TRAFIKKSIKKERHETSPLAN RØROS KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRAFIKKSIKKERHETSPLAN RØROS KOMMUNE 2013-2015"

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN RØROS KOMMUNE

2 2

3 Innhold INNLEDNING Bakgrunn Planprosess... 6 GENERELT OM RØROS Befolkning Samferdsel og infrastruktur... 8 VISJON, MÅL OG VIRKEMIDLER Nasjonale og regionale målsetninger Visjon Hovedmål Delmål Virkemidler ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Kommunen Lensmannen Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Trygg Trafikk Overordnede virkemidler ULYKKESSTATISTIKK Ulykkesomfanget Hvordan skjer ulykkene? Hvem blir skadd? Hvor skjer ulykkene? Ulykker i Røros innrapportert til forsikringsselskaper TILTAK Fysiske tiltak langs fylkesveiene i Røros Bergstad Gang og sykkelvei Falunveien Gang- og skibru over Johan Falkbergets vei Gang- og sykkelvei ved An-Magritts vei Tiltak på fylkesveiene utenfor Røros sentrum Utretting av Skanckebakken på Fv Breddeutvidelse på Djupa bru på Fv Planfri kryssing ved Harborg på Fv Utbedring av stigningsforhold i Gullikstadbakken

4 6.2.5 Utbedring av kryss i Galåen Trafikksikkerhetstiltak i sentrum og boliggater Fartsbegrensende tiltak Rundkjøring ved Verket Forbedring av siktforhold i veikryss Busslomme ved Falunveien/Dalsveien Foratu langs Amneusgjellen Busslomme i Hånesveien/Hyttskrivarveien Nittigraders kryss til Grind-Olaveien Sikring langs Hitterelva Tiltak rettet mot skolebarn og ungdom Verneklær og utstyr til førsteklassinger Utdeling av sykkelhjelmer til elever på 4. trinn Trafikksikkerhetskampanjer for skoleungdom Vi skal være med å rive Trollveggen Andre infrastruktur tiltak Etablering av mobiltelefondekning langs Fv705 i Ridalen Siktrydding langs Fv30 og Fv Utvidet kjøreopllæring på vintervei Tiltak i trafikksikkerhetsplanen for perioden , oppfølging

5 5

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Et trafikksikkert vegnett er en viktig trivselsfaktor for innbyggerne i enhver kommune, også i Røros. Hverdagen er likevel preget av trafikkulykker, uhell og utrygghet. På landsbasis koster vegtrafikkulykkene samfunnet 28 milliarder kroner hvert år. Trafikksikkerhetsplanen skal være styrende for trafikksikkerhetsarbeidet i Røros, og revisjon av planen hvert fjerde år er et ledd i det kontinuerlige arbeidet som bl.a. omfatter: Fysiske og ikke fysiske tiltak(overvåkning, opplæring og holdningsskapende aktiviteter) Tiltak med kort og langt tidsperspektiv Tiltak rettet mot faktisk og følt risiko Kommunen har et ansvar for å samordne arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen. Målet er å stimulere til økt innsats, spesielt mot tiltak for å sikre barnas skoleveg. For fylkesveger har kommunen en viktig rolle ved å fremme forslag til tiltak og påvirke de ansvarlige myndighetene. Trafikksikkerhet er et nasjonalt prioritert område, og det er avsatt statlige midler for tilskudd. Planens forslag til tiltak bygger på innspill fra barn/foreldre i skolen, barnehagene, foreninger, busselskap samt utvalgets egne registreringer. I 2001 ble det et krav at det må finnes handlingsplaner for å komme i betraktning ved tildeling av midler under bevilgningsposten Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Kommuner med godkjente trafikksikkerhetsplaner blir prioritert ved tildeling. 1.2 Planprosess Trafikksikkerhetsplan for Røros er en rullering av gjeldende plan fra 2011, med oppdatering av målsettinger, strategier og tiltak for perioden Arbeidet med revisjon av trafikksikkerhetsplanen er ledet av Trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune. I forbindelse med høring av planutkastet vil det bli bedt om innspill fra barne- og ungdomsskolene i Røros. Skolene bes om å lage en oversikt over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. I tillegg til dette vil planen bli annonsert i avisen og lagt ut på kommunens hjemmesider. Etter høringen vil planen bli tatt opp til ny behandling i trafikksikkerhetsutvalget før endelig behandling i kommunestyret. 6

