NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag"

Transkript

1 NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelorgradsstudium i skuespillerfag Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

2 Innhold 1.0 OM STUDIET Innledning og hovedmål for studiet Forventet læringsutbytte Opptak Fag, emnegrupper og progresjon Undervisnings- og læringsmetoder Vurderingsformer Eksamen Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter Studiepoeng og arbeidsomfang SKUESPILLERFAG Introduksjon til skuespillerfaget Sansearbeid Analyse Improvisasjon Karakterarbeid Komedie BEVEGELSESFAG Bevegelse Avspenning og tilgjengelighet STEMMEBRUKSFAG Stemmebruk Sang TEORETISKE FAG Film- og teaterhistorie Historiefortelling PRAKTISK SKUESPILLERARBEID INTERNASJONALISERING LITTERATURLISTE, BA I SKUESPILLERFAG Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

3 1.0 OM STUDIET 1.1 Innledning og hovedmål for studiet Bachelorstudiet i skuespillerfag ved NSKI Høyskole har som mål å utdanne skuespillere med hovedfokus på filmskuespill. Studiet retter seg også inn mot sceniske produksjoner og prosjekter. Studiet baserer seg på «Method Acting», populærbetegnelsen på skuespillerteknikken som ble utviklet i New York på og 40-tallet av medlemmer av The Group Theatre deriblant Lee Strasberg, SanfordMeisner og Stella Adler. Metoden er basert på Stanislavskijs system og deretter videreutviklet ved institusjoner som The Actors Studio, og The Lee StrasbergTheatre& Film Institute i New York. «Method Acting» er et håndverk for den tekniske, fysiske og emosjonelle delen av skuespillerarbeidet, og det legges stor vekt på å utvikle hele skuespillerens instrument. På den måten kan skuespilleren gjennom sine egne erfaringer skape roller og situasjoner som oppleves som troverdige og ekte. Gjennom tre års fordypning i skuespillerfag får studentene en grundig opplæring og erfaring med «Method Acting» som verktøy. De arbeider med improvisasjoner, monologer, dialoger og scener, både filmatisk og i scenisk format. I flere av prosjektene arbeider de også sammen med registudentene ved skolen. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, og det forventes stor innsats av hver enkelt student, både i form av gruppe- og selvstendig arbeid med fagene. De teoretiske fagene i kombinasjon med de praktiske, vil gi skuespillerstudentene en dypere forståelse for skuespillerens arbeid, og gjøre dem i stand til å utnytte sitt kunstneriske potensiale maksimalt i samhandling med regissører og andre aktører. 1.2 Forventet læringsutbytte Fullført studie gir graden Bachelor i skuespillerfag. Etter endt studie skal studenten kunne beherske skuespillerfaget som en helhet. Studenten skal kunne arbeide selvstendig, så vel som i gruppe, og beherske faget på et høyt nasjonalt nivå med utgangspunkt i «Method Acting». Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap til å få jobb som utøvende skuespiller i faget, og i tillegg ha kompetanse som gjør dem i stand til å fortsette med videre- eller etterutdanning. Det arbeides tverrfaglig for at studenten skal få en forståelse for sammenhengen mellom fagene, både teoretisk og praktisk. Etter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal studentenes totale læringsutbytte defineres gjennom følgende: - kunnskap - ferdigheter, og - generell kompetanse 2 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

4 Kunnskap - har bred kunnskap om skuespillerfaget, herunder arbeidsteknikkene i «Method Acting» slik som tekstanalyse, improvisasjon, sansearbeid og karakterarbeid basert på arbeidene til Stanislavskij, Strasberg, Adler, Meisner og Chubbuck - har grunnleggende kunnskap om komediefaget, med utgangspunkt i komedie basert på karakterbrist («comicflaw») - har bred kunnskap om stemme og stemmedannelse, bevegelse og avspenning inn i et kunstnerisk utviklingsarbeid - kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeide innenfor skuespillerkunst, film, TV og teater, samt nyutvikling og forskning innen området - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - har kunnskap om film- og teaterhistorie, tradisjoner og egenart Ferdigheter - kan anvende egen formidlings- og skaperkraft i en kunstnerisk sammenheng, reflektere over faglig utøvelse, og kunne justere denne under veiledning - kan anvende faglig kunnskap og resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeide i praktiske og teoretiske problemstillinger, og begrunne valg man tar i forhold til dette og i forhold til å utvikle seg selv som skuespiller - skal kunne drøfte og benytte egen kunstnerisk signatur i praktisk skuespillerarbeid - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff relatert til skuespillerkunst, film, TV og teater, og i tillegg kunne belyse problemstillinger og treffe begrunnede valg - kan reflektere over eget arbeid med en rolle, og forstå og tilegne seg regissørens/instruktørens visjoner og analyser, og benytte disse i videreutviklingen av eget skuespillerarbeid Generell kompetanse - kan planlegge og gjennomføre eget utøvende arbeid i varierte oppgaver i filmog teaterproduksjoner av kortere og lengre varighet - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger som skuespiller, og gode etiske holdninger til arbeid innen kultursektoren 3 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

