MØTEINNKALLING. Side1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Side1"

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til ntfak-forkontor@support.uit.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2

3 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 20/15 Referatsaker til møte fakultetsstyret 2015/469 FS 21/15 FS 22/15 FS 23/15 Etablering av Senter for forskningsdrevet innovasjon i fysikk ved NT-fak Etablering av bachelor i ingeniør - droneteknologi, behandling i Fakultetsstyret Etablering av nasjonal ph.d.-utdanning i maritime operasjoner - fellesgrad, behandling i Fakultetsstyret 2013/ / /4084 FS 24/15 Direkte tilsetting og kjønn 2015/4237 FS 25/15 Oppnevning av medlemmer til tilsettingsrådet ved NTfak til /1201 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

4

5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/469/AJT000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi Referatsaker til møte fakultetsstyret Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning. Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak Møtereferater: /469 Referat fra siste fakultetsstyremøte /1090 Referat fra siste møte i styret for Institutt for informatikk /744 Referat fra siste møte i styret for Institutt for geologi /987 Referat fra siste møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet /1229 Referat fra siste møte i styret for Institutt for fysikk og teknologi /1094 Referat fra møte i forskerutdanningsutvalget ved NT-fak /252 Referat fra møte i studieutvalget ved NT-fak /252 Referat fra møte i studieutvalget ved NT-fak /1538 Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse - orientering /470 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger i perioden /470 * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2015 godkjent på sirkulasjon i perioden 26. mai 8. september 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene) /470 * Referat fra fullmaktssaker ved NT-fak 2015 godkjent av dekanen frem til 8. september 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene) NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

6 Anita Johansen Trum utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side4

7 Side5

8 Side6

9 Side7

10 Side8

11 Side9

12 Side10

13 Side11

14 Side12

15 Side13

16 Side14

17 Side15

18 Side16

19 Side17

20 Side18

21 Side19

22 Side20

23 Side21

24 Side22

25 Side23

26 Side24

27 Side25

28 Side26

29 Side27

30 Side28

31 Side29

32 Side30

33 Side31

34 Side32

35 Side33

36 Side34

37 Side35

38 Side36

39 Side37

40 Side38

41 Side39

42 Side40

43 Side41

44 Side42

45 Side43

46 Side44

47 Side45

48 Side46

49 Side47

50 Side48

51 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/2903/ARA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi Etablering av bachelor i ingeniør - droneteknologi, behandling i Fakultetsstyret Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved NT-fakultetet godkjenner fagplan for bachelor i droneteknologi (ingeniør) slik den er framlagt» 2. Fakultetsstyret ved NT-fakultetet godkjenner oppretting av 7 nye emner i forbindelse med etablering av en bachelor i droneteknologi (ingeniør). Dette underforutsetning av at universitetsstyret godkjenner etablering av bachelor i droneteknologi (ingeniør) a. FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med ubemannede luftfartøy b. FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyteori I c. FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II d. FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde e. FLY-2005 Human Factors f. TEK-20XX Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling g. FLY-2390 Bacheloroppgave 3. Fakultetsstyret ved NT-fakultetet anbefaler etablering av studieprogrammet bachelor i droneteknologi (ingeniør), med oppstart høsten 2016.» Saksutredning: Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) har fått bevilget 2,68 millioner fra Forskningsrådet gjennom prosjektet Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies (ArcticEO) til å utvikle kursvirksomhet og utdanning innen ubemannede luftfartøy. I tillegg har IIS fått midler til nye studieplasser innen ingeniørstudier, og instituttet har satt av 30 av disse plassene til et ingeniørstudium i ubemannede luftfartøy. Bachelorprogrammet som søkes etablert fra høsten 2016, vil være en ingeniørutdanning rettet mot å utvikle, fly og operere sivile ubemannede luftfartøy. Operasjoner med sivile ubemannede luftfartøy er i en startfase og det er stor etterspørsel etter kompetanse på området. ArcticEO-prosjektet er rettet mot å fremme utdanning, og grunnleggende og anvendt forskning på nye teknologier, for både storskala jordobservasjon basert på satellittobservasjoner, og lokal skala ved hjelp av ubemannede luftfartøy. Dette vil føre til en dypere forståelse av de miljømessige Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side49

