Fagforbundet Ungdom: Framtidas fagfolk Side 40. Ekstremprivatisering i Tromsø side 14 Dyrepleier på helsa løs side 30.

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Nr < For medlemmer i Fagforbundet Fagforbundet Ungdom: Framtidas fagfolk Side 40 Ekstremprivatisering i Tromsø side 14 Dyrepleier på helsa løs side 30

2 Samferdsel og teknisk Innhold Dyrepleiere med tariffavtale Nå er den endelig på plass, tariffavtalen for landets dyrepleiere. Den vil gjelde for alle dyreklinikker. Ryddet opp i dyreklinikkene Arbeidstilsynet har hatt tilsyn på 134 dyreklinikker. 84 prosent fikk pålegg. Risikoen er høy for pleierne, som er utsatt for kjemikalier, stråling og smittefare Foto: Helle Aasand 8 TEMA: Barn på flukt 14 Tromsø vedtok ekstremprivatisering 16 Lungeskadd for livet i fuktige lokaler 19 Fylkeslegen åpner tilsynssak 20 PORTRETTET: Anne Lindboe SAMFERDSEL OG TEKNISK 39 Høyresida viser sitt sanne ansikt 40 FOTOREPORTASJEN: Framtidas fagfolk 46 Køer i skyggen av hellaskrisen 58 Firkantet lovtolkning fratar sønnen pappa FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Yrkesveien blir til mens vi går 38 Seksjonslederen 49 Debatt 51 Petit 52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 54 Oss 56 Kryssord 57 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Tar av med modellfly 64 EN AV OSS: Viktig for helse og vedlikehold Klare meninger Bjørn Ihler (20) overlevde massakren på Utøya. Verdier som demokrati, ytringsfrihet og humanisme har fått en enda større betydning for meg, sier han i portrettintervjuet. Foto: Erik M. Sundt 8 La renholderne få fred Renholderes lønninger og pensjon er det eneste som kan kuttes av utgifter til renholdet i Stavanger. Til tross for tre omstillinger og effektiviseringer vil Frp ha renholderne på anbud. Linda Harestad og Anette Dahl Wiig er bekymret. Vil ikke lenger la seg utnytte Noen østeuropeere nekter å gå med på maratonuker, manglende lønn eller oppsigelse ved sykdom. Fagbladet har fulgt Alicja Wisniewska (bildet) og Radoslaw Gutowski i deres kamp for selvfølgelige rettigheter. Foto: Erik M. Sundt Vil fremme yrkeskompetanse Arbeidstakere med yrkeskompetanse blir viktige brikker i framtidas velferdstjenester, skriver fokusforfatter Kristine Hansen. 36 ISSN Foto: Marius Fiskum 14 Mister pensjonen Frp og Høyres ønske om ekstrem - privatisering i Tromsø gjør at ansatte kan tape kroner i året i pensjonsinntekter, mens private forsyner seg av kommunekassa til egen profitt. Vedtaket skapte store protester. 2 < Fagbladet 8/2012

3 Veien videre «Nok en gang er det behov for å slå fast at det er gjerningsmannen, og ingen annen, som har skylden for tap av 77 umistelige menneskeliv, for fysiske og psykiske skader og for store materielle ødeleggelser.» Slik innledes kapitlet i 22. juli-rapporten med kommisjonens avsluttende observasjoner og anbefalinger. Det slås fast at mye fungerte godt den fatale julidagen, men at det også var svikt på flere viktige områder. Mens innsatsen fra helse- og redningspersonell blir omtalt som imponerende og i verdensklasse, får myndigheter og politiledelse skarp kritikk. Rapporten konkluderer blant annet med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret dersom sikringstiltakene som ble vedtatt flere år tidligere hadde vært gjennomført. Og at en raskere politiaksjon kunne ha reddet flere ungdommer på Utøya. Kritikken er i all hovedsak rettet mot manglende ledelse, ansvar og organisering. Enkeltpersoners handlinger påvirkes av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at oppgavene kan løses på en god måte. I jakten på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan bidra til at enkelt - personer kan gjøre skjebnesvangre feil. Mange har i dagene etter at rapporten ble framlagt tatt til orde for at statsministeren bør gå. Det er all grunn til å ta den bitende kritikken fra kommisjonen alvorlig, men «Det viktigste i rapporten er 31 forslag til konkrete tiltak for bedre sikkerhet og beredskap.» det er enda viktigere å finne ut hvordan vi kan hindre nye terroraksjoner. Det viktigste i rapporten er 31 forslag til konkrete tiltak for bedre sikkerhet og beredskap. Samarbeid mellom etatene, bedre IKT-strategi over hele fjøla og en robust politihelikopter - tjeneste, er blant forslagene. Jeg har alltid vært stolt av og glad for at Norge har vært et trygt og åpent samfunn, der det har vært mulig å treffe statsministeren på gata og rusle snarveien gjennom regjeringsbygningen. Det er ikke sikkert alt dette blir like lett i framtida, men det er gledelig at 22. julikommisjonen ikke konkluderer med at vi må skape et lukket samfunn med døgnovervåkede innbyggere for å være trygge. De mener derimot at vi har en god balanse mellom åpenhet og sikkerhet i alle fall på papiret, i stortings meld - inger og sentrale lovverk. Nå gjelder det å få ting til å fungere like godt i praksis. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 8/2012 < 3

4 Siden sist Streiken kostet 300 millioner kroner Vårens streik koster fagforbundene i offentlig sektor rundt 300 millioner kroner. Nå må forbundene bygge opp igjen egenkapitalen. Blant Fagforbundets medlemmer streiket på det meste medlemmer. Ingen av dem skal tape økonomisk på streiken, og forbundet utbetaler fortløpende streikebidrag etter hvert som medlemmer blir trukket i lønn av sine arbeidsgivere. Streikebidraget er 70 prosent av brutto lønnstrekk, og er et beløp som det ikke skal skattes av. Målet er at alle som streiket får streikebidraget utbetalt den måneden som de blir trukket i ordinær lønn, vanligvis rett over sommeren. Øker kontingenten For Fagforbundets del kostet streiken rundt 100 millioner kroner, omtrent det samme som for to år siden. For å bygge opp igjen egen - kapitalen i forbundet og styrke konfliktfondet, har forbundsstyret vedtatt å øke kontingenten for yrkesaktive medlemmer med 0,1 prosent av bruttolønnen fra 1. august og ut For et medlem som tjener kroner betyr dette en kontingentøkning på 25 kroner i måneden ut neste år. TAPER IKKE: Medlemmer som streiket i vår, taper ikke penger, heller ikke de som gikk i streiketog i Haugesund. Totalkostnad Ifølge en rundspørring som ABS Nyheter har gjort, koster streiken forbundene i offentlig sektor totalt rundt 300 millioner kroner. Foreløpige anslag tyder på at Unio må ut med ca. 120 millioner i streikebidrag, mens YS Stat anslår sine utbetalinger etter streiken til ca. 20 millioner. Verken YS Kommune eller LO Stat har ennå oversikt over hva de må ut med i streikebidrag, men ut fra antall streikende med - lemmer og beregninger fra de andre forbundene, mener ABC Nyheter at utgiftene deres til streikebilag vil ligge på drøyt 60 millioner kroner. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: Tor Andre Johannesen Greit å svindle, bare det er stort nok Når de internasjonale storbankene driver med finanstriksing, settes hele verdensøkonomien i spill. Flere banker er mistenkt. En av dem er Barclays bank, i Storbri - tannia. Banken er avslørt og mistenkt for å ha drevet med to typer rentetriksing: Manipulering av renten som brukes for å sette en pris på lån mellom banker, og for kunstig å ha justert ned renten da finanskrisen slo inn i Dette er en skandale, som også skapte kun - stig lave renter i Norge. Til tross for at finanskrisen i Europa og USA ryster to konti - nenter, må svært få av eierne av finansinstitusjoner betale for sine spekulasjoner og ulovligheter. Med få unntak har statene villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner. Politikerne går med på tiltak som sikrer finansinstitusjonene og det toppsjiktet som utnytter samfunnets ressurser, men som ødelegger velferdssam funnene og lar skattebetalerne ta regningen. Toppsjefen i Barclays måtte trekke seg og gi fra seg årets forventede bonus på ca. 200 millioner Statene har villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner, uten å stille eierne til ansvar. kroner, men får beholde lønnen på nærmere 170 millioner. Vi har nettopp vært gjennom et tøft tariffoppgjør. Fagbevegelsen er opptatt av å bidra til lønnsoppgjør som sikrer landets konkurranse - evne, har en sosial profil som utjevner forskjeller og sikrer alle et anstendig arbeidsliv. Denne holdningen må omfatte dem som innehar de høyeste posisjonene i sam - funnet. Når toppsjefene handler på tvers av hensynet til fellesskapet, ikke ivaretar samfunnsrollen sin eller rett og slett bryter lover og regler, må de stilles til ansvar, slik som alle andre. Når dette ikke skjer, er det fordi noen vil at det skal være slik. Politikere i Storbritannia krever at det skal reises straffesak mot de ansvarlige i Barclays og i andre banker som kan ha drevet med triksing. Merkelig nok påstås det at det er uklart om det fins en slik hjemmel i loven. Moralen er at det er ok å svindle, bare svindelen er stor nok. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 8/2012

5 Hvem bestemmer? Har folkevalgte styring med offen tlig sektor? Fagforbun - det inviterer til konfe ranse 13. sep tember i Samfunnssalen i Oslo, og stiller følg - ende spørsmål: Hvorfor frakter NSB stadig flere folk med buss? Hvorfor havner offentlige bevilgninger til barne hager i skatteparadiser? Og hvordan blir en kommune lønnsom? MoS 12 års fengsel for drap Mannen som tok livet av en kvinne på et hotell i Molde under en konferanse i regi av Fagforbundet, ble i Romsdal tingrett dømt til 12 års fengsel. Domfelte mener straffen er for streng, og har anket dommen. I retten fortalte mannen at han ikke husker noe fra hendelsen, men at han har innsett at det må være han som er gjerningsmannen. Han ba i retten om unnskyldning til alle berørte parter. I tillegg til fengselsstraffen, ble han dømt til å betale en oppreisning på kroner til hvert at den drepte kvinnens to barn. Han ble også dømt til å betale en erstatning på kroner til de etterlatte for økonomisk tap, men dommen er altså anket til lagmannsretten. PF Oslo brannkorpsforening slår alarm etter år med nedbe - manning. De er bekymret for både egne ansatte og innbyggernes trygghet. I sommer har det kun vært 47 konstabler i beredskap på brannstasjonene i Oslo. Det er 20 færre enn for 25 år siden. Under storbrannen på Tøyen 4. august var «Kvinner på tvers» i september Rett til arbeid lønn å leve for arbeid å leve med. Dette blir temaene under årets «Kvinner på tvers»-konferanse i Oslo 22. og 23. september. Blant innlederne i det foreløpige programmet finner vi tidligere LO-leder Gerd Liv Valla som skal snakke om retten til arbeid, mens forsker Nina Amble skal innlede om heltid og deltid. En rekke organisasjoner står bak Kvinner på tvers, blant andre Fagforbundets fylkesorganisasjoner i Oslo og Akershus, sammen med mange lokale fagforeninger i begge fylkene. PF SLÅR ALARM: Olaf Lingjærde i Oslo brannkorpsforening mener bemanningen i hovedstaden er for lav. Beredskap på et minimum nær halvparten av mannskapet innkalt fra nabokommuner. Stadig færre Dagens bemanning er for lav, ikke minst for vanndykkerberedskap. Det gjør oss sårbare, mener leder av Oslo brannkorpsforening, Olaf Lingjærde. De siste ukene har han slått alarm overfor ledelse og politikere på vegne av brannkonstablene. Siden 1987 har Oslo by vokst fra innbyggere til godt over I tillegg har oppgavene for brannberedskapen blitt stadig flere. Samtidig har mini - mumsbemanningen sunket fra 67 til 47 på hver brigade, ifølge tall fra Oslo brannkorpsforening. Det er ikke nok ansatte til å bemanne alle bilene. Kommunens politiske ledelse bør stille seg spørsmålet om de har kjøpt inn for mye utstyr eller om det er for få ansatte, sier Lingjærde. Brannsjef i Oslo, Jon Myrold - haug, bekrefter at beredskapen er redusert gjennom åra og på et minimum, men er ikke enig i at den er uforsvarlig. Han tallfester behovet for brannkonstabler i beredskap til rundt 50. Kaller inn naboene Vi bruker oftere mannskap fra nabokommunene, men det har mer med holdninger til samarbeid og beredskapstenkning i regionen å gjøre enn med nedbemanning. I tillegg er systemet med frivillig innsats fra mannskap på fritida en veldig viktig, men sårbar back up, sier brannsjefen. Lingjærde og brannkorpsforeningen ser derimot ikke bruken av nabokommunene som pro - blemfritt. Samarbeid er bra, men det er verdt å spørre seg om nabokom - munene brukes hyppigere for at Oslo skal spare penger. Da blir det feil i så fall, sier Lingjærde. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Fagbladet 8/2012 < 5

6 Siden sist Oslo avvikler kommunal sykehjemsdrift Byrådet i Oslo planlegger å konkurranseutsette ni sykehjem innen I høst blir Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet lagt ut på anbud. Oslo kommune er i ferd med å avvikle store deler av sin kommunale drift, sier nestleder i Sykehjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen. Fagforeningen advarer sterkt mot utviklingen i Oslo, der totalt ni sykehjem skal ut på anbud i år og neste år. I august ble det vedtatt å konkurranseutsette sykehjemmene på Manglerud og Uranienborg. I tillegg er det gjort vedtak om å legge Ammerudlunden ut på anbud. Ytterligere to sykehjem skal ut på anbud i løpet av året, og i 2013 skal fire nye sykehjem konkurranseutsettes. Innen 2014 kan vi ha flere kommersielle enn kommunalt drevne sykehjem i Oslo. I tillegg PRIVATISERER: Byrådet i Oslo kommune ønsker å konkurranseutsette flere sykehjem og barnehager. har byrådet vedtatt å selge kinoen og planlegger å selge ut barne - hagene. Hvis ingen klarer å stanse denne ferden, kan vi i løpet av ti til tjue år ha en hovedstad som har avviklet store deler av sin drift, sier Per Egil Johansen. Han er sterkt kritisk til byrådets påstand om at det vil heve kvali - teten på pleie- og omsorgs - tjenestene når driften overtas av private. Oslo har holdt på med å konkurranseutsette sykehjem i over ti Illustrasjonsfoto: colourbox år, men det er ikke gjennomført en eneste evaluering. Det er van - skelig å skjønne hva byrådet bygger en slik påstand på, sier han. Sykehjemsetatens fagforening hadde møter med de ansatte på Uranienborg og Manglerud før sommerferien. Johansen forteller at mange av dem er sinte og frustrerte. De risikerer å gå ned i lønn og tape store summer i pensjonsutbetalinger fordi betingelsene i private sykehjem er dårligere enn i kommunale. Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) sier til NRK at de er opptatt av å behandle de ansatte på en god måte. Hun avviser også at det er mye penger å spare på å la private overta driftsansvaret. Det viktigste er kvaliteten for sykehjemsbeboerne. Det er dyna - mikken mellom kommunale, ideelle og private aktører som gir et godt samspill, sier Kvalbein. Tekst: PER FLAKSTAD Sommerpatruljen fant litt offentlig rusk LOs sommerpatrulje besøkte i år flere kommunale arbeidsplasser enn tidligere. Ungdommene har det bra, men noen mangler ryddige kontrakter. De hyppigste manglene på offentlige arbeidsplasser er manglende eller mangelfulle kontrakter, forteller ungdomsrådgiver i LO, Olav Andresen. De kommunale arbeidsplassene som ble kontrollert, er parker, idrettsanlegg, kirkegårder, barne - hager og helseinstitusjoner. Når det gjelder grunnleggende ansettelsesrutiner, kommer de kommunale arbeidsplassene omtrent likt ut som de private, med mangler i rundt 40 prosent av det som ble påpekt. Kommunene er verken bedre eller verre enn private bedrifter, men vi ønsker jo at det offentlige skal være gode arbeidsgivereksempler. Det virker som om det har gått litt fort i svingene av og til, at fast ansatte har gått ut i ferie før det er skrevet kontrakt og gjort ting ordentlig i forhold til vikaren. Men manglene blir rettet opp når vi påpeker hva som er galt, sier Andresen. Han forteller også at det er generelt stor interesse for arbeidsmiljø blant ungdommen. Et resul - STORT SETT BRA: Sommervikarer i kommunene har det stort sett bra, men to av ti mangler kontrakt eller har ufullstendige kontrakter det må ryddes opp i. tat av sommerpatruljens besøk i 6300 bedrifter og virksomheter, er 533 nye LO-medlemmer. I tillegg forventer Olav Andresen at mange melder seg inn i etterkant. Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjonsfoto: Scanpix 6 < Fagbladet 8/2012

7 Barnas beste må telle mest Ti år gamle Yaldas vitneforklaring i saken mot UNE ble en sterk opplevelse for tilhørerne i Oslo tingrett. Tidligere i år fikk tromsøfamilien Gazul-Bahadori det endelige avslaget på sin asylsøknad. De saksøkte staten ved Utlendingsnemnda (UNE) for brudd på FNs barnekonvensjon, og rettssaken ble gjennomført 2. og 3. august. Som Fagbladet tidligere har skrevet, risikerer den lille familien på tre å bli splittet dersom avslaget på asylsøknaden blir stående. Faren Abdul Jabar Baha - dori må reise tilbake til Afghanistan, mens hans kone Maria og deres ti år gamle datter Yalda, sendes til Moldova. Fortalte bare sannheten Jeg klarer meg ikke et minutt uten faren min, og han klarer seg ikke et minutt uten meg, fortalte Yalda da hun ble intervjuet av dommeren på rettsakens første dag. Hun fikk snakke med dommeren alene på et eget rom, og samtalen ble overført på skjerm til rettssalen. Ønsker flere med i «Sammen for en bedre kommune» I fjor fikk 56 kommuner bli med i programmet «Sammen for en bedre kommune». Nå skal rundt 50 nye tas opp. Programmet bygger på et samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte, og støtter lokalt utviklingsarbeid som skal gi bedre tjenester og lavere sykefravær. Søknadsfrist er 30. september. PF OPTIMIST: Jeg både håper og tror at Yalda og familien hennes får fort - sette å bo i Tromsø, sier Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms og en av familiens mange støttespillere. Da var det mange i salen som fikk en tåre i øyekroken, sier fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Ås. Er positive Saken er den første i sitt slag etter stortingsmeldingen Barn på flukt ble lagt fram 8. juni. Ås er spent på om meldingen setter Yaldas sak i et nytt lys. Det ligger noen forsterkende føringer her. Går det an å få satt Folkehjelpa i sterk vekst Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp, har i dag medlemmer. Det er en økning på rundt 20 prosent fra i fjor, og er ny rekord. I resultatrapporten beskriver generalsekretær Liv Tørres 2011 som et år med store kontraster. Langt flere mennesker i Norge vet nå hva Norsk Folkehjelp gjør og står for. Terrorhandlingene 22. juli medførte stor oppmerksomhet rundt redningstjeneste, beredskap barns beste i fokus? Det er det vi skal måle nå, sier Ås. Selv er hun optimist angående sakens utfall. Jeg har en følelse av at dette går vår vei. Både på grunn av det jeg vet om familiens helsetilstand, og ikke minst fordi Yalda er så forankret i Tromsø. Dommen var ikke klar da Fagbladet gikk i trykken. Les utfallet på fagbladet.no Tekst: MARTINE GRYMYR og de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet. Fokus på folkehjelpas internasjonale innsats, blant annet i forhold til minerydding, ble det også under TV-aksjonen 23. oktober i fjor. Den norske organisasjonen arbeider i 17 land med minerydding, rydding av klasebomber og med metodeutvikling og politikk for dette området. Et konkret resultat av dette arbeidet er at Jordan blir det første minefrie landet i Midt-Østen i år. Tekst: Nina Hanssen, LO media Foto: Martine Grymyr < ÅPENHET OM ØKO- NOMISKE INTERESSER I dag er det bare stortingspolitikere som har plikt til å registrere verv og økonomiske interesser. Korrupsjonsvok - terne i Transparency Inter - national Norge mener det må være full åpenhet om slike forhold også for statsråder og kommunepolitikere. < TUSENÅRSMÅLENE FORAN SKJEMA FN presenterte i sommer årets statusrapport om tusenårsmålene. Den slår fast at verdenssamfunnet ligger foran skjemaet i arbeidet med å bekjempe fattigdom, bedre forholdene for folk som bor i slumområder og å gi flere mennesker tilgang til rent drikkevann. < FLERE DØDSULYKKER I årets seks første måneder har 28 personer omkommet mens de var på jobb. Dette er 11 flere enn på samme tid i fjor, ifølge Arbeidstilsynet. < UNGE MER UTSATT FOR ARBEIDSULYKKER Arbeidstakere mellom 18 og 24 år er mye mer utsatt for arbeidsulykker enn arbeidstakere i alle andre aldersgrupper, ifølge tall fra EU. De har ofte mangelfulle kontrakter og liten erfaring. Dess uten jobber nesten halvparten av unge mellom 16 og 24 år utenom ordinær dagtid. < POSTJOURNALER PÅ NETTET Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet plan - legger lansering av den nye offentlige elektroniske postjournalen for statlige virksom - heter i februar. Fagbladet 8/2012 < 7

8 ET TODELT ARBEIDSMARKED nn Ordnede arbeidsforhold, overtidsbetalt, ferie - penger, tarifflønn og normale arbeidsdager er ikke forbeholdt alle. I enkelte virksomheter gjelder et annet sett med lover og regler. nn Useriøse arbeidsgivere som raner ansatte for lønn og godtgjørelser, risikerer sjelden noe. Det er hovedsakelig lovbrudd med fare for liv og helse som blir anmeldt. nn I fjor holdt Arbeidstilsynet tilsyn, 1517 endte med tvangsmulkter, 475 virksomheter ble stanset og 67 anmeldt. 28 personer ble siktet for brudd på arbeidsmiljøloven. Fagbladet fulgte to polske arbeidere som fikk nok. De stevnet sine tidligere arbeidsgivere for retten. 8 < Fagbladet 8/2012

9 Tema: Todelt arbeidsmarked En dag fikk Alicja nok Alicja Wisniewska kunne ikke være «snill polakk» lenger. Kroppen sa stopp etter to år som underbetalt renholder med maratondager i villaer og på kontorer. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT Wisniewska var et lett offer. Hun snakker ikke norsk, kan ikke engelsk og kjenner ikke arbeidslivets regler i Norge. Hun var helt avhengig av lønna på kroner i måneden for å betale institusjonen der hennes funksjonshemmede datter bor i Polen. Hun fant seg i betingelsene til hun ble sengeliggende. Lange dager Fagbladet har fått se timelister og lønnsslipper fra desember 2010 til august På det meste jobbet Wisniewska 246 timer i måneden. Noen måneder fikk hun litt overtidsbetaling, andre måneder bare grunnlønna. Hun jobbet i julehøytidene, på nyttårsaften og i helger. Jeg trengte pengene, og godtok det, forklarer hun. En typisk sak Wisniewskas sak er en av et titalls saker som advokat Sebastian Garstecki ved advokatkontoret Andersen & Bache-Wiig har ført for østeuropeere i år. Dette er en typisk sak: En østeuropeer som ikke kan språket, og dermed heller ikke kan sette seg inn i reglene. Enkelte arbeidsgivere ansetter kun dem som verken har norsk- eller engelskkunnskaper, forteller Garstecki. To dager etter at Fagbladet møtte Wisniewska, inngikk hun et konfidensielt rettslig forlik med sin tidligere arbeidsgiver. Hun har ikke uttalt seg til Fagbladet etter at forliket ble inngått. Fagbladet har også vært i kontakt med arbeidsgivers advokat. Arbeidsgiver ønsker ikke å uttale seg av hensyn til det inngåtte forliket. Lønnsom kriminalitet Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. De færreste krever det de har rett på, enten fordi de ikke kan språket, ikke kjenner reglene, eller fordi de ikke har penger eller kapasitet til å stevne arbeidsgiveren for retten. Går sakene til retten, risikerer arbeidsgiverne likevel ikke å tape mer enn det som den ansatte uansett har rett på, sier Garstecki. Garstecki er opprinnelig polsk, og har de to siste årene blitt en ettertraktet advokat for østeuropeere med problemer i det norske arbeidsmarkedet. Han etterlyser sterkere sanksjoner overfor arbeidskriminelle arbeidsgivere i Norge. Grovt utnyttet «Siden du har brukt dagen til legebesøk, har vi tre hus du kan vaske nå i kveld.» Det skal ifølge Wisniewska ha vært responsen fra arbeidsgiver på sykmeldingen hennes. Da jeg ble syk, gikk jeg til advokat. Jeg skjønte at dette ikke kunne fortsette. Etter 15 minutter hos Gar stecki begynte det å gå opp for meg hvor grovt jeg hadde blitt utnyttet, sier Wisniewska. Det ble sendt krav og tatt ut stevning, men i miljøet rundt Wisniewska begynte det å skje ting. De påfølgende månedene skulle bli tøffe. Møtt av trusler Da jeg leverte sykmelding, ble jeg skjelt ut. Så begynte terroriseringen. Min far i Polen fikk telefoner. De forsøkte å bruke min bror for å få meg til å trekke saken, forteller hun. > Fagbladet 8/2012 < 9

10 Tema: Todelt arbeidsmarked Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikke som mennesker. Advokat GEIR HØIN Hennes far skal ha fått beskjeden: «Du vet aldri hva som kan skje.» Deretter ble alle vinduene i leiligheten hennes i Polen knust. Reaksjonene fra kolleger og landsmenn var delt: Noen syntes det var dumt å lage bråk, noen forsøkte å overtale meg til å glemme saken, mens andre var glad for at jeg tok opp kampen, forteller hun. Vær glad for det du får og hold kjeft-holdningen er svært vanlig blant arbeidere fra Øst-Europa. Det er mindre risikabelt å godta tapet og finne en annen jobb, sier Wisniewska. Nekter til det siste Fagbladet har fått innsyn i et titalls saker advokat Garstecki har ført det siste året. Flere av dem dreier seg om utstrakt utnytting av arbeidstakere. Selv i saker med helt åpenbare krav fra arbeidstaker, som utestående lønn, ferie penger eller overtid, nekter arbeidsgiver simpelt hen å betale. Jeg kan godt forstå at de gjør det, for de løper jo ingen risiko, sier Garstecki. Todelt arbeidsmarked Hvert år gjennomfører Arbeidstilsynet rundt tilsyn. De rettes mot bransjer med utsatte grupper, med mange arbeidsinnvandrere, ungdom, vikarer og innleid arbeidskraft. Vi ser en todeling av arbeidsmarkedet i stadig flere bransjer, sier regiondirektør i Arbeidstilsynet Oslo, Ørnulf Halmrast, som også er ansvarlig for Arbeidstilsynets nasjonale innsats mot sosial dumping. Vi opplever at ansatte mangler arbeidskontrakter, får lønn langt under tariff, får ikke overtidsbetalt, jobber med ulovlige arbeidstidsordninger eller utsettes for risiko som kan få konsekvenser for liv og helse, sier Halmrast. Ingen sanksjoner Sanksjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir kun brukt ved svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet, sier Geir Høin, høyesterettsadvokat og ekspert på norsk og internasjonal arbeidsrett. Han bekrefter Garsteckis erfaring med at arbeidsgivere løper minimal risiko om noen hvis de bryter bestemmelser om overtidsbetaling og arbeidstid, eller hvis de bryter ferie loven. Dette skyldes dels at reglene er svake, dels at de som skal håndheve reglene bare har ressurser til å anmelde det mest alvorlige. ETTERLYSER SANK- SJONER: Advokat Sebastian Garstecki mener at arbeidsgivere som bryter loven slipper for lett unna. Foto: Ola Tømmerås Arbeidskraft som vare Etter å ha observert det europeiske arbeidsmarkedet gjennom flere år som advokat i Brüssel, er Høin bekymret for utviklingen. I forhold til andre land i Europa sitter vi fortsatt på en grønn gren i Norge, men lovverket som beskytter arbeidstakere er under angrep på bred front også her, sier han. Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikke som mennesker. Og varer er ikke underlagt det samme behovet for beskyttelse. NYTT ARBEIDSMARKED NORGE er det nordiske landet som har hatt størst arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen i OVER HALVPARTEN av veksten i antall sysselsatte fra 2004 til 2010 var representert gjennom arbeidstakere fra Øst-Europa. I 2009 BLE DET innvilget arbeidstillatelser bare fra de baltiske stater, Polen og Bulgaria. ARBEIDSINNVANDRINGEN har vært både nødvendig og positiv for Norge, ifølge konklusjonene i Fafos Europautredning I 2010 UTGJORDE arbeidsinnvandrere samlet ca arbeidstakere. ARBEIDSTILSYNET registrerer et todelt arbeidsmarked der arbeids - innvandrere ofte har lavere lønn og dårligere betingelser. KILDER: UDI, FAFO, Arbeidstilsynet og SSB 10 < Fagbladet 8/2012

11 Tema: Todelt arbeidsmarked Stevnet arbeidsgiver fikk politiet på nakken På vei gjennom Sverige etter pinseferie i Polen, fikk Radoslaw Gutowski hjerteinfarkt. Det ble starten på en dramatisk arbeidskonflikt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MAREK LUBACZ GA OPP NORGE: Jeg kan tjene godt i Norge, men det er ikke verdt risikoen, sier Gutowski. Jeg kan tjene godt i Norge, men det er ikke verdt risikoen. Det er bedre å klare seg med polsk lønn, konkluderer mekanikeren Gutowski etter et halvår i Norge. Nå er han i gang med sitt eget verksted i Polen. Norge begynte bra, men endte med et mareritt. Dette er historien om en polsk mekaniker som møtte sin tidligere arbeidsgiver til rettsmekling. Han mente seg usaklig oppsagt under sykdom. Den tidligere arbeidsgiveren hevdet at han hadde sagt opp selv. Rettsmeklingen 7. juni i år skulle utvikle seg i en retning verken han eller advokaten hans hadde forestilt seg. Kunne ikke tro det Det er pause i rettsmeklingen ved Heggen og Frøland tingrett i Mysen. Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki venter på motpartens respons til kravet deres. Begge parter har sagt ja til mekling for å komme fram til en minnelig løsning. Motparten er et stort, lokalt firma i Indre Østfold. Uka før ble det gjort forsøk på å skremme Gutowski vekk fra rettsforhandlingene. Han fikk vite at han kunne bli arrestert dersom han møtte. Han tok det som tomme trusler, en bløff. Jeg har aldri hatt noe uoppgjort med politiet, sier han. Rop og ordrer Idet Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki forlater rettssalen for å kjøpe lunsj, går tre lokale politimenn fra Indre Østfold til aksjon. Jeg ble overrumplet. Det var kaotisk, med rop og hissige ordrer, sier Gutowski. Politiet ville legge ham i jern og arrestere ham, og dermed stanse rettsmeklingen. Advokaten hans reagerte. Det ble møtt med bryske spørsmål om hvem jeg er, sier Garstecki. Han er i ettertid overbevist om at politiet agerte på bakgrunn av konstruerte påstander i kjølvannet av arbeidskonflikten. Dommeren kastet imidlertid politiet på dør, og ga dem ordre om å vente til den sivile saken var over. > Fagbladet 8/2012 < 11

12 Tema: Todelt arbeidsmarked FIKK BRÅK: Radoslaw Gutowski reiste fra Polen til Norge for rettsmekling med tidligere arbeidsgiver. Da ble det bråk med lokalt politi i Indre Østfold. Siktet etter avhør Noen timer senere er det inngått forlik i arbeidskonflikten. Gutowski blir tatt med til avhør på Indre Østfold politistasjon i Askim. De spør blant annet om jeg har kjennskap til diverse personer, forteller han. Både han og advokaten tror han forhøres som vitne, helt til avhørsdokumentet skal undertegnes. Der står det at han er siktet. Jeg underskrev likevel for å Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. Advokat SEBASTIAN GARSTECKI slippe fri og rekke ferga tilbake til Polen, sier Gutowski. Fagbladet kontakter Hanna Østby, som var tolk under avhøret, og hun kan bekrefte: Jeg hørte aldri noen si noe om siktelse under avhøret. Advokat Garstecki var også til stede under avhøret. Heller ikke han visste at klienten var siktet før avhøret var over. Det gjorde ham kraftig opprørt. Hemmelig siktelse Fagbladet kontakter politiet gjen - tatte ganger de på følgende dagene. Politiadvokat Hilde Bøch Høyer ved Follo politidistrikt viser først til etterforskningstaktiske hensyn, både i forhold til at politiet forsøkte å avbryte en sivilrettslig mekling og den hemmelige siktelsen. Fem dager etter avhøret, svarer hun: Han er siktet for mulig med - virkning til doku - mentforfalskning i forbindelse med brudd på tolloven. Politiadvokaten avviser at dette ikke ble opplyst i avhøret, men var ikke selv til stede. Jeg har ingen anelse om hva som kan ligge til grunn for siktelsen, sier Gutowski, når Fagbladet ringer ham i Polen. Meget spesielt For advokaten er det ikke første gang at en saksøker forsøkes skremt vekk fra rettsforhandlinger i en arbeidskonflikt. Østeuropeere i arbeidskonflikt får ofte høre at de vil få problemer med politiet at de vil bli anmeldt for et eller annet dersom de går til retten. Det er likevel første gang jeg har opplevd at politiet faktisk aksjonerer, sier Garstecki. Det er etter min mening meget oppsiktsvekkende at det ikke opplyses om siktelse før avhøret, og at vi heller ikke får innsyn i denne etterpå, sier Garstecki. To uker etter avhøret venter han fortsatt på svar fra politiet. Garstecki er svært interessert i å få vite hva som lå bak politiets aksjon. De eneste som visste at Gutowski var i Norge denne dagen, var ham selv, motparten, motpartens advokat og retten, påpeker han. Flere søker hjelp Når det gratis rettshjelpstiltaket Juss-Buss åpner dørene, står det nesten alltid en østeuropeer utenfor og venter med arbeidsrettslige spørsmål. I fjor søkte østeuropeere Juss-Buss om hjelp i 393 saker mot 257 året før. En firedel av sakene med østeuropeere dreide seg om arbeidsrettslige spørsmål. 12 < Fagbladet 8/2012

