Nordisk Nettverk. Norsk rapport 2014

Transkript

1 Nordisk Nettverk Norsk rapport

2 Innhold: siden sist kraftsituasjonen strømpris utbyggingsplaner klima / miljø de politiske prosessene o nett o produksjon lønns- og arbeidstakerforhold kommende utfordringer EL & IT Forbundet v/ Forbundssekretær Bjørn Fornes mai

3 Siden sist Siden forrige Nettverkskonferanse i Stenungssund har den energipolitiske debatten i Norge vært preget følgende saker: -regjeringens ønske om å få færre og større nettselskap -EUs krav om å endre regelverket for regionale støtteordninger -prosjektet om å forsyne landnære oljeplattformer med strøm fra land -tilpasning til EU-direktiv vedrørende systemansvar Utover dette har den største dramatikken innen energiforsyning knyttet seg til en vesentlig strammere økonomi (som følge av en lav strømpris) samt utgifter i forbindelse med de stadig hyppigere stormene som tidvis leger alt flatt innen et forsyningsområde. På tariffsiden har det vært ekstremt mye uro på arbeidsgiversiden. På samme måte som våre ansatte kan velge mellom flere fagforbund når de vil organisere seg, kan også selskapene velge mellom to arbeidsgiverorganisasjoner. Den største er EnergiNorge (NHO), og den etter hvert minste er KS Bedrift (KS). Mange selskap har de siste to årene valgt å melde seg ut av KS Bedrift og inn i EnergiNorge. Dette for å slippe unna en god pensjonsbestemmelse og tilby en billigere (og dårligere) ordning til de ansatte. På politisk side gikk det som kjent slik at partiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk flertall og dannet regjeringen Solberg. Flertallet sikres med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Regjeringen har i sine første 6 måneder møtt seg selv i opposisjonssvingdøra, og klarer ikke på noen måte å innfri de villeste løftene sine, men noe har kommet. I fjorårets rapport meldte vi om de massive utbyggingsplanene Statnett og øvrige norske nettselskap har i perioden frem mot Investeringer i størrelsesorden 150 mrd NOK skal sikre forsyningen i fremtida. Planene er nå i ferd med å konkretiseres, og Statnett har startet opp sitt hittil største sentralnettsprosjekt Nord-Norge linjen. Kraftproduksjon og forbruk siste 52 uker (Kilde: Statnett) Produksjon: Forbruk: 134 TWh 124,9 TWh Igjen et normalt år hvor vi har hatt en eksportsituasjon. I løpet av de to siste årene kan vi si at strømprisen ut til forbruker har stabilisert seg på et lavere nivå og bidrar selvfølgelig til at produksjonsselskapene ikke får like mye overskudd som tidligere. 3

4 Strømprisens utvikling for husholdninger (SSB) Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh 4. kvartal 2013 Endring i prosent 1 Nye fastpriskontrakter er inngått de siste 3 måneder før måleperioden, mens eldre fastpriskontrakter er inngått tidligere. Øre/kWh Siste 3 md. Siste 12 md. Husholdninger. Total pris for kraft, nettleie og avgifter 89,3 3,2 7,5 Kraftpris 35,6 6,6 17,1 Nettleie 26,4 0,0 0,0 Avgifter 27,3 2,2 3,8 Husholdninger. Kraftpris etter kontraktstype. Ekskl. avgifter Nye fastpriskontrakter-inntil 1-års varighet 1 37,1 12,8 13,5 Nye fastpriskontrakter-over 1-års varighet 1 37,4 9,7 5,9 Alle andre fastpriskontrakter 36,6 2,2-0,3 Kontrakter tilknyttet elspotprisen 34,3 5,5 12,5 Variabel pris kontrakter 38,3 9,1 33,0 Næringsvirksomhet kraftpris ekskl. avgifter Tjenesteytende næringer 34,5 10,9 10,2 Industri untatt kraftintensiv industri 32,2 5,9 4,5 Kraftintensiv industri 29,2 2,1 7,7 4

5 Større utbyggingsprosjekt Som en illustrasjon viser vi her Statnett sine utbyggingsplaner for sentralnettet og legger samtidig til at de regionale og kommunale nettselskapene sammen med Statnett planlegger å investere for over 100 mrd. NOK innen 2030 bare i nett. 5

6 Klima og miljø Vi har ikke registrert noen stor aktivitet på dette området i løpet av året, men vi registrerer at med en gang miljøhensyn kolliderer med oljeindustrien har oljeindustrien en lei tendens til å vinne. Norge er definitivt ikke miljøverstingen og en oversikt over bl.a. energibruken i husholdninger viser en veldig fin utvikling: Det er i særdeleshet en sak som har fått politisk oppmerksomhet i den nye regjeringen i 2014 og det er striden om hvorvidt det nye olje/gass-produserende feltet i Nordsjøen Utsirahøyden skal forsynes med strøm fra land. Alle er klar 6

7 over at dette er et viktig og godt miljøtiltak, men kritikerne og oljeindustrien mener dette er for dyrt. Kraftbehovet for feltet er på om lag 200 MW og selv om man i dag er uenige om kostnadene synes det klart at det å elektrifisere vil bli spart inn når man tar fremtidige CO2-kostnader med i regnestykket. Dessverre er oljelobbyen veldig sterk i det politiske Norge sånn generelt og det er i tillegg også tverrpolitisk. Kilde: Teknisk Ukeblad Politiske prosesser Vi har fått ny regjering den såkalte blå-blå. Den består av partiet Høyre (verdikonservativt) og Fremskrittspartiet (liberalistisk - høyreekstremt). Regjeringen har i utgangspunktet støtte fra Venstre (liberalistisk miljøparti) og Kristelig Folkeparti (konservativt religiøst). Når nye regjeringer tar over etter valg arver man det første året et statsbudsjett fra forrige regjering og man rekker ikke få gjort større endringer før dette vedtas i Stortinget. Nye regjeringen velger derfor ofte om omfordele midler i dette budsjettet for å vise hvilken retning de vil fremover. Arveavgiften fjernes fra Som den franske økonomen Thomas Piketty skriver i sin nye bok Kapital i det 21.århundre at arvede penger sikrer at de rike blir rikere, og er den største enkeltårsak til at de rike tar mer og mer av kaken. Regjeringen har videre innført skattelette (for vanlige inntekter snakker vi om årlig) og redusert formuesskatten. 7

8 På øvrige områder begynner politikken til den nye regjeringen å vise seg. Innenfor Arbeidslivet merker vi oss at man endret permitteringsordningen på en slik måte at selskapene må betale mer av kostnaden ved permittering. Dette gjør at selskapene heller sier opp enn å permittere. Man skal for n te gang se på sykelønnsordningen med formål å redusere denne. Man skal gå gjennom reglene for sosialhjelp / trygd og snylterne skal tas. Det siste utspillet er at man skal endre arbeidsmiljøloven slik at lokale tillitsvalgte og de enkelte selskapene skal få avgjøre hvor lang arbeidstid de kan ha opp til 15 timers dag. Rent strukturmessig ønsker denne regjeringen å endre kommunenorge ved å slå sammen kommuner med lavt innbyggertall. Dette er dramatisk da hele vårt lokaldemokrati bygger på nærhet til innbyggerne. Energi På energiområdet har den nye regjeringen overtatt noe utredningsarbeid fra den forrige regjeringen, men det er ikke tvil om at arbeidsgiverne nå har fått venner i regjeringen. Noe av det første som utfordres er bl.a. kompetanseforskriften som tidligere deltakere i Nordisk Nettverk er godt kjent med. Det er forskriften som stiller krav til at det skal være faste ansatte i nettselskapene og dette er åpenbart tilbakebetaling til arbeidsgiverorganisasjonene for valgkampstøtte. Reitenutvalget Den forrige regjeringen satte ned et utvalg ledet av tidligere olje og energiminister og Hydrodirektør Eivind Reiten. Mannen som omtrent klarte å gi bort det offentlige eierskapet på norsk vannkraft til private. Hvorfor de rødgrønne valgte denne mannen etter alt galt han har gjort er en gåte. Reitenutvalget skulle se på strukturer innen energiforsyningen sammen med EUdirektivet om systemoperatører. Rapporten ble offentliggjort 30. april og inneholder sterke synspunkter på at antallet Nettselskap er for høyt, at det bør innføres selskapsmessig skille mellom nettdrift og annen virksomhet i alle energiselskap (i dag et krav kun for de med mer enn kunder), fjerne reghionalnettet som eget nivå, innføre et system med DSO (distribusjonssystemoperatør), fjerne kompetanseforskriften og sørge for at selskaper kan ta opp lån med pant i kraftnettet(!) Hele rapporten er gjennomsyret av og vil bety (hvis tiltakene innføres) en storstilt reduksjon av de små, kommunalt eide nettselskapene til fordel for noen store. Det er over 130 nettselskap i Norge i dag, selskap som er kommunalt eid og levere tjenester innenfor en begrenset geografi, driver godt og betyr mye for sine lokalsamfunn. Rapporten skal nå ut på høring til høsten 2014 og her må de som er opptatt av mangfoldet innen norsk kraftforsyning finne sammen for dette er en løsning som trekker feil vei sett fra et samfunnsmessig synspunkt. 8

