SOSIALFILOSOFI OG POLITISK TEORI

Transkript

1 SOSIALFILOSOFI OG POLITISK TEORI Rapportserie Line Hilt Flerkulturelle arbeidsplasser: En litteraturoversikt GRUPPE FOR SOSIALFILOSOFI OG POLITISK TEORI UNIVERSITETET I BERGEN Rapportserie 2008/1 ISSN

2 Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori Utgitt av Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori ISSN

3 Line Hilt Flerkulturelle arbeidsplasser: En litteraturoversikt

4

5 Innledning: Det presenteres her en gjennomgang av offentlige dokumenter som omhandler det flerkulturelle arbeidslivet. Med offentlige dokumenter skal her forstås dokumenter (rapporter, artikler, notater) som er tilgjengelig for allmennheten. Litteraturen er hentet fra hjemmesidene til FAFO, SINTEF, Arbeidstilsynet, Inkludering og mangfoldsdirektoratet, Arbeids og inkluderingsdepartementet og Utlendingsdirektoratet, samt søk på flerkulturelt arbeidsliv i søkemotoren google. Medieoppslag er utelukket fra dette søket. Utredningen er foretatt innen rammen av prosjektet Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser på Institutt for Filosofi og Førstesemesterstudiet ved Universitetet i Bergen. Den første utredningen ble foretatt i August 2007, og rapporten ble deretter oppdatert i Januar 2008, Mai 2008 og oktober Litteraturen presenteres med utfyllende referanser og abstract. Noen av disse abstracts er hentet fra ulike internettsider, andre er skrevet på bakgrunn av gjennomlesning av litteraturen. Rapporten har som anliggende å gi en oversikt over feltet, og den vil oppdateres fortløpende. Vi er derfor åpen for innspill for revidering og utfyllende informasjon. Bøker: Brandi, Hildebrandt, Nordhaug, Nordhaug. (2004) Inkluderingsledelse. Utnyttelse av mangfold i arbeidslivet. Universitetsforlaget Abstract: Dette er den første norske boken om inkluderingsledelse. Den handler om utfordringer til ledere og ledelse i dagens mangfoldige norske arbeidsliv. Den handler om å lede på arbeidsplasser der det er plass til alle slags mennesker, uansett kjønn, etnisk opprinnelse, alder, legning eller funksjonshemning. Her defineres altså mangfold bredt. Hovedpoenget er å se mangfoldet som ressurs, ikke som barriere. Oterstad, Anne Merete. Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget Abstract. Hver artikkel i denne boken undersøker aspekter av mangfold med utgangspunkt i en fagdisiplin og åpner for ny profesjonskunnskap om dette komplekse feltet. Bidragene er fra førskolelærer-, sosionom-, barnevernspedagog-, sykepleier- og allmennlærerutdanningen. Spørsmålene som stilles: Hvordan plassere du deg som profesjonsutøver i forhold til kulturelt mangfold? Hvordan kan du selv bidra til refleksjon omkring kulturelt mangfold i utdanning og praksisfelt. Sørensen, Bjørg Aase og Wathne, Christin Thea. (2007). Bærekr@ftig arbeidsliv. Arbeidslivsutvikling i Norden. København: Nordisk ministerråd. Kan finnes på: Abstract: Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles fremtid» (1987) satte en ny agenda for internasjonal utviklingspolitikk. En utvikling i retning av et mer bærekraftig samfunn krever handling der folk bor og arbeider, oppdrar barn og forvalter kulturelle og materielle ressurser. Arbeidslivet og arbeidsmiljøet har en særlig strategisk rolle i denne sammenhengen. Nærings- og arbeidslivet er arena for avgjørende beslutninger med følger for mulighetene til å virkeliggjøre en holdbar utvikling. En egen nordisk strategi for bærekraftig utvikling ble formulert i «En ny kurs for Norden». Nordisk Ministerråds komité for arbeidsmiljø viser oppmerksomhet overfor bærekraftsarbeidet. Fra denne komiteen kom oppdraget om å lage den foreliggende forskningsoversikten. Rolf Undset Aakervik (2005) Mangfold på jobben: etniske og nasjonale minoriteter på norske arbeidsplasser. Oslo: Gyldendal akademisk Abstract: Innvandrernes og flyktningenes etablering i og tilpasning til lokalsamfunnet er nært knyttet til kvalifisering for arbeidslivet. Boka gir innspill til prosjektutviklings- og pådriverarbeid og til aktuelle 3

6 arbeidsprinsipper og metoder særlig rettet inn mot introduksjonsprogrammet. Den tar også for seg teorier om utviklingsarbeid, endringsprosesser og integreringsarbeid. Boka retter seg i hovedsak mot programrådgivere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Artikler: Børsum, Kjersti. Slik leder du en flerkulturell arbeidsplass i ukeavisen Ledelse, nr Lindgren, Christofer, 2001: Etnisk mångfald i arbetslivet i Norden, Integrationsverkets rapportserie 2002:10, Sverige. Rogstad, Jon Makt i det flerkulturelle arbeidslivet. i Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink, Jon Rogstad (red.), Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Makt- og demokratiutredningen Oslo: Gyldendal Akademisk: s Sollund, R. (2006). Innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv, inkludert eller marginalisert? I Hammer, T. & Øverbye, E. (red.): Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Sørensen, Bjørg Aase (2001) Mellom faktiske og forestilte forskjeller - synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, nr. 1, s Sørensen, Bjørg Aase og Wathne, Christin Thea. (2007) Arbeidslivet er et strategisk område for utvikling av det bæredyktige samfunnet. Kronikk i Velferd vol. 96, nr. 3, s Uhlin, Å., Finsrud, H.D., Nilsson, J.-E. (2005): Cross-regional learning: methodological and empirical points of departure for a cross-regional learning process. Paper presented at the HSS05 Conference in Östersund, Sweden, April Oslo: Work Research Institute. Uhrig, B. (2003): Er ikke EUs sysselsettingspolitikk interessant for Norge?. Velferd, vol. 92, nr. 2, s Uhrig, B. (2003): EUs sysselsettingspolitikk: drømmer eller virkelighet. Velferd, vol. 92, nr. 6, s. 25. Uhrig, B. (2003): Social inclusion policy as a topic for international and national dialogue: the European Social Inclusion Process. Paper for the International Research Conference Marginalization and Social Exclusion, Ålesund, Norway, May Rapportsamarbeid. Brøgger, B og Wiberg, P. (2006) Den flerkulturelle byen, etnisk mangfold og nyskaping. Sluttrapport. Oslo: Oslo kommune: byrådsavdeling for barn og utdanning. Abstract: Gjennom dette rapportsamarbeidet har en søkt å finne ut hva situasjonen er i Oslo når det gjelder innvandrere, arbeidsmarked, næringsliv og entreprenørskap. Det gis en oversikt over hva som finnes av kunnskap om hva immigrasjon betyr for økonomisk og andre former for innovasjon og byutvikling i Oslo. Gjennomgangen avgrenses av stikkordene Oslo, innvandrer og næringsvirksomhet. Brosjyrer fra arbeidstilsynet Med bestillingsnummer: 1: Arbeidstilsynets publikasjonskatalog 4

