HUB i nord TROMSØS FELLES FORRETNINGSIDÉ:

Transkript

1 TEMA TROMSØ SOM HUB I NORD TROMSØS FELLES FORRETNINGSIDÉ: HUB i nord Ved å komplettere Tromsøs eksisterende tilbud, kan nordnorsk næringsliv skape den komplette HUB i nord for offshorerelatert virksomhet. 20

2 21

3 T E M A T R O M S Ø S O M H U B I N O R D Ord: Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen En del fakta kan ikke bestrides vedrørende Tromsø som nav og knutepunkt for offshorenæringen: 1. Tromsø er den største byen i Nord-Norge. Her er tjenestetilbudet bredest, her ligger det største sykehuset, det største kompetansemiljøet og her finnes det flest arbeidsplasser. 2. Logistikken til og fra Tromsø er god. Tromsø Lufthavn har allerede 24 direkteruter til ulike destinasjoner i Norge, og 11 til utlandet. 3. Havna i Tromsø har den desidert største kapasiteten i nord, og vil om et år fra nå utvides ytterligere. Felles front Ved å utnytte det vi allerede er gode på har Tromsø enorme muligheter som tjenestetilbyder for offshorevirksomheten. I det daglige har de fleste firmaer nok med å håndtere sin kjernevirksomhet. Jeg ser det som PetroPoint Greater Tromsø sin rolle å spisse oss som tjenestetilbyder slik at vi blir en attraktiv «hub» for petroleumsindustrien, sier Gorm Breimo, leder for den nyopprettede satsingen som inngår i Næringsforeningen i Tromsøregionen. I det maritime miljøet får Breimo bred støtte for sin ambisjon. Når det bare er en times forskjell i seilingstid på å gå inn til Tromsø, kontra til Hammerfest fra Snøhvitfeltet, er det klart Tromsø er en meget attraktiv utrustingsbase for oljeselskapene, mener Østen Mortvedt visedirektør i Troms Offshore. Det allerede eksisterende næringslivet i Tromsø er mye mer mangfoldig enn i havnene i nærheten, byens størrelse gjør rett og slett Tromsø attraktivt i seg selv, mener Marius Storlie i Grieg Logistics. Klar for alt Kapasitetsmessig lover havnedirektør Halvar Pettersen å ta imot alt som vil legge til i Tromsø havn. Enten det nå er fiskebåter, cruiseskip eller borerigger. Neste år begynner vi første bygetrinn på Tønsnes med 200 meter dypvannskai. Vi får en dybde på 27,5 meter, sier Pettersen. Maks dybde i Breivika er til sammenlikning 11,5 meter. Havnedirektøren mener Tønsnes vil være i drift samme år som Goliat-feltet skal settes i drift: i Men selv med dagens kapasitet mener Pettersen at Tromsø havn kan håndtere de fleste operasjoner. Syretesten i så måte fikk havna i 2004 da selskapet Technip brukte Tromsø havn for mellomlagring av rørkomponenter til gassledningen på Snøhvit. Tromsø har allerede et visst renommé i petroleumssammenheng. Technip-oppdraget jobbet vi med i fem år før det ble realisert, forklarer Pettersen. Technip-sommeren ga også store ringvirkninger for servicebedrifter i Tromsø, men for å virkelig gjøre byen i stand til å få og håndtere store oppdrag for petroleumsindustrien, mener Pettersen bedriftene i byen må ta nye steg. Tromsømiljøet må løfte seg. Her må søkes kompetanse og alliansepartnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier han. Mangel I: Samarbeid Tromsø trenger hjelp, fastslår administrerende direktør Kay-Hugo Hanssen i Kraemer Maritime AS. At passerspissen bør stå plantet i Tromsø for å skape en TROMS OFFSHORE AS Troms Offshore ble etablert i 2005 og er et spesialisert managementselskap med offshore som hovedfokus. Har sitt opphav i TFDS Offshore som ble etablert i Brutto omsetning var i 2008 på cirka 300 millioner kroner. Om lag 300 mennesker er tilknyttet selskapet. 