5 - kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og dele erfaring fra produksjon, undervisning og generell kunnskap fra fagområdet med andre aktører i faget, både skriftlig og muntlig - kan samarbeide med andre fagfolk og yrkesgrupper i prosjekter og andre kunstneriske utviklingsarbeider - kan etablere seg selv som selvstendig utøvende skuespiller i film-, tv- og scenefeltet 1.3 Opptak Bachelorstudiet i skuespillerfag tar opp inntil 20 studenter hvert studieår. NSKI Høyskole tar opp studenter i samsvar med regelverket fastsatt i Universitetsog høgskoleloven 3-6. Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver. For å bli tatt opp til studiene kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Dersom søkeren ikke har generell studiekompetanse kan opptakskomitéen vurdere søker på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøver. Opptakskomitéen opprettes hvert år av rektor, og skal bestå av minst tre medlemmer. Komitéen er satt sammen av to eksterne medlemmer, samt en faglig representant fra NSKI Høyskole. Opptakskomitéen skal hvert år bestå av nye eksterne komitémedlemmer, hvor det er mulighet for å bruke en eller flere av de samme medlemmer hvert tredje år. For søkere til studieretningen Bachelor i skuespillerfag, gjelder følgende: Søkere som oppfyller kravene til opptak gjennom generell studiekompetanse, eller på grunnlag av en realkompetansevurdering, vil bli innkalt til opptaksprøve. Opptaksprøvene gjennomføres i to omganger; en førsteprøve, og en andreprøve. Førsteprøven består av en felles fysisk oppvarming og fremføring av en selvvalgt monolog. De søkere som etter førsteprøve kvalifiserer til videre prøver, blir kalt inn til en andreprøve. Andreprøven består av en felles sensorisk øvelse, gjennomføring av en improvisasjon med partner gitt av skolen, samt personlig samtale. Opptakskomitéen gjør sine samlede vurderinger på grunnlag av den første og andre opptaksprøven. I juryeringen legges det vekt på egenskaper, forutsetninger og kunstnerisk uttrykk. De søkere som etter opptaksprøve kvalifiserer til opptak, men ikke får tilbud om studieplass, vil bli satt på rangert venteliste. Kravet om førstegangsvitnemålskvote, jf. forskrift nr. 173 om opptak til høyere utdanning, 7-2 (3), oppfylles gjennom at 50% av studieplassene tilbys søkere i kvote for førstegangsvitnemål. 4 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

6 1.4 Fag, emnegrupper og progresjon Undervisningen ved NSKI Høyskole er strukturert i fem emnegrupper som sammen gir studenten et fullstendig håndverk. Emnegruppene er som følger: Skuespillerfag (58 studiepoeng av totalt 180) Bevegelsesfag (18 studiepoeng av totalt 180) Stemmebruksfag (16 studiepoeng av totalt 180) Teoretiske fag (8 studiepoeng av totalt 180) Praktisk skuespillerarbeid (80 studiepoeng av totalt 180) Skuespillerfag inkluderer fagene introduksjon til skuespillerfaget, sansearbeid, analyse, improvisasjon, karakterarbeid og komedie. Studentene får en grundig teoretisk og praktisk erfaring med skuespillerfaget gjennom sanseøvelser, analyse, improvisasjoner og monologarbeid i både filmatisk og scenisk format. I skuespillerfagene innlæres de grunnleggende teknikker og verktøy som gjennom repetisjon og fordypning gir en bredere forståelse av skuespillerteknikken "Method Acting". Dette blir så videreutviklet og utøvet i emnet praktisk skuespillerarbeid. Skuespillerstudentene vil gjennom hele prosessen lære å benytte egne erfaringer i arbeidet, og dette vil være basis for all deres kunstneriske utfoldelse gjennom utdanningen. Emnegruppen skuespillerfag har samlet sett følgende læringsutbytte, uttrykt gjennom rammene gitt i NKR for livslang læring: Kunnskap har bred teoretisk og praktisk kunnskap om «Method Acting» som skuespillerteknikk har innsikt og forståelse for hvordan spesifikke personlige valg i sansearbeidet konkretiserer den teoretiske analysen i «Method Acting» har bred kunnskap om oppbyggingen av et sanse- og følelseskartotek basert på egne erfaringer skal gjennom skuespillerteknikken «Method Acting» kunne være emosjonelt tilgjengelig og levende tilstede i film- og scenearbeid har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om karakter- og komediearbeidets muligheter Ferdigheter kan skape troverdige rolle- og karaktertolkninger ved bruk av sansearbeidet i «Method Acting» kan anvende karakterarbeidet i arbeidet med en film eller scenisk rolle, og vurdere egen og andres innsats og ferdigheter kan analysere en rolle, en situasjon, et hendelsesforløp og hele manuset med utgangspunkt i analyseverktøyet i «Method Acting» 5 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

7 kan finne og vurdere faglig informasjon, litteratur og fagstoff i skuespillerfag, og bruke dette til å videreutvikle eget kunstnerisk arbeid Generell kompetanse kan planlegge og fullføre arbeidet med analysen av en dramatisk situasjon og hvordan denne analysen styrer arbeidet med improvisasjoner, sansearbeid og praktisk skuespillerarbeid i prøveprosessen har bred innsikt i bestanddelene i sansearbeid, og kan planlegge og benytte sansearbeidet foran kamera og i et scenisk format har stor grad av refleksjon over eget arbeid, samt bred faglig forståelse, og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre utøvere med bakgrunn i fagområdet Bevegelsesfag inkluderer fagene bevegelse, samt avspenning og tilgjengelighet. Bevegelsesfagene skal gi studentene tillit til egne erfaringer, større kroppsbevissthet og forståelse for ekspressivitet og timing. Gjennom fokus på bevegelse i forhold til avstand, tempo og bevegelsenes kvalitet, gir fagene kunnskap og trygghet som er nødvendig for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk med større våkenhet og tilstedeværelse. Emnegruppen bevegelsesfag har samlet sett følgende læringsutbytte, uttrykt gjennom rammene gitt i NKR for livslang læring: Kunnskap har bred kunnskap om teknikker og konkrete verktøy innenfor bevegelsesfag har god kjennskap til hva det vil si å bevege seg fra en tankekontrollert prosess, til å la hele kroppen være med på å skape en karakter kan oppdatere sin kunnskap innen bevegelsesfag Ferdigheter kan følge sine egne impulser og er i stand til å motta og gi impulser i samspill med andre har oppnådd økt konsentrasjon og tydeligere fokus gjennom å trene på å følge flyten av bevegelse og impulser over tid har økt kroppsbevissthet og evne til avspent konsentrasjon og tilstedeværelse Generell kompetanse har bred innsikt i hvordan det fysiske aspektet ved skuespillerarbeidet er ment å romme både analyse og sansearbeide kan planlegge og gjennomføre det fysiske undersøkelsesarbeidet i en rolleprosess kan formidle egen refleksjon og egne erfaringer med arbeidet, samt redegjøre for egen faglig forståelse 6 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