9 Lønns og arbeidstakerforhold Sosial dumping Som i forrige rapport er det få henvendelser om sosial dumping innen vårt område. I realiteten er det bare en sak som ble oppdaget av innleiende bedrift (Statnett) og det handlet om Eltel Networks. Denne skal det være ryddet opp i. Arbeidstid Det som derimot brer om seg med stadig sterkere kraft er utvidet arbeidstid såkalte arbeidstidsordninger eller rotasjoner. Dette er ordninger som i sin tid oppsto på plattformene ute i nordsjøen, som smittet over på landbaserte anlegg og nå nærmer seg normalen i bygge- og anleggsbransjen. Det fins et utall varianter, men hovedregelen er at det enkelte forbund kan inngå avtaler på vegne av den enkelte klubb om arbeidstidsordninger med opptil 14 dager 12-timerarbeidsdag. Mer-tiden skal deretter avspaseres med en friperiode. Ordningene gir ikke spesielt høyere lønn, men gir lange friperioder. En typisk rotasjonsordning er for eksempel den såkalte ordningen. Hvor man jobber timersdager etterfulgt av 16 fridager. Dette er utfordrende. Det fungerte greit når det bare var innenfor offshore og reise/anleggsvirksomhet men nå er det mange vanlige energiverk som ønsker slike ordninger. Det går ikke bestandig sammen med det å kunne ha et godt familieliv, og fagbevegelsen må på et tidspunkt sette seg ned å vurdere risikofaktorene i dette. Som nevnt under temaet politiske prosesser er dette noe av det den nye regjeringen vil frata forbundene og overføre til den enkelte bedrift. Resultatet kan bli Vill Vest. 9

10 Lønnsforhandlinger Begge de to tariffavtalene i energisektoren (EnergiNorge-avtalen og KS-Bedriftavtalen) er bygd opp på den måten at vi har et sentralt oppgjør på forbundsnivå og deretter lokale oppgjør i hver enkelt bedrift. Hvert annet år er det hovedoppgjør hvor man i tillegg til å forhandle om penger også forhandler om andre vilkår i avtale. I 2013 var det mellomoppgjør som stort sett bare dreier seg om økonomi. I 2013 endte de aller fleste opp med et resultat på 3,5 %. For 2014 kan vi si at vi er i gang med forhandlingene, men de sluttføres ikke før utløp av mai. Vi vedlegger en oversikt over gjennomsnittslønn i Norge for forskjellige stilinger innen et typisk energiverk Kommende utfordringer Reitenutvalgets høring blir viktig. Det samme blir den varslede kommunereformen. Så kommer striden om sykelønn, arbeidstid og øvrige endringer i arbeidsmiljøloven. Fagbevegelsen i Norge får hendene fulle. Oslo, 8.mai Bjørn Fornes, EL & IT Forbundet. 10

11 11

12 12