere avrenning fra PE-skummattene. Byggherren (Statens vegvesen) har opplevd usikkerheten omkring endelig deponering av PEskummattene som arbeidskrevende. Byggeleder for rehabiliteringsjobben, Arne Leikanger, opplyste at det tok 4 år fra de første gang var i kontakt med Ålesund kommune før en bestemmelse ble tatt om hva som skulle gjøres med PE-skummattene. Mengdene var store og både KLIF og Fylkesmannens miljøavdeling har vært med å bestemme hvor PE-skummattene skulle endelig destrueres. Løsningen med å sende PE-skumet til Sverige til forbrenning er miljømessig lite gunstig på grunn av den lange kjøringen. Det er 90 mil en vei, og selv om de prøvde å utnytte ledig lastekapasitet på returen var dette også svært dyrt for Statens vegvesen. Det burde derfor være av interesse for alle parter om et eller flere mottak for destruksjon (forbrenning) av PE-skummatter kunne opprettes i Norge. 8.3 Praktisk gjennomføring av avfallshåndteringen ved Ålesundstunnelene Ragn-Sells er engasjert av Skanska Norge A/S for å bistå med ekspertise og system for en effektiv og best mulig kildesortering. Ragn-Sells inngår avtaler med lokale firma som tar seg av henting og levering til lokale deponi. Ved Ålesundstunnelene har Ragn-Sells avtale med Sunn-Trans som henter det sorterte avfallet og kjører det til Bingsa. Figur 6 viser en container som er fylt med små plater med PE-skum som har delvis sprøytebetong på.

23 22 Figur 6 Mindre plater med PE-skummatter delvis dekt med sprøytebetong. Avfallet blir delt opp i følgende fem fraksjoner: Blandet trevirke Papp og papir LD-PE folie (div. typer plastavfall) Brennbart avfall Usortert produksjonsavfall I tillegg til de fem fraksjonene som er nevnt ovenfor blir PE-skum, betong, jern og løsmasser sortert ut og levert til det lokale deponiet Bingsa. Ved Ålesundstunnelene var det heldigvis forholdsvis lett å renske sprøytebetongen ned fra PE-skummattene. Det gjorde at PEskummattene i stor grad kunne tas ned i store matter uten sprøytebetong, dette gjorde at avfallet var lettere å sortere og at vekten på PE-skummet ikke ble unødvendig høy. I figur 7 vises et bilde av hvordan PE-skummattene såg ut etter at sprøytebetongen var tatt bort ved hjelp av forsiktig rensking med grabben på en gravemaskin. Figur 8 viser et bilde av demonterte PE-skummatter klar for henting.

24 23 7 PE-skummatter der sprøytebetongen er renska ned ved hjelp av grabben på en gravemaskin. Figur 8 PE-skummatter som er demontert og er klare for henting.

25 24 Ragn-Sells utarbeidet månedlig en avfallsrapport som oppsummerte mengder og sorteringsgrad, et kakediagram som viser mengder som ble levert i løpet av januar 2009 er vist i figur 9, og akkumulert over hele anleggsperioden er vist i figur 10. Tallene som er angitt bak hver fraksjon er gitt i tonn. Som kan sees var sorteringsgraden 76.66% akkumulert, dette kommer av at kildesorteringen ikke var operativ fra oppstarten på anlegget. Men sorteringsgraden er likevel godt over 60% som er kravet fra Statens vegvesen til sorteringsgrad. Figur 9 Mengder som ble levert i januar Figur 10 Totale mengder registrert over hele anleggsperioden. PE-skummatter og betong ble også samlet inn av SUNN-TRANS og levert til Bingsa for mellomlagring før frakt til SAKAB forbrenningsanlegg i Kumla (Sverige). Transport firmaet GemiNor tok seg av frakt fra Bingsa deponi til Kumla. Totalt for begge tunnelene ble det deponert

26 tonn med PE-skum og 3101 tonn med betong. Totalt 125 lass med PE-skummatter ble kjørt til Kumla. Kabelbruer med tilhørende kabler, lysarmaturer, elektriske tavler og skap ble demontert av firmaet E.ON-ES Kraftmontasje AS. Dette ble levert til SUNN-TRANS som samlet det opp på Flatholmen. Der ble avfallet grovsortert i containere for kabel, stål, armatur, tavler og restavfall (emballasje). Deretter ble det sorterte avfallet levert videre til godkjente mottakere for gjenvinning. 8.4 Forhold til kontrakt, lover og regler Statens vegvesen har i konkurranse grunnlaget kapittel D2 Spesielle kontraktsbestemmelser under punkt 6.12, 6.13 og 6.14 lagt føringer for avfallshåndtering, rive- og rehabiliteringsarbeider og gjenbruk av materialer. Under punkt 6.12 Avfallshåndtering står det bl.a.; Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan for å sikre en forsvarlig avfallshåndtering i henhold til gjeldende regler. Avfallsplanen skal legge opp til høyest mulig grad av kildesortering og gjenvinning. I tilfeller hvor kommunen krever avfallsplan, skal søknad sendes kommunen for godkjennelse. Avfallsplanen skal være godkjent før kommunen kan gi igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. I tillegg står det at farlig avfall skal behandles i samsvar med Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallforskriften). Under punkt 6.13 Rive- og rehabiliteringsarbeider står det bl.a.; Miljøsaneringsplan skal utarbeides for alle rive- og rehabiliteringsarbeider der miljøskadelige stoffer er påregnelige eller påvist. Entreprenøren skal framlegge miljøsaneringsplan for byggherre senest 1 uke før oppstart. I tilfeller der kommunen krever miljøsaneringsplan, skal søknaden sendes kommunen. Den skal være godkjent før kommunen kan gi igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. I tillegg står det at PE-skummet inneholder brommerte flammehemmere, og er definert som farlig avfall. Sprøytebetongen kan inneholde spor av brommerte flammehemmere, og er definert som ordinært avfall. Begge deler skal deponeres ved Ålesund kommunes avfallsanlegg i Bingsa. Under punkt 6.14 står det at Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer og avfallsfraksjoner fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder. På møtet den 19. Februar 2009 fikk undertegnede kopi av en del sentrale dokumenter fra Skanska AS; bl.a. mal for avfallsplan, avfallsplanlegging, håndtering av helse- og miljøfarlig avfall ved riving og rehabilitering, mal for kartlegging av miljøskadelige stoffer. Her kommer det frem at Skanska har et internt krav om 70 % kildesortering på alle prosjekt. Mens myndighetskrav (avfallsforskriften) sier minst 60% av avfallet skal sorteres på bygge- og anleggsplass. I dokumentet for avfallsplanlegging står det bl.a. Tiltakshaver er ansvarlig for at det utarbeides en avfallsplan. Skanska må bistå tiltakshaver med å utarbeide planen da denne vil få betydning for vår gjennomføring. Avfallsplanen skal inneholde: informasjon om avfallsfraksjoner og planlagt disponering, forventet generert mengde avfall fordelt på avfallsfraksjoner og transportør/mottaker. På møtet ble det opplyst at Skanska har utarbeidet en avfallsplan, og at den er levert til byggherren. Men denne avfallsplanen er ikke levert til Ålesund kommune, som skulle vært gjort i følge avfallsforskriften og Vegvesenets spesielle kontraktsbestemmelser.

27 26 Når det gjelder farlig avfall står det at På alle prosjekter hvor det oppstår farlig avfall, leveres dette til godkjent mottaksanlegg. Ved levering av farlig avfall skal deklarasjonsskjema for farlig avfall fylles ut. Skjema kan fås fra godkjent renovatør/avfallsmottak. Det står en liste over farlig avfall, men i denne er ikke PE-skummatter tatt med. For riving og rehabilitering står det videre at: Som grunnlag for planlegging av arbeidene skal en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, komponenter og bygningsdeler gjennomføres før rive- og/eller rehabiliteringsarbeidene påbegynnes. Anleggsleder skal forvisse seg om at byggherren har gjennomført slik kartlegging før arbeidene igangsettes. Hvis dette ikke er utført, kan avtale inngås om at dette utføres av Skanska. Dersom byggherren ikke har gjennomført en slik kartlegging er det uansett Skanskas plikt å håndtere helse- og miljøfarlig avfall i henhold til gjeldende lovverk. Det ble imidlertid ikke gjennomført en systematisk kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer. Ut fra kunnskapen byggherren hadde om tunnelene ble det tenkt gjennom om det fantes spesielle stoffer som det var nødvendig å ta hensyn til, dette ble så beskrevet spesielt i kontrakten med entreprenør. Når det gjelder sluttplan står det; Det skal utarbeides sluttrapport til kommunen for alle prosjekter hvor det er krav til avfallsplan. Rapporten skal beskrive hvordan avfallet er disponert. Dokumentasjon på leverte mengder avfall til gjenvinning eller lovlig avfallsanlegg skal vedlegges rapporten. Vesentlige avvik fra godkjent avfallsplan skal grunngis og dokumenteres. Det er i etterkant av anleggsperioden laget en akkumulert avfallsrapport med oversikt over reelle mengder avfallstyper, der Ragn-Sells AS bekrefter at avfallet er håndtert i tråd med de regler og konsesjoner som gjelder. I tillegg har Statens vegvesen laget en oversikt over PE-skum levert til Bingsa og sendt videre til Kumla. 8.5 Forslag til forbedring Styringene i kontrakt (konkurransegrunnlaget) er ikke klare nok. Det er litt for vagt at byggherren skriver Avfallsplanen skal legge opp til høyeste grad av kildesortering og gjenvinning. I tilfeller hvor kommunen krever avfallsplan, skal søknad sendes kommunen for godkjennelse. Viss det etter avfallsforskriften er lovpålagt å få godkjent avfallsplan før kommunen kan gi igangsettingstillatelse må dette komme klart frem. Det har vært en god dialog mellom byggherren og Ålesund kommune, men det har likevel vært mye frem og tilbake før endelig avgjørelse ble tatt i forhold til endelig avgjørelse i forhold til deponi/destruksjon av PE-skummattene. Et forslag om forbrenning lokalt ble stoppet da avgjørelsen om evt. forbrenning lokalt ble anket til KLIF: Det ble også undersøkt om det var mulig å forbrenne PE-skummattene ved Norcem sine forbrenningsanlegg, men det var ikke mulig siden Norcem krevde at PE-skummattene måtte males opp før forbrenning. Mangelen av norsk mottakssystem for destruering av miljøfarlig avfall fra tunneler vil i fremtiden også mest sannsynlig skape problemer for byggherren. Og det vil være et tilbakevendende problem. PE-skum fra Langnestunnelen i Tromsø ble i 2007 sendt og destruert på Langøya i Vestfold. Her var det vanskelig å skille sprøytebetong og PE-skum. Mengdene var mindre og blandingen av PE-skum og sprøytebetong ble besluttet behandlet i en gipsmatriks. Forsøk viser at gipsslurryen bryter ned og uskadeliggjør bromerte flammehemmere. I løpet av høsten 2009 har Statens vegvesen (Vegdirektoratet) tatt initiativ (Haug, 2009) til et arbeid for å få til et mottakssystem til PE-skum her i landet. Samtaler mellom SVV og Norcem og Renor HeidellbergCement har vært positive. Vegdirektoratet mener at det er behov for en

28 27 sammenstilling av tilgjengelige data fra tidligere bygde tunneler for å estimere hvor store mengder PE-skum som det vil bli behov for å destruere i fremtiden. Skanska sine dokumenter bærer preg av å være tilpasset byggenæringen og ikke rehabilitering av tunneler. Likevel er de klarere på krav, og ser ut til å ha ambisiøse mål i forhold til avfallshåndteringa. Det virker ryddig å ha en landsdekkende avtale med firmaet Ragn-Sells som hjelper Skanska med en effektiv kildesortering og en landsdekkende registrering av avfallsmengder fordelt på flere fraksjoner. Dette burde kommet klarere frem i dokumentene. En sluttplan (akkumulert avfallsrapport) er utarbeidet av Skanska, men Ålesund kommune har ikke krevd at sluttplan skal leveres, selv om det etter avfallsforskriften skal gjøres. Det med avfallsplan og sluttplan har ikke fungert som det er beskrevet i avfallsforskriften, og det kan stilles spørsmålstegn om det er kunnskapsnivået hos myndighetene som er for dårlig eller om det rett og slett er lite klart ut fra avfallsforskriften om dette gjelder også for tunnel anlegg og rehabiliteringsprosjekt. I følge Ålesund kommune var det mye klarere hvordan avfallsplan og sluttplan skal fungere for bygg (både nybygg og rehabilitering). Så spørsmålet blir hva kan gjøres for å forbedre systemet? 9 Oppsummering Arbeidet med avfallshåndtering har pågått over lengre tid innenfor byggenæringen, både fra myndighetenes og næringens egen side. Nytt fra 2008 er kravene knyttet til avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport avfall nedfelt i avfallsforskriften. Disse kravene var innført i noen kommuner, i Oslo så tidlig som i 1997, i andre kommuner noe seinere. Avfallsforskriften gjelder uansett om tiltaket er søke- eller meldepliktig og kravene til hvilke tiltak som omfattes settes ut fra areal- og vektgrenser. Grensene er knyttet til både størrelsen på bruksarealet og antall tonn avfall. En av hovedhensiktene med avfallsforskriften er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og rivingsvirksomhet, samt å forebygge ulovlig disponering av denne typen avfall. Det er utarbeidet både veiledere og skjemaer som er nedlastbare via KLIFs og BEs hjemmesider. Siden statistisk sentralbyrå har lite data fra anleggsnæringen, vil det være naturlig at sluttrapportene automatisk blir send videre til statistisk sentralbyrå for å bygge opp en bedre database på hvilke mengder og typer avfall som blir generert ved rehabilitering av tunneler. I fremtiden er det planlagt at innholdet i avfallsforskriften skal innlemmes i plan- og bygningsloven, og det er nå planlagt at dette skal tre i kraft Juli Den nye plan- og bygningsloven har vært ute på høring, og det er kommet mange negative kommentarer. Det er særlig denne formuleringen i høringsnotatet som har fått avfallsbransjen og en del rivningsaktører til å reagere: Det er ikke naturlig å innføre godkjennelse av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, samt innsendelse av sluttrapport i plan- og bygningslovgivningen, så lenge ikke tilsvarende regler gjelder for andre fagområder som brann, inneklima, energi, universell urforming osv. Kommunen kan etterspørre avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport ved tilsyn. Direktør i Statens bygningstekniske etat, Morten Lie, er ansvarlig for å innarbeide reglene om avfallshåndtering i den nye plan- og bygningsloven (Kretsløpet, 2010). Lie har uttalt til tidsskriftet

29 28 Kretsløpet at det vil bli tatt hensyn til de mange kommentarene som er kommet, og de ikke vil rive ned det som møysommelig er blitt bygget opp de siste årene. Det er derfor knyttet interesse til den endelige utformingen av plan- og bygningsloven, og om det fortsatt vil være krav om avfallsplan / miljøsaneringsplan og sluttrapport som må inn til kommunene, og om dette fortsatt vil gjelde for tunneler bygd med de store byggherrene Statens vegvesen og Jernbaneverket. Mye er opp til byggherren i utformingen av kontrakten, det er viktig å stille klare krav til avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapportering. Hvem er ansvarlig og når skal dette gjøres. Avfallshåndtering bør være et fast punkt på alle byggemøter. Det er også forbedringspotensiale i økt bruk av miljøhensyn ved tildeling av kontrakter. Byggenæringen selv har lagt ned et betydelig arbeid knyttet til håndtering av avfall. Spesielt viktig har arbeidet knyttet til nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall vært. I tillegg er det utarbeidet sjekklister og veiledere for miljøriktig materialvalg. Utfordring i forhold til at veilederne og listene skal tas i bruk og holdes oppdatert. I Byggforskserien : Avfallshåndtering i byggesaker planlegging og dokumentasjon ble publisert i januar 2009, og i denne står det en mer utførlig beskrivelse av både kommunens og avfallsprodusentens ansvar. Det bør i fremtiden jobbes videre fra de store byggherrene Statens vegvesen og Jernbaneverket for å få til et samarbeid med for eksempel Norcem for å få til en eller flere mottak for destruering av PE-skummatter i Norge. Dette vil øke forutsigbarheten for byggherrene for hvor PE-skummattene skal destrueres, og redusere faren for miljøfarlige utslipp på grunn av feil lagring av PEskummatter. Et første skritt kan være å få en oversikt over hvor mange tonn PE-skummatter som det i fremtiden kan bli behov for å destruere. 10 Referanser Byggenæringens miljøsekretariat, 2009: Diverse veiledere [ ] Byggforskserien, 2009: Avfallshåndtering i byggesaker planlegging og dokumentasjon Rapport nr sider. Haug, Ruth Gunnlaug, 2009: Muntlig diskusjon med forfatter KLIF, 2005: Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester KLIF, 2007 a.: Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall: Veileder for avfallsprodusenter med flere. Statens forurensingstilsyn TA Oslo KLIF, 2007 b: Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall: Veileder for kommuner. Statens forurensingstilsyn TA Oslo KLIF, 2008 a: Miljøslurv i bygge- og anleggsbransjen, Statens forurensingstilsyn artikkel [ ] KLIF, 2008 b: Strategi for farlig avfall Prioritert farlig avfall. [ ]

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ...3 Summary...6 Bakgrunn...7 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk...8 Miljøstandardisering...12

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ...3 Summary...6 Bakgrunn...7 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk...8 Miljøstandardisering...12 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 1 Summary...6 2 Bakgrunn...7 3 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk...8 3.1 Avfallsforskriften...8 3.1.1 Hvem har ansvaret for avfallet?...9 3.1.2 Krav om innhold

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt E16 Sandvika-Wøyen Statens vegvesen Region Øst Overordnede mål for avfallshåndtering Statens vegvesen skal i følge Håndbok 211 om avfall: Kartlegge virksomhetens

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 871 858 632 Eies av (org.nr): 913 711 300 Besøksadresse: Vatnestrøm 4730 Iveland Telefon: 37 96 11 96 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post.limtre@moelven.no

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Regelverk Internkontrollforskriften Produktkontrolloven: Substitusjonsplikten Produktforskriften Forbudte og regulerte stoffer og produkter Reach Datablad Kandidatlisten

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 2 MÅLSETNINGER FOR SHA I PROSJEKTET... 3 2.1

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen GRANLUND BILLAKKERING AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0222.01 2012.130.I.FMOA 2012/21840 7.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SANDBERG AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0221.01 2012.121.I.FMOA 2012/20794 05.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Sandberg

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

3 grunner til å kildesortere på byggeplass: Penger å spare

3 grunner til å kildesortere på byggeplass: Penger å spare Avfallshåndtering på byggeplass Nybygging, riving og rehabilitering skaper svært store mengder avfall. Prisen for å levere blandet avfall til deponi er økende og myndighetene stiller stadig strengere krav

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Biltunet verksted AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 872 951 172 0213.0065.01 2012.137.I.FMOA 2012/22564 09/11-2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Entreprenørforretning

Entreprenørforretning 45 Entreprenørforretning Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 284

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

Forurensningstilsyn og avfall

Forurensningstilsyn og avfall Forurensningstilsyn og avfall Byggavfallskonferansen 2012 Einar Knutsen Klif Miljøforvaltningen Regjeringen Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT, ble opprettet i 1974 Miljøverndepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent Navn og besøksadresse: Stena Metall AS, filial Gjøvik, Glarudalen, 2860 Hov Navn og adresse virksomhet:

Detaljer

E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram

E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen Miljøoppfølgingsprogram Region vest Bergen distrikt Dato: 09.10.2006 Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Distribusjon, ajourhold og rapportering... 1 Støy og vibrasjoner...

Detaljer

Prioriterte tilsyn avfall Hva har dette avdekket?

Prioriterte tilsyn avfall Hva har dette avdekket? Prioriterte tilsyn avfall Hva har dette avdekket? Tromsø Kommune Byggesak Saksbehandler/ tilsyn Jørn Ridderseth Tromsøkonferansen 2013 NKF 1 Tidsavgrensede krav om tilsyn (fokusområder) jf. SAK 10 15-3

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen FJELLHAMAR BILVASK OG PLEIE - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0235.0052.02 2012.131.I.FMOA 2012/22792 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen AUTO-SKADE TERJE SCHIE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0230.0075.01 2012.124.I.FMOA 2012/21075 08.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig?

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Avfallsprodusent og 1. godkjente mottak hvem er de? Hvem skal deklarere det farlige avfallet og hvordan? Nedstrømsløsninger for byggavfall Eksempler på

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

Krav og forventninger til energibransjen

Krav og forventninger til energibransjen Krav og forventninger til energibransjen Olje og kjemikaliehåndtering Energi Norge, Miljøvennlig vannkraft, 31. januar 2011 Qno Lundkvist, tilsynsavdelingen, Klif 04.02.2011 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Og hva med brannsikring. Det har vært mange branner i avfallsanlegg i Rogaland.

Og hva med brannsikring. Det har vært mange branner i avfallsanlegg i Rogaland. file://\\fmroephweb03\pdfserverdocprocessing\ephorte\828125_fix.htm Side 1 av 3 23.04.2015 Hei. Da har vi tatt tilbakemeldingene deres til etterretning og gjort følgende. Vi har inngått avtale med Norsk

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Otterbeck bil og karosseri - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 971 824 123 0229.0029.01 2012.138.I.FMOA 2012/22789 5/12-2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.054.I.FMTE Saksnummer: 2013/4776 Dato for

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 18.01.2006 Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Vår ref.: 2006/184 Arkivnr: Namdal Plast AS 7750 Namdalseid Rapport etter tilsyn ved

Detaljer

Avfallshåndtering RETNINGSLINJER

Avfallshåndtering RETNINGSLINJER Avfallshåndtering RETNINGSLINJER Håndbok 211 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen 2012 Avfallshåndtering Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbok serie, en samling

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.004.I.FMTE Saksnummer: 2013/453 Dato for kontroll:

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04.

Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04. Fylkesmannen i Oppland Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04.2013 Adresse: Postboks 600, 2808 Gjøvik

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten.

Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 2/11-2010 2010/19496 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Elin Ilebekk, 22003670 Avfall og Metallgjenvinning

Detaljer

Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon

Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon Fra idé til virkelighet Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon Energi- og miljørådgiver Olav Rønningen Oktober 2012 Miljøarbeid i Kruse Smith Energi og miljø Energieffektive

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Kjersti Aastorp Hirth Vår dato Vår referanse Telefon: 22 00 36 70 11.06.2012 2012/11416 E-post: fmoakah@fylkesmannen.no Rapportnummer.

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen REAL BIL AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 982841178 0220.0091.01 2012.133.I.FMOA 2012/23398 15.1.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Real

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.029.I.FMTE Saksnummer: 2013/2930 Dato for kontroll:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Åssiden Forniklingsverksted AS

Rapport etter forurensningstilsyn ved Åssiden Forniklingsverksted AS Vår dato: 30.04.2013 Vår referanse: 2013/2670 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Arne H. Larsen Saksbehandler: Åssiden Forniklingsverksted AS Postboks 805 3007 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter

Detaljer

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Magne Nesse 77 64 22 27 24.10.2013 2007/5822-71 460 Deres dato Deres ref. Remiks Produksjon AS Postboks 3304 9275 Tromsø Tilsyn ved Remiks Produksjon AS,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

Forurensingsforskriften kapittel 2

Forurensingsforskriften kapittel 2 Forurensingsforskriften kapittel 2 Kommunens myndighet og plikter ved bygge- og gravearbeid i forurenset grunn Forurensingskonferanse for kommunene i Agder, 22. januar 2014 seniorrådgiver Kine Martinsen,

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 Prosjektnavn: Reasfaltering flyoperative flater Rena Militære Flyplass Prosjektnummer: 100362 Kontraktsnummer: 420287 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Skanska Globalt Europa, USA og Latin Amerika 55000 ansatte > 100 år i Norge Ca. 4400 ansatte

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hva følger av forurensningsloven med forskrifter? Thomas Hartnik Miljøringen temamøte, 11. juni 2013 Forurensete og uforurensete

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Buskerud Betongvarefabrikk AS i Hurum kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Buskerud Betongvarefabrikk AS i Hurum kommune Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2014/7510 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Linn-Frida Karlson Saksbehandler: Kirsten Kleveland Buskerud Betongvarefabrikk AS Fjordveien 2B 3490 KLOKKARSTUA Innvalgstelefon:

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet

Detaljer

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012 Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 23.11.2012 Deres dato Vår referanse 2012/14104 Deres referanse Ove Hagen Car Cleaning Company Flesland AS Postboks 65 Bønes 5849 Bergen Rapport

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1482.01 2015.066.I.FMOA 2015/11146 29/06-2015

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1482.01 2015.066.I.FMOA 2015/11146 29/06-2015 Miljøvernavdelingen Konows bilvask Fyrstikkbakken 7 0667 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SKI AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0213.0064.01 2012.134.I.FMOA 2012/22869 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Ski Auto AS

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Knut S. Fløgstad, 69247109 Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert deponi: Navn og besøksadresse:

Detaljer

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Totalentreprise Riving av gamle Fagernes skole, Fagernes tannklinikk og "Paviljongen" Vedlegg B Arbeidsomfang Side 2 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Beskrivelse

Detaljer

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Temadag om farlig avfall Stockholm 14 september 2011 Kari Aa Klima- og forurensningsdirektoratet Farlig avfall i Norge Nasjonale mål Statistikk Strategi

Detaljer

Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/583 / FMAAVSK 05.03.2014

Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/583 / FMAAVSK 05.03.2014 Miljøvernavdelingen Larsen Bil AS Postboks 78 4901 TVEDESTRAND Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/583 / FMAAVSK 05.03.2014 Oversendelse av inspeksjonsrapport - Kontrollaksjon

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL

Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL 2356 2007 Forord Byggavfall utgjør i dag en av de største avfallsstrømmene våre. Hvert år oppstår det størrelsesorden 1,5 millioner tonn

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013 Norsk Gjenvinning AS avdeling Holmestrand Hvittingfossveien 182 3089 HOLMESTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/775 21.10.2013 33 37

Detaljer

Inspeksjonsrapport fra uanmeldt tilsyn ved Veglo Miljøservice AS 21.04.2006

Inspeksjonsrapport fra uanmeldt tilsyn ved Veglo Miljøservice AS 21.04.2006 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Vår dato 12.05.2006 Vår referanse 2006/2516 Saksbehandler, innvalgstelefon: Anne Sundet Tangen, tlf. 74 16 80 65 Arkiv nr.472.1 Deres referanse Inspeksjonsrapport

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Vi feier for egen dør!

Vi feier for egen dør! Vi feier for egen dør! Vegvesenet håndterer sitt eget avfall Jan Erik Lien Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjenbruksprosjektets sluttseminar 14. mars 2006 HB 211 Avfallshåndtering

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.001.I.FMTE Saksnummer: 2014/225 Dato for kontroll: 05.02.14

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 13

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 13 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 13 N o t a t 214758-M01 Oppdrag: Sykkelstamveg Stavanger - Sandnes Dato: 9. desember 2010 Emne: Oppdr.nr.: 214758 Til: Statens vegvesen Kopi: Utarbeidet av:

Detaljer