8 Stemmebruksfag inkluderer fagene stemmebruk og sang, og gir studentene mulighet til å bli kjent med og utvikle eget instrument. Faget gir avspenning, kontakt med, og trening av sentral stemmemuskulatur, som har stor overføringsverdi til det utøvende skuespillerarbeidet. Stemmebruksfaget skal forberede og trygge studentens arbeid med «Method Acting» slik at stemmen fritt kan benyttes og integreres inn i det helhetlige skuespilleruttrykket. Studentene opparbeider økt konsentrasjon og tilgjengelighet under stress, som utvikler den enkelte students unike uttrykksmuligheter. Emnegruppen stemmebruksfag har samlet sett følgende læringsutbytte, uttrykt gjennom rammene gitt i NKR for livslang læring: Kunnskap har bred kunnskap om stemmefagets tre hoveddeler: pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene har kunnskap om hvordan stemmefagets tre hoveddeler sammen med kunstneriske valg og helhetlig instrumentarbeid gir sikkerhet i arbeidet med en rolle og evnen til å ta ansvar for eget stemmearbeid og stemmepleie har grunnleggende kunnskap om øvelser som gjør instrumentet fleksibelt og sterkt for bruk i både sang og tale har kunnskap om fagområdets tradisjoner og egenart Ferdigheter kan benytte stemmebruksarbeidet aktivt i skuespillerarbeidet kan reflektere over eget stemmearbeid og kunstneriske valg under veiledning og alene kan benytte seg av sine skuespillertekniske ferdigheter inn i arbeidet med en sang, og den teknikk som sangen krever Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre varierte oppgaver i stemmebruk, både alene og i gruppe har innsikt i relevante stemmebruksproblemstillinger i skuespillerfaget, og kan finne løsninger på disse kan benytte skuespillerfaget inn i arbeidet med et sanglig uttrykk og derigjennom fungere som syngende skuespiller og ikke primært sanger 7 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

9 Teoretiske fag inneholder fagene Film- og teaterhistorie, og historiefortelling. De teoretiske fagene skal gi studenten historisk forståelse for utviklingen og grunnlaget for kunstfagene, og i tillegg en grunnleggende innføring i historiefortelling som gir studenten en forståelse av de universelle prinsipper i en fortelling. Gjennom undervisningen i teaterhistorie skal studentene få en innføring i teaterets opprinnelse fra antikken og frem til idag, hvor de samtidig skal ha en forståelse og opplevelse av hva historien gjenspeiler i dagens teater. Det skal være kort vei fra teori til praksis, og faget skal fremdyrke studentenes evne til intellektuell tenking og praktisk utøvelse. I den filmhistoriske delen av faget skal studentene få en innføring i filmhistorien fra begynnelsen av 1900-tallet frem til idag, og hvor vi beveger oss videre fremover. Emnegruppen teoretiske fag har samlet sett følgende læringsutbytte, uttrykt gjennom rammene gitt i NKR for livslang læring: Kunnskap har kunnskap om film- og teaterhistorien fra dens opprinnelse og frem til i dag, fra ulike perioder og sjangere, og hvordan vi kan se og forstå vårt eget kunstneriske arbeid i en slik kontekst har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i filmverden, og hvordan «Method Acting» har påvirket filmens utvikling har kunnskap om grunnleggende universelle prinsipper i historiefortelling Ferdigheter kan anvende fagkunnskapen til å forstå og videreutvikle eget skuespillerarbeid kan reflektere over, og drøfte bruken av ulike virkemidler, funksjoner og trender fra forskjellige epoker kan bruke film- og teaterhistorien som inspirasjonskilde som utøver Generell kompetanse har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger forbundet med filmog skuespillerarbeid kan formidle, vurdere og henvise til relevant faglitteratur, teater- og filmmateriale har forståelse og innsikt i oppbygning og strukturering av en historie, og i hvilken historisk kontekst den er laget 8 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

10 Praktisk skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene studentene deltar i gjennom tre år, og utgjør studiets fordypning. Her benytter de sin kunnskap og sine erfaringer fra alle emnegruppene, samt erfaring fra gjennomførte prosjektarbeider inn mot filmopptak og sceniske visninger. Skuespillerstudentene skal lære å se den kollektive delen av skuespillerkunsten og erfare sin plass innen fagfeltet. Grunntreningen i "Method Acting" er grunnlaget for alt skuespillerarbeidet, og studentene skal kunne benytte dette inn i ulike uttrykksformer. Studentene skal videre kunne lese og forstå dramatiske tekster og litteratur, analysere og forstå menneskelig atferd, og deretter omsette dette til organiske karakterer. Gjennom praktisk skuespillerarbeid vil studentene jevnlig formidle til publikum og kamera. De får således et fortrolig forhold til sin egen formidlingsevne og utvikler seg selv som utøvende kunstnere. Emnegruppen praktisk skuespillerarbeid har samlet sett følgende læringsutbytte, uttrykt gjennom rammene gitt i NKR for livslang læring: Kunnskap har bred kunnskap om «Method Acting»s arbeidsmetoder, teori, faglige problemstillinger og skuespillerfag i praksis kan videreutvikle sin kunnskap i profesjonelt samarbeid med regissører og andre fagpersoner, samt være medskapende i kunstneriske arbeidsprosesser kan oppdatere sin kunnskap innen skuespillerfaget, og bruke denne kunnskapen til faglig utvikling og utøvelse har kunnskap om ulike kunstneriske uttrykk, tradisjoner, sjangere, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap og erfaring til å planlegge og gjennomføre skuespillerarbeid i samarbeid med andre utøvere og regissører kan reflektere over eget arbeid, og de valg man har tatt, med bakgrunn i teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområdet kan henvise til informasjon og fagstoff som belyser ulike prosesser og problemstillinger i en kreativ prosess Generell kompetanse har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger i skuespillerarbeidet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i skuespillerfaget kan formidle teori, praksis og egne erfaringer kan formidle problemstillinger og løsninger i arbeidet 9 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