7 2 GENERELT OM RØROS Bilde Befolkning Pr 1. kvartal 2013 er folketallet i Røros kommune Røros ligger under snittet for land, fylke og kommunegruppe i aldersgruppene 0-5 år og år, mens andelen for de eldste aldersgruppene er høyere enn snittet. Fig. 1 Framskrevne tall for perioden viser svak økning i folketallsutviklingen(6200 innb., middels vekst), men at prosentandelen for de eldste gruppene vil fortsette å vokse. Et annet trekk ved prognosene er at tettsteder vil få høyere vekst enn grender og omland. 7

8 2.2 Samferdsel og infrastruktur Røros sin arealpolitikk, nedfelt i kommunedelplan for Røros sentrum, legger opp til et tett utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet lokalt. Dette i samsvar med nasjonale forventninger. Innpendlingen til Røros er økende og Røros får en tydeligere rolle som regionsenter. I et regionsperspektiv vil et bedre kollektivtilbud til og fra Røros være ønskelig. Bilde 2 Det er totalt ca 212 km fylkesveger og 101 km kommunale veger i Røros kommune. Det offentlige vegnettet utgjør altså til sammen ca 313 km. I tillegg til dette kommer private veger og gang- og sykkelveger. I et videre regionalt perspektiv /Trøndelag), er Røros avhengig av å få styrket kollektivtilbudet på vei, jernbane og i lufta, men også å få en vesentlig bedre standard på veinettet, spesielt på Fv. 30. For strekningen Fv. 30 Støren Røros deltar Røros kommune i et samarbeidsforum med Holtålen og Midtre Gauldal kommuner. Vegtype og veglengde i Røros kommune Vegtype Lengde Fv30 30 km Fv31 47 km Fv531 10,5 km Fv km Fv541 7,7 km Fv551 3,7 km Fv561 23,3 km Fv562 4 km Fv564 5 km Fv566 20,5 km Fv705 26,4km Kommunale veger 101,2 km Tab. 1 Det er 2958 registrerte personbiler i Røros pr I 2008 var samme tall Det totale antallet registrerte kjøretøy (utenom tilhengere, traktorer og snøscootere) er Gjennomsnittlig kjørelengde pr kjøretøy fremgår av figur 2. 8

9 Fig. 2 Trafikkforhold og mengder på Fv Tellepunkt ÅDT Kryss Glåmos 1630 Avkjørsel Langset 2500 Innkjøring fra Nord ÅDT Tungtrafikkandel % Tab. 2 Trafikkforhold og mengder på Fv Tellepunkt ÅDT Sjøbakken 1200 Brekken 700 Tab. 3 Dagens utvikling tyder på at trafikken langs Fv30 vil være i økning fremover, helt i tråd med det som ellers er trenden i Sør-Trøndelag. Rekreasjonstrafikken fra Trondheim til hytteområdene i Røros er betydelig og relativt jevnt fordelt over hele året. Når det gjelder Fv31, så preges trafikkforholdene av at denne ruta er hovedåre for trafikken over til Sverige, men også her utgjør trafikken til/fra hytteområder inn mot svenskegrensen en betydelig andel. 9