200 har bostedsadresse i et 30-tall ulike nordnorske kommuner, mens resten er tilknyttet Troms Offshore gjennom bemanningsselskaper i utlandet. Administrasjonen sitter i Tromsø. Selskapet har en flåte bestående av fem ankerhåndteringsfartøy, fire forsyningsskip pluss fem andre spesialfartøy. I tillegg er ytterligere syv fartøy under bygging. Skipene har oppdrag over store deler av verden, og under alle klimatiske forhold. Selskapet er prekvalifisert for oppdrag for olje- og gassindustrien, og har kvalitetsstyring og sikre operasjoner som fokus i den internasjonale konkurransen. Havnedirektør Halvar Pettersen. slik HUB i nord, er han enig i. Men jo mindre radius ringen rundt Tromsø har, jo mindre tro har han på prosjektet. Tromsø er ubestridt i nord når det gjelder lokaliseringen av en slik HUB. Mye av det grunnleg- 22

4 Store utfordringer for maritim næring i nord En fersk undersøkelse fra Maritimt Forum Nord vedrørende maritim verdiskaping i Nord-Norge dokumenterer at næringen har noen store utfordringer. Blant annet når det gjelder kompetanse, samarbeid og innovasjon. Utviklingen totalt sett har de siste årene vært for nedadgående i maritim næring i nord. I toppårene 2001 og 2002 sto næringen for 12 prosent av all verdiskapning i Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Tilsvarende tall for 2009 er bare 7 prosent. Næringen har sakket kraftig akterut sammenliknet med andre maritime regioner. Fall i aktivitetsnivå og negativ lønnsomhet i de siste årene hos Aker Verdal og Hurtigruten må ta mye av skylden for utviklingen, men det er ikke akkurat strålende karakterer som deles ut til aktørene samlet. Lav samarbeidsgrad De vertikale koblingene er begrensede, opplevd innovasjonspress er lavt og i tillegg er samarbeidsgraden lav. Næringen er fragmentert, bedriftene mangler ambisjoner og det finnes ikke noe tydelig kunnskapsmessig og økonomisk tyngdepunkt i den maritime næringen i nord, konkluderer rapporten som er laget av Norut Narvik og Mecon Business Economics på oppdrag fra Maritimt Forum Nord. Næringsklyngeegenskapene i denne sektoren her nord er med andre ord dårlige. «Formålet med en felles strategi for maritim næring i nord bør være å sette i gang en positiv vekstspiral som kan legge grunnlaget for selvforsterkende vekst. Det langsiktige målet bør være at regionen skal oppfattes som attraktiv for aktive eiere, kunnskapsbaserte bedrifter og kompetente medarbeidere. Skal man lykkes må bedriftene begynne med seg selv: Bedriftene må ville mer. Alle trenger ikke å ha ambisjoner om å bli internasjonale vekstbedrifter, men en større andel enn i dag bør ha slike ambisjoner.» skriver Erik W. Jakobsen, Dagfinn Johnsen og Ingeborg Sandvik i henholdsvis Mecon Business Economics og Norut Narvik. Store muligheter Tradisjonelt har det vært en ulempe å lokalisere maritim næring til Nord-Norge på grunn av lang avstand til både de norske og utenlandske offshoremarkeder. Men lokaliseringen er nå i ferd med å snus til et fortrinn basert på de store mulighetene som har begynt å åpne seg i nord, med store forventninger til åpning av nye leteområder for olje og gass. Rapporten understreker at det er særdeles positivt for landsdelen at det i de siste årene har vært en betydelig fremvekst av innovative bedrifter med internasjonale ambisjoner, som fokuserer på maritime operasjoner i arktisk klima. Blant de bedriftene som trekkes fram i rapporten er Kraemer Maritime og Troms Offshore i Tromsø. Betegnende er det også at disse ledestjernene med internasjonale ambisjoner også har et bredt ønske om samarbeid, og er svært opptatt av forskning og utvikling. Rapporten mener at årsaken til at så mange maritime firma i nord ikke ekspanderer er at de har for liten administrasjon at evnen til å favne over og ikke minst se ut over det lokale markedet er liten. For øvrig har Norut i februar i år registrert 1222 små og store bedrifter innenfor maritim næring i nord. Sammen sysselsetter disse nesten mennesker. Brorparten av bedriftene er fiskebåtrederier (712) eller rederier (121). 306 bedrifter driver innenfor kategorien «maritimt utstyr og tjenester» og så har vi 83 verft. Totalt 300 aktører i næringen er intervjuet i undersøkelsen. gende er allerede på plass. Byens fortrinn og tiltrekningskraft er åpenbar med utgangspunkt i størrelse, næringsliv, kulturliv, uteliv og fritidstilbud. Men uten resten av Nord-Norge er Tromsø ingenting. Hvis vi derimot kan slippe tanken om at alle funksjoner skal samles på Tromsøya, har vi en mulighet, kommenterer Hanssen, og viser blant annet til det sterke verftsmiljøet i Sør-Troms. Og han er sikker på en ting: Hvis ikke Tromsø klarer å samarbeide med de øvrige aktørene i nord om en HUB for petroleumsvirksomheten utenfor Nord-Norge og da spesielt Troms og Finnmark, så tar vestlendingene denne rollen. I mitt hode er det ikke Hammerfest og Harstad, men Ålesund, Bergen eller Stavanger vi konkurrerer mot. Byer som allerede har en veletablert og komplett HUB-funksjon gjennom sterke næringsklynger. Men her nord har vi så langt vært flinkere til å krangle enn til å samarbeide. Selv om det er mer enn nok jobb til alle om vi skulle få dette til. Behovet for økt samarbeid er også noe flere Markant har snakket med tror blir vesentlig, og samtlige håper PetroPoint kan bli nøkkelen som låser opp etablerte stengsler. Mangel II: Kompetanse Ifølge Kay-Hugo Hanssen har ikke Tromsøs næringsliv per i dag kompetanse nok til å ta HUBrollen. En kritisk faktor er kompetanseutviklingen hos bedrifter som retter seg mot oljeindustrien. Dette er en internasjonal bransje 23

5 T E M A T R O M S Ø S O M H U B I N O R D Styrker regionen med PetroPoint PetroPoint Greater Tromsø er etablert i erkjennelsen av at kommunene i Tromsø-regionen trenger å forene noen krefter for å høste maksimalt ut av ole- og gassvirksomheten i nordområdene. I løpet av de neste tre årene har PetroPoint Greater Tromsø 10 millioner kroner til rådighet for å trekke økt petroleumsrelatert aktivitet til regionen. De første par månedene i jobben har jeg konsentrert meg om å kartlegge og bli kjent med de ulike aktørene i næringslivet knyttet til maritim virksomhet, og ellers andre kompetansefelt som er relevante for Tromsøregionens totale tilbud, forteller Gorm Breimo. Breimo leder prosjektet og er glad for å endelig kunne bosette seg i byen etter å ha pendlet mellom familien i Tromsø og sin tidligere jobb i Mo i Rana i to og et halvt år. Breimo er ranværing og jobbet på Mo som verkssjef for den spanske stålprodusenten Celsa Nordic. Han er utdannet sivilingeniør. For et par uker siden fikk Breimo selskap av kollega Roar Klo som er prosjektmedarbeider i satsingen. Klo kommer nå sist fra entreprenørselskapet til Troms Kraft. Sammen har de ambisjon om å synliggjøre næringslivet i Tromsøregionen, og ikke minst danne nettverk og bidra til samarbeid aktørene imellom. Satsingen inngår i Næringsforeningen i Tromsøregionen. som stiller helt andre krav både til språk, sikkerhet og dokumentasjon. Foreløpig er vi i Tromsø gode på å snu fartøy innen fiskerinæringen, men de er utfordrende på helt andre områder enn petroleumsnæringen. Cruiseskipene igjen har helt andre krav enn dette igjen. Halvar Pettersen påpeker også at mange selskap som leverer maritimt utstyr og tjenester er for små og tydelig heller ikke ambisiøse nok når det gjelder oljenæringen. Vi skal legge til rette for at Tromsø kan ta imot det som kan være aktuelt av