11 Fordypning i studiet Bachelorgrad i skuespillerfag har fordypning i skuespill gjennom emnegruppen praktisk skuespillerarbeid (80 studiepoeng) gjennom tre år. Praktisk skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene studentene deltar i gjennom tre år, og er tverrfaglig satt sammen av skuespiller-, bevegelses-, stemmebruks- og teorifagene. Progresjon i studiet I tabellen under er det gitt en fremstilling av utdanningens innhold fordelt på de ulike emnegruppene. Fremstillingen viser også progresjonen i studiet fordelt på semester. Vi ønsker imidlertid å understreke hvor dynamisk det er å jobbe innen kunstfagene, og modenhet og forståelsen hos den enkelte gruppe eller student kan variere sterkt. Der vi ser en gruppe ha høy grad av forståelse etter kort tid, vil det kanskje ta lenger tid før en annen gruppe er på samme nivå, derfor om at følgende beskrivelse sees på som veiledende, men studentene skal totalt sett etter tre års studie ha oppnådd det totale læringsutbyttet som beskrevet tidligere. Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid FØRSTE SEMESTER Introduksjon til skuespillerfaget, «Method Acting» og bruk av hverdagslige erfaringer inn i et kunstnerisk arbeid gjennom enkle improvisasjoner og scener. Studentene introduseres for analyseverktøyet i «Method Acting» og hvordan dette styrer valgene i sansearbeidet. I sansearbeidet arbeider studentene primært med fysiske sanseøvelser. Introduksjon til bevegelse: Fokus på gruppedynamikk, tillit og tilstedeværelse. Bevisstgjøring av sentermuskulatur og nullpunkt. Videre å bevisstgjøre forskjellene i spenning og avspenning. Introduksjon til stemmebruksfaget. Oppdage og forstå de fysiske forutsetninger for grunnstrukturen: Kroppens fysiske forutsetninger, bruk av pust og støtte, stemmeproduksjon, artikulasjon. Teaterets historie fra antikken og frem til realismens inntog på 1890-tallet. Studentene utfordres til å tro på enkle hverdagslige situasjoner. De gjør improvisasjoner alene og i par, og benytter de sensoriske øvelsene fra skuespillerfag inn i enkle situasjoner og scener. Fokus i de tre første semestre er på karakterer som ligger tett opp til studentens egen personlighet. 10 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

12 ANDRE SEMESTER Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk Skuespillerarbeid Studentene fortsetter sitt arbeid med sanseøvelser, og fokuserer nå mer på emosjonelle øvelser («emotionalmemory»), slik som erstatning, personlig objekt og gjenfortelling, og ser hvordan slike sensoriske erfaringer påvirker tekst, tale og fysisk adferd. De benytter improvisasjon som et utforskningsverktøy, og får større utfordringer i tekst- og situasjonsanalysen. Impulsarbeid, hvor fokus ligger på reaksjon og rytme, og hvordan rytmeforskjell kan påvirke en situasjon. Videre å gjenskape en bevegelseskvalitet ut ifra rytme. Videreutvikling av grunnleggende stemmebruksarbeid, stemmepleie, plassering og klang med mer. Introduksjon til begrepet fonetikk. Gjennomgang av; tempo, volum, trykk, tydelighet med mer. Innføring i moderne teaterhistorie fra realismen og frem til idag. Studentene arbeider videre med skrevne tekster. De benytter de fem spørsmål til å skape situasjoner innenfor de gitte omstendigheter. Håndverket videreutvikles gjennom arbeider med scener både i filmatisk og scenisk format. TREDJE SEMESTER Skuespillerfag Studentene fortsetter sitt sansearbeid, og bruker nå flere sanseøvelser samtidig i nye kombinasjoner, som igjen åpner for nye muligheter i situasjons- og rollearbeidet. De introduseres for Stanislavskijs ytre karakterarbeid og får herigjennom kjennskap til nye analyseverktøy. 11 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

13 Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Fokus på partnerarbeid; kunne bevege seg fritt og kunne lytte aktivt til en partner. Ha bevissthet om egen energi og kunne kanalisere denne. Videreutvikle impulsarbeidet, evne å reagere her og nå, uten å automatisere reaksjonen. Studentene begynner å kople det tekniske arbeidet med kropp, pust og støtte, stemmeproduksjon, artikulasjon sammen med det kunstneriske arbeidet med en monolog og innstuderingen av en selvvalgt sang. Filmens historie fra filmens begynnelse og frem til 1950-tallet. Studentene arbeider videre med monologer og scener, men med mer komplekse utfordringer, og de benytter flere sanseøvelser inn i scenearbeidet. FJERDE SEMESTER Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Sanseøvelsene fortsetter i tillegg til å inkludere øvelser som «private moment» og «song and dance». De gjør også karakterøvelser som dyreøvelser og adapsjon. Grunnleggende karakterarbeid; Decroux: Å våkne; De fem tilstander.evne å bygge en karakter rent fysisk, og kunne kjenne forskjell på karakter og tilstand. Studentene utvider arbeidsfeltet fra eget arbeid med monologer og solosang i tredje semester, til nå å samarbeide i dialoger. Vi tar også inn arbeidet med karakterutvikling. Utviklingen av «Method Acting» fra 1950-tallet og frem til i dag. Studentene tar med seg øvelsene fra skuespillerfag inn i lengre scener, med karakterer som ligger lenger unna dem selv i personlighet. Dette arbeidet krever stor grad av research. 12 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

14 FEMTE SEMESTER Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Sansearbeidet videreutvikles, og studentene arbeider med å automatisere øvelsene.komediearbeidet og dets analyse introduseres gjennom fokus på en karakterbrist, «comicflaw». Fokus på å kunne skape, formidle og komponere eget bevegelsesmateriale basert på Forsythes kube. Videre kunne ta bevisste valg i hht bruk av rom. Studentene arbeider med sensorisk krevende monologer eller sanger, og løser utfordringer i tråd med dette når man blir emosjonelt overveldet. De lærer å balansere teknikk og kontroll gjennom å være totalt emosjonelt tilstede i situasjonen. Norsk filmhistorie sett i en internasjonal sammenheng. Studentene benytter karakterarbeidet inn i et karakterbasert visningsprosjekt. Erfaringen videreføres inn i prosjektet norsk samtidsdramatikk. Studentene skal i økende grad fungere som selvstendig utøvende kunstnere. SJETTE SEMESTER Skuespillerfag Bevegelsesfag Studentene får en større grad av selvstendig arbeid, og har selv ansvar for å utvikle sitt eget sanse- og følelseskartotek, og benytte dette i sitt kunstneriske arbeid. Studentene arbeider under veiledning med å samle fagets bestanddeler, og bruker undervisningen til å gjøre research inn i bevegelses- og karakterarbeidet i eksamensforestillingen. 13 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

