Kokebok versjon

Transkript

1 Veileder fra Skog og landskap AJOURFØRING AV AR5 I FYSAK G 1.52 Kokebok versjon Elling Ringdal Norsk institutt for skog og landskap, Statens Hus, NO-7734 Steinkjer, Norway

2 INNHOLD 1. FORBEREDELSER Grunnleggende teori og dokumentasjon Velg ajourføringsmetode Installasjon Innstillinger Åpne AR5-base og ortofoto Eiendomssøk REDIGERING Redigere grenser Rediger egenskaper (signatur i figur) Flatedanning SOSI-KONTROLL ORTOFOTO Bilder på lokalt lagringsmedium WMS EGENSKAPSKODER I AR Klassifikasjon av AR5grenser Klassifikasjon av AR5flater AR5 Egenskaper AR5 Lovlige kombinasjoner METADATA Kvalitet Målemetode Nøyaktighet Synbarhet Kvalitet - eksempel Dato Opphav

3 1. FORBEREDELSER 1.1 Grunnleggende teori og dokumentasjon Kokeboka beskriver ajourhold av markslag i AR5 ved hjelp av FYSAK i henhold til AR5 klassifikasjonssystem og SOSI produktspesifikasjon for Ar5 i FKB. Kokeboka må sees i sammenheng med instrukser og dokumentasjon utdelt på Skog og landskap sine kurs (For eksempel Kurs ajourhold av AR5 i kommunens eget kartverktøy.) Mye av denne dokumentasjonen er også i tilgjengelig på våre internettsider for AR5 og Gårdskart. Eksempel Gårdskarthåndboka. Kokeboka revideres i rykk og napp. Nye versjoner, kan lastes ned fra Kokebok-versjon er angitt som dato på framsida (eks. versjon ). 1.2 Velg ajourføringsmetode AR5-ajourholdet kan enten gjøres i lokal base eller direkte i Kartverkets QMS dataserver. Lokalt ajourhold gjøres på en kommunedekkende AR5-base som ligger hos kommunen (originaldatavert). Basen er klippet ut fra Kartverkets QMS og er blitt levert datavert på SOSI-format. Ved sentralt ajourhold i Kartverkets QMS benyttes FYSAK som klient-program, og kart-redigering skjer med ordinær FYSAK-funksjonalitet, styrt av spesielle uttrekks- og tilbakelagringsmekanismer. Denne veilederen beskriver ajourføring i lokal original. FYSAK har allerede funksjonalitet for ajourhold av AR5 i Kartverkets QMS, men prosedyrer og verktøy er ikke kvalitetssikret enda. Inntil videre må alle ajourholde AR5 lokalt. Kommuner som er interessert i å bruke Kartverkets QMS direkte, kan ta kontakt med Skog og landskap. 3

4 1.3 Installasjon Installer FYSAK versjon G1.52. Kopier inn fontfilen ARsymbler.ttf Til c:\windows\fonts eller annet sted med mappen fonts på din maskin. Gå til kontrollpanelet på maskinen Velg Fil Installer ny skrift Bla deg fram til filen ARsymboler OK. Avklar med kartkontoret at du kan ajourføre i original AR5 fil og at du har rett versjon av filen. Legg data på et område tilgjengelig for maskinen, for eksempel: c:\ar5. Aktuelle data er: original AR5, eiendomsdata, BYGG og ortofoto. Kopier inn kommandofilen AR5_bearbeiding.KOM til samme sted 1.4 Innstillinger Velg Fil Oppsett Skriv inn stien til der du har lagret data du skal jobbe med i feltet Arbeids katalog. 4