10 3 VISJON, MÅL OG VIRKEMIDLER 3.1 Nasjonale og regionale målsetninger Målsetting i trafikksikkerhetsarbeidet i Røros bygger på nullvisjonen, og er underlagt overordnete målsettinger på nasjonalt og regionalt nivå. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk, og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Det overordnete målet for regjeringen er en vegtrafikk uten drepte eller hardt skadde. Nullvisjonen som grunnlag for arbeidet med å gjøre transport sikrere, blir dermed videreført. Med dagens trafikkbilde og teknologi vil det heller ikke i denne planperioden være realistisk å forvente at visjonen om ingen drepte eller skadde blir nådd. Regjeringen legger opp til at det i 2024 skal være mindre enn 100 drepte i vegtrafikken, og at summen av antall drepte og hardt skadde skal være lavere enn 500. NTPs målsetting er at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres kraftig innen Tiltak for å få ned tallet på møte- og utforkjøringsulykker er bl.a. bygging av 1850 km ny møtefri riksveg og at alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal oppfylle minstekrav i vegvesenets håndbøker med tanke på å hindre utforkjøringer. Strekningsvis automatisk trafikkontroll (ATK) på særlig ulykkesrammete veger, og en videre styrking av føreropplæringen, er andre tiltak som skal bidra til reduksjon i ulykker. 3.2 Visjon 3.3 Hovedmål 3.4 Delmål 0-visjonen legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Røros kommune. Røros kommune skal tilstrebe en mest mulig trafikksikker hverdag for alle aldersgrupper gjennom et aktivt trafikksikkerhetsarbeid. 3.5 Fysisk skille mellom myke og harde trafikanter langs veinettet i form av flere gang- og sykkelveger. Utbedring/sikring av trafikkfarlige punkter langs veinettet i kommunen. Opplæring, holdningsskapende arbeid og kurs skal videreføres. Virkemidler Det er mange utfordringer å ta tak i for å bedre trafikksikkerheten i kommunen. Til tross for utfordrende kommunal og fylkeskommunal økonomi er målet at det settes av/bevilges nok penger fra offentlige instanser slik at vi kan få gjennomføre planlagte tiltak og at kommunen dermed når målene som er satt i denne planen. Opplæring og holdningsskapende arbeid kan gjennomføres tilnærmet uavhengig økonomi. Visjonene og målsetningene i planen er innsatskrevende, både innenfor fysisk planlegging/tiltak, forebyggende arbeid og overvåkning, og motarbeides av sterke tendenser. En viktig praktisk målsetning blir derfor kontinuerlige gjennomføringer av fysiske og holdningsskapende tiltak. 10

11 Kommunen må øke midlene til trafikksikkerhet i økonomiplanen, og legge press på statlige og fylkeskommunale myndigheter for prioritering av tiltak på hovedvegnettet. Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Samfunnet kan ikke akseptere et system som krever ca 250 menneskeliv hvert år. Vi må erkjenne at det er menneskelig å gjøre feil, og at ulykker vil forekomme også i framtiden, men en menneskelig feilhandling skal ikke føre til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Med fokuseringen på de alvorligste ulykkene, legger nullvisjonen også føringer på hvilke virkemidler som bør prioriteres for å unngå alvorlige ulykker, og for å redusere skadegrad i de ulykkene som likevel skjer. Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre: Trafikantene overholder spillereglene i trafikken og viser aktsomhet, myndighetene sørger for at trafikksystemet er så sikkert at en enkel feilhandling ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, der alle elementene som påvirker ulykker og utfallet av dem inngår: vegen, trafikanten, kjøretøyet, og vegens omgivelser. Noen effektive og sentrale virkemidler i forhold til nullvisjonen vil da være: Tiltak rettet mot vegen og trafikken Senking av fartsnivået med fartsgrenser som i større grad er tilpasset menneskets tåleevne Tiltak som gjør at trafikantene tilpasser farten etter forholdene og at fartsgrensene overholdes (overvåking, humper mv) Tiltak for trafikantene Endring av uheldig og farlig trafikantatferd gjennom økt kontrollvirksomhet (fart, promille, bilbelte /mobiltelefonbruk mv) Bedre opplæring og holdningsskapende arbeid (skoleverk, føreropplæring, kampanjer og kontroller) 11

12 4 ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Den samlede trafikksikkerhetsinnsatsen i Røros skjer innenfor en rekke områder. Mange ulike instanser har ansvar for både konkrete fysiske tiltak, forebyggende tiltak, holdningsskaping, opplæring og kontroll. De mest sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet i Røros er: 4.1 Kommunen Plan, drift og landbruk har ansvar for prosjektering, byggherreansvar og bygging av infrastruktur for samferdsel; drift og vedlikehold av infrastruktur. I tillegg har etaten ansvar for offentlig planlegging herunder å; utarbeide kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, offentlige reguleringsplaner og utrede ulike tema knyttet til transport og arealbruk. Etaten har også ansvar for behandling av private planforslag, fradelingsaker, byggesaker, seksjoneringssaker og kart- og delingsforretninger. Oppvekstetaten har ansvar for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, opplæring og holdningsskapende tiltak. I barneskolen gjelder dette opplæring i trafikkatferd, sykkelbruk, hjelmbruk, refleks osv. På ungdomstrinnet fokuseres det på allmenn trafikkunnskap. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg er sammensatt av medlemmer utpekt fra: oppvekstetaten, helse- og sosialetaten, foreldrene, vegvesenet, politiet, etat for plan, drift og landbruk, planutvalget og formannskapet. 4.2 Lensmannen 4.3 Sør-Trøndelag fylkeskommune Lensmannen i Røros har ansvaret for overvåkning og kontroll av trafikken og trafikksikkerheten i sitt distrikt. Fartskontroller utøves i samarbeid med utrykningspolitiet. I samarbeid med skolene og barnehagene driver lensmannen også forebyggende arbeid og opplæring. Fylkeskommunen har hovedansvar for overordnet planlegging og drift av lokal og regional rutetransport. Som følge av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fra 1. januar 2010 fått et betydelig økt ansvar for drift og investering av vegnettet i fylket. For om lag 80 % av det overordna vegnettet er fylkeskommunen nå vegeier. Fylkeskommunen er tilskudds- og takstmyndighet, ansvar for skoleskyss og tilrettelagte transporttjenester, saker etter yrkestransportloven som for eksempel løyvemyndighet for ervervsmessig person- og godstransport, samt transportberedskap. Fylkeskommunen har sitt eget Trafikksikkerhetsutvalg FTU (fylkets trafikksikkerhetsutvalg) som holder kurs for kommunene, utarbeider fylkets trafikksikkerhetsplan og fordeler midler som Aksjon skolevegmidler og Tilskudd til små trafikksikkerhetstiltak. 4.4 Statens vegvesen Statens vegvesen har kompetanse på ulykkesanalyse, opplæringstiltak, holdningsskapende tiltak, kjøretøytekniske tiltak, og fysiske tiltak. Statens vegvesen har også ansvar for gjennomføring av trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjon) av ulykkesutsatte strekninger. Andre viktige oppgaver for vegetaten er blant annet kjøretøykontroll, førerprøver 12

13 og føreropplæring, trafikantrettledning, kampanjer og informasjon. 4.5 Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsomfattende uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene og de offentlige myndighetene som har ansvaret for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper og er en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. Organisasjonen har videre et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk sine arbeidsområder omfatter i hovedtrekk: Gi trafikkfaglig og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre for å sikre at trafikkopplæring og trafikkoppdragelse blir best mulig Spre informasjon om trafikksikkerhet til ulike målgrupper Være bindeleddet mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og myndighetene Være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet overfor beslutningstakere og myndigheter 4.6 Overordnede virkemidler Viktige konkrete trafikksikkerhetstiltak som fysisk fartsdemping, kampanjer og kontroller, får gjerne størst oppmerksomhet og er best kjent blant folk flest. Det er likevel viktig å peke på at trafikksikkerhet i stor grad også er et resultat av overordnede forhold: Lover og regelverk (regulering av trafikksystemet med mer.) Organisatoriske forhold (ansvarsfordeling stat/fylke/kommune/organisasjoner) Økonomiske forhold (avgifter med mer.) Planlegging (vegplaner, areal- og transportplaner) De tre første punktene er i stor grad et nasjonalt anliggende, der sentrale myndigheter legger føringer som til enhver tid også gjelder for Røros. En kortfattet oversikt av lover og regelverk finnes i tabell 4. Lovverk Vegtrafikkloven Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Trafikkregler Norsk Vegplan Fylkesplan for Sør- Bestemmelser om Aktsom adferd Trafikkregulering Fartsgrenser Trafikkontroll Skilting Krav til kjøretøy Kommuneplaner Reguleringsplaner Forskrifter angående trafikkstøy og utslipp fra kjøretøyer Regelsett for opplærings- og kontroll-virksomhet Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Pålegger kommunene å ta hensyn til denne befolkningsgruppen ved planer og tiltak innen trafikkforhold Fastlegger de økonomiske rammene og hvilke trafikksikkerhetstiltak som skal prioriteres Inneholder kapitler om trafikksikkerhet 13

14 Trøndelag Trafikksikkerhetsplanen for SørTrøndelag Skiltforskriften Fastlegger mål og tiltak for trafikksikkerhets-arbeidet i Sør-Trøndelag Vegnormaler Tab. 4 Når det gjelder planlegging derimot, styres dette i stor grad av lokale myndigheter, der utvikling av transportsystem, bosetting og arealbruk også har vesentlig innvirkning på langsiktig ulykkesutvikling. Det skal derfor tilstrebes et økt fokus på trafikksikkerhet i kommunens areal- og transportplanlegging. En representant fra trafikksikkerhetsutvalget bør ha fast plass i kommunens tverretatlige planforum. 14

15 5 ULYKKESSTATISTIKK 5.1 Ulykkesomfanget Ulykkesstatistikkene er basert på politirapporterte ulykker med personskade fra STRAKS-registeret. I hovedsak benyttes data fra perioden En viktig feilkilde i slike register vil være underrapportering. Ulykker uten personskade vil heller ikke komme frem av slike registreringer. Politiregistrerte ulykker gir derfor ikke et tilstrekkelig stort analysegrunnlag og heller ikke alltid et riktig bilde av situasjonen. Det er derfor supplert med data fra forsikringsselskapenes TRAST-register. Ulempen med dette registeret er at ulykkene ikke er stedfestet. 25 Antall drepte/skadde i trafikkulykker Røros kommune Fig. 3 Tallene viser at det siden 1990 har vært 201 ulykker med personskade i Røros. Det er også store variasjoner fra år til år i antall ulykker, og det er vanskelig å se noen tydelige trender av tallene. Men det kan se ut som det er en svak nedgang fra toppene sent på 90 tallet. De 2 siste årene ligger betydelig under sent 90/tidlig 00-tall. Dette stemmer godt overens med nasjonale trender. 15

16 Utforkjørings-ulykker Kryssulykker Møteulykker Fotgjenger-ulykker Antall ulykker Røros kommune Påkjøring bakfra Hvordan skjer ulykkene? Andre uhell 5.2 Fig. 4 Den klart største gruppen ulykker er eneulykker/utforkjøring. Dette kan skyldes flere ting, men den mest sannsynlige sammenhengen er nok høy fart, ofte kombinert med flere andre faktorer slik som føreforhold, teknisk stand på kjøretøyet, kjøreferdigheter, vegstandard osv. Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) har analysert samtlige dødsulykker nasjonalt siden 1. januar Resultatene viser at for høy fart har vært en sannsynlig medvirkende årsak til 48 prosent av dødsulykkene. 16

17 Hvem blir skadd? Antall drepte og skadde fordelt på alder Røros kommune Fig. 5 På samme måte som i landet for øvrig er det ungdommer i alderen år som er mest utsatt for trafikkulykker. Denne aldersgruppen er helt klart overrepresentert i forhold til gruppens andel av befolkningen. Det er også vist gjennom annen forskning ar denne gruppen ikke er mer ute i trafikken enn de fleste andre aldersgrupper. Unntaket er barn og eldre. På landsbasis har det siden begynnelsen av 90-tallet vært en svak, men jevn reduksjon av antall ulykker og antall drepte/skadde personer i vegtrafikken. Denne reduksjonen finner vi ikke igjen i aldersgruppen år. I denne aldersgruppen har tallet på drepte og hardt skadde vært stabilt. 17

18 5.4 Hvor skjer ulykkene? Fig. 6 18

19 Antall ulykker fordelt på veger Røros kommune Private veger Kommun 4 % ale veger 17 % Øvrige fylkesveg er 16 % FV30 38 % FV31 25 % Fig % av ulykkene skjer på fylkesvegene, med Fv30 og Fv31 helt på topp med 63 %. En ser også at når trafikktettheten øker inn mot sentrumsområdet øker også ulykkeshyppigheten. De alvorligste ulykkene skjer i all hovedsak utenfor bykjernen. 19

20 5.5 Ulykker i Røros innrapportert til forsikringsselskaper Ulykker fordelt etter ulykkestype for perioden Fig. 8 Ulykker fordelt etter kjøretøytype for perioden Fig. 9 Tallene viser at 90 % av de innrapporterte ulykkene skjer med personbil. Det viser også forholdsvis få episoder med påkjørsel av fotgjenger/syklist. 20

21 6 TILTAK 6.1 Fysiske tiltak langs fylkesveiene i Røros Bergstad Gang- og sykkelvei Falunveien Fullføring av gang og sykkelvei langs Falunveien fra Ysterhagen til Sjøbakken. Det er mye gangtrafikk langs veien fra boligområdene rundt Sjøbakken til 4 industribedrifter, 2 forretninger deriblant Rema 1000 og institusjonene med LHL Rehabiliteringssenter, sykehjem, omsorgsboliger og borettslag for eldre. Bedriften Optimus sysselsetter også utviklingshemmede som ferdes langs Falunveien til og fra sin daglige arbeidsplass. Falunveien er mye brukt som turvei og trimtrase for mosjonsgrupper og rørosinger for øvrig. Strekningen er på 1040 meter og fartsgrensen er 60 km/t. Dagens GSV Falunveien avsluttes ved Ysterhagaveien ved gangfelt for kryssing. Denne etappen ble etablert i I tilknytning til Rørosmartnan har det de siste årene blitt tråkket spor for hesteekvipasjer på denne nedre strekningen, og denne blir mye benyttet av fotgjengere og skiløpere så lenge den er åpne. Dette viser at folk føler seg utrygge på strekningen. Svingen inn på Sjøbakken bru har begrenset sikt. Det må bygges ut egen bru nedstrøms, her til høyre for å få tilfredsstillende forhold for myke trafikanter. Hele strekningen har tidligere fått oppsatt gatelys. 21

22 Svingen i nordre del av Falunveien og inn på Sjøbakken bru er lite vennlig mot myke trafikanter. GSV fordrer utfylling mot elva og sikrer også mot utforkjøring Gang- og skibru over Falkbergets vei Gang- sykkel og skibru over FV30 ved Fjellheimen Vandrerhjem. Brua er et flerbrukertiltak som sikrer og forkorter skoleveien for alle boligområdene nord for sentrum. Det er tidligere etablert skiløype fra skoleog skistadion over Evensenegga til Doktortjønna. Denne og gangsti på toppen av egga brukes mye av skolebarn allerede, men kryssingen av Fv30 er uheldig i en svak kurve, nedoverbakke, nær veikrysset med Amneusgjellen og med fartsgrense 60 km/t. Brua vil fange opp gangtrafikk fra Røros Hotell og de andre boligområdene på nordsiden til Verket, skoleområdet og flyplassen. Den må bygges med bredde for skiløype og kunne passeres av løypemaskin for å gi en fast skitrase mellom stadionområdet i Sundveien, aktivitetsområdet i Åsgjerdet, og muligheter til å komme opp i løypenettet i Vola. Ny bru over Fv30 gir mulighet for en flott forbindelse langs egga som går fra hotellet mot høyre i bildet og over til aktivitetsområdene i bakgrunnen. Gangfeltet er i enden av en lang rettstrekning med fartsgrense 60 km/t. Ved å krysse veien her og følge sti gjennom det området som nå framstår som en aktivitetspark og ut på Evensenegga, blir skoleveien opptil 300 meter kortere for mange. Derfor er også denne veien alltid opptråkket uansett snømengder. Dette understreker et behov for sikrere kryssing av fylkesveien. En ny bru her vil framtre som en portal ved innkjøringen til Røros nordfra, og utformingen bør tilpasses med dette for øyet. 22

23 Denne brumodellen er hentet fra Rørosmuseets samlinger og viser en konstruksjon i tre som vil kunne bli en verdig portal inn til Bergstaden. Gang- og sykkelvei langs An-Magritts vei Boligområdene i Saxekroken, Hjulmakerveien og Bersvensarabben har fått mange unger i skolepliktig alder, og etter initiativ fra foreldre ønskes bygd gangvei på østsiden av hele strekningen fra Bersvensåskrysset til Sjøbakken. Strekninger er på 2 km. En del av strekningen mellom innkjøring til Konstknektveien og gangvei fra boligområdene nord for fylkesveien kan gjennomføres raskt og rimelig. Lengden er 390 meter. Bakgrunnen for denne etappen, er at utbyggingskostnadene blir lave ettersom det ikke er behov for grunnerverv og at strekningen har god fundamentering på morenemasser. En kort bit på ca 30 meter lengst øst bør etableres snarest, der gangtrafikken som kommer ned på fylkesveien og må følge denne før de kommer til gangfelt for kryssing. Dette bilder er fra krysset ved Storstuggu. Den nye etappen GSV legges til venstre i bildet. Ved salg av boligtomter på denne strekningen av Konstknektveien var planleggerne framsynt, slik at tomtene ikke går ned til fylkesveien. Fartsgrensen er her nedsatt til 50 km/t. Det er noen avkjørsler direkte inn på fylkesveien fra husene lengst unna i bildet. Dette bildet er tatt der gangveien ned fra StorRenholdtveien kommer ned på fylkesveien. Myke trafikanter må her følge veien ca 30 meter bort til fotgjengerfeltet. Det er en stikkrennefor Taxbekken nærmest kameraet som må forlenges, så kan dette enkle tiltaket gjennomføres. Det er god plass og lave utbyggingskostnader på denne strekningen på nordsiden av An-Magrittveien. Målsetting er at GSV skal etableres langs trekanten med fylkesveien omkring Bergstaden. 23