15 Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Hovedfokus vil ligge på solosangarbeid i en masterclass-modell. Stemmebruksfaget benyttes utover dette som støtte for arbeidet med eksamensproduksjonene. Norsk og internasjonal film, tv og andre medier i dag og i fremtiden. Studentene arbeider med komiske scener og viderefører karakterarbeidet inn i dette. De har så fokus på eksamen hvor de kombinerer tekst- og situasjonsanalyse, improvisasjon, og karakter- og sansearbeid inn i et helhetlig kunstnerisk uttrykk. 1.5 Undervisnings- og læringsmetoder NSKI Høyskole har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de livserfaringer studentene har med seg, de erfaringer de gjør underveis i studiet, og relevant teori. Dette gir rom for refleksjon og bevisstgjøring rundt studentenes arbeid, som tas med videre i emnegruppen praktisk skuespillerarbeid. Arbeids- og undervisningsformer legges opp slik at studenten: Oppøver evne til kritisk refleksjon over egen tenkning, forståelse og læring Arbeider med fagets kunstneriske dimensjon og blir utfordret til faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid Blir utfordret til å være faglig nysgjerrige og kreative, hente kunnskap fra ulike kilder, og vurdere disse kritisk og selvstendig Får erfaring med faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagene Får kunnskap og erfaring med tverrfaglig arbeid Undervisningsformene som benyttes: Praktisk undervisning Den praktiske delen av undervisningen foregår individuelt, i par og i gruppe med oppfølging av lærer Individuell opplæring Ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av studenten ut fra dennes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe studenten til å finne fram til egne metoder og uttrykk Selvstendig arbeid Gir studenten stor grad av ansvar for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil lære å strukturere eget arbeid og bli mer selvstendige 14 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

16 Teoriundervisning Gir kunnskap om metoder, teknikker, og historisk forståelse og perspektiv, og danner grunnlaget for de ulike fagene og prosjektarbeidene Felles gjennomganger og oppsummeringer Felles gjennomganger og oppsummeringer fra lærer eller veileder gjør studentene i stand til å gi konstruktive synspunkt innen fagfeltet, og under veiledning justere egne kunstneriske valg Undervisningen er basert på lærerstyrt arbeid i gruppe, med fokus på prosjekter og oppgaver studenten skal utøve med individuell tilpasning og veiledning. Emnegruppen praktisk skuespillerarbeid skaper grunnlaget for den praktiske omsetningen av teori til praksis. Faget innbefatter prosjektarbeid og gruppearbeid, hvor samarbeid mellom skuespiller- og registudentene er en del av dette. Total arbeidsmengde er omlag 1600 timer per studieår. Her inngår også selvstudium og eksamensforberedende arbeid. Det forventes i tillegg at den enkelte student arbeider selvstendig utenom dette, da studiet krever stor grad av individuelt arbeid. Skolen vil ved semesterstart gå gjennom forventet undervisningstid og disposisjon for studentene, slik at de på best mulig måte er forberedt på arbeidsomfanget, og forventninger og krav til den enkelte. Gjennom skolens eget skuespiller- og regiverksted, Dramadrivhuset (www.dramadrivhuset.no), kan studentene få utøve faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeide, og senere videreutvikle og vedlikeholde sin kunnskap etter endt studie. Her kan studentene møte regissører og manusforfattere som utarbeider og videreutvikler manuskripter med studenter/skuespillere i åpne og lukkede prøver, delta på mesterklasser, gå på kurs, skape nye arbeidsplasser gjennom veiledning og tenketanker, og utvikle egen og andres utforsker- og skapertrang. I løpet av studiet vil studentene også kunne overvære undervisning og prosjektarbeid ved minst én av skolens utenlandske samarbeidspartnere. 15 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

17 1.6 Vurderingsformer Ved NSKI Høyskole vektlegges det at vurderingsformene skal gjøre det enklere for den enkelte student å komme videre i sine studier, samt å måle dens kunnskap. Studentene vil få kontinuerlig tilbakemelding på sitt arbeid muntlig og / eller skriftlig gjennom studieforløpet, og karakterer blir gitt enten med en bokstavskala fra A-F, eller bestått/ikke bestått. Skolen benytter seg av følgende vurderingsformer: Visning Prosjektarbeid Vurderingsklasse Teoretisk prøve Eksamen Visninger foregår i slutten av en prosess av kortere eller lengre karakter, hvor studentene i gruppe, i par eller individuelt viser frem et arbeid for klassen, andre studenter eller et invitert publikum.lærer eller veileder vurderer studentens arbeid i visningen. I arbeidet med prosjekter vurderes studenten gjennom hele prosessen fra begynnelse til ferdig resultat. En vurderingsklasse gjennomføres ved at studentene har en vanlig klasse, hvor lærer eller veileder og eventuelt ekstern sensor vurderer studentens ferdigheter og utviklingspotensial. Teoretiske prøver måler studentenes teoretiske kunnskaper. Med eksamen menes det siste visningsprosjektet i sjette semester. På individuelt grunnlag vil eksamen vurdere studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsformer og vurderingsuttrykk i det enkelte fag: Fag Vurderingsform Vurderingsuttrykk Introduksjon til Vurderingsklasse Bestått/ikke bestått skuespillerfaget Sansearbeid Vurderingsklasse A-F Analyse Prosjekt, visning og eksamen A-F Improvisasjon Vurderingsklasse A-F Karakterarbeid Visning A-F Komedie Visning A-F Bevegelse Vurderingsklasse A-F Avspenning og Vurderingsklasse Bestått/ikke bestått tilgjengelighet Stemmebruk Visning og teoretisk prøve A-F Sang Visning Bestått/ikke bestått Film- og teaterhistorie Teoretisk prøve A-F Historiefortelling Teoretisk prøve Bestått/ikke bestått Praktisk skuespillerarbeid Visning, prosjekter og eksamen A-F 16 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

18 1.7 Eksamen Med eksamen menes det siste visningsprosjektet i sjette semester. Prosjektet er en forestilling hvor arbeidet vises minst to ganger for et publikum. Studentenes ferdigheter, kunnskap og generelle kompetanse vurderes på individuelt grunnlag og i samsvar med faglige normer, og sensorene får anledning til å se forestillingens siste gjennomkjøring, generalprøve og forestillinger. De vil da kunne vurdere hver enkelt student på en god måte, samtidig som de ser progresjon og utvikling hos den enkelte og ensemblet. Eksamen vurderes i henhold til lov om Universiteter og høgskoler 3-9 (2). Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, med profesjonell, relevant utdanning og faglig bakgrunn. Valg av sensorer skal sikre at studentene blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte. Ekstern sensor skal minimum ha følgende kvalifikasjoner: Ha dokumentert faglig kompetanse på høyskole-/universitetsnivå, eller på en annen måte kunne dokumentere tilsvarende faglig kompetanse Være ansatt som høgskolelektor eller høyere nivå ved universitet/høyskole innen faget det eksamineres i Ha erfaring som sensor i faget ved universitet/høyskole Begrunnelse for karaktersetting behandles etter 5-3 i UH-loven. Begrunnelsen gjør rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og en bedømmelse av studentens prestasjon. 1.8 Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter Bachelorstudiet i skuespillerfag er en selvstendig utdanning, og studentene skal etter endt studie ha oppnådd kompetanse, slik at de kan arbeide som utøvende skuespillere på et høyt kunstnerisk nivå i film-, tv- og teaterproduksjoner. Våre uteksaminerte studenter skal således kunne arbeide innen følgende yrker og funksjonsgrupper: Film-, tv- og teaterproduksjoner slik som langfilm, kortfilm, tv-serier, nett-tv, levende film for sosiale medier, reklamefilm, infofilm, institusjons- og privatteatre, frigrupper, barneteater og radioteater Selvstendig kunstnerisk praksis, som frilans eller selvstendig næringsdrivende Kulturlivet der skuespillerfaglig kompetanse er en forutsetning, herunder film, TV, radio, reklame, lokale spel og underholdning Læringsutbyttet, totalt og i hvert enkelt fag, gir et bredt grunnlag inn mot videre- og etterutdanning. De enkelte fag er relevante og i tråd med fag som det undervises i hos andre utenlandske utdanningsinstitusjoner, slik at det skal være enkelt å kunne ta videre- eller etterutdanning i utlandet. NSKI Høyskole har avtaler om innpassing ved mastergradstudier i utlandet. Følgende utdanningsinstitusjoner er aktuelle: New York University, etterutdanning på master- og doktorgradnivå Pace University of New York, etterutdanningpåmastergradsnivå 17 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

19 The New School for Drama and Acting i New York, etterutdanningpåmastergradsnivå East 15 Acting School at the University of Essex, etterutdanningpåmastergradsnivå Videre studier innen prosjektledelse, kulturledelse og/eller økonomiske/administrative fag Praktisk pedagogisk utdanning 1.9 Studiepoeng og arbeidsomfang Studiepoeng fordelt på fag og studieår: FAG STUDIEPOENG FØRSTEÅRET STUDIEPOENG ANDREÅRET STUDIEPOENG TREDJEÅRET STUDIEPOENG TOTALT Skuespillerfag Introduksjon til Skuespillerfag 4 4 Sansearbeid Analyse Improvisasjon Karakterarbeid 6 6 Komedie Bevegelsesfag Bevegelse Avspenning og tilgjengelighet Stemmebruksfag Stemmebruk Sang Teoretiske fag Film- og teaterhistorie Historiefortelling Praktisk skuespillerarbeid Praktisk skuespillerarbeid Totalt Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

20 Arbeidsomfang i timer fordelt i emnegrupper og semester Tabellen viser arbeidsomfang i timer til undervisning og veiledning, og selvstudium/egenarbeid og eksamensforberedelser fordelt på de fem ulike emnegruppene i studiet og de ulike semestrene i utdanningen i skuespillerfag. Arbeidsomfang første semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforberedelser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Arbeidsomfang andre semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforberedelser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Forventet arbeidsomfang første studieår i antall timer 1600 Arbeidsomfang tredje semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforberedelser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

21 Arbeidsomfang fjerde semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforberedelser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Forventet arbeidsomfang andre studieår i antall timer 1600 Arbeidsomfang femte semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforberedelser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Arbeidsomfang sjette semester (i antall timer) Tilrettelagt undervisning og veiledning Selvstudium og eksamensforbere delser Forventet arbeidsomfang Skuespillerfag Bevegelsesfag Stemmebruksfag Teoretiske fag Praktisk skuespillerarbeid Totalt antall timer Forventet arbeidsomfang tredje studieår i antall timer Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

22 2.0 SKUESPILLERFAG 2.1 Introduksjon til skuespillerfaget 4 studiepoeng Innledning Faget er en introduksjon til «Method Acting» gjennom bruk av enkle improvisasjoner, sansearbeid («Affective Memory») og situasjonsanalyse. Studentene blir kjent med de grunnleggende prinsipper i sansearbeidet, slik som Strasbergs fysiske sanseøvelser; varm drikke, rom, feber, solskinn med mer. Studentene opplever den styrken som ligger i å tro fullt og helt på en gitt situasjon. De erfarer hvordan en konkret situasjon, i møte med en klar fysisk handling, hjelper dem i arbeidet, og gir dem en større grad av tilstedeværelse og økt konsentrasjon. Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om «Method Acting» som teknikk har teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeid som verktøy kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kan benytte enkle hverdagslige erfaringer til å skape og tro på en situasjon kan benytte seg av sansearbeidet for å bli mindre selvkritisk kan gjøre rede for bruken av sansearbeid i en improvisasjon Generell kompetanse har innsikt i de grunnleggende bestanddelene i sansearbeid og hvorfor de benyttes kan formidle bakgrunnen for metoden og hvordan denne grenen skiller seg fra andre Stanislavskij-baserte systemer kan planlegge og gjennomføre enkelt undersøkelsesarbeid av en gitt situasjon Undervisnings- og læringsmetoder Praktisk undervisning Individuell opplæring Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Første studieår Introduksjon til Vurderingsklasse Bestått/Ikke bestått 4 skuespillerfaget Totalt 4 21 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