52 endringene på grunn av økt industriell og kommersiell aktivitet i nord (inkludert Arktis), og forbedre beslutningsgrunnlaget for bærekraft og sikkerhet forbundet med disse aktivitetene mai 2015 arrangerte IIS det første eksterne kurset, FLY-6030 Grunnleggende RPASoperasjoner, et kurs som ble fullbooket til tross for at det ikke ble annonsert offentlig, men kun ble sendt invitasjon til forskningsmiljø man visste var interesserte i et slikt kurs. Kurset ble en suksess med gode tilbakemeldinger og mye faglig utbytte. I forbindelse med dette kurset utarbeidet IIS en operasjonsmanual for sin RPAS-aktivitet, og fikk denne godkjent av Luftfartstilsynet 5. mai 2015, slik at instituttet kan drive lovlige operasjoner. Utviklingstrekk- og kompetansebehov innen ubemannet luftfart Operasjoner med ubemannede luftfartøy, ofte kalt droner, har tradisjonelt vært en aktivitet forbundet med militær overvåkning, og de siste årene også gjennomføring av skarpe militære oppdrag. Men de siste knappe 10 årene har sivil flyging med ubemannede luftfartøy blitt en aktivitet som har vokst i omfang med eksplosiv hastighet. Flyging av ubemannede luftfartøy ble for bare noen få år siden ansett som litt avansert modellflyging, men har etter hvert snarere fått ry på seg som å være en høyteknologisk aktivitet med høye krav til systemforståelse av pilotene. Luftfartstilsynet har jobbet for å få en forskrift på plass siden 2009, og har i mellomtiden publisert retningslinjer for operasjoner av ubemannede luftfartøy i sine Aeronautical Information Circulars, AIC N 25/09 og AIC N 14/13. Frem til nå, har det ikke vært krav til formell kompetanse for en pilot av ubemannede luftfartøy, men med den nye norske forskriften for bruk av ubemannede luftfartøy, og et forventet felleseuropeisk regelverk etter hvert, vil det forandre seg. Ubemannede luftfartøy skal operere i det samme luftrommet som bemannet luftfart, og de operative reglene må således harmonere for at dette skal være mulig. Det samme gjelder i prinsippet for utdanningen av slike piloter, men her vil det være noen vesensforskjeller. All den tid piloten sitter på bakken og flyr, er det endel momenter som vil være annerledes, slik at man ikke kan ta en blåkopi av flygerutdanningen fra bemannet luftfart. Der tradisjonell flygerutdanning fokuserer sterkt på det å "håndfly" flyet, vil en pilot av ubemannede luftfartøy i langt større grad trenge oversikt over hvordan systemene fungerer sammen i softwaren. I dag er det flere som holder kurs og instruksjon i bruk av multikopter, og noen av dem er gode, men det er ingen som driver utdanning av piloter av ubemannede luftfartøy i Norge på høyere nivå. Ved iverksettelsen av kravene som er forventet å komme i den nye forskriften, er det derfor et stort behov for en godkjent og omfattende utdanning. Studiets innhold og oppbygging Fagplanen (vedlagt) for studiet er lagt opp på følgende måte: 1.sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 2.sem MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp 10 sp AUT-1001 Programmering med mikrokontroller TEK-1013 Fysikk/kjemi for ingeniører 10 sp FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side50

