Stiftelsesdokument Standard Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stiftelsesdokument Standard Norge"

Transkript

1 Samling av Norsk Allmennstandardisering (NAS), Norges Byggstandardiseringsråd (NBR), Norges Standardiseringsforbund (NSF) og Norsk Teknologisenter (NTS) i én organisasjon Stiftelsesdokument Standard Norge

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 Vedlegg 1 til stiftelsesdokumentet for Standard Norge datert 24. juni 2003 Samlingsprosjektet Rapport fra fase 2 Samling av Norsk Allmennstandardisering (NAS), Norges Byggstandardiseringsråd (NBR), Norges Standardiseringsforbund (NSF) og Norsk Teknologisenter (NTS) i én organisasjon

14 (Revidert ) 1 Samling av Norsk Allmennstandardisering (NAS), Norges Byggstandardiseringsråd (NBR), Norges Standardiseringsforbund (NSF) og Norsk Teknologisenter (NTS) i én organisasjon Rapport for fase 2 av samlingsprosjektet* Rapporten er en videreføring av fase 1 rapporten som ga hovedprinsippene for samlingen. Rapporten beskriver bakgrunnen for beslutningene som må fattes av styrende organer vedrørende samlingen i én organisasjon. Beslutningene som skal fattes er samlet i et eget dokument. Standard Norge er det foreslåtte navnet på den nye organisasjonen, jf punkt 3 i rapporten. Dette navnet er brukt gjennom hele rapporten. *Dette er en rettet utgave av fase 2 rapporten datert 10. januar Rettelsene i punkt 9.2 og vedlegg 3 har vært behandlet og godkjent i de styrende organer.

15 (Revidert ) 2 Innhold 1 Hensikt Bakgrunn Foreliggende beslutninger Utfordringer Gjennomføring av fase Navn Rammebetingelser og oppgaver Innledning Rammebetingelser Interessenter og marked Oppgaver Kjerneoppgaver Støttende oppgaver Tilknyttede oppgaver Administrative oppgaver Organisering Forutsetninger Organisasjonsform Styrende organer Representantskap Styre Valgkomité Sektorstyrer/fagråd Administrasjon Arbeidsforhold og kultur Lokalisering 15 8 Økonomiske forhold Prinsipper Overgang til ny organisasjon Omorganiseringskostnader Overgangsordninger for opprettelse av ny organisasjon Viktige prinsipper Overgangsordninger Effektiviseringsgevinster ved samling Samarbeid med Pronorm, NEK og PT Plan for det videre arbeid. 21 Vedlegg 1: Utdrag fra strategiplanen for Standardiseringen i Norge mot 2005, kritiske suksessfaktorer, virksomhetsidé og visjon, samt mål. 22 2: Organisering av prosjektet : Utkast til vedtekter for Standard Norge. 24 4: Budsjett for Standard Norge 28

16 (Revidert ) 3 1 Hensikt Samlingen av NAS, NBR, NSF og NTS i Standard Norge skal gi norske interessenter og brukere økt utbytte av deres innsats i standardiseringen. De skal oppleve et forbedret servicenivå og en mer effektiv ivaretakelse av sine interesser. NAS, NBR, NSF og NTS har grunnleggende standardiseringskompetanse, samt solid faglig kompetanse og erfaring på en rekke viktige områder for norske interessenter. Gjennom utarbeidelsen av nasjonale og internasjonale standarder bidrar organisasjonene med betydelige verdier til nytte for næringsliv og samfunn. Ved samlingen av NAS, NBR, NSF og NTS videreføres og videreutvikles denne kompetanse og erfaring. Målet med samlingen er - en ny, slagkraftig serviceorganisasjon som gir økt verdi for brukere og interessenter; - større synlighet av standardiseringens rolle og betydning; - en mest mulig rasjonell og effektiv samlet ressursutnyttelse; - bedre ivaretakelse av norske interesser i europeisk og global standardisering; - utvikling og ivaretakelse av nasjonal standardisering på områder med nasjonalt brukerbehov; - større fleksibilitet til å ta nye oppgaver som brukere og interessenter prioriterer; - at inntekter fra salg av standarder, samt kurs og prosjektinntekter skal føres tilbake til respektive standardiseringsområder; - faglig utfordrende arbeidsoppgaver og attraktivt arbeidsmiljø. Samlingen skal således gi en integrert organisasjon med kompetansestyrke, slagkraft og effektivitet. Samlingen skal også føre til at en større andel av ressursene settes inn i arbeidet med å utarbeide og vedlikeholde standarder. Samtidig skal innsatsen i internasjonalt arbeid økes for å gi bedre gjennomslag for løsninger som er viktige for norsk næringsliv. Ved videreføring av dagens tilgrensende virksomheter og sekretariatsfunksjoner, sikres nytten av den service som samspillet mellom standardisering og faglige aktiviteter innebærer. Arbeidet med utvikling av standarder vil fortsatt være basert på frivillig deltakelse fra alle relevante interessenter: - næringsliv; - offentlige myndigheter; - interesseorganisasjoner; - forskningsinstitusjoner; - forbrukere. Blant disse interessentene er næringslivet den langt viktigste. Det er særlig bygge- og anleggsnæringen og petroleumsvirksomheten som er de store brukerne av standarder i Norge. Det er også fra disse næringene den overveiende del av deltakelsen i standardiseringsarbeidet kommer. Standard Norge skal framstå som et nasjonalt kompetansesenter for standardisering og tilknyttet teknologiutvikling og skal være den foretrukne samarbeidspartner for standardiseringsinteressene i Norge. En visjon for Standard Norge skal på bakgrunn av organisasjonens oppgaver utvikles med utgangspunkt i den foreliggende visjon og virksomhetsidé for Standardiseringen (jf strategiplanen for Standardiseringen i Norge mot 2005, vedlegg 1).

17 (Revidert ) 4 2 Bakgrunn 2.1 Foreliggende beslutninger Med utgangspunkt i initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) vedtok representantskapet i NSF 23. mai 2002, på prinsipielt grunnlag, at standardiseringsvirksomheten i NAS, NBR, NSF og NTS skal samles i én organisasjon. Hovedprinsippene for en organisasjonsmessig samling ble vedtatt av de styrende organer i NAS, NBR og NTS, samt Representantskapet i NSF. Prinsippene er gjengitt i rapporten for fase 1 av samlingsprosjektet, datert Utfordringer Utfordringene for fremtidens standardisering kommer som resultat av veksten i internasjonal handel og nedbygging av nasjonale handelshindre. Hastigheten i globaliseringen og en akselererende teknologisk utvikling står sentralt i denne sammenheng. Tradisjonelt tar det tid å utvikle standarder. For å tilpasse seg en generelt kortere livssyklus for produktene kan nye typer standarder og normer med kortere produksjonstid være svaret. Fokus og prioritering på markedsbehov Ressurser må settes inn på områder som har betydning for Norges internasjonale handel. Dette gjelder særlig i bransjer hvor norske virksomheter har en markedsmessig sterk posisjon eller har særlig potensiale for vekst i det internasjonale marked. Derved ivaretas norske konkurransefordeler og nisjekompetanse. Ulike bransjer har ulike behov vedrørende nasjonal og internasjonal standardisering avhengig av forholdene i den enkelte bransje og dens marked. Prioriteringen må skje i samarbeid med interessentene og i overensstemmelse med deres behov og vedtatte mål. Partnerskap med interessentene Et styrket samarbeid med toneangivende virksomheter og bransjer vil skape bedre konkurransevilkår for næringslivet. Ved å delta i standardiseringsarbeidet får virksomhetene mulighet til å påvirke standardene og de får tidlig informasjon om de standarder som vil ha betydning for dem i fremtiden. I denne forbindelse vil et målrettet samarbeid med politiske beslutningstakere og myndigheter være viktig. Dette gjelder særlig i forhold til NHD og andre fagmyndigheter som har ansvaret for implementering av EU direktiver. Det er derfor også nødvendig med prioritering av områder med bred samfunnsmessig interesse: sikkerhet, helse og miljø. Forskningsinstitusjonenes, universitetenes og høyskolenes kunnskap og erfaring er også nødvendig. I disse institusjonene finnes ekspertise som ofte er avgjørende for en standards egnethet. Forbrukerhensyn og arbeidstakersikkerhet, samt miljøinteresser bør alltid veie tungt i utviklingen av standarder. Derfor er det viktig at disse interesseorganisasjonene deltar sammen med næringslivet på relevante områder. Økt effektivitet i standardiseringen Hovedoppgaven for Standard Norge er å frembringe nødvendige og behovsrettede standarder raskere og billigere. Samtidig må organisasjonen ivareta særlige norske krav grunnet klimatiske og topografiske forhold. For å kunne være en slagkraftig og dynamisk organisasjon må Standard Norges strategier, arbeidsplaner, finansiering og organisering med tilhørende standardiseringskomiteer og utvalg, sektorstyrer, samt fagråd evalueres løpende.

18 (Revidert ) 5 Vedvarende krav om mer effektiv standardisering fremmer bruken av en elektronisk arbeidsform. Deltakere i standardiseringsarbeidet skal ha åpen og rask tilgang til informasjon. En godt tilpasset elektroniske arbeidsform vil frigjøre ressurser både i Standard Norge og hos deltakerne og dermed skape muligheter for å ta ansvar for nye nasjonale og internasjonale oppgaver. Norsk påvirkning vil bli styrket gjennom raskere tilgang til og bruk av informasjon. Nye bransjer og behovet for raskere kompetanseformidling har økt behovet for nye standardiseringsfora hvor nettverksbygging er viktig. Derved vil flere virksomheter ha behov for økt kunnskap om standardiseringens tjenester. Utover arbeidsdokumenter og standarder er det også et økende behov for veiledninger, eksempelsamlinger og verktøy for implementering av standardene. I tillegg må kompetansenivået til norske deltakere styrkes gjennom mer kunnskap om standardisering. Økt offentlig finansiering Vedlikehold og utvikling av infrastrukturen i standardiseringen er viktig og ressurskrevende og krever betydelig finansiering som i det alt vesentlige komme fra det offentlige. Likeledes må ivaretakelsen av det allmenn-nyttige standardiseringsarbeidet i stor utstrekning være det offentliges ansvar. Fagmyndigheter som har ansvar for implementering av EU-direktiver må også ha ansvaret for finansiering av standardiseringen som følger av dette. Samlet sett innebærer dette behov for økt offentlig medfinansiering. Derved sikres legitimiteten i standardiseringsarbeidet. Myndighetene må være aktivt med i utformingen av det norske ambisjonsnivået på standardiseringsområdet. Medfinansiering fra interessentene Næringslivets etterspørsel etter standarder er den beste indikatoren på at standardiseringsarbeidet er relevant. Derfor må næringslivet delta i utviklingen av standarder og bidra økonomisk til dette. Dette gjelder særlig utvikling av standarder som er spesifikt nærings- eller produktrettet. Behovet for engasjement og medfinansiering gjelder også fra alle andre interessenter som har nytte av å delta i standardiseringsarbeidet. Oversettelser og tilleggsprodukter Antallet standarder på norsk er sterkt synkende. For at innholdet skal kunne forstås er det viktig å oversette langt flere standarder til norsk. Bedre tilgjengelighet gjennom standarder på norsk vil også kunne sikre kvalitet og ivareta hensynet til sikkerhet, helse og miljø. I tillegg er det et økende behov for å utvikle produkter og tjenester som letter bruk og nytte av standarder. En betydelig del av inntektene kommer fra salg av standarder til det norske markedet. Den monetære union i Europa, samt salg av standarder over Internett har ført til mer enhetlige priser på standardene og økt konkurranse mellom de nasjonale standardiseringsorganisasjonene. Dermed øker også betydningen av oversettelser og andre tilleggsprodukter som viktige konkurransefaktorer. Et tettere samarbeide med andre organisasjoner (konkurrenter) om utvikling av attraktive tilleggsprodukter (for eksempel elektroniske løsninger, veiledninger) kan gi merverdi for brukeren og inntekter for standardiseringen. 2.3 Gjennomføring av fase 2 En prosjektorganisasjon har arbeidet med utredningen av samlingsprosjektet. Denne er beskrevet i vedlegg 2. Det er i prosessen vektlagt utstrakt samarbeid med interessentene og medarbeiderne i organisasjonene. Prosjektgruppen (PG) har hatt en rekke møter med referansegruppene for disse partene. Fem arbeidsgrupper bestående av medarbeidere fra organisasjonene har levert rapporter til PG i henhold til sitt mandat.

19 (Revidert ) 6 3 Navn En organisasjons navn skal synliggjøre overfor målgruppene hva denne organisasjonen kan tilby i form av produkter og tjenester. I tillegg bør navnet kunne identifisere organisasjonens egenart. Et begrep som har vært benyttet i ulike sammenhenger er Standardiseringen i Norge og standard.no. Standardiseringen i Norge er et fellesbegrep for de organisasjonene som arbeider frem standarder og normer for norske kunder, dvs. begrepet innbefatter virksomhetene NAS, NBR, NEK, NSF, NTS, PT og Pronorm AS. Standard.no er navnet på disse organisasjonenes felles portal samt tidsskrift. Det tas sikte på at disse samlebegrepene opprettholdes i tiden fremover. I valget av navn er det tatt utgangspunkt i at kjerneaktiviteten for den nye organisasjonen er standarder og standardisering. Dette bør fremgå av navnet. I tillegg er det vektlagt at denne organisasjonen også skal operere på en internasjonal arena. Dette tilsier at norsk eller Norge bør fremgå av navnet. Etter nøye vurdering av ulike alternativ med utgangspunkt i nevnte kriterier foreslås det at den nye organisasjonens navn blir Standard Norge Navnevalget er blitt forelagt en kommunikasjonsrådgiver som mener navnet på en enkel måte signaliserer kjerneaktiviteten overfor omgivelsene. Bruken av undertitler i forbindelse med navnet vil bli vurdert videre i fase 3 som en del av profileringen av Standard Norge. 4 Rammebetingelser og oppgaver 4.1 Innledning Det ble i fase 1 gitt føringer for hvordan de aktiviteter som i dag ligger i NAS, NBR, NSF og NTS skal videreføres i Standard Norge. I fase 2 er det kartlagt hvilke oppgaver organisasjonene arbeider med, og drøftet hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for videreføringen av disse aktivitetene i Standard Norge. Ved valg av arbeidsoppgaver og formen å løse disse på, skal Standard Norge bidra til realisert merverdi for interessentene. Standard Norge skal sørge for effektiv deltakelse i standardiseringsarbeidet, og være en interessant faglig medspiller for deltakerne. Organisasjonene skal ha en rasjonell prosessering av dokumenter på alle nivåer i standardiseringsprosessen. Dette forutsetter at Standard Norges har solid standardiseringsfaglig kompetanse og høy faglig kompetanse på prioriterte innsatsområder. Det vil også være nødvendig med god kompetanse på andre områder (prosjektledelse) som er nødvendig for å drive en effektiv organisasjon. Behov for faglig kompetanse i Standard Norge vil være bransjeavhengig. For noen bransjer ligger den faglige kompetansen hos interessentene, mens fagkompetanse innenfor andre områder vil ligge i Standard Norge. Det er bransjene/interessentene som i stor grad vil finansiere og prioritere behovet for fagkompetanse i Standard Norge. Standard Norge skal være en aktiv pådriver i forhold til bruk av standarder og standardisering, men skal samtidig være nøytral og uavhengig i forhold til standardiseringsprosessen. 4.2 Rammebetingelser Standardiseringen i Norge mottar årlig et statlig tilskudd fra NHD. Departementet legger vekt på følgende mål for tildelingen:

20 (Revidert ) 7 - påvirke internasjonalt standardiseringsarbeid i samsvar med nasjonalt prioriterte behov og interesser; - bidra til at bedrifter lettere kan tilpasse seg internasjonalt regelverk og nye markedsbetingelser knyttet til internasjonale standarder. Statsbevilgningen fra NHD skal bidra til at Norge har en infrastruktur for standardisering. Midlene skal benyttes til kjerneaktiviteter som ivaretakelse av internasjonale medlemsforpliktelser i CEN og ISO, koordinering av arbeidet med høringer, avstemninger, fastsettelse av standarder, opplæring av deltakere, informasjons- og påvirkningsoppgaver, samt utvikling av IKT-infrastruktur. Ved disponering av midlene skal det legges vekt på - forventet samfunnsmessig nytte; - optimal ressursallokering mellom aktørene; - resultatorientering. Utover dette er det forventet at organisasjonen skal skaffe finansiering på annen måte. Dette innebærer at oppgaver som kan finansieres gjennom oppdragsinntekter/prosjektmidler, salgs- og kursinntekter må prioriteres. Oppgaver må i denne sammenheng likevel ikke sees for smalt, siden standarder ofte kan henge sammen i et system der arbeidet med enkelte standarder ikke kan påregnes å skape salgsinntekter i særlig omfang. Ved etableringen av Standard Norge må engasjement på nye områder der standarder kan være til nytte vurderes. Dette må ikke gå på bekostning av de områder som er prioritert og forankret i behov for standarder ut fra et forretningsmessig grunnlag. Økonomiske gevinster ved samlingen kan også muliggjøre økt engasjementet i takt med endrede behov for standarder i samfunnet. 4.3 Interessenter og marked Standardiseringen arbeider som nevnt mot sektorer og markeder som har til dels ulike rammebetingelser. Standardiseringen dekker følgende: - behov i forhold til krav og prøvingsmetoder innenfor sikkerhet, helse og miljø; - et næringsbehov på bred basis; - enkeltbransjer/bedrifters behov for produkt- og tjenestestandardisering; - behov for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte; - et forbrukerbehov. 4.4 Oppgaver Organisasjonens oppgaver kan deles inn i følgende kategorier: - kjerneoppgaver; - støttende oppgaver; - tilknyttede oppgaver; - administrative oppgaver. Standard Norge må ha tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å gjennomføre oppgavene i overensstemmelse med de mål som organisasjonen setter seg. Alle oppgavene er viktige og utfyller hverandre med stor innbyrdes avhengighet. Støttende oppgaver og administrative oppgaver vil være avgjørende for gjennomføring av kjerneoppgaver. Tilknyttede oppgaver vil inngå i et tilbud fra Standard Norge om en verdiøkende tjeneste overfor interessentene.

21 (Revidert ) Kjerneoppgaver Organisasjonen skal være sentralorganet for standardisering i Norge. Kjerneoppgaven er å utarbeide Norsk Standard, enten i form av egne nasjonale standarder eller implementering av CEN og ISO standarder som Norsk Standard. Innenfor disse områdene vil oversettelse av standardene til norsk være vesentlig og bidra til merverdi for de norske brukerne. På områder som ikke dekkes av internasjonal standardisering er det viktig å utvikle nasjonale standarder der dette er tjenlig. Alt standardiseringsarbeid må settes inn i en felles sammenheng, underlagt en felles policy, og med felles styringssystemer og hjelpemidler slik at standardiseringsarbeidet innenfor de ulike sektorer skjer i henhold til avtaler og forpliktelser. Internasjonal standardisering Medlemskapet i ISO og CEN innebærer forpliktelser og muligheter for Standard Norge. Dette gjelder prioritert innsats på alle plan, fra deltakelse i den enkelte arbeidsgruppe og tekniske komité til arbeid på styringsnivå. Det internasjonale standardiseringsarbeidet har fått økende betydning. Arbeid som initieres av andre vil kunne få stor betydning også i Norge gjennom at standardene innføres som Norsk Standard. Særlig gjelder dette europeiske standarder som vi er forpliktet til å implementere i Norge uansett norsk deltakelse. For de områder i lovverket der det blir vist til standarder, inngår disse i myndighetenes arbeidsområde. Dette betyr at standardene blir nasjonalt styrende dokumenter på en annen måte enn der bruken av standardene er frivillig og opp til den enkelte aktør eller bransje. På de områdene der standarder får innflytelse som utfyllende dokument til lover og forskrifter i Norge, bør også norsk standardisering, herunder norske myndigheter ta del. Med Norges åpne markedssituasjon er internasjonale standarder utarbeidet i ISO der Standard Norge kan påvirke resultatet, viktige. På viktige områder for norsk nærings- og samfunnsliv gjøres disse gjeldende i Norge ved implementering som Norsk Standard og myndighetene henviser til disse i forskriftene der dette er aktuelt. Nasjonal standardisering Som følge av den betydelige standardiseringsaktiviteten i CEN og ISO vil standardiseringsarbeidet innenfor en rekke områder forskyves fra nasjonal til internasjonal standardisering. Dette innebærer ikke at markedet for nasjonal standardisering bortfaller. Denne vil videreføres på områder der det er et brukerbehov. Dette gjelder særlig innenfor bygge- og anleggsnæringen. I fremtiden vil den nasjonale standardiseringen også innebære standardisering på nye områder, på nisjer innenfor områder som ellers domineres av for eksempel CEN eller på områder som vanskelig lar seg standardisere på internasjonalt plan. Nasjonal standardisering vil på flere områder kunne være forløperen til norske innspill til internasjonal standardisering og kan være et virkemiddel for å bygge opp kompetanse og nettverk som senere kan utvikles til internasjonalt engasjement, deltakelse og påvirkning Støttende oppgaver Støttende oppgaver er tiltak som gjøres i umiddelbar tilknytning til standardiseringsarbeidet for å utbre og fremme bruken av standarder i Norge, og å underbygge Standard Norges posisjon som en viktig samfunnsaktør. Det å løse disse oppgavene på en god måte, som trygger organisasjonens økonomi, vil være en av forutsetningene for å kunne løse organisasjonens kjerneoppgaver. Informasjon, kommunikasjon og synliggjøring Synliggjøring av standardisering er et vesentlig virkemiddel for å oppnå et mer effektivt og velfungerende nærings- og samfunnsliv. Informasjon om standarder og standardisering er viktig for å øke forståelsen av standardenes betydning slik at de blir tatt i bruk.

22 (Revidert ) 9 Kommunikasjon og synliggjøring er viktig for å skape legitimitet. Tiltak vil være knyttet til generell profilering av standardisering og standarder, gjøre standardisering mer kjent blant nåværende og potensielle interessenter og bidra til å bygge relasjoner og nettverk i forhold til eksperter, samarbeidspartnere, kunder og samfunnet for øvrig. Opplæring, veiledning og formidling Standard Norges medlemskap i CEN og ISO medfører forpliktelser i forhold til standardiseringsfaglig kompetanse både internt i organisasjonen og hos eksperter/deltakere. Dette oppnås gjennom forskjellige tiltak som veiledningsmateriell, e-læring, kurs og direkte veiledning (coaching). Bransjestandardisering Gjennom bransjestandarder kan Standard Norge bistå bransjer og organisasjoner som ser et behov for å bringe reguleringer inn i et standardisert format. Norsok-standardene utviklet for oljebransjen er ett eksempel på slik standardisering. Dersom andre områder kan finansiere utviklingen av tilsvarende bransjestandarder, vil det være i Standard Norges interesse å bidra. Der forholdene ligger til rette for det, bør arbeidet utføres med sikte på å kunne bli nasjonale eller internasjonale standarder. Bransjestandardisering er også et viktig instrument for erfaringsutveksling og akkumulering. Prosessen ved etablering og revisjon av bransjestandarder muliggjør at erfaringer raskt kan innarbeides i disse standardene. Kompetanseformidling, kurs og svartjeneste Standard Norges posisjon hos interessentene avhenger av at organisasjonen har god oversikt og kompetanse om standardene, deres innhold og bakgrunn. Kompetanseformidlingen kan skje på flere måter; de viktigste vil være kurs, foredrag og artikler. Temaene bør være både om standardisering generelt og om standardenes faglige innhold. Det kan arrangeres kurs enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Kursvirksomhet kan ha et inntektspotensial, og dette bør videreutvikles i samarbeid med Pronorm. Det er også viktig å delta som foredragsholdere i kurs som arrangeres av andre. Synergieffekter som synliggjøring, bygging av nettverk, etablere samarbeid med for eksempel fagmiljøene, er med på å skape merverdi og underbygger at standardisering er viktig i en samfunnssammenheng. Standard Norge bør vektlegge å ha en svartjeneste som kan gi gode og utfyllende svar på spørsmål knyttet til standardenes innhold. Det vil ikke være realistisk å klare dette på alle områder. Det vil man imidlertid kunne få forståelse for forutsatt at organisasjonen i utgangspunktet oppfattes som vel informert og vel kvalifisert. En svartjeneste understreker behovet for faglig kompetanse i organisasjonen. Formidling/tjenester/rådgivning Dette er et område i forlengelsen av den normale svartjenesten. Mer omfattende svar i form av skriftelighet, alt fra enkle brev til mer omfattende utredninger bør Standard Norge gjøre mot godtgjørelse.

23 (Revidert ) 10 Standard Norge bør også kunne tilby en mer omfattende tjeneste på felt som naturlig ligger opp mot standardiseringsområdet. Dette kan være om forhold mellom standarder og regelverk, om internasjonale forhold etc. Dette kan også utvikles i samarbeid med andre. Standard Norge bør i større grad utarbeide veiledninger, håndbøker og lignende der dette kan skape en merverdi. Dette bør gjøres i nært samarbeid med Pronorm Tilknyttede oppgaver Med tilknyttede oppgaver menes muligheter som kan bidra til å fremme og tjene standardiseringen ved styrking av faglig profil og nettverk, samt standardiseringens muligheter og posisjon i dagens samfunn. Det bør være en forutsetning at alle oppgaver som ligger innenfor dette området er selvfinansierende og gir positive bidrag både økonomisk og på annen måte. Bransje- og fagsekretariater Bransje- og fagsekretariater skal bidra til å utvide standardiseringens nettverk og bidra til styrking av et faglig miljø som standardiseringsvirksomheten vil nyte godt av. Med begrepet bransje- og fagsekretariater menes kontorsekretariatene til noen selvstendige medlemsorganisasjoner. Et fellestrekk ved disse organisasjonene er at deres medlemmer/ interessenter arbeider med prosesser og produkter/tjenester med høyt teknologisk innhold og at interessentene er aktive deltakere i standardiseringsprosesser og/eller aktive brukere av standarder. Sammenfallende interesser for utvikling av gode standarder og sammenfallende kunnskap/kompetanse var grunnlaget for at det ble innledet et formalisert samarbeide mellom standardiseringen og disse fagsekretariatene. Ingen av disse organisasjonene har økonomisk erverv som formål. Fagsekretariatene skal være selvfinansierende. Fagsekretariatene forutsettes å kjøpe fellestjenester fra Standard Norge. Fagsekretariatene skal derfor ikke representere noen økonomisk risiko for Standard Norge. Samarbeidet mellom Standard Norge og fagsekretariatene skal oppleves som nyttig for begge parter. Det er et frivillig samarbeide mellom selvstendige organisasjoner og det skal være regulert av skriftlige avtaler. Gjennom dette samarbeidet vil begge parter få tilgang til større kompetansenettverk og kan bidra positivt til synliggjøring. Det vil også åpne muligheter for kompetanseprosjekter som kan være nyttige for flere miljøer og brukergrupper. Det er en forutsetning at fagsekretariatene ikke skal drive virksomhet som kan oppleves som å være i konkurranse med den virksomheten Standard Norge utfører. Alle fagsekretariatene er autonome organisasjoner med egne styrende organer. Standard Norges rolle og posisjon må være nøytral og uhildet. Fagsekretariatene skal ikke representere noen risiko for denne nøytraliteten Administrative oppgaver Samlingen skal medføre effektiviseringsgevinster gjennom samordning av dagens parallelle administrative oppgaver. Kostnadene ved utførelsen av de administrative oppgavene skal ikke være større enn hva som er nødvendig for å opprettholde og utvikle en tjenlig kvalitet for utøvelsen av den samlede virksomhet i Standard Norge. Administrative oppgaver som utføres i organisasjonen skal over tid være konkurransedyktig både med hensyn til kostnad, leveransens innhold og definert kvalitet, i forhold til tilsvarende tjenester fra eksterne leverandører.

24 (Revidert ) 11 De administrative oppgavene vil være - personalforvaltning og utvikling; - regnskap og økonomiforvaltning; - IKT drift og utvikling; - kontordrift (herunder sentralbord, post, arkiv, innkjøp); - utvikling og vedlikehold av systemer for intern kvalitetsstyring. I tillegg til administrative oppgaver skal Standard Norge ivareta fellesfunksjoner som - strategisk planlegging og oppfølging av vedtatte planer; - organisering og gjennomføring av kurs og større møter og arrangementer; - kvalitetssikring og fastsettelse av Norsk Standard og andre publikasjoner som Standard Norge utarbeider eller skaffer tilveie på annen måte; - terminologiutvikling i tilknytting til oversettelse av standarder; - systemer for å utføre høringer på en effektiv og forsvarlig måte; - evaluere og ta i bruk IKT løsninger som effektiviserer utarbeidelsen av standarder; - ivaretakelse av generelle forpliktelser som Standard Norge vil ha til CEN og ISO og myndighetskontakt i relasjon til nasjonalt og internasjonalt TBT arbeid; - utarbeide og følge opp søknader om generell offentlig finansiering; - evaluering og avklaring av nye muligheter for å utnytte standarder og andre normative dokumenter innenfor næringsliv og offentlig forvaltning. 5 Organisering 5.1 Forutsetninger Standard Norge skal dannes ved virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand, jf. Arbeidsmiljøloven, kapittel XIIA. Fagsekretariatene som en del av dagens NTS, skal tilbys en tilknytning som gir økt verdiskapning for Standard Norge og fagsekretariatenes interessenter, samtidig som Standard Norges objektivitet ivaretas. Standardiseringsorganisasjonene har etablert Pronorm AS som sitt felles salgs- og markedsføringsselskap. Aksjeselskapsformen er hensiktsmessig ut fra den kommersielle innretning Pronorm må ha i et marked preget av økt konkurranse. Pronorms virksomhet trekkes derfor ikke inn i den nye organisasjonen. Etableringen og utviklingen av Standard Norge må skje slik at samarbeidet med Pronorm underbygger salgsaktiviteten og sikrer inntekter til arbeidet med å utarbeide standarder og andre publikasjoner. 5.2 Organisasjonsform Det fremgår av fase 1 rapporten at Standard Norge skal være en medlemsorganisasjon. Tre av de fire bestående organisasjonene er medlemsorganisasjoner og én er en stiftelse. Det har vært vurdert å velge stiftelse eller aksjeselskap som alternativ til medlemsorganisasjon. Medlemsorganisasjon er valgt fordi denne formen ventes å gi best mulighet for et tett og forpliktende samarbeide med interessentene organisasjonen skal være til for. Medlemskap skal være åpent for alle bedrifter, organisasjoner (juridiske personer) og myndigheter som har interesser innenfor virkefeltet til Standard Norge. Medlemmene vil typisk representere - bedrifter (registrert i Enhetsregisteret); - nærings- og interesseorganisasjoner; - andre private institusjoner; - offentlige organer/etater.

25 (Revidert ) 12 Det er mål for Standard Norge å få mange engasjerte, interesserte og ressurssterke medlemmer. Medlemskontingenten skal ha tre nivåsatser for å ta vare på det forhold at medlemmene er ulike i størrelse og representasjon. Medlemskapet skal gi klare fordeler. Slike fordeler kan være - rett til nominasjon av medlemmer til styret; - medvirke til utvikling av policy- og strategiske dokumenter; - informasjon vedrørende utviklingen innenfor nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid; - løpende invitasjon til generelle møter/konferanser om standardiseringsspørsmål i Standard Norges regi; - rabatter på standarder og faglige kurs/seminar; - tilgang til et interessant og faglig nettverk; - gratis svartjeneste. Medlemskapet gjelder for én juridisk enhet som utpeker sin(e) representant(er). Medlemsfordelene kan også graderes etter medlemskategori (og eventuell kontingentstørrelse). Ved gradert modell kan det eksempelvis være spørsmål om hvor mange personer hos hvert medlem som skal få tilgang på tjenester og rabatt på kurs. Utvelgelse av komitémedlemmer/eksperter i standardiseringsarbeidet er ikke knyttet til medlemskap, men må foretas på fritt grunnlag vurdert etter legitimitet, interesse og kompetanse. 5.3 Styrende organer Representantskap Det øverste styrende organ for Standard Norge er representantskapets årsmøte der medlemmenes representanter deltar og treffer beslutning i saker som fremgår av vedtektene. I tillegg til årsmøtet kan det holdes ekstraordinære møter. Antall representanter medlemmene i Standard Norge kan ha er knyttet til kontingentens størrelse. Medlemmene har en, to eller fire representanter. Medlemmene kan la seg representere ved vararepresentanter, men ikke ved fullmakter Styre Styret i Standard Norge velges på representantskapets årsmøte. Styret skal ha syv medlemmer og to numeriske varamedlemmer. Styrets medlemmer velges i kraft av egen person. De skal samtidig representere de interessenter som Standard Norge har. Dette forutsetter at det blant styrets medlemmer er personer som til enhver tid representerer de viktigste sektorinteressentene i Standard Norge. Ett av styremedlemmene skal velges av og blant de ansatte. Organisasjonens styre er ansvarlig overfor representantskapet for at organisasjonen drives på en forsvarlig måte i forhold til hovedmål og de ressurser som organisasjonen rår over. Styret ansetter administrerende direktør som har ansvar for drift i henhold til de planer og budsjetter som styret beslutter. Styrets oppgaver vil framgå av vedtektene Valgkomité Representantskapet oppnevner en valgkomité som skal foreslå kandidater til styret. Retningslinjene for valgkomiteens arbeid skal blant annet bidra til at styret får den representativitet som fremgår av punkt

26 (Revidert ) Sektorstyrer/fagråd Organisasjonens brukere og interessenter skal i størst mulig grad være representert i de styrende organer; representantskap og styre. I tillegg skal de inviteres til å være representert i sektorstyrer og/eller fagråd for viktige standardiseringsområder. Styret skal innstille på hvilke sektorstyrer som organisasjonen skal ha. Representantskapet godkjenner opprettelsen og nedleggelsen av sektorstyrene. Fagrådene opprettes av administrasjonen. Sektorstyret/Fagrådet skal være balansert sammensatt og gjenspeile aktørene og deres aktivitetsnivå innenfor de ulike standardiseringsområder. Interessentene i sektoren forutsettes å medvirke med forslag til medlemmer av sektorstyrer og fagråd. Sektorstyrene skal ha ansvar og myndighet knyttet til prioritering og gjennomføring av alle arbeidsoppgaver som tilhører de respektive sektorer. Sektorstyrene har ansvar for å utarbeide årlig budsjetter og handlingsplaner for virksomheten som tilligger sektoren. Styret godkjenner budsjettet. Sektorstyret har ansvar for at virksomheten skjer i overensstemmelse med vedtatte rammer, oppgaver og prioriteringer. Sektorstyret kan ta opp nye oppgaver forutsatt tilfredsstillende finansiering. Sektorstyret skal medvirke til at administrasjonen tar ut synergieffekter for Standard Norge gjennom optimal utnyttelse av organisasjonens totale ressurser. Fagrådenes oppgaver vil i hovedsak være av rådgivende karakter i forhold til prioriteringer og samordning av synspunkter innenfor fagfelt. Disse har ikke ansvar utover det å representere interessentene innenfor fagfeltet. Fagrådene bør derfor også rapportere årlig om sin virksomhet. Fellesbestemmelser som gjelder for sektorstyrene er nedfelt i vedtektene til Standard Norge. 5.4 Administrasjon Fase 1 rapporten har gitt visse føringer for organiseringen av administrasjonen i Standard Norge. Det vil si at enhetene i eksisterende organisasjoner overføres som grunnlag for nye avdelinger samtidig som behov og muligheter for bedre samordning og ressursutnyttelse ivaretas. Organisering av administrasjonen er en dynamisk prosess og det må vektlegges en organisasjonsstruktur som kan være fleksibel i forhold til endringer i oppgaver og omverdenen for øvrig. I tillegg til føringene i fase 1 rapporten kommer også behovet for en fordeling av oppgaver som gir balanse i arbeidsbelastingen mellom avdelingene, samt behovet for å videreføre den faglige styrken på de ulike områdene. Det er så langt vurdert en løsning med en flat organisasjon og tre faglige avdelinger samt en avdeling for fellestjenester. Strukturen innenfor den enkelte avdeling er skissert som vist i den foreslåtte organisasjonsplanen. Arbeidet vil for en stor del være prosjektorganisert. Tverrfagligheten vil bli ivaretatt gjennom en matrisetenkning der det vil bli oppfordret til nettverk på tvers, samt bruk og utnyttelse av organisasjons ressurser best mulig. Oppgavene er beskrevet i punkt 4 i rapporten. Ikke alle funksjoner kan gjenfinnes i organisasjonsskissen på nåværende tidspunkt i prosessen. Utvikling av nye prosjekter er et område som krever prosjekttenkning og ressursinnsats fra flere avdelinger med en eventuell koordinatorfunksjon plassert i avdeling for fellestjenester. Kurs og formidling er et annet område med behov for en tilretteleggerfunksjon for slik aktivitet. Utvikling av faglige innhold til kurs må skje innenfor fagavdelingene. Ivaretakelse av internasjonale forpliktelser i forhold til styrende organer i CEN og ISO, samt kontakt i forhold til myndighetene på generelt plan er funksjoner som må ivaretas i Standard Norge.

27 (Revidert ) 14 Pronorm AS er standardiseringens salgsselskap. Pronorm vil kjøpe administrative tjenester fra Standard Norge. Det vil være et tett samarbeide mellom de to organisasjonene. Fagsekretariatene er etablert med egne styrer, men vil ha tilknytning til Standard Norge gjennom et faglig samarbeid på enkelte områder. Fagsekretariatene vil kjøpe administrative tjenester fra Standard Norge. Det vil bli foreslått i henhold til punkt at representantskapet godkjenner etableringen av to sektorstyrer. Et for byggområdet og et for petroleumsvirksomhet. Andre aktuelle områder for sektorstyrer er miljø og IT. Organisasjonsplan for Standard Norge Representantskap Sektorstyrer Styre fagsekr. Styre Adm. dir. Styrer fagsekr. Bygg og anlegg Industri Miljø og samfunn Fellestjenester Fagsekretariater Bærende konstrusjoner Byggevarer Varme og ventilasjon Vann- og miljøteknikk Vei og samferdselsteknikk Heiser og taubaner Akustikk og vibrasjoner Brann og brannutstyr Beskrivelser (NS 3420) Prosjektdokumenter Juridiske standarder Bygningsforvaltning Blanketter Petroleumsteknologi Informasjonsteknologi Elektronisk samhandling Kvalitetssystemer Produksjonsteknikk Metallurgi Overflatebehandling Mekanisk utstyr og systemer Trykkpåkjent utstyr Maritimt utstyr Transport og emballasje Personlig verneutstyr Forbrukervarer og -tjenester Helsetjenester og medisinsk utstyr Miljøstyring Miljøundersøkelser Landbruk/mattrygghet Fiskeri og havbruk Handels- og kontordokumenter Økonomi Personal Internt kvalitetsystem IKT-drift og -utvikling Kontordrift Informasjon og profilering Kurs og formidling Oversettelse og terminologi Fastsettelse av standarder 6 Arbeidsforhold og kultur I fase 1 rapporten er ledelsesprinsipper, organisasjonskultur, arbeidsbetingelser og arbeidsoppgaver beskrevet for Standard Norge basert på at dette er en virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljøloven. Ansattes representasjon i styret, samt ulike former for organisasjonstilknytning og interne informasjons- og påvirkningsrutiner er forhold som må samordnes og videreføres i Standard Norge. Av fase 1 rapporten fremgår det at lønnsnivå, forsikringer, pensjonsordninger, arbeidstid og lignende skal etableres på et slikt nivå at Standard Norge evner å rekruttere og beholde velkvalifiserte medarbeidere. Disse forholdene, samt interne forhold som arbeidsreglement, stillingsbeskrivelser, kvalitetsstyringssystem og arbeidsrutiner vil bli avklart i prosjektets fase 3 og dels fase 4. Det skal utarbeides og dokumenteres et sett av ledelsesprinsipper som sikrer enhetlig oppfatning av sentrale mål, holdninger og spilleregler. Standard Norges ledelse skal prioritere arbeidet med å skape og utvikle en hensiktsmessig organisasjonskultur i tett samhandling med organisasjonens medarbeidere. Standard Norge vil være innstilt på at det opprettes avtaler som vil regulere forholdene mellom virksomheten og de ansatte. Standard Norge vil vektlegge følgende verdier i forhold til arbeidsforhold og kultur:

28 (Revidert ) 15 Standard Norge skal tilpasses brukernes behov Standard Norge skal fremstå for omverdenen som tilgjengelig, dynamisk og ubyråkratisk. Det er derfor viktig at Standard Norges ansatte: - setter seg inn i brukernes behov og problemstillinger; - tilbyr brukerne det de ønsker å kjøpe, ikke det medarbeiderne selv ønsker å utvikle. Standard Norge skal være en nøytral og objektiv organisasjon De ansatte er Standard Norges viktigste ressurs Det er medarbeiderne som utgjør fundamentet i virksomheten, derfor er det viktig at de ansatte har en felles plattform og beveger seg mot de samme overordnede mål med ett sett felles grunnverdier. Forventninger til arbeidsmiljø, trygghet og utviklingsmuligheter, både faglig og menneskelig, skal søkes tilfredsstilt for alle ansatte. Alle skal ha mulighet til medinnflytelse i organisasjonens daglige virksomhet. Alle medarbeidere skal ta ansvar for organisasjonens økonomi. Standard Norge skal ha en flat struktur basert på gjensidig støtte Inspirerende ledelse basert på funksjonell drift og den enkelte ansatte skal ivaretas. Frihet under ansvar vil være et grunnleggende begrep i Standard Norges organisasjon. Innenfor de rammer brukerne, prosjekter, sikkerhet og arbeidsmiljøloven setter, skal den enkelte ha frihet til i størst mulig grad å legge opp sine arbeidsrutiner. Nærhet til brukerne er en viktig suksessfaktor i denne forbindelse. Alle medarbeidere i Standard Norge skal ta ansvar for - Standard Norges utvikling og omdømme; - å utvikle evnen til å løse oppgaver i fellesskap; - å være kundeorientert og tjenestevillig; - å hjelpe kollegaer til utvikling; - å utvikle egen kompetanse. Standard Norge skal være oppdatert på teknologiske hjelpemidler Standard Norges suksess er avhengig av effektiv intern og ekstern informasjonsflyt. Bruk av IT-verktøy og -systemer er en forutsetning for å få til dette. I Standard Norge skal det være vilje til omstilling, innovasjon og kompetanseheving Standard Norges medarbeidere skal være innstilt på å arbeide innenfor skiftende prosjekter og arbeidsområder. Kunnskapsoverføring fra et standardiseringsprosjekt til et annet og mellom medarbeiderne er en viktig del av alle ansattes læring. Grønn bedrift Standard Norge skal fremstå som en miljøvennlig organisasjon. Godt arbeidsmiljø Både organisasjonen og medarbeidere er tjent med at det i Standard Norge er høy bevissthet i forhold til forebyggende helsetiltak. Ledelsen skal derfor være aktiv i forhold til tiltak som bidrar til et godt arbeidsmiljø herunder også sosiale aktiviteter. 7 Lokalisering For å oppnå mest mulig rasjonell drift er en samlokalisering av dagens organisasjoner nødvendig. Samling av Standard Norge på ett sted vil også skape et miljø med en størrelse og samhørighet mellom medarbeidere som kan gi standardiseringsfaglig berikelse og mulighet for utvikling.

29 (Revidert ) 16 Vesentlige momenter ved valg av lokaliseringssted er - sentral plassering for å sikre god tilgjengelighet for tilreisende og medarbeidere; - optimale møtelokaler; - at det oppnås kostnadsbesparelser i forhold til dagens leie; - en utforming som fremmer et godt arbeidsmiljø og felles kultur. Nærhet til relevante miljøer som kan gi faglige og bransjemessige gevinster for Standard Norge er også vurdert ved valg av lokalisering. En rekke alternative lokaliteter er vurdert. I vurderingen av lokaliteter er det tatt høyde for at Pronorm samlokaliseres med Standard Norge, samt at NEK kan velge å etablere seg i lokaler tilknyttet disse, jf punkt 11. Et meklerfirma vil bidra i den videre prosessen med vurdering av tilbudene og forhandlinger med aktuelle tilbydere. Lokalisering i nye lokaler bør skje så snart som mulig og i tid nær opp til selve samlingstidspunktet. 8 Økonomiske forhold 8.1 Prinsipper De ulike avdelingene vil få tilført ressurser ut fra følgende prinsipper: - Statsbevilgningen fordeles ut fra kriterier fastsatt av styret. - Inntekter fra salg av standarder, kurs og prosjektinntekter føres tilbake til respektive standardiseringsområder. - Oppdragsmidler disponeres på de respektive standardiseringsområder. 8.2 Overgang til ny organisasjon I henhold til fase 1 rapporten legges det til grunn at de midler som organisasjonene rår over og som relaterer seg til den virksomheten som blir overtatt av Standard Norge, overføres til denne organisasjonen. Sammen med de økonomiske forpliktelser som organisasjonene har ved opprettelsestidspunktet, danner disse åpningsbalansen for Standard Norge. Det forutsettes imidlertid en gjennomgåelse av forpliktelsene i de bestående organisasjonene med sikte på at Standard Norge ikke etableres med forpliktelser som gir ekstraordinære utgifter over driften. Det bør vurderes om alle aktiverte investeringer skal avskrives. Foreliggende pensjonsforpliktelser må gjennomgås med sikte på hvordan de skal videreføres i Standard Norge. I tillegg må det sikres at øremerkede bevilgninger/tilskudd til identifiserte standardiseringsprosjekter i de bestående organisasjonene blir overført som øremerkede midler til videreføring av de samme prosjektene i Standard Norge. Disse overgangsdisposisjonene må skje innenfor de regler som regnskapsloven setter og med de respektive revisorers godkjennelse. Verken de bestående organisasjoner eller Standard Norge er/vil være skattepliktige organisasjoner i henhold til dagens skatteregler. Videre bør det legges til grunn at inntektsrammen som finansierer den virksomheten som overføres, i utgangspunktet også vil gjelde for Standard Norge. Driftsmessig vil imidlertid 2003 bli et spesielt år ved at de fire organisasjonene viderefører sin virksomhet som selvstendige organisasjoner fra 1. januar Fra det tidspunkt i året ny virksomhet starter opp overføres nødvendige midler til å drive virksomheten i Standard Norge. De gamle organisasjonene avslutter samtidig sine regnskaper for senere godkjennelse av sine respektive styrende organer.

30 (Revidert ) Omorganiseringskostnader For det utredningsarbeid som nå gjennomføres medgår det kostnader som ikke er budsjettert i noen av organisasjonene. NHD har etter søknad, bevilget et ekstraordinært tilskudd på kr , for delvis finansiering av utredningskostnadene for fase 1 og fase 2 i prosjektet. Dette bidraget dekker om lag en tredjedel av de beregnede kostnadene organisasjonene har for dette arbeidet. I tillegg må det påregnes at selve omstillingen vil innebære kostnader som på kort sikt ikke kan forventes dekket gjennom den effektiviseringsgevinst som samlingen vil føre til. Foruten gjennomføring av selve samlingen vil det også oppstå ekstra kostnader ved lokalisering på ett nytt sted. Det er foreløpig ikke mulig å anslå nøyaktig hva disse kostnadene vil beløpe seg til, men erfaringstall fra Sverige og basert på foreløpige antakelser kan det antydes beløp i størrelsesorden 6 10 millioner kroner. Organisasjonenes egenkapital bør bare i begrenset grad brukes til å dekke disse kostnadene. Spørsmål om særlig tilskudd er reist overfor NHD. Departementet har i sitt utkast til tildelingsbrev for 2003 angitt at mulig bidrag til dekning av omstillingskostnadene kan bli behandlet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Overgangsordninger for opprettelse av ny organisasjon 9.1 Viktige prinsipper Vedtaket i NSFs representantskap 23. mai 2002 var svar på brev av 17. april 2002 fra NHD til NSF om samling av standardiseringsarbeidet i én organisasjon. Det fremgår av avklaringen i prosjektets fase 1 at det er valgt en løsning med etablering av en ny organisasjon som omfatter de standardiseringsoppgaver og relevante tilleggsoppgaver som NAS, NBR, NSF og NTS arbeider med i dag. En organisasjon; Standard Norge, synliggjør en betydelig endring i forhold til dagens situasjon. For å følge opp prinsippet om likebehandling mellom ansatte i de fire organisasjonene, er det også viktig at det skapes en organisasjon uten at noen har forrang i forhold til andre. Standard Norge skal foruten arbeid som leder frem til Norsk Standard, også omfatte annet arbeid som drives i CEN og ISO. For å kunne være medlem i disse organisasjonene, må det bekreftes at Standard Norge viderefører det ansvar NSF har hatt. Organisasjonen må videre kunne arbeide i henhold til WTOs TBT politikk og kode for utarbeidelse av standarder. Ved opprettelsen av Standard Norge, blir det derfor viktig å finne frem til en god, praktisk og formelt riktig måte å organisere overgangen fra det bestående til det nye uten unødig tap av moment og fremdrift. 9.2 Overgangsordninger Det har vært forutsatt at det etableres en ny organisasjon samtidig med at de gamle organisasjonene avvikles. NSFs statutter sier imidlertid at oppløsning av NSF må vedtas med to tredjedels flertall blant de fremmøtte representanter på to årsmøter etter hverandre. De problemer dette reiser i forhold til den foreliggende tidsplan har vært forelagt juridisk ekspertise. Det er ikke registrert tilsvarende problemer for de øvrige organisasjonene. For NAS som stiftelse, vil en oppløsning måtte skje innenfor rammen av stiftelsesloven og med fylkesmannens godkjennelse. Denne forutsettes å foreligge i 2. kvartal For NTS vil beslutning om nedleggelse måtte treffes av TBLs hovedstyre og av de direkte medlemmene med to tredjedels flertall. For NBR vil beslutning om nedleggelse måtte skje på årsmøtet med to tredjedels flertall av samtlige stemmeberettigede.

31 (Revidert ) 18 Representantskapet har gitt NSFs styre ansvaret for å gjennomføre samlingen i en organisasjon. På dette grunnlag har styret sammen med styrene i fagorganene, ført saken frem til en endelig beslutning om hvorledes samlingen skal gjennomføres. Deretter skal styret sammen med fagorganenes styrer føre saken frem til endelig realisering. Med den valgte modell betyr dette inntil Standard Norge er etablert med et nytt styre. På grunnlag av fase 2 rapporten forutsettes det at NSFs representantskap og fagorganenes øverste styrende organer vedtar en fusjon gjennom nydannelse. Selve dannelsen skjer på et konstituerende møte der medlemmene i dagens organisasjoner samt andre interessenter som har skriftlig bekreftet at de vil være medlemmer, deltar. På dette møtet vedtas organisasjonens vedtekter, åpningsbalanse og budsjett første driftsår samt andre forhold som er nødvendig for å få organisasjonen i drift. Videre velges styre i overensstemmelse med de nye vedtektene. Kandidater til styret må søkes blant den nye organisasjonens medlemmer og interessenter. Som en praktisk måte å gjennomføre overgangsfasen på, opprettes et arbeidsutvalg i NSFs styre. Utvalget vil ha delegert myndighet fra styret til å gjennomføre beslutninger om ny organisering i overensstemmelse med vedtak som representantskapet fatter 30. januar Medlemmer av arbeidsutvalget vil være NSFs styreleder og nestleder, styrelederne i de tre fagorganene og en representant for samtlige medarbeidere i alle organisasjonene. Styrelederne i NAS, NBR og NTS vil samtidig også ha delegert myndighet fra sine respektive styrende organer. For å gjennomføre de operative oppgaver som overgangen til endret organisasjon vil kreve, forutsettes det at arbeidsutvalget oppnevner en forberedende ledelse for Standard Norge. Derved skapes kontinuitet i samlingsprosessen frem til det er valgt nytt styre i Standard Norge. Når etableringen av Standard Norge er gjennomført sender daglig leder brev om overføring til Standard Norge til hver ansatt i de gamle organisasjonene etter bestemmelser gitt i arbeidsmiljøloven om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Det utstedes deretter ansettelsesbrev i Standard Norge til den enkelte medarbeider med de betingelser som gjelder i nytt ansettelsesforhold. For å redusere tiden i overgangsfase kan det vurderes om praktiske tiltak for overføring av ansatte kan forberedes før oppstart i Standard Norge skjer. Dette må i tilfelle vurderes nærmere av arbeidsutvalget som også bør ha myndighet til å beslutte om lokalisering av virksomheten på ett sted. Selv om virksomhetene er overført til Standard Norge opprettholdes dagens organisasjoner inntil en nedleggelse kan skje i henhold til gjeldende statutter og vedtekter. 10 Effektiviseringsgevinster ved samling All erfaring viser at samling av virksomheter med parallelle og til dels overlappende funksjoner leder til effektiviseringsgevinster. Mulige gevinster er knyttet til: - samlet kompetansebase; - samlokalisering; - koordinering og samkjøring av parallelle prosesser og bruk av felles systemer; - forenklede rutiner; - skalafordeler i ulike sammenhenger; - bedre utnyttelse av finansene og personalressursene.

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. 1 av 6 Vedtekter Vedtektene ble fastsatt på stiftelsesmøte i Standard Norge i juni 2003. De er senere endret på årsmøtene i 2006, 2012 og 2015. Følgende vedtekter vil gjelde fra årsmøtet 2016. 1 Formål

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt Konkurransetilsynets seminar: Konkurranseproblemer i det norske programvaremarkedet Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 1 FORENINGENS (FORUMETS) NAVN Norsk Algeforening 2. VISJON OG FORMÅL 2.1 Visjon: Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 2.2. Formål: Norsk Algeforening skal

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Trine Tveter adm. direktør

Trine Tveter adm. direktør Trine Tveter adm. direktør Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire standardiseringsorganisasjoner (den eldste etablert i 1923) Utvikler standarder på de

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 14/8672-1 6.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014 2015) og Prop. 1 S (2014

Detaljer

Vedtekter for Norsk Forening for Prosjektledelse

Vedtekter for Norsk Forening for Prosjektledelse Vedtekter for Norsk Forening for Prosjektledelse 1. Navn og formål 1.1 Foreningens navn er "Norsk Forening for Prosjektledelse". Engelsk betegnelse er "Norwegian Association of Project Management". Forkortet

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat,

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

VEDTEKTER FOR Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi)

VEDTEKTER FOR Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) VEDTEKTER FOR Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) Fastsatt av Generalforsamlingen 28 april 2009 1 NAVN OG FORMÅL Foreningens navn er: Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi). Foreningen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

VEDTEKTER FOR PROSCEN Produsentenhet for Scenekunst

VEDTEKTER FOR PROSCEN Produsentenhet for Scenekunst VEDTEKTER FOR PROSCEN Produsentenhet for Scenekunst Vedtatt 06.05.15 Kap 1: Innledning og formål 1 Navn, konstitusjon Organisasjonens navn er Proscen- Produsentenhet for Scenekunst, og ble stiftet 27.08.08

Detaljer

STRATEGISKE MÅLSETTINGER

STRATEGISKE MÅLSETTINGER Rogaland Revisjon IKS STRATEGISKE MÅLSETTINGER 2019-2021 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 30.04.2019 1 Dette er Rogaland Revisjon IKS sin strategi for perioden 2019-2021. Dokumentet er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu 2010 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu 28.10.2010 Side 1 Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av NMS-utvalget har sett nærmere på

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

Vestfold IT-arena. Vedtekter

Vestfold IT-arena. Vedtekter Vestfold IT-arena Vedtekter Vedtatt 21. august 2018 Innhold 1 Bakgrunn 3 1.1 Formål 3 1.2 Visjon og misjon for nettverket 3 1.3 Etiske retningslinjer 3 2 Styring og forvaltning av nettverket 3 2.1 Roller

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE SAMORDNET REGIONAL DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE SAMORDNET REGIONAL DIGITALISERING amordnet regional digitalisering AVTALE KNYTTET TIL AMARBEID VEDRØRENDE AMORDNET REGIONAL DIGITALIERING Mellom Askøy kommune, Bergen kommune, Fjell kommune, Fusa kommune, Lindås kommune, Meland kommune,

Detaljer

Vedtekter for Foreningen Bergen Internasjonale Kultursenter

Vedtekter for Foreningen Bergen Internasjonale Kultursenter 1 Vedtekter for Foreningen Bergen Internasjonale Kultursenter 1. Navn Bergen Internasjonale Kultursenter er en brukerstyrtkulturforening forankret i Bergen og som har Hordaland som sitt virkeområde. Visjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2017-2022 (Rev. 9.2.2017) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2017-2022... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi... 2

Detaljer

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland Sluttrapport Forprosjekt DigiRogland 30.08.2018 Forprosjektets oppstart og gjennomføring 23. mai 2017 ble det avholdt oppstartmøte i forprosjektet «Samordnet regional digitalisering», senere navngitt «DigiRogaland».

Detaljer

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004 og 3. juni 2009. 1. Organisasjon Det Kongelige Selskap

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport STRATEGI VISJON Smartere, sikrere og renere transport FORORD ITS Norge sin visjon er å gjøre transportsektoren smartere, sikrere og renere ved hjelp av IKT. Dette skal vi strekke oss etter hver dag og

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Strategiplan 2018-2021 Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober 2018 Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Forutsetninger Ansatte Tydelig eierskap og eierengasjement Vekststrategi gjennom oppkjøp Bygge

Detaljer

Norges museumsforbund er interesseorganisasjonen for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling.