23 2.2 Sansearbeid 18 studiepoeng Innledning Sansearbeidet, («Affective Memory») er en av hjørnesteinene i «Method Acting». Det består av sansehukommelse («Sense Memory») og emosjonell hukommelse («Emotional Memory»). Sansearbeidet setter i gang en frigjørende kreativ prosess og gjør skuespilleren aktiv i sitt sceniske arbeid. Målet er å benytte denne kreativiteten på en bevisst og konstruktiv måte i improvisasjons-, rolle-, og scenearbeidet. Dette er med på å utvikle studentens skuespillerfaglige håndverk. Dette faget består av ukentlige timer gjennom tre år hvor studentene oppøver sansene, og over tid utvikler sitt eget sanse- og følelseskartotek for å kunne benytte dette videre inn i det praktiske skuespillerarbeidet. Læringsutbytte Kunnskap har bred teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeidet har innsikt i hvordan sansearbeidet konkretiserer analysen i «Method Acting» har bred kunnskap om oppbyggingen av et sanse- og følelseskartotek i rolleog scenearbeidet vet hvordan man kan oppdatere kunnskap og forståelse i fagkretsen Ferdigheter kan forstå og benytte seg av sansearbeidet til å skape en karakter med en konkret adferd kan arbeide dyptgående med sansearbeid i rolle- og scenearbeidet, og kunne vurdere egen og andres innsats og ferdigheter kan anvende sansearbeidet for å skape fokus og konsentrasjon Generell kompetanse har innsikt i fagets egenart og dets plass i Stanislavskij-tradisjonen kan planlegge og justere sansearbeidet foran kamera og i et scenisk format har stor grad av refleksjon over eget arbeid, samt bred faglig forståelse, og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre utøvere med bakgrunn i fagområdet Undervisnings- og læringsmetoder Praktisk undervisning Individuell opplæring Felles gjennomganger og oppsummeringer 22 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

24 Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Første studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 6 Andre studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 6 Tredje studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 6 Totalt Analyse 12 studiepoeng Innledning Konstantin Stanislavskijs system og analyse er grunnlaget for alle de retningene vi i dag betegner som moderne «Method Acting». Faget konsentrerer seg om analyseteorien og praksisen i den moderne amerikanske tradisjonen, hvor personliggjøring, «de fem spørsmål», undertekst, og «hendelse og handling», danner grunnlaget for rollearbeidet. I tillegg analyseres hele stykkets oppbygging, de gitte og foreslåtte omstendigheter, rollens utvikling, stykkets tidslinje og historiske og sosiale kontekst. Læringsutbytte Kunnskap har bred teoretisk kunnskap om analysen og dens bestanddeler har dyp innsikt i hvordan benytte analyseverktøyet i «Method Acting» har dyp forståelse for hvordan analysen ligger til grunn for alle sansevalgene i «Method Acting» Ferdigheter kan analysere en rolle, en situasjon, et hendelsesforløp og hele manuset med utgangspunkt i analyseverktøyet i «Method Acting» kan skille mellom de gitte og de foreslåtte omstendigheter og kunne foreta en egen kunstnerisk tolkning av et helt stykke og enkeltroller kan videreføre analysearbeidet inn i konkrete skuespillervalg Generell kompetanse har bred innsikt i analysens egenart og dens plass i Stanislavskij-tradisjonen kan planlegge og fullføre arbeidet med analysen av sceniske situasjoner og hvordan denne analysen styrer arbeidet med improvisasjoner, sansearbeid og scenisk arbeid i prøveprosessen evner å reflektere over analysens muligheter, samt innehar stor grad av faglig forståelse og kan utveksle synspunkter og erfaring med andre utøvere med bakgrunn i fagområdet Undervisnings- og læringsmetoder Praktisk undervisning Individuell opplæring 23 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

25 Felles gjennomganger og oppsummeringer Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Første studieår Analyse Prosjekt og visning A-F 4 Andre studieår Analyse Prosjekt og visning A-F 4 Tredje studieår Analyse Prosjekt, visning og A-F 4 eksamen Totalt Improvisasjon 12 studiepoeng Innledning En banebrytende og nytenkende del av Stanislavskijs system var bruken av improvisasjoner i prøvesituasjonen. Improvisasjoner bidrar til å frigjøre skuespillerens kreativitet og fantasi, slik at vedkommende kan reagere spontant i en gitt situasjon uten å være tynget av tekst eller arrangement. Improvisasjonen gir også skuespilleren mulighet til å utforske rollens omstendigheter, behov, taktikker og relasjoner. Målet er å koble impuls, tanke, fysisk handling og tekst til en helhet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har solid teoretisk og praktisk kunnskap om improvisasjon som utforskningsverktøy har god innsikt i hvordan bruke egne erfaringer fra sansearbeidet inn i praktisk arbeid med improvisasjoner kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kan anvende spesifikke improvisasjoner som en del av undersøkelsesarbeidet i en prøvesituasjon kan forstå og benytte seg av de mulighetene improvisasjoner gir for å undersøke de foreslåtte omstendigheter, og reflektere over egne kunstneriske valg kan anvende sin kunnskap om improvisasjon i praktiske situasjoner, og gjøre rede for de valg som blir gjort Generell kompetanse har bred innsikt i fagets egenart og dens plass og funksjon i Stanislavskijtradisjonen kan planlegge og gjennomføre et skuespillerfaglig utviklingsarbeid basert på improvisasjoner kan reflektere over eget og andres improvisasjonsarbeid, samt inneha stor grad av faglig forståelse, og kan utveksle synspunkter og erfaring med andre utøvere med bakgrunn i fagområdet 24 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

26 Undervisnings- og læringsmetoder Praktisk undervisning Felles gjennomganger og oppsummeringer Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Første studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 4 Andre studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 4 Tredje studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 4 Totalt Karakterarbeid 6 studiepoeng Innledning «Method Acting» deler karakterarbeidet inn i indre og ytre komponenter, hvor de indre komponenter definerer karakterens indre behov og de ytre komponenter sier noe om karakterens ytre karaktertrekk, adferd og den fysiske karakteristikken. De ytre karaktertrekkene kan for eksempel være et resultat av utilfredstilte indre komponenter som i disse tilfellene får et tydelig fysisk uttrykk. Innen «Method Acting» er det mange ulike øvelser og teknikker som hjelper skuespilleren med å bygge opp de ytre komponenter. Dette kan være research på miljø eller yrke, improvisasjoner, sansehukommelse ( Sense Memory ), erstatning, adapsjon og dyreøvelser. Målet med faget er å skape et verktøy for å utvikle karakterer som i utgangspunktet ligger langt unna studentens egen personlighet. Læringsutbytte Kunnskap har bred kunnskap om en karakters ytre og indre komponenter har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om karakterarbeidets muligheter, og kan utforske hvordan arbeidet kan benyttes i film- og scenearbeid kjenner til utviklingsarbeid innen karakterfaget Ferdigheter kan anvende karakterarbeidet i arbeidet med en film eller scenisk rolle kan identifisere fysiske forskjeller mellom seg selv og en karakter kan bygge opp en karakter med indre og ytre komponenter Generell kompetanse har innsikt i de yrkesetiske problemstillinger som knytter seg til arbeidet med karakterarbeid, og har god etisk holdning til arbeid i gruppe kan benytte faguttrykk og teknikker skal kunne redegjøre for relevante research-prinsipper Undervisnings- og læringsmetoder 25 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