53 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp AUT-2003 Automatiserte systemer 10 sp Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp 10 sp ubemannede luftfartøy 10 sp AUT-1004 FLY-2300 El-lære & Elektronikk RPAS-operasjoner og 10 sp flyteori I AUT-2005 Reguleringsteknikk 10 sp Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp FLY-2390 Bacheloroppgave 20 sp 10 sp FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II 10 sp Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp Følgende emner eksisterer per i dag; MAT-1050, TEK-1010, TEK-1013, MAT-1051, AUT-1001, MAT-2050, AUT-1004, AUT-2003, AUT-2005 og TEK Emner merket med gult viser endringer i planen i forhold til Bachelor i ingeniør automasjon. Utover det som er merket med gult foreslås det opprettet flere valgfriemner som omtales nedenfor. Nye emner I arbeidet med studieplanen har vi forsøkt å ta hensyn til Luftfartstilsynets krav til VLOS/EVLOS-operasjoner. Emnene FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med ubemannede luftfartøy, FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyteori I og FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II vil sammen dekke kravet til operasjoner under visuell kontroll. Valgemnet FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde skal som minimum dekke teorikravet Luftfartstilsynet kommer til å sette til operasjoner utenfor synsvidde. Valgemnet TEK-20XX Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling er utviklet i samarbeid med NORUT og blant annet Kåre Edvardsen ved IIS. Institutt for Fysikk og Teknologi (IFT) og deres forskningsgruppe innen jordobservasjon ble presentert våre ønsker for en slikt emne, men de ønsket at IIS skulle ta ansvar for dette. Valgemnet FLY-20XX Human Factors er et emne som også vil bli foreslått lagt inn i studieplanen til bachelor i luftfartsfag istedenfor emnet SIK-2002 Menneske, Teknologi og Organisasjon. Finansiering Det er innvilget tildeling av 30 studieplasser over 3 år i forbindelse med opprettingen av studiet. Finansieringen av studieprogrammet skal derfor gjøres innenfor instituttets eksisterende budsjettramme. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side51

54 Midlene fra ArcticEO-prosjektet benyttes i all hovedsak til fagutvikling, og vil ikke brukes til drift av studieprogrammet. Disse midlene er derfor ikke tatt med i budsjettet nedenfor: 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem H- H- H-2016 V-2017 H-2017 V V-2019 V Antall studenter Full drift (per år) Sum tildeling II-stillinger Ny stilling høst 2016 (Univ lektor) Ny stilling høst 2016 (ingeniør) Ny stilling høst 2017 (1.am) Ny stilling høst 2017 (Univ Lektor/1. am) Investering utstyr Andre direkte kostnader Sum kostnader Tentativ tilsettingsplan for vitenskapelige stillinger Stilling Universitetslektor/Førsteamanuensis 1 2 Professor II/II-stillinger 1 1 Ingeniør 1 Det vil være behov for en ingeniør som vil få ansvaret for å vedlikeholde RPAS ene mellom hver flyging. Denne personen vil også være labansvarlig for den ekstra labundervisningen som vil komme på grunn av ekstra studenter på emner som AUT-1001, AUT-1004, AUT-2003 og AUT Det vil også være behov for fagpersoner som vil fungere som flyinstruktører og teoriforelesere innen RPAS-emnene FLY-1300, FLY-2300, FLY-2301 og FLY I tillegg vil den ekstra belastningen på automasjonsemnene medføre behov for en ekstra fagansatt her. På toppen av dette kommer veiledning av bacheloroppgaver. Det anses derfor som nødvendig å ansette 3 personer som universitetslektor/førsteamanuensis. Det anses som essensielt å ha nær kontakt med næringslivet for denne utdanningen. IIS ønsker derfor å ha 2 personer i II er-stillinger. Disse skal også hjelpe til med undervisning og veiledning av studenter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side52

55 Ressurssituasjon og infrastruktur Studiet vil kreve ekstra ressurser innen utstyr, infrastruktur og personale. Utstyr Med 30 studenter i hvert kull, og en del praktisk lab og flygetrening vil det være behov for innkjøp av utstyr. I forbindelse med videreutdanningsemnet FLY-6030 Grunnleggende RPAS-operasjoner er det allerede innkjøpt 8 UDI treningsdroner for bruk i den grunnleggende treningen i å håndfly multikoptre. I tillegg er det kjøpt inn 7 IRIS+ multikoptre som både kan håndflys og flys ved hjelp av autopilot som styrer etter programmerte waypoints. I tillegg vil det være behov for å kjøpe inn fixed-wing treningsfly, både for grunnleggende og mer avansert trening. Det vil også være behov for innkjøp av autopiloter, simulatorer, basestasjoner og lignende. Treningsområder Det er mange regler for bruk av RPAS, og all opplæring skal foregå etter Luftfartstilsynets godkjennelse. Det må foregå på tillatte områder, noe som gjør at det enten må legges til et stykke utenfor Tromsøya, eller ha treningen innendørs. For den grunnleggende treningen med multikopter vil det være mest hensiktsmessig å ha denne treningen innendørs, i for eksempel en idrettshall, noe som kan lånes av f.eks. kommunen. I tillegg trengs det et sted å fly utendørs. Her er planen å opprette en felles treningsbane med NORUT på f.eks. Snarbyeidet, eller samarbeide med modellflyklubben for å oppgradere og bruke deres modellflyplass på Breivikeidet. Instituttstyrets behandling: Instituttstyret behandlet saken i møte den , saknr. IIS-S 17-15, og fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Instituttstyret innstiller overfor fakultetsstyret at det etableres en ingeniørutdanning i ubemannede luftfartøy med oppstart høsten Fagplan for studieretning for ubemannede luftfartøy godkjennes som fremlagt. 3. Instituttstyret ber faggruppa vurdere om navnet på studiet skal være Bachelor i ingeniør studieretning droneteknologi. Faggruppa bak forslaget om oppretting av nytt studieprogram har vurdert instituttstyrets vedtak under pkt. 3, og har besluttet å følge instituttstyrets forslag om endring av navnet til droneteknologi. Fakultetsadministrasjonens kommentarer i forkant av studieutvalgets behandling: Fak.adm. synes IIS har gjort en solid jobb i forbindelse med utviklingen av fagplanen og vurderingene som er gjort i «oversendelsesbrevet». Det er gjort grundig rede for bakgrunnen for etablering av studiet, herunder kopling til strategi, og oppbygning av fagplanen. Som (kanskje) første program ved NT-fak har de i «oversendelsesbrevet» laget en matrise som viser koplingen mellom læringsutbyttebeskrivelser og emner. Det er redegjort for fagmiljø som er og fremtidige tilsettinger. Det synes tilfredsstillende. Med 30 nye studieplasser, hvor de har tatt høyde for en gjennomføringsgrad på 60%, synes studiet å være solid finansiert. Med 7 nye emner inkludert bacheloroppgave vil man nok trenge 3 nye stillinger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side53

56 for å sikre forskningsandelen. Med det fagmiljøet som er nevnt og planene for tilsetting vil dekke NOKUT kravet på 20% førstestillingskompetanse, samt at minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal bestå av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Det som ikke er klart på finansieringssiden er ekstra ressurser for nødvendig utstyr og infrastruktur. IIS har redegjort for behovene i saksfremlegget, men ikke beskrevet finansieringen. Vi ber om at IIS kommer med en plan om det til SU-møtet. På bakgrunn av dette ble saken lagt fram for studieutvalget i møte 3. september Fak.adm. anbefalte SU å støtte etablering av studiet. Studieutvalget fattet følgende vedtak enstemmig: 1. Studieutvalget ved NT-fakultetet anbefaler å godkjenne etablering av en Bachelor i ingeniør studieretning droneteknologi, med oppstart høsten Studieutvalget ved NT-fakultetet godkjenner oppretting av 7 nye emner i forbindelse med etablering av en Bachelor i ingeniør studieretning droneteknologi. Dette underforutsetning av at Universitetsstyret godkjenner etablering av en Bachelor i ingeniør studieretning droneteknologi a. FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med ubemannede luftfartøy b. FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyteori I c. FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II d. FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde e. FLY-2005 Human Factors f. TEK-20XX Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling g. FLY-2390 Bacheloroppgave 3. Studieutvalget ved NT-fakultetet anbefaler godkjenning av fagplan for studieretning for droneteknologi slik den er fremlagt. 4. IIS må legge frem en plan for finansiering av nødvendig utstyr og infrastruktur før saken kan oversendes Fakultetsstyret 5. Studieutvalget ber om at det i studieprogram som ikke har ex.phil, må vurderes om det etiske perspektivet kommer tilstrekkelig frem 6. Studieutvalget ber IIS se på hvordan emnene SIK-2002, SIK-2010 og FLY-2005 henger sammen i forhold til innhold, undervisningsomfang mm Fakultetsadministrasjonens kommentarer til fakultetsstyret: For å presisere at dette ikke er en studieretning innenfor et eksisterende program vil det heretter omtales som studieprogram, ikke studieretning. Det skal være et selvstendig ingeniørfaglig bachelorprogram som er rammeplanstyrt på lik linje med andre ingeniørprogram. I rammeplanstyrte studieprogram kalles studieplanen for fagplan, og denne betegnelsen er derfor brukt i saksframlegget og forslag til vedtak. I kommentaren fra fakultetsadministrasjonen før behandling i studieutvalget bes det om at IIS framlegger en finansieringsplan for nødvendig utstyr og infrastruktur. Dette følges opp av vedtaket i studieutvalget punkt 4 «IIS må legge frem en plan for finansiering av nødvendig utstyr og infrastruktur før saken kan oversendes Fakultetsstyret». UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side54

57 IIS (instituttleder og undervisningsleder) har meldt tilbake at infrastruktur som er nødvendig for studiet er rullebane og et laboratorium. Rullebane har instituttet tenkt å skaffe til veie ved et samarbeid med modellflyklubben i Tromsø, som allerede har en rullebane på Breivikeidet, eller ved å søke RDA-midler i samarbeid med NORUT for å etablere en ny rullebane på Snarbyeidet. Når det gjelder laboratorium utredes to muligheter. Den ene er lokaler i samarbeid med Cirfa (Centre for integrated remote sensing and forecasting for arctic operations) når de flytter inn i Forskningsparken. Den andre er ledige lokaler i Breiviklia. I tillegg vil det være nødvendig med noe aktivitet i eksisterende automasjonslab i Teknologibygget. Budsjettet som er laget inkluderer kun utstyr direkte til RPAS-utdanningen, og omfatter således ikke oppbyggingen og grunnleggende utstyr for laboratoriet. IIS foreslår derfor at det legges inn en større pott til utstyr for etablering av dette, enten det blir i Breiviklia, eller i samlokalisering med Cirfa/NORUT. Midler til dette kan hentes fra utstyrsmidler til ingeniørfag. IIS sier at det bør settes av 1 til 1,5 millioner for å få en god og anvendelig laboratorieutrustning som også flere fagmiljøer kan benytte. Av tidsmessige årsaker er ikke budsjettet i oversendelsesbrevet (vedlagt) oppdatert i henhold til tilbakemeldingen fra IIS. IIS må justere budsjettet før saken sendes videre til universitetsstyret. Fakultetsadministrasjonen ser det også som en fordel at avklaring vedrørende leie av innendørs lokaler til grunnleggende trening, rullebane, og lokalisering av laboratorium foreligger før saken oversendes til universitetsstyret. IIS bør derfor utrede disse forholdene, og gi tilbakemelding til fakultetsadministrasjonen innen fredag 25. september. Studieprogrammet er finansiert gjennom 30 nye studieplasser, og IIS vil kunne sette i gang en tilsettingsprosess for de tre stillingene som foreløpig ikke er besatt etter at programmet er opprettet. IIS må påse at det tilsettes fagpersoner som dekker undervisningsbehovet / veiledningsbehovet og FoU-behovet slik det er beskrevet i fagplanen og oversendelsesbrevet. Dette gjelder stillingene 1. amanuensis, universitetslektor / flyinstruktør og ingeniør. Totalt tre stillinger, en 100 % og to 90 % tilknyttet studieprogrammet. I punkt 5 i vedtaket fra studieutvalget bes det på generelt grunnlag om at det etiske perspektivet vurderes i studieprogram uten Ex. Phil. Det må vurderes om det for eksempel dekkes av andre emner, og i tilfelle hvilke. Dette vil gjelde for alle institutter og studieprogram, og fakultetet vil vurdere å informere via et brev til instituttene. I punkt 6 i vedtaket fra studieutvalget bes IIS om å se på hvordan emnene SIK-2002, SIK-2010 og FLY-2005 henger sammen i forhold til innhold, undervisningsomfang med mer. Det må vurderes grad av overlapp mellom emnene, og på bakgrunn av resultatet om det er hensiktsmessig at alle videreføres. Det er kun FLY-2005 som inngår i dette studieprogrammet. Fakultetsadministrasjonen vil påpeke at fakultetsstyrets mandat er å godkjenne fagplanen til studieprogrammet som kvalitetsmessig må tilfredsstille alle krav til en fagplan gitt av Kunnskapsdepartementet, NOKUT og UiT. Fagplanen er vurdert i henhold til disse kravene, og fakultetsadministrasjonen vurderer at de innfris på en tilfredsstillende måte. Det er universitetsstyret som skal godkjenne oppretting av selve studieprogrammet. Dette gjør de på bakgrunn av fagplanen og oversendelsesbrevet fra fakultetet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side55

58 Det stilles også krav til innhold i oversendelsesbrevet. IIS har forfattet brevet der det redegjøres for forhold som ikke skal være en del av studieplanen, men som er viktig for oppretting av studieprogrammet. Fakultetsadministrasjonen finner også dette tilfredsstillenende i henhold til kravene. Brevet er vedlagt saken. Dersom fagplanen godkjennes av fakultetsstyret vil saken oversendes Avdeling for utdanning for videre behandling i universitetsstyret. Fakultetsadministrasjonen anbefaler forslag til vedtak Morten Hald Arvid Aanstad Cecilie Andreassen dekan studiesjef rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg Studieplan «Oversendelsesbrev» UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side56

59 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Droneteknologi studiepoeng (RPAS-technology) Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS XX.XX.XXXX Godkjent i studieutvalget NTF Side57

60 Navn: Bokmål: Droneteknologi Nynorsk: Droneteknologi English: RPAS-technology Oppnådd grad: Bachelor i ingeniørfag, studieretning for droneteknologi Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Bruk av ubemannet luftfartøy, eller Remotely Piloted Aircraft System (RPAS), populært kalt droner, er et relativt nytt felt til tross for at noen allerede har brukt teknologien i flere tiår. Etter hvert som systemene blir mer driftssikker og vekten på nyttelaster som kan brukes har gått ned, har det vist seg at det er mange som ønsker å benytte seg av ubemannede luftfartøy til sivile formål. Spesielt innen forskning har interessen vært stor, men også når det gjelder kartlegging, prosjekteringsbransjen, kraftproduksjon og ikke minst innen mediabransjen. Eksempler på kartleggingsarbeid kan være i forbindelse med større utbyggingsprosjektering for eksempel ved veiutbygning. Typiske arbeidsoppgaver for en ingeniør i droneteknologi vil være ansvar for å planlegge og utføre operasjoner med ubemannede luftfartøy og oppdatere og sørge for at operasjonsmanual alltid er godkjent etter gjeldende lover og regler. Studentene skal settes i stand til å fly og operere ubemannede luftfartøy, både multirotor og fixedwing-fly, og både manuelt og gjennom bakkestasjon, samt ha en inngående kunnskap om lover og regler som gjelder for slike operasjoner. Studentene skal settes i stand til å konstruere nyttelaster, styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer, og løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer både av teoretisk og praktisk karakter. De skal også kunne optimalisere driften ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier. Dette oppnås ved at studentene tilegner seg: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag Fordypning i fagområdene el-lære og elektronikk, instrumentering og reguleringsteknikk. Fordypning i RPAS-operasjoner med fokus på sikkerhet- og risikovurdering og lover og regler. Norsk ingeniørutdanning er styrt av en nasjonal rammeplan som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte fagplaner for utdanningene i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på bakgrunn av Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelor-nivå. Studiet gir grunnlag for masterstudier ved universiteter og høgskoler. Side58 2

61 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Målgruppen for utdanningen vil være personer som ønsker teknisk kompetanse innen ubemannet luftfartøy og som også ønsker å kunne fly og operere disse. Rammeplanens mål for ingeniørutdanningen I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Side59 3

62 Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Dette innebærer bruk av undervisningsformer som forelesning, gruppetimer, seminarer, labundervisning, flygetrening med og uten instruktør og selvstudium. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger samt laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger/lab.øvinger og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side60 4

63 Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Pensumlitteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. Det er lagt opp til at 5. semesteret skal kunne brukes som utvekslingssemeter. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. Faglig innhold 3-årig ingeniørutdanning er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv og sikre at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Side61 5

64 Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Det legges til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag innen droneteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap LU-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen ubemannede luftfartøy. LU-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematiske, naturvitenskaplige, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres problemløsning med ubemannede luftfartøy. LU-K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor operasjoner med ubemannede luftfartøy. LU-K-5: Kandidaten kan utvikle seg videre og oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. LU-K-6: Kandidaten har inngående kunnskap om lover og regler som gjelder bruk av ubemannede luftfartøy. Ferdigheter LU-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen bruk av ubemannede luftfartøy og begrunne sine valg. LU-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. LU-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. LU-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. LU-F-6: Kandidaten kan operere ubemannede luftfartøy etter gjeldende lover, regler og operasjonelle prosedyrer, og kan skrive og oppdatere operasjonsmanualer. Side62 6