skip og rigger, men så må næringslivet gjøre seg selv i stand til å bidra med de tjenestene som for eksempel oljeselskapene vil etterspørre, sier Pettersen. Hanssen mener det er svært mye på den tekniske siden av utrustingen som Tromsø ikke er i stand til å levere, og deler av denne kompetansetørken mener han kommer som et resultat av at skipsverftet er bygget ned. Tromsø er i dag god på det du kan kalle de «lette» tjenestene. Det å kunne levere slitedeler og Kay-Hugo Hanssen, administrerende direktør i Kraemer Maritime AS. annet forbruksmateriell, proviant osv. Men det er mye som gjenstår på den tekniske siden før Tromsø kan snu skip i offshorenæringen, og da tenker jeg spesielt på vedlikehold og reparasjoner. Hvis vi trekker veksler på for eksempel verftsmiljøet i Sør Troms, vil vi i fellesskap kunne fremstå som en HUB i nord. Det handler mye om å løfte blikket og få i gang samarbeid på tvers av gamle skillelinjer, sier han. Østen Mortvedt i Troms Offshore er ikke sikker på at Tromsø trenger å tilby de tunge tjenestene som verft, for å framstå som en komplett HUB. Planlagte verftsopphold skjer gjerne med to-tre års mellomrom, og her er allerede mange verft å velge mellom i Nord-Norge. Han fremholder Tromsøs fortrinn på logistikksiden for å kunne gjøre mindre reparasjoner, flere firma i byen har fagfolk som kan løse løpende reparasjonsarbeid som blir for store for skipets eget mannskap. Vi har opplevd at deler vi har bestilt ikke kommer fram til mindre havner før skipet vårt må gå igjen. Sånn sett har Tromsø gode kommunikasjonslinjer for å få inn både personell og materiell med direktefly, påpeker han. Den eneste mangelen i Tromsø havn per dato, er i følge Mortvedt utstyr for å kunne levere både tørre og flytende bulkprodukter. Dette mener han må på plass for å kunne gi et komplett tilbud til KRAEMER MARITIME AS Kraemer Maritime har hovedkontor i Tromsø, men er landsdekkende gjennom avdelinger i Hammerfest, Kristiansund, Ålesund, Bergen, Stavanger og Oslo. Samarbeid med andre aktører, satsing på forskning og utvikling og nettverksbygging har vært grunnpilarer for bedriftens utvikling. Fra 2003 til 2008 ble omsetningen mer enn fordoblet fra 189 mkr til 416 mkr. Selskapet vant i 2008 Sparebank1 Nord-Nores næringspris for sitt arbeid med å restrukturere selskapet fra lokal skipshandel til internasjonal leverandør av utstyr til offshore-, fiskeri- og cruisenæringen. Har satset bevisst på innovative logistikkløsninger og nye IT-system og er blant Norges ledende aktører innen maritim forsyning. 24

6 Foreløpig er vi i Tromsø gode på å snu fartøy innen fiskerinæringen, men de er utfordrende på helt andre områder enn petroleumsnæringen. KAY HUGO HANSSEN, KRAEMER MARITIME HUB: Hub er det engelske ordet for nav, altså et knutepunkt. I denne sammenhengen brukes ordet hub om Tromsø fordi byen og regionen kan koble sammen tjenester og funksjoner for et komplett tilbud for fartøy offshore. Gorm Breimo, leder i PetroPoint Greater Tromsø supplybåtene. De leverer stort sett sine produkter i bulk til større rigger, skip og installasjoner. Mangel III: «Topping» Flere elementer i det som kan kalles «topping» på Tromsøregionens totale produkt er til stede. Sykehuset og universitetsmiljøet er allerede nevnt. Og regionen huser allerede flere firma og funksjoner som vil kunne være tunga på vekstskålen for enkelte oppdrag. Men det er et par punkt som bør på plass før at det nærmest blir umulig å velge noen annen havn enn Tromsø når du søker alt-i-ett-operasjoner. Det ene er kapasiteten på den internasjonale delen av flyplassen. Vi trenger også direkteruter utenfor Schengen-området for skip som skal bytte mannskap. Når det gjelder en direkterute til Stavanger finnes det argumenter både for og mot. En slik rute vil legge til rette for pendlere, men vil også gjøre det enklere for firma i Stavanger-regionen å konkurrere ut nordnorske firma, mener Storli i Grieg Logistics. Det andre brikken som ikke er komplett er muligheten for sikkerhetsoppgraderingen for mannskaper, uansett fartøy. Og med tanke på oljeindustrien er et HUET, treningsfasiliteter for helikopterevakuering, nødvendig for å gi mannskaper i petroleumsindustrien mulighet til å øve på dramatiske situasjoner i arktisk klima. (Se egen sak side 26) Nyhet! Bestill Taxi på SMS: Send Taxi til Bli kontaktet av nærmeste bil. 25

7 T E M A T R O M S Ø S O M H U B I N O R D Senter sakker akterut Havarivernsenteret i Tromsø sakker akterut fordi det ikke kan ikke levere komplette tjenester til offshoreindustrien. En investering på rundt 13 millioner for helikopterevakuering vil gjøre senteret i Tromsø landsledende. Ord: Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Perfekt plassert i fjæra på Skattøra ligger Tromsø Maritime skole/havarivernsenteret. Det er et vel utviklet og velholdt anlegg, og med sin umiddelbare nærhet til sjøen og relativt gode tilgang til kaldt eller ruskete vær, burde alt ligge til rette for å gi alle de som har sin arbeidsdag på havet i nord et komplett kurs- og øvingstilbud. Slik er det ikke. Havarivernsenteret som burde være tungen på vektskålen når det gjelder å gjøre Tromsø til en attraktiv HUB, kan i sin nåværende form være et argument mot at petroleumsindustrien velger Tromsø. Senteret kan ikke tilby kursene som mannskapene som alle som jobber offshore og mannskap på enkelte offshorefartøy er pålagt å gjennomføre. Daglig leder Terje Hanssen opplever nå at stadig flere vender Tromsø ryggen og sender mannskapet sitt dit de kan få komplett opplæring. Havarivernsenteret i Tromsø har helikopterlandingsplass, men mangler ustyr for å kunne tilby sikkerhetskurs i helikopterevakuering. Det betyr at senteret tappes for kunder. Gorm Breimo og Roar Klo i PetroPoint Greater Tromsø er bekymret for utviklingen. Her sammen med senterets leder, Terje Hanssen (t.h.). HUET Vi har siden 2004 jobbet for å få et HUET, fastslår Hanssen og utdyper. HUET er helikopterevakuering. Vi trenger et basseng og en konstruksjon som kan simulere helikopterhavari på vann. Ved siden av trenger vi også å lage en installasjon for å 26

8 Viktig for hele regionen Var det opp til Pål Julius Skogholt alene, var byggingen av Tromsøs HUET i gang før jul. Terje Hanssen, leder Tromsø Maritime skole/havarivernsenteret. kunne slippe livbåter på sjøen. Grunnlagsinvesteringen er på åtte millioner kroner, forklarer Hanssen. Senteret har til og med satt av den påkrevde egenkapitalen på en million kroner for oppgraderingen. Hanssen skulle gjerne spart mer, men i og med at eieren heter Troms fylkeskommune dras overskudd på budsjettet inn i fylkeskommunens øvrige drift. Organisering er derfor et sentralt tema som har vært diskutert av fylket noen år. Skal havarivernsenteret skilles ut som eget foretak eller AS, og hvem skal eventuelt være eiere? Men det blir med diskusjonene. Det er dessverre lenge siden det var framdrift i saken fra eierens side. I mellomtiden går stadig flere kunder sørover for å få dekket nødvendige kurs Vi har blant annet hatt 120 ansatte fra Snøhvit her for å øve på ulike scenarier. TERJE HANSSEN, DAGLIG LEDER og oppgraderinger. Det nærmeste HUET ligger i Bodø, og kom i drift i høst, men kan kun være i drift noen få dager i uka. Vi må ha en ambisjon som er fremtidsretta, mener Hanssen. Fem mill. ekstra Fram til nå har det kun vært vanlig med firkantige HUET. Det betyr at du kun kan trene på at helikoperet roterer rundt lengdeaksen når det går under vann. Det siste på markedet er en rund HUET som i tillegg kan simulere selve krasjlandingen. Det betyr at du både får oppleve selve støtet i landingen, pluss at det er uforutsigbart hvordan helikopteret vil oppføre seg i vannet. Dette er en trening vi vet at også Forsvarets helikopterbase på Bardufoss etterspør, slik at det skulle være godt kundegrunnlag i nærheten, mener Hanssen. En rund HUET vil koste fem millioner kroner ekstra. Det betyr at den totale investeringen for å gjøre Tromsø Havarivernsenter komplett for den øvrige nordområdesatsingen, vil bli på om lag 13 millioner kroner. En investering det er gode utsikter for å tjene relativt raskt inn igjen. Det er krav til å kunne lage bølgehøyde på minimum halvannen meter i et slikt basseng ved siden av vann- og vindkanoner, slik at vi nok skal kunne lage et rimelig realistisk arktisk scenario det vil være nyttig å trene seg i, mener Hanssen. Snøhvit er kunde Gorm Breimo og Roar Klo fra PetroPoint Greater Tromsø har lyttet oppmerksomt og følger engasjerte med under omvisningen på senteret. De får se en installasjon som er en kopi av en boligenhet fra feltet, hvor korridorer og lugarer kan fylles med røyk for de som skal trene røykdykking. I en annen enhet trenes det også på slukking inne i trange skipskorridorer. På utsiden er det leidere og dekk i diverse høyder som skal forseres med fullt utstyr. Tromsø Havarivernsenter har også bygget en skipsbru, eller kommandoenhet, for øvelser. Denne gjør at vi kan øve kommandopersonell på riktig prioritering i kaotiske situasjoner. Vi har blant annet hatt 120 ansatte fra Snøhvit her for å øve på ulike scenarier, sier Hanssen. PetroPoint Greater Tromsø og leder Gorm Breimo forstår godt både behovet og utålmodigheten fra Tromsø Havarivernsenter. Uten et oppgradert havarivernsenter kan ikke Tromsø levere komplette tjenester. Dette bør på plass snarest, mener Breimo. TROMSØ MARITIME SKOLE/HAVARIVERN- SENTERET Startet med sikkerhetsopplæring i Anlegget på Skattøra ble bygd og tatt i bruk i Har nå 9 ansatte. 1. juli 2005 kom det krav om at alle som jobber på plattform og enkelte offshorefartøy skal ha kurs i helikopterevakuering. Dette kan ikke Tromsø levere, og omsetningen har sunket med 3-4 millioner etter at helikopterkravet kom. Det er veldig viktig å ha et topp oppgradert havarivernsenter i Tromsø. Troms fylkeskommune har hatt denne saken høyt prioritert, men vi har ikke hatt penger til å realisere planene. 1 million kroner er satt av i egenkapital og vi har et lånetilsagn på 6,5 millioner kroner til investeringen. De siste anslagene viser derimot at et moderne anlegg vil koste 16 millioner kroner. Dette er noe vi nå vil søke om RDA-midler til. For det er ingen tvil om at et HUET er et viktig prosjekt for hele regionen. Bodø har begrenset kapasitet og mannskap må nå sendes til Trondheim eller Vestlandet for å trene, sier fylkesråd for utdanning og helse, Pål Julius Skogholt (SV). Skogholt ser helt klart at manglene hos Havarivernsenteret kan brukes som et argument mot Tromsø når oljeselskapene skal vurdere hvor de får best utnyttelse av tid og ressurser. Han vet ikke hvor raskt RDA kan behandle HUET-søknaden, men ideelt skulle Skogholt sett at byggingen var i gang før årsskiftet. Fylkesråden påpeker også at et slik HUET i regionen vil bidra til en enda sterkere kompetanseklynge vedrørende sikkerhet og miljø i Tromsøregionen. Pål Julius Skogholt mener et HUET er viktig for hele regionen og vil søke om RDA-midler for å få det realisert. 27