7 347: Arbeidsmiljøloven og ferieloven - også for deg som ikke er norsk 383: Vernetjenesten 454: Arbeidsmiljø for renholdere 553: Midlertidig arbeid 569: Innleie av arbeidskraft 575: HMS-håndboken for bygg og anlegg 578: Bedriftshelsetjenesten 584-No: Arbeidsmiljøloven for alle Uten bestillingsnummer: Rett start i arbeidslivet Mobbing på arbeidsplassen Trekk ved arbeidsmiljøsituasjonen Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet HMS verktøykassen Velkommen som arbeidstaker i Norge Rapporter fra arbeidstilsynet: Arbeidsmiljøloven i et fargerikt arbeidsliv En rapport som er utformet som en veiledning, en beskrivelse av HMS-arbeidet I virksomheten med informasjon om arbeidstilsynets oppgaver og hvor man kan innhente mer opplysninger om arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven. Omfatter også meninger om arbeidstilsynets myndighetsutøvelse i møte med ikkevestlige arbeidsgivere og arbeidstakere med fokus på likeverdig informasjon og veiledning. Arbeidstilsynets årsrapport Det står litt om flerkulturelt arbeidsliv på side Høring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet:forslag om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten (skips - og offshoreverft) Abstract: Tariffnemnda la 15. april ut utkast til forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten i skips- og verftsindustrien på bred høring. Utkastet er i hovedtrekk i samsvar med forskriften for byggeplasser. Artikler i fagbladet arbeidervern: Fleksibilisering - til hvilken pris? Litt om EU-fleksibilisering.. SINTEF Rapporten Jeg fant, jeg fant! Gode strategier i flerkulturelle bedrifter. Av Håpnes, T. & Iversen, A. (2000) 5

8 Håpnes, Munkeby, Øyum. (2003) Mangfoldsarbeid i en flerkulturell hotellbedrift. Notat 2 i VS2010-serien, Trondheim: SINTEF teknologiledelse, Ny praksis Lauritsen, K. og Berg, B.: Med kurs for tverrkulturell kompetanse. Hordalandsmodellen. Bergen/Oslo: Hordaland fylkeskommune/kommunenes Sentralforbund. FAFO-rapporter: Espen Løken, Åsmund Arup Seip and Jon Erik Dølvik Pathways to Decent Work in a Global Economy Fafo-rapport 2008:33 Abstract: The last decades of globalization have shown profound changes in production of goods and services and a shift towards financial capitalism. These developments have contributed to growing output and wealth, at the same time posing significant challenges to the achievement of social justice and a fair globalization for all decent work. The fruits of the globalization process are not equitably distributed and too many are left behind. This report aims to stimulate international discussion on possible approaches, means and avenues to promote the goal of decent work for all. It gives a brief review of the consequences of globalization for working conditions, explains the Decent Work Agenda and the strategies of main actors, and winds up with some reflections on the options and pathways for advancement of the Agenda Mona Bråten, Rolf K. Andersen og Jørgen Svalund HMS-tilstanden i Norge 2007 Fafo-rapport 2008:20 Abstract: Denne rapporten undersøker HMS-tilstanden blant norske arbeidstakere og på norske arbeidsplasser i Utgangspunktet har vært å se på hvordan ulike endringer i arbeidslivet i næringsstruktur, teknologi, organisering og ledelse, som gjerne knyttes sammen med «det nye arbeidslivet» på ulike måter har bidratt til å endre HMS-tilstanden. Endringene vil ha betydning både for den enkelte arbeidstaker og de belastninger han eller hun utsettes for, og for hvordan myndigheter, ledelse og ansatte sammen skal kunne skape et godt arbeidsmiljø på norske arbeidsplasser. Dette er en oppfølging av en tidligere undersøkelse, gjennomført i Et viktig formål denne gangen har vært å se på hvordan HMS-forholdene har endret seg på ulike områder og for ulike grupper i perioden Åsmund Arup Seip Jakten på kompetanse 6

9 Bruk av utenlandsk arbeidskraft i norsk industri Fafo-rapport 2007:12 50 Abstract: Rapporten er laget på oppdrag fra Norsk industri. Et stort behov for kompetanse har ført til at norske industribedrifter i dag bruker utenlandske arbeidstakere i produksjon og utvikling. For å kartlegge denne bruken gjennomførte FAFO i nov en spørreundersøkelse til Norsk Industris medlemsbedrifter der det ble spurt om bruken av utenlandsk arbeidskraft, hvilke land og områder arbeidstakerne kommer fra, og hvilken kompetanse som ble rekruttert fra de forskjellige områdene. Det ble også stilt spørsmål omkring framtidig behov for arbeidskraft, og hvilke erfaringer virksomhetene har med bruk av utenlandsk arbeidskraft. I tillegg til spørreundersøkelsene baserer rapporten seg på intervjuer med en representant for EURES, fem bedrifter og en næringsorganisasjon. 548 Jon Erik Dølvik, Line Eldring, Jon Horgen Friberg, Torunn Kvinge, Sigmund Aslesen og Anne Mette Ødegård Grenseløst arbeidsliv? Endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen. Fafo-rapport Abstract: I denne rapporten fra Fafos forskningsrådsfinansierte instituttprogram om «Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen»beskrives og analyseres bruken av arbeidskraft fra de nye EUlandene blant bedrifter i fire næringer bygg- og anlegg, industri, hotell og restaurant og reingjøring. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant alle bedrifter i de utvalgte næringene gjennomført i første halvår Sentrale spørsmål er: - Hvor stor andel av bedriftene i de ulike næringene har sysselsatt østeuropeisk arbeidskraft? - Hvor mange gjør dette ved ansettelser i egen bedrift, gjennom hyring av underentreprenører, ved bruk avleiefirma eller enmannsfirma eller ved å flytte produksjon til Øst-Europa? - Hva er bedriftenes viktigste motiver for bruk av østeuropeisk arbeidskraft? - Hva er deres erfaringer og hva betyr den nye arbeidsvandringen for bedriftenes lønnskostnader, arbeidstid og arbeidsmiljø? - Hvilke konsekvenser har de nye arbeidsvandringene for bedriftenes arbeidskraftsstrategierog fleksibilitet? - Og hva kan endringene i disse strategiene bety for arbeidsmarkedets virkemåte? - Hvilke reformer kan være aktuelle for å sikre en mer velordnet arbeidsmigrasjon til beste både for den enkelte arbeidsmigrant og arbeidslivet i vertsland og senderland? Anne Mette Ødegård, Sigmund Aslesen, Mona Bråten og Line Eldring Fra øst uten sikring? EU-utvidelsen og HMS-konsekvenser på norske bygge- og anleggsplasser Fafo-rapport 2007:03 Abstract: Er det slik at østeuropeisk arbeidskraft innebærer en fare for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved norske bygge- og anleggsplasser? Hvordan takler norske bedrifter språkproblemer, ulik sikkerhetskultur og andre arbeidsmetoder? Dette er to spørsmål som dannet grunnlaget for HMS-prosjektet i bygg og anlegg, og som denne rapporten er sluttproduktet av. Hovedformålet er å se på hva slags HMS-konsekvenser bruken av arbeidskraft og underentreprenører fra de nye EU-landene har hatt for norske bygge- og anleggsplasser de to siste årene, og er den første undersøkelsen på dette området. Resultatene fra prosjektet tyder på at mange norske oppdragsbedrifter og arbeidsgivere betrakter østeuropeisk arbeidskraft som en fleksibel og billig reservearbeidsstyrke. Det er også fare for at mange norske bedrifter i praksis godtar at denne arbeidskraften ikke får tilstrekkelig opplæring og oppfølging når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, har lengre arbeidstid enn sine norske kolleger og i større grad enn norske arbeidstakere utfører belastende og risikofylte oppgaver. 7

10 491 Anne Britt Djuve og Hanne Cecilie Kavli «De vil nok det samme» Samarbeid mellom flyktningtjenesten og Aetat lokal om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Fafo-rapport Abstract: Lov om introduksjonsordning beskriver et ambisiøst kvalifiseringsopplegg for nyankomne flyktninger, med heldags- og helårs kvalifisering basert på individuelle planer. Kvalifiseringsarbeidet skal utformes og gjennomføres av kommunene og Aetat i samarbeid. Tidligere forskning har gjentatte ganger pekt på at dette samarbeidet har vært en flaskehals. Halvannet år etter at loven om introduksjonsordning kunne tas i bruk, gir undersøkelsen en tilstandsrapport for samarbeidet mellom Aetat og kommune: Er det blitt bedre? 485 Jon Erik Dølvik, Line Eldring og Anne Mette Ødegård Lavlønnskonkurranse og sosial dumping Utfordringer for det seriøse arbeidslivet Fafo-rapport s Abstract: Lavlønnskonkurranse er ingen ny utfordring for norske bedrifter. De siste årene har det likevel vært bekymring for en økende konkurranse fra den useriøse delen av arbeidslivet, som benytter seg av svart arbeid, underbetaler arbeidstakere og lar være å registrere utenlandske arbeidstakere. Etter at EU og EØS ble utvidet med ti nye medlemsland, har konkurranse på lønn blitt en sentral problemstilling. Fellesforbundet mener at økt bruk av utenlandsk arbeidskraft er en del av årsaken til problemet med useriøsitet. I denne rapporten diskuteres lavlønnskonkurranse med hensyn til både useriøsitet og EU/EØSutvidelsen. Vi har kartlagt tillitsvalgtes erfaringer med lavlønnskonkurranse, og vi drøfter mulige strategier og dilemmaer for Fellesforbundets videre arbeid. 479 Arild Hervik, Sigmund Aslesen og Oddmund Oterhals Maritime næringer i Norge Omstilling til en turbulent global framtid. Sammendragsrapport Fafo-rapport s Abstract: Rapporten omhandler framtiden for de maritime næringer i Norge, med vekt på utviklingen innen skipsindustrien. Den inngår som del av et prosjekt om framtiden for den maritime klynga, der Maritim forening for Søre Sunnmøre (Mafoss) og Nordvest Forum er prosjektledere. Rapporten baserer seg på to tidligere publiserte arbeider: «Med maritime næringer inn i en turbulent framtid» (Hervik m. fl. 2005) og «EU-utvidelsen mulige tilpasningsstrategier i norske skipsverft» (Aslesen 2005). I rapporten er perspektivene og analysene fra de to forskningsarbeidene trukket sammen i en helhetlig redegjørelse for, og drøfting av, sentrale utviklingstrekk ved de maritime næringene, omstillingsutfordringer forbundet med disse, framtidsscenarier og mulige tilpasningsstrategier fra de maritime aktørene sin side.rapporten er skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylke, Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Maritim forening for Søre Sunnmøre (Mafoss). 414 Monica Lund Kvalifisering for alle Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for nyankomne flyktninger s Abstract: I alt 26 kommunale forsøkprosjekter har gjort forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger over en fireårs periode. Evalueringen av de 16 første prosjektene ble avsluttet i Dette er en evaluering av de ti siste prosjektene og baserer seg på intervjuer med representanter fra flere involverte etater samt intervjuer med deltakerne selv.fra 1. september 2004 vil den nye introduksjonsloven gjøre det obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger å tilby introduksjonsprogram til samtlige nyankomne flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering. Denne rapporten peker på en del utfordringer ved å tilby introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger. Flere sentrale spørsmål blir også belyst i rapporten: Hvordan kan og bør et heldags introduksjonsprogram settes sammen? Hvordan 8