27 Praktisk undervisning Teoriundervisning Felles gjennomganger og oppsummeringer Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Stemmebruksfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Andre studieår Karakterarbeid Visning A-F 6 Totalt Komedie 6 studiepoeng Innledning Komedie i «Method Acting»-tradisjonen bygger på læren om en karakterbrist, «comicflaw», som karakteren selv ikke er klar over, men som fargelegger alt karakteren sier og gjør. Eksempler på slike karakterbrister kan være forfengelighet, selvmedlidenhet, renslighet, stolthet og sjalusi. Målet med faget er å gi studentene en grunnleggende forståelse av karakterbristverktøyet for å kunne skape en komisk karakter i en konkret situasjon, og gjennom å fokusere på og forstørre et spesifikt karaktertrekk vil studenten se at dette tydeliggjør og forenkler skuespillerarbeidet. Læringsutbytte Kunnskap har grunnleggende kunnskap om komediefaget, med utgangspunkt i komedie basert på karakterbrist («comicflaw») kan redegjøre for prinsippet om karakterbrist for å skape en komisk karakter og situasjon kan tilegne seg grunnleggende kunnskap om komediearbeidets muligheter, og kan utforske hvordan arbeidet kan benyttes som et frigjørende verktøy i improvisasjoner og situasjonsarbeid Ferdigheter kan benytte seg av en karakterbrist i arbeidet med å skape en komisk situasjon kan være bevisst på egne karakterbrister og kunne benytte disse i komediearbeidet kan planlegge og tegne et troverdig portrett av en komisk karakter ved å benytte egen erfaring, samt observasjon av andre mennesker Generell kompetanse har innsikt i de yrkesetiske problemstillinger som knytter seg til arbeidet med komedie, og har god etisk holdning til arbeid i gruppe kan benytte faguttrykk og teknikker 26 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

28 har grunnleggende forståelse for komediens tradisjon og funksjon Undervisnings- og læringsmetoder Praktisk undervisning Teoriundervisning Felles gjennomganger og oppsummeringer Vurderingsform, karakterer og studiepoeng Studieår Stemmebruksfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng Tredje studieår Komedie Visning A-F 6 Totalt BEVEGELSESFAG 3.1 Bevegelse 11 studiepoeng Innledning Skuespilleryrket kan ofte være en stor utfordring for kroppen, og bevegelsesfaget er en forutsetning for at studentene skal kunne drive profesjonelt skuespillerarbeid. Faget skal øke studentenes smidighet, utholdenhet, styrke og bevegelsesfrihet. I tillegg vil bevegelsesfaget øke studentenes tilgjengelighet i sanse- og impulsarbeidet, og gi større fysisk tilstedeværelse foran kameraet eller på scenen. Målet er å bli kvitt fysiske spenninger, for dermed å gi rom for bevegelse og egne impulser i arbeidet med rollen og situasjonen. Bevegelse åpner for inntrykk, impuls og uttrykk. Læringsutbytte Kunnskap har bred kunnskap om sammenhengen mellom delene og helheten i kroppen har god kjennskap til hva det vil si å bevege seg fra en tankekontrollert prosess, til å la hele kroppen være med på å skape en karakter kan oppdatere sin kunnskap innen bevegelsesfaget Ferdigheter kan følge sine egne impulser og er i stand til å motta og gi impulser i samspill med andre har oppnådd økt konsentrasjon og tydeligere fokus gjennom å trene på å følge flyten av bevegelse og impulser over tid kan arbeide med fokusering av energi gjennom hele kroppen inn i skuespillerarbeidet Generell kompetanse 27 Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal NO EN Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal Går du med en stor drøm om å bli skuespiller? Da er Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium, noe for deg! Skuespillerutdanningen ved Nord

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger...

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Method Acting, en fagutdanning i filmskuespill Innhold HOVEDDEL... 4 INNLEDNING... 4 MÅL MED UTDANNINGEN... 5 OPPTAKSKRAV... 6 YRKESKOMPETANSE... 6 FAG OG MÅLOMRÅDER...

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Revidert 05 01 2011 Innhold HOVEDDEL... 3 INNLEDNING... 3 MÅL MED UTDANNINGEN... 4 OPPTAKSKRAV... 5 YRKESKOMPETANSE... 5 FAG OG MÅLOMRÅDER... 6 TIMETALLSFORDELING...

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:

FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen: FAGPLAN TEATER Grunnprogram Kreativ avdeling- de brede kulturaktivitetene for de som vil. Her er hovedmålet trivsel, utøverglede og læring gjennom aktiviteten. Begrensede læringsmål. Ingen spesifikke fagplaner,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg. Fakultet for Samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotek og læring LBOS23-07H Bokmål/nynorsk Utlevering: Innlevering: Oppgavesettet består av: Tirsdag 24. april 2012 kl. 10.00

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP NO EN Idrettsvitenskap Idrettsvitenskap, bachelorgradsstudium, gir deg en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å arbeide med idrett i ulike roller. Gjennom studiet vil du få utviklet din evne til å lede

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: 1) Skuespillerutvikling og 2) Sjanger og spillestil. Under hvert av hovedområdene er følgende

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15)

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bachelorgradsstudium i skuespillerfag

NOKUTs tilsynsrapporter Bachelorgradsstudium i skuespillerfag NOKUTs tilsynsrapporter Bachelorgradsstudium i skuespillerfag Norsk skuespillerinstitutt (NSKI) Desember 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene. Dette gjør vi blant annet

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i idrett Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer