Kontaktblad nr En verden i krig, kaos og konflikter på oppdrag ute, for å trygge Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontaktblad nr. 2 2009. En verden i krig, kaos og konflikter på oppdrag ute, for å trygge Norge"

Transkript

1 Kontaktblad nr En verden i krig, kaos og konflikter på oppdrag ute, for å trygge Norge

2 Kjære leser Forsvarets oppdrag utenfor Norges grenser har de siste årene blitt viktigere og viktigere. Totalt er rundt 650 norske kvinner og menn i dag i tjeneste i forskjellige FN- og NATO-operasjoner rundt i verden, de aller fleste i Afghanistan. Uavhengig av om det er FN eller NATO som har ansvaret for den aktuelle operasjonen, har alle operasjoner der norske styrker deltar et mandat fra FN. Blant disse 650 er kun et mindretall yrkesmilitære. Resten er en blanding av personer som har fullført førstegangstjenesten og deretter har tegnet kontrakt for utenlandsoppdrag, og folk med en viss forsvarsbakgrunn, som har vært ute i det sivile samfunnet en stund. Disse kan for eksempel ha forskjellige former for teknisk eller medisinsk kompetanse som er etterspurt i det aktuelle området, eller språkkunnskaper som gjør at de kan benyttes som tolker. Alle gjennomgår opptrening før de reiser ut. Militære bidrag internasjonalt er som regel ledd i en større politisk strategi. Det er ingen som forventer at NATOs operasjon i Afghanistan er det som alene skal føre til en vellykket etablering av en velfungerende demokratisk stat. Den militære innsatsen er imidlertid viktig for å skape trygge nok rammer til at andre aktører kan komme inn i landet og gjøre sin del av jobben. I dette nummeret av bladet forsøker vi å belyse noen av problemstillingene rundt internasjonale operasjoner. Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. mars 2009: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. God lesning! Artikler: Ut i verden for å trygge Norge s. 4-5 Forsvarets internasjonale operasjoner s. 6-7 Norsk deltagelse i operasjoner i utlandet s. 8-9 Årsmøte med tale i tiden s Væpnet med omsorg og pågangsmot s Faste sider: Monica K. Mattsson Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 14, 15, 16 og 17 Leserinnlegg s.18 Organisasjonsstoff s.19 Info-publikasjoner s.20 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: folkogforsvar@online.no Forsiden Gaza i februar FN anslår skader for om lag 14 milliarder kroner etter 22 dager med krig. Sivilbefolkningen venter fortsatt på hjelp til gjenoppbygging. Vi lever i en liten, urolig verden der problemene blir felleseie. Derfor reiser også nordmenn ut i internasjonale operasjoner; for å stabilisere verden, slik at den blir et trygt sted for oss alle. Foto: Nils-Inge Kruhaug/ Scanpix Kontaktblad nr En verden i krig, kaos og konflikter på oppdrag ute, for å trygge Norge Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Rikke C. Arnulf E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Oppslaget: Intervensjon; Innblanding i fysisk forstand, eks. sende tropper til andre staters suverene områder. Sitatet «Å hjelpe en mann mot hans vilje er det samme som å myrde ham» Horats

3 til norsk lov. Paragrafen: Genevekonvensjonene; Felles navn for en gruppe internasjonale avtaler som skal beskytte sårede, syke og sivile i krig. Den første ble vedtatt i Senere er konvensjonenes virkefelt blitt utvidet en rekke ganger inntil det, etter initiativ fra Røde Kors, ble vedtatt helt nye konvensjoner i I 1977 ble det vedtatt to tilleggsprotokoller om beskyttelse av ofre i væpnede konflikter. Brudd på Genevekonvensjonene er staffbart i henhold Grønn varme Det nye biobrenselanlegget i Rena leir ble tatt i bruk 1. mars. Bruk av bioenergi i leiren vil føre til en årlig reduksjon av CO2- utslipp på cirka tonn i forhold til fossilt brensel. Dette er et kvantesprang for miljøet. Forsvaret driver mange miljøtiltak, og dette er et utrolig viktig bidrag. Samtidig er prosjektet forenelig med miljøsatsningen som Forsvarsdepartementet har lagt seg på, sier oberstløytnant og markedssjef Åge Mohaugen i Forsvarsbygg markedsområde øst. Anlegget letter ikke bare Forsvarets miljøsamvittighet, det er også en økonomisk gavepakke. Miljøtiltaket vil trolig spare Forsvaret for tre millioner kroner hvert år. Med dagens energipriser og de nåværende kontraktene, vil Forsvaret kunne spare 45 millioner kroner på 15 år. Norsk fregatt til Somalia Regjeringen har vedtatt at Sjøforsvaret skal sende en fregatt til Adenbukten for bekjempelse av piratvirksomhet. KNM Fridtjof Nansen slutter seg til EUs internasjonale marinestyrke i august. Piratvirksomhet utenfor Somalias nordkyst har i lang tid vært et utbredt problem. Somaliske sjørøvere har siden 1990-tallet stjålet store summer fra skipsfarten i Adenbukten. EU opprettet i fjor operasjon Atalanta for å stanse skipskapringen. Styrken består av fartøyer og overvåkingsfly fra Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia, Spania, Hellas og Storbritannia. Sjef for fregattvåpenet, kommandør Bjørn Egenberg, ser positivt på regjeringens beslutning. Han gleder seg til å bidra internasjonalt. Vi har ventet på beslutningen en stund. Det er et spennende oppdrag, og vi gleder oss til å hjelpe til i Adenbukten. Hovedfokuset vårt kommer til å ligge på piratvirksomheten og FNs matvareprogram, sier Egenberg. Kystvakten Kystvaktens primæroppgave i fredstid er å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon og i indre kystfarvann. Kystvakten yter bistand til havs og deltar i redningsaksjoner der det er naturlig å trekke på de ressurser Kystvakten rår over. Kystvaktens virkeområder og oppgaver er regulert gjennom Lov for Kystvakten, som trådte i kraft i I medhold av denne loven er Kystvaktens hovedoppgaver å utføre fiskerioppsyn, toll- og miljøoppsyn, samt andre oppsynsoppgaver herunder Schengen og sjødyktighet. I tillegg skal Kystvakten drive rednings-/bistandsarbeid på havet, gi generell bistand til politiet og andre statsetater, i tillegg til å føre anløpskontroll for fremmede ikke-militære fartøyer. For å kunne løse sine oppgaver er Kystvakten gitt begrenset politimyndighet og inspeksjons-/kontrollmyndighet, samt rett til å iverksette tvangstiltak. I saker utenom fiskerioppsyn er Kystvakten underlagt aktuell primærmyndighet og handler etter retningslinjer fra denne. Flaggdag for danske soldater Med unntak av kongelige merkedager, innfører danskene for første gang siden 2. verdenskrig en ny flaggdag. Flaggdagen skal avholdes til ære for danske soldater, og er vedtatt etter initiativ og press fra den tidligere utenlandssoldaten Kim Thygesen. Hvilken dato det skal flagges, er fremdeles ikke klarlagt, men det vil bli flagget fra alle offentlige bygg, og private vil bli oppfordret til å følge eksempelet. Norske styrker i utlandet Per 13. januar 2009 tjenestegjør 479 norske soldater i internasjonale operasjoner. I tillegg er inntil 150 spesialsoldater stasjonert i Kabul. MIDTØSTEN: 12 observatører i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). 5 offiserer i United Interim Force in Lebanon (UNIFIL). 6 observatører i Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt. AFRIKA: 23 observatører og offiserer i United Nations Mission in Sudan (UNMIS). EUROPA: 5 stabsoffiserer i NATO-hovedkvarteret i Bosnia. 8 stabsoffiserer i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK). 1 norsk observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Georgia. ASIA: 15 offiserer ved ISAF-hovedkvarteret i Kabul, Afghanistan. 10 soldater ved det nasjonale støttelementet på flyplassen i Kabul, Afghanistan. 20 offiserer ved den norske kontingentstaben i Mazar-e Sharif, Afghanistan. 13 offiserer ved det ISAF-styrkenes nordområdekommando (RC-N) i Afghanistan. 87 soldater og offiserer i det nasjonale støttelementet i Mazar-e Sharif, Afghanistan. 17 norske mentorer i OMLT-styrken som trener opp den afghanske hæren. 273 norske soldater og offiserer i stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh i Afghanistan. Inntil 150 spesialsoldater er for tiden i Kabul, Afghanistan. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Ut i verden for å trygge Etter den kalde krigens slutt, har trusselbildet i verden forandret seg drastisk. 11.september 2001 endret amerikansk og vestlig tenkemåte rundt sikkerhetspolitikk en gang for alle. Det blir mer og mer vanlig for norske soldater å reise ut i verden for å bidra til å stabilisere situasjoner, slik at vi kan føle oss trygge her hjemme. Så liten er verden nemlig blitt; at det meste angår oss alle. I dag deltar de fleste av de norske soldatene som er ute i International Security Assistance Force (ISAF)-styrken i Afghanistan. ISAF er en NATO-ledet operasjon, som støtter seg på fire resolusjoner i FNs sikkerhetsråd. Det er en operasjon NATO utfører på vegne av FN, og den dreier seg hovedsakelig om to ting: å skape sikkerhet gjennom militær beskyttelse og å gjenoppbygge et afghansk samfunn som ligger i ruiner. Farlig Årsaken til at NATOs største operasjon pr. dags dato pågår nettopp i Afghanistan, har sitt utspring i angrepet på USA 11. september I etterkant av terroranslaget, satte amerikanerne i gang Enduring Freedom en fortsatt pågående operasjon som skal tvinge Taliban-regimet i kne, og finne og ødelegge al-qaidas treningsleire i landet. Samtidig som denne pågår, skal altså NATO-styrkene stabilisere og bygge opp. Trening av en afghansk hær er blant de norske oppgavene. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan betegnes av mange som farlig og ustabil, og det ser ikke ut til at dette kommer til å bedre seg med det første snarere tvert i mot, skal man tro det som blir fortalt av hjemvendte. De norske styrkene opererer i den nordlige delen av landet. Det er den delen som regnes som en av de tryggeste i den grad noe slikt eksisterer. Men det er nær sagt umulig å bevege seg rundt uten en eller annen form for beskyttelse. Ned til sør? Det er ikke noen hemmelighet at amerikanske og britiske styrker som opererer i de østlige og sørlige delene av landet, er lei av å ta den største støyten. Disse delene av Afghanistan regnes nemlig for å være de mest utrygge, og det har flere ganger fremkommet ønsker om å få flere soldater ned til disse regionene blant annet norske. Frem til nå har norske myndigheter avstått fra å sende soldater til sør. Men i februar ble det klart at den amerikanske presidenten, Barack Obama, kommer til å sende ytterligere soldater til landet. Dette er i tråd med valgkampen hans, og det faktum at situasjonen i Afghanistan nå kommer til å bli en enda større prioritet for USA. I kjølevannet av dette forventer mange at spørsmålet om flere norske soldater kommer til å komme opp igjen også fordi norske soldater regnes som noen av verdens beste. Siden 2009 er valgår, er utfallet av en slik ny forespørsel høyst usikkert. En tragisk historie Det er ikke første gang det kriges i Afghanistan. Landet har en lang og kronglete historie, der sivilbefolkningen i alle år har fått unngjelde. Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, ble etablert i 1746 med britisk 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 Norge kontroll frem til kong Amanullah kom til makten i Siden 1900 har intet mindre enn 11 statsledere blitt kastet på udemokratisk vis gjennom avsettelser, attentater og henrettelser. Den siste stabile perioden i landet historie var mellom 1933 og 1973 under kong Zahir Shah. I 1973 gjennomførte kongens svoger, Mohammed Daoud Khan, et kupp. Men Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da det afghanske kommunistpartiet overtok styret gjennom nok et statskupp. Motstanden mot regimet som fulgte var betydelig. I tillegg var regimet preget av innbyrdes konflikter. I august 1978 begynte den amerikanske regjeringen å støtte mujahedin i deres motstandskamp, og i årene som fulgte trente og bevæpnet CIA om lag krigere. Mange av dem var fra andre land, og blant dem var Osama bin Laden. I siste halvdel av 1979 stod regjeringen i fare for å kollapse, og den 24. desember intervenerte Sovjetunionen. De neste ti årene førte mujahedins motstandskamp, støttet av USA, Pakistan og andre regjeringer, til at rundt sovjetiske soldater mistet livet. Disse tapene, samt internasjonalt press førte til at Sovjetunionen trakk seg ut i Taliban Da Sovjetunionen gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet, åpnet det seg tilgang til de store olje- og gassfeltene rundt Det Kaspiske hav og Afghanistans strategiske betydning endret seg. I tillegg forsatte kampene mellom ulike krigsherrer og mujhahedin; dette skulle vise seg å bli åpningen for Taliban. Hva som egentlig er opprinnelsen til Taliban er et kontroversielt tema, men det blir hevdet at Pakistan er arkitekten bak organisasjonen. I 1994 døde stridende i kamper mellom ulike fraksjoner ved Kabul. Støttet av USA, Pakistan og Pakistans allierte utviklet Taliban seg til en politisk og religiøs maktfaktor som tok makten i landet i Alliansen mellom Taliban og Pakistan ga muslimske krigere støtte og et gjemmested, og Afghanistan ble et sentrum for kamp mot vestlige intervensjoner. Håpet i Vesten var at Taliban skulle skape nok stabilitet i landet til at det kunne bygges en rørledning. Man var sågar villig til å se gjennom fingrene med manglende demokrati og kvinneundertrykkelse, hvis ledningen bare kom på plass. Omveltning igjen I 1998 sprengte al-qaida de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania, og forholdet til USA endret seg drastisk. Taliban avviste å utlevere bin Laden, og USA bombet en treningsleir, for deretter å innføre sanksjoner mot landet. Under en økende internasjonal isolasjon ble Taliban-regimet stadig mer fundamentalistisk. I mars 2001 sprenges de to år gamle Buddha-statuene som var hugget ut av fjellet i Bamiyan-provinsen, fordi disse blir betraktet som avgudsdyrkelse. Det hevdes at amerikanerne planla en invasjon av Afghanistan som skulle finne sted i oktober Hoveddrivkraften var muligheten for å få lagt en rørledning. Så kom 11.september og angrepet på USA, noe som ga nye motiver for en invasjon. Spesielt siden Taliban forsatte å nekte utlevering av bin Laden. Den amerikanske alliansens militære invasjon startet 7.oktober 2001, og førte til Talibanregimets fall. Invasjonen var over i desember samme år. Omtrent på samme tidspunkt møttes lederne fra motstandsgruppene i Afghanistan til et møte i Bonn. Der ble man enige om en plan for opprettelsen av en ny regjeringsstruktur med Hamid Karzai som formann for et afghansk interimsstyre. Etter et landsdekkende Loya Jirga (rådsmøte) i 2002 ble Karzai valgt til president. En lang vei mot fred Etter invasjonen trakk Taliban seg tilbake og gikk under jorden. Gradvis har de bygget opp militær motstand igjen, og høsten 2008 kom det rapporter om at Taliban nå står sterkt i deler av Afghanistan. Regjeringen og okkupantene kontrollerer om lag 30 prosent av landet, og i praksis er det borgerkrig mange steder. Blant utfordringene er en enorm fattigdom, krigsherrer som tar seg til rette, en svært svak infrastruktur - da det er gjort få forsøk på gjenoppbygging etter de mange krigene, og kvinnenes stilling og rettigheter. I tillegg ligger det omkring udetonerte landminer rundt om i landet. I kjølevannet av terror følger det også en god del kriminalitet og narkotikaproblematikk. Det er mye man trenger å rydde opp i. Det politiske systemet fungerer heller ikke, og det er en lang vei frem mot et funksjonelt demokrati med like rettigheter for alle. Anslagsvis tror det internasjonale samfunnet at man må være i Afghanistan i minst 10 år til. Det vil si at mange flere norske soldater kommer til å stifte bekjentskap med dette landet i tiden fremover. Av Nan Cecilie Johnstad Begge foto: Scanpix/Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 Kronikk Forsvarets inter Innenfor rammen av folkeretten skal Forsvaret kunne støtte med militære kapasiteter i den hensikt å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden. Slik beskriver vi grunnlaget for Forsvarets utenlandsoperasjoner, og slik har det vært siden 1947, da Norge for første gang i moderne tid sendte ut norske soldater i fredsbevarende operasjoner. Tysklandsbrigaden var vår første misjon, og siden har Norge deltatt i over 40 militære operasjoner i utlandet; i Europa, Midtøsten, Mellom-Amerika, Asia, Afrika - vi har vært der. Over nordmenn har tjenestegjort i disse operasjonene, og i dag er ca 700 kvinner og menn i militære operasjoner utenfor Norge; i Afghanistan, Midtøsten, Sudan, Balkan og i Middelhavet. Dette viser at det er et høyt nivå på Norges bidrag i forhold til folketallet. Regjeringen la allerede i Soria Moriaerklæringen til rette for økt norsk deltagelse i fredsbevarende operasjoner. Vi slo også fast at Norge skal være en tydelig fredsnasjon. I dette ligger ikke bare en forpliktelse om at Norge skal fortsette arbeidet som fredsmegler i konflikter, men blant annet også at vi skal bidra aktivt i militære fredsoperasjoner. Samtidig ville vi prioritere å delta i operasjoner i regi av FN og NATO fremfor såkalte koalisjoner av villige. Denne politikken har regjeringen fulgt opp i praksis. det følgende skal jeg konsentrere meg om I konfliktområdene Afghanistan, Tsjad, Kongo og kysten utenfor Somalia. Afghanistan er fortsatt der vi har vårt viktigste og største utenlandsengasjement, men vi er også i ferd med å bygge opp vårt engasjement i Øst-Afrika. dag består det norske bidraget til ISAF i I Afghanistan av i underkant av 600 kvinner og menn. Hovedmålet for det norske engasjementet i Afghanistan er å bistå afghanske myndigheter i å sikre stabilitet, sikkerhet og utvikling. Våre militære bidrag er basert på anmodninger fra både FN, de afghanske myndigheter og NATO, og vi gir omfattende sivil støtte til oppbyggingen av landet De norske styrkene i ISAF bidrar aktivt til økt sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Dette gjør de ved å legge forholdene til rette for styrket afghansk eierskap til eget land, gjenoppbygging og humanitær innsats. En sentral del av ISAFs innsats er å bygge opp afghanernes egne sikkerhetsstyrker. Dette har vi langt på vei lykkes med, da afghanske sikkerhetsstyrker nå viser økende evne til selv å ta ansvaret for sikkerheten i eget land. De norske styrkene høster stor anerkjennelse for den jobben de gjør både av afghanske myndigheter, i NATO og FN. Mens verdens øyne var rettet mot den alvorlige situasjonen i Midtøsten i julen, pågikk det alvorlige hendelser også andre steder i verden. Nylig opplevde jeg for eksempel situasjonen i Kongo og Tsjad på nært hold. 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 nasjonale operasjoner Kongo er det godt over en million internt I fordrevne flyktninger. I Tsjad er det også et betydelig antall, blant annet fra Darfur. Dette illustrerer noen av de utfordringene vi står ovenfor i disse områdene. Derfor, og også som ledd i regjeringens ambisjon om å øke vår militære deltakelse i FN-ledede operasjoner, har vi tilbudt FN et feltsykehus til FN-operasjonen i Tsjad (MINURCAT). Planleggingen er i gang, og sykehuset skal etter planen være fullt operativt i Tsjad innen 1. juni i år. Sykehuset er tilbudt FN for ett år. FN overtar den militære operasjonen i Tsjad fra EU 15. mars Det norske feltsykehuset overtar etter Italia, som i dag stiller tilsvarende feltsykehus til rådighet for EU-operasjonen. I tillegg til feltsykehuset stiller Norge med tre stabsoffisersstillinger i MINURCAT. Regjeringen har også innledet en dialog med FN med tanke på mulige fremtidige bidrag til fredsoperasjonen i Kongo, som nå er FNs største fredsbevarende operasjon. Etter min reise i regionen i januar i år, har vi signalisert at Norge på kort sikt vil kunne bidra med et antall stabsoffiserer eller gi støtte til forsvarsrettet sikkerhets sektor reform i Kongo. Vi vil fortsette dialogen med FN for å se om det er mulig med et eventuelt større bidrag på lengre sikt. perioden bidro Norge med I i alt 260 soldater til de fredsbevarende FN-operasjonene UNOSOM I og II (United Nations Operation in Somalia) i Somalia. Hensikten med disse operasjonene var å overvåke våpenhvilen i hovedstaden Mogadishu, i tilegg til beskyttelse av humanitære konvoier og annen bistand i hele Somalia. Somalia er fremdeles et urolig område, men i dag er det kysten utenfor landet som i første rekke påkaller verdens oppmerksomhet. Piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia utgjør en betydelig trussel for humanitære forsyninger til Somalia og for internasjonal skipsfart. Om lag norskkontrollerte skip passerer årlig gjennom disse farvannene, og en rekke av disse er allerede blitt angrepet. Til nå er ingen av dem blitt kapret, men vi kan ikke utelukke kapring av norske skip i fremtiden. Det foregår et omfattende internasjonalt samarbeid for å møte denne trusselen. Militær tilstedeværelse er ett tiltak, og flere nasjonale og flernasjonale maritime operasjoner er iverksatt. FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner om sikkerhetssituasjonen i Somalia. Norge var blant forslagstillerne. I hovedsak autoriserer disse resolusjonene sterkere virkemidler, inkludert militære, for å beskytte og assistere sivil skipsfart mot piratvirksomheten. Landene oppfordres også til å beskytte verdens matvareprograms innleide fartøyer. EU etablerte 8. desember 2008 en maritim operasjon uten for Somalia, EU NAVFOR ATALANTA. Operasjonen har et foreløpig mandat på ett år. Styrken vil fra august i år bli ledet av et nederlandsk flaggfartøy, og for øvrig bestå av fartøy og maritime patruljefly fra en rekke europeiske land. Regjeringen har nå bestemt at Norge skal delta i denne operasjonen, og vi har derfor meldt inn en fregatt for seks måneders deltagelse fra august i år. Etter regjeringens syn innebærer norsk deltagelse her en direkte støtte til FNs innsats, samtidig som den utfyller Norges allerede eksisterende politiske og humanitære engasjement i Somalia. Det er også naturlig at Norge som en stor skipsfartsnasjon deltar i arbeidet med å beskytte internasjonal skipsfart. Hvorfor deltar vi i fredsoperasjoner? Kort sagt deltar vi i fredsoperasjoner fordi vi som nasjon har interesse av at de globale sikkerhetsutfordringene løses i fellesskap. Dette må imidlertid skje med klare rettslige hjemler, og regjeringen er veldig tydelig på at bruk av norske styrker i internasjonale operasjoner skal ha en klar forankring i folkeretten. Normalt vil dette være ensbetydende med mandat fra FNs sikkerhetsråd i henhold til FN-paktens kapittel VI eller VII, men også annen trygg folkerettslig basis, som retten til selvforsvar eller samtykke fra partene, vil kunne ligge til grunn for norsk engasjement. Folkeretten er også viktig som ramme for adferd i militære operasjoner, og norsk personell er godt trent i bruk av reglene for militær opptreden i krigs- og konfliktområder. Målsettingen med utenlandsoperasjoner er nettopp å spre respekt for menneskerettighetene og folkeretten, og da er det av avgjørende betydning at operasjonene gjennomføres på en slik måte at denne målsetningen kan oppnås. Vi deltar i internasjonale operasjoner av så vel idealpolitiske som realpolitiske grunner. Regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet, og samtidig trygger vi vår egen sikkerhet hjemme gjennom deltagelse ute. Helt siden andre verdenskrig og frem til i dag har det norske forsvaret bidratt til fred i verden ved - ofte med liv og helse som innsats å delta i internasjonale fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner. Erfaringene fra disse årene og operasjonene viser ikke minst at internasjonale operasjoner har effekt. De viser også at tilstedeværelsen av våre soldater i fredens tjeneste kan være avgjørende for den sivile befolkningens overlevelsesmuligheter i krise- og krigsområder. At vi nå også går inn i bekjempelsen av piratvirksomhet i farvannene utenfor Somalia understreker at Norges aktive militære utenlandsengasjement videreføres. For vårt lands sikkerhet handler også om forhold langt unna våre hjemmeområder, og det er denne regjeringens oppfatning at vi har et ansvar for å bidra til en mest mulig stabil og rettferdig verdens- og rettsorden. Forsvarets deltagelse i internasjonale operasjoner er nettopp et slikt bidrag. Av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Foto: Forsvarsdepartementet Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 Kronikk Norsk deltakelse i operasjoner i utlandet kvinner og menn fra det norske 657 Forsvaret tjenestegjør i skrivende stund i operasjoner i utlandet. Dette tallet vil i løpet av de nærmeste månedene øke til nær når Norge setter inn to nye styrkebidrag i Afrika: Feltsykehus i FNs operasjon i Tsjad (MINURCAT) og en fregatt i EUs antipiratoperasjon utenfor kysten av Somalia (EUNAVFOR ATALANTA). Et utenlandsoppdrag for personell i det norske Forsvaret varer vanligvis i seks måneder, hvilket betyr at det i løpet av ett år er to kontingenter som reiser ut. Kvinner og menn fra det norske Forsvaret tjenestegjør som stabsoffiserer, observatører, i kampavdelinger og spesialstyrker, på fartøyer, som mentorer og i støttefunksjoner. I tillegg har vi personell som står på beredskap klare for å på kort varsel reise ut med NATO Response Force og beredskapsordninger for FN eller i EU sammenheng. Samtidig ivaretar det norske Forsvaret kontinuerlig en rekke oppgaver i våre egne nærområder, som for eksempel Kystvakt, grensevakt, kongevakt og luftovervåkning. Det å ivareta egen sikkerhet er i likhet med bidrag til operasjoner i utlandet en del av våre forpliktelser i et internasjonalt perspektiv, spesielt med tanke på vårt NATO-medlemskap. Produksjonen av det nasjonale Forsvaret er det viktigste, og som en konsekvens av våre kapasiteter og vår kompetanse kan vi også bidra bredt utenfor landets grenser. Hovedtyngden av det norske Forsvarets aktivitet utenfor Norge er i NATOs International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Operasjonen i Afghanistan representerer en ny helhetlig tilnærming hvor det ikke er et spørsmål om å gå inn og vinne krigen for så å trekke seg tilbake. Det internasjonale samfunns innsats i Afghanistan består av tre søyler: Den militære innsatsen for etablere sikkerhet og stabilitet er den defensive, mens de offensive er de to sivile oppgavene; å skape utvikling og å etablere et godt styresett som til syvende og sist vil ha muligheten til å skape en fremtid for det afghanske folk og for regionen som helhet. Det er av avgjørende betydning at det internasjonale samfunnet lykkes i disse tre hovedretningene for utvikling av Afghanistan. For å gjennomføre operasjonen har NATO definert behov for militære bidrag som både i størrelse og innhold over tid krever mye av Forsvaret, inkludert Provincial Reconstruction Team (PRT) og Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT). PRT er enheter bestående av militære ISAF-styrker og sivile aktører. PRT jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser. PRTs hovedfunksjon er å understøtte det valgte sentralstyret i Kabul, den afghanske hæren og det afghanske nasjonale politiet og å bistå disse i utviklingen av provinsene. PRT er også en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av illegale bevæpnede grupper, identifisering av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer. Dette er krevende oppgaver som stiller store krav til alle involverte. Avgjørende er god koordinering på tvers av alle organisasjoner og strukturer som er involvert i den innsatsen som finner sted i områdene som vi opererer i. En viktig del av NATOs strategi for å kunne fullføre det militære oppdraget i Afghanistan er oppbygning av den afghanske hæren gjennom treningsstøtte fra NATOs medlemsland. Norge bidrar i dag med en mentorstyrke på cirka 60 personer. Denne innsatsen bedrer afghanske myndigheters evne til å ivareta ansvaret for egen sikkerhet, som igjen er en betingelse for den afghanske nasjonsbyggingen. Opplæringsstyrken består av utenlandske offiserer som trener, rådgir og fungerer som mentorer for sine offiserskolleger i den afghanske hæren. ISAFs hovedmål er at afghanerne selv skal sørge for tryggheten i eget land, og oppbyggingen av den afghanske hæren står sentralt i dette arbeidet. Oppdraget medfører deltakelse i planlegging og gjennomføring av hæroperasjoner over hele Afghanistan. tillegg til den vesentlige norske innsatsen i I Afghanistan har det over lengre tid vært en politisk ambisjon å ha en større norsk militær innsats i en FN-ramme på det afrikanske kontinentet. Norge klargjorde sammen med Sverige et ingeniørbidrag til Sudan i 2007 og var klare til å reise, men måtte kansellere bidraget etter motstand fra sudanske myndigheter. Med regjeringens beslutning om å bidra med et feltsykehus i FNs operasjon i Tsjad i ett år fra sommeren 2009 realiserer vi ambisjonen om et styrkebidrag til en FN-operasjon på det afrikanske kontinentet. Sykehuset er en viktig forutsetning for at de andre landene som er med i MINURCAT vil være i stand til å utføre sine oppgaver og operasjoner på en betryggende måte. Bidraget vil være på cirka 150 personer. Norge står sammen med andre skipsfartsnasjoner bak FNs sikkerhetsrådsresolusjon som gir de internasjonale marinestyrkene anledning til å gå inn i Somalias farvann for å beskytte skip. Fra august 2009 skal den nye fregatten KNM Fridtjof Nansen inngå i EUs internasjonale marinestyrke for bekjempelse av piratvirksomhet i Adenbukten utenfor Somalia. Oppdraget planlegges å vare i seks måneder og vil involvere cirka 150 personer fra Sjøforsvaret. Annet halvår 2009 vil det være nær kvinner og menn fra det norske Forsvaret som tjenestegjør i operasjoner i utlandet i tre verdensdeler: Europa, Asia og Afrika. Det norske Forsvarets kvinner og menn yter en innsats det står stor respekt av både ute og hjemme. Det er en utfordring for det norske Forsvaret å yte så mye fordelt på mange steder. Spesielt er tilstedeværelse flere steder en utfordring fordi alle militære operasjoner krever de samme støttefunksjonene fra kompetansemiljøer som etterretning, sanitet, operativ logistikk og samband. Vi har et begrenset antall med slik kompetanse. Det krever langvarig utdanning og erfaring å bygge opp fagmiljøene, og det er krevende å beholde slik kompetanse over tid i Forsvaret i konkurranse med det sivile arbeidsmarkedet. Det er en utfordring for Forsvaret å tilrettelegge tjenesten på en slik måte at slitasjen på den enkelte ikke blir for stor over tid. Trening og øving er avgjørende for å vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets operative evne og dermed kunne gjennomføre operasjoner hjemme og ute. I operasjoner i utlandet stilles norske styrker ovenfor komplekse og risikofylte omgivelser med et sammensatt og ofte asymmetrisk trusselbilde. Tilstrekkelig og målrettet øving og trening for pågående og planlagte operasjoner i inn- og utland har derfor første prioritet i Forsvarets øvingsprogram. Det legges vekt på at personellet trenes og øves i hele spekteret, fra grunnleggende enkeltmannsferdigheter til samvirke i større forband før tjenestegjøring i en operasjon i utlandet. I tillegg til denne grunnleggende treningen gjennomføres det trening og øving som er spesielt rettet mot den enkelte operasjon. Her legges det opp til at avdelingen, fartøyet eller flybesetningen får trening og øving som er spesielt rettet mot det oppdraget som de skal løse. Denne delen av oppøvingen foregår ofte i to deler. Første del gjennomføres i Norge, mens andre del gjennomføres i eller i nærheten av operasjonsområdet, for å fange opp særegenheter knyttet til geografi, klima og kultur. Norsk deltakelse i operasjoner i utlandet foregår i nært samarbeid med styrker fra våre samarbeidspartnere. Den enkelte nasjon har ulikt utstyr, forskjellige prosedyrer og tilnærming til hvordan et oppdrag skal løses. Forsvaret prioriterer derfor å øve sammen med styrker fra andre land som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette er en av årsakene til at Forsvaret legger stor vekt på å få allierte nasjoner til å komme til Norge for å gjennomføre trening samt å delta på øvelser som Cold Response. I tillegg er det viktig å få utenlandske styrker til Norge slik at de har kunnskap om å operere i våre krevende omgivelser. Gjennom deltakelse i operasjoner i innog utland får Forsvaret viktig kompetanse og erfaringer som benyttes til å gjøre Forsvaret enda bedre til å løse fremtidige oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Vi har derfor etablert et eget system for å nyttiggjøre oss erfaringene fra operasjoner i utlandet. Alle enheter som deltar i internasjonale operasjoner rapporterer sine erfaringer til Fellesoperativt hovedkvarter. Fellesoperativt hovedkvarter foretar, i samarbeid med aktuelle avdelinger, en analyse av disse erfaringene samt erfaringer fra andre relevante nasjoner og NATO. Resultatet fra analysen benyttes til å innføre endringer på materiell, prosedyrer og doktriner for kommende utenlandsoppdrag. Av generalmajor Morten Haga Lunde, sjef Forsvarsstaben/Operasjonsavd. Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Årsmøte med tale i tiden Torsdag 26.februar ble Folk og Forsvars årsmøte avholdt i Gamle Krigsskolens lokaler i Tollbugata 10 på stiftelsesdatoen for 58 år siden. Gunnar Kjakan Sønsteby holdt åpningsforedraget for dagen. Han snakket om motstandskamp både før og nå. Det var en opplevelse for mange i salen å høre motstandsmannen Gunnar Sønsteby tale for første gang. Det står stor respekt av det travle programmet den spreke 91-åringen holder, men han hadde altså satt av tid denne torsdagen til Folk og Forsvars årsmøte, og i salen satt i overkant av 60 tilhørere og ventet. Da og nå I talen sin fortalte han blant annet om hans møter med to menn under krigen; kong Haakon VII og Vidkun Quisling. Disse to gjorde inntrykk på Sønsteby på hver sin måte; kongen var en mann med humor som oppmuntret til motstand Quisling var en slagen mann da han ble arrestert etter krigens slutt. Sønsteby syntes synd på ham da han ble brakt i arrest på Akershus Festning. Der ble han også henrettet 24. oktober 1945 for høyforræderi. Om sin egen deltakelse i motstandsarbeidet fortalte Sønsteby blant annet at han i løpet av krigen hadde 58 grensepaseringer, og at han ikke kom over til England før i Gunnar Sønsteby, også kjent under navn som Kjakan, 24 og Erling Fjeld, var leder for Oslogjengen som besto av 10 medlemmer. Disse guttene utførte sabotasjeoppdrag, og var trent i England. Likevel mener Sønsteby at det ofte gikk litt på halv tolv og at det også handlet om å ha flaks. Ungdom Mange av dem som deltok i motstandsarbeidet under krigen var svært unge gutter og jenter som ennå ikke hadde stiftet egen familie. Ett av unntakene var lederen for Milorg, Jens Christian Hauge, som med sine 27 år ved krigens slutt, sitt ekteskap og sine to barn nesten stilte i en egen klasse. Hva hvis flere hadde vært etablert? Hadde det da vært mulig å drive motstandskamp på samme måte? På spørsmål om Sønsteby tror ungdom i dag ville reagert på samme måte, var svaret et klart og tydelig ja. Han har klokketro på norsk ungdom, som han møter rundt om i landet på sine mange foredrag på skoler. Mange av dem han møter er også opptatt av om det finnes mulige paralleller mellom motstandskampen under 2. verdenskrig og det som foregår i Afghanistan i dag. Sønstebys generelle inntrykk av dagens ungdom er at de er engasjerte. Å leve i krig Gunnar Sønsteby var en viktig mann under krigen. Han og Jens Christian Hauge møttes alltid på sykkel rundt om i Oslo, og Sønsteby var godt orientert om det meste som skjedde og skulle skje. Han berømmer den dag i dag alle modige familier som turte å holde motstandsfolk skjult i sine hjem. Filmen Max Manus hadde premiere på norske kinoer i desember Den handler om norsk motstandskamp under krigen, og er basert på Max Manus biografier. Gunnar Sønsteby har tilbrakt mye tid sammen med han som skulle spille ham i filmen. Kjakan er fornøyd med resultatet, og mener filmen er bra. Den vekker dog mange følelser hos ham. Dagen etter årsmøtet reiste Sønsteby til USA for å være med på promoteringen av filmen der. Folk og Forsvars aktiviteter Hvert år på årsmøtet legges det frem en Årsberetning. Her kan man lese om Folk og Forsvars virksomhet og aktiviteter i løpet av året som har gått har vært nok et travelt år for organisasjonen. I fjor deltok det rundt personer på Folk og Forsvars arrangementer. En av hovedmålgruppene er ungdom, og elever i den videregående skole deltar på de om lag 30 sikkerhetspolitiske konferansene som arrangeres rundt i landet hvert år ble også året da Kontaktbladet kom ut med fem nummer for første gang. Opplaget er på eksemplarer. I tillegg ble det utgitt to temaplakater som omhandlet henholdsvis Midtøsten og EU/NATO, og tre temahefter med titlene: Balkan konfliktenes vugge, Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og FN Enhet og mangfold. I tilegg til det materiellet som distribueres på konferanser og temadager, ble det i 2008 sendt ut eksemplarer av diverse på bestilling. Travelt år I 2008 ble det avholdt 57 temadager på skoler i hele landet, det ble også avholdt 12 temadager for personell i Forsvaret. Til sammen deltok nærmere på de sistnevnte. I tillegg til alt dette, arrangerte Folk og Forsvar også en rekke studieturer i fjor. Den første gikk til Polen og Tyskland i april; her besøkte man blant annet flere konsentrasjonsleiere sammen med et tidsvitne. Både i mai og oktober ble det arrangert turer til Brussel, i juni gikk den årlige turen til Wien av stabelen, og i september var en liten gruppe på besøk på Svalbard før de dro ut på tokt med Kystvakten. I november ble det arrangert tur til USA, men besøk i New York, Washington DC og Norfolk. Gruppen fikk også med seg det amerikanske presidentvalget. Året ble avsluttet med en ny, men kortere, tur til Polen i desember. Nordisk samarbeid Folk og Forsvar har søsterorganisasjoner i Sverige og Finland. Hvert år avholdes det i den forbindelse en nordisk konferanse, og i 2008 var Finland vertsland. Dermed gikk turen først til Helsingfors, deretter videre til Mariehamn på Åland. Temaene for konferansen var; Verneplikt og Forsvarspolitisk samarbeid. Årets nordiske konferanse skal arrangeres i Norge og tema blir Internasjonale operasjoner. I august 2008 arrangerte Folk og Forsvar sammen med Atlanterhavskomiteen et 10-dagers program for vinnerne av den internasjonale kunnskapskonkurransen Alliante. Norgesbesøket ble avholdt i august, og i løpet av de ti dagene fikk de 38 deltakerne besøke militære avdelinger i Bergen, Stavanger, Oslo samt på Rena. Deltakerne kom fra Ukraina, Romania, Polen, Latvia, Ungarn, Estland, Tsjekkia og Slovenia. 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 VALG: Etter gjennomgang av årsberetning for 2008, regnskap for 2008 og arbeidsplan for 2009 på årsmøtet, var det igjen tid for valg av styre i Folk og Forsvar. Styret for 2009 er sammensatt på følgende måte: leder Per Steinar Jensen (NHO), nestleder Geir Mosti (LO), styremedlem Nicolai Boye (NHO), styremedlem Tone Sønsterud (LO), styremedlem Edvin Værøy (Personellforbundet), styremedlem Lars Gjemble (Senterungdommen) og styremedlem Jorunn Sjølie (Norske Kvinners Sanitetsforening). Videre er følgende valgt som vararepresentanter: Anne- Jorunn Bech (Norges Lotteforbund), Åge J. Hamang (Norges Forsvarsforening), Egil Haaland (Politiets Fellesforbud), Harald Johan Bergmann (Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon), Knut Tore Eidal (Det Frivillige Skyttervesen), Sigurd Hellstrøm (NROF) og Lars Jørgen Løland (Landsforeningen for sivilt beredskap). Flaggkommandør Louise Bastviken (Forsvaret) og Sverre Lagerløv (NUSB) er observatører i styret. Kontrollkomiteen består av: Bjørn Lundaas (NHO), Jan Erik Berg (Norges sivilforsvarsforbund) og Gretha Thuen (KFB). Valgkomiteen består av: Inger Falch Johannessen (Norges Lotteforbund), Petter Haas Brubakk (NHO) og Kine Smith-Larsen (LO). Folk og Forsvars styre for 2009 representert ved: Første rekke fra venstre: Åge Hamang, Anne- Jorunn Bech, Per Steinar Jensen, Sverre Lagerløv og Monica K. Mattsson. Andre rekke fra venstre: Sigurd Hellstrøm, Harald Bergmann, Egil Haaland, Lars Gjemble og Knut Tore Eidal. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 Væpnet med omsorg og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S), gjør mer enn å binde fastelavensris og selge maiblomster. Under slagordet I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet, har norske sanitetskvinner, i over hundre år, lykkes i å kombinere engasjement i nærmiljøet med evne til å ta for seg de helt store spørsmål i samfunnet. Retten til å forsvare seg selv er en av grunnpremissene for en selvstendig stat. Norske Kvinners Sanitetsforening så dagens lys få år før unionen mellom Norge og Sverige tok sine siste åndedrag. En norsk løsrivelse var ønskelig fra mange hold, men å oppnå retten til å forsvare seg selv, er noe helt annet enn å være fysisk i stand til å gjøre det. Mange fryktet at en løsrivelse ville kunne resultere i krig, og enda flere innså at den norske hæren ville være dårlig rustet til å takle en sådan. Etter initiativ fra den trønderske løsrivningsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, møttes omkring 100 kvinner i Oslo på senvinteren Målet var å støtte hæren der man kunne, nemlig gjennom å skaffe sanitetsmateriell og utøve sykepleie. Under målet om at skaffe Sanitetsmateriel til Brug så vel i Krig som under Ulykkestilfælde i Fred ble Norske kvinners Sanitetsforening stiftet 26. februar. I tillegg til å bistå hæren ønsket kvinnene å gjøre kvinner landet over fortrolige med hvordan man håndterer ulykker og førstehjelp. Allerede i foreningens fødeår ble det avholdt førstehjelpskurs og kurs i å lage kompresser. Ettersom medlemstallene steg ble det mulig å videreutvikle tanken, og i oktober 1898 åpnet foreningen en av Norges første skoler for utdannelse av sykepleiere. I 1949 satte N.K.S. hjelpepleierutdannelse på programmet, og mot slutten av 50-tallet tok de initiativ til sykepleie i hjemmet. Sanitetskvinnene utdannet nesten sykepleiere før staten overtok ansvaret for den siste skolen i Rundt århundreskiftet var Sanitetskvinnene en av landets fremste aktører i kampen mot tuberkulose, og under krigen stod de bak feltsykehus, innsamling av materiell, utdeling av matpakker og opprettelsen av ulike matstasjoner. Sanitetskvinnene har alltid brydd seg spesielt om barn og unge, og også på dette området lå organisasjonen milevis foran staten. Allerede i 1914 åpnet kvinnene det som skulle bli forløperne til dagens helsestasjoner, nemlig Kontrollstasjon for mor og barn. I 1974 tok staten over også dette ansvaret. På landsbasis drev da N.K.S 650 slike. Målsetningene de første sanitetskvinnene satte seg har ikke latt seg bleke med tidens tann, tvert i mot. Fordi tidene endrer seg vedtok Sanitetskvinne likevel en videreutviklet formålsparagraf, bedre tilpasset foreningens virke i fredstid, i I denne er målet å mobilisere til frivillig innsats for et tryggere og bedre samfunn, ved å årvåkent engasjere seg innenfor: helse- og sosialområdet, miljøberedskap, krise- og katastrofeberedskap. Banebrytende på kvinnehelse Allerede fra organisasjonens barnsben har den vist seg svært dyktig til å lokalisere problemer i sin samtid, og gripe dem an gjennom å oppfordre til lokal innsats. Det store flertall av medisinske forsøk og medikamenttesting er gjennomført med menn som testpersoner, og dermed tilpasset menn. Sanitetskvinnene var tidlig ute med å sette fokus på at ulikhetene i mannen og kvinnens helse kan føre til uklare diagnoser, og i verste fall, feilbehandling av kvinner. N.K.S. har derfor bidratt på forskningssiden for at kvinner skal kunne få diagnoser og behandling tilpasset sitt kjønn. Videre har Sanitetsforeningen vært en uvurderlig bidragsyter til prosjekter innen forskning på sykdommer som i stor grad rammer kvinner. Kreft har siden 1916 vært en omfattende arbeidsfelt for N.K.S. Senere har revmatisme, og osteporose, barselutfordringer og innvandrerhelse også kommet i fokus. Organisasjonen var den første som fikk kvinnehelse nedfelt i sitt program. Regjeringens spesifikke utredning om kvinnehelse fulgte eksempelvis først i Hus, mat og omsorg Sanitetsforeningen er barn av sin tid, og beredskap var en naturlig del av kvinnenes arbeid under foreningens første leveår. I tilegg til sitt foregangsarbeid på kvinnehelse har foreningen fremdeles beredskap som fanesak. Trusselbildet ser svært annerledes ut i dag enn da Fredrikke Qvam startet sitt arbeid. Endringer og nye utfordringer har aldri stoppet sanitetskvinnene, som i dag inngår som en naturlig del av kriseberedskapsplanen i 35 av landets kommuner. Går beredskapsalarmen i en av disse kommunene vil lederen for den lokale omsorgsberedskapsgruppen bli kontaktet for å iverksette sin gruppe. Fordi vi i dag lever i fredstid, er fokuset endret fra kun beredskap til omsorgsberedskap. Mottoet for omsorgsberedskapen er Hus, mat og omsorg. Hvilket vil si at en slik gruppe vil forpleie og ta seg av både hjelpemannskap og eventuelle andre involverte, slik at de er tørre, mette, og så trygge som mulig. For at kvinnene i beredskapsgruppene skal være best mulig forbredt arrangerer N.K.S. årlige kurs for gruppelederne, og har utarbeidet eget veiledningshefte for gruppeledere til hjelp i det lokale arbeidet. Hva gjelder omsorgsberedskap er dessuten varme og medmenneskelighet viktige stikkord. Sanitetskvinnene har aldri vært gjerrige på dette området. Sentralt har N.K.S. 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 pågangsmot inngått rammeavtaler med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap og Helsedirektoratet. Kvinner er kvinner best Med unntak av kampen for allmenn stemmerett, som lykkes allerede i 1913, har ikke Sanitetsforeningen tatt på seg noen bestemt rolle i likestillingskampen. Like fullt har foreningen gjennom de siste hundre år, mer eller mindre bevisst, bidratt til å endre kvinnenes plass i samfunnet. Om ikke nødvendigvis gjennom å kreve likestilling, så gjennom å gjøre kvinner mer bevisst egne ferdigheter, og slik igjen samfunnet mer bevisst på hvor avhengig det er av kvinner og kvinners egenskaper. I disse dager ser vi knapt en avis uten en debatt rundt innvandrekvinners situasjon og stilling her til lands. Ei heller på dette området står Sanitetskvinnens arbeid tilbake for samfunnsdebatten. Høsten 2007 opprettet N.K.S. prosjektet SESAM, som er kort for Styrt engasjerende samtale. SESAM er en møteplass for kvinner som lærer norsk og kvinner som snakker norsk. Målet er økt samfunnsdeltakelse for kvinner med minoritetsbakgrunn. I dag drives det syv slike SESAM-grupper på landsbasis. Kvinner fra hele verden møter hverandre over en kaffekopp eller et måltid, og de snakker om livet sitt i Norge, barna sine, utdanning, helse og samfunnet. N.K.S. har for tredje året på rad samarbeid med blant annet IMDI om et 8.mars arrangement. Årets arrangement hadde fokus på innvandrekvinner i kulturyrker, fant sted i Oslo konserthus, og hadde over 900 deltakere. I likhet med i eventyret håper N.K.S. at SESAM skal fungere som en døråpner mellom ulike kvinners virkeligheter. Lokal innsats, nasjonal endring De fleste av oss kjenner til sykepleierutdannelse, helsestasjoner og kampen mot kreft. Fåtallet kjenner derimot Sanitetskvinnenes avgjørende rolle innen disse feltene. I tillegg til hva vi har sett over, bevilget N.K.S. i 2008 eksempelvis nesten ni millioner kroner til ulike prosjekter innen svangerskapsomsorg og kvinners psykiske helse. Det overstiger hva Norges forskningsråd har satt av til forskning på kvinnehelse i samme periode med to millioner kroner. Svaret på hvor disse pengene kommer fra er like fascinerende som det er enkelt; gjennom lokal innsats og frivillig arbeid. Sanitetskvinnene avholder lotterier og basarer, lager fastlavensris og selger maiblomster. I 2008 har N.K.S for første gang mottatt offentlig støtte. Støtten kommer fra IMDI og er øremerket arbeidet med integrering av innvandrekvinner. Hver lokalforening er selvstendig og velger selv hvilke av Sanitetsforeningens ni fond de ønsker å sende sine lotteri og salgsinntekter til. Hovedinnsatsen ligger altså i det frivillige arbeidet. Gjennom lokal innsats lykkes Sanitetskvinnene med andre ord i kunststykket å bidra til nasjonale endringer. Norske Kvinners Sanitetsforening var opprinnelig medlem av Folk og Forsvar gjennom paraplyorganisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap. I dag er N.K.S. direkte medlem, og er representert i styret med Jorunn Sjølie, som er fagkonsulent på beredskap. Organisasjonen skiller seg fra de fleste andre organisasjoner ved at den ikke kun jobber for sine medlemmer og deres interesser, men for samfunnets beste. FAKTA: Av Rikke C. Arnulf Stiftelsesår: 1896 Antall medlemmer: , menn kan også bli medlem. Organisasjonsstruktur: Landsmøtet. Hovedstyret er organisasjonens høyeste myndighet mellom landsmøtene. Fylkesstyre og selvstendige lokalforeninger. Daglig drives organisasjon av et sekretariat med 16 ansatte. Nettadresse: Mer informasjon: Foreningens medlemsblad Fredrikke kommer ut fem ganger årlig. Foto: Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 13

14 Vill vilje Soldater i Heimevernet går drastisk til verks for å komme seg på øvelser og kurs. Stadig flere tar av feriedagene sine for ikke å irritere arbeidsgiveren. Kaptein Are Bakkehaug er instruktør ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS). Han kan fortelle at han jobber med soldater som er så motiverte at det grenser til det ekstreme. Vi opplever ofte at folk tar ut feriedager i stedet for permisjon når de skal på et av våre kurs. Det samme vet jeg skjer når de skal på øvelser i sine respektive områder, opplyser kapteinen. På spørsmål om hvorfor folk er villige til å ta av egen ferie, er han ikke i tvil; utbyttet er stort. Soldatene får oppdatert kursing innen spennende felt. HVSKS får skryt for godt læringsmiljø, og stort utbytte både faglig og sosialt. Max Manus på Hjemmefrontmuseet I tillegg til å oppleve beretningen på kinolerretet, kan interesserte nå få et bedre innblikk i historien om Max Manus ved Norges Hjemmefrontmuseum. Her kan besøkende få se Max Manus personlige eiendeler, deriblant de originale tegningene for babytorpedoer og limpetminen som senket slaveskipet Donau. Sykkelen, uniformen og medaljen som tilhørte Manus er også blant de personlige eiendelene som vises i utstillingen. Ved hjelp av lydklipp, bildeserier, tekster, gjenstander og livaktige modeller levendegjør Norges Hjemmefrontmuseum viktige hendelser og tema fra den norske okkupajonshistorien, og tar besøkende med på en omfattende reise fra 2. verdenskrigs forspill, invasjon og motstandskamp fram til frigjøring og fred. Det som engang var er ikke til å kjenne igjen nå. Heimevernets innsatsstyrker viste under øvelsen EODEX at de har mye å bidra med, også i internasjonal sammenheng. Både Landheimevernet (LHV) og Sjøheimevernet (SHV) ble invitert til årets utgave av Explosive Ordonance Device Exercise (EODEX), en øvelse for NATOs bomberydderkapasiteter. Fra Landheimevernet var det HV-16 med innsatsstyrke Claymore som stilte. Disse var hentet inn spesielt som Force Protection for EOD-lagene, men bidro også med en post i et eye on target - oppdrag. Sistenevnte bestod i å observere et fiktivt tilholdssted for terrorister. Sjøheimevernet stilte med fartøyene Hvasser og Hekkingen, bordingstroppen og et stabselement. I tillegg hadde de en liaisonoffiser i øvingsstaben; alt i alt bortimot 20 soldater. Disse forestod mye av transporten til og fra de forskjellige aktivitetene. Dessuten bidro de med maritim overvåking. Både land- og sjøinnsatsen fikk gode skussmål fra øvingsstaben. Heimevernet er med andre ord ikke hva det engang var, det blir bare bedre og bedre. Kommunikasjonsenheten inviterte pressen 18. februar inviterte for første gang Forsvarsministeren og Forsvars-sjefen mediene inn i Situasjonssenteret på Akershus festning. Deltakerne fikk en unik anledning til å besøke den ellers svært strengt bevoktede delen av Forsvarets ledelsesbygg. Både journalister og fotografer fikk adgang, men det ble ikke gitt anledning til fotografering eller videoopptak i selve Situasjonssenteret. Kommunikasjonsenheten tilbød istedet godkjent illustrasjonsmateriell. Møtet ble avsluttet med individuelle intervjuer. Kilde: Russisk flåtegruppe utenfor norskekysten Det russiske hangarskipet Admiral Kuznetsov passerte, i slutten av februar, utenfor kysten av Nord- Norge etter tre måneders tokt til Middelhavet. Admiral Kuznetsov har, sammen med støttefartøyet Nikolai Chiker, seilt i internasjonalt farvann omlag nautiske mil fra kysten på vei mot sin hjemmebase i Severomorsk på Kolakysten. Admiral Kuznetsov dro ut i desember, og har gjennomført et tokt i Middelhavet sammen med andre fartøy fra den russiske marinen. Blant annet fra fra Nordflåten, Østersjøflåten og Svartehavsflåten. Dette er tredje gang siden sommeren 2005 at hangarskipet er på langtokt i sørlige farvann. Siste gang var for nøyaktig ett år siden, da også til Middelhavet. Dette var en varslet, legitim aktivitet i internasjonalt farvann, og kom ikke på noen måte overraskende på norske myndigheter. Norske styrker i skuddveksling i Afghanistan Under et oppdrag i Ghowrmach-distriktet ble norske og allierte styrker beskutt av et ukjent antall opprørere. Angrepet startet lørdag 14. februar, rundt klokken norsk tid. Norske og allierte styrker besvarte umiddelbart ilden, forteller generalmajor Finn Kristian Hannestad, operasjonssjef ved Fellesoperativt hovedkvarter. Skuddvekslingen foregikk utelukkende på langt hold, og varte i en halv time. Styrken brøt kontakten med opprørerne etter rundt fire timer. Samtlige norske soldater kom seg trygt tilbake til leieren uten skader. 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 bokanmeldelse: Hans Olaf Brevig: Theodor Steltzer en tysk motstandsmann i Norge Et ganske ukjent kapittel i norsk krigshistorie blir her beskrevet av historikeren Hans Olaf Brevig. Oberstløytnant Theodor Steltzer, offiser i Wehrmakt og sjef for generalstabens transportavdeling, kom raskt i kontakt med den norske motstandsbevegelsen, særlig gjennom kontakter i kirken. Han hadde i tillegg en sentral rolle i den tyske motstandsbevegelsen Kreisau-kretsen, og sørget for utveksling av livsviktig informasjon. Denne jobben utførte han i fire år, før han ble sendt til Berlin og fengslet i Steltzer ble dømt til døden, og skulle etter planen henrettes 5. februar 1945, men etter en intrikat redningsaksjon utført av norske og svenske venner og kontakter berget han livet. Etter krigen ble Steltzer ministerpresident i Schleswig-Holstein. Boken gir et fyldig portrett av Theodor Steltzer og kretsen rundt ham. Den gir også et nyttig innblikk i motstandsbevegelsens mange ansikter, i kampen mot nazismen. Monica K. Mattsson Sjøforsvaret støtter søk Flyet Latham, med Roald Amundsen om bord, forsvant på vei fra Tromsø til Ishavet. Roald Amundsen deltok i redningsoperasjon av luftskipet Italia og General Umberto Nobile. Hvor Latham og Roald Amundsen forsvant, er et av de gjenstående mysterier i vår tid. Mange aktører, nasjonalt og internasjonalt, har i mange år arbeidet for å definere et sannsynlig søkeområde og få gjennomført et søk. Operasjon Latham, et forsøk på å løse mysteriet, involverer flere sivile aktører og ulike avdelinger i Forsvaret, og vil finne sted i uke 35 og 36. Forsvarets høgskolehistorisk markering 1. februar endret Forsvarets skolesenter navn til Forsvarets høgskole. Sjefen for Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise Bastviken, ledet arrangementet som markerte en milepæl i utviklingen av Forsvarets utdanningssystem. Forsvaret har de siste årene harmonisert den militære utdanningen med sivile høgskoler og universiteter. Krigsskolen og Forsvarets ingeniørhøgskole gir bachelorutdanning, mens Forsvarets høgskole blant annet tilbyr en master i militære studier. Forsvarets høgskole er et merkenavn som tidligere har vært assosiert med Sjefskursene som mange toppledere fra Stortinget, Forsvaret og andre sentrale etater har gjennomført. Nå tas navnet i bruk for hele virksomheten ved den akkrediterte høgskolen. Det er viktig for oss å ha en tydelig profil som akademisk høgskole overfor samfunnet og våre samarbeidspartnere, mener Bastviken. Det siste året har vi også utvidet vårt akkrediterte utdanningstilbud til å omfatte studiepoenggivende emner for vernepliktige under førstegangstjeneste, samt et skreddersydd «Forsvarets virksomhetskurs» for sivilt tilsatte. Ikke minst har vi i større grad åpnet flere studieemner. Forsvarets høgskole er organisert i seks avdelinger i tillegg til stab og ledelse: FHS/sjefskurs, Forsvarets stabsskole, Institutt for forsvarsstudier, Avdeling for sivile studier, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland holdt tale under arrangementet, og øvrige representanter fra Forsvarets ledelse deltok også. Forlenger helikopterbidrag De norske helikoptrene i Afghanistan har vært en viktig sikkerhet for de norske soldatene. Den 9. mars ble det klart at de blir stående i Meymaneh ett år ekstra fram til oktober Helikopterbidraget er svært viktig for sikkerheten til de norske styrkene i Afghanistan. Helikoptrene sikrer god og effektiv medisinsk evakuering for soldatene, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. For våre operasjoner er det betryggende å ha evakueringshelikoptre til stede, og det gir oss færre begrensninger på de daglige oppdragene vi løser, sier generalløytnant Harald Sunde, sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. Helikopterbidraget i PRT Meymaneh skulle opprinnelig være i Afghanistan for en periode på 18 måneder, fram til 1. oktober Nå blir det forlenget i ett år - fram til 1. oktober Styrkebidraget vil bli videreført i samme størrelse som i dag, med tre helikoptre og om lag 60 personell. Bidraget har så langt flydd 28 skarpe ambulanseoppdrag i Afghanistan. Telemark-bataljon gjenoppretter veteranforening Telemark-bataljon har nå gjenopprettet sin veteranforening som i mange år har vært inaktiv. Vi i Telemark-bataljon bryr oss om soldatene våre, selv om de ikke tjenestegjør for oss lenger, sier sjef for Telemark-bataljon oberstløytnant Rune Solberg. Han legger til at foreningen er etablert for å opprettholde linken mellom gamle soldater og avdelingen. Gjennom en veteranforening håper jeg at vi kan holde forbindelse med alle våre tidligere soldater, grenaderer som befal, sier Solberg, som heller ikke legger skjul på at han også håper å rekruttere gamle soldater som ennå ikke har gått ut på dato. Telemark-bataljon har behov for å rekruttere personell, både til tjeneste på Rena, men også til deltagelse i de operasjonene vi gjennomfører i utlandet. Foreningen vil ha et eget styre, og den skal være selvfinansiert. En egen arbeidsgruppe har laget forslag til vedtekter, og det nye styre vil måtte ta stilling til disse vedtektene når foreningen er etablert, sier Solberg. Telemark-bataljon ble etablert som en vernepliktig avdeling i Og soldater helt tilbake til etableringen kan være med, hvis de har tjenestegjort i to år, eller ett år og en kontingent i utlandet. Til sammen vil tidligere soldater få invitasjon til medlemsskap i foreningen, og Solberg sier han håper så mange som mulig melder seg inn. Vi håper å ha etablert websiden i løpet av uke 10 ( Veteranene kan gå inn på denne siden for å finne mer informasjon om innmelding. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 15

16 Trafikksikkerhet for pendlere Hver dag pendler flere hundre forsvarsansatte med bil. Trafikksikkerhet er viktig for arbeidsgiveren. Torsdag 5. mars kontrollerte og informerte derfor politi og militærpoliti 300 trafikanter på vei til Rena leir. Forsvaret ønsker at alle deres ansatte skal ferdes trygt og sikkert i trafikken. Derfor ble sikkerhetsinstruks fra Forsvaret delt ut til forsvarsansatte, i tillegg til førstehjelpspose som ble delt ut til alle trafikanter. I Rena leir jobber det i overkant av personer. Av disse er det mange som bor i nabokommunene, og de utgjør derfor en stor andel av biltrafikken mellom Elverum og Rena på morgenen og ettermiddagen. Spørreundersøkelse som ble foretatt parallelt med kontrollen viste at over halvparten av de som pendlet til Rena leir kjører bil på grunn av manglende kollektivtransport. Derfor ser Forsvaret nå på muligheten for å få i gang et samarbeid med et sivilt busselskap. For å utkonkurrere bil er man avhengig av at busser og tog går ofte, og at alternativet er konkurransedyktig på pris. Full gru på Rena For åtte av velferdssoldatene på Rena ble det en litt annerledes dag på jobben da de stilte opp som statister under pilotinnspillingen til en film med tittelen Full gru. Filmen handler om kjæresteparet Victoria og Christian som begge starter på Hærens Befalsskole. Jeg ønsket å lage en film som handlet hvordan det er for unge mennesker å komme inn i Forsvaret, forteller manusforfatter Axel Hellstenius, som fra før av har skrevet scenedrama til storfilmene Døden på Oslo S og Elling. Alle har vi jo på en eller annen måte et forhold til Forsvaret. Forsvaret er en egen verden i verden, og å komme inn i Forsvaret i en alder av år er for mange både en brytningstid og en sosialiseringsprosess som er interessant sett utenfra. Manusforfatteren har selv bakgrunn fra Hæren. Den erfaringen kom godt med nå, sier Hellstenius. Det ble mye venting i mellom opptakene, men soldatene tok det med knusende ro, og godt humør. På forhånd hadde de unge skuespillerne fått grunnleggende våpentrening og en innføring i militære ord og utrykk for å være så forberedt som mulig. Helseplager etter HK416? Hæren slår alarm etter at en rekke offiserer og soldater har fått helseplager etter skyting med Forsvarets nye standardgevær, «HK 416». Geværet er arvtakeren til AG3, og er i ferd med å bli faset inn i alle Forsvarets avdelinger. Enkelte avdelinger, blant annet de norske soldatene i Afghanistan, har hatt geværet i om lag ett år. Hærstaben har foreløpig fått inn tre ulike bekymringsmeldinger fra hendelser hvor om lag 40 skyttere har opplevd ulike helseplager. Det har blant annet blitt meldt om sterkt ubehag i bryst, hals og munnhule samt ubehagelig hoste i flere timer, kvalme, feber, hodepine, leddsmerter og kaldsvetting etter skyting. Stabssjef i hærstaben, brigader Rune Jakobsen, har nå satt i gang full gransking for å finne ut hva som fremkaller de alvorlige plagene. Det er allerede igangsatt medisinske undersøkelser av de involverte mannskapene. En av hovedteoriene Forsvaret nå jobber ut ifra er at det er kruttgassen fra selve ammunisjonen, og ikke våpenet, som forårsaker plagene. HK 416 bruker et mindre kaliber og således en annen ammunisjonstype enn gamle AG3. (Kilde: Aftenposten og NTB) Historisk samarbeidsavtale Kilde: Troppsjef II, Jeger, vinterkurs Det aller første Troppssjefskurs II, Jeger, som er blitt gjennomført vinterstid, gikk av stabelen på Dombås i februar. De 19 elevene var etter kurset unisont enige om at dette var noe de virkelig hadde behov for. Hovedfokuset under kurset var basisferdigheter og det å kunne utføre primæroppdraget til jeger; nemlig oppklaring og overvåking i en vinterramme. Elevene fikk prøvd basisferdighetene, kamuflering om vinteren, vinter-op, kamuflering av base, «fiskekrok», sporskjul og avhopp - slikt som er relevant når man skal gjemme seg bort når det er snø. Det som er så fint med vinteren er at vi er nødt til å være nøye med alle de grunnleggende ferdighetene, forteller kursoffiser, kaptein Frode Faksvåg fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. Med det menes å ta vare på seg selv og makkeren, ta vare på laget, utstyret og materiellet. Slurver man med disse detaljene sommerstid, kan man likevel greie å slippe unna med det. Men slurver man vinterstid, så kommer vinteren og «biter dem i rumpa». Vinterforhold gir således et flott miljø å trene i, og elevene fikk testet flere av ferdighetene sine enn ved tilsvarende sommerøvelser. Den historiske samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Ålesund og Sjøkrigsskolen ble signert av sjef for Sjøkrigsskolen, kommandør Thomas Wedervang og rektor ved Høgskulen i Ålesund, Geirmund Oltedal, torsdag Skolesjefene begrunner avtalen med felles interesser. Tidligere samarbeid har gitt mersmak, og nå har skolene formalisert det hele med to pennestrøk. Bakgrunnen for avtalen ligger i felles mål og interesser. Begge ønsker å kunne utnytte den andres lærekrefter slik at de kan løfte utdanningen til et høyere nivå. Samarbeidsavtalen har som mål å styrke institusjonenes virke gjennom å bistå hverandre med faglig kompetanse. Felles utnytting av fag- og studietilbud er også med som et punkt i avtalen. 16 Folk og Forsvar kontaktblad

17 Trener til Tsjad I desember 2008 ble det vedtatt at Norge og Forsvaret skal bidra med et feltsykehus til FN-misjonen i Tsjad. Forsvarets sanitet er nå i full opptreningen: De øver i grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan håndtere enhver situasjon. I tillegg samtrener personellet i realistiske scenarioer og kurses i tropemedisin, forklarer avdelingssjef, oberstløytnant Ståle Rudiløkken. Formelt overtar Norge ansvaret for feltsykehuset den 15. mars, men avreisen forventes å bli noe senere. Forsvaret gjør derfor helsepersonellet klart, og avventer en politisk beslutning for når de skal reise. Hoveddelen av bidraget er klart, mens det på støttepersonellsiden fortsatt er en del mangler. Det norske bidraget kalt Norwegian deployable hospital (NDH) består av omtrent 150 personer - helsepersonell, evakueringsstropp og støtteelementet bestående av sambandspersonell, forsyning og vedlikehold. Feltsykehuset er et såkalt nivå 2 sykehus som skal kunne håndtere alle typer sykdommer og skader. Sykehuskapasitet er på omtrent 40 senger, og innehar et svært erfarent helsepersonell. Ny byggekontrakt signert på Haakonsvern Forsvarsbygg og Skanska signerte fredag 27. februar kontrakten om oppføringen av det nye treningsanlegget på Haakonsvern. Kontrakten har en verdi på 200 millioner kroner og gjennomføres i generalentreprise. Kontrakten omfatter et idrettsbygg på cirka kvadratmeter som vil inneholde to nye svømmebasseng, hvorav ett spesialbasseng der Forsvarets personell skal utdannes, trenes og øves i livredning, scenariotrening og dykking. Idrettsbygget vil også omfatte idrettshall, nærkamprom, styrketreningsrom, spinning, klatrevegg, rom for skadeforebygging og restitusjon, kontorer og garderober. Kontrakten innbefatter også et utendørsanlegg på om lag kvadratmeter med fotball- og løpebane, hinderbaner, klatretårn og treningsområde i og ved sjøen. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med fornyelsen av Haakonsvern, og vi ser frem til et godt samarbeid med Skanska, sier Frode Sjursen, administrerende direktør i Forsvarsbygg. Sjøforsvaret seiler i medvind Året som ligger fremfor Sjøforsvaret, blir et hektisk og spennende år, skal vi tro marinesjef Tronstad. Bedre økonomiske rammer gjør det mulig for oss å seile mye mer enn før, og da spesielt i Nord-Norge. En del av skipssjefene er ikke lommekjent i nord. Nå får de en mulighet til å utvide horisonten sin. Fregattoppdraget i Adenbukten er en velkommen utfordring. Det samme gjelder Cold Response, som blir årets store øvelse. Her skal Sjøforsvaret skal stille sterkt mener marinesjefen. Årets utgave av Cold Response blir litt annerledes for Sjøforsvarets del. Sist gang lå fokuset på krise- og fredstidsoppgaver. Mens det i år skal øves mer på Sjøforsvarets primærfunksjonen: trening og leveranse av kampkraft. Vi har all grunn til å se lyst på året som kommer, sier Tronstad, som har sittet i sjefsstolen siden Tolker krigens folkerett Forsvarets høgskole har fått bevilget rundt seks millioner kroner til å utarbeide en norsk manual i krigens folkerett. Et prosjekt som startet i oktober i fjor. Det at vi fikk et så raskt tilsvar viser at både Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen anerkjenner hvor viktig dette arbeidet er, forteller kontreadmiral Louise D. Bastviken. I samarbeid med blant annet Peace Research Institute Oslo (PRIO), Norges Røde Kors og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har Forsvarets høgskole sett et stort behov for en manual i krigens folkerett. Gro Nystuen som arbeider både ved Forsvarets høgskole og ved UiO påpeker at man trenger en forenklet tolkning av det omfattende internasjonale lovverket. I internasjonale operasjoner kan det oppstå dilemmaer fordi man ikke vet hva som er gjeldene regelverk i situasjoner der man skal avgjøre liv og død. Hvem er militære mål, hva er lovlig ammunisjon, hvilke begrensinger setter det røde korset på skuldra, spør Gro Nystuen. Manualen er også ment å tilpasses internett slik at den er tilgjengelig for hvem som helst, hvor som helst. Selv om disse lovene er internasjonalt fastsatt, er det et omfattende regelverk som kan bli tolket individuelt. En manual som dette er ment å gjøre det enklere for soldater å ta juridisk korrekte avgjørelser også i felten, avslutter Nystuen. Teknologisk luftmaktseminar Gjennom årets luftmaktseminar forsøkte man å belyse spørsmålet: Hvilken effekt har moderne teknologi i krig? Oberst Kristian Lund, skolesjef ved Luftkrigsskolen, forklarer valget ved at de to siste tiårene på mange måter har vært i luftmaktens tegn. Samtidig har de to samme tiårene vist luftmaktens begrensninger i forhold til å løse politiske utfordringer. Den store påmeldingen til årets seminar viste med all tydelighet at Luftkrigsskolen igjen har klart å velge et tema som engasjerer. I starten av februar i Trondheim fikk deltakerne se hvordan moderne teknologi gjør oss i stand til å løse oppdrag som tidligere var bortimot umulige. Moderne våpenplattformer kan levere våpen dag som natt, bortimot uavhengig av værforhold. Vestlige styrker ligger årtier foran andre når det gjelder militær teknologi, og det som sikrer dette forspranget er satsning på forskning og utvikling. Samtidig ble det pekt på hvordan motstanderen i for eksempel Afghanistan velger ukonvensjonell krigføring som svar på denne teknologiske overlegenheten. Til tross for totalt luftherredømme i Afghanistan, står vestlige styrker overfor stadige angrep fra opprørere i form av veibomber, selvmordsbombere og bakholdsangrep. Blant foredragsholderne var generalmajor Jouke Eikelboom fra Nederland, som i perioden januar til november 2008 var luftkommandør i ISAF. Sammen med kaptein Kristian Mogens fra Den danske hæren, ga han et verdifullt innblikk i hvordan bakke- og luftstyrker samarbeider tett i ISAFs operasjoner. Videre ble det gjennom debatt diskutert hvorvidt de vestlige styrker bruker tilgjengelig teknologi på riktig måte, blant annet i Afghanistan. Noe entydig svar på dette ble ikke gitt, men fokus ble likevel rettet mot spørsmålet om luftmakten har et potensiale som ennå ikke er blitt utnyttet Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 Ledig stilling Folk og Forsvar er en paraplyorganisasjon for 73 landsomfattende organisasjoner, deriblant LO og NHO, som arbeider med å spre informasjon om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk slik Stortinget til enhver tid fastsetter den. Vi arrangerer en rekke kurs, konferanser og studieturer i inn- og utland. Kontaktbladet Folk og Forsvar kommer ut 5 ganger i året, og vi distribuerer en stor mengde informasjonsmateriell, hvorav det meste er egenprodusert. Vi er en liten, hyggelig og til tider hektisk administrasjon som nå søker en ny i 50% stilling for en periode på ett år. STIPENDIAT Vi ønsker en student som enten har begynt eller kommer til å begynne på sin masteroppgave i stillingsperioden. Oppgavens problemstilling bør omhandle et tema innen forsvars- og/eller sikkerhetspolitikk. Det er videre ønskelig at du kjenner noe til Forsvaret og/eller sivil beredskap. Vi kan tilby et hyggelig arbeidsmiljø med varierte oppgaver og gode muligheter til å opparbeide seg et kontaktnett. Stillingen innebærer å ta del i organisasjonens informasjonsvirksomhet, herunder å arrangere og holde foredrag på konferanser/temadager, delta i utarbeidelsen av Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon, bidra til bladet vårt og ellers forefallende arbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes. Det er ønskelig at du kan starte i stillingen så snart som mulig. Stillingen vil bli avlønnet med 50% av ltr 34 i Statens lønnsregulativ. Kortfattet søknad vedlagt CV og referanser sendes på mail til: mkm@folkogforsvar.no innen 10. april Ønsker du ytterligere opplysninger om stillingen, kontakt generalsekretær Monica K. Mattsson på tlf Les mer om Folk og Forsvar på våre nettsider: leserinnlegg Georgia og NATO Argumentene mot georgisk NATOmedlemsskap har jeg hørt før, i forbindelse med at de baltiske land; Estland, Latvia og Litauen tidligere ville inn i den vestlige forsvarsorganisasjonen. Vi måtte heller ikke da terge Russland, og ikke glemme at det ville være en provokasjon hvis tidligere sovjet-republikker fikk adgang til NATO. Etter mitt skjønn er det ingen motsetning mellom samarbeid og et godt og korrekt forhold til Russland, og at NATO opptar nye medlemmer, også land som tidligere har vært med i Sovjetunionen. Hvilken militær eller økonomisk samarbeidsorganisasjon et land er medlem av, bestemmes av søkerlandet selv og den aktuelle organisasjonen, ikke i Moskva. Russland har ikke krav på eller har heller aldri fått vetorett mot nye NATO-stater. Dette er et prinsipp som ikke bør forandres etter krigen i Georgia i august. NATO er en forsvarsorganisasjon, ikke en organisasjon som går til militære angrep. En må heller ikke glemme at kamphandlingene foregikk på georgisk territorium, ikke i Russland. Det var Russland som for første gang etter Sovjetunionens fall gikk til angrep på et naboland. Og fortsatt står det store russiske styrker inne på georgisk område, i Sør-Ossetia og Abkhasia. Opprettelsen av russiske minirepublikker på andre lands territorium i Georgia og Moldova - er en trussel mot freden, sikkerheten og stabiliteten i Europa. I forbindelse med krigen i august har det vært mye snakk om en uansvarlig georgisk ledelse. Georgias president har til og med i Klassekampen blitt omtalt som en farlig mann i NATO. Spørsmålet om uansvarlighet kan like godt rettes mot Russland og russiske myndigheter. Det som virkelig er farlig for Europa, er russisk tenkning som går ut på at russere i andre land har krav på russisk militær beskyttelse. Europa har vært utsatt for slikt tankegods før. Nazi-Tyslands ekspansjon som også innbefattet at tysktalende i andre land skulle tilbake til Det tredje riket - satte Europa i flammer! Bakgrunnen for Georgias ønske om NATOmedlemskap burde ikke være vanskelig å forstå. Georgia ønsker beskyttelse mot russisk okkupasjon, press og dominans. Det er nemlig Russland som er en trussel mot Georgias uavhengighet og territoriale integritet. Ingen kan med alvor hevde at Georgia er en trussel mot Russland! Nils Tore Gjerde 18 Folk og Forsvar kontaktblad

19 Sikkerhetspolitiske konferanser 1. halvår 2009: OSLO, 10. februar 2009 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning. OSLO, 11. februar 2009 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning. ÅLESUND, 17. februar 2009 Thon Hotel Ålesund, en konferanse om sikkerhetspolitikk MOLDE, 18. februar 2009 Rica Seilet Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk BERGEN, 24. februar 2009 Grand Hotel Terminus, en konferanse om sikkerhetspolitikk BODØ, 04. mars 2009 Radisson SAS Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk TRONDHEIM, 16. mars 2009 Rica Nidelven Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk NORDFJORDEID, 17. mars 2009 Nordfjord Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk PORSGRUNN, 24. mars 2009 Vic Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk ARENDAL, 25. mars 2009 Clarion Hotel Tyholmen, en konferanse om sikkerhetspol KRISTIANSAND, 26. mars 2009 Hotel Norge, en konferanse om sikkerhetspolitikk KIRKENES, 30. mars 2009 Rica Arctic Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk HAMMERFEST, 31. mars 2009 Rica Hotel Hammerfest, en konferanse om sikkerhetspolitikk ALTA, 02. april 2009 Nordlys Hotell Alta AS, en konferanse om sikkerhetspolitikk Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: CIA:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy (engelsk utgave) Nan Cecilie Johnstad: USA (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Rikke C. Arnulf: EU og NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: # Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Rikke C. Arnulf: FN Enhet av mangfold Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (temahefte) Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge (temahefte) Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret Forsvarsdialog: Folk om forsvar Den norske Atlanterhavskomite: 05/08 Steven Cornish: Civil-Military relations: No room for humanitarianism in comprehensive approaches. 04/08 Jahn Otto Johansen: Tsjekkoslovakia 40 år etter 03/08 Dr Anneli Ute Gabani: The Republic of Moldova and NATO an Ambiguous Relationship, Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to?, Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation 02/08 Marshall Sir Jock Stirrup: Hearts, minds and guns: the role of the armed forces in 21st century 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted 05/07 Rolf Magnus Holden: EU-staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non-Proliseration Kort info fra DNAK: 03/08 Tor Vidar Mykland; Hæren: Kinesiske perspektiver på utenriks- og sikkerhetspolitikk 02/08 Nils Holme; Hæren: Styrkelse eller nedleggelse? 04/07 Alyson JK Bailes: A Nordic defence pact? and what it would mean for Iceland Focus North fra DNAK: 06/08 Fløistad, Berit. Controvercy over the legal Regimeoutside Svalbards Territorial Water 02/08 Peresypkin and Yakovlev The Northern Sea Route s role in the System of International Transport Corridors. Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: Fra tvangsekteskap til partnerskap. Skilsmisse med sikkerhetspolitiske komplikasjoner - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

RAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER

RAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER NEF RAPPORT: 45 000 UNIKE EPILEPSIHISTORIER Utvikling av materiell og gjennomføring av offentlig arrangement for å spre informasjon om bredden i epilepsidiagnosen [Skriv inn tekst] Side 1 Sammendrag var

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

NORGE I KRIG. Et undervisningsopplegg om krigens regler og Norges utenrikspolitikk

NORGE I KRIG. Et undervisningsopplegg om krigens regler og Norges utenrikspolitikk NORGE I KRIG Et undervisningsopplegg om krigens regler og Norges utenrikspolitikk 1 «Den militære strategien har nå begynt å gi resultater. Den styrket ikke Taliban, som noen hevdet, den har ført Taliban-styrkene

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul Innledning Norsk Fredssenter har som oppgave å tilby kurs og opplæring for voksne for å fremme fred og menneskerettigheter. De siste årene har unge flyktninger som bor i Norge vært en prioritert målgruppe

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Statsråden «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2016/2337-3/FD V 2/ÅI 30.11.2016 Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Markeringen

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 2015-2017 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER.

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. SOS -BARNEBYER HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. FILOSOFI: DET BLIR IKKE FRED I VERDEN BARE VED AT NOEN POLITIKERE SETTER SINE SIGNATURER PÅ ET STYKKE PAPIR SOM DE KALLER

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunalbankens årskonferanse 2018 Generalløytnant Erik Gustavson Sjef FST Den sikkerhetspolitiske situasjonen Russland Modernisering Redusert varslingstid Prioriterer

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2014 Ref. nr.: 13/34800 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 02/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016

ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016 ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016 Om Flyktningguiden Hovedmålet for Flyktningguiden er å bidra til at nylig bosatte flyktninger og innvandrere finner seg til rette i Oslo. Dette gjøres ved å sette flyktningen/innvandreren

Detaljer