13 Tren mens du går! FITNESSKO Veil. 999,- Kun 599,- BASIC sort OUTDOOR brun støvel BASIC hvit Veil.: 599,- Kun 399,- sett av 3 Veil ,- Kun 799,- 1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL Veil. 999,- Kun 599,- Veil.: 399,- Kun 299,- sett av 3 OUTDOOR brun sko Veil ,- Kun 699,- BALLERINA sort 1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL Komfort-BH, en drøm å gå og trene med! BALLERINA beige WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe. Informasjon og bestilling: Tlf: Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

14 TROMSØ VEDTOK EKSTREMPRIVATISERING VI SKAL KJEMPE for hver arbeidsplass Frp og Høyre har gått sammen om å gjøre Tromsø kommune til tidenes eksperiment for konkurranseutsetting. Det har satt fart i hele fagbevegelsen. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM Med 25 mot 17 stemmer vedtok det Frp- og Høyre-dominerte kommunesty ret å gi byrådet makt til å sette enhver offentlig tjeneste ut på anbud uten ytterligere politisk behandling. Vedtaket 19. juni vakte oppsikt over hele landet. Bred allianse Dagen før var en uvanlig bred allianse samlet til debattmøte i Tromsø for å støtte kampen mot vedtaket: Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senterpartiet. En pervertert form for parlamentarisme, var karakteristikken stortingspolitiker Truls Wickholm (Ap) ga Tromsøs nye styringsform, som gir byrådet utstrakt makt, og gjør det mulig å gjennomføre utsetting av tjenester uten å involvere kommunestyret. Karin Andersen (SV) kalte vedtaket for et ran av skattepenger. Folk betaler skatt for å skape velferd, ikke for å skape profitt for private aktører, sa hun. Mister pensjonen 19. juni samlet rundt 300 medlemmer fra samtlige foreninger seg til politisk streik og protestmarkering på torget foran rådhuset. De karakteriserte vedtaket som et regelrett ran, et ran av folks skattepenger og ansattes pensjon og lønninger. Konkurranseutsettingen vil i praksis føre til at vi hele tiden skal bli vurdert på nytt for å beholde ansettelsen i egen jobb, påpekte ansatte i Tromsø kommune som Fagbladet møtte under markeringen. Mona Aasland jobber både i SFO og på skolen i Tromsø. Hun minner om at den massive konkurranseutsettingen som nå settes i gang får store konsekvenser for hele samfunnet. Det er ikke bare surt for oss ansatte, som blant annet mister pensjonen. De lar jo private aktører forsyne seg fritt av kommunekassa til egen profitt, påpeker hun. Vaktmester Ronny Kristiansen har bare ett ord for det hele: Galskap. Det må være bedre å la millionene komme kommunen selv til gode, sier han. Ansatte vil ikke betale prisen Utregninger Fagforbundet har gjort, viser at ansatte taper mellom og kroner i året hvis arbeidsplassene deres blir privatisert. I tillegg må de ved hver kontraktsfornyelse konkurrere om å være rimeligst til å utføre jobben. Vi aksepterer ikke at forretningsfolk skal tjene seg søkkrike på offentlige tjenester mens ansatte må betale prisen, sa Bjørn Willumsen, leder av Fagforbundet Tromsø, i sin appell til de frammøtte foran rådhuset. LO-sekretær Kristian Tangen lovet full støtte fra LO. Dere har veldig mye å forsvare i Tromsø LO-medlemmer står side om side med dere, sa han til Tromsøs ansatte foran rådhuset. Gjør det velgerne har sagt ja til I dagene etter Tromsø-vedtaket lovpriste flere Frp-politikere utviklingen i byen. Frps Gjermund Hagesæter sa blant annet til Klasse kampen: Det som skjer i Tromsø er absolutt et forbilde for en regjering med Fremskrittspartiet og Høyre. Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde følgende å si til dette: Dette rimer dårlig med Høyres sosial - demokratiske retorikk på nasjonalt plan. Når de reelt sitter med makten, er det dette man får: Privatisering av alle tjenester og nedbygging av demokratiet, ved at de skaffer 14 < Fagbladet 8/2012

15 BRED ALLIANSE: Medlemmer fra Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet, i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senter partiet, stilte opp på torget i Tromsø. seg fullmakter som gjør at kommunestyret ikke må involveres. Varaordfører i Tromsø, Anni Skogman (Frp), uttalte til avisa Nordlys: Det vi gjør i dag er å oppfylle valgløftet vårt. Vi gjør det velgerne har sagt ja til. Ikke uten kamp Bjørn Willumsen anser ikke at kampen er over med det ytterliggående vedtaket. Vi skal kjempe for hver eneste arbeidsplass, for hver eneste virksomhet de vil konkurranseutsette, lover han. Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms, minner forbundet sentralt om at de trenger støtte også i framtida, etter at vedtaket nå er gjort. Nå trenger vi virkelig å ha forbundet i ryggen, påpeker hun. BEKYMRET: Vaktmestrene Ronny Kristiansen og Bengt Skum, og Gøril Friis og Mona Aasland fra SFO, var blant de rundt 300 som møtte opp foran rådhuset. De påpekte at dette vedtaket er alvorlig for hele samfunnet, ikke bare de ansatte. IKKE GRATIS: Selv om det ytterliggående vedtaket er gjort, får ikke Frp/Høyre-byråden gjennomføre ekstremprivatiseringen uten motstand. Vi skal kjempe for hver arbeidsplass, lover leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen. Fagbladet 8/2012 < 15

16 Stig W. Johansen (56) ble lungesyk etter å ha jobbet en årrekke i fuktskadde lokaler. Det samme ble fire andre som jobbet der. Ingen av dem tenkte på helserisikoen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK Før jobbet Johansen som idrettsoffiser. Senere ble han daglig leder på ungdomsklubben Apollo i Narvik. Han røykte aldri, men trente, stelte hus og hage, og tok seg av barn og familie. Han var en kapasitet, sier de som kjenner ham. I dag er Johansen lungesyk og blir andpusten og sliten for den minste ting, for eksempel av å prate. Han er avhengig av fire sterke astmamedisiner for å fungere i hverdagen. Blir det ekstra ille, slik det av og til gjør når det er fuktig ute, må han ta en kortisonkur. UFORSTÅELIG: Det er helt uakseptabelt at Nav og forsikrings - selskapet ikke godtar Stig Johansens yrkesskade, mener Knut Nilsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Narvik. Det verste er at jeg aldri får helsa tilbake. Og det føles ille ikke å bli trodd. Jeg er bitter på arbeidsgiveren, Narvik kommune, som ikke tok signalene på alvor, men fortsatte å la det skure og gå. Farlige mikropartikler På ungdomsklubben, i kjelleren til Idrettens hus, lekket taket som en sil. Første post på arbeidsdagens program var å skifte ut velfylte bøtter og kar. Ingen av de ansatte tenkte over at fuktige lokaler kunne utvikle sopp, som utsondret helsefarlige soppsporer. Eller at fuktigheten ville slå ut som mugg i gulv og tak, som kunne spre farlige mikropartikler i luften og ende i lungene. Det skjønte heller ikke kommunelegen, verneombudet eller kommunen, før i I mai det året viser et møtereferat at kommuneledelsen kjente til at ansatte ved Idrettens hus var blitt syke. Lederen av byggforvaltningen påpekte overfor assiste - rende rådmann at fuktskadene, som kommunen hadde kjent til i årevis, nå måtte rettes opp umiddelbart. Da var Johansen allerede blitt akutt syk noen 16 < Fagbladet 8/2012

17 måneder før og lagt inn på sykehuset i Narvik med kun 70 prosent oksygenopptak i blodet. Diagnosen var astma og en obstruktiv lungesykdom (kols), som gjør at han får alvorlige pusteproblemer. Håpløs kamp mot systemet Først på høsten i 2009, da Johansen og to andre ansatte i et brev til bedriftshelsetjenesten forlangte at kommuneledelsen gjorde noe, begynte ting å skje. Og da først etter at lokalavisa Fremover fanget opp saken og slo den opp på første - sida. Jeg hanglet i sju åtte år, og verst var det på jobben. Hjemme reagerte kona på pipingen i brystet. Og jeg klarte etter hvert ikke å sove i senga, men måtte sitte og sove for å hindre press på lungene. De siste fire årene har Stig W. Johansen kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot systemet. Nav Klagenemnd har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapet til Narvik kommune, Protector, syns ikke det holder at to uavhengige eksperter har vært inne i bildet, men ønsker en til. Delvis hevder forsikringsselskapene at lokalene ikke var helsefarlige, delvis sier de at han ikke tilbrakte nok tid der, og delvis mener de det er vanskelig å påvise noen sammenheng mellom fuktskadde lokaler og yrkesskader. Protectors rådgivende lege antyder til og med at Johansen hadde astma fra før, noe Johansen stiller seg helt uforstående til. LUNGESYK: Det føles bittert å måtte slåss mot systemet når jeg har slitt hele livet og ufrivillig blitt syk, sier Stig Johansen. Lungeeksperter støtter Johansen To lungeeksperter ved ulike sykehus, en av dem internasjonalt anerkjent, konkluderer med at Johansen er lungeskadd som en følge av forholdene på jobben. Det samme gjør fastlegen. Og Fagforbundet i Narvik. Samt kollegene. Bare ikke Nav og forsikringsselskapet, som eventuelt må ta regningen for yrkesskadeerstatningen. Den anerkjente lungeeksperten Nada Zafran Groh konkluderer i sin legeerklæring med at Johansens astma er yrkesrelatert. Dette begrunner hun med a) publiserte forskningsresultater om opphold i rom med fuktskader, b) luftveisplagene over mange år etter å ha jobbet flere år i kjellerlokaler med fuktskader, og c) at plagene økte mens Johansen var på jobb, mens de bedret seg når han var vekk. Lungespesialisten Randi Kristine Falsnes Olsen bemerker at hun ikke kan se noen andre mer sannsynlige årsaker til Johansens astma enn at de oppsto på jobben. < Fagbladet 8/2012 < 17

18 Bitter kamp Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt til fellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss mot systemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagens situasjon, sier han. Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til kona og barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepensjonert seg helt, men da ville han fått utbetalt bare to tredeler av lønna, så det har han ikke råd til. Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd til hus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagt i grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer. Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Rådmannen krever en avklaring fra kommunens forsikringsselskap. Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter å kjøre saken i trygderetten. «Nå er mulighetenen for en videre karriere lagt i grus.» STIG W. JOHANSEN Vi har gjort jobben vår Fredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at advokaten deres er på ferie. Men svarer på generelt grunnlag: Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at det kan ta svært lang tid før de har anledning til å foreta undersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han. Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener arbeidsgiveren har gjort det den skulle. Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er år - saken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legen om at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpasset vi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted. Farlig arbeidsplass Etter forespørsel fra kommunelegen i Narvik, saumfarte arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Tromsø inneklimaet ved Idrettens hus i Fire eksperter rapporterte om betydelige fuktskader, om dryppsteinsformasjoner som følge av kalkutslag og om misfarging på grunn av muggsoppvekst. I praksis anbefalte de å stenge ungdomsklubben, siden kjelleretasjen, hvor ungdomsklubben lå, var utilrådelig å bruke. Fire andre som jobbet på Apollo har også fått lungeproblemer: Per-Inge Johansen, som er avhengig av kunstig oksygen 24 timer i døgnet for å kunne leve. Per-Inge innåndet luften i ungdomsklubben i 16 år, ved siden av å røyke. Han fikk kols mens han jobbet der, og i dag har han bare 16 prosent lungekapasitet. Han skulle gjerne gjort mer ut av saken sin, men har verken råd eller energi til det. May Britt Berg, som må ta medisiner mot astma hver dag. For å unngå anfall, må hun holde seg unna rom med røyk eller matos, og han kan heller ikke være i nærheten av et bål. Asle Johansen, som fikk en ekkel og vond hoste hver gang han var på jobb, spesielt i de siste årene han jobbet der. Lars Strømberg, som endte med astma på slutten av det drøyt fire år lange arbeidsforholdet. Vaktmesteren var aldri verken alvorlig syk eller sykmeldt før han begynte å jobbe på Apollo i På slutten ble hosten stadig voldsommere. Han gikk sykmeldt i sju åtte måneder, og ble etter hvert utredet ved sykehusene i Tromsø og Harstad, som konstaterte astma. I dag er Strømberg avhengig av to daglige astmamedisiner og inhalator. 18 < Fagbladet 8/2012

19 Åpner tilsynssak Fylkeslegen i Buskerud har åpnet tilsynssak mot Parat Omsorg. Institusjonen har vært uten ledelse, og 30 medarbeidere har sluttet eller er uønsket på vaktlista. Tekst: TITTI BRUN Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud er en privateid døgninstitusjon for pasienter som det offentlige betaler for. Flere av dem er alvorlig syke, noen med psykiske lidel ser, ofte kombinert med rusproblemer. Pasientene er på anbud, og kommuner betaler millionbeløp for institusjonsplassene. For tida bor det seks pasienter på institusjonen. Før sommeren skrev Fagbladet om saken, og blant annet på bakgrunn av disse artiklene har fylkeslegen i Buskerud gjennomført tilsyn på institusjonen, men rapporten er ikke klar når Fagbladet går i trykken. Eiendomsspekulant I Brønnøysundregisteret står Øyvind Hornnæss oppført som eier og daglige leder av Parat Omsorg AS. Han har flere konkurskarantener bak seg. Han knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med for noen år siden. For tida er han innkalt i to saker i forliksrådet i forbindelse med manglende utbetaling av lønn og feriepenger. I tillegg har han en knusende dom i forhold til forretningsdrift. Hornnæss har anket dommen. Selger bit for bit Hornnæss kjøpte institusjonsbygningene til Parat Omsorg i Etter hvert overtok han også driften, bemanningen og pasientene. På finn.no ligger eiendommen ute for salg for 20 millioner, med opplysninger om at det er utleieinntekter for 2,4 millioner kroner i året. Deler av eiendommen er allerede skilt ut og solgt. Hornnæss solgte «direktørboligen» på eiendommen for 3,6 millioner i mai. Der skulle det etter kontrakten bo pasienter som trenger ekstra skjerming. Pasientene ble flyttet uten at betalende kommune ble orientert. I tillegg ble 14 hybelboliger skilt ut og solgt i desember Etter det Fagbladet forstår, krevde også det at pasienter ble flyttet. Urovekkende Fagbladet har kontaktet flere av kommunene og bydelene som har ansvaret for pasientene på den private døgninstitusjonen. Modum kommune var ikke klar over utviklingen da Fagbladet ringte. Etter å ha sjekket saken bekrefter virksomhetsleder Audun Eriksen at situasjonen er urovekkende. Vi har kontakt med en faglig ansvarlig for vår pasient, som garanterer at pasienten får en faglig forsvarlig tjeneste, sier Eriksen. Likevel er han bekymret over situasjonen for pasienten som kommunen er ansvarlig for. Det tar tid for kommuner og bydeler å etablere nye tilbud for denne pasientgruppa. Offentlige betaler Både Sagene og Østensjø bydeler i Oslo har vært på ekstra besøk for å følge opp sine beboere. Pasientene opplever seg godt ivaretatt. Bydelene følger nå nøye med i endringene som skjer i eierskap, ledelse og ansettelser, og avventer fylkeslegens tilsynsrapport. Følg saken på fagbladet.no Fagbladet 8/2012 < 19

20 Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK SUNDT Alt jeg står for fikk en større betydning for meg, sier Bjørn Ihler (20), en av flere sterke stemmer fra de overlevende etter Utøya-massakren. Sterk stemme Bjørn Ihler Alder: 20 Sivilstatus: Kjæreste Yrke: Student og kulturprodusent Aktuell som: Overlevde massakren på Utøya. Har i ettertid skrevet mange aviskronikker. Skal være med i Vibeke Løkkebergs dokumentarfilm om tragedien, og gir ut bok i høst. Medlem av Fagforbundet. 22. juli 2011: Bjørn Ihler sitter og hører et foredrag om Marokkos okkupasjon av Vest- Sahara og situasjonen for flyktningene i området. Han opprøres av de menneskelige lidelsene denne konflikten har ført til. Samtidig sniker den passiviserende tanken seg inn om at dette er så langt unna. Folk slåss ikke med bomber og våpen her. Ikke i Norge. Uten at han vet det, har bomben i regjeringskvartalet nettopp gått av. Snart skal Bjørn selv bli beskutt, kjenne hvordan dødsfrykten får det til å føles som om sjelen forlater kroppen, og forstår at han tok feil da han trodde at terror og drap var et politisk kampvåpen som ikke ville komme til Norge. Han måtte flykte for livet, og tok seg samtidig av to gutter på åtte og ni år mens de rømte unna massemorderens kuler. Juli 2012: Jeg har det overraskende bra, sier Bjørn Ihler. Vi har bevisst ikke spurt før langt ut i intervjuet. For vi vet at han ikke liker å få akkurat det spørsmålet: Hvordan går det? Det er litt slitsomt når folk spør, og jeg kjenner at det ligger en forventning der om at jeg skal beskrive hvor ille jeg har det. Jeg har hatt nedturer, noen ganske heftige. Men akkurat nå går det bra. Og da syns jeg det er viktig å akseptere at livet er greit, sier han. I likhet med alle andre som overlevde massakren på Utøya, har Bjørn Ihler strevd hardt for å finne tilbake til et noenlunde normalt liv. I månedene etterpå måtte han unngå steder med mange mennesker. Han var overfølsom for høye lyder, og hadde vondt for å takle situasjoner der han møtte personer i uniform. Men han har drevet iherdig egenterapi, ved siden av den psykiske oppfølgingen han har fått fra profesjonelle. Når vi snakker sammen, har han hatt en slags «eksamen» som han kaller det: Metallica-konsert med andre på Valle Hovin. Og det gikk bra? Det gikk kjempebra, smiler han. Snart skal jeg til Roskilde-festivalen, med overnatting i telt. Det blir nok den ultimate testen. Jeg håper det blir fint, men må innrømme at jeg både gruer og gleder meg. Og når vi snakker med Bjørn i august, kan han fortelle at Roskilde ble en super opplevelse, både musikalsk og på alle andre måter. Den indre motoren har han hatt helt fra han var liten og insisterte på at han ville spille fiolin. Så kom lesegleden, foto - interessen, og deretter animasjonsfilmen «Gurin med reverompa». Jeg tror jeg har lest boka om den filmproduksjonen to hundre ganger, forteller han. Bitene i framtidas puslespill begynte å falle på plass. Bjørn ville jobbe med filmog teaterproduksjon, gjerne kunstneriske uttrykk med et politisk budskap bak. 20 < Fagbladet 8/2012