5 Velg Dig Oppsett Legg inn korrekt datafangstdato, kvalitet og opphav på de gruppene du skal digitalisere. Opphav og kommunenummer skal legges inn på alle grupper kommunen legger inn eller endrer. Dette gjøres enkelt ved å legge det klart i DIG Oppsett. Dersom du skal hente inn GPS målinger fra en annen fil, kan du bruke valget Snappe til gruppe i bakgrunnen. Filen med GPS-målingene må da ligge i bakgrunnen ved digitalisering. 1.5 Åpne AR5-base og ortofoto Velg Fil Kommandofil Skriv inn stien der du har lagret kommandofilen xxxx.kom. En kan også bla seg fram til filen ved å trykke på den grå boksen til høyre. Velg Fil Åpne filer Bla fram til AR5-filen og åpne denne. 5

6 Zoom inn til det aktuelle området ved hjelp av Tegn Zoom. Åpne deretter ortofoto på samme måte. Legg ortofoto i bakgrunnen ved å velge Fil Endre lag. Bruk pilene til å endre lagdeling på merket base. Ortofoto kan eventuelt også hentes som WMS fra Norge i bilder. Se kap Eiendomssøk En kan også finne frem til området som skal redigeres ved å søke på Gårdsnr./Bruksnr. i en lokal eiendomsbase. Åpne eiendomsbasen ved å velge Fil Åpne filer. Eiendomsbasen må ligge i framgrunnen. Velg Fil Endre lag. Bruk pilene til å endre lagdeling på merket base. Velg Utvalg GID Tast inn Gårdsnr. og Bruksnr. De gruppene (i dette tilfellet flatepunkt) som nå er tegnet i svart er med i utvalget. Det er kun flatepunktet/signaturen i flaten som inneholder egenskapen GID. 6

7 Noen ganger kan gruppene i utvalget være vanskelige å se. Da kan en bruke funksjonen Neste gruppe som ligger til høyre i verktøylinjen. Da zoomes det automatisk ned på en av gruppene i utvalget. Ofte må en zoome litt ut igjen for å få hele eiendommen i skjermbildet. Velg Tegn Zoom Trekk en boks rundt det aktuelle området. Det skal ikke redigeres i eiendomsbasen. Den er bare brukt for å finne fram til områdene hvor det skal redigeres i AR5basen, som nå skal hentes frem. Først legges eiendomsbasenbasen i bakgrunn. Dersom AR5-basen ikke ligger framgrunnen må den flyttes dit for redigering. Slå deretter av utvalget: Velg Utvalg Av. 7

8 2. REDIGERING 2.1 Redigere grenser F. o. m AR5 (og SOSI 4.0) er alle grensene av type Kurve. Finn ut hvor grensen skal gå. Bruk ortofoto, måling fra felt eller manustegning. Slett alle flater som grensa, som skal redigeres, er en del av. Flatepunktet (signaturen) må merkes først. Dette gjøres ved å venstreklikke inne i flaten: Velg Flate Flate -->Punkt Denne funksjonen sletter kun flaten tilhørende det flatepunktet som er merket, dvs. at en sletter en og en flate. Om en ved redigering av grenser ikke vil endre en hel kurve, kan denne splittes. Velg øverst til venstre i vertøylinjen. Pek på punktet der gruppen skal splittes og gi kommandoen Red Splitt En gruppe kan slettes ved å merke gruppen og trykke Delete. En gruppe merkes ved velge deretter venstreklikke på gruppen. og Lag ny grense. Merk først en arealgrense. Den nye gruppen vil bli en kurve med samme objekttype og ARavgrensningstype som den merkede gruppen. Velg Dig Ny gruppe Egenskapene og verdiene fra Dig Oppsett blir automatisk lagt til den nye gruppen. I tillegg kommer objekttype og ARavgrensningstype fra merket grense. Grenser lagt inn eller endret av kommunen MÅ merkes..opphav <kommunenr>. Ved bruk av FYSAK arbeides det direkte mot SOSI filen som er åpen. Det er derfor ikke nødvendig å lagre endringene ved å trykke på en "lagre" knapp. Endringene blir umiddelbart lagret i SOSI filen. 8