Norges museumsforbund er interesseorganisasjonen for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling. Vedtatt av årsmøtet 10.9.2015 Vedtekter for Norges museumsforbund. Vedtatt på årsmøtet 10.9.15 Norges museumsforbund er interesseorganisasjonen for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling. 1 FORMÅL

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Foreningens navn er VA og VVS Produsentene VVP. Medlemmene er bedrifter som produserer og leverer VA- og VVS- materiell

VEDTEKTER FOR. Foreningens navn er VA og VVS Produsentene VVP. Medlemmene er bedrifter som produserer og leverer VA- og VVS- materiell VEDTEKTER FOR VA OG VVS PRODUSENTENE VVP Foreningens navn er VA og VVS Produsentene VVP. Medlemmene er bedrifter som produserer og leverer VA- og VVS- materiell VA- og VVS produsentene VVP Telefon: (+47)

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Lovspeil vedtekter for Seniornett Norge

Lovspeil vedtekter for Seniornett Norge Lovspeil vedtekter for Seniornett Norge Paragraf Styrets innstilling til nye vedtekter Gjeldende vedtekter Organisasjonens navn er Seniornett. Seniornett Norge (SN) er en frivillig, partipolitisk nøytral

Detaljer

Om Standard Norge og standardiseringsarbeid

Om Standard Norge og standardiseringsarbeid Om Standard Norge og standardiseringsarbeid Erik Winther Direktør for Markeds- og Forretningsutvikling Tenk deg en verden uten.. Tenk deg en verden uten.. Kort om Standard Norge og vår metode VIRKEMIDDEL

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 21. april 2016), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet 11.04.16 1 NAVN Foreningens navn er Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) 2 FORMÅL Foreningens formål er å Samle byggherrer,

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN BERGEN NASJONALE OPERA

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN BERGEN NASJONALE OPERA VEDTEKTER FOR STIFTELSEN BERGEN NASJONALE OPERA (Oppdatert i styremøte 28/05/2016) KAPITTEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 Navn Stiftelsens navn er Bergen Nasjonale Opera. 1-2 Oppretterne Bergen Nasjonale

Detaljer

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival j VEDTEKTER for foreningen Sist revidert og vedtatt 24.03.2015 1 Navn og adresse Foreningens navn er ble stiftet 08.06.2009. Foreningen er hjemmehørende i region Halsa, Surnadal, Rindal og Tingvoll. 2

Detaljer

Organisasjonsutviklings-prosess (OU-prosess) i GeoForum

Organisasjonsutviklings-prosess (OU-prosess) i GeoForum Organisasjonsutviklings-prosess (OU-prosess) i GeoForum Lederkonferansen 2017 Thon Hotel Opera Innledning GeoForumskal ha høy profesjonalitet i alle ledd av organisasjonen. Dette er like viktig for medlemmene

Detaljer

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland:

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: . Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: 1 VEDTEKTENS PUNKT OM ÅRSMØTET OG STYRETS GJØREMÅL Forslag til endring legges fram for årsmøtet

Detaljer

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Prosessplan vedtatt av: Prosessplan sist endret den: 07.09.16. Endringene foretatt av: INNHOLD Bakgrunn og problemstilling...

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Fagterminologiske miljøer

Fagterminologiske miljøer Fagterminologiske miljøer Nina Zandjani, Standard Norge Innledning Først vil jeg få takke for at jeg har fått anledning til å holde et innlegg på Norsk språkråds dagsseminar i denne avgjørende fasen. Det

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Økt digitalisering i kommunal sektor

Økt digitalisering i kommunal sektor Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og

Detaljer

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist; Utlysning 2017 Innovasjon Norge inviterer klynger til et nasjonalt kompetanseløft for små og mellomstore bedrifter med sikte på raskere fornyelse og omstilling i norsk næringsliv. Informasjonsmøte for

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 2015-2017 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd,

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 Side 1 Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar 2004. Vedtektene ble

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 16. juni 2015 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004, 3. juni 2009 og 16. juni 2015 1. Organisasjon Det Kongelige

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Vedtekter for Skatteetatens Juristforening Ajourførte vedtekter med endringer vedtatt på årsmøte 18. mars 2015

Vedtekter for Skatteetatens Juristforening Ajourførte vedtekter med endringer vedtatt på årsmøte 18. mars 2015 Vedtekter for Skatteetatens Juristforening Ajourførte vedtekter med endringer vedtatt på årsmøte 18. mars 2015 1 Foreningens navn og tilknytning Foreningens navn er Skatteetatens Juristforening, forkortet

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Osloregionen. Styret i Osloregionen, Sak nr. 57/17

Osloregionen. Styret i Osloregionen, Sak nr. 57/17 Osloregionen Styret i Osloregionen, 05.12.17 Sak nr. 57/17 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Ny styringsmodell for Oslo Brand Alliance Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010, 6. april 2011, 17. mars 2015 og 28. mars 2017. KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 1 Europabevegelsens formål og tilknytning Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsens mål er at Norge blir fullverdig medlem

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 01/12/08 STIFTELSE AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF. AVVIKLING AV EKSISTERENDE HF.

Styret Helse Sør-Øst RHF 01/12/08 STIFTELSE AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF. AVVIKLING AV EKSISTERENDE HF. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 01/12/08 SAK NR 122-2008 STIFTELSE AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF. AVVIKLING AV EKSISTERENDE HF. Forslag til vedtak: 1. Styret for

Detaljer

Vedtekter for Halsa Næringsforening

Vedtekter for Halsa Næringsforening Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa

Detaljer

Vedtekter for Seniornett

Vedtekter for Seniornett Vedtekter for Seniornett (forslag 08.01.2019, revidert 11.02.2019 og 07.03.2019) 1 NAVN OG FORMÅL Organisasjonens navn er Seniornett. Seniornett består av lokale foreninger og en nettforening, og har sekretariat

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Stiftet 15. november 1999. Org. nr 981 310 950. Foreningen er selveiende. 1. Navn 1-1 Organisasjonens navn er Norsk kommunikasjonsforening. Navnet kan forkortes

Detaljer

VEDTEKTER FOR STEINKJER NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR STEINKJER NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR STEINKJER NÆRINGSFORUM 1. FORENINGENS NAVN. Foreningens navn er Steinkjer Næringsforum. 2. FORMÅL. Steinkjer Næringsforum er en ideell medlemsforening. Foreningens formål er å samle næringslivet

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 1 Navn Helseforetakets navn er Helse Stavanger HF 2 Eier Helse Stavanger HF eies fullt ut av Helse Vest RHF. 3 Hovedkontor Helse

Detaljer

Vedtekter for Ullensaker Frivilligsentral

Vedtekter for Ullensaker Frivilligsentral Vedtekter for Ullensaker Frivilligsentral (Lovparagrafer som det er vist til i vedtektene refererer til stiftelsesloven) 1. Vedtekter, jf. 10 Lov om stiftelser nr. 59 (stiftelsesloven) av 15. juni 2001

Detaljer

Oppdatert Mars Vedtekter. Det norske menneskerettighetsfond. Direct support to local human rights defenders!

Oppdatert Mars Vedtekter. Det norske menneskerettighetsfond. Direct support to local human rights defenders! Oppdatert Mars 2017 Vedtekter Det norske menneskerettighetsfond Direct support to local human rights defenders! 1. Formål Vedtekter Det norske menneskerettighetsfond a) Det norske menneskerettighetsfond

Detaljer

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Saksnr./dok.nr.: 2011/316 Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Vedtatt av lokalstyret 27.10.2008, sak PS 064/08 Endret av lokalstyret 17.11.2009, sak PS 56/09 Endret

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/ TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2019/483-1 Saksbeh.: Rune Engehult Dato: 06.03.2019 Saksfremlegg SAKSFRAMLEGG Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/19 19.03.2019 Kommunestyret 31/19 28.03.2019 Rådmannens

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vedtatt på stiftelsesmøtet for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag, 2.desember 2009. Endret på årsmøtet 19. mars 2014. 1 Navn og organisasjonsform

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK TEATERRÅD

VEDTEKTER FOR NORSK TEATERRÅD VEDTEKTER FOR NORSK TEATERRÅD 1 FORMÅL Norsk teaterråd er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner som har teater/scenekunst som organisert virksomhet. Norsk teaterråd skal ta seg av nasjonale

Detaljer