11 påvirker måten man organiserer et introduksjonsprogram på det kvalifiseringstilbudet flyktningene får? Hvordan påvirker innholdet i kvalifiseringstilbudet flyktningenes videre integrering i samfunnet? Hvilken rolle spiller frivillig sektor i integreringsarbeidet? Fafo-rapport 2007:27 Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum, red. Med bidrag av Line Eldring, Joanna Napierala og Paulina Trevena Polonia i Oslo: En studie av arbeids- og levekår blant polakker i hovedstadsområdet s Abstract: Polen har vært et utvandringsland i flere århundrer, og polske befolkningsgrupper som bor utenfor Polen blir på polsk omtalt som Polonia. I Norge har vi fått en kraftig økende innvandring fra Polen etter at de ble medlem av EU i De polske arbeidsinnvandrerne har vært svært viktige i blant annet byggebransjen, industrien og jordbruket, og har gjort det mulig å opprettholde høy produksjon i en periode med stramt arbeidsmarked og høy økonomisk vekst. Arbeid i Norge har gitt mange polakker mulighet til økte inntekter og bedre levestandard. Samtidig blir det stadig avdekket historer om grov utnytting og underbetaling, og vi har til nå visst lite om hva slags forhold polakkene i Norge lever og arbeider under, og hvordan de selv opplever møtet med det norske samfunnet. Siden polske arbeidsinnvandrere er en vanskelig tilgjengelig populasjon for statistikkproduksjon, har systematisk kunnskap om hvordan denne gruppen faktisk har det, ikke vært tilgjengelig tidligere. I denne studien har Fafo tatt i bruk en ny metode for datainnsamling og analyse, som gjør at vi har kunnet produsere informasjon som er representativ for alle polakker som oppholder seg i Oslo-området, uavhengig av legal staus og varighet på oppholdet. Rapporten gir et innblikk i deres liv i Norge, og besvarer sentrale spørmål om hvordan de opplever det norske arbeidslivet. Hvem er de, og hvor kommer de fra? Hvorfor har de kommet til Norge, og hvor lenge planlegger de å bli? Hva slags lønns- og arbeidsvilkår har de, hvordan forholder de seg til norske fagforeninger, og i hvilken grad får de tilgang til velferdsgoder i Norge? Rapporten peker på hvilke utfordringer både norske myndigheter og polakkene i Norge selv står overfor i det utvidede europeiske arbeidsmarkedet. FAFO-notater: Line Eldring og Paulina Trevena Polsk byggenæring i bevegelse Fafo-notat 2007:05 Abstract: Polsk arbeidskraft har i de siste årene blitt en stadig viktigere ressurs for den norske byggenæringen. Men hvordan er tilstanden i polsk byggenæring snart tre år etter EU-utvidelsen? Denne rapporten gir en oppdatert analyse av situasjonen, og tar for seg temaer som markedsutviklingen i Polen, arbeidskraftsituasjonen, lønnsutvikling og migrasjon og hvilke konsekvenser utviklingen kan ha for tilstrømmingen av arbeidskraft til norsk byggenæring. Prosjektet er utført på oppdrag av Byggenæringens Landsforening (BNL) og tidsskriftet Byggeindustrien Kristin Alsos HMS-regler i Norge og Polen en sammenligning Fafo-notat 2007:13 Abstract. Kartlegging og sammenligning av gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet for bygg- og anleggsvirksomheten på petroleumsanlegg på land i Norge og byggeplasser i Polen. Prosjektet er finansiert av petroleumstilsynet og har som hensikt å gi petroleumstilsynet et bedre grunnlag for prioriteringer og tiltak, som for eksempel informasjonstiltak. HMS-reguleringer innefor EU/EØS har en felles grunnstamme gjennom EØS-regelverket. Dette notatet beskriver særreguleringer, norske, og tilsvarende polske. Rapporten tar også for seg hovedforskjeller og likheter mellom de enkelte sentrale elementer i HMSsystemet i de to landene. 9

12 10019 Jon Horgen Friberg Integrering av arbeidsinnvandrere. Integrering av arbeidsinnvandrere - Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet av EU-utvidelsen Fafo-notat 2006:29 Abstract: Etter at EU ble utvidet med ti nye medlemsland, deriblant åtte lavkostland i Øst- og Sentral- Europa har Norge mottatt en stadig økende strøm av arbeidsinnvandrere, først og fremst fra Polen og Baltikum. I dette notatet presenteres hovedtrekk ved migrasjonsstrømmene til Norge etter utvidelsen og noen spørsmål og utfordringer knyttet til integrering av arbeidsinnvandrere i det norske arbeidsliv og øvrige samfunn. Notatet er skrevet på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Micheline van Riemsdijk Rekruttering av polske sykepleiere til Norge. Erfaringer og virkninger Fafo Østforum Fafo-notat 2006:27 52 s Abstract: Etter utvidelsen av EU 1. mai 2004 er det blitt lettere for borgere fra de nye medlemslandene å få arbeidstillatelse i andre EØS-land, og det har vært en kraftig økning i migrasjonen vestover, både av faglært og ukvalifisert arbeidskraft. Så langt har det imidlertid kommet få faglærte helsearbeidere til Norge. Dette notatet ser på hvordan innvandringspolitikk på nasjonalt og EU-nivå påvirker faglærte innvandreres adgang til vertslandenes arbeidsmarked, og det rapporteres fra en undersøkelse blant deltakerne som ble rekruttert fra Polen til Norge gjennom det internasjonale helserekrutteringsprogrammet Jon Erik Dølvik, Line Eldring, Jon Horgen Friberg, Torunn Kvinge, Sigmund Aslesen og Anne Mette Ødegård EU-utvidelsen: Endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier? Fafo-notat 2006:14 Abstract: Dette er en underveisrapportering fra Fafos strategiske instituttprogram: Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen: Konsekvenser for bedrifters arbeidskraftstrategier, institusjonell regulering og tilpasning i arbeidsmarkedet. Sluttrapporten er ikke ferdig. De skriver følgende om prosjektet: I forbindelse med utvidelsen av EU/EØS fra 1. mai 2004 startet Fafo, med støtte fra Norges Forskningsråd, et Strategisk instituttprosjekt om Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen: Konsekvenser for bedrifters arbeidskraftsstrategier, institusjonell regulering og tilpasning i arbeidsmarkedet. Vi satte oss da som mål å utvikle et bredt, komparativt forskningsprogram om arbeidslivskonsekvensene av EU-utvidelsen. Samtidig ble Fafo Østforum opprettet som en møteplass for kunnskapsutveksling mellom forskere, bedrifter, organisasjoner, myndighetsinstanser og andre interesserte. Disse initiativene har gitt opphav til et voksende knippe av prosjekter, som belyser omfanget, drivkreftene, regulerings- og kontrollpolitiske tiltak, og arbeidsmarkedskonsekvensene i ulike næringer i Norge, i Norden og i et komparativt europeisk perspektiv: I samarbeid med Nordisk Ministerråd følger vi utviklingen i de nordiske land; på oppdrag fra aktører i bygge- og anleggsnæringen studerer vi HMSutfordringer knyttet til økte arbeidsvandringer; fra Arbeidslivsprogrammet i Norges Forskningsråd har vi fått midler bl.a. til panelstudier i norske bedrifter og en pilotstudie blant polske arbeidsmigranter i Oslo som, med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er utført i samarbeid med Centre for Migration Research (CMR) ved Universitetet i Warsawa. På oppdrag fra LO og Fellesforbundet undersøker vi situasjonen blant forbundets polske fagforeningsmedlemmer; vi analyserer på oppdrag fra Norsk Industri medlemsbedriftenes rekruttering og bruk av utenlandske arbeidstakere, og vi undersøker arbeidskraftssituasjonen i byggenæringen i Polen i samarbeid med CMR på oppdrag fra BNL. I 2007 innleder vi, med støtte fra IMER-programmet i Norges Forskningsråd, et treårig samarbeidsprosjekt med CMR, NIBR og Fafo AIS som vil analysere utviklingen i kjedemigrasjon fra land utenfor EU/EØS, med fokus på innvandring fra Ukraina til Polen, Russland til Norge, og fra Polen til Norge og de nordiske land. Parallelt gjennomfører Fafo AIS flere prosjekt om uformell migrasjon og trafficking blant kvinner. Flere prosjektideer - og forespørsler er på beddingen, og vi tar gjerne imot nye henvendelser om prosjekt og forskningssamarbeid på området. Demografiske, europeiske og globale utviklingstrekk tilsier at migrasjon og integrasjon av arbeids- og tjenestemarkedene vil få økende betydning i årene framover. Gjennom dette programmet er Fafos mål å 10

13 videreutvikle kompetanse, forskningsnettverk og praktisk-politisk innsikt som kan være til nytte i myndighetenes og aktørene i arbeidslivet sitt arbeid for at de økende folkebevegelsen over landegrensene blir til gavn for migrantene selv og for leve- og arbeidsvilkårene både i sender- og mottakerlandene. Prosjekter Konsekvenser for bedrifters arbeidskraftsstrategier, institusjonell regulering og tilpasning i arbeidsmarkedet Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen: Konsekvenser og utfordringer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norske bygge- og anleggsplasser Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen: Endringer i reguleringsformer, bedriftenes arbeidskraftsstrategier og mekanismer for inklusjon og eksklusjon i arbeidsmarkedet Pilotstudie av uformell arbeidsinnvandring i Osloområdet - samarbeid med Centre for Migration Research (CMR), University of Warsaw Emerging patterns of East - West migration in Europe Konsekvenser av EU-utvidelsen i de nordiske arbeidsmarkedene 796 Jon Horgen Friberg Individuell arbeidsinnvandring Utfordringer to år etter EU-utvidelsen Fafo Østforum Fafo-notat 2006:07 48 s Abstract: Da EU ble utvidet med ti nye medlemsland i mai 2004 og åtte lavkostland i det tidligere Øst- Europa ble en del av EØS-området for fri bevegelse av kapital, arbeid og tjenester, ble det i en rekke land vedtatt overgangsordninger som skulle regulere strømmen av individuelle arbeidsinnvandrere fra de nye medlemslandene. Disse overgangsordningene løper ut 1. mai 2006, og det er uklart hva slags ordninger som eventuelt vil erstatte dem. Dette notatet tar for seg erfaringene med individuell arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene så langt og drøfter sentrale utfordringer knyttet til regulering av den nye arbeidsmobiliteten. 766 Sigmund Aslesen EU-utvidelsen. Mulige tilpasningsstrategier i norske skipsverft Fafo Østforum Fafo-notat 2005:07 26 s Abstract: Notatet omhandler mulige konsekvenser av EU-utvidelsen for skipsverft i Norge. Et hovedanliggende har vært å reise problemstillinger med relevans for bedrifter, organisasjoner og foreninger, myndigheter og forskningsinstitusjoner som er interessert i arbeidslivsvirkningene av EU-utvidelsen- At søkelyset rettes mot skipsbyggingsindustrien, har dels å gjøre med at bransjen berøres svært direkte av EUutvidelsen, dels at dette er en bransje hvor FAFO har opparbeidet betydelig kompetanse. 759 Anne Mette Ødegård Arbeidstakere som går tjenestevei Tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere i et utvidet EØS Fafo-notat 2005:1 45 s Abstract: Utgangspunktet for notatet er EØS-avtalens tilknytning til EUS frie flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Det er forholdet mellom tjenester og arbeidskraft som er hovedtema i dette notatet. Altså det sentrale spørsmål omkring hvorvidt en person som kommer hit til landet for å jobbe, regnes som arbeidstaker eller tjenesteyter. Ser spesielt på bygge- og uteleiebransjen. Laget på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet- 756 Anne Britt Djuve og Jon Horgen Friberg Innvandring og det flerkulturelle samfunn Fafo-notat 2004:32 30 s 11

14 Abstract: Notatet gir en oversikt over en del kunnskap og problemstillinger innenfor feltet innvandring og det flerkulturelle samfunnet. Legger til grunn en del faktakunnskap om hvor mange innvandrere som bor i Norge, hvem de er og hvordan de lever. Tema som Hvem er innvandrerne Norsk innvandrings- og integreringspolitikk i endring innvandrere i arbeidslivet og sosial integrasjon, religion, deltakelse og marginalisering. 746 Jon Horgen Friberg og og Anne Britt Djuve Lifelong learning - Norwegian experiences. Qualification and labour market integration of immigrants and refugees Fafo-paper 2004:22 Abstract: Omhandler problemer omkring arbeidsmarkedsdeltakelse blant innvandrere. Problemer knyttet til mangel på kompetanse, med å få godkjent og brukt kompetanse tilegnet i hjemlandet, diskriminering og fattigdomsfellen. De sistnevnte problemer ses primært i forbindelse med de to første, mht. kompetanse. 710 Martin Byrkjeland og Anne Britt Djuve «Ja, vi får mye kjeft» Ansatte ved ISS Norge med etnisk minoritetsbakgrunn Fafo-notat 2003:12 Abstract: Oppdragsgiver for dette forprosjeket er ISS Norge. ISS ønsker å utrede hvilke faktorer som påvirker trivselen til ansatte med minoritetsbakgrunn, og hvilke preferanser de har for ulike typer arbeidsvilkår. Målsettingen med forsprosjektet har vært å utarbeide hypoteser som ISS kan ha som utgangspunkt i det videre arbeidet med lederopplæring og personalopplæring generelt. Dagfinn Hertzberg og Torunn Kvinge Østeuropeisk arbeidskraft i norsk sjømat- og verftsindustri Omfang og erfaringer Fafo-notat 2008:07 Abstract: Dette notatet tar for seg bruken av østeuropeisk arbeidskraft i sjømatproduksjon og verftsindustri. Disse industribransjene har rekruttert forholdsvis mye arbeidskraft fra de nye medlemslandene i EU, og har også til felles at de preges av arbeidskraftintensive produksjonsprosesser og store svingninger i markedene. Med utgangspunkt i Fafos bedriftsundersøkelse fra 2006 analyseres bedriftenes arbeidskraftsstrategier, og vi ser deretter nærmere på hvilken innvirkning økt og omfattende innslag av østeuropeisk arbeidskraft har på produksjon og organisering av arbeidet ved noen skipsverft i et norsk maritimt konsern. I notatet oppsummerer vi funnene og diskuterer mulige tiltak og strategier for å håndtere utfordringene bedriftene møter med det omfattende innslaget av arbeidere fra de nye medlemslandene. Anne Mette Ødegård Norsk arbeidsliv og EØS-avtalen Fafo-notat 2008: Abstract: Norsk arbeidsliv er bundet av regelverket i det indre markedet gjennom EØS-avtalen. I tillegg deltar Norge i en rekke av EUs samarbeidsområder som har betydning for norske bedrifter. EU-samarbeidet er inne i en rivende utvikling, men ingen vet helt hvor det vil ende. Fafo har på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter utarbeidet dette notatet som beskriver de rammebetingelser EØS-avtalen gir for norsk arbeidsliv, samt hvilke utviklingstrekk vi kan vente de nærmeste årene. 12

15 Kristin Alsos, Stein Evju og Anne Mette Ødegård Tjenestedirektivet og regjeringens handlingsplan mot sosial dumping Fafo-notat 2008:05 Abstract: Nærings- og handelsdepartementet har bedt Fafo om å vurdere hvilke konsekvenser tjenestedirektivet kan ha for regjeringens arbeid mot sosial dumping. Hovedspørsmålet i denne utredningen er om regulerings- og kontrolltiltakene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping kan gjennomføres eller videreføres dersom tjenestedirektivet gjøres til en del av EØS-avtalen. Fafo har laget utredningen i samarbeid med professor Stein Evju ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Pawel Kaczmarczyk og Marek Okólski Economic impacts of migration on Poland and the Baltic states Fafo-paper 2008:01 Abstract: This report on the economic impact of migration on Poland and the Baltic states, written by Pawel Kaczmarczyk and Marek Okolski, Centre of Migration Research, University of Warsaw, was prepared in conjunction with a project on labour mobility from the new EU member states to the Nordic countries that was commissioned to Fafo by the Nordic Council of Ministers. The report gives a general description of migration of the population of Poland and the Baltic States, and compare basic structural features of those movements in the pre-accession and post-accession period. The report also gives an analysis of the effects of remittance flows upon sending countries economies and households, and discuss various consequences that migration might have had on labour markets, both at national and regional level, and on home countries endowment with human capital. Andre FAFO-publikasjoner: John Wrench Breakthroughs and blind spots Trade union responses to immigrants and ethnic minorities in Denmark and the UK s Abstract: European trade unions are facing new policy dilemmas regarding the growing proportion of immigrants and ethnic minorities in their membership. However, the character of union activities on racism and discrimination varies tremendously between different European countries. This report contrasts trade union activities in Denmark and the UK, in the context of the consensus and conflict dimensions that have characterised their approaches to industrial relations respectively, and the very different national discourses on multiculturalism. Interviews with trade union officials and activists within each country reveal marked differences in union approaches to tackling racism and discrimination. Since the 1970s, British trade unions have developed increasingly stronger anti-racist and anti-discrimination policies, whilst at the same time seeing their membership decline severely. In contrast, the Danish unions have increased their membership and remained highly influential, whilst remaining comparatively inactive with regard to anti-discrimination. The paradox is that the weakest labour movement has developed the strongest antidiscrimination activities. The author raises the question as to whether the Nordic social model of consensus and cooperation may have some intrinsic weaknesses when it comes to anti-discrimination and anti-racist activities. Liv Tørres og Stein Gunnes Global Framework Agreements: a new tool for international labour (pdf 768K) 2003 Preface 13

16 Abstract: In the larger picture of unemployment, underemployment, huge wage gaps and inequality as well as poor health and safety standards for millions of workers worldwide, it may be easy to overlook inroads and success stories for labour. Yet, the small, but increasing number of global framework agreements negotiated between multinational companies and the international labour movement represent significant developments for labour. These agreements establish a minimum level of labour standards for the global operations of these multinationals, and a system of social dialogue for further advances.our focus is on the Global Framework Agreements as a tool for labour at the international level. UDI-publikasjoner: Flerkulturelle arbeidsplasser. Råd til arbeidsgivere og fagforeninger. I all verden- rekruttering av innvandrere i norsk arbeidsliv Etnisk mangfold i arbeidslivet- argumenter og tiltak Alle utgitt av Utlendingsdirektoratet (UDI). Integreringsavdelingen. Abstract: Som et ledd i Utlendingsdirektoratets (UDI) satsing mot rasisme og diskriminering,utgisde tre publikasjonene:«i all verden- rekruttering av innvandrere i norsk arbeidsliv», «Etnisk mangfold i arbeidslivet- argumenter og tiltak» og «Flerkulturelle arbeidsplasser - råd til arbeidsgivere og fagforeninger».målsettingen med disse publikasjonene er å medvirke til en mer aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i norsk arbeidsliv. UDI har ønsket å tilrettelegge materiell som formidler nasjonale og internasjonale erfaringer, gode eksempler og praktiske råd. Det fokuseres på arbeidsgiveres rekrutteringspraksis og tiltak som kan utvikle gode flerkulturelle arbeidsplasser. Vi og de en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI: 2005 Abstract: en håndbok i tverrkulturell forståelse. Utgitt av Utlendingsdirektoratet for de som bor og jobber i et flerkulturelt samfunn som Norge, uansett kunnskaps og erfaringsnivå. Rapporter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Rapporten Arbeids- og sosialpolitiske utviklingstrekk i EU og EØS-samarbeidet september mars 2007 Følgende punkter tas opp: Arbeidsledigheten går ned, antall sysselsatte opp. Større kamp om kvalifiserte arbeidstakere. Romania og Bulgaria EU-medlemmer, men møtt av overgangsordninger på arbeidsmarkedet fra de fleste land. Tjenestedirektivet vedtatt, hva med unntakene? Er det behov for et direktiv for sosiale tjenester av allmenn interesse? Høringsfrist om arbeidsrettens fremtid på EU-nivå utløp 31. mars. Ingen enighet om revisjon av arbeidstidsdirektivet Kommisjonen kartlegger. Ny eller klarere tolkning av utsendingsdirektivet? Ingen enighet om hva flexicurity betyr på europeisk nivå. Kampen mot barnefattigdom høyest prioritering på sosialområdet. Demografiske utfordringer konkretiseres. 14

17 Året for like muligheter for alle i gang flere rettssaker og ny lovgivning? Rapporten Evaluering av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ) Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering ( ) ble lagt frem av regjeringen Bondevik II 1. juli Den var en oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ) og av FNs verdenskonferanse mot rasisme i Sør-Afrika i Denne interne evalueringen av handlingsplanen er en del av arbeidet med å vurdere hvor og hvordan innsatsen mot rasisme og diskriminering best kan fortsette fra myndighetenes side. Rapporten Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ) Endelig rapport om tiltak og gjennomføring Det er utarbeidet en sluttrapport om handlingsplanen vi omhandlet i det foregående der det rapporteres på status for hvert enkelt tiltak i planen. Rapporten Forslag til strategier og tiltak for økt rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til arbeidslivet På møtet i arbeidslivspolitisk råd den 9. mai 2006 tok Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere strategier og tiltak for å øke rekrutteringen av personer med ikke-vestlig innvandrer-bakgrunn til arbeidslivet.arbeidsgruppen ble blant annet bedt om å vurdere konkrete forslag til: Overordnede strategier for å øke rekrutteringen av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn til offentlig og privat sektor. Tiltak som arbeidsgivere i offentlig og privat sektor bør iverksette for å øke rekrutteringen av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn til arbeidslivet. Arbeidstakerorganisasjonenes rolle for å sikre økt rekruttering og inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Tiltak som offentlige myndigheter bør iverksette for å stimulere/bidra til økt rekruttering av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Tiltak og strategier spesielt rettet mot å sikre rask overgang fra utdanning til arbeid for de mange ikkevestlige etterkommerne som nå er på vei ut i arbeidslivet. Tiltak og strategier spesielt rettet mot å redusere arbeidsledigheten og å øke sysselsettingen blant kvinner med ikke-vestlig bakgrunn. Rapporten International Migration SOPEMI report for Norway Noreg sender kvart år ein rapport til OECD - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Rapporten, International Migration , er eit bidrag til OECD sitt felles rapporteringssystem for migrasjonsutviklinga i medlemslanda, kalla SOPEMI. Den siste rapporten dekkjer 2005 og mykje av Den norske SOPEMI-rapporten, laga av medarbeidarar i AID, gjev oversikt over utviklingstrekk i innvandrings-, integrerings- og inkluderingspolitikken og gjev tal for inn- og utvandring og for samansetjinga av innvandrarbefolkninga. Rapporten omhandlar ulike former for migrasjon, statsborgarskap, opplæring, arbeidsmarkedet, valdeltaking, rasisme og diskriminering. Rapportane frå medlemslanda blir nytta som ei viktig kjelde for den årlege flaggskip-publikasjonen frå OECD, International Migration Outlook. Rapporten Norges landrapport til Nordisk Ministerråds migrasjonsutvalg Oktober 2006 Norges landrapport bringer en oppdatering av politikken og arbeidet på innvandrings- og integreringsfeltet høsten Med Stoltenberg II-regjeringen er integreringspolitikken arbeidsrettet. I år har det vært sterkt fokus på arbeidet med en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, samt arbeidet med en handlingsplan mot fattigdom og en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. 15

18 De to handlingsplanene ble lagt fram i oktober og stortingsmeldingen i november Den 1. juli 2006 ble en ny arbeids- og velferdsforvaltning etablert. Våren 2006 ble det kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI), i strid med politiske signaler, hadde innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til ca. 200 kurdere fra Nord-Irak. Denne saken ble svært mye debattert. På bakgrunn av en ekstern granskning arbeider departementet nå med oppfølgingen, som blant annet vil fokusere på en mer rasjonell og målrettet styring av direktoratet samt bedre kvalitetssikring knyttet til saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll. Videre har det i år vært fokus på dialog med innvandrerbefolkningen etter situasjonen som oppsto etter trykkingen av karikaturtegningene av profeten Muhammed. Familierelaterte spørsmål, særlig knyttet til familieinnvandring, er fortsatt sterkt fokusert. Fra 2007 vil Nordisk Ministerråds migrasjonsutvalg bli nedlagt, og integrerings- og migrasjonsspørsmål vil bli delt opp og lagt til tre andre utvalg under Nordisk Ministerråd, henholdsvis Arbeidsmarkedsutvalget, Arbeidsmiljøutvalget og Arbeidsrettsutvalget. Rapporten Innvandrerkvinners arbeidstilknytning en pilotstudie av Tove Håpnes og Berit Berg ( ) Rapporten Framtidig organisering av forvaltningsapparatet på innvandrings- og integreringsfeltet Rapporten inneholder en oppsummering av resultater og konklusjoner fra en undersøkelse av forvaltningsapparatet for innvandring og integrering i Norge. Rapporten er utarbeidet av Rambøll Management for Kommunal- og regionaldepartementet. ( ) St. meld. 18 ( ): Arbeidsinnvandring Abstract: I "Stortingsmelding nr. 18 ( ) Arbeidsinnvandring" presenteres en rekke tiltak som skal gi en mer brukervennlig, oversiktlig og forutsigbar arbeidsinnvandringspolitikk. I tillegg vil regjeringen styrke integreringen i det norske samfunnet, både av arbeidsinnvandrerne selv og av deres familie når den følger med. Rapporter fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet: 2004 NKN Rapporten Arbeid med å integrere innvandrere i det norske arbeidsmarkedet Nettside: Abstract: Rapporten formidler erfaring fra arbeid med å gi opplæring til, og støtte opp om, innvandrere som ønsker jobb. Behovet for å formidle kompetanse om rammebetingelser og spilleregler i norsk arbeidsliv står sentralt. Rapporten identifiserer lover og avtaler, og inneholder også en liste med sentrale ord og uttryk som brukes i arbeidslivet. 2004: 24 Hanne Cecilie Kavli FAFO-notatet Hvordan gikk det etterpå? Nettside: Abstract: Fafo har siden 1998 arbeidet med å evaluere resultatene fra totalt 26 prøveprosjekter som har testet virkemidler og arbeidsmetoder i introduksjonsprogram. Notatet bygger på erfaringene fra dette arbeidet, men tar også utgangspunkt i nytt, innsamlet materiale. I 1999 ble arbeidsmetodene i introduksjonsprogrammet formelt testet i 16 kommunale 16

19 prosjekter og det er flyktninger som deltok i disse prøveprosjektene som følges opp her. 364 Anne Britt Djuve, Hanne Cecilie Kavli, Monica Lund og Tina Østberg Rapporten Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger. Abstract: Hvordan bør introduksjonsprogrammer for nyankomne flyktninger og innvandrere utformes? Kan lønnet kvalifisering erstatte behovet for sosialhjelp? Hvorfor er det så vanskelig å etablere et helhetlig kvalifiseringstilbud? Er det etisk forsvarlig å tvinge nyankomne flyktninger på norskkurs? Hva kan gjøres for å bedre kvaliteten på kvalifiseringsarbeidet? Dette er et utdrag av problemstillingene som behandles i denne rapporten. Rapporten baseres på et omfattende datamateriale om kvalifiseringsarbeidet som har blitt utført i 16 kommunale prøveprosjekter, samt om deltakerne i prosjektene og deres erfaringer. 414 Monica Lund Rapporten Kvalifisering for alle. Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for nyankomne flyktninger Abstract: I alt 26 kommunale forsøkprosjekter har gjort forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger over en fireårs periode. Evalueringen av de 16 første prosjektene ble avsluttet i Dette er en evaluering av de ti siste prosjektene og baserer seg på intervjuer med representanter fra flere involverte etater samt intervjuer med deltakerne selv. Fra 1. september 2004 vil den nye introduksjonsloven gjøre det obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger å tilby introduksjonsprogram til samtlige nyankomne flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering. Denne rapporten peker på en del utfordringer ved å tilby introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger. Flere sentrale spørsmål blir også belyst i rapporten: Hvordan kan og bør et heldags introduksjons-program settes sammen? Hvordan påvirker måten man organiserer et introduksjonsprogram på det kvalifiserings-tilbudet flyktningene får? Hvordan påvirker innholdet i kvalifiseringstilbudet flyktningenes videre integrering i samfunnet? Hvilken rolle spiller frivillig sektor i integreringsarbeidet? 234 Anne Britt Djuve og Hanne Cecilie Pettersen Rapporten Virker tvang? Erfaringer med bruk av økonomiske sanksjoner i integreringsprogrammer for flyktninger Abstract: Er krav om deltagelse i kvalifiseringstiltak veien å gå for å integrere nyankomne flyktninger i det norske samfunnet? Hensikten med denne rapporten har vært å kartlegge hvilke erfaringer som er gjort på dette området i andre land. Vi beskriver et utvalg av integreringsprogrammer i Nederland, Sverige og USA som har det felles at deltagelse gjøres til vilkår for utbetaling av økonomisk støtte, og at de kan vise til gode resultater i å få flyktninger ut i lønnet arbeid. Spørsmål som søkes belyst er: er det etisk forsvarlig å bruke tvangsmidler for å få flyktninger ut i arbeid? gir bruk av økonomiske incentiver høyere deltagelse i kvalifiseringstilbud? er det andre fellestrekk ved de programmene som har stor overgang til lønnet arbeid? Rapporten inneholder dessuten en beskrivelse av integreringsregimene i de tre landene, samt i Norge, og en vurdering av hvor stor avstanden er mellom de suksesskriteriene vi finner for overgang fra offentlig støtte til lønnet arbeid, og dagens norske integreringsregime. Rapport om rasisme og diskriminering i Norge Utlendingsdirektoratet (UDI) ønsker å styrke kunnskapen og bevisstheten om etnisk diskriminering i Norge. Derfor utgis andre rapport om dette temaet. Rapporten fokuserer på opplevd diskriminering og lar innvandrere selv 17

20 fortelle om sine erfaringer med rasisme og diskriminering på følgende fire områder: boligmarked, arbeidsmarked, offentlig grunnskole og i massemedia. Det finnes mange ulike tolkninger og opplevelser av hva etnisk diskriminering er. Det viser denne rapporten. Art og omfang av rasisme og diskriminering i Norge Abstract: Rapport utarbeidet av Utlendingsdirektoratet (UDI) om art og omfang av diskriminering og rasisme i Norge basert på en kartlegging av forholdene i 29 store norske kommuner. IMDi Rapport 3/2006: Arbeidsgiverundersøkelse mai 2006 Abstract: Rapporten omhandler bedriftslederes holdninger til virkemidler for økt sysselsetting blant innvandrerbefolkningen. Næringslivet spiller en helt sentral rolle når det gjelder å bidra til at flere innvandrere kommer i arbeid. IMDi har fått utarbeidet en undersøkelse for å måle bedriftslederes erfaringer med rekruttering av ikke-vestlige innvandrere. Undersøkelsen er gjennomført av MMI Univero og baserer seg på intervjuer med 1325 bedriftsledere. IMDi-rapport Årsrapport 2006 Abstract: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble etablert og resultatene fra første driftsår foreligger. Årsrapporten gir en oversikt over resultatkravene fra oppdragsgiver Arbeids- og inkluderingsdepartementet og i hvilken grad kravene er oppfylt. Videre inneholder årsrapporten en oversikt over IMDis oppgaver og organisasjon. IMDi Rapport 4/2006: Halvårsrapport for IMDi Abstract: Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) første halvårsrapport ble lagt fram og overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i august IMDis første halvårsrapport beskriver etableringen, oppgavene og aktivitetene første halvår og svarer på oppdraget IMDi har fått av AID gjennom tildelingsbrev. Rapporten gir ikke et bilde av status for integrering i samfunnet, men presenterer resultater i form av direktoratets aktiviteter. IMDi-rapport : Kvinner og arbeid - Utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn Abstract: Lønnet arbeid er en viktig forutsetning for selvstendighet. Mange kvinner med innvandrerbakgrunn har ikke de samme mulighetene som flertallet. Kun 47 prosent av kvinner med ikkevestlig innvandrerbakgrunn er i jobb. Og mange av dem som er i jobb, har lav lønn og liten jobbsikkerhet. Kvinner med innvandrerbakgrunn skal ha like muligheter til deltakelse i arbeidsmarkedet som flertallet. For å lykkes må vi kjenne dagens situasjon, bedre forstå barrierene kvinner møter, og vite hvilke tiltak som gir resultater. Denne rapporten er ment å gi en oppdatert oversikt over deltakelse, hindringer, tiltak og kunnskapsbehov. IMDi Rapport 6/2006: 2 år med introduksjonsordning Abstract: Rapporten 2 år med introduksjonsordning viser at 34 prosent var arbeidssøkende etter avsluttet introduksjonsprogram. Dette er en gruppe som har mottatt grunnleggende kvalifisering, og som er klar til å gå ut på arbeidsmarkedet. Det er derfor en viktig gruppe å følge videre. Konferansen Intro 2 år som ble holdt 31. august og 1. september 2006, var en markering av Introduksjonsloven som trådte i kraft