9 Når kurven er digitalisert må den knyttes mot kurvene rundt. Aktuelle kommandoer er: Red 1skjær Red 2skjær Red Lag KP Kommandoen gjør det mulig å forlenge en kurve til den skjærer en annen kurve. Kommandoen gjør det mulig å beregne knutepunkt i det punktet der en kurve skjærer en annen kurve. Kommandoen gjør det mulig å knyte endepunktet på en kurve til ett punkt på en kurve. 2.2 Rediger egenskaper (signatur i figur) Lag nytt flatepunkt / signatur: pek på flatepunktet (signaturen). Velg Dig Ny gruppe Egenskapene og verdiene fra Dig Oppsett blir automatisk lagt til den nye gruppen. I tillegg kommer objekttype, ARtype, ARtreslag, ARskogbonitet og ARgrunnforhold fra merket punkt. Egenskapene det er mest aktuelt å redigere er kvalitet, dato, ARtype, ARtreslag, ARskogbonitet og ARgrunnforhold. Punkt lagt inn eller endret av kommunen MÅ merkes..opphav <kommunenr>. Husk å slette gammel flatepunkt (signatur). 9

10 2.3 Flatedanning Alle kurvene må være knyttet og alle knutepunkt (KP 1) må være splittet før flatedanning. Det er to funksjoner som er aktuelle for flatedanning: 1. Flate Punkt Kommandoen gjør det mulig å beregne flate for ett polygon (flatepunkt/signatur) av gangen. Pek på punktet som skal være utgangspunkt for nøstingen av flata. Nøstingen av aktuell flate vises på skjermen med lilla farge og det gis mulighet for å angre ved hjelp av en meldingsboks som kommer opp på skjermen. 10

11 2. Flate Delområde Kommandoen gjør det mulig å flateberegne et område ved å angi et rektangel på skjermen. Gi kommandoen Flate - Delområde, trykk ned venstre musetast, dra en boks ved hjelp av pilen som kommer opp på skjermen og slipp musetasten når ønsket boks er markert. Alle aktive punkt innenfor dette rektanglet blir nå flateberegnet. 11

12 Forekommer det feil i flatedanningen er det sannsynligvis pga. linjer som ikke er knyttet eller splittet. Loggfila kan være til hjelp ved feil under flatedanning. Velg Fil Log fil Bla ned til slutten av fila. Siste hendelser ligger nederst. Merk nr. på siste kurve, her Høyreklikk og kopier. Velg Vis gruppe Lim inn gruppenr. Fysak zoomer ned til den aktuelle gruppen. Det kan ofte være lurt å huske på hvilket punktnr. nøstingen stoppet. Finn punktet. vha. og rett feilen. 12

13 3. SOSI-KONTROLL Når all redigering er gjort kjøres SOSI-kontroll. SOSI-kontroll er et brukerprogram i FYSAK for å kvalitetskontrollere SOSI-filer mot en produktdefinisjon. Programmet har en egen hjelp-funksjon. Velg Kontroll SOSI-kontroll Vinduet under kommer opp. 1. Stien til DEF-katalogen må være rett. 2. Velg PRS og deretter PRS_Arealressurs PRS_Arealressurs. 3. Kontrollene blir nå valgt automatisk. Sjekk at disse er riktige. 4. Trykk Utfør kontroll Når alle kontroller er utført trykk Avslutt.. Denne kontrollen vil blant annet vise feil egenskapskombinasjon (ARTYPE, ARTRESLAG, ARSKOGBON, ARGRUNNF) på flatepunkt, det vil si ulovlig AR5signatur. Denne typen feil meldes med Har ikke tilslag på noen objekttype. NB! Gruppen blir ikke ordentlig kontrollert. Det kan være vanskelig å skille på om denne meldingen skyldes feil objekttype eller signaturfeil. Se kap for utdrag av liste over lovlige kombinasjoner. Hele dokumentet kan lastes ned her: 13

14 Rapportvinduet åpnes. 1. Feil vises i det øverste vinduet. Disse må rettes. Advarsler vises i det underste vinduet. Disse overses. 2. Bruk knappene til høyre til å navigere i feilmeldingene. Aktuell gruppe vil vises på skjermen. Når alle feil er rettet trykk Avslutt Kjør SOSI-kontroll til alle feil er rettet. 14

15 Eksempel på vanlige signaturfeil: Areal omklassifisert til jordbruksareal: Tidligere Åpen fastmark (ARTYPE 50, ARTRESLAG 39), omklassifisert til Fulldyrka jord (ARTYPE 21) med ARTRESLAG 99. Rett: Fulldyrka jord og Overflatedyrka jord skal alltid ha ARTRESLAG 98 og ARSKOGBON 98. Tidligere Skog (ARTYPE 30), omklassifisert til Innmarksbeite (ARTYPE 23) med ARSKOGBON 99. Rett: Innmarksbeite skal aldri ha ARTRESLAG 98, men alltid ha ARSKOGBON 98. På beite hvor det ikke foreligger opplysninger om tresetting skal ARTRESLAG 99 benyttes. På beite hvor der foreligger opplysninger om tresetting skal ARTRESLAG eller 39 benyttes. Areal omklassifisert ut av jordbruksareal: Tidligere Fulldyrka jord (ARTYPE 21), omklassifisert til Skog (ARTYPE 30) med ARSKOGBON 98. Rett: Ved omklassifisering til Skog må arealet gis bonitet. Tidligere fulldyrka myr (ARTYPE 21, ARGRUNNF 45), omklassifisert til Myr (ARTYPE 60) med ARSKOGBON 98. Rett: Ved omklassifisering til Myr må arealet gis bonitet. Tidligere Innmarksbeite (ARTYPE 23) omklassifisert til Åpen fastmark (ARTYPE 50) med ARSKOGBON 98. Rett: Åpen fastmark skal ha bonitet og alltid ARTRESLAG 39. Annet: Tidligere Skog (ARTYPE 30), omklassifisert til Åpen fastmark (ARTYPE 50) med ARSKOGBON 98 og ARTRESLAG 99. Rett: Åpen fastmark skal ha bonitet og alltid ARTRESLAG 39. Nyregistrert Samferdsel (vei/bane, ARTYPE 12) med ARGRUNNF 44. Rett: Samferdsel (ARTYPE 12) skal alltid ha ARTRESLAG 98, ARSKOGBON 98 og ARGRUNNF

16 4. ORTOFOTO Ortofoto kan hentes på to forskjellige måter 4.1 Bilder på lokalt lagringsmedium Da åpnes de på samme måte som AR5-filen, ved bruk av Fil Åpne filer. Merk: Om bildene ligger på CD må de legges over på lokal disk før de kan åpnes. For å slå av lokalt ortofoto: Velg Fil Utelat SOSI-fil Merk ortofotofilene og trykk OK. 4.2 WMS FYSAK har en innebygget WMS - funksjon som kan brukes til å hente ortofoto fra Norge i bilder. De ligger på en server hos Statens kartverk. Sjekk på forhånd om bilder over aktuell kommune er lagt ut. 1. En trenger BAAT brukernavn og passord for å bruke denne tjenesten. Dette legges inn ved å trykke på Endre BAAT bruker/passord, pkt. 1. Brukernavn og passord kan du få her: WMS - funksjonen i FYSAK brukes slik: Trykk på denne knappen til venstre i verktøylinjen. Da vil på neste side åpnes. Bruk innstillingene som vises her. 2. Kontinuerlig oppdatering er en fordel. Da tegnes det et nytt utsnitt av ortofotoet hver gang det panoreres/zoomes i kartet. 3. Tar det lang tid å få tegnet opp ortofoto kan oppløsningen settes ned. Her må en prøve seg fram. 16

17 For å slå av tegning av ortofoto fra WMS åpnes vinduet over. Trykk på knappen Fjern rasterbakgrunn. 17

18 5. EGENSKAPSKODER I AR5 5.1 Klassifikasjon av AR5grenser Vanlige AR5grenser kodes som objekttype ArealressursGrense. AR5Grensene skal også kodes med arealressursavgrensningstype Aravgrtype. Aravgrtype - kode Aravgrtype - forklaring 4206 AR5grense mot annet arealressurskartlagt areal 7200 AR5Grense mot samferdselsområde 9300 AR5Grense mot ikke kartlagt område 9111 AR5Grense for lagringsenhet 3310 AR5Grense mot isbre 3000 AR5Grense mot vann De fleste AR5grensene avgrenser arealressurskartlagt areal på begge sider, og Aravgrtype 4206 vil derfor i praksis være mest brukte kode. NB. Fiktive AR5grenser kodes som ArealressursGrenseFiktiv. Brukes kun for å dele flater som ellers blir veldig store. 5.2 Klassifikasjon av AR5flater Alle AR5flater kodes som objekttype ArealressursFlate. Hver AR5flate skal klassifiseres i henhold til AR5 klassifikasjonssystem og gis verdi for hver av de fire AR5egenskapene: Egenskap korttekst Artype Artreslag Arskogbon Argrunnf Egenskap - fulltekst ArealressursArealtype ArealressursTreslag ArealressursSkogbonitet ArealressursGrunnforhold Arealressursflater kan i prinsippet klassifiseres etter flere forskjellige klassifikasjonssystem. Egenskapen Kartstandard (Arkartstd) forteller hvilket klassifikasjonssystem som er benyttet. Arkartstd-kode AR5 AR5 enkel (AR5E) AR50 AR50 snaumark AR250 Ved vanlig ajourhold av AR5 skal markslag alltid klassifiseres etter kartstandard AR5. Legg derfor inn kodeverdi AR5 i feltet Arkartstd. NB. I områder hvor markslag tidligere ikke er kartlagt (utenfor ØK-området), kan det være aktuelt å kartlegge jordbruksarealer. Her kan en klassifisere etter et forenkla system, AR5E. En detaljert beskrivelse av en slik kartlegging er under utarbeiding. Se bort i fra de fire andre kartstandard-kodene. AR250 Snaumark 18

19 5.2.1 AR5 Egenskaper Verdier for de 4 AR5-klassene med tilhørende flatefarger og symboler for uttegning (Kartstandard AR5 ): 19

20 5.2.2 AR5 Lovlige kombinasjoner Eksempel: Lovlige kombinasjoner av egenskapene Artype, Artreslag, Arskogbon og Argrunnforh for jordbruksareal er vist i tabellen nedenfor. Disse utgjør 20 av 104 lovlige kombinasjoner i AR5. Fullstendig tabell med alle kombinasjoner ligger på våre internettsider, ARTYPE ARTRESLAG ARSKOGBON ARGRUNNF Betegnelse GrEnkel GrVanlig Fulldyrka jord Fulldyrka myr Overflatedyrka jord Overflatedyrka grunnlendt Overflatedyrka myr Innmarksbeite med barskog Innmarksbeite med barskog på grunnlendt Innmarksbeite med barskog på myr Innmarksbeite med lauvskog Innmarksbeite med lauvskog på grunnlendt Innmarksbeite med lauvskog på myr Innmarksbeite med blandingsskog Innmarksbeite med blandingsskog på grunnlendt Innmarksbeite med blandingsskog på myr Innmarksbeite uten skog Innmarksbeite uten skog på grunnlendt Innmarksbeite uten skog på myr Innmarksbeite på grunnlendt Innmarksbeite Innmarksbeite på myr

21 6. METADATA Foruten AR5-egenskapene som er beskrevet i kapitel 5, skal AR5flater og AR5grenser ha tilleggsinformasjon (metadata). 6.1 Kvalitet Alle AR5flater og AR5grenser skal ha kvalitetsegenskaper som beskriver den reelle kvaliteten best mulig. SOSI-elementet Kvalitet med verdier for de tilhørende egenskapene Målemetode, Nøyaktighet og Synbarhet, benyttes Målemetode Bruk standard SOSI-koder for målemetode. Se SOSI-dokumentasjon for alle mulige målemetoder. Vanlige målemetoder for AR5grenser Målemetode - kode Målemetode generell forklaring i SOSI 15 Utmål fra objekt 45 Digitalisert fra Ortofoto 81 Digitalisert fra krokering på kart 82 Digitalisert direkte på skjerm 91 GPS kodemåling, relative målinger (med korreksjonsdata) 92 GPS kodemåling, enkeltmålinger (uten korreksjonsdata 96 GPS fasemåling RTK NB! Målemetode 81 betyr for AR5: Digitalisering ut fra et foreliggende manus som er utarbeidet i felt. Målemetode 82 betyr for AR5: Digitalisering ut fra et foreliggende manus som ikke er utarbeidet i felt. Vanlige målemetoder for AR5flater, dvs. metoder for klassifisering av markslag Målemetode - kode Målemetode generell forklaring i SOSI 45 Digitalisert fra Ortofoto 81 Digitalisert fra krokering på kart 82 Digitalisert direkte på skjerm Målemetode 45 betyr for AR5: Klassifisering av markslag direkte ved tolking i ortofoto. Målemetode 81 betyr for AR5: Klassifisering av markslag direkte i felt eller ut fra et manus utarbeidet i felt. Målemetode 82 betyr for AR5: Klassifisering av markslag ut fra et manus som ikke er utarbeidet i felt. 21

22 6.1.2 Nøyaktighet Nøyaktighet settes kun på AR5grenser, ikke på AR5flater. Nøyaktighet viser nøyaktigheten i cm som aktuell målemetode og registreringsgrunnlag vil gi på godt definerte detaljer i terrenget. Det er ikke nødvendig å sette en individuell nøyaktighet på hver enkelt AR5grense så lenge grunnlag og metode er uendret Synbarhet Synbarhet brukes for å angi registreringssikkerhet på AR5grenser og klassifiseringssikkerhet på AR5flater. Identifisering av AR5-objektene krever bruk av skjønn. Man skal derfor angi usikkerhet bare i tilfeller hvor man har unormalt dårlige forutsetninger for å gjøre riktig registrering. Registreringssikkerhet for AR5grenser deles i to klasser: Sikker: Synbarhet = 0. AR5grensa kan trekkes etter synlige skiller i terrenget, eller fastlegges med normal sikkerhet i gradvise overganger mellom arealer med ulike egenskaper. Det vil ikke være mulig å trekke en vesentlig riktigere AR5grense selv om man oppsøker stedet i felt med riktig måleutstyr. Svært usikker registrering: Synbarhet = 3. Overgangen mellom arealer med ulike egenskaper har ikke vært mulig å fastlegge med den sikkerhet man bør kunne forvente. Hva som man bør forvente må sees i sammenheng med hvilke arealklasser som er involvert. Praktisering av registreringssikkerhet: Ved registrering i felt av kompetent personell med rimelig nøyaktig måleutstyr, er hovedregelen å kode registreringen som Sikker. Svært usikker registrering skal benyttes minst mulig og i hovedsak når det er et forbedringspotensiale, for eksempel ved registrering i et dårlig ortofoto eller ved registrering utført av en ukyndig person. Svært usikker registrering kan være informasjon til brukere og de som ajourholder AR5, om at registreringen kan (og bør) forbedres. Egenskapsnøyaktighet for AR5flater deles i to klasser: Sikker: Synbarhet = 0. Arealets egenskaper er bestemt med normal sikkerhet ved hjelp av relevante observasjoner og datakilder. Svært usikker klassifisering: Synbarhet = 3. Man har ikke hatt til rådighet nødvendig informasjon til å bestemme arealets egenskaper med normal sikkerhet. 22

23 Praktisering av egenskapsnøyaktighet: Ved klassifisering av markslag i felt av kompetent personell skal alltid klassifiseringssikkerheten settes til Sikker. Svært usikker klassifisering benyttes minst mulig og kun når det er et forbedringspotensiale i metode og kompetanse, for eksempel ved tolking fra mørkt og utydelig område i ortofoto. Svært usikker klassifisering skal være informasjon til brukere og de som ajourholder AR5 om at klassifiseringssikkerheten kan (og bør) forbedres ved bruk av en annen og bedre metode Kvalitet - eksempel AR5grenser: KVALITET Registrert fra et godt ortofoto. Det er tydelig overgang (grense) mellom de aktuelle figurene. Derfor Synbarhet 0 - Sikker registrering. KVALITET Registrert fra et godt ortofoto. Slagskygge i bildet gjør det likevel vanskelig å se overgangen (grensen) mellom de aktuelle figurene. Derfor Synbarhet 3 - Svært usikker registrering. KVALITET Registrert fra et manus som er laget i felt på et godt kartgrunnlag. Det er lett å se hvor grensa skal gå. Derfor Synbarhet 0 - Sikker registrering. KVALITET Registrert direkte på skjerm eller fra et manus som ikke er laget i felt (evt. utarbeidet av ukyndig personell). Derfor Synbarhet 3 - Svært usikker registrering NB! Nøyaktighet på 600 viser også at målemetoden i seg selv er usikker. KVALITET Registrert med nøyaktig GPS i felt, men overgangen mellom de to aktuelle markslaga er svært uklar i terrenget. Derfor Synbarhet 3 - Svært usikker registrering. AR5flater: KVALITET 45 * 0 Klassifisert direkte fra ortofoto. Det er lett å se hvilket markslag det er i figuren. Derfor Synbarhet 0 - Sikker klassifisering. KVALITET 45 * 3 Klassifisert direkte fra ortofoto. Det er vanskelig å se hvilket markslag det er i figuren. For å være sikker må klassifisering gjøres i felt. Derfor Synbarhet 3 - Svært usikker klassifisering. KVALITET 81 * 0 Registrert fra manus hvor klassifisering er utført i felt. Derfor Synbarhet 0 - Sikker klassifisering. 23

24 KVALITET 82 * 3 Registrert fra et manus som er laget uten feltbefaring. Har heller ingen andre kilder som kan verifisere klassifiseringen. Derfor Synbarhet 3 - Svært usikker klassifisering. 6.2 Dato Når AR5flater og AR5grenser endres, skal også dato for disse objektene endres. Samme dato skal legges inn både i Datafangsdato og Verifiseringsdato. Når digitaliseringa er utført med ortofoto som grunnlag, skal Datafangsdato og Verifiseringsdato settes lik fotograferingstidspunkt. Når endringa er utført fra manus, skal dato for verifisering brukes (befaringstidspunkt eller dato for grunneiers utsagn). Andre dato-typer skal ikke benyttes, de er blant annet forbeholdt automatiske systemrutiner. (Eks. Oppdateringsdato og Kopidato). Eksempel: Bruk bare Datafangstdato og Verifiseringsdato, se bort fra datotypen Kopidato. AR5grenser og AR5flater som sjekkes (verifiseres) uten at det er behov for endringer, gis bare ny Verifiseringsdato. Datafangsdato skal her ikke endres. 24

25 6.3 Opphav Når en redigerer AR5grenser eller AR5flater, skal objektene kodes med Opphav. Kommunen skal bruke kommunenummeret som kode når det blir gjort endringer på datoene, dvs. når en AR5grense endrer geometri eller egenskaper, når en ny AR5grense digitaliseres, når en AR5flate endrer egenskaper eller når en ny AR5flate (flatepunkt) opprettes. Eksempel: Her viser Opphav 1111 at endringa av AR5grensa er utført av kommune 1111 Sokndal i Rogaland. Vanlige AR5grenser og AR5flater redigert av Skog og landskap mangler kode for Opphav. Kun i tilfeller hvor Skog og landskap gjør endringer på objekter som opprinnelig stammer fra andre datasett (eks. vann og samferdsel), blir Opphav gitt kode. 25