24 6.2 Tiltak på fylkesveiene utenfor Røros sentrum Utretting av Skanckebakken på Fv Det bratte stigningsforholdet og skarpe kurver er et hinder for tungtrafikk og busser. Usikker adkomst for nyttekjøretøy fra Trondheim og tilsvarende nordgående er et hinder for utvikling og etablering av arbeidsplasser på tettstedet Glåmos. Det er bevilget til utarbeidelse av detaljplaner for ny linjeføring og reguleringsarbeid er igangsatt. Breddeutvidelse på Djupa bru på Fv Den nye veien mellom Stuggudalen og Brekken har fått en god standard. Djupa bru ble bygget i begynnelsen av 1970-tallet for en annen trafikkmengde og veistandard. Brua med kun en kjørebane kommer overraskende på ukjente bilister og det har vært en dødsulykke på brua. Veien på begge sider faller ned mot brua, noe som gjør det verre å stoppe i tide. Brua har ingen sikring av myke trafikanter. Det ble gjennomført rydding og bedring av siktforholdene fra nord i Det vil også bli ryddet mer skog på sørsiden. Planfri kryssing ved Harborg på Fv Tiltaket er medtatt i planer for standardheving på Fv30 som er hovedvei fra Røros til Trondheim. Til tross for god oversikt, god skilting og forsterket varsling med lys, skjer det stadig utforkjøringer og kollisjoner med lysanlegget på planovergangen. I foreliggende planer inngår høybru over jernbanen. Utbedring av stigningsforhold i Gullikstadbakken Dette tiltaket er også en del av planene for utbedring av Fv30. Det ble i 2011 foretatt rydding av skog og forsterkning av veiskuldrene. Stigningsforholdet er ujevnt oppover bakken og ofte problematisk for tungtrafikk. Strekningen er den mest ulykkesbelastete innenfor Røros kommune. 24

25 Dette bildet er fra en tungbilulykke med personskader der bil og henger mistet kontrollen på vei ned bakken. Utbedring av kryss i Galåen Fv. 531 går gjennom grenda. Den har begrenset akseltrykk over Sundet bru og i tillegg en bratt bakke etter brua, slik at nyttekjøretøy helst velger å kjøre via Fv30 og Høsøya for varetransport til grenda. Trafikken kommer da opp veien midt på kartet, der krysset ikke er 90 grader og vanskelig oversikt. Det må fylles ut et horisontalt parti og etableres 90 graders innpåkjøring til fylkesveien. Veien som kommer opp til venstre er kommunal, mens fylkesveien her går rett fram. 25

26 6.3 Trafikksikkerhetstiltak i sentrum og boliggater Fartsbegrensende tiltak Er etterlyst i Svenskveien og lengst øst i Dalsveien. Tradisjonelle fartsdumper har vist seg lite effektive ettersom de har liten eller ingen effekt vinters tid når behovet er størst. Det forslås at det etableres innsnevringer i kjørebane vekselvis på høyre og venstre side av veien der dette er ønskelig. Dette bildet er fra Falun. Alternativt kan hinderet erstattes med skulpturer, blomsteroppsatser eller andre gatemiljøtiltak. Rundkjøring ved Verket Trafikken inn til Verket, Videregående skole, barnehage og 1-4 skolen er svært konsentrert i morgenrushet. Trafikken låser seg lett og det er mye fottrafikk som krysser kjørevei. Det er laget flere planer for løsning av fartsreduksjoner, parkering og sikring av skolebarn. Det foreslås at det etableres rundkjøring midt på bildet for å organisere trafikken og samtidig oppnå et akseptabelt fartsnivå. Forbedring av siktforhold i veikryss Rydding av vegetasjon i veikryss i sentrum og langs alle ferdselsårer i kommunen er et kontinuerlig behov. Hekken i dette bildet ble fjernet i 2012, men alle kryss skal undergis en vurdering. Busslomme ved Falunveien / Dalsveien Skolebussen stopper ved krysset til Dalsveien. Uten busslomme medfører det farlige situasjoner og utrygghet. Tiltaket gjenstår fra tidligere planer men er lovt gjennomført i

27 Fortau langs Amneusgjellen Bakken er bratt og det hender ofte at biler med tohjulstrekk ikke kommer opp og må rygge ned eller verre, sklir ned igjen. Prosjektet må sees i sammenheng med bygging av GSV og skibru over FV30 ved Fjellheimen. Busslomme i Hånesveien/Hyttskrivarveien Det nye boligfeltet bygges fort ut og småbarnsfamilier flytter inn. De har skoleskyss og trenger busslomme. Den må komme på plass i Nittigraders kryss til Grind-Olaveien Dette er tilførselsvei til flyplassen. Langs Stormoveien og mot flyplassen er det etablert fartsdumper. Krysset er uoversiktlig, særlig for trafikk fra flyplassen. Snøopplag i krysset gjør det enda verre. Krysset bør ombygges til et rettvinklet kryss, noe som også vil gi en naturlig fartsreduksjon for trafikken i begge retninger. Sikring langs Hitterelva Det havner stadig biler i elva. Det har også vært en hendelse med barnevogn i elva, heldigvis uten barn oppi. Veien langs elva er en av hovedferdselsårene i sentrum ettersom trafikken i Kjerkgata og Bergmannsgata ønskes redusert og pålegges restriksjoner. Vetene som kommer fra Bergmannsgata har fall mot elva, i tillegg har kryssene der de kommer ut på Lorentz Lossius gata svært dårlig sikt. Sikring må etableres i samarbeid med vernemyndighetene og kan bli i form av stabbesteiner med kjetting mellom. 27

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 21 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HOLTÅLEN KOMMUNE 2010 2013 Side 2 av 21 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. VISJON, MÅL OG VIRKEMIDLER... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 2.3. Delmål...

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 1 INNHOLDSLISTE Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Kommunal trafikksikkerhetsplan... 3 1.2. Trafikkulykker.... 4 2. Organisering av arbeidet med planen... 4 2.1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2015 - Revidering av handlingsdelen. Saksnr: Utvalg: Dato: Driftsutvalget 25.04.2012

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2015 - Revidering av handlingsdelen. Saksnr: Utvalg: Dato: Driftsutvalget 25.04.2012 Kvinesdal kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2015 - Revidering av handlingsdelen Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 110/Q80 2009/549 4585/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015-2019

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015-2019 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015-2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE 2014-2017 TILTAKSDEL Info/forklaringer om tiltaksdelen: Revideres årlig av Trafikksikkerhetsutvalget innen 1. juni hvert år «Nr». Alle tiltakene har et nr.: 01-30: Vingelen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I SNILLFJORD KOMMUNE 2009-2012

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I SNILLFJORD KOMMUNE 2009-2012 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I SNILLFJORD KOMMUNE 2009-2012 Vedtatt i K-sak 32/09, 30.06.2009 Endret i K-sak 101/11, 20.12.2011 INNLEDNING... 3 VISJON OG MÅL... 4 0-VISJONEN... 4 KOMMUNALE MÅL...

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 LEVANGER KOMMUNE HOVEDPLAN HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 ANDRE RELEVANTE PLANER: Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 ANSVARLIG ETAT: Kommunalteknikk PLANEN VEDTATT AV:

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak 8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 02.05.2007 Vedtatt i kommunestyret 21. juni 2007 Forord I august 1997 ble det utarbeida trafikksikkerhetsplan for i tilknyting til at 6 åringene

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012. Saksnr: 12/1510

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012. Saksnr: 12/1510 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012 Saksnr: 12/1510 I Innhold 1. Visjon og målsetting... 4 1.1 Nasjonale mål... 4 1.2 Fylkeskommunale mål... 4 1.3 Kommunale mål... 4

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2010-2013

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2010-2013 Gratangen kommune 9470 Gratangen TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2010-2013 Plandok. 16.10.00 Sist revidert: 03.06.05 Status: Utkast av 10.08.2009 Teknisk enhet 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Mål... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Innspill til Trafikksikringsplanen 2012-2015/2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405

Innspill til Trafikksikringsplanen 2012-2015/2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405 Tiltakstype Prioritet Beskrivelse Nedsettelse av fartsgrensen strakstiltak. Øvrige anlegg - Varig løsning Høg Opphøgde og opplyste overgangsfelt sammen med nedsetting av fartsgrensen fra 50 til 40 km/t

Detaljer

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 4.0. ULYKKESANALYSE... 6 4.1. ULYKKESANALYSE, GENERELT FOR FYLKET.... 6 4.2. ULYKKESANALYSE,

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG RØMSKOG KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG 1 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Lovgrunnlag 3 2.1. Vegtrafikkloven 3 2.2. Vegloven 4 2.3. Folkehelseloven 4 2.4. Plan- og bygningsloven

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FARLIG SKOLEVEI Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger

Detaljer