65 Generell kompetanse LU-G-1: Kandidaten har innsikt i sikkerhetsmessige, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fagområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Studiets innhold Dette studiet har følgende oppbygning: Fellesemner: MAT-1050 Matematikk 1, TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og TEK-1013 Fysikk/kjemi for ingeniører. Programemner: MAT-1041 Matematikk 2, MAT-2050 Matematikk 3, FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med ubemannede fly, FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyteori I og FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II. Tekniske spesialiseringsemner: AUT-1004 El-lære og Elektronikk, AUT-1001 Programmering med mikrokontroller, AUT-2003 Automatiserte systemer, AUT-2005 Reguleringsteknikk, TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi og FLY-2390 Bacheloroppgave. Valgfrie emner: FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde, FLY-20XX Human Factors og TEK-20XX Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling. Fellesemner, programemner og tekniske spesialiseringsemner er obligatoriske på studieprogrammet. Side63 7

66 1. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp 2. sem MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp 3. sem MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp Droneteknologi høst 2016 TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp AUT-1001 Programmering med mikrokontroller 10 sp AUT-1004 El-lære & Elektronikk 10 sp TEK-1013 Fysikk/kjemi for ingeniører 10 sp FLY-1300 Grunnleggende operasjoner med ubemannede luftfartøy 10 sp FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyteori I 10 sp 4. sem AUT-2003 Automatiserte systemer 10 sp 5. sem Valgfritt spesialiseringsemne / utveksling 10 sp AUT-2005 Reguleringsteknikk 10 sp Valgfritt spesialiseringsemne / utveksling 10 sp FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II 10 sp Valgfritt spesialiseringsemne / utveksling 10 sp 6. sem TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp FLY-2390 Bacheloroppgave 20 sp Praksis: Det er ingen praksis i dette studieprogrammet. Undervisnings og eksamensspråk: Undervisningsspråk vil være norsk og engelsk. Eksamensspråk vil være norsk. Pensum Pensumlister vil være utarbeidet i god tid før semesterstart, og vil bli lagt ut i fronter. Det tas forbehold om endringer i fagplanen og tilgjengelige spesialiseringsemner. Forslag til valgfrie spesialiseringsemner er; - FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde - FLY-2005 Human Factors - TEK-20XX Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling Andre emner kan velges etter forhåndsgodkjenning fra studieleder. 8 Side64

67 Navn Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1050 Emnetype Fellesemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og nummerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse 60 t forelesninger og 24 t øvingstimer/seminar. 60 t Forelesninger og 24 øvingstimer. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter. 9 Side65

68 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent. Norsk 10 Side66

69 Navn Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Emnekode og emnenivå: Emnetype English title: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. TEK-1010 Fellesemne. Emnet er kun åpent for studenter som tar bachelor i ingeniørfag. 10 studiepoeng. PG402 Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som arbeidsform, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Relevans i Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Side67 11

70 Undervisning og arbeidsform Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. 48 t Forelesninger, 12 t øvinger. 2 obligatoriske arbeider må være godkjent Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAKeksamen må obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas på nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Resultater fra de to eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum De to delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. 2 obligatoriske øvinger må være godkjent. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. 12 Side68

71 Navn Matematikk 2 for ingeniører English title: Mathematics 2 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1051 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp DS107 Forkunnskapskrav, MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvingstimer. 6 obligatoriske innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) 13 Side69

72 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger godkjent for å få tilgang til eksamen. Norsk 14 Side70

73 Navn Programmering med mikrokontroller English title: Embedded Programming with microcontrollers Emnekode og emnenivå: AUT-1001 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp AS208 Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Anbefalt forkunnskap: INF-1100 Innføring i programmering og datamaskinenes virkemåte. Kurset tar for seg Embedded C og mikrokontrollere. Enn så lenge Atmel AVR, i IDE Atmel Studio. Vi går gjennom konfigurering og bruk av AVR, herunder interrupts, Timere, ADC, analoge komparatorer, seriell og parallell kommunikasjon med blant annet USART, sleep modes osv. Faglærer mener faget er meget relevant for studentene. Mikrokontrollere er ypperlige problemløsere for en automatiker. For en som mestrer mikrokontrollere godt kan hva som helst bygges. Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Kunnskap Kandidatene får grunnleggende kunnskaper om mikrokontrollere og sammensatte systemer. Kandidaten har forståelse for hvordan mikrokontrollere fungerer som et sammensatt system av flere integrerte komponenter. Kandidaten skal ha detaljkunnskap om flere typer digitale komponenter som eksempelvis timere, adc, komparatorer, usartmotorer, spi-motorer og minnetyper. Ferdigheter Kandidaten skal mestre embedded C-programmering. Kandidaten kan bruke mikrokontrollere som en fleksibel «problemløser» i anvendte systemer. Kandidaten kan dokumentere og argumentere for valgte løsninger. Generell kompetanse Kandidaten skal kunne bruke datablad til å søke kunnskap om andre / tilsvarende mikrokontrollere utover den/de som benyttes i kurset. Kandidaten skal få erfaring i prosjektdokumentasjon. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering 36 t undervisning, 24 t øvinger 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å få adgang til eksamen. En av disse godkjennes av sensor 4 timer skriftlig eksamen 15 Side71

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag)

STUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag) STUDIEPLAN 2018 Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av rektor på fullmakt fra universitetsstyret

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi oktober

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELOR I

STUDIEPLAN BACHELOR I STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG - 180 studiepoeng Gjeldende fra høst 2014 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i Instituttstyret IIS: 18.09.2012 Godkjent i Studieutvalget

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/252 ARA000 Dato: 04.09.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Studieutvalget ved NT-fak Møteleder/referent: Inger Johanne Lurås / Arvid Aanstad

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av IVT-fakultetet den xx.xx.xxxx. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS Godkjent i Instituttstyret 18.09.2012 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi den 27.09.2012 Navn: Bokmål:

Detaljer

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av STUDIEPLAN Elkraftteknikk, ingeniør bachelor 3-semester 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved fakultet for ingeniørvitenskap

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2013/6043 CAN002 Dato: 23.01.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 16. januar 2014 Til stede: Inger Johanne Lurås/Cecilie

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Droneteknologi, ingeniør - bachelor

Droneteknologi, ingeniør - bachelor STUDIEPLAN Droneteknologi, ingeniør - bachelor 180 studiepoeng Studiested Tromsø Bygger på Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 18.05.2018 Studieplanen er godkjent av rektor på fullmakt fra

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/2546 CAN002 Dato: 18.05.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Studieutvalget ved NT-fak Inger Johanne Lurås/Cecilie Andreassen

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi den 23. oktober 2018 Gjeldende fra høst 2019

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN 2018 Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av IVT-fakultetet den xx.xx.xxxx. Innledning

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Arkivref: 2014/1830 GTU000 Dato: 16.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Instituttstyret Møtedato: 16.12.14 kl. 12.00 Til stede:

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad STUDIEPLAN Bachelor internasjonal beredskap 180 studiepoeng Campus Harstad Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi den 23.10.2018 Navn på studieprogram Oppnådd

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2013/6043 CAN002 Dato: 17.10.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Studieutvalget ved NT-fakultetet Inger Johanne Lurås/Cecilie

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/644 CAN002 Dato: 06.02.2017 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Studieutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møteleder/referent:

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/252 CAN002 Dato: 28.01.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 27. januar 2015 Til stede: Studieutvalget ved NT-

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN Automasjon, ingeniør - bachelor

STUDIEPLAN Automasjon, ingeniør - bachelor STUDIEPLAN 2019 Automasjon, ingeniør - bachelor 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av IVT-fakultetet den 01.12.2017 Innledning

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012 Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Marit Olli Helgesen Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant

Marit Olli Helgesen Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 17.09.2015 Tidspunkt: 08:30 Følgende faste

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning 1. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor

Detaljer

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK Bachelor i spesialpedagogikk UVB-SPED Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring av studieprogram (obs rapportering til Univ.styret)

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert STUDIEPLAN Bachelor i idrett Alta 2018-2021 180 studiepoeng, heltid Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen Sist revidert 02.01.18 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav,

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer